«KONGSVINGER 2050» Bystrategi Kongsvinger framtidens byutvikling basert på samordnede og langsiktige areal- og transportløsninger. Et samarbeid mellom Kongsvinger kommune, Hedmark fylkeskommune, Byen vår Kongsvinger og Statens vegvesen. Prosjektstyringsplan for arbeidet Vedtatt, pr 1.oktober 2015 1
Denne prosjektstyringsplanen er i hovedsak utarbeidet for prosjektleder som et hjelpemiddel til å få en oversikt over prosjektets mål, aktiviteter, ressurser og fremdrift. Etter hvert som prosjektet utvikler seg, vil aktiviteter (medvirkning, utredninger mm) og fremdrift konkretiseres. 1 Bakgrunn for prosjektet Mange positive byutviklingstiltak har skjedd i Kongsvinger de siste årene, og den offentlige debatten viser at mange er opptatt av byutvikling. Det er bra! I bunnen har vi en sentrumsplan og en kommuneplan. Byen er i konstant utvikling, og det er nå behov for en ny byplanprosess som kan legge grunnlaget for nye fremtidige strategiske valg. Det er behov for en tydelig og forankret bystrategi som er robust og levedyktig nok til å gi en tydelig retning, og som er godt forankret. Kongsvinger trenger et mer levende og urbant sentrum for å være en attraktiv by for våre innbyggere, for nabokommunene og besøkende. Og det trengs å stimulere til investeringslyst. Skal det skapes et attraktivt sentrum og legges til rette for gode investeringer må dette ses i sammenheng med hvordan resten av byen skal utvikles. Bystrategien må derfor fange opp hele Kongsvinger by, og ikke bare sentrum. Bystrategien må gi føringer for framtidige areal- og transportløsninger og hvilke strategier som skal legges til grunn for å sikre den utvikling man ønsker. For å imøtekomme de utfordringer Kongsvinger står overfor er det viktig med et bredt og forpliktende samarbeid mellom de offentlige aktørene om de langsiktige løsningene knyttet til areal og transport. skal man lykkes er vi også avhengige av at innbyggere, det private næringsliv, lag og foreninger bidrar til å skape og utvikle den gode byen. Forankring i bysamfunnet er derfor en viktig del av arbeidet med en slik bystrategi. På lik linje med byplanprosesser over hele Norge må også bystrategien i Kongsvinger ta utgangspunkt i et utviklingsmønster og transportsystem som fremmer utvikling av en kompakt by, som reduserer transportbehovet og legger til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Klimaforliket og Nasjonal Transportplan 2014-2023 har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. En samordning av areal- og transportplanleggingen er viktig for å bidra til en ønsket by og tettstedsutvikling, der attraktivitet, tilgjengelighet og god folkehelse er noen av de ønskede kvalitetene. 2
2 Prosjektbeskrivelse og mandat Arbeidet er et byutviklingsprosjekt med fokus på prosess for å se ønsket byutvikling og fremtidige transportløsninger i sammenheng. Arbeidet forutsetter samarbeid og forankring hos flere aktører. Hovedelementene i prosjektet er å avdekke behov og utfordringer, fremskaffe kunnskap, arbeide med mål og fremtidsbilde, og bli enige om prinsipper for fremtidig utvikling samt definere tiltak og prosjekter for å nå de mål som er satt. Arbeidet med strategien vil gi føringer for fremtidig planlegging, og vil kunne avdekke behov for revisjon av gjeldende planer. Medvirkning og kommunikasjon med politikere, ulike aktører og befolkningen er sentralt. Arbeidet skal bygge videre på vedtatte planer som kommuneplanen og sentrumsplanen, men disse må vurderes i lys av de strategiske diskusjoner og mål som prosessen avdekker. Arbeidet må også ses i sammenheng med andre pågående planprosesser og prosjekter, slik som sykkelbyprosjektet, mulighetsstudie for ny gangforbindelse over Glomma, stasjonsutviklingsprosjektet, Festningsavenyen, reguleringsplaner, pågående oppgradering av gater og byrom og det pågående arbeidet med planstrategien for Hedmark. Det skal sikres solid forankring hos alle parter som har en rolle innenfor byutviklingen på Kongsvinger. Det skal derfor gjennomføres ulike medvirkningsaktiviteter med politikere, næringslivet og befolkningen for å klargjøre felles utfordringer, mål og muligheter for fremtidig byutvikling der en ser arealbruk og transport i sammenheng. Følgende hovedaktiviteter er nødvendig: Verkstedsamlinger og andre medvirkningsaktiviteter Fremskaffe data/faktagrunnlag Gjennomføre ulike utredninger Visjonstegninger/illustrasjoner Samarbeid med andre prosjekter/prosesser Kommunikasjon og mediehåndtering Utarbeidelse av sluttrapport Utarbeide forpliktende samarbeidsavtale med handlingsdel Hvilke type utredninger som skal gjennomføres og nærmere omfang av disse, vil avklares underveis i prosessen. For å sikre eierskap er det viktig at ulike parter/aktører i byutviklingsarbeidet tar ansvar for ulike utredninger. Geografisk avgrensing av prosjektet er det bebygde området i Kongsvinger by. Sentrum vil gis spesielt oppmerksomhet. 3
3 Prosjektmål og resultater 3.1 Mål Hovedmålet med prosessen er å sette byutvikling og samordnet areal- og transportplanlegging på dagsorden i Kongsvinger for å få en debatt om strategiske valg og prioriteringer knyttet til fremtidige byutvikling. Prosessen skal munne ut i en tydelig og forankret bystrategi. Prosessen skal bidra til å bygge kunnskap om sammenhengen mellom areal- og transportplanløsninger og øke bevisstheten hos de ulike aktørenes rolle i byutviklingen. Arbeidet skal også legge grunnlaget for et forpliktende og godt samarbeid mellom partene og derigjennom legge grunnlaget for felles forståelse og økt gjennomføringsevne for arealog transporttiltak i Kongsvinger. Det skal utarbeides en langsiktig bystrategi som bidrar til samordnet areal- og transportutvikling. Bystrategien skal bidra til å skape et attraktivt og urbant sentrum som stimulerer til investeringer samtidig som man skal nå nasjonale, regionale og lokale mål om økt bruk av miljøvennlige transportformer slik de er beskrevet i Nasjonal Transportplan 2014-2023, Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi. Arbeidet skal legge grunnlaget for en debatt om strategiske valg og prioriteringer innenfor et helhetsbilde for Kongsvinger. Strategien skal ikke være en plan etter Plan- og bygningsloven, men skal legges til grunn for kommende planlegging og prioritering. Arbeidet vil avdekke eventuelle behov for revidering av kommunale planer, eller utarbeidelse av nye. Strategien skal bidra til å: Skape en mer attraktiv by med gode stedskvaliteter og et styrket regionsenter Øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt Bidra til bedre folkehelse i Kongsvinger Øke bevisstheten og engasjementet hos den enkelte part om byutvikling i Kongsvinger Redusere klimagassutslipp, støy og lokal luftforurensing Øke graden av samhandling om byutvikling i Kongsvinger Øke gjennomføringsevnen for helhetlige areal- og transportløsninger Gjennom prosessen skal en legge til rette for bred medvirkning i lokalmiljøet. Illustrering av fremtidsbilder skal være en av hovedleveransene i prosjektet. 3.2 Resultatmål Hovedresultatet vil være et omforent strategidokument med tilhørende samarbeidsavtale for utviklingen av transportsystemet, sett i sammenheng med ønsket byutvikling i et langsiktig perspektiv. Strategidokumentet skal inneholde visjonstegninger av framtidens by i et 30-års 4
perspektiv som er basert på de mål, strategier og tiltak som fremkommer gjennom prosessen. Det vil i prosessen arbeides med ulike tema som er relevante for å se byutvikling i sammenheng med areal- og transportplanlegging. Dette er tema som trafikk, parkering, møteplasser, veg- og gatebruk, arealbruk mm. Resultatmålene for prosjektet er: R.1 Strategidokument for fremtidig byutvikling og transportløsninger i Kongsvinger vedtas og forankres hos aktørene. R.2 Samarbeidsavtale med en kortsiktig (2030) og langsiktig (2050) handlingsdel inngås mellom partene. R.3 Det er gjennomført en medvirkningsprosess der prinsipper for fremtidig byutvikling er diskutert og et framtidig fremtidsbilde er etablert. R.4 Etablere samarbeidsfora for oppfølging av handlingsplanen med ansvar for at samordnet areal- og transportplanlegging settes på dagsorden i kommunen og i faste samarbeidsfora. 4 Roller og ansvar Arbeidet organiseres med en styringsgruppe ledet av Kongsvinger kommune og en prosjektgruppe. Det settes utover dette sammen faggrupper etter behov. 4.1 Styringsgruppe Styringsgruppen består av representanter fra hver av prosjekteierne: Navn NN NN NN Aud Riseng Trude Lidal Organisasjon Ordfører, Kongsvinger kommune Opposisjonspolitiker, Kongsvinger kommune Hedmark Fylkeskommune Statens vegvesen Styreleder, Byen vår Kongsvinger Styringsgruppa har ansvar for å drøfte saker før de legges fram for kommunens/fylkeskommunens politiske organer. Videre har styringsgruppa et særlig ansvar for å: ta avgjørelser utenfor/over prosjektleders myndighetsområde, hovedsakelig ved betydelige avvik og endringer. ta avgjørelser ved uoverensstemmelse i prosjektgruppa. 5
4.2 Prosjektledelse Hilde C. Nygaard, prosjektleder, Utviklingsenheten Kongsvinger kommune. Ingrid R. Øvsteng, prosjektsekretær, Strategi og utredning, Strategi- veg- og transportavdelingen, Statens vegvesen. Prosjektledelsen skal ha ansvar for overordnet prosjektledelse, herunder sikre oppfølging av prosjektplanen, fremdrift, organisering, møtestruktur, formidling/kommunikasjon og møteforberedelser for styringsgruppen. Prosjektleder, prosjektsekretær og møter på styringsgruppemøtene. Andre aktuelle personer innkalles her ved behov. 4.3 Prosjektgruppe Prosjektgruppen vil bestå av følgende personer (i tillegg til prosjektlederen): Navn Rune Lund Hilde C. Nygaard Ingrid Lampe Organisasjon Kongsvinger kommune, kommunalsjef samfunn Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune, teknisk forvaltning Lena Andersson Øystein Sjølie Tove Krattebøl Uno Arnesen Ingrid Øvsteng Lillebill Marshall Hilde Bjørnstad Stig Floberghagen Hanne Finstad Frode Bakken Tom Fjellheim Kongsvinger kommune, leder, teknisk forvaltning Hedmark fylkeskommune, samferdsel/kulturminner/plan Hedmark fylkeskommune, strategisk stab Byen vår Kongsvinger Statens vegvesen, strategi, veg og transportavdelingen Statens vegvesen, strategi, veg og transportavdelingen Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Statens vegvesen, leder plan og trafikk, vegavdeling Hedmark Statens vegvesen, ressurs Statens vegvesen, kommunikasjon (møter ved behov) Alle i prosjektgruppen skal samarbeide og bistå prosjektledelsen med å gjennomføre samlinger, utredninger/analyser, delta på møter og i utarbeidelse av sluttrapport. Arbeidsutvalg Det etableres et arbeidsutvalg bestående av prosjektleder, prosjektsekretær og 3 representanter fra prosjektgruppa: Hilde Nygaard, Ingrid Lampe, Hilde Bjørnstad, Ingrid Øvsteng, Lillebill Marshall og Tove Krattebøl. Arbeidsutvalget har ansvaret for drift at prosjektet. 6
Kompetanse Det kan settes sammen faggrupper etter behov i prosjektet. Hvilke faggrupper som skal settes sammen avgjøres av prosjektgruppen i samarbeid med styringsgruppen. Faggruppene rekrutteres fra ulike fagmiljøer hos aktørene. Videre er det behov for å hente inn ekstern bistand til gjennomføringen av verksteder/samlinger og øvrig medvirkningsaktiviteter, noe bistand til prosessledelse, illustrasjoner/visualisering og for utarbeidelse av sluttrapport. Se kapittel 6. 4.5 Samarbeidspartnere og interessenter Det vil i prosjektperioden være behov og ønske om et bredt samarbeid med andre aktører. Involvering vil kunne variere i løpet av prosjektperioden. Jernbaneverket, Fylkesmannen i Hedmark, næringsliv, interesseorganisasjoner, grunneiere, gårdeiere, ungdomsråd, eldreråd, transportører, ulike fagmiljøer og boligutviklere er alle blant de sentrale samarbeidspartnerne. 7
5 Fremdrift og viktige milepæler Arbeidet startes opp våren 2015 og avsluttes innen desember 2016. Nedenfor skisseres hovedaktiviteter og fremdrift. Det er viktig å merke seg at aktivitetene kan endres som resultat av arbeid i prosessen. Etableringsfase April - september 2015 Utfordringer og behov Oktober februar 2016 Prinsipper og framtidsbilder Mai 2016 Muligheter og løsninger September 2016 Sluttprodukt (strategi og avtale) Desember 2016 Faglige utredninger og analyser Etableringsfasen Etableringsfasen går fra april 2015 til september 2015. I denne fasen er etablering av prosjektgruppe, avklaring av ressurser og utarbeidelse av prosjektplan hovedelementene. I denne fasen gjennomføres et felles fagseminar i august. Hovedmålet med seminaret er å sette byutvikling på dagsorden i Kongsvinger, felles kompetanseheving og å markere starten på samarbeidet. Etableringsfasen avsluttes ved at prosjektplanen forankres hos aktørene. Prosjektplanen vedtas politisk innen 1.oktober 2015 (M.1). Utfordringer og behov Denne fasen vil pågå fra oktober 2015 til februar 2016. Fasen består i hovedsak av kunnskapsinnhenting (samle eksisterende data og faktagrunnlag) og gjennomføring av første verksted/samling, der hovedmålet er å etablere en felles forståelse av hvilke utfordringer og behov Kongsvinger har innen byutvikling, areal og transport. Denne fasen vil avdekke behov for utredninger og analyser, som nå settes i gang. Fasen inneholder M.2: gjennomføring av første verksted/samling. 8
Prinsipper og framtidsbilder Denne fasen går fra februar 2016 til mai 2016. Hovedaktivitetene i denne fasen er gjennomføring av verksted/medvirkningsaktiviteter for å etablere et felles fremtidsbilde med tilhørende prinsipper for hvordan en kan bidra til en attraktiv by og samordnet areal- og transportplanlegging i Kongsvinger. Resultatene fra utredninger og analyser legges fram. Muligheter og løsninger Denne fasen pågår fra mai 2016 til september 2016, men går delvis parallelt med forrige fase. Hovedaktivitetene vil være å ferdigstille og presentere resultatene fra utredninger og analyser, samt ferdigstille og illustrere et fremtidsbilde for Kongsvinger. Det vil også i denne fasen gjennomføres medvirkningsaktivitet (-er). Fasen avsluttes ved at forslag til strategi og framtidsbilde legges frem for styringsgruppen (M.4 og M.5) høsten 2016. Sluttprodukt Fasen går fra september til desember 2016 og er prosjektets avsluttende fase og hovedaktivitetene er ferdigstillelse av rapport, strategi med handlingsplan og utarbeidelse av forslag til samarbeidsavtale. Strategi og samarbeidsavtale behandles politisk (M.6 og M.7). 5.1 Milepæler Kort beskrivelse Frist M.1 Gjennomført fagseminar: kickoff Uke 35 (2015) M.2 Vedtatt prosjektplan Uke 40 (2015) M.3 Gjennomført første samling/verksted Uke 47 (2015) M.4 Utkast til fremtidsbilder med prinsipper fremlagt for Uke 40 (2016) styringsgruppen M.5 Utkast til strategi og forslag til samarbeidsavtale fremlagt for Uke 40 (2016) styringsgruppen M.6 Sluttrapport med strategi er behandlet politisk Uke 52 (2016) M.7 Samarbeidsavtale er inngått Uke 52 (2016) 9
6 Ressurser Ressursbruken vil være knyttet til gjennomføringen av verksteder/samlinger og øvrig medvirkningsaktiviteter, bistand til prosessledelse, illustrasjoner/visualisering og for utarbeidelse av sluttrapport. Videre vil det være behov for faglig bistand til ulike utredninger og analysearbeid. En del av analysearbeidet vil kunne baseres på interne ressurser, men det vil også være behov for ekstern bistand. Type utredninger og omfang vil komme fram som et resultat av prosessen, herunder for eksempel transporttiltak, fortettingsanalyser, trafikkanalyser og forprosjekter for tiltak. Nærmere fastsettelse av ressursbruken vil derfor bli konkretisert senere i prosessen. Den enkelte aktør forplikter seg til å spille inn behov til egen budsjettprosess for 2016. Det er forutsatt at arbeidsressurser skal dekkes av den enkelte arbeidsgiver. Arbeidsomfanget for den administrative prosjektgruppen vil variere gjennom prosjektperioden. Den enkelte aktør forplikter seg til å bidra til at prosjektet kan gjennomføres i henhold til mål, milepæler og fremdrift. Dette krever innsats og deltakelse fra personer i styringsgruppe, arbeidsutvalg og prosjektgruppe. Prosjektleder og sekretær avsetter 20-40 %, for å følge opp prosjektet. 10
7 Relevante planer og dokumenter 7.1 Kommunale Kommuneplanen 2010-2021, vedtatt oktober 2009 Strategi for utvikling av Kongsvinger som by, notat som grunnlag for kommuneplanprosessen, 2009 Kommunal planstrategi, 2012-2015, vedtatt februar 2013 Kommunedelplan for sentrum, vedtatt august 2007 Underlagsdokumentasjon til sentrumsplanen: Temanotat byrom og grønnstruktur, trafikk og gatebruk, stedsanalyse, notat om verneverdig bebyggelse Formingsveileder for gater og plasser i sentrum Festningsavenyen Hovedplan for sykkel i Kongsvinger by Trafikksikkerhetsplanen Fargeplan for Glommengata Mulighetsstudie Stasjonsområdet Grøntanleggsplan Utredning av framtidig bybusstilbud i Kongsvinger fra 2012 7.2 Regionale/fylkeskommunale Regional samferdselsplan 2012 2021 (RSP) Regional planstrategi 2012-2015 (revideres 2015/2016) Handlingsprogram for fylkesveger Hedmark 2014 2017 Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF 2014 2017 Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke 2014 2017 Fylkesdelplan, Energi- og klimaplan for Hedmark 7.3 Nasjonale Nasjonal transportplan 2014 2023 (St.mld 26, 2013-2014) Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 2014 Nasjonal gåstrategi, 2011 Nasjonal sykkelstrategi, 2011 Klimameldingen (St.mld 21, 2011-2012) Folkehelsemeldingen (St.mld 19, 2014-2015) 7.4 Andre relevante dokumenter Vitalisering av sentrum en norsk BID-ordning, rapport fra Norsk sentrumsutvikling, 2014 11