Ryddige forhold i arbeidslivet

Transkript

1 Ryddige forhold i arbeidslivet Byggebørs Orkland 14. mars 2019

2 Innhold Er uryddige forhold bare arbeidslivskriminalitet? Hva gjør Arbeidstilsynet og samarbeidende kontrolletater? Hva kan kunder og det seriøse arbeidslivet gjøre?

3 Er uryddige forhold arbeidslivskriminalitet? Arbeidslivskriminalitet innebærer handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen. Et karakteristisk trekk ved arbeidslivskriminalitet er innslaget av multikriminalitet. Arbeidslivskriminalitet kjennetegnes ved ett eller flere av følgende elementer: Skatte- og avgiftskriminalitet overtredelse av skatteloven, skatteforvaltningsloven, skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven Grove regnskaps- og bokføringsovertredelser uriktige og mangelfulle regnskap og bruk av fiktiv/uriktig dokumentasjon Korrupsjon Utroskap ulovlig tapping av selskaper Konkurskriminalitet Hvitvasking Valutasmugling Menneskehandel Trygdesvindel mottak av trygd samtidig som det arbeides svart Grove bedragerier bestillingsbedragerier, fakturasvindler, bedragerier mot finansnæringen Uriktige eller falske opplysninger og dokumentasjon til offentlig myndighet herunder bruk av falsk identitet og registrering av uriktig informasjon i offentlige registre Grove brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven Utbytting av arbeidskraft i strid med lov og avtale Overtredelse av utlendingsloven bruk av ulovlig arbeidskraft

4 «Hvem er de kriminelle i arbeidslivet?» Rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) januar 2019: Tusen personer Personer som har blitt anmeldt av kontrolletatene flere ganger og har, eller har hatt, ledende rolle i virksomhet, er ofte også siktet eller dømt i profittmotivert kriminalitet. En relativt liten gruppe på vel tusen personer med ledende roller i arbeidslivet kan knyttes til et stort omfang straffbare forhold. Konkurskriminalitet Konkurshyppighet i virksomheter ledet av personer registrert med flere straffbare forhold er meget høy. Blant personer med konkurshistorikk er dobbelt så mange siktet for annen økonomisk kriminalitet, sammenliknet med personer uten konkurser. Konkurs benyttes for å unngå personlig ansvar for kriminalitet begått i virksomhetens navn, og som verktøy ved unndragelse av verdier. Stråmenn Sannsynligheten er stor for at kriminelle med konkurshistorikk og flere straffbare forhold, men uten rolle i dag, benytter stråmenn for å fortsette sin aktivitet. Uten rolle eller registeroppføring i virksomhet vil personer som står bak kriminaliteten unngå tradisjonell kontrollvirksomhet.

5 «Hvem er de kriminelle i arbeidslivet?» Underlag: Utvalget i rapporten består av personer registrert i straffesaksregisteret (STRASAK) som mistenkt, siktet eller dømt der NAV, Toll, Skatt eller Arbeidstilsynet er registrert som melder eller fornærmet. Anmeldelsene omfatter kun lovbrudd som er avdekket i kontroller. Anmeldelser opprettet av politiet, uten melder eller fornærmet, er ikke med i utvalget. Anmeldelser hvor det kun er registrert organisasjonsnummer og virksomhetsnavn er utelatt. Dette har størst konsekvens for anmeldelser inngitt av Arbeidstilsynet, da etaten i hovedsak relaterer seg til juridiske personer (virksomheter, o.l.). Over halvparten av alle forhold hvor Arbeidstilsynet er melder eller fornærmet, er utelatt fra analysen.

6 Hva kjennetegner de ca 1000 i risikogruppen? De er: anmeldt av kontrolletatene minst to ganger siktet eller dømt for minst ett annet straffbart forhold registrert med aktive roller i virksomhet Risikogruppen har større andel ledende roller i virksomheter hvor det er ikke registrert ansatte enn alle anmeldte og landet generelt. En fjerdedel av risikogruppen har ledende roller i flere virksomheter uten registrerte ansatte. Virksomhetene kan benytte svart arbeidskraft, det innbetales da ikke arbeidsgiveravgift eller forskuddsskatt. Risikogruppen er overrepresentert i bransjer som ofte forbindes med arbeidslivskriminalitet. Dette inkluderer bransjer som bygg og anlegg, bilpleie, eiendom, transport og tjenesteyting. Store deler av disse bransjene karakteriseres ved mye bruk av ufaglært arbeidskraft, kontantomsetning og arbeidsintensitet. De er preget av stor aktivitet, mobilitet og tidsbegrensede oppdrag.

7 Arbeidslivskriminalitet vs Sosial dumping Arbeidslivskriminalitet handler om straffbare forhold, mens sosial dumping ikke nødvendigvis gjør det. Det vil i mange sammenhenger være sammenfall mellom sosial dumping/useriøse arbeidsforhold og brudd på ulike lover som regulerer arbeidslivet, men ikke alltid. Innsatsen mot sosial dumping favner stort sett videre enn tiltakene mot arbeidslivskriminalitet vil gjøre, samtidig som det kan være eksempler på kriminalitet i arbeidslivet som ikke går ut over arbeidstakerne. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er derfor delvis overlappende.

8 Uryddige forhold mhp. HMS

9 Uryddige forhold mhp. HMS forts.

10 Uryddige forhold mhp. innkvartering Det finnes en utleier og kanskje også en arbeidsgiver som legger til rette for dette.

11 Hva gjør Arbeidstilsynet og samarbeidende kontrolletater? Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten er blitt enige om å innrette sin felles innsats for å oppnå følgende mål: Sentrale trusselaktører har fått sin kapasitet og intensjon betydelig redusert Utenlandske arbeidstakere er satt i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter Forbrukere og oppdragsgivere bidrar ikke til arbeidslivskriminalitet ved kjøp av varer og tjenester I Trondheimsregionen: Godt samarbeid med Byggebransjens uropatrulje

12 Et eksempel: «Uregistrert Øst» En utenlandsk virksomhet i byggebransjen opererte i Norge i flere år, uten å være registrert i landet. Virksomheten opererte som hovedentreprenør for eiendomsselskaper og private utbyggere, og brukte flere virksomheter fast som leverandører på ulike byggeplasser. Da etatene kontrollerte virksomheten ble det avdekket brudd på flere ulike lover og regler, og det ble benyttet følgende virkemidler: Arbeidstilsynet stanset virksomheten på grunn av overhengende fare og manglende oppfyllelse av tidligere gitte pålegg. Politiet bortviste arbeidere fra stedet, og stanset virksomheten. Politiet, i samarbeid med Utlendingsdirektoratet, pågrep og senere utviste tredjelandsborgere uten oppholdstillatelse. Det ble avdekket falske identiteter som resulterte i anmeldelse. Plan- og bygningsetaten trakk ansvarsretten fra en virksomhet (medhjelper til «Uregistrert Øst») grunnet manglende byggteknisk kvalitet på arbeidet. Arbeidstilsynet ila byggherren tvangsmulkt. En av de medvirkende virksomhetene ble begjært konkurs. Det ble foretatt bokettersyn og etterberegning av skatt og arbeidsgiveravgift hos tidligere og daværende oppdragsgivere til den uregistrerte virksomheten. Sikring av verdier og innkreving ble foretatt for flere av disse. Det ble foretatt ettersyn hos den uregistrerte virksomheten for innkreving og sikring av verdier.

13 Verden er ikke stor Tilsyn på liten byggeplass i Trondheimsområdet Utenlandske arbeidere forsøkte å stikke av Var tilsynelatende rumenere. I realiteten fra Ukraina. Hadde gode falske ID-papirer Via Interpol ble det kjent at samme forhold var oppdaget i Tyskland. De forfalskede papirene kom fra samme maskin. => Så viktig å få lov til å komme under fri flyt av arbeidskraft i EØS at det er penger i gode forfalskninger.

14 Hva kan kunder og det seriøse arbeidslivet gjøre? Offentlige innkjøp Entreprenører som engasjerer underentreprenører eller leier inn personell Private kunder (forbrukere) Steinleggere Oppussing Hva med kvalitet og reklamasjonsmulighet? Uten kunder intet marked!

15 Lønns- og arbeidsvilkår ny veileder

16

17 Hva kan private gjøre for å unngå at useriøse aktører får et marked? Mye handler om kompetanse og vilje, og noe om risiko for å bli tatt. Informasjonstiltak, bl.a.: TettPå: Handlehvitt.no Fra 2018 Før 2018 Kontroller I regi av a-krimsamarbeidet Arbeidstilsynet alene

18 Hva kreves for å få HMS-kort? Virksomheten og arbeidstakerne må også være registrert i følgende registre for å få HMS-kort: Enhetsregisteret (foretaksregisteret i Brønnøysund). Alle virksomheter må ha et organisasjonsnummer Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). Det skal fremgå hvilken arbeidsgiver en gitt arbeidstaker jobber for. Folkeregisteret eller Skattekontoret for utenlandssaker (SFU). Arbeidstakere som skal få HMS-kort må enten ha et fødselsnummer eller et D-nummer. En virksomhet som setter bort oppdrag (med verdi over kr) til en utenlandsk virksomhet eller en person bosatt i utlandet, må melde dette til skatteetatens oppdrags- og arbeidstakerregisteret. Merverdiavgiftsregisteret (MVA) Arbeidstilsynets register for bemanningsforetak (dersom arbeidstaker er ansatt i et bemanningsbyrå)

19

20 Ryddige forhold i arbeidslivet vs kampen mot hjemmebrent