DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 1
Stigma og Skam Beslektete men adskilte konstrukter Stigma Holdning eller merkelapp, forbundet med uønskete trekk, ofte stereotypisk. Felles forståelse mellom den som har holdningen og den som er offer for holdningen. Skam Internalisert reaksjon til stigma. Negativ emosjon knyttet til selvbilde 2
Skam kan være én reaksjon på opplevd stigmatisering Men også sinne, fortvilelse, apati og resignasjon Stigma til forskjell fra for eksempel fortolkning Skam til forskjell fra for eksempel flauhet 3
NATUREN ER EN DEL AV DET TERAPEUTISKE ROMMET Naturen er amoralsk, det vil si den er verken god eller ond. Den er bare. Samtidig, snakker den til meg. Den sier, Du er liten og ubetydelig, samtidig sier den Du er en del av meg, derfor er du stor. Hesteassistert psykoterapi i Traumeteamet Hesten dømmer ikke. Den har ingen skjulte motiver. Den har ingen grunn til å tenke stygt om meg eller å ville meg noe vondt. 4
Hvordan er det da med oss mennesker? Er vi like aksepterende? Hvilke holdninger formidler vi til mennesker som sliter? Kommer vi i fare for å påføre mennesker med psykiske problemer skam, ubevisst eller utilsiktet? Helsepersonell, stigma og skam Tre typer stigma Strukturell, systemisk (mindre akt. i Norge?) I samfunnet, helsetilbudet, organisasjon Diskriminasjon (ventelister, tilgang til helsetjenester) Interpersonlig (mellom mennesker) skam Oppstår mellom profesjonell og pasient Overføringsfenomener (psykodynamisk forståelse) Intrapersonlig (innen mennesket) Internalisering av stigma; selv-stigma Aksept av negative holdninger som en del av identiteten 5
Helsepersonell, stigma og skam Hvilke holdninger, kunnskap eller erfaringer som ligger bak adferden til helsepersonell, former deres møte med pasienten/brukeren, men Hvordan pasienten/brukeren oppfatter at de blir behandlet er viktigere enn hvordan profesjonelle/helsepersonell oppfatter at de faktisk har handlet Helsepersonell med psykiske problemer Tavormina et al., 2016 Multi-senter, multi-nasjonal studie; 207 helsepers., 407 pas. Spørreskjema om stigma og aksept Helsepers. uten psykiske problemer har mer vanskelig for å innse at kollegaer som har hatt psykiske problemer kan behandle pasienter med lignende problemer Pasienter derimot mener helsepers. som har hatt lignende problemer er bedre i stand til å gi dem god behandling 6
Helsepersonell, stigma og skam Henderson, et al., The Lancet, 2014 N=43 studier; somatisk- og psykiskhelsetjenester Oppsummert, viste spørreskjemaundersøkelsene at mellom 16% til 44% av de spurte opplevde en eller annen form for stigmatisering eller diskriminering i det psykiske helsevern, mens 17% til 31% opplevde stigmatisering/diskriminering i det somatiske helsevern Studien påpeker at dette kan være én forklaring på den høyere dødelighet hos psykisk syke, heller enn at psykisk sykdom i seg selv er mer dødelig Helsepersonell, stigma og skam Helsepersonell innen psykisk helse stigmatiserer mer enn helsepersonell innen somatisk helse Reflekterer samfunnets tilbøyelighet til å se mennesker med psykiske problemer som mer farlig, mer impulsstyrt og at deres problemer er mer selv-forskyldt enn mennesker med fysiske problemer Hode vs. kropp Menn Pga tradisjonelle kjønnsforskjeller? Kvinner som empatisk og omsorgsfull. Uerfarne helseprofesjonelle Lite erfaring med mennesker med psykiske problemer som blir oppfattet som mindre stabile, mer uforutsigbare Helsepersonell med burnout Mindre optimistisk på pasientenes vegner 7
Helsepersonell, stigma og skam Mennesker med alvorlige psykiske lidelser (psykoser, schizofreni), med diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse, med rusmisbruk og som selvskader oppfattes som vanskelig å behandle og dermed blir oftere utsatt for stigmatiserende adferd fra helsepersonell vanskelig å behandle frustrasjon, følelser av utilstrekkelighet, frykt for å mislykkes eller for å miste pasienten hos helsepersonell. Kvalitativ undersøkelse om holdninger som leger/psykologer har til mennesker som selvskader At noen nærmest vil ha pasienten opp i fanget og trøste-trøste og bare de får nok oppmerksomhet så får de det de ønsker, mens andre sier at det her er manipulering, det her gjør du for å kontrollere oss ikke sant, og det er jo litt moralisering. 8
Jeg blir sint For det er jo, det har en, en, en underliggende aggressiv, ehm, motiv helt enkelt. At noen skader seg selv bare for å vise det, det er for å påføre ubehag helt enkelt. Og det er klart at det er ren aggresjon. Og det skulle bare mangle at du ikke blir sint når noen er aggressive. Interpersonlig stigma Overbeskyttelse Dis-empowerment Pasienten er for syk til å delta. Pasienten bør skjermes for inntrykk som kan føre til retraumatiseirng. Pasienten blir frarøvet mulighet til personlig vekst og opplevelse av mestring eller empowerment Kan være grunnet i helsepersonellets egne frykter og emosjonelle reaksjoner ( overføringer ) 9
Interpersonal stigma Overseelse av pasientens friske sider ved overdrevet fokus på pasientens dysfunksjonelle sider Pasienten blir sin diagnose Symptomer blir tegn på sykdom heller enn kommunikasjon [min behandler] var så opptatt av å finne symptomer for å bekrefte den diagnosen at hun glemte å lytte Min behandler avsluttet timen da jeg ble sint, noe hun sa hun aldri ville gjøre. Hun stolte ikke på meg. Og da kunne jeg ikke stole på henne. Avvisning. Interpersonal stigma Paternalisering Å snakke ned til pasienten Hvis du ikke tar på deg jakken, kommer du til å fryse, det vet du. Uenighet mellom pasient og helsepers. om hva som er best for pasienten ofte begrunnes, bevisst eller ubevisst, i at helsepers. vet best Formidling gjennom språket at pasienten er mindre verd eller at helsepers. har lave forventninger til pasienten Jeg tror at du vil ha problemer med å takle kravene og stress som jobben innebærer. Kanskje du bør sikte deg inn på noe annet. 10
Intrapersonlig stigma (selv-stigma) Strukturell og interpersonlig stigma kan føre til intrapersonlig stigma Gjennom at individet integrerer de stereotypiske karakteristikker som en del av sin identitet Begrenser egen utvikling og mulighet for positiv endring Kan føre til større lidelser, dårligere selv-bilde og følelser av skam og utilstrekkelighet Hvordan forebygge stigmatisering innen helsevesenet? Bevisstgjøring Utdanning (kunnskap), veiledning Erfaringer som endrer på forutinntatte holdninger 11
www.madinamerica.com A community for remaking mental health TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 12