Arbeidstakeren en komplisert vare Nettverkssamling for helseinstitusjoner Knut Eldjarn, Samfunnsmedisinsk rådgiver KLP Forsikring
Innledning: Norsk arbeidsliv i et uføre Et brutalisert arbeidsliv eller bortskjemte arbeidstakere? Godt arbeidsmiljø og verdibasert ledelse En ny rolle for arbeidsgivere i forhold til sykemelding? Eldre medarbeidere som ressurs og utfordring
Menn og kvinner i arbeidsstyrken etter alder i prosent av personer i alt i hver gruppe Det sies ofte at arbeidstakerne er vår viktigste ressurs, men hvordan forvalter vi egentlig denne?
Høyt sykefravær og økende uførhet Det er overgangen til uførepensjon som har bidratt mest til å holde sykefraværet nede.. Som i våre naboland står 20 % av befolkningen i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Vi har den laveste arbeidsløsheten men flest uføre. Er det noe å være stolt av? Knut Eldjarn 2010
Hvorfor er hver 5. arbeidstaker vraket? Ufør? Er det mer sykdom som er årsak til uføreepidemien Uvillig? Gode stønadsordninger for de som ikke ønsker å jobbe? Uønsket? En sosialt akseptabel mekanisme for arbeidsgivere og samfunnet til å kvitte seg med lite produktive og uønskede ansatte?
Vi lever lenger - med bedre Statistisk Sentralbyrå har undersøkt helse og levekår hos 13 500 nordmenn Fra 1985 til 1998 økte forventet levealder ( for en nyfødt) med 1,76 år for kvinner og 2,74 år for menn I samme perioden har tallet på forventede leveår med god eller veldig god helse økt med 2,6 år for kvinner og 4,5 år for menn Waaler, Hofoss og Grøtvedt HELTEF Norsk Epidemiologi, 2003. helse
Verdens beste land å leve i? Knut Eldjarn 2010
Skal alle livets utfordringer ha en diagnose? (og en tilhørende NAV-stønad?) Knut Eldjarn 2010
Sykefravær etter diagnose 1. kvartal 2001 og 2011 (NAV) 50 45 40 45,5 41,4 35 30 25 20 15 10 5 5,8 4,4 5,1 44,5 4,6 13,8 10,6 11 10,2 4 4,8 19,4 16,7 11,8 9,1 9,4 4,1 7,1 5,2 5,7 3,8 9,38,7 2.kv. 2001 2.kv.2010 0 Allment og uspesifisert Sykdom i fordøyelsesorganene Hjerte-og karsykdommer Muskel- og skjelettlidelser herav rygglidelser herav nakke, skulder- og armlidelser Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser herav lettere psykiske lidelser herav angst og depressive lidelser Sykdommer i luftveiene Svangerskapssykdommer Andre lidelser
Den største økningen på Statsbudsjettet for 2011 er (som vanlig) i utgiftene til Folketrygden (NAV)
Utvikling i antall alders- og uførepensjonister basert på Rikstrygdeverkets framskrivninger Tall i 1000 1962 1972 1980 1999 2010 2030 2050 Antall alderspensjonister 234 346 520 631 631 975 1096 Antall uførepensjonister 68 154 160 269 377 378 365 Sum 302 500 680 900 1008 1353 1461 Fra 1980 til i dag har tallet på uførepensjonister i kommunesektoren (med helseforetakene) økt fra 3 % til mer enn 14 % av de ansatte (inkl. uførepensjonistene) Vi får en sterk økning i antall alderspensjonister i årene framover
Velferdsstaten i tall 2008 (kilde: SSBs statsregnskap + NAV) Den viktigste næringsvei i Norge: Å leve av Folketrygden? - 1,3 millioner personer lever av Folketrygden Store samfunnskostnader Folketrygden utgjør 1/3 av statens utgifter 640.000 alderspensjon 336.000 uførepensjon 110.000 på attføring/rehabilitering 120.000 sykemeldte Nær 20 % av den yrkesaktive befolkning er ute av arbeidslivet pga. nedsatt arbeidsevne eller arbeidsledighet Inkludert førtidspensjonister kunne vi hatt 700 000 flere årsverk!! Kostet 100 milliarder Kostet 55 milliarder Kostet 35 milliarder Kostet 30 milliarder Et tap på 700.000 årsverk tilsvarer 35% av de årsverk som blir utført i 2008 i Norge!
Antall yrkesaktive per pensjonist 1967: 3,9 2007: 2,6 2050: 1,8
Vi kan komme til å mangle både arbeidskraft og penger til å drive offentlige tjenester!
Årsaker til sykefravær og uførhet Alvorlige sykdommer er sjeldnere enn før (1/4?) Belastningslidelser og lettere psykiske plager dominerer (3/4?) Inngangsbilletten er fortsatt en medisinsk diagnose Hvor går grensen mellom sykdom og de ulike problemer og utfordringer som hører livet til? Er det riktig at det til enhver tid er 500.000 voksne i arbeidsfør alder som må anses som syke? Det finnes ingen data som viser at sykemeldte med lettere belastningslidelser og psykiske plager blir friskere av å miste kontakten med arbeidslivet Arbeidslivet blir ikke friskere og mer inkluderende av at disse forsvinner
KLP inviterer arbeidsgivere og ansatte til arbeidsmiljødugnad for økt arbeidsnærvær MÅL: Lavers sykefravær, uførhet og tidligpensjon Bedre tilgang på arbeidskraft Mer fornøyde ansatt og innbyggere Bedre og mer effektive tjenester Oppretthode gode pensjonsordninger med lavere og mer forutsigbare pensjonsutgifter Et friskere arbeidsliv Hvordan skal vi i fellesskap redde norsk arbeidsliv ut av uføret?
Et brutalisert arbeidsliv eller bortskjemte arbeidstakere?
Arbeidslivet har gjennomgått store forandringer på 100 år
Det moderne arbeidslivet Mindre FYSISK belastende Stress og tidspress Sosialt utfordrende Raskere omstillinger Større utrygghet Virker mer ekskluderende
Hvilke holdninger har nye generasjoner arbeidstakere til arbeidslivet? Er det et økende misforhold mellom forventninger og opplevelser som skaper den høye opplevde sykelighet og arbeidsuførhet? Øker forventningene til livet og arbeidslivet raskere enn vår velferd og levestandard eller er det den materielle velstandsøkning det moderne liv og arbeidsliv som skaper nye problemer og sykdommer? Er det mulig å påvirke holdninger og forventninger?
Er det de samme faktorene i arbeidslivet som er årsaken til uføreepidemien og de mange som ønsker tidligpensjon?
Vår kompliserte helsetjeneste kan være en utfordring både for ansatte, pasienter og de som skal lede helsetjenesten..
Når jobben ikke frister lenger Økt valgfrihet Bedre økonomi Bedre velferdsordninger Annen arbeidsgiver Kontantstøtte AFP-pensjon og fleksibel pensjon i privat sektor Uførepensjon (også et valg?) Videre og etterutdanning? Dette stiller helt nye krav til arbeidslivet!
Hva betyr mest for arbeidsgleden? Fra en undersøkelse i Danmark Hele arbeidsstyrken Høyt utdannede/spesialister Å ha et godt forhold til sine kolleger Å ha en god omgangstone på arbeidsplassen Å kunne planlegge sine egne arbeidsoppgaver Å få informasjon om det som skjer på arbeidsplassen Å ha et godt forhold til sin sjef Å kunne planlegge sine egne arbeidsoppgaver Å få informasjon om det som skjer på arbeidsplassen Å ha et godt forhold til sine kolleger Å ha en god omgangstone på arbeidsplassen Å ha et godt forhold til sin sjef
Er det gode liv utenfor arbeidslivet? Unge uførepensjonister får ingen bedring i livskvaliteten av å slutte i jobben. De som reduserer sin yrkesaktivitet gradvis, får bedre helse enn de som går helt av ved første anledning Et godt arbeidsliv er en viktig del av det gode liv
Hvordan skape det gode arbeidsliv? Hvordan tilpasse arbeidslivet til nye generasjoner arbeidstakere? Hvilke faktorer fremmer motivasjon og arbeidsglede? Hvordan lede og motivere høyt utdannede og spesialister? Hvordan utnytte det genuine engasjementet for pasientenes beste hos de ansatte og likevel lede virksomheten i riktig retning?
Godt arbeidsmiljø og verdibasert ledelse Ledelse kan læres Ledere må ha handlingsrom for å lykkes Ledelse utvikles i et samspill med medarbeidere Helsevesenet burde ha de beste forutsetninger for felles mål og verdier Hans Nielsen Hauge Andakts- og arbeidsfelleskap
Ledelse er mer enn å administrere.. Motivasjon Mestring Miljø Ledelse Interessante og meningsfylte oppgaver Oppmuntring og tilbakemelding Administrasjon Organisere ansvar og oppgaver Medarbeidersamtaler/dialog Legge opp til personlig utvikl. Realistiske mål Rom for individuell tilpasning Vise engasjement Støtte og tillit Kompetanseutvikling Avstemming av bemanning / budsjetter og planer Synliggjøre resultater Forutsigbarhet Tydelighet Involvering Systematisk og målrettet arbeid Faste møter Uformelle møteplasser Informasjon Være synlig og tilgjengelig
Mellomlederne har de største daglige lederutfordringene I møtet med ansatte og brukere kreves: Synlighet Tydelighet Innlevelsesevne Rettferdighet Kunnskap Evne til å motivere og til å forene en samlende visjon med realistiske mål OG holde budsjettet!
Det kan være en nesten umulig oppgave å balansere hensynet til både brukere og ansatte innenfor budsjettets rammer..
Frihet under ansvar en positiv arbeidsmiljøfaktor Ansatte må få tillit for å kunne ta ansvar! Spesiell utfordring for kommunesektoren hvor også pasientene/brukerne er oppdragsgivere? Bruker-rettet virksomhet m/uklare produksjonsmål gir lett detaljstyring Er det en utfordring for ledere og kolleger når ansatte finner egne løsninger?
Demokrati og autonomi Informasjon, medvirkning og reell innflytelse er viktige elementer i en beslutningsprosess men kan ikke erstatte ledelse. Den enkelte medarbeider kan oppleve større autonomi i forhold til en overordnet leder enn i forhold til et team med svak ledelse En god leder kan verdsette kreativitet og gi rom for individuell tilpasning av arbeidet I en gruppe kan krav om likhet og rettferdighet virke hemmende Kravet om demokrati kan komme i konflikt med den enkeltes ønske om autonomi.
Arbeidsmiljø og ledelse Er det nok fokus på arbeidsmiljø ved rekruttering og oppfølging av ledere? Har ledere nødvendig handlingsrom? Følges arbeidsmiljøindikatorer like nøye som pasientdata og økonomi? Er det tilstrekkelig fokus på og støtte til mellomledere i utsatte posisjoner? Er det en bevisst og riktig balanse mellom ledelse, autonomi og demokrati?
Gir Tillitsprosjektet i Mandal med egenmelding ett år varsel om en ny rolle for arbeidsgivere i forhold til sykemelding?
Det er mulig å føre ansvaret tilbake til arbeidsgivere og ansatte Mandal kommune hadde 9,3 % sykefravær og 18 % uføreandel i 2003 blant sine ansatte. Med støtte bl.a. fra KLP Forsikring har kommunen gjennomført en stor snuoperasjon Fra 2007 omfatter dette en forsøksordning med utvidet rett til egenmelding inntil 1 år! Sykefravær 2010: 7,3 % 1. halvår og 5,6 % 3.kvartal! Reell pensjoneringsalder økt fra 52 til over 58 år! Særlig de langtidssykemeldte er fornøyde og føler seg bedre ivaretatt 95 % bruker egenmelding, men legene brukes i samme grad til diagnose og behandling Alle ledere og tillitsvalgte ønsker at det videreføres! Knut Eldjarn 2010
Hva er Tillitsprosjektet? Likestilling av egen- og legemelding 365 dager Bygge tillit i organisasjonen, ansvar for eget liv og helse.. Eneste bedrift i Norge med tillatelse fra Arbeidsog inkluderingsdepartementet Følgeforskning fra UiA og Agderforskning Bergen, Arendal, Trondheim og Kristiansand kommune i referansegruppe
Aftenposten 7.febr.2010 Mange borte utløser alarm 21 enhetsledere i Mandal har fått klare grenser for hvor høyt sykefravær deres virksomhet får ha. Blir grensen overskredet, blinker det rødt, både hos dem selv og hos kommunens toppsjefer. http://www.aftenposten.no/jobb/article3 504720.ece
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Medarbeiderkartlegging Mandal kommune Mandal Organisering av arbeidet 4,1 4,3 4,3 4,3 4,4 4,7 4,7 Helse, miljø og sikkerhet 4,6 Innhold i jobben 4,4 4,6 4,5 4,0 4,6 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 3,8 3,9 3,9 4,0 4,0 4,1 4,2 Samarbeid med kollegene 4,7 4,9 4,9 5,0 5,1 5,3 5,2 Mobbing diskriminering og varsling 4,9 4,7 Nærmeste leder 4,2 4,4 4,5 4,5 4,7 4,8 4,7 Enhetsleder 4,3 4,3 4,2 Overordnet ledelse 2,8 3,5 3,6 3,5 3,7 3,8 3,8 Faglig og personlig utvikling 4,3 3,9 3,9 4,0 4,1 4,4 4,4 Lønns- og arbeidstidsordninger 4,0 3,7 3,6 3,8 3,7 3,7 3,8 Stolthet over egen arbeidsplass 4,4 4,7 4,7 4,8 4,8 4,8 4,9 Helhetsvurdering - trivsel 4,3 4,7 4,6 4,7 4,7 4,6 4,6 Snitt totalt 4,1 4,2 4,3 4,3 4,4 4,6 4,5 Svarprosent 71 % 72 % 79 % 74 % 84 % 88 % 83 % Medarbeidersamtale 60 % 74 % 77 % 84 % 83 % 87 % 94 % Kvaliteten på medarb.samtalen 4,6 4,6 4,6 4,7 4,9 4,9 Sykefravær 9,5 % 6,7 % 6,5 % 7,2 % 6,8 % 5,9 % 7,2 %
TILLITSPROSJEKTET 365 EGENMELDINGSDAGER Legen behandler sykdom Viktig! Leder og ansatt har dialog om fravær og graden av fravær Elektronisk system for registrering og påminnelser om oppfølging en viktig hjelp for større bedrifter Ingen diagnose Bedriftskultur og tillit er nøkkelen for at vi skal lykkes!
Tiltak i prosjektet Frikjøp av jordmor i 20% stilling. 1.3.09 1.4.10 Resultat etter 9 mnd: 40 gravide = 256 uker friskere!!! Opp og ut! Et tilbud til langtidssyke. Vi mestrer vår hverdag! Terapeutisk mestring av vold. Fokusere på ansatte med hyppig fravær Lederopplæring (pålagt) i psykisk helse og kommunikasjon, 09/10 Fokus på lærlingers fravær Fraværet er dobbelt så høyt som hos øvrige ansatte
Tiltak Frokostmøter for ledere og HTV ere Dialogmøter for ledere og tillitsvalgte syke arbeidsplasser må utarbeide handlingsplan til rådmannens ledergruppe IA-nettverk av offentlig og private Åpen omsorg, fokus på muskel- og skjellett lidelser bl.a. renhold i private hjem. Opplæring og motivasjonstiltak
HVA ER RESULTATENE SÅ LANGT? Reduksjon i fraværet i til ca 6% Reell pensjoneringsalder 58,3 år. I 2003 var denne 52,16 år!! 85% av de syke benytter nå egenmelding Ansatte går til legen som før Legene uttaler at de er fornøyde Spesielt de langtidssykemeldte føler de får bedre oppfølging fra arbeidsgiver Mandal har nylig fått lov til å fortsette prosjektet!
Legenes rolle ved sykefravær? Sykemelding som behandling (bygget på vitenskapelig dokumentasjon??) Kontrollinstans for arbeidsgiver/nav??? Legitimere ansattes ønske om fravær??? Være pasientens advokat??? Evalueringsrapportene viser at ansatte med egenmelding i like stor grad bruker legen til nødvendig diagnose og behandling Legebesøk bare for å få sykemelding kan unngås Økt ansvarliggjøring av pasientene i forhold til eget liv og arbeidsliv burde være positivt for lege-pasient forholdet
Utvidet ansvar for arbeidsgiver! Legene vil fortsatt utføre nødvendig diagnostikk og behandling og eventuelt bestemme spesifikk funksjonsudyktighet i forhold til arbeidsoppgaver Arbeidsgiver må som hovedregel sammen med den ansatte klarlegge arbeidsførheten. Arbeidsgiver må sammen med den ansatte og eventuelt verneombud/bedriftshelsetjeneste kartlegge konkrete faktorer på jobben som kan forverre sykdommen eller forsinke bedring. Både den ansatte og arbeidsgiver må ta ansvar og kan ikke dekke seg bak sykemeldingene.
Eldre medarbeidere som utfordring og ressurs
Andelen av befolkning over 65 år % i Norge og resten av Europa
Nyere hjerneforskning viser at hjernen utvikler seg hele livet. Det dannes nye forbindelser og en frisk hjerne kan trenes opp også hos eldre. Vi har alle en stor ubrukt reservekapasitet. Forskningen viser også en sammenheng mellom fysisk aktivitet og utvikling av hjernen og forbedring av hjernens funksjon.
SANSEORGANER ELDES Svekket nærsyn, lys- og kontrastfølsomhet (lesebriller) Langsommere bearbeiding av synsinntrykk og svekket dynamisk syn Svekket hørsel - særlig for de høye toner (diskant) 20 % av 45-55 åringene har noe hørselsproblemer
Informasjonsbearbeiding og aldring Svekkes noe med alderen Korttidshukommelse Huske nye ting Gjengi fra hukommelsen Bevisst minne Konsentrasjon ved forstyrrelser Oppfatte nye ting raskt Svekkes ikke med alderen Daglig hurtigminne Huske prosedyrer Gjenkjenne fra hukommelsen Ubevisst minne Gjøre flere ting samtidig (arbeide med flere oppgaver) Evnen til å forbedre sine mentale evner ved øvelse og trening
Langtidsstudie av intellektuell kapasitet hos 100 personer testet 1939,1956,1984 og 1994 Sol Seim, NOVA-Rapport 2/98 Intelligens og personlighetstester Av de opprinnelige 100 ble 58 testet 60 år og 49 testet 70 år Samme tester benyttet ved 30, 60 og 70 år Forsøkspersonene ble sammenliknet med seg selv
Langtidsstudie av intellektuell kapasitet hos 100 personer testet 1939, 1956, 1984 og 1994. Testene viste bedre resultater ved alder 30 enn ved alder 13 - menn bedre enn kvinner Ved 60 års alder var det samme resultater som ved 30 års alder - likt for menn og kvinner Det var større personlig modenhet hos 60- åringene Dårlig helse ga dårligere resultater 13 av 49 fikk målt høyere intelligens ved 70 år enn noen gang tidligere!!
Developmental Influences on Adult Intelligence The Seattle Longitudinal Study 1956-98 (Schaie et al.)
Forhold som kunne bidra til å utsette pensjonering blant sysselsatt som planlegger tidligpensjon og blant tidligere sysselsatte som allerede har pensjonert seg Ønsker: I % av: Sysselsatt - planlagt å gå før 67 år Mer fleksible arbeidstidsordninger Pensjonerte 20 14 Kortere arbeidstid 27 14 Kurs og videreutdanning 11 6 Andre arbeidsoppgave 10 13 Arbeidsgiver ønsket at du fortsetter Tilrettelegging av det fysiske arbeidsmiljøet 30 12 15 10 Roligere arbeidstempo 17 13 Kilde: AKU 1Q 2006
Grunner til fortsatt å stå i jobb for sysselsatte mellom 62-66 år som mottar pensjon eller som kunne fått pensjon, hvis de ønsket Grunner: I %: Hovedgrunn Tilleggsgrunn Å øke husholdningensinntekt 16 4 Å øke pensjonsgrunnlaget 5 7 Interesse for arbeidet og arbeidsoppgavene 41 10 Gode kolleger og godt miljø 15 16 Ønsket på jobb/jobben har uttrykt behov for meg 9 11 Andre grunner 10 0 Kilde: AKU 1Q 2006
Lederes vurderinger av eldre arbeidstakere Ledere svarer: Eldre har like god arbeidsevne som yngre Det er en fordel at eldre jobber så lenge som mulig MEN.mange ledere vil ekskludere søker over 55 år før intervju Tiltak ved nedbemanning? KLP-rapport 2006 Omplassering, skjære ned på vikarbruk, oppsigelser av sist ansatt Mange vil oppfordre eldre over 62 år til å søke AFP (41%) Noen vil oppfordre langtidssykmeldte til å søke uførepensjon (34%) Få vil verne arbeidstakere over 55 år (20%) Omorganisering og nedbemanning gir stor risiko for utstøting Hvilke holdninger er det egentlig til eldre arbeidstakere?