Boligsosial handlingsplan 2009-2014 Bydel Bjerke

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Boligsosial handlingsplan 2009-2014 Bydel Bjerke En bydel for alle På slutten av 90- årene ble det utarbeidet boligprogrammer i alle bydeler i Oslo. Siden den gangen er bydelssammensetningen i Groruddalen endret. Som støtte til Groruddalssatsingen og som ett av flere tiltak innefor programområdet 3 og 4 skal de fire bydelene utvikle lokale boligplaner. Planene skal gjelde for perioden 2009 2014. Dette utviklingsarbeidet støttes med kompetansetilskudd fra Husbanken. 1

Innhold 1 FORORD:... 4 2 OVERORDNEDE FØRINGER OG PREMISSER FOR HANDLINGSPLANEN.. 5 2.1 Målgruppe for det boligsosiale arbeidet i Bydel Bjerke.... 6 2.2 Boligsosiale utfordringer for Bydel Bjerke:... 6 2.3 Boligsosiale problemstillinger i Bydel Bjerke... 7 3 GENERELT OM BOLIGMASSEN I BYDEL BJERKE... 7 4 KOMMUNAL BOLIGMASSE... 12 5 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SOSIOØKONOMISKE FORHOLD... 13 5.1 Befolkning... 13 5.2 Levekårsindeks:... 16 6 BOLIGKARTLEGGINGEN.... 18 6.1 Funn i Bokart-kartleggingen... 19 6.2 Personer uten eid eller leid bolig:... 24 6.3 Personer som bor i uegnet bolig:... 27 6.4 Personer som står i fare for å miste boligen... 29 6.5 Oppsummering:... 30 6.6 Bomiljøutfordringer:... 31 6.7 Anbefalte tiltak... 33 7 ORGANISERING AV BYDELENS BOLIGARBEID... 36 7.1 Organiseringsmodell i Bydel Bjerke... 36 7.2 Sosialtjenesten... 36 7.3 Søknadskontoret... 39 7.4 Oppfølger tjenesten... 39 7.5 Hjemmetjenesten... 40 7.6 Barneverntjenesten:... 40 2

7.7 Målgrupper som i dag har lite tilfredsstillende oppfølging... 40 7.8 Groruddalssatsningen... 41 8 BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER... 42 8.1 Bostøtteordningene... 42 8.2 Lån og tilskudd... 44 8.3 Kommunale boliger... 46 8.4 Boligtilskudd til utleieboliger... 47 8.5 Råd og veiledning, herunder økonomisk rådgiving... 47 8.6 Bomiljøtiltak i private og kommunale gårder... 50 9 TILTAKSPLAN:... 52 9.1 7 innsatsområder i arbeidet med boligsosial handlingsplan:... 52 10 LOVGRUNNLAG, SENTRAL FORANKRING OG ORGANISERING... 53 10.1 Lovgrunnlag... 53 10.2 Politiske vedtak og sentrale føringer for bydelens boligarbeid:... 54 Oslo kommunes handlingsplan for psykisk helsearbeid 2004-2008... 55 10.3 Organisering av planarbeidet... 56 10.4 Økonomi og budsjett... 57 10.5 Vedlegg 1 tiltaksplan... 57 3

1 Forord: Bydel Bjerke har sammen med bydelene: Grorud, Stovner, og Alna i perioden 2007 2009 arbeidet med å utvikle lokale boligsosiale handlingsplaner. Prosjektene har vært finansiert med kompetansetilskudd fra Husbanken. Midlene er tildelt som et ledd i den nasjonale strategien Strategi på vei til egen bolig, for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Bydel- Bjerke, Alna og Stovner har gjennomført kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet parallelt. Og hatt nært samarbeid under utarbeidelsen av planen. Dette muliggjør sammenlikning av bydelene i forhold til organisering, bruk av boligvirkemidler og de kartlagte behovene. De boligsosiale handlingsplanene legges frem for politisk behandling i samme tidsrom. Utviklingen av de boligsosiale handlingsplanene er fulgt særskilt opp av Husbanken, som også har sett arbeidet i sammenheng med Groruddalssatsingen og tiltak innenfor programområdene 3 og 4. Boligsituasjonen for de aller fleste i bydelen er god. Noen bygg har utilfredsstillende boligstandard, blant annet med felles dusj for 7-12 boliger. Personer med lave inntekter, og /eller behov for helse og sosialtjenester, har oftere enn vanlig behov for bydelens bistand til å skaffe og beholde bolig. Dette er hovedutfordringene i handlingsplanen. Prosjektets mandat har vært å videreføre satsningsområdene i Bydel Bjerkes boligprogram for perioden 1999 2005, vedtatt av bydelsutvalget i 1998. Prosjektets mål har vært å utvikle en boligsosial handlingsplan som skal virke styrende for bydelens boligsosiale arbeid i planperioden. De økonomiske konsekvensene av tiltakene i handlingsplanen vil forankres i de årlige budsjettbehandlingene. Kari-Anne Mathisen Bydelsdirektør 4

2 Overordnede føringer og premisser for handlingsplanen Alle skal kunne bo trygt og godt, dette er et overordnet mål i norsk boligpolitikk. I utjamningsmeldinga (st. melding 50, 1998-1999) ble det etterlyst mer kunnskap om bostedsløse og deres bolig- og hjelpebehov. Ikke minst ble det etterlyst mer kunnskap om metodeutvikling med sikte på gode bolig- og tjenestemodeller for folk med stort hjelpebehov som ikke kommer seg inn i bolig eller har store vansker med å beholde boligen. Et nasjonalt utviklingsprosjekt, prosjekt bostedsløse, fikk som mål å prøve ut alternative bolig- og tjenestemodeller og samtidig skaffe grunnlag for en nasjonal strategi for å bekjempe bostedsløshet. I 2005 ble den nasjonale strategien "På vei til egen bolig" presentert. Strategien skulle forebygge og bekjempe bostedsløshet og med ambisiøse resultatmål for å redusere omfanget av bostedsløshet. Strategiperioden ble avsluttet ved utgangen av 2007. Imidlertid ble strategiområdene videreført i gjennom blant annet St.prp.nr.1 for budsjettåret 2009 og vedlegg til St. prp. 1: Handlingsplan mot fattigdom, status 2008 og styrket innsats 2009. Andre relevante storingsmeldinger i denne sammenheng er: St. melding nr. 34 (1988-89) hvor stortinget behandlet den norske boligpolitikken i sin helhet. Senere var boligpolitiske problemstillinger hovedfokus i St. meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. St. melding 23, om boligpolitikken (2003-2004) har fokus på blant annet de vanskeligstilte. Strategien På vei til egen bolig (2005 2007), har som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. St. melding nr. 37 straff som virker (kriminalomsorgsmeldingen 2007-2008) gir føringer for at innsatte skal få arbeidstrening, helsehjelp og bolig ved løslatelse. Stortingsmelding nr. 17 (2000-2001) skisserer hovedprinsippene for bosettingsarbeidet vedrørende flyktninger. Fanger med rusproblemer kan få mulighet for soning på behandlingsinstitusjon. Og St.prp. nr. 11 (2008-2009) "Ei styrkt bustøtte", som er et ledd i regjeringens arbeidet mot fattigdom og for å nå målet med å redusere tallet på vanskeligstilte på boligmarkedet og få slutt på boligløshet. Planen er for øvrig forankret i Oslo Kommunes prinsippsak: Sosialt boligprogram og Bystyremeldingen nr 50/2008 og andre sentrale føringsdokumenter, se kapitel 10 for ytterligere informasjon samt henvisninger til lovverk. Intensjonen med planen er å gi bydelen: Økt kunnskap om boligbehovet i bydelen Økt kunnskap om statlige virkemidler Målrettet og effektiv bruk av boligvirkemidlene Samordnet boligarbeid i bydelen Større effektivitet ved å samordne ressursene Bedre utnyttelse av den kommunal boligmassen 5

2.1 Målgruppe for det boligsosiale arbeidet i Bydel Bjerke. Målgruppen for handlingsplanen er vanskeligstilte på boligmarkedet med behov for bistand til å etablere seg i egnet bolig. Planens overordnede perspektiv er brukergrupper som er omfattet av bydelens boligvirkemidler. Planen tar utgangspunkt i personers/husstanders bydelens tjenesteapparat kjenner til, som har ett uløst boligbehov. Denne gruppen er kartlagt og i dette arbeidet er Husbankens boligkartleggings verktøy Bokart benyttet: Bo-kart s definisjon av boligsituasjon (se kap 7). Personer som er kartlag er i følgende målgrupper. Uten bolig: Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativ. Personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Personer som bor på institusjon, hospits eller lignende og som ikke har noe bosted ved utskrivelse og utskrivelsen sannsynligvis vil finne sted om tre måneder eller mindre. Personer som bor midlertidig hos venner og bekjente. I fare for å miste bolig: Betalingsproblemer for høye bo utgifter i forhold til behov og marked. Betalingsproblemer for lav inntekt i forhold til boutgifter. Betalingsproblemer manglende økonomisk styring. Usikker leiekontrakt private eller kommunale uklare/usikre leiekontrakter med mindre enn 6 mnd. gjenstående varighet. Husordensproblemer uro som fører til utkastelse i forhold til leiekontraktens husordensregler. Bor i uegnet bolig av følgende årsaker: Boligen har vesentlige mangler Helsefarlig bomiljø for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon. Boligen er for liten flere enn to personer per soverom. Boligen er ikke tilpasset orienterings- og bevegelseshemmet. Belastet/uegnet bomiljø som forsterker problemer for vedkommende, eller et bomiljø som ikke aksepterer atferden til vedkommende. Bor varig hos foreldre/foresatte. Boligen er uegnet i forhold til nødvendige tjenester. I tillegg finner vi husstander som kan bo i egnet leid bolig, men som ønsker bistand til kjøp av egen bolig. 2.2 Boligsosiale utfordringer for Bydel Bjerke: Fremskaffe flere og mer egnede boliger. Utvikle gode differensierte boligløsninger tilpasset brukernes behov Gjøre flere i stand til å beholde boligen sin Utvikle positive bomiljøer i dialog med beboerne Samordne bydelens bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet Interkommunalt samarbeid omkring samordning og utvikling av tiltak og tjenester knyttet til disse målgruppene. 6

2.3 Boligsosiale problemstillinger i Bydel Bjerke Bydel Bjerke har siden utviklingen av boligprogrammet i 1998 arbeidet med flere boligsosiale problemstillinger: Boligprogram for Bydel Bjerke 1999-2005 Boligsosialhandlingsplan 2009 2014 Psykiatriplan 2009 Psykososialt team, lokalisert i Refstadveien, oppfølgingsteam. Etablering av samlokaliserte omsorgsboliger i Refstadveien. Etablering av samlokaliserte psykiatriboliger i Refstadveien. Arbeid knyttet til kartlegging av behov og bosetting og oppfølging av personer med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri). Kartlegging og oppfølging av personer som har problemer med å finne og eller beholde bolig i det ordinære leiemarkedet. Herunder: Prosjekt finansiert av Nav drift og utvikling; knyttet til utprøving av metode for framskaffelse av bolig og oppfølging fra midlertidig bolig, institusjon og fengsel til egen bolig. Prosjektet er et felles boligsosialt satsningsområde mellom bydelene i Groruddalen. Rehabilitering og åpning av Villa Eik Forprosjekt knyttet til utvikling av kommunale boligmassen i Øivindsvei Forprosjekt knyttet til utvikling av den kommunale boligmassen i Refstadveien Prosjekt finansiert av Nav drift og utvikling, knyttet til booppfølging ovenfor sosialt vanskeligstilte spesielt som har utfordringer knyttet til å bo jfr bystyremelding 2/2008 og føringer fra Regjeringen. Opplæringstiltak, nettverksbygging og informasjonsutveksling, i form av interkommunale seminar gjensidig bydeler (Groruddalen) private utleiere, interesse og brukerorganisasjoner, Husbanken etc. Omkring utleieutfordringer og boligsosiale utfordringer på leiemarkedet, som beboer, utleier og offentlig instans. Prosjekter med boligsosial tilknytning i regi av bydelens sosialtjeneste, eks Husk prosjektet. Bomiljøutfordringer i Refstadveien Boligsosialt arbeid rettet mot Spireaveien Kartlegging for å møte boligsosiale utfordringer i Sinsenveien 3 Generelt om boligmassen i Bydel Bjerke Boligbebyggelsen er i stor grad lokalisert langs Trondheimsveien, gjennom bydelen fra Sinsenkrysset i vest til Rødtvet i øst. Langs veien passerer vi Aker sykehus og Bjerkebanen, i tillegg til bydelssentrene Bjerke, Årvoll, Linderud og Veitvet. Lenger sør i dalen finnes større arealer for næringslivet, bl.a. langs Østre Aker vei, med trafikknutepunktet og bydelsadministrasjonen Økern lengst i sørvest. Andre boligområder i Bydel Bjerke er Tonsenhagen, Refstad, Risløkka og Vollebekk. I nord, mot Lillomarka ligger Krigsskolen. Bebyggelsen består av frittstående eneboliger, rekkehusbebyggelse og små blokk områder samt mindre drabantbyer. Antallet boliger har ikke endret seg mye siden 2001 1, hvor det ble gjennomført en større boligregistreringer i Oslo kommune. Pr dags dato er det flere byggeprosjekter i gang i Bydel Bjerke og det ligger an til en viss boligutvikling de kommende år. 1 boligkartleggingen i 2001 samt, Nibr: kartlegging av boligmassen i Groruddalen i 2008. 7

De ulike områdene i bydelen har vært dominert av ulike byggeprosjekter: Veitvet-Sletteløkka: Blokker - og et lite hagebyområde. (Selvaag) Dette området har Bydelsutvalget i Bydel Bjerke vedtatt som målområde for innsats gjennom Groruddalssatsningen. Linderud- Vollebekk: Blokkbebyggelse; selveier, frittstående borettslag og et lite rekkehusområde. Refstad-Risløkka-Økern: I hovedsak villa- og småhusbebyggelse, samt enkelte blokkområder. (OBOS). Sinsenveien ugjør et mindre blokkområde, tidligere sykehusboliger nå i hovedsak ordinære utleieboliger. Årvoll-Tonsenhagen: USBLs store boligprosjekt fra 50-tallet på Årvoll (blokker og småhus), og selveier på Tonsenhagen (blokker). Alle 50-tallsboligene på Årvoll og Veitvet fikk balkong. Balkongene ble lagt utenpå veggen for ikke å stjele lyset inne i leiligheten. Som i dag fungerte balkongene som oppholdssted på våren og sommeren. Der kunne man lese, sole seg, spise, drikke kaffe og drive med håndarbeid. Balkongene kunne også brukes som tørkested og matbod. 2 Boligmassen fordeler seg noe ujevnt utover bydelen med absolutt flest husholdninger fordelt på Tonsenhagen, Borrebekken og Slettaløkka, samt Veitvet bestående av Veitvet senter, Vestre Veitvet og Veitvet. 3 Husholdninger fordelt på områder 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Øvre Disen Tonsen Tonsenhagen Årvoll Refstad Økern Risløkka Borrebekken Vollebekk Linderud Veitvet Sletteløkka Brobekk Kolåslia Sandbakken Nedre Linderud Vestre Veitvet Veitvet Senter Aker sykehus 4 Bydel Bjerke har flest tre- og fire- roms boliger. I nibr sin kartlegging i 2008 skårer Bydel Bjerke relativt lavt på trangboddhet. I den grad det skåres på trangboddhet, er dette i større boliger. 2 Deichmanske bibliotek: www.erdether.no 3 Nibr 2008 4 Boligtellingen 2001 8

8-rom+ 7-rom 6-rom 5-rom 4-rom 3-rom 2-rom 1-rom 0 1 000 2 000 3 000 4 000 Boligtellingen i 2001 viser videre at Bydel Bjerke den gang hadde 11 598 boliger, hvorav over halvparten av boligene realiseres i perioden 1950 til 1970. Etter 1980 har det vært en vekst på om lag 500 boliger per tiår, hvilket tilsier at bydelen har ca 12 000 boliger. Boligbygging i Bjerke 5 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1900 1920 1940 1945 1960 1970 1980 1990 2001 6 5 Boligtellingen 2001 6 Boligtellingen 2001 9

2 500 2 000 1 500 1 000 500 5-rom 0 1900 1940 1-rom 1960 1980 2001 7 Boliger etter byggeår og størrelse. En visualisering av boligbyggingen i forhold til omfang fordelt på antall rom vil gjennom det siste århundret viser at de fleste tre og fireromsboligene er fra den store byggeboomen. Videre ser vi en økning i antall tre og fireromsboliger ved tusenårsskiftet. Byggeaktiviteten tilsier en viss vekst i antall boliger i bydelen de neste årene. Groruddalen: Med unntak av Stovner har samtlige bydeler i Groruddalen flest treromsboliger. Stovner og Alna har forholdsvis langt flere fire og femromsboliger. 6 000 5 000 1-rom 2-rom 4 000 3 000 2 000 3-rom 4-rom 5-rom 6-rom 1 000 0 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 7-rom 8-rom+ Trangboddhet Siden Groruddalssatsningen tok til har det vært økt fokus på området og dalen og dens utfordringer og det er gjennomført analyser og kartlegginger av de utfordringene som bydelene står ovenfor. Det er omdiskutert hvilken definisjon av bostedsløshet som skal benyttes. Og fafo Utfordringer som følge av sier i sin kartlegging av Groruddalen i 2008 at trangboddhet: Stor slitasje opplevelsen av trangboddhet ikke nødvendigvis på boligen, lite privat samsvarer med definisjonen. Også Nibr kartla i 2008 inneareal og begrenset boligmassen i Groruddalen, og herunder graden av mulighet for barn til å ta trangboddhet definert som boliger med flere personer med venner hjem. enn rom, kjøkken er da ikke medregnet. Nibr sier at i Groruddalen er andelen trangboddhet større (10 %) enn bygjennomsnittet (8 %). 8 7 Boligtellingen 2001 8 NIBR-rapport 2008:7 Kartlegging av boligmassen i Groruddalen 10

Mange trangbodde bor i store boliger. 16 prosent av de store boligene i Oslo er trangbodde, mens tilsvarende tall er 21 prosent i Groruddalen. Bydel Bjerke er den av de fire bydelene som i minst grad slår ut her. Imidlertid regnes områdene Veitvet/Slettaløkka og deler av Linderud /Vollebekk som områder med stor grad av trangboddhet, det vil si at mer enn 10 prosent av boligene.. Tiltak som kan møte noen av disse utfordringene er å vurdere utnyttelsen av borettslagenes fellesarealer til for eksempel lekselesing, hobbyvirksomhet og evt lek. Flere gode boliger tilpasset eldre/ seniorer, som frister disse til å flytte inn i tilpassede boligløsninger vil fristille noen større boliger. Videre vil bygging av større boenheter også kunne være med på å redusere trangboddhet samt flyttemønsteret ut av bydelen. Dette er imidlertid avhengig av at boligene som bygges gjøres tilgjengelig for bydelens beboere, gjennom effektiv bruk av økonomiske boligvirkemidler (se kap 8) for eksempel kommunalt oppkjøp av boliger, eller ved bruk av lån og tilskudd. Prisutvikling og eierstruktur Fra første kvartal 2007 til første kvartal 2008 økte gjennomsnittlige utleieprisene med 15 prosent 9. Gjennomsnittsprisen for en utleiebolig i hovedstaden lå i oktober 2008 på 10.000 kroner. Bydel Bjerke er prisleder på omsetning av boliger i Groruddalen. I Groruddalen er det 82 prosent som eier sin egen bolig. Sammenlignet så eier 71 prosent av Oslos befolkning sin egen bolig. Det er en høyere eierandel enn 81 prosent på Veitvet, Linderud og størstedelen av Årvoll og Tonsenhagen. 10 Videre har Bydel Bjerke har den største prisutviklingen i Groruddalen på bolig i perioden 2003-2008. 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Stovner Alna Bjerke Grorud Prisutviklingen på omsatte leiligheter i bydelene 2003-2008. Kroner pr. gulvkvadratmeter. 2003 2005 2006 2007 2008 Stovner 16 400 19 800 22 900 25 500 23 900 Alna 17 100 20 400 23 900 26 500 25 000 Bjerke 19 200 23 100 27 200 30 500 28 600 Grorud 16 400 19 400 22 800 25 100 23 700 Det er flere variabler som er med på å bestemme boligprisene, blant annet: Folks disponible inntekter, bankenes utlånsrenter, graden av sysselsetting, befolkningsvekst, antall skilsmisser, ukjente preferanser for boligstørrelser og valg av bosted samt boligbygging og reguleringer i 9 Boligbygg: leieprisstatistikk for Oslo. 10 Statistikk er hentet fra UKE/ statistisk sentralbyrå, boligtelling 2001 11

boligmarkedet, som også er avhengig av private byggherrer. Å forutse hvor mye som samlet blir bygget av byggherrer fram i tid er vanskelig, da man må ta med en rekke ukjente variabler. I tillegg til ovennevnte kommer også endringer i samfunnsstrukturer som vi har sett de siste to årene, hvor verdensøkonomien har hatt direkte effekt på lokale byggeprosjekter. 4 Kommunal boligmasse I Oslo er det til sammen 10 300 boliger eid av Boligbygg Oslo KF, fordelt på 15 bydeler. Bydel Bjerke disponerer i alt 352 kommunale boliger eid av Boligbygg Oslo KF. I tillegg eier og forvalter Omsorgsbygg Oslo KF kommunale formålsbygg for kommunens pleie- og omsorgstjenester, tiltak for barn og unge og kulturtilbud. Foretakene skal legge forretningsmessige prinsipper til grunn innenfor de rammer som gjelder for kommunal virksomhet. Bydelen har tildelingsrett i forhold til 175 av Boligbygg sine boliger, hvorav 13 ettroms, 41 toroms, 71 treroms, 48 fireroms, 1 femroms og 1 seksroms bolig. Boligene er spredt rundt i bydelen som frittliggende boliger i sameier og borettslag, har normal kommunal standard. De fleste befinner seg i lavblokker uten heis. De resterende boligene som Boligbygg eier i Bydel Bjerke er omsorgsboliger og er lokalisert til adressene Øyvindsvei 2, Refstadveien 4, Johan Svedrupsvei 43 og Årvollveien 23. Boligbygg gjennomførte i regi av TNS Gallup i 2008 en brukerundersøkelse omkring tilfredshet med foretaket. Undersøkelsen ble besvart av en drøy tredjedel av beboerne og av om lag like mange kvinner som menn. 55 prosent av de som svarte bor alene og 17 prosent bor i hustander med 5 eller flere personer. 52 prosent har bodd i Norge hele sitt liv, 41 prosent har bodd her i mer enn 2 år, mens 1,4 prosent har bodd her mindre enn 2 år. En av hovedkonklusjonene i undersøkelsen viser at halvparten av beboerne er tilfredse med Boligbygg. Bydelen leier videre boliger for framleie av Omsorgsbygg Oslo KF samt fra private aktører. Disse er lokalisert til: 3-5 boliger i en institusjon i Skogvollveien 35, 14 samlokaliserte boliger i Skogvollveien 10 og 24 omsorgsboliger i Økernveien 149. Til sammen har bydel Bjerke 376 boliger for utleie for forskjellige brukere. Husleien i de fleste av Boligbyggs boliger er gjengs leie. Gjengs leie kan kort defineres som det leienivået som er etablert på stedet, ved leie av liknende husrom på liknende avtalevilkår over tid. Økningen i markedsleien gjenspeiles da i gjengs leie. Gjennomsnittlig månedlig leiepris (2008) 1 roms gjennomsnitt ca 26 kvm kr. 3 875 2 roms, små gjennomsnitt ca 30 kvm kr. 4 470 2 roms, store gjennomsnitt ca 50 kvm kr. 6 615 3 roms gjennomsnitt ca 70 kvm kr. 9 530 4 roms gjennomsnitt ca 90 kvm kr. 11 345 5 roms gjennomsnitt ca 110 kvm kr. 13 400 12

5 Befolkningsutvikling og sosioøkonomiske forhold 5.1 Befolkning Bydel Bjerke er på linje med de øvrige bydelene i Groruddalen en bydel i vekst, bydelene utvikler seg relativt likt i aldersgruppene, med unntak av Alna, som har en høyere vekst i hele voksengruppen fram til ca 67 år. Bydeler fordelt på alder 20 000 15 000 10 000 5 000 0 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-39 år 40-66 år 67-79 år Stovner Alna Grorud Bjerke Boligprisene er relativt høye i bydelen sammenlignet med nabobydelene. Dette kan være en indikasjon på at kjøperne representerer en mer kjøpesterk gruppe. Det er liten tilgang på utleieboliger, noe som gjenspeiles i flyttemønstret. Det er en økning i de områdene hvor det befinner seg relativt store utleiegårder, særlig nær sentrum. Dette har medført en viss konsentrasjon av vanskeligstilte på boligmarkedet. Samtidig ser vi at der eldre flytter ut flytter nye familier inn. 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-39 år 40-66 år 67-79 år 80 år+ Stovner 2 522 2 865 1 175 1 579 7 767 10 283 2 352 808 Alna 3 796 3 694 1 510 2 110 13 903 15 112 3 207 1 782 Grorud 2 164 2 243 930 1 174 7 559 8 316 1 959 1 116 Bjerke 2 638 2 140 729 1 031 8 529 7 979 1 882 1 301 Oslo totalt 45 670 39 512 15 767 22 066 202 060 175 329 36 376 23 704 I Groruddalen ligger andelen husholdninger med barn godt over snittet for Oslo. Videre iflg Nibr her andelen på Linderud/Vollebekk over 30%. Gjennomsnittet ligger på 21% for Groruddalen og 25% for Oslo. Samtidig så dominerer en person-husholdningene i områder som: Refstad, Risløkka og Økern. Befolkning fordelt på boligtype 20 000 15 000 10 000 5 000 0 eier leier privat leier kom tj bolig annet 11 11 Boligtellingen 2001 13

Det er flere som flytter til bydelen enn ut av bydelen. Det er flere som flytter til bydelen fra andre bydeler enn som flytter til andre bydeler, det er også flere som flytter fra utlandet til bydelen enn det er som flytter fra bydelen og ut av landet. Og det er flere som flytter til Akershus enn motsatt vei. I 2007 var netto innflytting til Bydel Bjerke tilsvarende 373 personer, økningen skyldes hovedsakelig flytting fra andre bydeler samt fra utlandet.* I forhold til øvrige kommuner er det balanse i inn og utflytting, men i forhold til øvrige bydeler er tendensen klart at det er flere som flytter til enn ut av bydelen. Bydelen representerer en variert befolkningsgruppe. Dog en befolkningsgruppe som assosierer seg med sentrumsbydelene, vestkantbydelene og mer landlige områder. Det er i følge Stedsanalysen 2008 (Groruddalssatsningen), på Veitvett/Slettaløkka at man finner den mest dramatiske utviklingen i bydelen de siste ti årene. Befolkningsveksten har vært på 13 % og veksten er størst blant barn under skolealder samt mellom 20 og 49 år. Videre har innvandrerandelen 12 i samme periode økt fra om lag 20 % til nesten 50 % i 2008, i følge stedsanalysen. Sinsen/Refstad, utgjør et område hvor det befinner det er en stor konsetrasjon av små utleieboliger, samt storparten av de kommunale ettromsboligene i bydelen er konsentrert til en større blokk i området. Befolkningsutviklingen har i løpet av svært få år økt i Sinsenområdet. Økningen har medført en del utfordringer knyttet til sosiale og bomiljø forhold. På Refstad preges utfordringene av konsentrasjon av ulike grupper, relatert til alder, adferd og tjenestebehov. Videre er noe av forklaringen mangelfull teknisk tilrettelegging for nødvendige tjenester og en variert befolkningssammensetning og mangelfull standard på boligene generelt. Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Bydel Bjerke, Groruddalen og i Oslo generelt er beskrevet flere steder de siste årene. Blant annet i stedsanalyse Veitvett/Slettaløkka, Nibr: Kartlegging av boligmassen i Groruddalen og i bydelens egen økonomiplan. Fra 1993 har prosentandelen ikke vestlige innvandrere økt fra 9 prosent til 33. prosent (inkl nye EU-land i Øst Europa). Siden 1993 har andelen ikke vestlige innvandrere økt med i gjennomsnitt: 1,48, noe som indikerer at bydelen vil ha om lag 38 prosent ikke vestlige innvandrere i 2013. Fordelt på aldersgrupper på bakgrunn av tall fra statistisk sentralbyrå har Uke ved Pandakjøringer fremskrevet befolkningsmengden i Oslo. Framskrivingen av folkemengde fra 2008 til 2025 viser at befolkningsmengden øker fra om lag 26000 i dag til om lag 33 000 i 2025. Dette utgjør en økning på om lag 7000 personer og med om lag 430 personer pr år. Vi ser en økning i aldersgruppene 20 til 67, og de mellomstore barna, aldersgruppen 6-12, øvrige aldersgrupper får et tilbakeslag eller holdes stabilt. Gruppen med de eldste eldre er det en markant tilbakegang i. Ut fra befolkningsframskrivingen kan vi se en tendens til utflytting før fylte 67, evt kombinert med lav levealder. Den dominerende aldersgruppen er unge voksne mellom 20 og 39, disse ser i stor grad ut til å bli boende til de som nevnt nærmer seg femtiårene. 12 Ssbdef: innvandrerbefolkningen omfatter personer med to utenlandsfødte foreldre, eller mer presist: personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge, inkl: førstegenerasjonsinnvandrere, og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. * note 14/15 14

Fremskrevet folkemengde 08-25 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 0-5 6-12 13-15 16-19 20-39 40-66 67-79 80+ I alt Befolkningsvekst i Bydel Bjerke 1995-2009 13 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1995 1999 2005 2009 befolkningsvekst innvandrere Om en sammenligner den generelle befolkningsveksten med veksten i antall innvandrere* ser en at dette er relativt parallelt det siste tiåret. Samtidig så øker andelen innvandrere12 i bydelen, i 1993 utgjør andel innvandrere 9 %, i 1995 13 prosent av bydelens befolkning og denne andelen er ved inngangen til 2009 økt til 33 prosent. befolkningsutvikling m/innvandringsandel markert 14 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2894 3974 7328 8981 19289 18612 17120 17 882 1995 1999 2005 2009 15 Bydelen er også ett av de stedene i landet med størst befolkningsvekst. 16 13 tall fra statistisk sentralbyrå har Uke ved Pandakjøringer fremskrevet befolkningsmengden i Oslo 14 Statistikk er hentet fra UKE/ statistisk sentralbyrå 15 Statistikk er hentet fra UKE/ statistisk sentralbyrå * se note 12 15

5.2 Levekårsindeks: Befolkning etter inntekt: Gjennomsnittsinntekten i Bydel Bjerke er 299 887, snittet for Oslo er 335 926. Den høyeste gjennomsnittsinntekten finner vi i Bydel Vestre Aker og den laveste i Bydel Grorud, om vi holder Sentrum utenom. Ved å sammenligne gjennomsnittsinntekten på kryss av alder ser vi at unge personer i Groruddalen har en høyere gjennomsnittelig inntekt enn unge i vestkantbydeler. Faktisk ligger Grorud på topp med den høyeste gjennomsnittelige inntekten og Vestre Aker har den laveste. Situasjonen utvikler seg omvendt proporsjonal med alder og utdanning noe vi ser når vi går til aldersgruppen 40-49 år. Inntekt fordelt på bydel og utvalgte aldersgrupper: Gjennom- Bydel snitt 20-24 år 40-49 år 67-74 år 75 år+ Vestre Aker 465549 80333 646511 379177 300004 Ullern 448311 86324 600248 370604 293297 Nordstrand 385087 113912 512928 306152 237970 Nordre Aker 380309 91825 518550 324984 256303 Frogner 374256 116331 486189 364083 270375 Gjennomsnitt Oslo 335926 118297 424010 293636 237631 Østensjø 321984 128934 402348 263649 219130 St.Hanshaugen 320447 123941 401144 327720 234068 Bjerke 299887 125853 360422 254339 218160 Sagene 298128 120990 334424 225474 198727 Søndre Nordstrand 294234 119895 349566 246864 207800 Grünerløkka 289481 129743 333310 230853 194999 Alna 286367 135721 333546 242894 213549 Stovner 284684 127875 348292 250901 211592 Gamle Oslo 279984 126263 308292 225838 195631 Grorud 277367 141423 328112 234739 208940 Sentrum, Marka, 264508 114353 305323 280338 178057 17 16 Data basert på Nibr kartleggingen i Groruddalen 2008 og Uke/ befolkningsutvikling i Oslo. 17 UKE/ Kilde:Statistisk sentralbyrå 16

Utdanning: I følge Nibr 2008, er forskjellene i utdanningsnivå et klart øst/vet skille. Skillet går mellom sør og nord i byen. Øst for skillet har om lag 1/3 av befolkningen høyere utdanning (tre års utdanning utover videregående). Vest for skillet er det tilsvarende mer enn halvparten som har høyere utdanning. Dette er en tendens som beskrives som sterkere 18 jo lenger øst en kommer i dalen. Når en ser på andelen med videregående som høyeste gjennomførte utdanning har Groruddalen 56 % mens gjennomsnittet er 40 % i de vestlige bydelene. Pr 01.01.09, var 18 594 innbyggere i Bydel Bjerke over 25 år. Av disse hadde 4146 fullført grunnskole, 6 199 fullført videregående skole og 5 439 hadde gjennomført universitetsutdanning på høyere eller lavere nivå.113 hadde universitet på forskernivå. (jfr: Uke, inntekt og utdanning, juni 09) Arbeidsledighet Ved utgangen av juli 2009 var det 688 registrerte arbeidsledige i Bydel Bjerke, dette utgjør 5,3 % av arbeidsstyrken. Videre er dette en økning fra tilsvarende tidspunkt året før med 49%. Prosentmessig har Bydel Bjerke den laveste økningen av antall ledige i denne perioden. De fleste bydeler har en økning på omkring 70 % og opp mot og over 100 %. Oslosnittet var på 4% ledige noe som er en økning på 83 % fra året før, og på landsbasis var 3 % ledige ved utgangen av juli 2009. Uførepensjonister Pr september 2008 var det i alt 1314 personer som mottok uføreytelser i Bydel Bjerke, eller 7,6 % av befolkningen. Dette er en økning med 1,9 % fra samme tid i 2007 Mottakere av sosialhjelp: 6,4 % av bydelen innbyggere mellom 20 og 66 mottar sosialhjelp, Oslogjennomsnittet er: 4,8 %, om man tar utgangspunkt i befolkningstallet blir tallene henholdsvis 4,1 % og 3,2 % Sosialhjelpsmottakere. Levealder I følge Nibr 19, vil dagens 50 åringers forventede levealder i Bydel Bjerke være: 79,7 for menn og 83,6 for kvinner. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at vi finner igjen det tidligere nevnte øst vest skillet. Bydel Bjerke hadde i 2004 en forventet leveralder som lå nærmere Vinderen som topper, enn Bydel Gamle Oslo som har lavest forventet levealder. Levekårsundersøkelser 20 viser en direkte sammenheng mellom foreldres økonomi, utdanning og yrkesstatus og barns framtidige økonomiske problemer utdanningsvalg og yrke. Rapport 16 fra statistisk sentralbyrå, sier at ved gjennomgang av funn, finner man indikatorer på en overføring av holdninger og adferd, en sosial arv. Disse funnene indikerer at satsningen må være bredt fundert og tiltak ovenfor barn og unge må falle sammen med tiltak for rettet mot foreldre og bomiljø. 18 Tendensen beskrives forsterkende med få unntak, 19 Dødelighet, sosial posisjon og utgifter." Norsk Institutt for by- og regionforskning (nibr) 2008 20 Ssb levekårsundersøkelse 2005. 17

Forventet levealder for 50 år gamle personer fordelt på utvalgte bydeler. 90 85 80 75 70 65 Vindern Bjerke Stovner Grorud Gamle Oslo menn kvinner 21 I løpet av høsten 2009 gjennomføres det en helsekartlegging i alle bydelene i Oslo, som antas å kunne gi bydelen en pekepinn på folkehelsen og helsemessige utfordringer befolkningen opplever. Utfordringer og mulige tiltak: 1. Tilrettelegge for generell boligutvikling for å møte utfordringer i befolkningen i bydelen som i dag flytter ut pga boligmangel, som for eksempel unge. 2. Bomiljøtiltak for å redusere utflyttingen av småbarnsfamilier og grupper av befolkningen i lønnet arbeid. 3. Vurdere om samarbeid med private utbyggere kan bidra til å få fart i boligutbyggingen i bydelen. 4. Bomiljøtiltak for å stabilisere tilhørighet i eksisterende bomiljø 5. Bydel Bjerke har meldt inn ett behov for 129 flere kommunale boliger i planperioden for å møte eksisterende behov i bydelen. 6 Boligkartleggingen. Bydelen ble anbefalt å basere seg på Husbankens Bokart- verktøy 22 i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplanen. Verktøyet er utviklet for å fange opp de som er uten-, står i fare for å miste- og de som bor i uegnet bolig. I 2008 gjennomførte bydelen en omfattende boligkartlegging av bydelens vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligkartleggingen ble gjennomført parallelt i bydel Stovner og Bydel Alna. En tilsvarende kartlegging ble også gjennomført i Bydel Grorud i 2007. Noe som i ettertid vil gi en mulighet for å sammenligne utfordringer bydelene står ovenfor. I gruppen vanskeligstilte finner vi blant annet personer som er økonomisk og sosialt vanskeligstilte, personer med- funksjonshemminger, psykiske lidelser samt personer med rusproblemer som har problemer med å finne eller beholde bolig. 21 Nibr 2004 22 BoKart, et verktøy som er utviklet av Husbanken, se www.husbanken.no. 18

Kartleggingen er utført i 2008, på bakgrunn av personer som var registeret med et bistandsbehov knyttet til bolig i perioden: mars, april eller mai 2008. Kartleggingsprosessen: Det ble delt ut kartleggingsskjemaer til alle tjenester i bydelen som hadde kjennskap til og eller kontakt med personer i målgruppen. Det ble deretter fylt ut ett kartleggingsskjema for hver person. Kartleggingen er anonym. Prosjektperioden har falt sammen med etableringen av NAV kontor i Bydel Bjerke, dette må antas å ha hatt en viss effekt på kapasiteten til de ansatte og dermed også på rapporteringer knyttet til kartleggingsarbeidet. Det er derfor rimelig å anta at det foreligger noe underrapportering. En indikasjon på underrapportering er at det rapporteres rutinemessig relativt store utfordringer fra Nav sosialtjenesten, i forhold til personer som bor i uegnet bolig og personer som står i fare for å miste bolig knyttet til spesielle adresser. Tilsvarende er det en etablert viten om vesentlige utbedringsbehov i store deler av den kommunale boligmassen for eldre og uføre. Dette omfanget forsøker kartleggingen allikevel å ta høyde for og sistnevnte gruppe er medregnet i tallmaterialet. Gruppen eldre i kommunale boliger med understandard er imidlertid ikke kartlagt på individnivå, men omfanget og behovene er registrert og lagt inn i datagrunnlaget som behandles her. Kartleggingsarbeidets bredde og omfang er av en slik størrelse at det danner et godt grunnlag for et øyeblikksbilde av bydelens boligbehov og utfordringer i forbindelse med dette. 6.1 Funn i Bokart-kartleggingen Med utgangspunkt i Husbankens Kartleggingsverktøy Bokart, kartla de ulike tjenestene i bydelene personer med et kjent boligbehov. Personene som er kartlagt er kartlagt på bakgrunn av egen henvendelse, tjenesteapparatets kjennskap eller allerede eksisterende registreringer. Og det er personer som er uten bolig, bor i uegnet bolig eller står i fare for å miste bolig. 250 husstander/ hovedpersoner bestående av 329 personer er kartlagt, hvorav 67 barn. 96 hovedpersoner bor i boliger med vesentlige mangler, hovedsakelig eldre og/eller uføre. Og det er ved gjennomgang av materialet tatt hensyn til ti personer som er kartlagt andre steder i tjenesten på samme tid. Dette i forbindelse med konstaterte behov for tilrettelagte boliger. En større del av den eldre befolkningen i materialet er bosatt i ett geografisk konsentrert område. Dette forklares i all hovedsak ved at den kommunale boligmassen er konsentrert til to adresser for denne målgruppen. Ellers sorterer gruppene relativt tradisjonelt, det er flest menn, de aller fleste er enslige, en liten men ikke ubetydelig andel par. Særlig bør antallet barn bemerkes, som vi senere vil se befinner 18 % av barna seg i kategorien husstander som er registrert uten eid eller leid bolig. 19

Kartlagte voksne fordelt på familiesituasjon par m/barn par u/barn enslige m/barn enslige 0 50 100 150 200 kvinner menn Utvalg fordelt etter kjennetegn 9=Rus/psykiatri 8=Økonomisk- vanskeligstilt 7=Andre- funksjons- hemninger /blankt 6=Sosialt- vanskeligstilt 5=Rusmiddel-misbruker 4=Psykiske lidelser 3=Utviklings-hemmet 2=Fysisk funksjonshemmet 1=Flyktning (alle grupper) 0 5 10 15 20 25 30 35 kvinner menn Målgruppene deles i tre hovedgrupper: 1. Bostedsløse/ personer uten egen eid eller leid bolig basert på samme definisjon som benyttes i kartleggingene av Bostedsløse. 2. Grupper i risikosonene for å bli bostedsløse: Husstander som trues med utkastelse, bostedsløse i fengsel, institusjon. 3. Bor utilfredsstillende/utrygt: Husstander som flytter rundt med korttidskontrakter, husstanden som økonomisk har vanskelig for å beholde boligen, eller er uønsket i nabolag, husstander som har lav boligstandard eller utrygge boforhold. Vi vil nedenfor se hva som kjennetegner hver av disse tre gruppene. 20