makroperspektiv. Ragnar Nymoen Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007.

Transkript

1 Økonomisk institutt Universitetet i Oslo. Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007.

2 ..

3 "Hva skjer...?" Disposisjon..

4 "Hva skjer...?" Disposisjon..

5 "Hva skjer...?" Disposisjon..

6 "Hva skjer...?" Disposisjon..

7 "Hva skjer...?" Disposisjon..

8 Hva er den norske modellen? System som lar hensynet til internasjonal konkurranseevne være en hovedfaktor i lønnsdannelsen Styrke konkurranseevne når det trengs Tape konkurranseevne i passe tempo når dét er det riktige. Under framvekst, utvikling og utfordring siden tidlig på 1960-tallet. Typisk norsk å være bekymret for lønnsdannelsen tar seg bedre ut på avstand?.

9 Modellens navn og grunntanke. Hovedkursmodellen. Aukrustmodellen. Lønnsledermodellen. Frontfagsmodellen. Passe omfang av konkurranseutsatt virksomhet forutsetter at lønnsomheten i norsk k-sektor tilfredsstiller internasjonale avkastningskrav. Avkastningskravet oppfylles ved tilpasning og justering av nominell lønnskonstnadsvekst. Institusjoner: Organisering på begger sider, TBU, forhandlinger, mekling, streikerett, voldgift..

10 Lønnsutvikling finner sted innenfor en lønnskorridor der en hovedkurs bestemt av pris og produktivitet utgjør sentraltendensen. lønnsnivå (log skala) øvre grense hovedkursen. m w nedre grense 0 tid

11 Kjennetegn ved den norske modellen Den direkte sammenhengen mellom avkastningsrate og lønnsvekst utgjør essensen i den norske modellen. Selvkorrigerende konkurranseevne. Lav lønnsomhet og dårlig konkurranseevne i dag bidrar til lav lønnskostnadsvekst i dag og i morgen. Dermed bedret konkurranseevne igjen noe fram i tid. lønnsvekst lønnsandel.

12 Eksempel: modellen med fast valutakurs og mål om ledighet hovedkurs 2.15 øvre grense lønnsutvikling. lønn og hovedkurs nedre grense

13 Robust, tross kriser. Systemfeil fra tid til annen. Arbeidsledighet. Skiftende tilslutning til frontfagsprinsippet og til koordinering. Globalisering Skjerpede kapitalavkastningskrav. Arbeidsinnvandring. Flytende valutakurs og inflasjonsmål.

14 Har høyere krav til avkastning ført til endringer i lønnsdannelsen? Lønnsandelen har sunket i de seneste årene, men har forblitt lav likevel (tydeligst i industrien) En viss effekt av at den normale avkastningsraten er oppjustert gjør seg nok gjeldende. Men mesteparten av fallet i lønnsandelen forklares likevel av at arbeidsledigheten inntil nylig lå over normalen, og at selvkorrigeringen i lønnsdannelsen er tidsutsrakt. Så noe sammenbrudd i hovedmekanismen i den norske modellen er det ikke snakk om..

15 Lønnsandel og lønnsdannelse i industrien Lønnsandelen i industrien

16 Lønnsandel og lønnsdannelse i industrien Effektiv lønnsandel lønnsandelen

17 Lønnsdannelsen og valutamarked. Var overgangen til flytende valutakurs et grunnskudd mot den norske modellen? "Ja", dersom valutamarkedet, når det overlates til seg selv, alltid tilfører ustabilitet i det nominelle forløpet. Men kanskje heller "nei". Usannsynlig at kronemarkedet skal føre til nominell ustabilitet, gitt at alt det andre er på plass Oljefond, handlingsregel, lønnsdannelsessystemet, og et velfungerende samfunn ellers..

18 Lønnsdannelsen og pengepolitikken. Lønn Valutakurs Appresiering Depresiering Appresiering I II Depresiering III IV. I = Intern og ekstern appresiering (2002). II= Intern appresiering og ekstern depresiering (scenario for inflasjonsmål?). III=Intern depresiering og ekstern appresiering (deler av ). IV = Intern og ekstern depresiering (høst 2006).

19 dagens lønns- og prisvekst? Ja, modellen er en god forklaringsmodell for lønns-og prisutviklingen i Norge. Også i dagens virkelighet med flytende kurs og varierende ledighet. Som nevnt ovenfor er det spesielt å merke seg at lønningene ser ut til å reagere som før både på ledighetsraten og på avkastningsraten i næringslivet (den normale avkastningsraten kan imidlertid ha blitt justert noe opp). Viser her at modellen er brukbar til forklaring og framskrivning av dagens makroøkonomi. Den makromodellen som vi bruker og som inkluderer en representasjon av den norske modellen for lønnsdannelsen er Norwegian Aggregate Model (NAM) som utvikles ved UiO og NTNU..

20 Lønnsvekstrate Faktisk Simulert (NAM)

21 Lønnsvekstrate Faktisk Simulert (NAM)

22 Ledighetsrate Faktisk Simulert (NAM)

23 Inflasjonsrate Faktisk Simulert (NAM)

24 Nominell rente Faktisk Simulert (NAM)

25 Utsiktene Bakteppet: God lønnsomhetsutvikling. Prisfall på importerte industrivarer og arbeidskraft. Høy reallønssvekst. Fall i ledigheten ned mot, og lavere enn, normalt nivå Ser på to framskrivninger Én fra januar Siden tallene nå begynner å komme, gir dette en evaluering av prognoseegskapene til (den norske) modellen. En annen, litt nyere, fra september

26 Lønnsvekst i Norge. Prognose og faktisk utvikling Faktisk Prognose fra januar 2006 (Norwegian Aggregate Model).

27 Inflasjonsraten i Norge Prognose og faktisk utvikling Faktisk Prognose fra januar 2006 (Norwegian Aggregate Model)

28 Ledighetsraten i Norge Prognose og faktisk utvikling Faktisk Prognose fra januar 2006 (Norwegian Aggregate Model).

29 Nominell rente Prognose og faktisk utvikling Faktisk Prognose fra januar 2006

30 Lønnsvekst (prosent) Prognose og faktisk utvikling Q3 2007Q1 2007Q3 2008Q1 2008Q3 Faktisk Prognose fra september 2006 (NAM)

31 Ledighetsrate (AKU) Prognose og faktisk utvikling 2006Q3 2007Q1 2007Q3 2008Q1 2008Q3 Faktisk Prognose fra september 2006 (NAM).

32 Kjerneinflasjon Prognose og faktisk utvikling Q3 2007Q1 2007Q3 2008Q1 2008Q3 Faktisk Prognose fra september 2006 (NAM)

33 Nominell rente Prognose og faktisk utvikling Q3 2007Q1 2007Q3 2008Q1 2008Q3 Faktisk Prognose fra september 2006 (NAM)

34 Ingen modeller eller institusjoner fungerer perfekt eller varer evig Men den norske modellen har vist seg bestandig, og er inne i en god periode nå: Tilpasser seg høyere avkastningskrav, reagerer adekvat på lavere ledighet, arbeidsinnvandring? Utsiktene framover er at først øker men så vender tilbake til en hovedkurs Fullt forenelig med at ledigheten forblir på et lavt nivå i noen tid. Pengepolitikken bør ta hensyn til selvkorrigeringen i norsk lønnsdannelse. Da unngås (gjentak av) for sterk virkemiddelbruk jf