STORFESATSING TELEMARK. Økt storfekjøttproduksjon basert på lokale ressurser

STORFESATSING TELEMARK Økt storfekjøttproduksjon basert på lokale ressurser Landbruksavdelingen 14.12.2016

Innhold 1. Bakgrunn og forankring...3 2. Situasjonen for grovfôrbasert husdyrbruk i Telemark...4 2.1. Areal...4 2.2. Bedrifter...5 2.3. Dyr...6 2.4. Tiltak gjennomført med hensyn til utvikling av grovfôrbasert husdyrbruk...6 3. Målsetting, organisering og satsingsområder...7 3.1. Mål...7 3.2. Organisering av storfekjøttnæringen...7 3.3. Organisering av storfesatsingen og satsingsområder...8 3.3.1. Satsingsområde: Optimalisering utnytting av beiteareal...9 3.3.2. Satsingsområde: Produksjon...11 3.3.3. Satsingsområde: Utvikling av nye konsepter...14 4. Utfordringer og kritiske suksessfaktorer...15

1. Bakgrunn og forankring Fylkesmannen i Telemark ønsker å bidra å utvikle storfekjøttnæringen basert på lokale ressurser til å: Øke matproduksjon basert på norske råvarer Befolkningsveksten globalt er forventet å stige fra 7,3 milliarder i dag til 9 milliarder mennesker i 2050. Denne veksten vil gi store utfordringer for matproduksjon. Utfordringen er ennå større når vi tar hensyn til konsekvensene av klimaendringer og stadig minkende naturressurser. Norges bidrag til å øke matproduksjonen i verden handler om å produsere mat basert på nasjonale arealressurser. Global matsikkerhet krever at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon. Dette gjenspeiles i gjeldende norske politiske målsettinger (Meld. St. 9 (2011-2012)): Velkommen til bords) hvor oppdraget er at det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge (SSB anslår 20 % flere innbyggere i Norge i perioden 2010 2030). Utnytte arealressurser, hindre gjengroing og bevare norsk kulturlandskap Norges jordbruksareal utgjør bare ca. 3 % av totalt landareal (9.982 km²). Målet er å utnytte de norske arealene på en optimal måte ut fra naturgitte forutsetninger for å kunne oppnå en økende produksjon som nevnt i forrige punktet. Landbruket har både historisk og i dagens samfunn stor betydning for landskapet. Beitende husdyr er av avgjørende betydning for å holde landskapet åpent og arealer i hevd. Drøvtyggerne bidrar også til å opprettholde mangfoldet av arter gjennom beiting. Øke lønnsomheten i bedriftene og bidra til verdiskaping i bygda Lønnsomhet i husdyrproduksjon er nøkkelen til levende bygder. Hvis det er lønnsomt å drive husdyrproduksjonen beholdes næringen og vi får et attraktivt miljø som kan tiltrekke folk. Produsere sunne produkter Landbrukets kjernevirksomhet er å produsere mat, sunn mat. Kjøtt og melk som er produsert av dyr som spiser mest mulig gras har helsemessige fordeler sammenlignet med produkter fra dyr som spiser mer kraftfôr. Bl.a. har produktene et bedre forhold mellom omega 3 og omega 6 fettsyrer, inneholder mer vitamin A og E, mer antioksidanter og mindre mettet fett. Produsere på en bærekraftig måte Utviklingen i grovfôrbasert husdyrproduksjon må skje med hensyn til klima. Norsk produsert kjøtt basert på grasareal bidrar positivt til vårt klima. - Ved å spise gras og dermed omsette gras til menneskemat, som bare drøvtyggere kan, kan vårt grasareal utnyttes. - Mindre bruk av kraftfôr gir lavere import av råvarer som soya og palmeolje. - Norskprodusert rødt kjøtt foretrekkes framfor importert kjøtt fordi klimagassutslipp fra norsk kjøtt er relativt lavt sammenliknet med importert kjøtt. - Drøvtyggere bidrar gjennom beiting til karbonbinding i jorda. 3

2. Situasjonen for grovfôrbasert husdyrbruk i Telemark 2.1. Areal Telemark har 2,5 % av den dyrka jorda i Norge. De fleste, 72 % av produsentene, har arealer som brukes til grovfôrproduksjon eller beite. 28 % har korn. Arealene som brukes til kornproduksjon har gått tilbake med 30 % i perioden 2003-2013, noe som er mer enn dobbelt så mye som landsgjennomsnittet. Arealene som brukes til beite og grovfôr, har økt med 8 % i denne perioden. Som figur 1 vises fortrenger grovfôrarealet kornarealet i nedre deler av Telemark og mye areal i øvre deler av Telemark blir ikke lenger brukt. Jordbruksarealene i Telemark har gått tilbake med 12 000 dekar i perioden 2003-2013, og reduksjonen utgjør 5 %. Figur 1. Prosentvis endring i utvalgte produksjoner 2003-2013 etter kommune i Telemark Det ser ut til at både kornarealet og grovforarealet stabiliserer seg i perioden 2013-2016 som figur 2 vises. Samlet areal i bruk i 2016 er 231 000 mens det var 247 000 daa i 2000. 4

Figur 2. Utvikling grovfôr- og kornareal i Telemark i perioden 2000-2016 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 korn grovfôr 2.2. Bedrifter I perioden 2003-2013 har antall landbruksbedrifter total i Telemark gått tilbake med 23 % (fra 1 910 til 1 468). Antall melkebedrifter viser en kraftig nedgang fra 2000 til nå. Mindre en en tredje del av bedriftene som hadde melkekyr i 2000 produserer fortsatt melk i 2016. Derimot har antall bedrifter med ammekyr økt de siste 10 år. Gjennomsnittsarealet (over alle produksjonsretninger) per bruk har økt fra 129 til 164 dekar. Det er likevel bekymringsfull at mye areal gått ut av produksjon og ikke blir tatt i bruk av andre jordbruksbedrifter. Figur 3. Utvikling antall bedrifter med melkekyr og med ammekyr i perioden 2000-2016 300 250 200 150 100 # bedrifter med melkekyr # bedrifter med ammekyr 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 5

2.3. Dyr Melkeproduksjon er en forholdsvis liten produksjon i Telemark og antall melkekyr er redusert noe mer i Telemark enn for landet som helhet. I perioden 2000-2016 har antallet ammekyr økt mer enn i landet som helhet. Figur 4 vises at 2016 er først år at det finnes 5 000 mordyr totalt med fordeling på 2 000 melkekyr og 3 000 ammekyr. Figur 4. Utvikling antall melkekyr og ammekyr i perioden 2000-2016 5 500 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 # melkekyr # ammekyr # kyr totalt 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2.4. Tiltak gjennomført med hensyn til utvikling av grovfôrbasert husdyrbruk I Telemark, liksom i noen andre fylker, gjennomføres det et prosjekt med mål om å øke storfekjøttproduksjon. I prosjektet er det satset på kompetanseheving. Etter 4 oppstartmøter i fylket er det gjennomført en møteserie med temakvelder om: økonomi, gjerding og beitebruk, tallehåndtering, husløsninger og årshjulet. Og en studietur er organisert med tema husløsninger. Deltakerantallet på de forskjellige møtene viser at det er et stort behov for produsentene om å øke sitt kunnskapsnivå. Prosjektmålet er å øke storfekjøttproduksjonen, men har ikke fokus på produksjonsmåte. Et annet viktig prosjekt med hensyn til utvikling av arealbasert husdyrproduksjon som er gjennomført i Telemark er Beiteprosjektet Telemark-Agder: Husdyrnæring, beitebruk og tilgroing av kulturmark i Telemark og Agder, 2008-2009. Hovedmålet var: bidra til å bruke beite som ressurs for landbruket og for bygda og bevare kulturlandskapet. Tiltak som er arbeidet med i prosjektet er: kompetanseheving i beitedrift, utprøving av gjerde, sambeiting mellom ulike dyreslag, samarbeid om landskapspleie, se på modeller for samarbeid mellom aktive og passive brukere. Selv om målet med prosjektet var noe annet kan noen av tiltakene være nyttig for storfesatsingen. 6

3. Målsetting, organisering og satsingsområder 3.1. Mål «Økt storfekjøttproduksjon basert på lokale ressurser» Utgangspunktet og sentralt i satsingen er aktive storfekjøttprodusenter. Tiltakene må føre til at produsenter kan drive en lønnsom bedrift mest mulig basert på ressursene som er tilgjengelig i nærområde. 3.2. Organisering av storfekjøttnæringen Spesialisert storfekjøttnæringen er en veldig sammensatt næring med hensyn til bl.a.: - Driftsform Kombinert melkeproduksjon Ammekyrproduksjon med eller uten framfôring Spesialisert framfôring Levering til slakteri eller eget gårdsutsalg Intensiv eller ekstensiv drift - Ressurser Beite- og grovfôrareal Innmarksbeite Utmarksbeite Husløsninger Tilgang til halm Rase - Driftsfase I omstilling fra melkekyr til ammekyr Nybegynner, under oppbygging eller etablert I nedleggingsfase I generasjonsskifte Som figur 5 viser finnes det en stor skala med aktører som en storfeprodusent kan ha et direkte eller indirekte forhold til. Hver produsent bygger sitt eget nettverk når det gjelder rådgivingstjenester, leverandører, finansiering, kunder osv. Figur 5. Oversikt aktører innen storfekjøttnæringen (ikke utfyllende) Rådgiving Interesse organisasjoner NLR Slakteri Tine (fagsenter) Søve STORFE PRODUSENT TYR Bondelaget Bonde- og Småbrukerlaget Finansiering Kunder Bank Innovasjon Norge Offentlige tjenester Kommune Fylkesmannen Leverandører Kraftfôrleverandør Andre produsenter Slakteri (Nortura, Fatland, Jens Eide) Tine Konsument7 Andre produsenter

3.3. Organisering av storfesatsingen og satsingsområder Dersom storfekjøttnæringen er veldig sammensatt og mange organisasjoner er involvert er det viktig å formulere en oversiktlig struktur for storfesatsingen. Storfesatsingen er delt opp i 3 satsingsområder. Avhengig av satsingsområde er forskjellige aktører i bildet og alle må være klar over hvilken rolle og ansvar de har. Fylkesmannen koordinerer storfesatsingen i sin helhet. Storfesatsingen er ikke et prosjekt, men en langsiktig satsing som skal vurderes og justeres hvert år. Oversikten over de 3 satsingsområdene finnes i figur 6. Organisering av hvert satsingsområde blir behandlet i punkt 3.3.1 tom punkt 3.3.3. Figur 6. Oversikt over storfesatsingen Arealbruk Produksjon Optimalisering drift Optimalisering utnytting av beiteareal Storfe kjøtt prosjekt Kompetan Styrking sosialt og faglig miljø Fra melkekyr til ammekyr Start pakke Fylkesmannen Koordinator Nye konsepter Stimulering til utvikling nye ideer Prosjekt A Prosjekt C Prosjekt B 8

3.3.1. Satsingsområde: Optimalisering utnytting av beiteareal Arealbruk Optimalisering utnytting beiteareal Ansvar: Kommune I samarbeid med: produsent, grunneier, FM, NLR Midler: SMIL, drenering, RMP Dårlig utnytting av grovfôrarealet skyldes ikke bare lavt dyretall, men er også i stor grad påvirket av driftsformene. Teknologisk utvikling, større besetninger, høyere produksjonskrav, relativt billig kraftfôr og dyrere arbeidskraft er forhold som er med på å forklare hvorfor beiteressursene har fått en gradvis minkende andel fôrrasjonen. Dersom målsettingen om økt produksjon på lokale ressurser skal realiseres, må arealet som er egnet til grovfôr benyttes til grovfôrproduksjon. Det betyr at det må være økonomi i grovfôrproduksjonen også i de marginale grovfôrområder. Beiting bør i utgangspunktet være en billig fôrressurs for produsentene og samtidig gi produsentene anledning å bruke mindre tid på dyrene i sommermånedene. Mange ender imidlertid opp med å bruke mye tid på tilsyn og vedlikehold av gjerder. Samarbeid i bygda mellom forskjellige aktive husdyrholdere og passive grunneiere i ett område vil gjøre det lettere å bruke beiter så optimalt som mulig. Arbeidsplan 1. Analyse data produksjonstilskudd, deltakere i storfekjøttprosjekt og bedrifter som har fått INstøtte de siste 10 år: - Regionalt fordeling: kartfesting - Driftsfase - Driftsform 2. Kommuner bestemmer, i samarbeid med FM, hvilke områder som prioriteres til å jobbe med (basert på analyse pkt.1 og kunnskap i kommunene) 3. Kartlegging av områder vi vil satse på (antall grunneiere, areal, bruk av areal, antall aktive produsenter, antall dyr osv.) 4. I samarbeid med involverte i området, drøfte idéer for tilrettelegging av bedre utnyttelse av beitene og sette opp en tilpasset plan for gjennomføring. Det er ønskelig at NLR er involvert i denne prosessen. 9

Midler SMIL De sentrale føringene viser til at SMIL-ordningen utvides slik at det fra 2017 også kan gis tilskudd til eire av landbrukseiendom selv om eierne ikke er berettiget produksjonstilskudd såfremt det foregår tilskuddsberettiget produksjon på eiendommen. Hydrotekniske tiltak gis høyere prioritering ved fordeling av midler. Landbruksdirektoratet fordeler midlene til Fylkesmannen, som fordeler videre til kommunene (Jordbruksavtalen 2016-17). For 2017 blir det i tillegg lagt vekt på å løfte to fokusområder for SMIL-midlene i Telemark. Målet er mer dyr på innmarksbeite og et levende landskap. Kommunens ordinære SMIL strategier ligger fortsatt som grunnlag for prioriteringer og det vil på lik linje med tidligere år fordeles midler til kommunene ut fra behov og gjennomføring. Tidligere har det blitt holdt igjen midler ved den kommunevise fordelingen til ekstrabehov senere på året. For 2017 vil denne potten øremerkes til to satsinger: 1. Mer storfe på beite 2. Områdesatsing Hvor tiltak til «1. Mer storfe på beite» er rettet mot ryddings- og tilretteleggingstiltak på innmarka skal midler til «2. Områdesatsing» stimuleres til områderetta innsats. Det forutsetter beiteaktivitet, men i denne satsingen er det en helhetstenking der ulike ordinære SMIL tiltak kan inngå. Midlene skal først og fremst prioriteres til beitelag/grendelag som i fellesskap vil holde kulturlandskapet i hevd innenfor et større innmarksområde. Det kan både tildeles midler jf. 4 og 5 i SMIL forskriftene. Til grunn for områdesatsingen skal ligge muligheter for å løfte et større område med beitedyra som pleier landskapet og se dette i sammenheng med andre element i kulturlandskapet. Istandsetting og restaurering av ulike element inngår i den helhetlige områdeforvaltning, og det vil styrke prioriteringen at det kan være ulike finansieringskilder innenfor samme området. Drenering God drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjon i Norge. Dreneringstiltakene skal bidra til at vannmengden reduseres, at vannet kommer raskere ned til grøftene, og at grunnvannsspeilet senkes. Dette gir et godt grunnlag for å få gode avlinger. Mye av ugrasproblema i eng skyldes dårlig drenering. Dårlig drenering vil også øke faren for å få jord med i graset under innhøstinga, noe som vil redusere fôrkvalitet og fôropptak. Landbruksdirektoratet fordeler midlene til Fylkesmannen, som fordeler videre til kommunene. RMP Hvert fylke har et eget regionalt miljøprogram (RMP) med et utvalg miljøtiltak næringen kan få tilskudd for å utføre. Innen RMP for Telemark finnes det tiltak som kan bidra til optimalisering av utnytting av beiteareal. 10

3.3.2. Satsingsområde: Produksjon Produksjon Optimalisering drift Storfe kjøtt prosjekt Start pakke Kompetan Styrking sosialt og faglig miljø Fra melkekyr til ammekyr Et tydelig ønske fra interesseorganisasjoner er å styrke fagmiljøet innen storfekjøttnæringen. Forskjellige temaer og ønsker er nevnt, her oppsummert i 3 forskjellige tiltak: 1. Storfekjøttprosjekt / sosialt og faglig miljø Storfekjøttprosjekt Ansvar: Fagsenter Søve I samarbeid med: TYR, Bondelaget, Nortura, NLR, Tine, FM Midler: Fylkeskommune Styrke sosialt og faglig miljø Ansvar: TYR, Fagsenter Søve I samarbeid med: Bondelaget, Slakterier, NLR, Tine, FM Midler: Fylkeskommune Storfekjøttprosjekt Storfekjøttprosjektet i Telemark har i 2016 kommet godt i gang og videreføres første halvåret i 2017. Storfekjøttprosjektet organiserer faglige temamøter og deltakerantall viser at det er et behov for et tilbud som øker kompetansen. 11

De to største utfordringene i prosjektet er: - Kompetansebehov: forskjell i behov mellom de som er i startfasen og de som er allerede etablert - Avstand: på grunn av reiseavstander i fylket er det vanskelig å oppfylle behovet for alle som er interessert i prosjektet. Storfekjøttprosjektet avsluttes etter første halvår i 2017. Styrke sosialt og faglig miljø Fordi storfekjøttprosjektet avsluttes etter første halvår 2017 er det viktig å finne noe som kan styrke det faglige og sosiale miljøet etterhvert. Per i dag er dette ennå åpent men det må avklares så snart som mulig. Muligheter her er f.eks.: - Videreføring av storfekjøttprosjektet i regi av Fagsenter Søve. - Storfeskole tilbud, som er et ønske av TYR. 2. Startpakke Startpakke Ansvar: FM, IN I samarbeid med: slakterier, NLR Midler: IBU* *IBU: investering og bedriftsutviklingsmidler fra IN For de som vil begynne med storfekjøttproduksjon er det viktig å ha en realistisk oversikt over hva som kan forventes som gründer i næringen så tidlig som mulig. Her er det 2 forhold som er viktig: 1. Veiledning: FM utarbeider en oversikt over muligheter for veiledning i oppstartfasen. Ønskelig er et tilbud for 10 timer rådgiving (fra en rådgiver etter ønske) for de som vil utrede mulighetene til å begynne med storfekjøttproduksjon. Rådgivningstilbudet kan f.eks. brukes til å stille opp et driftsplan. Fylkesmannen foreslår et likt tilbud som for prosjektet Mjølk i Telemark fra 2010 hvor IN har finansiert tilbudet. 2. Investeringstilskudd: IN utarbeider grove retningslinjer om hvordan tilskudd til nybegynnere i storfekjøttproduksjon kan se ut, så at nye produsenter vet hvilken prosentsats de kan forvente for investeringer i en tidlig fase. 12

3. Fra melkekyr til ammekyr Fra melkekyr til ammekyr Ansvar: FM I samarbeid med: Tine, Slakterier, NLR Midler: IBU Flere melkebønder som avvikler melkeproduksjon omstiller driften til ammekyrproduksjon. De siste årene har det vist seg at ikke alle lykkes i denne prosessen. Økonomiske forhold i spesialisert storfekjøttproduksjon er annerledes enn i melkeproduksjon, og å finne en god husløsning for ammekyr kan være en utfordring. Et tettere samarbeid mellom Tine og slakterier er viktig for å fange opp melkeprodusenter i omstilling i en tidlig fase. Muligens kan det formes en gruppe med bønder som er i samme prosessfase og veilede de gjennom prosessen. Det er ønskelig med et samme 10- timers rådgivningstilbud som for nybegynnere ( startpakke ). 13

3.3.3. Satsingsområde: Utvikling av nye konsepter Nye konsepter Stimulering til utvikling nye ideer Ansvar: Prosjekteier fra næringen I samarbeid med: FM, IN,.. Midler: UT*, IN** *UT: Utrednings- og tilretteleggingsmidler Fylkesmannen ** IN: Utviklingsprogrammet landbruks- og reindriftsbasert vekst og utvikling Det er viktig å følge med på hva som skjer i næringen med hensyn til initiativer som kan bidra til målet vårt «øke storfekjøttproduksjon basert på lokale ressurser». Forskjellige prosjekter kan være aktuelt her. - Fylkesmannen forvalter midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak (UT-midler). Tilskuddet skal bidra til økt matproduksjon, utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket og dessuten utvikling av andre landbruksbaserte næringer. Aktuelle søkere er organisasjoner, selskap og kommuner som skal utrede eller legge til rette for næringsutvikling. - Innovasjon Norge har sin utviklingsprogram landbruks- og reindriftsbasert vekst og utvikling, hvor primærprodusenter kan få hjelp til å vokse, styrke kompetanse, bygge omdømme og danne nyttige nettverk. Produkter med en merverdi Det ligger verdiskaping i å ha produkter utenom det vanlige. Konsumenter er stadig mer bevisst hva de vil spise og er villig til å betale mer for produkter med en god historie. Det skaper muligheter til å øke lønnsomheten i bedriftene. Eksempler på produkter med en merverdi: økologiske produkter, lokale produkter, produkter fra Telemarksku og grasfôret kjøtt. Initiativer fra bedrifter eller organisasjoner som for eksempel har innovative idéer med hensyn til samarbeidsformer, salgskonsepter eller kjøttforedling må stimuleres. Teknologiske utviklinger Et eksempel på en teknologisk utvikling som sannsynligvis kan bidra til bedre utnytting av beiteareal er NoFence. Det er per i dag i en testfase for bruk til geit, men er muligens i fremtiden også brukbart for storfe og sau. Andre initiativer Prosjekter som kan bidra til en bedre utnytting av ressurser og dermed fører til en forbedring av lønnsomheten i næringen kan være aktuelt til å få tilskudd. 14

4. Utfordringer og kritiske suksessfaktorer - Nok ressurser til å jobbe med storfesatsingen - Forståelse, innsikt og engasjement i utvikling av storfekjøttproduksjon basert på lokale ressurser hos alle involverte - Finansielle midler til å gjennomføre tiltak - Politiske og andre økonomiske rammevilkår for landbruket 15