Forslag til evaluering av arbeidet 2010-2015 Versjon 17. april 2015
Sammenstilling, gruppearbeid DG og NRG, januar 2015 Hoved tema Tverrgående Innspill Gruppe Metode Kommentar Forbedre og beskytte * Måloppnåelse Reelle miljøforbedringer i vannforekomstene. Hvordan fungerer arbeidet med vanndirektivet og vannforskriften i forhold til forebygging (mattrygghet og forholdet til «matfjorder»)? NRG 4 Faglig evaluering / overvåking. Etterlevelse av vanndirektivets bestemmelser internasjonalt, rapportering, interkalibrering, ESA. NRG 4 Intern evaluering i forvaltningen, ESA? Har me dei naudsynte virkemidla for å oppnå miljømåla? DG 3 Vert dei virkemidla me har brukt? Korleis kan me best bruke eksisterande heimlar/regelverk i sakshandsaming som kan påverke DG 3 vasskvalitet/miljømål. Behov for gjennomgang av sektorregelverk er dette «vassforskriftvaska»? Kopling mellom sektorregelverk og vassforskrifta. Regelverk Evaluering av vassforskrifta DG 3 Samordnet Organisering, roller, kommunikasjon Organisering nasjonalt, regionalt og lokalt DG 2 Roller og ansvar, er det tydelig rolle, oppgave og ansvarsfordeling DG 2 Kven er ansvarleg for kva DG 3 Arbeidsform og prosesser (deltakelse (rett), medvirkning(plikt)) medvirkning Helhetlig vannforvaltning: Har planarbeidet vært for sektorisert? NRG 3 Samordning: Hvordan gjøre det enklere å samhandle og samordne VRM/sektorene/andre. Informasjonsflyt mellom aktørene Egenevaluering, se også NIBR** Ansvar for samhandling/dialog både regionalt og nasjonalt. Hva kjennetegner disse prosessene der dette har fungert? medvirkning Involvering av vannforvaltningsarbeidet i det daglige ordinære arbeidet til sektormyndighetene Sektoransvar og oppfølging av dette: (Intern informasjon/opplæring, dialog med den sektoren en forvalter, samhandling mellom statlige sektororgan og ikke minst manglende avklaringer (hva i vanndirektivet/vannforskriften og hva i annet regelverk)? Kommunikasjon mellom aktørene. Kommunikasjon på regionalt nivå; VRM og sektormyndigheter/ FM, mellom nasjonalt og regionalt nivå, gjennom styringslinjer, formell/ uformell Rolleforståelse for aktørene i prosessene og spesielt fylkesmennenes håndtering av prosess og sektorrolle Karakteriseringen; rollen og ansvar for aktørene. Hva innebærer oppgavene til fylkesmannen som miljøfaglig samordner, VRM som prosessleder og sektormyndighetenes ansvar i arbeidet NRG 4 DG 2 DG 2 Hva kan regional myndighet gjøre videre? Hva kan større næringsorganisasjoner gjøre? NRG 3 Evaluere direktoratsgruppa/nasjonal ref gruppe DG 3 - Funksjon og rolle - Forhold til dep-gruppe NIBR, DiFi, Riksrevisjonen, intern evaluering? kunnskapsgrunnlag medvirkning
Kunnskapsbasert Til rettelegging og veiledning Forbedringsforslag Organisering, roller, kommunikasjon Til rettelegging og veiledning Kva forankring har innspel til direktoratsgruppa i dei ulike sektorane/direktorat? DG 3 Intern evaluering Evaluere VRU og involvering av sektorar og interesser i denne DG 3 Omfang av deltakelse i regionale prosesser bør kartlegges og drøftes Korleis er sektorane involvert i det regionale og lokale arbeidet? Kva er behovet for involvering? DG 3 Er den eksisterande organiseringa/systemet passande for alle sektorar? Er dagens inndeling i VR/VO hensiktsmessig ift arbeidsinnsatsen frå ulike sektorar? DG 3 Ekstern evaluering Veiledere - Hvilken veileder trenger vi og når? - Hvem er brukerne av veilederne? - Hvorfor er veilederen ikke brukt? - Se på stammespråket, få inn infofaglige personer Nasjonal veiledning: - Enkle, operative retningslinjer som er i tråd med CIS-guidance - Involvere brukere i utarbeidelsen av retningslinjer - Kost/nytte og samfunnsmessig avveinger Egen evaluering Spørreskjema til brukerne Tydelige nasjonale retningslinjer fra starten av planperioden Tydelig og harmonisert ansvar på vannområdenivå Ansett faste prosjektledere i vannområder / samling av vannområder Faste og kjente adressater for henvendelser og innspill i vannområdene Som over Sektorvise faggrupper i vannområdene for faglige innspill om tilstand og vurdering av tiltaksmuligheter Sektorvise faggrupper på vannregionnivå. Metode: Nasjonale sektormyndigheter tar ansvar for organisering Prosjektlederne i vannområdene vesentlig for å få kommunene på banen. NRG 3 Potensialet for samarbeid, forankring av planene, etablering og ivaretagelse av tillit til forvaltningen og sektorene er stort innenfor rammene av vanndirektivet. Mye veldig bra arbeid er gjort, og det forventes at dette formaliseres og at kompetansen ivaretas. Karakteriseringen; rollen og ansvar for aktørene. Hva innebærer oppgavene til fylkesmannen DG 2 som miljøfaglig samordner, VRM som prosessleder og sektormyndighetenes ansvar i arbeidet Kunnskapsgrunnlaget. Bruk pålegg om overvåking. Kvalitet i karakteriseringen og klassifiseringen Kompetansetiltak for eks. karakterisering, klassifisering, om innhold, jobbe i prosess og ressursteam som støttefunksjon til disse prosessene; hva hvis "reglene" ikke følges Veiledere - Hvilken veileder trenger vi og når? DG 2 Egen evaluering Spørreskjema til brukerne kunnskapsgrunnlag
Medvirkning/ informasjon Forbedringsforslag Organisering, roller, kommunikasjon - Hvem er brukerne av veilederne? - Hvorfor er veilederen ikke brukt? - Se på stammespråket, få inn infofaglige personer Nasjonal veiledning: - Enkle, operative retningslinjer som er i tråd med CIS-guidance - Involvere brukere i utarbeidelsen av retningslinjer - Kost/nytte og samfunnsmessig avveinger Evaluere direktoratsgruppa/nasjonal ref gruppe DG 3 - Funksjon og rolle - Forhold til dep-gruppe Hvordan man har, eller ikke har, oppnådd medvirkning? Se spesielt på de ulike nivåene og hvor medvirkning fungerer best og for hvem: Hvordan har organisasjonene fått anledning til å medvirke i planarbeidet, herunder NRG 3 næringsorganisasjoner, miljø-/naturorganisasjoner, allmennheten og på hvilket nivå? Hvordan kan nasjonale interessentorganisasjoner skape lokal medvirkning? NRG 3 Tydelige nasjonale retningslinjer fra starten av planperioden samordning Hvem/hvilke organisasjoner har lykkes med å mobilisere lokalt plan i planarbeidet? NRG 3 Hvordan kan informasjon tilrettelegges slik at aktørene forstår at de har behov for å medvirke? NRG 3 Hvordan kan vi endre vår arbeidsmetodikk i forvaltningens ulike nivåer/sektorer for å sikre NRG 3 medvirkning? Har man gjennom arbeidet klart å nå dem man burde nå i planprosessene. Har man hatt et NRG 3 bevisst forhold til hvem man ønsker å nå? Ansvar for samhandling/dialog både regionalt og nasjonalt. Hva kjennetegner disse prosessene der dette har fungert? samordning Arbeidsform og prosesser (deltakelse (rett), medvirkning(plikt)) samordning Nasjonal referansegruppe beholdes, men evaluer arbeidsform Nasjonalt: Hvordan fungerer nasjonal referansegruppe? Oppleves den som nyttig? Både for interesseorganisasjonene og direktoratsgruppa? Regionalt: Hvordan fungerer de regionale referansegruppene? Eksisterer de? Hvor mange deltar? Oppleves dette som nyttig? Lokalt: Finnes det prosjektledere i vannområdene. Har organisasjonene blitt invitert på møter, inn i faggrupper? Åpne folkemøter i relevante saker? Kompetansebehovet hos de ulike organisasjonene? Informasjon - Hvordan kommuniseres vannforskriftsarbeidet? - Kunne det vært gjort enklere? Organisasjoner er mer differensierte enn det legges opp til. Næringslivet er ikke nådd og har NRG 3 ikke hatt gode nok muligheter til å gi innspill.
Til rettelegging og veiledning Forbedringsforslag Forvaltnings- og medvirkningsprosessene. NRG 4 Ekstern evaluering, spørreundersøkelse (kommuner m.fl.), NIBR? Forenkling av kommunikasjon mot kommuner, rett og plikt til å medvirke. Mister et lokalt ledd, NRG 3 grasrota. Medvirkning forutsetter lokal kunnskap: hva er man opptatt av lokalt? Få med kommunene for NRG 3 å få frem medvirkning. Hvilken betydning har kommunen for å sikre medvirkning fra interessenter (herunder organisasjoner, næringsliv, allmenne interesser) i planarbeidet? NRG 3 Reell medvirkning forutsetter forståelige plandokumenter- evaluere disse og tilhørende veiledningsmateriale. Evaluering av planmalen. Er den for ulik anna regional plan praksis? DG 3 Veiledningsmaterialet- spesielt medvirkningsveileder og forvaltningsplanveil. Evaluere forvaltningsplanveileder- kan denne bli bedre slik at vi får mer lettleste og konkrete planer? Evaluere forvaltningsplanene og trekke fram eksempler på «best practice» Medvirkningsveilederen kan legge tydeligere føringer og forslag? Få inn gode eksempler til etterfølgelse. Veiledere - Hvilken veileder trenger vi og når? - Hvem er brukerne av veilederne? - Hvorfor er veilederen ikke brukt? - Se på stammespråket, få inn infofaglige personer Nasjonal veiledning: - Enkle, operative retningslinjer som er i tråd med CIS-guidance - Involvere brukere i utarbeidelsen av retningslinjer - Kost/nytte og samfunnsmessig avveinger Like strukturer og muligheter for medvirkning over hele landet Metode: Harmoniseres over landet Muligheten til å delta i nasjonal referansegruppe verdsettes høyt, og ønsker at dette videreføres. Tidlig og tydelig adgang til involvering Metode: Se på struktur, ansvar og organisering på alle nivåer Samtlige påpeker behovet for dedikerte prosjektledere på vannområdenivå. Dette gjelder i særlig grad for å sikre medvirkning fra frivillige organisasjoner, foreninger og den generelle allmenheten. Egen evaluering Spørreskjema til brukerne Tydelige nasjonale retningslinjer fra starten av planperioden Miljømål og «brukermål». NRG 4 Intervjuundersøkelser, NIBR? Tiltak og samfunnsøkonomiske forhold, kost-nytte, økosystemtjenester. NRG 4 Konsekvensanalyse av tiltak?
Hjelpespørsmål Effektivitet Prestasjon Relevans Målretting Oppfordre til å følge Rogalands eksempel med lettfattelige sammendragsdokumenter av forvaltningsplanen Medvirkningen må inn på tidlig stadium. Engasjerte tillitsvalgte og ansatte i organisasjonene var svært begeistret over muligheten for involvering i arbeidet på tidligere stadium. Å få anledningen til å påvirke gjennom samarbeid og deltagelse, fremfor kun gjennom høringer etter at det meste er bestemt og avgjort, er en veldig god mulighet for interesseorganisasjonene. Anerkjennelsen av disse som relevante aktører må tas vare på. Bransjeorganisasjonene investerer ressurser i å engasjere seg, og forventer og ønsker å få mulighet til å delta aktivt og bli «brukt» i disse sammenhengene. Bransjeorganisasjonene ønsker seg en bedre anledning til å bli konsultert og involvert i sektorenes beslutningsprosesser. Regional planlegging i skjæringspunktet med bestemmelsene i vannforskriften, veiledere som DG 2 utdyper vannforskriften, sektorenes myndighet, fylkeskommunen som prosessleder kompetanse, det å delta i en regional planprosess, regional politikk møter byråkrati. Her må planavdelingen i KMD inn. Hvilke strategier/metodikk må vi følge for å kunne prioritere bedre? Prinsipper for prioritering. NRG 3 Organisering, jobber vi effektivt og hensiktsmessig Stikkord: Prosjektledere, regionalt org. Se på forskjellige modeller og evaluering Risikovurdering på nåværende planstadium: hva er risikoen ved å sette miljøambisjonene for NRG 3 høyt for miljø, næring mv.? Har vi prioritert godt nok i planarbeidet (for mange tiltak)? Næringslivsmessige konsekvenser av å sette for høye/uriktige miljømål? Evaluere merverdien av prosessen - Hvilken overordnet merverdi får man av å jobbe slik man gjør? - Er det god nok bruk av ressurser i forhold til hva man oppnår med arbeidet? - Blir vannmiljøet bedre av denne prosessen? Ekstern evaluering