Denne lista viser hvilke prosjekter som bruker eller har brukt data fra HUNT (sist oppdatert 1.8.12).



Like dokumenter
Denne lista viser hvilke prosjekter som bruker eller har brukt data fra HUNT (sist oppdatert ).

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Til ungdom og foresatte

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

«Når sjela plager kroppen»

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Strategiske satsinger på Helsefak

Kvinner lever lenger, men er sykere

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid?

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Vil du bli med på HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Den norske mor og barnundersøkelsen

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Risør Frisklivssentral

Cancer in Norway 2015

Helse og sykdom i Norge

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Seneffekter etter kreft


Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord

Mot et hav av muligheter

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Personentydig NPR og forskning

Persontilpasset medisin

Underernæring og sykdom hos eldre

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Alderspsykiatri.

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008

Better health by harvesting biobanks HARVEST. Gun Peggy Knudsen Direktør Infrastruktur for kunnskap Folkehelseinstituttet

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen?

Ungdommers opplevelser

Fysisk aktivitet og psykisk helse

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Transkript:

Forskningsprosjekter basert på HUNT-data Data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag kan brukes i forskningsprosjekter som er ledet fra en institusjon med forskningskompetanse, avbefalt av Regional komité for medisinsk forskningsetikk og godkjent av Datatilsynet. Det skal inngås en avtale mellom HUNT forskningssenter og prosjektleder/ansvarlig institusjon. Denne lista viser hvilke prosjekter som bruker eller har brukt data fra HUNT (sist oppdatert 1.8.12). Nr. 613 Tittel: Betydning av selvrapporterete psykiatriske symptomer på hjernestruktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Stipendiat: Jørgen Assar Mortensen Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4349 Nr. 612 Tittel: Betydning av selvrapporterte kroniske smerter, søvnkvalitet, og depresjon på hjernestruktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Stipendiat: Nicolas Elvemoen Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4348 Nr. 611 Tittel: Populasjonsstudie av hippokampus og entorhinal korteks struktur og deres relasjon til hvit substans patologi, gener og selvrapportert hukommelse Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og

diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Post. doc. stipendiat: Hanne Lehn Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4347 Nr. 610 Tittel: MR HUNT: genetiske effekter på grå og hvit substans struktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Stipendiat: Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4346 Nr. 609 Tittel: MR HUNT: effekt av kjønn, alder og utdannelse på hjernestruktur Beskrivelse: Hovedmålet for prosjektene i Studier av hjernestruktur i HUNT MR kohorten; betydning av alder, kjønn, utdannelse, selvopplevd nedsatt hukommelse, genetiske faktorer, søvn, smerter og psykiatriske symptomer er å undersøke sammenheng mellom de nevte faktorer og ulike mål på hjernestruktur som tykkelse, areale av ulike hjenrevinninger, volum og form av dypre grå kjerner og diffusjonsegenskper i hvit substans. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Asta K. Håberg Forskerlinjestudent: Carl Pinzka Avtale inngått: Saksnr.: 2011/4321 Nr. 608 Tittel: Physical activity and depression in older women and men with ischaemic heart disease: No strain, no gain? Epidemiological studies from The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT) Beskrivelse: Betydningen av depresjon som kardiovaskulær risikofaktor er nylig tatt inn i norske så vel som europeiske retningslinjer for vurdering av kardiovaskulær risiko. Mekanismene bak depresjon og utvikling av IHD er likevel ikke klare. Så langt har ikke medikamentell behandling av depresjon, hos hjertefriske så vel som hos hjertesyke, vist seg å redusere ischemisk sykdomsutvikling og for tidlig død. En mulig forklaring til dette kan være at depresjon fører til redusert fysisk aktivitet, som igjen bidrar til økning av kardiovaskulær risiko. I den norske Levekårsundersøkelsen fra 2008, viser mangel på mosjon å utgjøre en større risiko for psykiske plager og lidelser på befolkningsplan enn lav sosial støtte. Majoriteten av studer av fysisk aktivitet har samtidig vært rettet mot den yngre og yrkesaktive delen av befolkningen, noe som har ført til manglende kunnskap om direkte og indirekte effekter av fysisk aktivitet på helse og sykdomsutvikling hos eldre.

Med utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag tar studien sikte på å framskaffe viktig kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, utvikling av depresjon samt overlevelse etter gjennomgått hjerteinfarkt blant eldre kvinner og menn. Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Linda Ernstsen Avtale inngått: Saksnr.: 2012/8469 Nr. 607 Tittel: Selvopplevd helse (SRH) i ungdomstiden som predictor for bio-psyko-sosiale helseforhold I voksenlivet (HUNT) Beskrivelse: Mange av helseutfordringene i det moderne samfunnet er preget av sviktende evne til mestring og tilpasning til hverdagens krav. Selv om tradisjonelle mål på folkehelse fortsatt viser en positiv tendens i Norge, så er andelen av befolkningen som har redusert funksjonsevne og mottar trygdeytelser økende, og særlig gir den økende andelen med mentale diagnoser grunn til bekymring. Den subjektive opplevelsen av egen helse (SRH) reflekter hos unge mennesker et vidt spekter av bio-psykososiale bakgrunnsvariabler og er også preget av stabilitet gjennom selve ungdomstiden. SRH er i voksenalderen vist å predikere både sykdom, død og forbruk av helsetjenester og trygdeytelser. Det er derfor av sentral betydning å kunne følge denne folkehelsevariabelen i perioden fra ungdomstiden og inn i voksenalderen, samt å eksplorere i hvilken grad den predikerer senere helseutfall og behov for offentlige tjenester i voksenalderen. Dette er mulig å gjøre gjennom anvendelse av de longitudinelle helseundersøkelsene i Nord-Trøndela Ung-HUNT/HUNT, og kombinere med nasjonale registerdata. Institusjon: Helse Førde HF Prosjektleder: Hans-Johan Breidablik Avtale inngått: Saksnr.: 2012/6725 Nr. 606 Tittel: Meso-Lung Project: Translational studies of asbestosinduced human mesothelioma and lung cancer Beskrivelse: Lungekreft og mesotheliom er asbest-relatert kreft, respektivt for ca. 20% og 80%. Fem-års overlevelse for alle stadier under ett er på 15% og nær 0% respektivt. Insidensen er økende, ca 125 millioner mennesker eksponeres for asbest idag og latenstiden fra asbest-eksposisjon til kreftutvikling er 10-60 år. Tidlig diagnostikk med serum-markører vil kunne øke overlevelsen betraktelig. MicroRNA er en klasse ikkekodende RNA-molekyler, >900 hos mennesket, som hver regulerer RNA ekspresjonen post-translatorisk av opptil hundretalls gener. I denne gruppen molekyler, har man har funnet nye lovende biomarkører blant annet for kreft. Dette har blitt lite studert for lungekreft og mestheliom. Ved genomvid screening av microrna i serum i HUNT biobank hos de som serere fikk disse sykdommene, med tilsvarende friske kontroller, vil man lete etter spesifikke og sensitive markører for tidlig diagnostikk. Klinikere, molekylærmedisinere og bioinformatikere vil samarbeide om dette prosjektet. Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Oluf Dimitri Røe Avtale inngått:

Saksnr.: 2012/5548 Nr. 605 Tittel: Migraine and other recurrent headaches during adolescence Beskrivelse: Migrene er anslått å være en av de mest kostbare av alle nevrologiske lidelser og rammer vel 15% av den voksne befolkningen. Utvikling av migrene er bestemt av både genetiske og miljømessige faktorer. Migrene kan starte i tidlig barndom, men forekomsten er økende gjennom hele ungdomstiden og forekomsten øker spesielt blant jenter i puberteten. Dette antas å være betinget i hormonelle faktorer. Tidlig debut av pubertet antas å være av betydning for både utvikling av migrene, men er også relatert til en rekke andre sykdommer og plager. Det er således et komplekst samspill mellom fysiologiske og psykologiske endringer samt ulike miljømessige faktorer som må tas i betraktning når man vurderer årsak og virkning med hensyn til migrene. Hovedmålet med denne prospektive studien, basert på data fra HUNT, er å identifisere risikofaktorer eller gunstige prognostiske faktorer som kan være av betydning for utvikling av primære hodepine lidelser i ung voksen alder. Institusjon: Institutt for klinisk medisin, Oslo universitetssykehus Prosjektleder: John-Anker Zwart Avtale inngått: Saksnr.: 2011/13008 Nr. 604 Tittel: Reseptbelagt opioidforbruk: en koblingsstudie mellom Reseptregisteret og HUNT 3 Beskrivelse: Det er ikke kjent hvor stor andel av befolkningen som har et problematisk bruk av potensielt avhengighetsskapende medisiner som i Norge utgjør opioider, benzodiazepiner og hypnotika. I USA har studier vist at opioider er det vanligste misbrukte reseptbelagte medikamentet. En nøyaktig oversikt over bruk og misbruk vanskeliggjøres grunnet manglende rutiner for registrering av resepter i USA. I Norge er en slik kartlegging mulig gjennom å koble data fra Norsk reseptergister (NorPD) og helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3). Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Petter C. Borchegrevink Stipendiat: Avtale inngått: Saksnr.: 2012/8091 Nr. 603 Tittel: TROL cancer and risk of venous thrombosis in the general population Beskrivelse: Formålet med utvidelsen av studien er å studere sammenhengen mellom kreftsykdommer og venøs trombose (VT). Venøs trombose, et samlebegrep for dyp venetrombose og lungeemboli, er en vanlig sykdom med alvorlige kortids- og langtids komplikasjoner med potensielt fatalt utfall. Kreft er assosiert med risiko for VT. Man har i dag begrenset kunnskap om hvordan debutalder og type av kreft påvirker risikoen for VT, og i hvilken grad en VT hendelse kan være første symptom på bakenforliggende kreft i en generell befolkning. Studien vil generere kunnskap som har betydning for tromboseprofylakse ved kreft og utredning for kreft ved VT. Vi ønsker å etablere en stor prospektiv kohortestudie med godt validerte endepunkt for VT (endepunktregister i TROL studien knyttet til helsendersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)). Vi vil bruke TROL studien alene, og sammen med Tromsøundersøkelsen og

Aalborgundersøkelsen i Danmark som begge har tilsvarende endepunkstregistre for VT og tilsvarende koplinger til hhv det norske og det danske kreftregisteret, for å bedre studiens statistiske styrke og besvare de aktuelle spørsmål. Studien vil kunne gi ny verdifull kunnskap om relasjon mellom kreft og risiko for VT i en generell befolkning. Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Inger Anne Næss Avtale inngått: 220612 Saksnr.: 2012/205 Nr. 602 Tittel: Physical activity as a predictor of disability pension and mortality Beskrivelse: Til vår kjennskap har få studier undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sykefravær og kun en studie undersøkt assosiasjonen mellom lav fysisk form og uføretrygd. Karpansalo og medarbeidere viste at risikoen blant menn over 40 år (n=1307) for å bli uføretrygdet var sterkt assosiert med dårlig aerob kapasitet (kondisjon). Tidligere studier har vært relativt små sammenlignet med vår studie. Sammenhengen mellom høy fysisk aktivitet og redusert mortalitet er godt dokumentert. Imidlertid, er mesteparten av denne forskningen gjort på menn og ytterligere forskning er nødvendig for kvinner. Vi ønsker å undersøke assosiasjonene mellom fysisk aktivitet og 1) uførepensjon og 2) mortalitet hos menn og kvinner i en stor befolkningsbasert studie. Prosjektleder: Marius Steiro Fimland Avtale inngått: Saksnr.: 2012/3781 Nr. 601 Tittel: Vitamin D status in a Norwegian population with asthma control, lung function and allergic rhinitis Beskrivelse: Overvekt, vitamin D-mangel og astma er er økende og alvorlige folkehelseproblem. Tidligere studier har vist motstridende resultater angående betydningen av overvekt for astmautvikling, mens betydningen av vitamin D-mangel for astmautvikling har blitt undersøkt i svært liten grad. Det primære mål for dette prosjektet er å undersøke om lavt nivå av vitamin D i serum påvirker utvikling av astma, astma alvorlighetsgrad/astmakontroll og grad av bronkial obstruksjon. I tillegg ønsker man å studere betydningen av overvekt for astmautvikling, prognose og alvorlighetsgrad/kontroll av astma, og undersøke om vitamin D-mangel er en plausibel forklaring på assosiasjonen mellom overvekt og astma. Prosjektleder: Xiao-Mei Mai Stipendiat: Tricia Larose Avtale inngått: 230712 Saksnr.: 2012/7433 Nr. 600 Tittel: Asthma and overweight/obesity in adolescents Beskrivelse: Prosjektleder: Turid Lingaas Holmen

Stipendiat: Kathryn Brigham Egan Avtale inngått: 310712 Saksnr.: 2012/5357 Nr. 599 Tittel: How hard does death grip? Hand-grip strength in HUNT 2 and future cardiovascular disease and mortality Beskrivelse: Muskelstyrke er viktig for å bevare funksjonalitet og livskvalitet med økende alder. En enkel test for generell styrke i armer er gripestyrke- hand grip strength mens muskelstyrke i bein kan måles gjennom en stol test. Gripestyrke og evnen til å reise seg fra en stol er målt i 3069 eldre kvinner i HUNT 2. Vi ønsker å undersøke hvordan gripe styrke og stol testen predikerer framtidig død og hjerteinfarkt i denne populasjonen. HUNT studien gir oss mulighet til å justere for flere faktorer i analysen for sammenhengen mellom gripestyrke, stol test og framtidig hjerteinfarkt og død. HUNT data vil bli søkt knyttet opp mot dødsårsaksregistret (SSB), det regionale infarkt registret ved Helse Nord-Trøndelag og kreft registret. Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Trine Karlsen Avtale inngått: 070612 Saksnr.: 2012/4076 Nr. 598 Tittel: What characterizes individuals developing chronic whiplash? The HUNT-study Beskrivelse: Etter påkøyring bakfrå og kraftig nakkesleng opplever mange smerte i nakke og hovud. Dei fleste vert raskt betre men ca. 15% utviklar kronisk whiplash. Desse pasientane rapporterer ofte nedsett arbeidskapasitet, angst, depresjon og plager frå nakke, hovud og andre delar av kroppen (diare, hjartebank, kortpust). Denne vide symptomprofilen saman med manglande objektive funn (t.d. ved MR) er vanskeleg å forklara. Det er heller ikkje samanheng mellom krefter involverte i ulukka/vevsskade og funksjon/symptom i ettertid. Me ynskjer å bidra til kunnskap om utviklinga av kronisk whiplash. Ved å samanlikna pasientar som utviklar kronisk whiplash med dei som vert friske vil me undersøkja om sosiodemografisk faktorar, helseåtferd og mental helse er viktige prognostiske faktorar. Me vil òg undersøkja om symptom rapporterte av individ med kronisk whiplash alt var til stades før ulukka. Institusjon: Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen Prosjektleder: Børge Sivertsen Stipendiat: Makalani Myrtveit Avtale inngått: Saksnr.: 2012/6854 Nr. 597 Tittel: Validering av prognostiske biomarkører for hjerte-/karsykdom Beskrivelse: Hensikten med denne forskningen er å finne ut om et panel av antistoffer som kan måles i blod viser økte verdier flere år før en kreftsykdom blir diagnostisert. Med andre ord; kan dette panelet av antistoffer brukes som en screeningmetode for visse kreftsykdommer? I denne studien ønsker vi å undersøke dette spørsmålet i forhold til lungekreft og brystkreft. Alle nye tilfeller av lungekreft og brystkreft som har oppstått etter HUNT 2 inkluderes, i tillegg til et tilordnet utvalg av deltakere som ikke har fått kreft. Den viktigste analysen blir å undersøke om antistoff-verdiene har sammenheng

med tiden fra målingen ble utført (ved baseline i HUNT 2) inntil diagnosen ble stilt. Prosjektleder: Kristian Hveem Avtale inngått: 160512 Saksnr.: 2011/15468 Nr. 596 Tittel: A life course and intergenerational approach to the study of musculoskeletal disorders: the HUNT study Beskrivelse: Forekomsten av muskel- og skjelettplager er høy, og i tillegg til individuelle plagene er sykefravær og uføretrygd av stor samfunnsøkonomisk betydning. Økt kunnskap om årsaksfaktorer er derfor viktig i et forebyggende perspektiv. Store deler av befolkningen i Nord-Trøndelag har deltatt i flere HUNT-undersøkelser, og i mange familier har både foreldre og barn deltatt. Dette gir en unik mulighet til lang oppfølging, og til å etablere familiedata over generasjoner. Ved en kobling mellom HUNT og MFR ønsker vi i Del A av prosjektet å studere risiko for muskel- og skjelettlidelser og uføretrygd i et livsløpsperspektiv; er faktorer som måles tidlig i livet relatert til risiko for muskel- og skjelettlidelser og uføretrygd. I Del B vil vi ved en barn-foreldre kobling studere om muskel- og skjelettlidelser og uføretrygd blant foreldre er relatert til barnas risiko for tilsvarende sykdommer og uføretrygd. Informasjon om uføretrygd hentes fra en kobling til FD Trygd ved SSB. I tillegg ønskes en kobling til NUDB ved SSB for informasjon om utdanning. Institusjon: Institutt for bevegelsesvitenskap, SVT-fakultetet, NTNU Prosjektleder: Tom Ivar Lund Nilsen Stipendiat: Ragnhild Lier Avtale inngått: 090512 Saksnr.: 2011/11216 Nr. 595 Tittel: A life course and intergenerational approach to the study of musculoskeletal disorders: the HUNT study Beskrivelse: Institusjon: Institutt for bevegelsesvitenskap, SVT-fakultetet, NTNU Prosjektleder: Tom Ivar Lund Nilsen Avtale inngått: 100512 Saksnr.: 2011/11216 Nr. 594 Tittel: Genvariasjoner assosiert med kondisjonsrelaterte variabler målt i HUNT 3 Beskrivelse: I arvematerialet finnes millioner av enkelt-nukleotid polymorfismer. Disse DNA-variantene finnes både i regulatoriske områder, i eksoner og introner og i ikketranslatert DNA. Enkelt-nukleotid polymorfismer i promotorregioner og gener har trolig innvirkning på ekspresjon, funksjon og struktur av proteinene som et bestemt vev danner. Det forskes i dag mye på assosiasjoner mellom enkelt-nukleotid polymorfismer og forskjellige fenotyper og sykdom. For å bidra til mer kunnskap innenfor dette området, ønsker vi å bruke genotypingsdata fra Kondisprosjektet (allerede igangsatt, ref 2008/14090) til å utføre assosiasjonsanalyser med kondisjonsrelaterte variabler fra HUNT3-undersøkelsen. Målet er å få økt kunnskap om den genetiske bakgrunnen for at mennesker har forskjellige fitness-fenotyper.

Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Ulrik Wisløff Avtale inngått: 050612 Saksnr.: 2012/6266 Nr. 593 Tittel: Er det samsvar mellom selvrapportert atrieflimmer og informasjon fra pasientjournaler? En valideringsstudie basert på HUNT 3 Beskrivelse: Atrieflimmer er en vanlig og alvorlig hjerterytmeforstyrrelse ansvarlig for betydelig sykelighet og dødelighet i befolkningen. Det primære formålet er å analysere hvor korrekt atrieflimmer rapporteres i spørreskjemadelen i HUNT 3. Validering i denne sammenheng, tar sikte på å vurdere om selvrapportert sykdom er i samsvar med diagnostiske kriterier for sykdommen ved gjennomgang av pasientjournaler (gullstandard). Pasienter med atrieflimmer stiller helsevesenet overfor store utfordringer når det gjelder forebygging, behandling og de alvorlige konsekvensene hjerneslag og hjertesvikt. Det er et klart behov for kunnskap om nasjonal forekomst og utløsende årsaker. Gode tall på prevalens og omfang vil gi bedre grunnlag for planlegging av helsetilbudet til atrieflimmerpasienter både i sykehus og i primærhelsetjenesten. Dersom selvrapportert atrieflimmer har en akseptabel validitet, gir HUNT undersøkelsene et unikt grunnlag for å studere utløsende årsaker og prognose ved atrieflimmer. Institusjon: Medisinsk avdeling, St. Olavs hospital Prosjektleder: Hanne Ellekjær Stipendiat: Vegard Malmo Avtale inngått: 140512 Saksnr.: 2012/6323 Nr. 592 Tittel: Psykiske problem en mulig barriere for å oppnå behandlingsmål på grunn av en senere oppstart av insulinbehandling? Beskrivelse: Nyere studier har vist at depresjon og angst hos personer med type 2 diabetes (DM2) er assosiert med dårlig metabolsk kontroll, høyere risiko for diabetes komplikasjoner og høyere mortalitetsrater. Med utgangspunkt i personer med DM2 som ikke hadde startet med insulinbehandling viste en tverrsnittsstudie av Makine et al (2009) at depresjon er assosiert med en mer negative holdning til insulinbehandling. Assosiasjonene mellom depresjon/angst og forsinket oppstart av in insulinbehandling har ikke vært belyst i longitudinelle studier. Prosjektet vil derfor undersøke følgende forskningsspørsmål: Er depresjon og anst hos pasienter med type 2 diabetes positivt assosiert med en forsinket oppstart av insulinbehandling? Data fra HUNT2, HUNT3 og Reseptregisteret muliggjør å undersøke dette spørsmålet. Institusjon: Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Marjolein Iversen Avtale inngått: 140512 Saksnr.: 2012/6301 Nr. 591 Tittel: Epigenetikk relatert til fedme I HUNT-familier Beskrivelse: Epigenetisk informasjon kan nedarves og trolig bære med seg effekt av miljøeksponering. Studier av slike gen x miljø interaksjon har nylig vist seg å være relatert til fedme, type 2 diabetes og andre metabolske sykdommer. I studien skissert vil

vi benytte HumanMethylation BeadChip-teknologi for studere cytosin-metylering og sammenligne metyleringsmønstre i individer med lav og høy BMI med tilhørende lav el. høy genetisk fedme-risiko score. Sistnevnte score er basert på vårt pågående prosjekt med fokus på å studere genetisk- og miljørisiko for overvekt, fedme og spiseforstyrrelser hos ungdom og foreldre i HUNT. Vi vil inkludere 37 individer med BMI 30 og 37 med BMI 19 i et kasus-kontroll design. Analysen vil utføres ved Norwegian Microarray Consortium (NMC) som er en FUGE-plattform ved NTNU i tillegg til i samarbeid med miljøet ved universitetssykehuset i Oslo som er spesialister på denne type analyser og som også vil bidra med midler og analyse av 24 av prøvene. Prosjektleder: Kirsti Kvaløy Avtale inngått: 250512 Saksnr.: 2011/16132 Nr. 590 Tittel: Genetic and phenotpic risk factors for sepsis in the Nord-Trøndelag Health Study Beskrivelse: Sepsis er en fellesbetegnelse for alvorlige infeksjoner med bakterier i blodbanen (bakteriemi). Sepsis er relativt hyppig forekommende og innebærer stor dødelighet. Prospektive befolkningsstudier kan gi viktig kunnskap om sepsis. Gjennom kopling av HUNT-studien med prospektivt registrerte bakteriemier i Helse Nord- Trøndelag ønsker vi å studere insidens og prognose ved ulike typer sepsis. Vi ønsker videre å studere hvilke faktorer som har betydning for innsykning og prognose ved sepsis. Vi vil studere hvilken betydning kroniske sykdommer (som hjerte-/kar-sykdom og diabetes), deres risikofaktorer (som røyking) og behandling har for risikoen for sepsis. I en genome-wide assosiasjonsstudie vil vi studere genetiske risikofaktorer for sepsis, ettersom tidligere studier tyder på at risikoen for sepsis i betydelig grad er arvelig betinget. Identifikasjon av genetiske risikofaktorer for sepsis kan gi innblikk i mekanismer som er viktige i utviklingen av sepsis. Prosjektet er et samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag, NTNU og Yale School of Public Health. Institusjon: FoU-avdelingen, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag Prosjektleder: Arne Mehl Stipendiat: Åsa Askim Avtale inngått: 070512 Saksnr.: 2012/2645 Nr. 589 Tittel: Risk factors for dementia an epidemiological study of the population in Nord-Trøndelag Beskrivelse: Antallet personer med demens øker både i Norge og internasjonalt og representerer et stort og økende folkehelseproblem. Fremdeles er risikofaktorene for demens bare delvis kjent, og flere studier viser motstridende resultater. Bruk av helsedata fra HUNT 1 (1984-86) og HUNT 2 (1995-97) sammenstilt med data om hvem som har fått demens i ettertid, gir en unik mulighet for å studere betydningen av ulike risikofaktorer mer presist enn tidligere studier. I denne studien vil vi først og fremst fokusere på hvor stor betydning ulike hjerte- og kar-faktorer har for utviklingen av demens, som blodtrykk, kolesterol, røyking, kroppsvekt og fysisk aktivitet, i tillegg til betydningen av ulike sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes. Prosjektet er et doktorgradsprosjekt og er en del av et større forskningsprogram for demens i Nord- Trøndelag.

Prosjektleder: Jostein Holmen Stipendiat: Jessica Mira Gabin Avtale inngått: 170412 Saksnr.: 2011/8360 Nr. 588 Tittel: Punktbaserte geografiske studier i befolkningsbaserte helseundersøkelser (spatial HUNT) Beskrivelse: Prosjektleder: Steinar Krokstad Stipendiat: Håvard Wahl Kongsgård Avtale inngått: 130412 Saksnr.: 2011/16546 Nr. 587 Tittel: Ungdommers psykiske helse og assosiasjoner med somatiske symptomer og livsstil. En studie basert på Helseundersøkelsen i barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, St. Olavs Hospital, men en kobling til en populasjonsbassert studie av norske ungdommer Beskrivelse: Målet er å undersøke psykiatriske symptomer og lidelser, og deres assosiasjon med somatiske symptomer og livsstilsfaktorer i ett klinisk og ett befolkningsbasert utvalg av norske ungdommer. Det kliniske utvalget er 720 ungdommer mellom 13-18 år fra Helseundersøkelsen i BUP-klinikk (Hel-BUP). Hel-BUP består av et elektronisk spørreskjema, en medisinsk undersøkelse og data fra journal (kliniske diagnoser, adaptiv og maladapativ fungering og generell funksjon). Det befolkningsbaserteutvalget er 8200 ungdommer mellom 13-19 år fra Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (Ung-HUNT 3; 2006-2008). Ung-HUNT 3 består av et spørreskjema, intervju og en medisinsk undersøkelse. Spørsmålene fra Hel-BUP og Ung-HUNT 3 som benyttes i studien omhandler helse, røyking, alkoholbruk, narkotikabruk, fysisk aktivitet, kosthold og spisevaner. Kartlegging av forekomsten av psykiatriske symptomer og lidelser, samt risikofaktorer, vil generere kunnskap som kan føre til nye forebygging- og intervensjonsstrategier. Institusjon: RBUP, Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Marit S. Indredavik Stipendiat: Wenche Langfjord Mangerud Avtale inngått: 110412 Saksnr.: 2012/4308 Nr. 586 Tittel: Populasjonsstrukturer i HUNT Beskrivelse: De siste årene er det på materiale i HUNT Biobank gjennomført mange genotype-analyser basert på analyse av singel nukleotid polymorfismer (SNPer) på et lite utvalg genotyper eller et meget stort antall av ikke selekterte SNPer ved mikromatrise (over hele genomet). Disse studiene er av høy teknisk kvalitet. En forutsetning har vært en homogen populasjon med relativt liten genetisk variasjon. Noen helgenomsstudier har imidlertid vist betydelig andel ikke-europeiske deltakere som må ekskluderes fra videre analyser, og en ikke ubetydelig genetisk variasjon mellom ulike geografiske områder innad i fylket. I tillegg fører også slektskap til økt bias. Det er i dag derfor uklar hvordan nye studier best bør ta hensyn til denne variasjonen for å minske

andelen prøver som må ekskluderes på bakgrunn av slektskap, noe som er spesielt utfordrende for kostbare sekvenseringsstudier. Vi ønsker derfor å kartlegge de ulike populasjonsstrukturene og familiestrukturene i HUNT på en grundig måte for å heve presisjonen og kvaliteten på fremtidige genetiske studier i HUNT. Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Hans Krokan Stipendiat: Maiken Bratt Elvestad Avtale inngått: 140312 Saksnr.: 2012/3063 Nr. 585 Tittel: Ubundet jernbindingskapasitet som test for tomme jernlagre Beskrivelse: Tradisjonelt brukes målinger av s-jern og s-transferrin til å vurdere størrelsen av kroppens jernlagre. Hos pasienter med tomme jernlagre er s-jern redusert og s-transferrin (eller s-tibc) økt, så prosent s-transferrinmetning (100 x (s-iron/s-tibc)) regnes for å være den optimale måten å kombinere de to målingene. Imidlertid er det langt fra sikkert at s-transferrinmetning er den optimale måten å kombinere s-jern og s- transferrin, fordi det er vist at at s-transferrin alene har en bedre diagnostisk nøyaktighet enn s-transferrinmetning. En annen måte å kombinere s-jern og s-transferrin er å beregne s-uibc, som er "unbound iron binding capacity" eller ubundet jernbindingskapasitet, dvs. s-tibc minus s-jern. Det er velkjent at s-uibc er økt hos pasienter med tomme jernlagre, men vi har ikke funnet noen publisert undersøkelse som har sammenliknet den diagnostiske nøyaktigheten av s-uibc og de andre jernrelaterte testene. Det bør gjøres, og denne studien kan bli den første. Institusjon: Laboratorieklinikken, St. Olavs hospital Prosjektleder: Arne Åsberg Avtale inngått: 2012/4036 Saksnr.: 2012/4036 Nr. 584 Tittel: MR bihuler og nesekavitet av normalbefolkning (HUNT) i relasjon til symptomer Beskrivelse: Målet for prosjektet er å studere MR av bihuler i en helt uselektert pasientgruppe for å kartlegge status i bihuler av en normalbefolkning både i slimhinner, beinstrukterer og betennelsesmønstre. Senere skal pasientgruppen (1006 MR fra HUNT 3) deles inn i en gruppe med syke bihuler og en med friske for så å sammenligne symptomer fra luftveier og hodepine samt røyking. Institusjon: Avdeling øre, nese hals, St. Olavs Hospital Prosjektleder: Vegar Bugten Stipendiat: Aneksander Grande Hansen Avtale inngått: 160312 Saksnr.: 2012/306 Nr. 583 Tittel: Prevalence and associated factors with previous surgery for pelvic organ prolapse and/or hysterectomy Beskrivelse: Studiens formål er å undersøke prevalens av gjennomgått kirurgi for vaginal desens eller fjerning av livmor i Nord-Trøndelag. Videre skal man undersøke mulige risikofaktorer for slik kirurgi, samt assosiasjon med livskvalitet. Studien skal inkludere helseopplysninger fra alle kvinnelige deltakere i HUNT 3.

Prosjektleder: Berit Schei Stipendiat: Risa Lonnee-Hoffmann Avtale inngått: 120312 Saksnr.: 2011/16023 Nr. 582 Tittel: Epigenetikk relater til fedme i HUNT familier Beskrivelse: Epigenetikk er av økende interesse for studier av gen x miljø interaksjoner. Dette gjelder også for studier av årsakssammenhenger for fedmeutvikling. Nye interessante funn viser at miljøeksponering som f. eks. diett hos foreldre kan påvirke programmering av genutrykk med påvirkning på vekst, kroppssammensetning og helse i avkom. I studien vil det benyttes Illuminas HumanMethylation450 BeadChip for å studere >485 000 metylerte seter i en epigenome-wide assosiasjonsstudie (EWAS) av HUNT-familier hvor metyleringsmønster vil studeres i en lav og en høy BMI-gruppe. Interessante enkelt metyleringsmarkører vil følges opp ved validering og replikering i et større utvalg. Prosjektet vil føre til økt nasjonal og lokal epigenetisk kompetansebygging. Prosjektleder: Kirsti Kvaløy Avtale inngått: 280212 Saksnr.: 2012/2830 Nr. 581 Tittel: A new cardiovascular risk score system: The HUNT score Beskrivelse: Institusjon: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF, NTNU Prosjektleder: Ulrik Wisløff Avtale inngått: 020312 Saksnr.: 2012/3011 Nr. 580 Tittel: Assosiasjoner mellom friluftsliv, angst, depresjon og livskvalitet hos individer i aldersgruppen 20-39 år Beskrivelse: Det er mye som tyder på at fysisk aktivitet er positivt for å forebygge og behandle psykiske lidelser som angst og depresjon. Når det gjelder betydningen av friluftsliv er det ingen forskning som påviser en direkte sammenheng med disse lidelsene. Det er derimot teori som viser at friluftsliv virker nedstressende på oss mennesker (Kaplan 1989), og det er funnet signifikante sammenhenger mellom høyt psykisk stress over lengre tid, og utvikling av angst- og depresjonslidelser (Hansen K. 2011, Netterstrøm B. 2008). Det samme gjelder også for assosiasjonen livskvalitet og friluftsliv. I befolkningen har det etter hvert blitt helseplager på grunn av inaktivitet og lavt fysisk aktivitetsnivå. Disse plagene har også en negativ effekt på livskvalitet. På bakgrunn av dette, er formålet med denne studien, å se etter assosiasjoner mellom friluftsliv, angst, depresjon og livskvalitet hos individer i aldersgruppen 20-39 år. Assosiasjonene skal relateres til kjønn, alder og bosted for å finne om det er forskjellige subgruppeeffekter av friluftsliv. Det påpekes at denne studien ikke er ment å skulle lede direkte til behandlingsmetoder eller lignende, men heller å finne potensielle sammenhenger som kan være nyttige i helsefremmende og forebyggende arbeid. Det blir behov for deskriptive (bivariate analyser og parvise korrelasjoner) og multivariate analyser som

NOVA/ANCOVA og lineære regresjoner. Institusjon: Høgskolen i Nord-Trøndelag Prosjektleder: Kjell Terje Gundersen Student: Roger Enger Lie Avtale inngått: 010312 Saksnr.: 2012/2646 Nr. 579 Tittel: Is chronic idiopathic pain in adolescent girls related to early puberty? A cross-sectional study based on data from The Young HUNT study 2008 Beskrivelse: Man skal undersøke mulig assosiasjon mellom tidlig pubertet og kroniske smerter hos unge jenter. Det skal benyttes data fra Ung-HUNT, og det skal korrigeres for BMI, og sosioøkonomisk status (data fra SSB). Komiteen vurderer det nye delprosjektet til å være dekket av opprinnelig avgitt samtykke. Institusjon: Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, DMF, NTNU Prosjektleder: Marite Rygg Student: Barbro Køven Avtale inngått: 020312 Saksnr.: 2012/3086 Nr. 578 Tittel: Angst og depresjon: Potensielt modifiserbare risikofaktorer for demens Beskrivelse: Inneværende prosjekt søker å belyse angst og depresjon som risikofaktorer for senere demens. Vi ønsker å koble mål på angst og depresjon rapportert i HUNTundersøkelsene mot senere demensdiagnose i Helse og hukommelse i Nord-Trøndelag. Demens er ett økende samfunnsproblem, og etterhvert som den forventede levealderen stiger vil også andelen demente øke. Det finnes noen få kjente risikofaktorer for demens, blant annet økende alder, kjønn (kvinne) og genetisk predisposisjon. Få av de kjente risikofaktorene er praktisk påvirkbare, og det har nylig vært en økende interesse for å avdekke potensielt påvirkbare risikofaktorer for demens. Angst og depresjon er derimot mulig å behandle. Vanlige mentale lidelser, særlig depresjon, har blitt foreslått som en selvstendig risikofaktor for depresjon, men mekanismene bak en slik sammenheng er lite kjent. Med dette som bakgrunn ønsker vi å belyste betydnignen av angst og depresjon i forhold til utvikling av demens i ett lengdesnittsperspektiv. Institusjon: FoU-avdelingen, Sykehuset Levanger, HNT Prosjektleder: Ottar Bjerkeset Avtale inngått: 160212 Saksnr.: 2011/8325 Nr. 577 Tittel: Betydning av lav hodepinefrekvens for kirkebesøk. Data fra HUNT 1 og 3 Beskrivelse: Tidligere forskning har indikert at egen religion og livstro kan ha en positiv effekt ved sykdom og evne til fremgang ved psykisk besvær, mens det det mer uklart hva forhold til religion og livstro betyr ved kroniske smertetilstander. Generelt er det antatt at religion kan benyttes som en del av mestringsstrategier for smerte, men det er svært lite kunnskap om betydning av religion og livssyn ved tilbakevendendehodepine, migrene og spenningshodepine, inkludert. Migrene er høy opp på listen over tilstander som påvirker livskvalitet, og det er derfor av stor interesse å se hva hyppighet av hodepine betyr for antall kirkebesøk. Siden det er kjent at personer med hyppig hodepine har lavere

utdannelse og har mer psykisk besvær, er det viktig å korrigere for disse forskjeller ved analyser. Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 2, ble arrangert i 1995-1997, den tredje (HUNT 3) i 2006-2008. I spørreskjema i HUNT 2 og HUNT 3 ble det inkludert er spørsmål om hodepine og muskel- og skjelettsmerter, mens spørsmål om livssyn og religion var med i HUNT 3. I denne prospektive studien ønsker vi å kartlegge betydning av hodepinefrekvens samt utbredelse av muskel- og skjelettplager i HUNT 2 for religiøs aktivitet i HUNT 3. Institusjon: Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Knut Hagen Avtale inngått: 210212 Saksnr.: 2012/2648 Nr. 576 Tittel: Genetiske studier ved primær skleroserende cholangitt, Immunochip PSC Beskrivelse: I 2009 initierte Sanger Instituttet det såkalte Immunochip-prosjektet. Formålet med Immunochip-prosjektet er å karakterisere genetiske likheter og forskjeller mellom et stort antall autoimmune sykdommer. Mer en 250.000 DNA prøver har internasjonalt blitt inkludert og vil bli genotypet for 196,524 enkeltnukleotid polymorfismer (SNPs) i gener som tidligere har vist å være risikogener i en eller flere av disse sykdommene. En sterk HLA-assosiasjon sammen med økt frekvens av andre autoimmune sykdommer understøtter tilstedeværelsen av autoreaktive komponenter i patogenesen ved primær skleroserende cholangitt (alvorlig lever/gallegangssykdom, viktigste årsak til levertransplantasjon i Norge). Vi har derfor som del i den funksjonelle immunogenetikksatsningen i vår prosjektgruppe (se http://www.ous-research.no/karlsen/) valgt å type våre pasienter og 423 friske kontroller med Immunochip. For å øke statistisk kraft i den norske delen av analysene (se vedlagt power-point for oversikt over studiepopulasjonene som inngår), hadde det vært ønskelig med tilgang på Immunochip data fra HUNT kontroller. Institusjon: Norsk senter for PSC, OUS Rikshospitalet Prosjektleder: Tor Hemming Karlsen Avtale inngått: 170212 Saksnr.: 2011/14972 Nr. 575 Tittel: Ungdom, frivillighet og helse Beskrivelse: Vi har planlagt å skrive to artikler med utgangspunkt i HUNT-data. Den første artikkelen skal handle om hvilken effekt organisasjonsdeltakelse har på helse og livskvalitet. Sentrale spørsmål her vil være om organisasjonsaktivitet bidrar til bedre helse, livskvalitet, sosiale nettverk og selvfølelse, eller om det er ungdommer med disse kjennetegnene i utgangspunktet som søker seg til organisasjonslivet. Virker organisasjonsaktivitet i ungdomsårene forebyggende på sosiale problemer senere i livet? Virker organisasjonsaktivitet sosialt utjevnende? Den andre artikkelen skal handle om endringsforløp innenfor organisasjons-deltakelse i overgangen fra ungdom til voksen. Hovedantakelsen er at nivået og innretningen på unge menneskers frivillighet blir bestemmende for deres frivillige innsats i voksen alder. Vi reiser derfor spørsmålet om sammenhengen mellom unges deltakelse i frivillige organisasjoner og deres deltakelse senere i livet. I tillegg spør vi om hva som kjennetegner de som faller utenfor i ung alder, samt de som vender tilbake til frivilligheten på et senere tidspunkt.

Institusjon: Uni Rokkansenteret Prosjektleder: Jacob Aars Avtale inngått: 200212 Saksnr.: 2011/14756 Nr. 574 Tittel: Pårørende til personer med demens Beskrivelse: Studiens formål er å vurdere belastninger for de pårørende (ektefeller og barn) til personer med demenslidelse. Videre vil vi se på personlige og miljømessige faktorer som kan påvirke opplevelsen av belastninger i positiv eller negativ retning. Data om pårørende samt kontrollmateriale hentes fra HUNT 3. HUNT-data skal kobles mot Statistisk Sentralbyrås registre (bl.a. slektskapsdata, inntekt, utdannelse). Institusjon: Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektleder: Kristian Hveem Stipendiat: Helga Ask Avtale inngått: 080212 Saksnr.: 2011/8319 Nr. 573 Tittel: Risiko- og beskyttelsesfaktorer for demens Beskrivelse: Hovedformålet ved prosjektet er å beregne mulig risiko for, eller beskyttelse mot, å utvikle Alzheimers sykdom og annen demens, knyttet til ulike faktorer tidligere i livet. Aktuelle risiko- eller beskyttelsesfaktorer vil være knyttet til tidligere livsstil, miljøeksponering og sykdom/helse. Institusjon: Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektleder: Kristian Hveem Stipendiat: Ellen Melbye Langballe Avtale inngått: 080212 Saksnr.: 2011/8317 Nr. 572 Tittel: BRCA methylering og risiko for eggstokkreft Beskrivelse: Prosjektleder: Pål Romundstad Avtale inngått: 010212 Saksnr.: 2012/2121 Nr. 571 Tittel: The vitamin D pathway and pancreas cancer risk Beskrivelse: Prosjektet er et Europeisk samarbeidsprosjekt mellom EPIC og NTNU (HUNT). Hovedhensikten er å se på betydningen av ViT D i utviklingen av en meget aggressiv kreftsykdom som cancer pancreatis. Vi har identifisert 130 case og vi ber om tilgang til tilsvarende antall kontroller. Prosjektet er finansiert av WCRF. De genetiske analysene vil bli utført i tråd med et GWAS-prosjekt gjennomført i regi av NCI. HUNT også var invitert til å delta i dette, men uten å kunne delta i selve GWASfasen pga uavklarte forhold rundt datadeling. Vi vil derfor inngå i replikasjonsdelen. Prosjektleder: Kristian Hveem Avtale inngått:

Saksnr.: 2012/1660 Nr. 570 Tittel: HUNT DE-PLAN Database Beskrivelse: Prosjektleder: Kristian Midthjell Avtale inngått: 300112 Saksnr.: 2011/15443 Nr. 569 Tittel: Endring i antall selvrapporterte diabetesrelaterte fotsår og assosierte faktorer fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT 2-3) (1995-2008) Beskrivelse: Overordnet mål for oppgaven er: å undersøke om det har skjedd en endring i antall selvrapporterte diabetes fotsår og assosiert faktorer fra HUNT 2 til HUNT 3 (1995-2008). - Kartlegge andelen av personer med diabetes som rapporterer å ha eller har hatt fotsår i HUNT 3 og beskrive demografiske faktorer (alder, kjønn), livsstilsfaktorer (BMI, midjemål, fysisk aktivitet, røyking), sykdomsrelaterte faktorer (HbA1c, insulinbehandling, diabetes varighet, anti-hypertensive medikamenter, mikrovaskulære komplikasjoner, makrovaskulære komplikasjoner, amputasjoner) assosiert med fotsår. - Kartlegge prevalens av fotsår for personer med og uten diabetes i HUNT 3 og stratifisere disse data i forhold til alder og kjønn. - Kartlegge tilhelingstid for de personer med diabetes som rapporterer å ha hatt eller har fotsår i HUNT 3. - Sammenligne andelen av fotsår for personer med diabetes som rapporterer å ha eller har hatt fotsår for HUNT 2 og HUNT 3, samt undersøke om det har skjedd en endring fra HUNT2 til HUNt3 i forhold til faktorer assosiert med fotsår. Institusjon: Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Marjolein Iversen Student: Anne Karin Molvær Avtale inngått: 200312 Saksnr.: 2012/321 Nr. 568 Tittel: Gene environment interactions in Parkinson`s disease Beskrivelse: En arbeidsgruppe i European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC), NeuroEPIC, ønsker å utføre en studie på Parkinsons sykdom (PD) basert på data og prøver fra EPIC. Målene med denne studien er å: 1. Studere rapporterte risikofaktorer og beskyttende faktorer relatert til PD. 2. Basert på tidligere GWAS-studier (Illumia 1 million SNP chip) vil man gjennomføre en ny og mer målrettet genomvid analyse (200 000 SNPer) på deltagere med PD samt på matchede friske frivillige ved bruk av spesielt utviklede chiper for denne sykdommen. 3. Undersøke nye hypoteser angående sykdomsmekanismer som fører til PD ved hjelp av data fra tidligere GWAS. 4. Evaluere og kvantifisere sammenhengen mellom PD og andre sykdommer, og da særlig negative assosiasjoner som er rapportert mellom PD og kreft, samt assosiasjoner mellom PD, diabetes og kardiovaskulær sykdom. Dette vil kunne gi verdifull innsikt i metabolske og inflammatoriske prosesser involvert i PD. Institusjon: HUNT Biosciences AS Prosjektleder: Kristian Hveem Avtale inngått: 170112

Saksnr.: 2011/16542 Nr. 567 Tittel: Ny diagnostisk test for multippel sklerose Beskrivelse: Multippel sklerose (MS) er en inflammatorisk autoimmun sykdom som angriper nervesystemet og forårsaker demyelinisering av nervene i sentralnervesystemet. Dette påvirker nervecellenes evne til å kommunisere, og kan etter hvert medføre alvorlig funksjonshemning. I dag er effektiv behandling av MS hemmet av mangel på nøyaktige, ikke-invasive diagnostiske tester. DioGenix er i gang med å utvikle en blodbasert diagnostisk test for relapserende-remitterende MS (RRMS) ved bruk av ulike genetiske biomarkører som genutrykk (mrna), biomarkører fra fullblod og/eller mirna biomarkører fra serum og plasma. Det er utført flere studier for å identifisere mulige biomarkører, og kombinert kan disse brukes til å differensiere pasienter med RRMS fra friske kontrollpersoner og pasienter med andre sykdommer med lignende symptomer. Formålet med dette prosjektet er å kontrollere og verifisere settet med biomarkører for å optimalisere analysen, og HUNT Biosciences vil bidra med prøver og data fra HUNT. Institusjon: HUNT Biosciences AS Prosjektleder: Kristian Hveem Avtale inngått: 170112 Saksnr.: 2011/11242 Nr. 566 Tittel: TROL (Trondheim-Leiden): en populasjonsbasert undersøkelse av risikofaktorer for venøs tromboempolisme Beskrivelse: Studien omfatter ulike aspekter ved venøs trombose som endepunkt og også som eksposisjonsvariabel i en normalbefolkning representert ved HUNT cohorten. TROL studien startet i 2001 og har bl.a sett på incidence og dødelighet av venøs trombose i en normalbefolkning og sett på sammenhenger (assosiasjonsstudier) mellom ulike eksposisjons-variabler hovedsakelig målt i blodprøver lagret i HUNT bioscience, og senere forekomst av venøs trombose. Prosjektet er utvidet med både nasjonalt og internasjonalt samarbeid hvor tilsvarende databaser for venøs trombose og befolkningsbaserte bakgrunnsdata blir studert samlet og som dermed gir betydelig større datastyrke enn det som en finner i enkeltstudier. Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Jens Hammerstrøm Avtale inngått: 240212 Saksnr.: 2012/205 Nr. 565 Tittel: Helserelatert atferd i forbindelse med overgang til alderspensjon Beskrivelse: Forventet levealder er stadig økende, samtidig som gjennomsnittlig pensjonalder er synkende. Dette fører til at flere vil leve lenger i pensjonisttilværelsen. Få studier har tidligere undersøkt hvordan helse og helse-relatert atferd endrer seg i overgangen fra arbeidsliv til alderspensjon. Vi ønsker derfor i dette studiet å se på fysisk aktivitet, røykevaner og alkoholvaner i forbindelse med overgang til pensjonisttilværelsen. Disse tre helse-relaterte vanene er valgt fordi de tidligere er vist å ha stor betydning for helse, sykdom og fungering. Institusjon: Stavanger universitetssykehus Prosjektleder: Sverre Nesvåg

Avtale inngått: 310112 Saksnr.: 2011/15713 Nr. 564 Tittel: Røyking og risiko for LADA og type 2-diabetes. Resultaterfra HUNT-undersøkelsene 1984-2008 Beskrivelse: Institusjon: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, DMF, NTNU Prosjektleder: Valdemar Grill Stipendiat: Bahareh Rasouli Avtale inngått: 030112 Saksnr.: 2011/16435 Nr. 563 Tittel: Genotyping og epigenetiske analyser relatert til fedme og overvekt Beskrivelse: Overvekt er eit omfattande problem i den industrialiserte verden relatert til både genetiske og miljø-faktorer. Forskning basert på HUNT som antas representativt for Norge, gjenspeiler denne utviklingen. Epigenetikk har lenge vært et viktig fagfelt relatert til kreftforskning. Økt fokus de siste fem årene viser betydningen av epigenetikk også innen andre fagfelt deriblant fedmeforskning. Fedme er vist relatert til kolorektalkreft, og vi ønsker derfor å studere sammenhengen mellom kolorektalkreft og genetisk fedmerisiko varianter (del I). I tillegg vil vi studere assosiasjon mellom epigenetiske markører (metylering) og fedmerisiko SNP-score (del II). I del I vil se på et utvalg av HUNT3-prøver som allerede er genotypet med SNPer knyttet til fedmerisiko. Disse vil deles inn i en høy og lav BMI/risiko-score gruppe som vil assosieres med metyleringsmarkører i en logistisk regresjon. Del II vil omfatte studier av to risiko-snper fra FTO-genet i kolorektalkreftpasienter (215 stk) som vil sammenlignes med en kontrollpopulasjon fra HUNT3 allerede genotypet for disse (1800 stk). Prosjektleder: Kirsti Kvaløy Student: Anne Jorunn Vikdal Avtale inngått: 090112 Saksnr.: 2011/16082 Nr. 562 Tittel: Ending i vekt og kroppsmasseindeks relatert til krefthyppighet og hjerteinfarkt og årsaksspesfikk dødelighet: En kobling mellom Tuberkulosescreeningsdata fra Nord-Trøndelag, HUNT 1 og HUNT 2, samt Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og det lokale hjerteinfarktregisteret Beskrivelse: I denne studien planlegger vi å se på om endringer i vekt og kroppsmasseindeks i forskjellige perioder av livet påvirker risikoen for kreftsykdom (spesielt kreft i bryst, tykk- og endetarm og prostata), og risikoen for metabolsk syndrom inkludert hjerteinfarkt. Det er også av betydelig interesse å studere hvorvidt reduksjon av kroppsmasseindeks i voksen alder medfører en redusert risiko, eller om det tvert i mot kan medføre en økt risiko. Prosjektleder: Pål Romundsstad Avtale inngått: 161211 Saksnr.: 2009/12932 Nr. 561

Tittel: Sammenhenger mellom kroniske ikke-malign smerte, psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet og vanedannende legemidler Beskrivelse: Smerte-angst/depresjon-rus interaksjonen er ennå ikke fullt ut forstått, og vi vil undersøke hvordan kroniske smerter henger sammen med angst og depresjon, misbruk og avhengighet av rusmidler og analgetika hos personer over 20 år som deltok i HUNT 2 og HUNT 3 ved å undersøke: -forløpet av kronisk smerte og betydningen av angst og depresjon i en normalpopulasjon, samt undersøke hvilke faktorer som predikerer og forklarer endringer i smerte ved bruke data fra HUNT 2 og HUNT 3, -forekomst og endringer i selvrapportering av bruk av alkohol hos personer med kroniske smerter, sammenlignet med personer uten smerter. -forekomst og endringer i bruk av legemidler hos personer med kroniske smerter, med og uten angst/depresjon, ved å bruke data fra HUNT3/ Reseptregisteret for å se på endring i foreskrivning over tid (2006-2010). Prosjektet vil gi kunnskap om naturlig forløp av kroniske smerter over en 10års periode samt prognostiske faktorer som angst/depresjon/alkoholbruk /legemidler. Prosjektleder: Egil Andreas Fors Stipendiat: Ingunn Pernille Mundal Avtale inngått: 191211 Saksnr.: 2011/15440 Nr. 560 Tittel: Opplevd helse og livsstil i ulike faser av kvinners liv en studie basert på HUNT-data Beskrivelse: Årlig rammes 3544 personer av Colo Rectal Canser i Norge, noe som er den høyeste forekomst i Norden. Kvinner og menn rammes omtrent likt. Bedre behandlingsmetoder og tidligere diagnostikk gjør at flere blir friske eller lever lengre, 60% av kreftrammede lever 5 år etter diagnostisering ( Kreftregisteret). Det er derfor viktig å kartlegge hvilke symptomer og plager denne gruppen rapporterer. Undersøkelser viser at kvinner opplever flere symptomer på sykdom og behandling sammenlignet med menn (Eilis Mc Caugan, 2010). I dette underprosjektet belyser vi betydningen av kjønn for hvordan symptomer og senplager ved colorektalcancer oppleves. Vi vil fokusere på hvilke symptomer kvinner og menn rapporterer og hvilken innvirkning det har på kvinners og menns liv etter kreftsykdom. Studiens hensikt er å beskrive kjønnsforskjeller i egenrapportert helse, sykdommer, plager og funksjon i forhold til utvalgte bakgrunnsvariabler som belyser ressurser, livsstil og sosiale nettverk. Videre ønsker vi å belyse sammenhenger mellom egenrapportert helse og livskvalitet i et kjønnsperspektiv. Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus Prosjektleder: Randi Andenæs Student: Marita Nilssen Avtale inngått: 051211 Saksnr.: 2011/15137 Nr. 559 Tittel: Astma på tvers av kjønn: en studie av hvorvidt kjønn har en betydning på en voksen astmatikers selvvurderte helse, plager og funksjon Beskrivelse: I barneårene forekommer astma hyppigst hos gutter, men i fertil alder forekommer astma oftere hos kvinner. Flere studier antyder at kvinner og menn opplever astmasymptomer forskjellig, men årsakene bak disse ulikhetene er fortsatt usikre. I større grad enn menn beskriver kvinner astmasymptomene sine som særlig plagsomme.

De rapporterer også dårligere livskvalitet enn menn. Trenden i slike funn gir opphav til hypotesen om at kvinner oppfatter luftveisobstruksjon verre enn menn, til tross for lik lungekapasitet. God og tilstrekkelig kjønnsspesifikk kunnskap om astma er viktig for å gi optimal vurdering og behandling av astmapasienter, og dette vil være et viktig skritt nærmere en større forståelse av astmasykdommen som helhet. Formålet med dette prosjektet er å undersøke hvorvidt kjønn har en betydning på en voksen astmatikers selvvurderte helse, plager og funksjon. Med særlig fokus på angst og depresjon, søvnkvalitet, livskvalitet, og lungekapasitet, samt se om det finnes forskjeller på tvers av aldergrupper. Deskiptiv statistikk og regresjons analyse vil benyttes for å besvare problemstillinger og forskningsspørsmål. Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akerhus Prosjektleder: Randi Andenæs Student: Carolina Campos Avtale inngått: 051211 Saksnr.: 2011/15169 Nr. 558 Tittel: Selvrapportert helse og livskvalitet til kvinner som er rammet av colo rectal kreft (CRC) Beskrivelse: Årlig rammes 3544 personer av Colo Rectal Canser i Norge, noe som er den høyeste forekomst i Norden. Kvinner og menn rammes omtrent likt. Bedre behandlingsmetoder og tidligere diagnostikk gjør at flere blir friske eller lever lengre, 60% av kreftrammede lever 5 år etter diagnostisering (Kreftregisteret). Det er derfor viktig å kartlegge hvilke symptomer og plager denne gruppen rapporterer. Undersøkelser viser at kvinner opplever flere symptomer på sykdom og behandling sammenlignet med menn (Eilis Mc Caugan, 2010). I dette underprosjektet belyser vi betydningen av kjønn for hvordan symptomer og senplager ved colorektalcancer oppleves. Vi vil fokusere på hvilke symptomer kvinner og menn rapporterer og hvilken innvirkning det har på kvinners og menns liv etter kreftsykdom, eks hvordan er det å leve med bivirkning av sykdom og behandling. Studiens hensikt er å beskrive kjønnsforskjeller i egenrapportert helse, sykdommer, plager og funksjon i forhold til utvalgte bakgrunnsvariabler som belyser ressurser, livsstil og sosiale nettverk. Videre ønsker vi å belyse sammenhenger mellom egenrapportert helse og livskvalitet i et kjønnsperspektiv. Institusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus Prosjektleder: Randi Andenæs Student: Ingrid Hinna Fisketjøn Avtale inngått: 051211 Saksnr.: 2011/15418 Nr. 557 Tittel: Livsstilsendringer hos mennesker med hjerte- og karsykdom sett i et kjønnsperspektiv Beskrivelse: Hjerte- og kar sykdommer hos kvinner skiller seg fra hjerte- og karsykdom hos menn når det gjelder symptomer, den kliniske presentasjon, risikofaktorer, behandling og prognose. Årsaken til kardiovaskulære sykdommer er sammensatt og består både av arvelige og livsstilsfaktorer som; røyking, usunt kosthold, overvekt og inaktivitet. Forskning viser at kvinner og menn har ulik risikoprofil. I dette prosjektet skal det undersøkes hvorvidt kvinner og menn med hjertesykdom mottar samme livsstilsråd og i hvilken grad de oppleves som viktige og anvendbare. Hensikten er å studere sammenhengen mellom å ha mottatt råd om livsstil, og evnen til å følge disse