En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

Like dokumenter
Hvorfor klimatilpasning?

Tilpasning til klimaendringer

Klimatilpasning Norge

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

Klimatilpasning og planlegging

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Forvaltningens utfordringer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge

Dato: 18. februar 2011

Planlegge for klimaendringer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

For å komme inn på dagens tema ønsker jeg å innlede med en filmsnutt om nordland. Dette gjør jeg for å vise hvordan vi presenterer fylket vårt utad.

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Veiledere og prosjekter

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER

ROS og håndtering av klimarisiko

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Rapport. Klimatilpasning Klimatilpasning i kommuner, fylkeskommuner og blant fylkesmenn

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

CHALLENGE KLIMATILPASNING

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

Nils Ivar Larsen Underdirektør Hotel Norge Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

2315 STRATEGI MOT

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Regelrett eller rett regel? Håndtering og praktisering av regelverket for havbruksnæringa

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Fysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag

Sårbarhet og forebygging

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

SJEKKLISTE klimatilpasningsmeldingen. Oversikten baserer seg på KS uttalelser til NOU 2010:10 «Tilpasning til eit klima i endring» - styresak 22/11

Utfordringene i Bergen

Klimatilpasning i Framtidens byer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Ny planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal

Norsk Vann årskonferanse 2013

Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge

Konklusjoner fra sluttrapporten

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

SEVS. Folkehelseverktøy i planlegging. Prosjektleder - seniorrådgiver John H. Jakobsen. Mail : Mobil :

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur

Dialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver

Helsedirektoratets rolle

Last ned Mot en farligere fremtid? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mot en farligere fremtid? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

SAMORDNING Det gode liv?/!

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Meld. St. 18 ( ) Bærekraftige byer og sterke distrikter et halvt år senere

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Risikostyring på nasjonalt nivå

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Samisk kulturforståelse og folkerett. Et fyrtårn for Fylkesmannen i Trøndelag

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Buskerud fylkeskommune

Transkript:

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme hendelser

Klimatilpasning for å redusere sårbarhet Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. (IPCC, 2007) Klimasårbarhet er sammensatt: : Naturlig sårbarhet : Samfunnsøkonomisk sårbarhet : Institusjonell sårbarhet

Hvem har ansvaret for tilpasning? : De enkelte sektorer og forvaltningsnivå har ansvaret for å redusere konsekvenser av klimaendringer innen eget forvaltnings- og ansvarsområde : Kartlegge klimasårbarhet : Planlegge for å møte klimaendringer : Iverksette og gjennomføre tiltak : Ansvaret er uendret tilpasning er en integrert del av samfunnsplanleggingen

Tilpasningsarbeidet er i gang : Økt bevissthet og fokus : Sektormyndigheter i gang med større prosjekter m.m. : Fylkesmannen tar ansvar : Kommuner fokuserer først og fremst på utslippsreduksjoner : Forventningene øker parallelt med økt fokus : Informasjon : Retningslinjer nasjonal politikk, krav og regelverk

Utfordringer for klimatilpasning i Norge : Berører nær sagt alle samfunnssektorer, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå samfunnsplanlegging : Stiller særlige krav til samordning : Nytt og ukjent for beslutningstakere tilpasning til hva? : Mangler relevant og tilrettelagt informasjon : Komplisert, usikkert og uforutsigbart : Utfordring for ansvarsprinsippet : Mangel på tydelige retningslinjer : Kapasitetsbegrensning : Personell og kompetanse er ikke tilstrekkelig i mange fylker og kommuner

En satsing for å styrke samfunnets kapasitet til å møte klimaendringene : Målsettingen er å legge til rette for at ansvarlige myndigheter og virksomheter skal være i stand til å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver : Skal ivareta nasjonal koordinering av politikk og nasjonale tiltak på området : Det praktiske samordningsarbeidet ivaretas av et sekretariat som er lagt til DSB

Sentrale oppgaver : Nasjonal strategi for klimatilpasning 2008-2012 : Helhetlig oversikt over status for klimatilpasning : Legge til rette for informasjonsutveksling mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå : Råd og veiledning til ulike sektorer og forvaltningsinstanser : Sammenhenger nasjonalt - internasjonalt

Frembringe helhetlig oversikt over status for klimatilpasning : Årlige undersøkelser - grunnlag for tiltak og viktige indikatorer : Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn : Befolkningens kunnskap, holdninger og forventninger : Øke kunnskapsgrunnlaget og utvikling av metoder for planlegging : Bruke forskningsresultater : Bestille utredninger og analyser

Undersøkelse om klimatilpasning i kommuner og fylker - 2007 Konsekvenser for kommunens ansvarsområder I hvilken grad... Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn N=283, 9,18 100 % 80 % 60 % 15% 56% 33% 26% 33% 83% 11% 40 % 20 % 0 % 47% 33% 61% 55% 67% 17% 7% 35% 11% 11% 61% Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Anses klimaendringer å ha konsekvenser for kommunens ansvarsområder i dag? Forventes klimaendringer å få konsekvenser for kommunens ansvarsområder på sikt? Har kommunen vurdert sårbarhet knyttet til eget ansvars- /forvaltningsområde mht. fremtidige klimaendringer? I noen grad I stor grad

Undersøkelse om klimatilpasning i kommuner og fylker - 2007 Risiko- og sårbarhetsanalyser I hvilken grad... Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn N=283, 9,18 100 % 80 % 60 % 0 % 17% 40 % 20 % 0 % 4% 18% 11% 33% 11% 8% 28% 28% 11% 11% 11% 11% 10% 41% 56% 56% Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Er det utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til konsekvenser av klimaendringer? Har kommunen vurdert sårbarhet knyttet til fysisk beliggenhet av egen bygningsmasse med hensyn til framtidige klimaendringer? Er kommunen bekymret for egen mulighet til å håndtere konsekvenser av framtidige klimaendringer? I noen grad I stor grad

Fra bevissthet om global endring til håndtering av lokale konsekvenser : Høy bevissthet og stor bekymring : Noen er kommet lengre enn andre: : Tilpasningsarbeidet er kommet lengst blant fylkesmenn : Større kommuner har gjort mer enn mindre kommuner : Regionale forskjeller: sentrale østlandsregionen er kommet lengst : Stort behov for kompetanseheving og kunnskapsgrunnlag for regional og lokal planlegging : Forventninger til at det legges til rette for tilpasning

Estimater - havnivåstigning : Havnivåstigning og stormflonivå : For alle kystkommuner : For 2050 og 2100 : Hvordan kommunisere usikkerhet? : Hvordan håndtere usikkerhet? : Fleksibilitet og forankring i lokal kunnskap - hvor mange cm havnivåstigning kan du tåle? (kilde: DSB/Bjerknessenteret)

Informasjonsutveksling - Nasjonal nettportal for klimatilpasning : Gjøre kunnskap om klimatilpasning tilgjengelig på en helhetlig, presis og relevant måte : Arena for erfaringsutveksling : Målgrupper: Planleggere i kommunene og fylkeskommunene, Fylkesmannen og beslutningstagere : regjeringen.no : Samarbeidsbasert informasjons-nav : Etater : Forskningen Fylkesmann Situasjon : Fått tildelingsbrev fra FAD (Fornyings og admin dept). : Alle kommuner skal ila. 2009 ha gjennomført en analyse, en markeringssak for fylkesmannen. : Lage oversikt over at alle kommuner som gjør dette. : Skal skrive brev til kommunene : Har dårlig tid Berit Molstad, 38 Bor i Tromsø Rådgiver i miljøvernavd. hos Fylkesmannen i Troms Hovedfag i Sosiolog Gift og 4 barn MAKING WAVES Behov : Vite hva hun skal be om /kreve av kommunene : Finne punkter som skal med i brevet : Oversikt på fylkesnivå over kommunenes status. : Kunnskap om sitt fylke : Finne detaljinfo dersom kommunene trenger dette Oppgaver : Henvise til siden : Finne kart med havnivå. : Kart for oversikt på fylkesnivå : Best case - kartlegging av kommunene (annonymisert) : Abonnere på nyhetsbrev : Abonner på Klima 21.11.2007 SIDE 3

Takk for oppmerksomheten