Makroøkonomiske prognoser

Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo Konferanse KLP FS, 13. sep 2012.

Disposisjon Litt generelt om metodologi for prognosemakeri for lønn, inflasjon og rente Kort om norsk lønnsdannelse og inflasjon Norwegian Aggregate Model (NAM) og prognoser oppdatert september 2012 Usikkerhetspunkter Norge: Arbeidsinnvandring, finansiell ubalanse, oljepris Utlandet: Forlenget jobb- og inntektskrise; Det internasjonale pengesystemet og likviditet

Modellbaserte prognoser Ved å bruke en makromodell kan vi lage prognoser (forecasts) for inflasjon, rente, lønnsvekst osv To forhold er bestemmende for prognosen: Ulikevekt: Avstanden mellom situasjonen i dag (initalbetingelsen) og den langsiktige likevekten som modellen sier skal gjelde Tilpasningshastigheten: Hvor raskt ulikevektssituasjonen elimineres Prognosen er mest informativ når ulikevekten er stor og tilpasningshastigheten er lav Akilleshæl: Strukturelle brudd i prognoseperioden

Illustrasjon: Prognose laget før finanskrisen 7 Pengemarkedsrente 6 NAM prognose12 mars 2007 5 4 naiv prognose 3 faktisk 2 5 2006 2007 2008 2009 2010 Inflasjon 4 faktisk 3 2 1 naiv prognose NAM prognose12 mars 2007 2006 2007 2008 2009 2010

Modellene kan også si noe om usikkerheten i prognosen: Prediksjonsintervallene dekker den faktiske inflasjonen i 2013, 2014 osv med f.eks 95 prosent sannsynlighet. (Det samme som Norges Banks usikkerhetvifter ) Samfunnsøkonomiske modeller sørger for at prognosene for enkeltvariable er innbyrdes konsistente, og at de er etterrettelige Intern konsistens er viktig. Kan for eksempel spørre om 1 prosent inflasjon framover er forenlig med rente under 2 prosent i år og neste år?

Prognose med intervall

Lønns- og prisspiral Teori for lønnsdannelse I Den norske modellen sier at nominell lønn pr time følger en hovedkurs som en tendens. Hovedkursen er bestemt av produktivitet og produktpris i sektoren som har kollektive avtaler og som er frontfag Utbyttedeling, gjennom kollektive avtaler, er bunnplanken i den norske lønnsdannelsen Lønna blir også påvirket av stramheten på arbeidsmarkedet, innvandring, grad av koordinering i oppgjørene osv Dette er faktorer som gjør at lønna svinger rundt hovedkursen Funksjonen til Hovedkursmodellen er å dimensjonere K-sektor

Lønns- og prisspiral Teori for lønnsdannelse II Stikkord Særnorsk kostnadsutvikling, To- og tredeling av industrien. Deling av monopolprofitt i frontfaget? Innenlandsk prisvekst er bestemt av lønnsveksten, produktivitetsveksten og prisutviklingen på importerte varer ( importert inflasjon ) og valutadepresiering Alt dette henger sammen i en dynamisk prosess for lønns- og prisdannelse Under dagens pengepolitiske regime er denne prosessen også vesentlig for rentesettingen, og dermed for kredittvekst osv For å holde orden på sammenhengene og å sikre at lønns- og prisprognosen er innbyrdes konsistente skal vi se på prognoser for én og samme modell:norwegian Aggregate Model (NAM)

Flytdiagram i NAM Exchange rate E Import price PI Policy rate i Wage (W) and price (P) adjustments

Flytdiagram i NAM Productivity PR Policy rate i Wage (W) and price (P) adjustments Unemployment U

Flytdiagram i NAM Policy rate i Wage (W) and price (P) adjustments GDP Y Loan and bond rate i L and i B Credit CR

Flytdiagram i NAM Exchange rate E Import price PI Productivity PR Policy rate i Wage (W) and price (P) adjustments GDP Y Unemployment U Loan and bond rate i L and i B Credit CR Exchange rate channel Demand channel Labour market Taylor rule

Norges Banks rentesetting Taylor rule : Modelleringen av Norges Banks rentesetting under fleksibel inflasjonsstyring Foliorenta modelleres som funksjon av: KPIJAE, avvik fra målet Realvalutakursen Arbeidsledighetsprosent Innteksutviklingen i utlandet (eksportmarkedsindikator) Merk at rente i utlandet ikke inngår direkte

Faktisk og forklart foliorente FOLIO FOLIO fra estimert modell 7 6 5 4 3 2 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

NAM prognoser, sep 2012, inflasjon og lønnsvekst

NAM prognoser, sep 2012, Renter

NAM prognoser, sep 2012, Realstørrelser

Innvandring Arbeidsinnvandring påvirker forhandlingsmakt 0.50 Bruttoinnvandringsrate 0.45 0.40 0.35 0.30 0.25 0.20 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Innvandring Arbeidsinnvandringen har påvirket lønnsveksten (den ville vært høyere uten innvandring) Industri: Estimert effekt av endret brutto innvandringrate fra 0,30 prosent til 0,40, reduserer lønnsnivået med cirka 5 prosent etter 3-5 år (alt annet likt)

Innvandring -0.005 Estimert effekt av varig łkt brutto innvandringsrate fra 0,30 til 0,4 prosent. Line r modell for industrilłnn -0.010 rlig vekstrate 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50-0.025 timelłnn (log skala) -0.050-0.075 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Innvandring Finner prov på sterk effekt av økt innvandring også i (private) tjenesteytende næringer Tilsammen betyr dette at det nominelle forløpet i Norge er under påvirkning av to globaliseringseffekter: 1. Synkende priser på importerte industrivarer ( Kinaeffekten ) 2. Arbeidsinnvandring fra nye EØS land m.fl Gir ytterligere vekt til fortsatt lav inflasjon

Norsk rente Hva skjer når norsk renten blir høyere? I I utlandet: Lav rente fordi required rate er svært lav I Norge: Lav rente fordi inflasjonsforventningene er lavere enn 2,5 prosent og fordi ansvaret for reell appresiering ikke overlates til partene i lønnsforhandlingene Lav rente, samtidig med full kapasitetesutnyttelse skaper rot i lønnsfastsettelsen og ubalanse i kapitalmarkedet Avkastningsforskjellen mellom å eie diverse realkapital (også bolig) og å ha penger i banken, kan bli for høy, for lenge Med høyere rente enn i dag vil mange husholdninger ikke kunne opprettholde dagens konsum. Misligholde lån?

Norsk rente Hva skjer når norsk renten blir høyere? II Mer trolig: Finansiell konsolidering. Konsekvensen av høyere rente er ikke bankkrise, men høyere sparerate og ledighet Boligprisene? Boble eller ikke-boble blir en formalitet dersom realiteten er at boligprisveksten er basert på finansiell ubalanse

Norsk rente Figure: Reelle boligpriser i Norge, 1980Q1-2008Q4 Figure: Reelle boligpriser i USA,1975Q1-2010Q4

Jobb og inntektskrisen i USA og Europa Finanskrise er likviditetskrise Felles faktor bak resesjonen i vesten: Likvidetskrise Markedslikvidet er nært knyttet til transaksjonskosnader Høy likviditet gir lave transaksjonskostnader Lav likviditet gir høye kostnader, transaksjoner kan stanse helt opp 2008: Likviditeten forsvant i det amerikanske pengemarkedet (dagtil dag oppgjør mellom de store finansinstitusjonene) Fremdeles er tilliten lav målt ved den såkalte pengemultiplikatoren

Jobb og inntektskrisen i USA og Europa Pengemultiplikatoren i USA

Jobb og inntektskrisen i USA og Europa Likviditet = tillit Likviditet er, nå som alltid et spørsmål om tillit, og bare det. Så likviditeten kan forsvinne igjen! Likviditeten er størst når ingen stiller spørsmål, derfor er det grunn til å følge med når spørsmål blir stilt! I 2008 skjedde dette etter Lehman Brothers I 2012 kan spørsmålene knyttes til: Gjeld i Europa hvem skal ta tap etter statsfinansiell kollaps i Hellas, Spania? Gjeld i Europa finansiell konsolidering i både offentlige og private sektorer lang periode med lav inntektsvekst? Hvem vil investere? Er USAs evne til verdiskapning varig svekket? Hvem skal da overta etter USA som verdens bank?

Jobb og inntektskrisen i USA og Europa USA, Europa og Kina Når det gjelder privat gjeld kan analysen i stor grad overføres fra USA til Europa Krise i offentlige i Europa: forsterket av en pengeunion som framtvinger intern devaluering Fortsatt høy privat sparing i Kina og en del andre nye verkstedsøkonomier Isolert sett ikke så stort problem for Norge, som råvareleverandør, siden Kina fortsetter å vokse gjennom eksport. Likevel: Alt i alt gir dette et scenario med lav vekst, og en mulighet for et nytt inntektsfall i 2013-2014

Oljemarkedet og norsk konkurranseevne Oljepris og norsk konkurranseevne Skifergass i USA og etterhvert fjerning av politisk risiko fra oljemarkedet kan komme til å senke oljeprisen kraftig. Med en oljepris på et mye lavere nivå enn i 2011-12 vil det bli skapt usikkerhet om hva som vil skje med arbeidsledigheten og boligmarkedet i Norge Dessuten har styrking av valutakursen siste år og lønnsoppgjøret skapt usikkerhet om konkurranseevne. Både pengepolitikken og lønnsdannelsen, vil derfor helt sikkert være i fokus i debatten framover.