Pensjonsreform - Pensjonsdilemmaet

Transkript

1 Agenda KLP offentleg tenestepensjon KLP etablert i 1949 med formål å tilby tenestepensjon til kommunetilsette KLP ein kommunal totalleverandør 280mrd. kroner i forvaltingskapital ca 750 tilsette 330 av 449 kommunar og fylkeskommunar har heile pensjonsordninga i KLP bedrifter 24 helseforetak yrkesaktive pensjonistar tidlegare tilsette KLP Banken - Privat skadeforsikring Det norske pensjonssystemet Medlemmar får markedet si aller beste innskuddsrente; 3,6 prosent frå første krone på brukskonto og sparekonto Gebyrfri nettbank Visa kort Lån Spare- og lønnskonto Lågare pris Hus, innbo, bil, hytte, båt, ulykke, reise mm Individuelle dekningar Kollektiv pensjonsforsikring / KLP klp.no/skade Tlf: Folketrygd Skattefinansiert

2 Årskull Pensjon frå Pensjonsreforma Pensjonsreform - Pensjonsdilemmaet år Pensjonert Pensjonert 25 år 45 år Arbeid Arbeid 35 år 20 år Utdanning Utdanning 25 år Kilde: NHO/SSB Alderspensjon i folketrygda frå 2011 Fleksibelt uttak ny folketrygdpensjon frå 62 år (til 75 år) + ten så mykje du vil.. Justering i forhold til levealder (delingstall) Endra regulering, lågare enn den lønnsjusterte pensjon i dag Alt ein har tjent tel med (alleårs regel, tak 7,1G ca 560`) Innfasing gradvis for årskulla Oppteningsvilkår for fleksibel alderspensjon Vilkåret for å ta ut pensjon før 67 år er at pensjonen framskreve til 67 år minst tilsvarar minste pensjonsnivå ved 67 år kullet 40 år 100 % 50 % 20 % % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Ny opptjeningsmodell 20 % Dagens opptjeningsmodell 10 % 0 % Anslag på del kommunetilsette som oppfyller vilkår for 100 % Fleksibelt uttak (62 75) for alle Årskull Oppteningsprosent på 18,1 % er lik for alle årskull Mellom år Oppteninga vert samla i ei pensjonsbehaldning Behaldninga vert fordelt på årskullet si forventa levetid Alle 46,3 54,1 62,7 71,2 78,3 Årleg pensjon aukar ved seinare uttak Uttaksalder 62 år 65 år 67 år 70 år Kvinner 30,0 39,5 50,5 61,7 71,1 Pensjonsbehalding Delingstall 19,76 17,32 15,69 13,29 Årlig pensjon Menn 90,4 93,8 95,8 96,8 97,9 Kilde: AID, 63-kullet, jamn inntekt 6G ( ), 40 år i folketrygda ved 62 år

3 Endringar i dagens alderspensjon (for dei født før 1954) Eksempel uttak av alderspensjon med dagens oppteningsreglar: 62 år 64 år 65 år 67 år Pensjon pr Forholdstall 1,320 1,204 1,145 1,030 Pensjon pr Kor lenge må det jobbast for å kompensere for levealdersjusteringa Årskull 67 år i Nødvendig pensjonsalder år år 1 måned år 2 måneder år 4 måneder år 5 måneder år 6 måneder år 7 måneder år 8 måneder år 9 måneder år 10 måneder år 1949 kull- 6 G- 40 år ved 62 år Det har vore eit høgt uttak av fleksibel alderspensjon 4 av 5 under 67 år hadde 100 prosent uttaksgrad I statsbudsjettet i fjor haust vart det lagt til grunn alderspensjonistar i hadde tatt ut fleksibel alderspensjon ved utgangen av 1. halvår. Det er no forventa alderspensjonistar ved utgangen av året og ved utgangen av neste år Bevilginga i statsbudsjettet for 2011 er oppjustert frå 1,3 mrd. kroner til 4,1 mrd. kroner Tidlig uttak folketrygd fordelt på sektorane i det offentlege Mottakarar av fleksibel alderspensjon fordelt på fylke. Offentleg sektor Antall ansatte Uttak Andel Kommunene % Fylkeskommunene % Helseforetakene % Staten % SUM % 17 18

4 Oppsummering Folketrygda sin alderspensjon - Årskull fra 1943 og yngre omfattes av Levealdersjustering Fleksibelt uttak (62-75 år) Endra berekningsmodell: Dagens modell (med levealdersjustering) Vekting mellom dagens og ny modell Ny modell. - Årskull før 1943 omfattast ikkje av fleksibelt uttak eller levealdersjustering. - ALLE årskull kan fritt kombinere inntekt og pensjon uten avkorting. Ny uføretrygd frå 2015? Nytt berekningsprinsipp 66 % av lønn ved uføretidspunkt Skal skattleggast som lønn - høgare skatt enn dagens uførepensjon Enklare reglar for kombinasjon av uføretrygd og arbeid Kravet til uføregrad på 50 % vert oppretthaldt som hovedregel Overgang til alderspensjon ved 67 år Delvis skjerming for levealdersjustering ved overgang til alderspensjon - Pensjonsbehaldinga vert regulerert med G-veksten - Pensjonar under utbetaling vert regulert med G-veksten 0,75%. Ny tenestepensjon og AFP i offentleg sektor Tariffoppgjøret Offentleg sektor Dagens reglar for offentleg tenestepensjon og AFP i offentlig sektor er vidareført Sluttlønnsbasert bruttoordning. Full opptening ved 30 år MEN: Skal tilpassast ny folketrygd Levealdersjustering Ny regulering Kva vert sikra gjennom den kommunale pensjonsordninga? Alderspensjon AFP Uførepensjon Ved sjukdom Barnepensjon Etterlattepensjon Til gjenlevande ektefelle Til barn KLP vs SPK I all hovedsak er regelverket likt forskjellar Noko mindre valgfridom i forhold til gradert AFP i Staten Mindre gunstige reglar for inntekt ved sida av AFP i Staten Gunstigare reglar for permisjonar og tenestetid i Staten

5 Alderspensjon frå KLP Den alminnelege aldersgrensa er 70 år Særaldersgrenser: 60 år og 65 år 85 års regelen Ein kan fråtre inntil 3 år før aldersgrensa om summen av alder og tenestetid er 85 år. Størrelsen på alderspensjon avheng av: LØNN (pensjonsgrunnlag) Sluttlønn i 100% stilling MEDLEMSTID 30 års medlemstid = full opptening GJENNOMSNITTLIG DELTID Dei 30 beste år (år med høgast deltid) Alder ved fratreden: Medlemstid i pensjonsordning: Sum alder og medlemstid: 62 år 23 år 85 år 85 års regel gjeld kun for dei med særaldersgrense Alderspensjon og inntekt Inntekt fra privat sektor begrensar ikkje alderspensjonen frå KLP Alderspensjonen i KLP vert kun begrensa dersom du jobbar utover 35% stilling i det offentlege timer i kvartalet Gjelder alt arbeid, fast evt ekstra timar Avtalefesta pensjon (AFP) Ordning som gir dei fleste som har vore i arbeid frem til 62 år rett til pensjon. - Må vere i lønna arbeid frem til uttakstidspunkt - 3 års samanhengande tilsetting i offentleg sektor i minst: - 20% stilling - årsinntekt > 1G (79.216) Størrelsen på AFP avheng av den enkelte si opptening i folketrygda Ingen fribeløp Toleransebeløp kr ,- (OBS! all pensjonsgjevande inntekt i folketrygda vert vurdert opp mot denne grensa) Avtalefesta pensjon Avtalefesta pensjon (AFP) AFP = Folketrygd ved arbeid til fylte 67 år Frå 65 år: Som frå 62 år, eller 66% pensjon Lønn AFP-tillegg AFP KLP Folketrygd Lønn AFP 66% AFP Folketr. + KLP

6 Uføre-/attføringspensjon Etterlattepensjon Etter eit års sjukemelding/opphøyr av sjukepengerett Ektefellepensjon Enke/enkemann Registrert partner Fråskilt ektefelle kan ha rett Inga nedre grense for uførheit Medlemstid fram til aldersgrensa Vert berekna som ein alderspensjon Barnepensjon til barn under 20år Sambuar har IKKJE rett til etterlattepensjon Gamle reglar etterlattepensjon (dersom gjenlevande ektefelle er født før ) Nye reglar for etterlattepensjon fra (gjenlevande født etter ) Ektefellepensjon ved full opptening: 39,6% av avdøde sitt pensjonsgrunnlag (60% av avdøde sin alderspensjon) Vert redusert p.g.a inntekt Vert samordna med folketrygda sine ytelsar Ervervsprøva unntatt for enker etter medlemmar innmeldt før Nettopensjonar Ektefellepensjon: Barnepensjon 9% av pensjons/lønnsgrunnlaget 15% av pensjonsgrunnlaget for kvart barn NB! Nettopensjonane skal ikkje samordnast med pensjon frå folketrygda, og vert ikkje redusert for eiga arbeidsinntekt eller pensjon Levealdersjustering i offentleg tenestepensjon Individuell garanti 66% KLP KLP 66 % Forholdstall Individuell garanti for årskulla til og med 1958 som garanterer 66% i samla ytelse frå 67 år. Folketrygd Pensjon frå 67 år Folketrygd 66% KLP Folketrygd NB! Kompenserer IKKJE for tidlig uttak av folketrygda! Forholdstall v/67 1,000 1,025 1,054 1,079 1,106 1,136 1,166 66% / forholdstall 66,0 % 64,4 % 62,6 % 61,2 % 59,7 % 58,1 % 56,6 % Pensjon fra 67 år Ein som eksempelvis er født i 1963 vil ikkje då ha noko garanti, og ein kan då estimere hans/hennar pensjon til ca 60% ved 67 år.

7 Kva lønner seg? Sammensatt problemstilling, avheng av fleire faktorar: Levetid Arbeidsevne/vilje AFP-muligheit eller ikkje Skatt Samordning av tenestepensjon Samordning av tenestepensjon med folketrygd skal først skje frå fylte 67 år Samordning skjer i medhold av samordningslova Pga. endringer i samordningslovverket frå er det nokre moment i forhold til uttakstidspunkt som er viktige å kjenne til - Ved uttak av AFP sparer ein folketrygda, men har inntektsbegrensingar. Ikkje eit alternativ om ein vil jobbe fullt. - Fleksibilitet, kan f.eks ta ut folketrygda og så stoppe den ved 65 år og ta ut AFP Muligheit for dei med særaldersgrense å kombinere tenestepensjon og folketrygd (og jobb i privat sektor) uten avkorting i perioden år. Fleksibilitet i folketrygda Pensjonsberegning ved uttak tjenestepensjon år Fra 2011 har ansatte i offentlig og privat sektor fått økt fleksibilitet i folketrygden. Fleksibiliteten går langs flere dimensjoner, men felles for begge grupper er at fleksibel alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fra år. Folketrygden blir høyere jo lenger man venter med uttaket som illustrert enslig Brutto tjenestepensjon Uttak 68 år Uttak 69 år Uttak 73 år Levealdersjustering Pensjon Levealdersjustering Pensjon Leveladersjustering Pensjon /1, /1, /1, Samordningsfradrag /0, /0, /0, = Netto tjenestepensjon Grunnpensjon fra folketrygden /0, /0, /0, Tilleggspensjon fra folketrygden /0, /0, /0, = Samlet pensjon Kompensasjonsgrad (pst.) 71,4 71,7 75,5 40 Samtidig uttak av folketrygd og tenestepensjon Dersom fleksibel alderspensjonen i folketrygda og tenestepensjon vert tatt ut samtidig etter 67 år vil den samla pensjon bli høgare jo lenger ein ventar med å ta ut pensjon. Tenestepensjonen vil auke til ein når den alder der forholdstallet er 1, deretter vil fortsatt arbeid føre til at tenestepensjonen gradvis blir samordna bort. Årleg folketrygd vil heile tida vekse betydeleg for kvart år ein ventar med å ta den ut. Uttak av tenestepensjon etter fylte 67 år, og etter uttak av folketrygd Dersom ein vel å ta ut folketrygd først og deretter venter med å ta ut tenestepensjon utover 67 år fordi ein ønsker å jobbe kan dette medføre lågare samla pensjon. Samordningsfradraget skal fastsettast som om folketrygda vert teke ut på samme tidspunkt som tenestepensjonen. Dette betyr at samordningsfradraget veks utan tilsvarande auke i pensjon frå folketrygda, med konsekvens at samla pensjon går ned.

8 Forholdstall Kor lenge ein må jobbe utover 67 år for å oppnå forholdstall 1 er avhengig av kva kull ein tilhøyrer. Nedenfor vert det vist kor lenge (alder + månader) det enkelte kull må arbeide for å oppnå forholdstall 1. Vil du vite mer om pensjon i KLP logg deg inn på Min Side Pensjon Kontakt vårt kundesenter på telefon: e-post: medlem@klp.no Dersom ein ønsker å maksimere sin årlege pensjon frå KLP bør ein ta ut pensjonen på det tidspunkt ein når forholdstall 1 post: KLP, postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Den beste partner for dagene som kommer

9 Det gode liv og arbeidsliv i et seniorperspektiv % Andelen av befolkning over 65 år i Norge og resten av Europa Førebuing til pensjonsalderen Førde, Gaular og Jølster kommuner Knut Eldjarn, Samfunnsmedisinsk Rådgiver KLP Forsikring Hva er ekte aldersforandringer er det grått hår? en skallet isse? konservatisme? demens senilitet? alvorlige sykdommer som kreft? tynn hud, brune flekker og rynker? slitasjegikt? høreapparat og lesebriller? menopause? biokjemiske celleforandringer? ELLER invitasjonen til eldresenteret og kurs som dette? Mye er et resultat av hvordan vi lever våre liv og det kan vi påvirke selv! Vi lever noen år lenger, men det er først og fremst mange flere som får anledning til å bli gamle.. HVORFOR ELDES VI? En-cellede organismer dør aldri. De formerer seg ved deling og arvestoffet forblir uendret. Ingen utvikling. Generasjonsskifter gir evolusjon. Positiv utvelgelse av egenskaper som gir levedyktig avkom Sykdommer i eldre år forblir Ulike strategier: reparasjon eller reproduksjon SANSEORGANER ELDES Svekket nærsyn, lys- og kontrastfølsomhet (lesebriller) Langsommere bearbeiding av synsinntrykk og svekket dynamisk syn Svekket hørsel - særlig for de høye toner (diskant) 20 % av åringene har noe hørselsproblemer

10 Informasjonsbearbeiding og aldring Nyere hjerneforskning viser at hjernen utvikler seg hele livet. Det dannes nye forbindelser og en frisk hjerne kan trenes opp også hos eldre. Vi har alle en stor ubrukt reservekapasitet. Forskningen viser også en sammenheng mellom fysisk aktivitet og utvikling av hjernen og forbedring av hjernens funksjon. Svekkes noe med alderen Korttidshukommelse Huske nye ting Gjengi fra hukommelsen Bevisst minne Konsentrasjon ved forstyrrelser Oppfatte nye ting raskt Svekkes ikke med alderen Daglig hurtigminne Huske prosedyrer Gjenkjenne fra hukommelsen Ubevisst minne Gjøre flere ting samtidig (arbeide med flere oppgaver) Evnen til å forbedre sine mentale evner ved øvelse og trening Developmental Influences on Adult Intelligence The Seattle Longitudinal Study (Schaie et al.) Langtidsstudie av intellektuell kapasitet hos 100 personer testet 1939,1956,1984 og 1994 Sol Seim, NOVA-Rapport 2/98 Langtidsstudie av intellektuel kapasitet hos 100 personer testet 1939, 1956, 1984 og Intelligens og personlighetstester Av de opprinnelige 100 ble 58 testet 60 år og 49 testet 70 år Samme tester benyttet ved 30, 60 og 70 år Forsøkspersonene ble sammenliknet med seg selv Testene viste bedre resultater ved alder 30 enn ved alder 13 - menn bedre enn kvinner Ved 60 års alder var det samme resultater som ved 30 års alder - likt for menn og kvinner Det var større personlig modenhet hos 60-åringene Dårlig helse ga dårligere resultater 13 av 49 fikk målt høyere intelligens ved 70 år enn noen gang tidligere!!

11 Menneskets utvikling Fysisk aktivitet som forebyggende eldreomsorg Det kan komme en dag når du trenger noen fysiske reserver.. Det moderne livet gir oss for lite aktivitet Nye generasjoner er mer passive i hverdagen Med årene blir de fysiske reservene gradvis mindre Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer som er vanlig i eldre år Fysisk aktivitet skaper følelse av mestring og velvære Vi lever lenger - med bedre helse Statistisk Sentralbyrå har undersøkt helse og levekår hos nordmenn Fra 1985 til 1998 økte forventet levealder ( for en nyfødt) med 1,76 år for kvinner og 2,74 år for menn I samme perioden har tallet på forventede leveår med god eller veldig god helse økt med 2,6 år for kvinner og 4,5 år for menn Waaler, Hofoss og Grøtvedt HELTEF Norsk Epidemiologi, Det norske paradoks Vi lever lenger og eldre har bedre helse nå enn før i tiden Ny teknologi gjør arbeid mindre fysisk krevende Aktivitet og arbeid virker helsefremmende og er viktig for psykisk og sosial velvære Vi har mangel på arbeidskraft i landet Likevel blir pensjonsalderen stadig lavere. I kommunesektoren < 55 år!

12 Et ekskluderende arbeidsliv? Økende sykefravær Flere på uføretrygd Stadig lavere pensjonsalder Større mistrivsel og utbrenthet blant dem som er igjen Dårlig arbeidsmiljø gir dyre og dårlige offentlige tjenester? Utvikling i antall alders- og uførepensjonister basert på Rikstrygdeverkets framskrivninger Menn og kvinner i arbeidsstyrken etter alder i prosent av personer i alt i hver gruppe Tall i Antall alderspensjonister Antall uførepensjonister Sum Fra 1980 til i dag har tallet på uførepensjonister i kommunesektoren (med helseforetakene) økt fra 3 % til mer enn 14 % av de ansatte (inkl. uførepensjonistene) Større årskull og pensjonsreformen gir stor økning kostnadene til alderspensjon fra NAV fra 2011.

13 Verdens beste land å leve i? Skal alle livets utfordringer ha en diagnose? (og en tilhørende NAV-stønad?) Knut Eldjarn 2010 Forventninger og opplevelser Er det et økende misforhold mellom forventninger og opplevelser som skaper den høye opplevde sykelighet og arbeidsuførhet? Øker forventningene til livet og arbeidslivet raskere enn vår velferd og levestandard eller er de den materielle velstandsøkning det moderne liv og arbeidsliv som skaper nye problemer og sykdommer? Velferdsstaten i tall (kilde Statsbudsjettet 2011 og NTB) Den viktigste næringsvei i Norge: Å leve av Folketrygden? - 1,5 millioner personer lever av Folketrygden (alle typer ytelser) - Vi er på verdenstoppen i antall uføretrygdete og i sykefravær (NTB ) Nær 20 % av den yrkesaktive befolkning er ute av arbeidslivet pga. nedsatt arbeidsevne eller arbeidsledighet Inkludert førtidspensjonister kunne vi hatt flere årsverk!! Et tap på årsverk tilsvarer 35% av de årsverk som blir utført i Norge! Store samfunnskostnader Folketrygden utgjør 1/3 av statens utgifter Etter mange år med beskjeden vekst øker alderspensjonskostnadene dramatisk Antall yrkesaktive per pensjonist 1967: 3,9 2007: 2,6 2050: 1,8 Vi kan komme til å mangle både arbeidskraft og penger til å drive offentlige tjenester!

14 Nye klassemotsetninger? Det er nær 1 mill pensjonister (alder/uføre/rehab) Av de sysselsatte er nær 1/3 i offentlig sektor Konkurranseutsatt industri forsvinner Hva får dette å si for politikk og samfunn? Frihet under ansvar en positiv arbeidsmiljøfaktor Autonomi frihet under resultatansvar? Spesiell utfordring for kommunesektoren?? Politisk styring og arbeidsgiveransvar Bruker-rettet virksomhet m/uklare produksjonsmål Mange profesjoner og høyt utdannede Forhold som kunne bidra til å utsette pensjonering blant sysselsatt som planlegger tidligpensjon og blant tidligere sysselsatte som allerede har pensjonert seg Ønsker: I % av: Sysselsatt - planlagt å gå før 67 år Mer fleksible arbeidstidsordninger Pensjonerte Kortere arbeidstid Kurs og videreutdanning 11 6 Andre arbeidsoppgave Arbeidsgiver ønsket at du fortsetter Tilrettelegging av det fysiske arbeidsmiljøet Roligere arbeidstempo Kilde: AKU 1Q 2006 Grunner til fortsatt å stå i jobb for sysselsatte mellom år som mottar pensjon eller som kunne fått pensjon, hvis de ønsket Grunner: I %: Hovedgrunn Tilleggsgrunn Å øke husholdningensinntekt 16 4 Å øke pensjonsgrunnlaget 5 7 Interesse for arbeidet og arbeidsoppgavene Gode kolleger og godt miljø Ønsket på jobb/jobben har uttrykt behov for meg 9 11 Andre grunner 10 0 Er det gode liv utenfor arbeidslivet? Unge uførepensjonister får ingen bedring i livskvaliteten av å slutte i jobben. De som reduserer sin yrkesaktivitet gradvis, får bedre helse enn de som går helt av ved første anledning Et godt arbeidsliv er en viktig del av det gode liv Kilde: AKU 1Q 2006

15 Et skille mellom liv og arbeidsliv? Det er en ny oppfinnelse å kunne skille mellom liv og arbeidsliv Det er mulig bare for en liten minoritet av jordens befolkning Har vi et godt liv når vi - slipper forpliktelser? - bare kan tenke på oss selv? - får det samme om vi jobber eller lar være? - ikke blir stilt krav til? - slipper nye utfordringer og omstillinger? - ikke er til nytte for andre? Velferdsstatens store utfordring Hvordan sikre både helse, velferd og arbeidsførhet? Hvordan styrke fellesskapet ved at gevinstene ikke bare tas ut i form av privat velferd og velstand, men også gjennom et sterkere og mer produktivt arbeidsliv?