Åpen innovasjon
Sammendrag I løpet av de siste årene har åpen innovasjon fått stadig mer fokus. Åpen innovasjon gjør bedrifter konkurransedyktige ved å øke fleksibiliteten og innovasjonsgraden. Dette er viktig for å kunne håndtere endringer i markedet og for å være med inn i fremtiden. Formålet med denne brosjyren er å forklare hva åpen innovasjon er, hvorfor åpen innovasjon er så viktig, og hvordan en bedrift kan benytte seg av det. For å illustrere dette er det blant annet benyttet ulike eksempler. Spesielt belyst er Eidsiva Energi AS sitt samarbeid med NineSigma, som er et av flere åpne innovasjonsverktøy som finnes på markedet. Eidsiva Energi AS søker en anvendelig teknologi som lett kan finne ut om en trestolpe er råtten eller ikke. Hvert år dør det gjennomsnittlig to personer av å klatre opp i råtne trestolper under vedlikeholdsarbeid. Eidsiva Energi AS har som den første bedriften i Norden benyttet seg av NineSigma. Dette for å søke eksternt etter en løsning på problemet.
Innhold Innovasjon hva er det?... 1 Veien mot åpen innovasjon... 2 Lukket innovasjon... 3 Åpen innovasjon... 4 Hvordan drive åpen innovasjon?... 5 Inviter kunden med på utviklingen... 7 Resirkuler gamle ideer og teknologi... 8 Eidsiva Energi sitt søk... 9 NineSigma...10 Problem...13 Råtten eller ikke råtten?...14 Å finne den rette teknologien viste seg å være vanskelig...15 Eidsiva Energi og Innoco...16 Eidsiva Energi og NineSigma...17 Resultatene...18 Kilder...20 Denne brosjyren er et resultat av emnet Innovasjon Alt er mulig! ved Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Den er skrevet høsten 2010 av Kari Blumer, Marie Schau, Filip Hoel, Stine Fjærli Sjøthun og Kristin Alfstad. Vi ønsker å rette en stor takk til vår faglærer Sjur Dagestad for god veiledning og inspirerende og lærerike forelesninger. Vi vil også takke Espen Ruud fra Innoco AS, Ottar Lied og Christian Forø fra Eidsiva Energi AS for gode tilbakemeldinger og veiledning underveis.
Innovasjon -hva er det? «En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier» «Innovasjon er en så -Den Norske Regjering bra løsning at andre vil ta det i bruk» -Innoco AS «Kreativitet er å skape noe nytt. Innovasjon er å gjøre noe med det.» -Innovasjon Norge 1
Veien mot åpen innovasjon 2 Innovasjon har alltid vært en sentral kilde til verdiskaping og for utvikling av samfunnet. Fremtidens arbeidsplasser skapes i økende grad gjennom anvendelse av ny teknologi og kunnskap. I dagens samfunn trenger alle bransjer gode løsninger og fornyelse for å være konkurransedyktige. Stadig flere selskaper åpner seg opp for omverden med håp om større vekst. Bedrifter som opptrer i et miljø med raske teknologiske endringer er ofte avhengig av eksterne kunnskapskilder for å generere innovasjoner. Dette fører til at innovasjonsprosessen og veien til markedet endres, og bedrifter endrer sine måter å innovere på. Lukket innovasjon er på vei ut, det nye er åpen innovasjon. For å lettere kunne forstå hva det vil si å gå fra en åpen til en lukket innovasjonsstrategi har Henry Chesbrough oppsummert følgende prinsipper for åpen og lukket innovasjon: Lukket innovasjon: 1. Alle smarte folk i vårt konkurranseområde jobber for oss 2. Får å skape verdier fra forskning og utvikling må vi gjøre alt selv 3. Hvis vi oppdager noe selv, må vi være først ute med det på markedet 4. Selskapet som er først ute på markedet med en innovasjon vinner 5. Hvis vi skaper de fleste og beste ideene i industrien, vinner vi 6. Vi må ha kontroll over våre intellektuelle eiendommer slik at konkurrentene ikke kan dra nytte av dem Åpen innovasjon: 1. Alle smarte mennesker jobber ikke for oss. Vi trenger å jobbe med smarte mennesker både innenfor og utenfor vår bedrift 2. Ekstern forskning og utvikling kan skape verdi for oss. Intern forskning og utvikling bidrar til denne verdien 3. Forskningen trenger ikke stamme fra oss for at vi skal få profitt 4. Å bygge gode forretningsmodeller er bedre enn å være først ute på markedet 5. Utnyttes eksterne og interne ideer optimalt, vil en vinne 6. Vi burde profitere fra andres bruk av vår intellektuelle eiendom, samtidig som vi burde kjøpe andres intellektuelle eiendom om det gir fordeler for vår forretningsmodell
Lukket innovasjon De beste folkene innen fagfeltet jobber i vår bedrift. Vi skal forske på og utvikle innovative løsninger for så å nå ut i markedet først. Det er viktig å sørge for at ingen andre får tilgang til vår kunnskap. På denne måten vinner vi konkurransen Før var det mer vanlig å holde ideene og kunnskapen sin hemmelig. Da var suksess mer avhengig av om man klarte å nå markedet først. I lukket innovasjon foregår hele innovasjonsprosessen innad i bedriften. Dette ved hjelp av bedriftens egen kompetanse og egne ressurser. Kommersialisering foregår via firmaets egne distribusjonskanaler. Det er et stort fokus på å nå markedet først, og på denne måten vinne konkurransen. For å klare dette holder bedriftene kortene sine tett til brystet. En underliggende antagelse for modellen til lukket innovasjon lyder: Vellykket innovasjon krever kontroll. Lukket innovasjonsvirksomhet tilsier strengt tatt at firmaet må gjøre alt selv. Dette innebærer alt fra oppfinnelse og utvikling til produksjon og finansiering. Som et resultat av lukket innovasjon er det mange lovende forretningsmodeller og teknologier som ikke blir realisert eller utnyttet. Dette skyldes blant annet at det er mange bedrifter som frykter at de mister deres idé eller eiendom til andre bedrifter eller organisasjoner ved å gå ut med informasjon. Mange ideer blir lagt på hylla idet bedrifter ikke lenger vet hvordan de skal realisere eller utnytte dem. Dette kan blant annet komme av at bedriften ikke sitter på den kunnskapen som trengs. 3
Åpen innovasjon Det finnes mye nyttig informasjon utenfor bedriften vår. Vi må jobbe sammen både internt og eksternt for å komme fram til de beste løsningene. Hvem som gjør hva er ikke så viktig, så lenge vi kan dra nytte av samarbeidet og skape verdi Åpen innovasjon er et paradigme som går ut på at bedrifter kan og bør bruke eksterne, så vel som interne ideer og veier til markedet. Henry Chesbrough, professor ved UC Berkeley Haas Business School, var den første til å definere begrepet åpen innovasjon. Selv om han gjorde dette tidlig på 2000-tallet betyr det derimot ikke at åpen innovasjon ikke har eksistert tidligere. Han definerer virkningen av Åpen innovasjon slik: «Åpen innovasjon driver frem produktideer, kunnskap og teknologi fra utenforstående partnere. Bedriftens kreativitet øker og reduserer ressursbruken til utvikling og forskning som ikke leder til resultater» Åpen innovasjon er langt i fra et nytt fenomen, men et fenomen som får stadig mer fokus i bedriftsvirksomhet og næringsliv. Mange bedrifter har i lengre tid, bevisst eller ubevisst, benyttet seg av metoder og strategier innen åpen innovasjon. Likevel kan det sies at trenden innen flere bedrifter er å gå fra lukket, mot en mer åpen innovasjonsstrategi. «Markeder i dag er kompliserte og under så rask vekst at ingen bedrift har all den kunnskap som trengs for å skape de nye produktene og tjenestene på egen hånd» -Henry Chesbrough Kunnskap er mer tilgjengelig i dag enn det har vært tidligere. Spredningen er stor og Internett alene bidrar i stor grad til dette. Her deles blant annet offentlige databaser, tidsskrifter og artikler. Universiteter er fulle av akademisk ansatte og studenter som i økt grad er interessert i å kommersialisere sin forskning. Kunnskapen er mer spredt og tilgangen på informasjon har økt betraktelig. For å kunne ta i bruk denne kunnskapen, i stedet for å ignorere den fordi den ikke eksisterer internt, må bedrifter legge om strukturen sin. Det er naivt å tro at bedriften selv kan besitte den absolutte kunnskap og kompetanse innen produktutvikling. Konkurransen er større i dag, da det er flere bedrifter som jobber mot det samme markedet. «Ikke alle smarte mennesker i bransjen jobber for deg» -Henry Chesbrough Åpen innovasjon endrer fastlåst tankemønster fra Not Ivented Here til Produdly Found Elsewhere. Man innser at det er et behov for samspill mellom egen og andres forskning, og at fri kunnskapsflyt er viktigere enn å tviholde på patenter eller intellektuelle rettigheter. Bedrifter kan utnytte deres potensial ved å benytte prinsippene for åpen innovasjon. Dette gjennom utvikling av både nye og eksisterende verdier. 4
Hvordan drive åpen 5 Ved å benytte seg av åpen innovasjon vil en bedrift kunne drive frem produktideer, kunnskap og teknologi fra utenforstående parter. Bedriftens kreativitet øker, og ressursbruken til utvikling og forskning som ikke leder til resultater vil reduseres. Det finnes mange måter å gå fram på når en bedrift skal drive en åpen innovasjonsstrategi, og det finnes flere grader av åpenhet. En bedrift kan ha deler av prosessen sin åpen og andre deler lukket. Den kan dele kunnskap, men ikke nødvendigvis ressurser, eller omvendt. Hva som passer for den enkelte er avhengig av hva slags marked og utbytte det siktes inn på. To måter å gå fram på når man skal drive åpen innovasjon er: 1. Søke etter ideer og input utenfor bedriften. Søket kan foregå i andre bedrifter, også konkurrenter, like godt som hos kunder og innovasjon? leverandører. Fordelen med dette er økt tilgang på informasjon og teknologi. Ved å ta i bruk ekstern teknologi vil bedriften oppleve en minking i utviklings- og produksjonskostnadene, da mye av jobben allerede er gjort. Nye produkter åpner også opp nye markedssektorer, bedriftens konkurranseevne øker og reduserer samtidig risikoen for fiasko. 2. Gjennomføre innovasjon ved å bruke teknologi som allerede eksisterer innad i bedriften, eller utvikle nye foretak eller virksomheter som kan benytte seg av den. Herav lisensiering av teknologi til andre bedrifter slik at teknologien kan bli kommersialisert. Dette fører til at teknologien raskere kommer på markedet og øker avkastningen ved at andre bruker, kjøper eller lisensierer ideer som bedriften selv har lagt på hylla.
For å lykkes med åpen innovasjon hevder Chesbrough at utvikling av bedriftens forretningsmodell er avgjørende. En vesentlig del av en foretningsmodell er hvordan bedriftens opphavsrett og teknologi skal utnyttes for å generere omsetning. Bedriften må i foretningsmodellen ta til seg åpne tilnærminger i sin beskrivelse av omgivelser, strategi og økonomi. Ved å implementere dette i foretningsmodellen, vil bedriften drive samlet mot en åpen innovasjonsstrategi og eksterne ressurser kan enklere komme i kontakt med bedriften og omvendt. Det er ikke nødvendigvis bare de store bedriftene som kan drive med åpen innovasjon. Små bedrifter eller til og med enkelpersoner som sitter på gode ideer eller kunnskap kan også benytte seg av åpen innovasjon. Det er ikke lengre slik at det kun er de store bedriftene som sitter med den absolutte kunnskapen. Forskning og utvikling skjer nå blant flere organisasjoner av ulik størrelse. De fleste bedrifter i Norge er små, og det trenger ikke sette en stopper for dem om de ønsker å drive med åpen innovasjon. Vektøyene og fremgangsmåtene er mange, og en trenger ikke nødvendigvis drastiske tiltak for å realisere bruken av åpen innovasjon. «Svake bånd (kontakter/mennesker vi ikke har nære sosiale relasjoner til) har stor verdi, disse menneskene er en del av andre fellesskap og dermed sitter de også på en annen kunnskap enn vår umiddelbar sfære. Det er nettopp denne nettverksmekanismen vi kan utnytte enda bedre med nettverksteknologi: Bygge opp og opprettholde store sosiale nettverk og gjennom dem få den informasjonen vi trenger, eller ikke visste at vi trengte» - Mark Granovetter (1973) 6
Inviter kunden med på utviklingen.. Ved å invitere kunden med på utviklingen øker man sannsynligheten for at kunden også vil ta produktet i bruk. Dette er vesentlig for at et produkt skal bli en suksess eller ikke. Det er kunden, og ingen andre, som bestemmer om et produkt er godt nok. I det kunden inviteres til å være med på utviklingen, har man søkt informasjon utenfor bedriftens virksomhet. Dette er en effektiv måte å drive åpen innovasjon på, hvor samarbeidet kan være avgjørende for suksess eller ikke. X - Factor X Factor er en sangkonkurranse gjort om til et underholdningsprogram. Artistene konkurrerer fra uke til uke om seernes stemme for å unngå å ryke ut av konkurransen. Til slutt står det igjen en vinner som er stemt fram av publikum. Denne artisten vinner en platekontrakt med Sony Music. Sony Music sikrer seg et produkt som mest sannsynlig vil selge godt, da potensielle kjøpere av musikkutgivelsen selv har valgt denne artisten til sin favoritt. Sony Music har på denne måten i større grad sikret seg et produkt som vil være en selgersuksess. I prinsippet har de invitert kunden med på produktutviklingen som i dette tilfellet er den nye plateaktuelle artisten. 7
Resirkuler gamle ideer og teknologi.. Det som for en bedrift kan være en uvendbar idé eller teknologi, kan for andre vise seg å være en gullgruve. Mange bedrifter jobber kontinuerlig med teknologiutvikling og det er kun et fåtall av ideene som når markedet, resten blir lagt på hylla. Ved å benytte seg av åpen innovasjon kan det blåses liv i disse ideene ved at andre bedrifter tar dem i bruk. Nokia Technopolis Innovation Mill I mai 2009 ble det kunngjort et initiativ kalt Nokia Technopolis Innovation Mill. Dette initiativet går ut på å resirkulere ideer og innovasjoner som Nokia har forsket på og utviklet, men som av ulike årsaker ikke har blitt realisert. Initiativet sikter mot å finne passende ideer til selskaper som vil ha mulighet til å utvikle dem videre til kommersielt tilgjengelig produkter og tjenester. Nokia har gjennom forskning og utvikling produsert store mengder av nye innovasjoner innen mobilteknologi, og det er kun en brøkdel av dette som har kommet på markedet som en del av selskapets tilbud. Gjennom årene har tusenvis av potensielt vellykkede innovasjoner blitt lagt i skuffen. Målet med initiativet er å styrke den finske IKT - sektoren og å generere nye, internasjonalt konkurransedyktige virksomheter. 8
Eidsiva Hvert år dør det i gjennomsnitt to personer av å klatre opp i trestolper som viser seg å være råtne benytter seg av åpen innovasjon gjennom NineSigma i sitt søk etter en løsning på problemet 9
NineSigma et åpent innovasjonsverktøy Det finnes en rekke verktøy man kan benytte seg av for å drive åpen innovasjon. NineSigma, stiftet i år 2000, er et av dem. NineSigma fungerer i hovedsak som en enorm database der de som ønsker å benytte seg av åpen innovasjon til å løse sine problemer, kan komme i kontakt med hverandre for utvikling av videre samarbeid. Hvordan benytte seg av NineSigma? NineSigma er et anvendbart verktøy dersom man ønsker å drive åpen innovasjon i en virksomhet. I hovedtrekk kan dette verktøyet anvendes på følgende måter: 1. Har et problem, ønsker en løsning. 2. Har en løsning, ønsker å finne mulig bruksområde. 3. Har et ønske om å holdes oppdatert på uløste problemer og ny teknologi. Det finnes med andre ord flere måter å benytte seg av dette verktøyet på. Den første måten kan benyttes dersom en bedrift har et problem som ønskes løst. Dette kan for eksempel være behov for ny teknologi som ligger utenfor bedriftens virksomhet. Bedriften kan ha et ønske om å få tak i denne teknologien for å utvikle eller effektivisere egen virksomhet. På den annen side finnes det bedrifter som har utviklet ny teknologi, men som ikke har ønske om å benytte seg av denne i egen virksomhet, eller rett og slett ikke har funnet det optimale bruksområdet. 10
Ved å kontakte NineSigma kan bedrifter få hjelp til å finne en løsning på slike problemstillinger. NineSigma bistår bedriftene i å formulere en søknad ( request for proposal ) som sendes ut til NineSigmas database. Dersom en søknad er på formen har et problem, søker mulig løsning vil denne kunne kobles opp mot relevante søknader på formen har en løsning, søker mulig bruksområde. NineSigma opererer på denne måten som næringslivets matchmaker. Dersom en bedrift for eksempel søker en ny type teknologi, vil bedriften ved å registrere en søknad hos NineSigma, kunne motta svar fra andre medlemmer. NineSigma er åpent for offentligheten. Det vil si at du også kan motta henvendelser fra ulike selskaper, forskere, studenter, statlige og private ansatte. De som svarer på en henvendelse, svarer til NineSigma som rapporterer tilbake til søkeren. Prosessen videre blir derfor å gå gjennom treffene og sortere ut de som er av størst interesse. Kontakt mellom parter kan opprettes og avtaler om samarbeid kan inngås. På denne måten kan bedriften finne den teknologien som søkes, gjennom en samarbeidspartner. En siste metode er å bruke NineSigma som et gjerde å sitte på mens du holder deg oppdatert på hva som skjer innen ny teknologi og uløste problemer. Dette ved å lese nyhetsbrevene som senders ut med jevnlige mellomrom. Det kan kanskje ta tid, men plutselig kan det dukke opp noe som er av interesse. 11
Et stort skritt å ta.. Det å benytte seg av NineSigma innebærer å gå ut med opplysninger som kan oppfattes som sensitive for virksomheten. Noen kan stille seg kritiske til om det er verdt å ta sjansen. På den annen side har du muligheten til å finne løsningen på problemet ditt. Det å benytte seg av et åpent innovasjonsverktøy som NineSigma kan åpne mange dører. Det er et enormt nettverk som gir muligheten for å finne akkurat den løsningen du søker, eller kanskje finner du noen som trenger akkurat den hjelpen du kan tilby. Muligheten for å inngå samarbeid med andre aktuelle partnere er stor. Søkeren bestemmer selv hvem de vil samarbeide med og en avtale utvikles etter enighet mellom partene. NineSigma, er som tidligere nevnt, åpen for offentligheten. Hvem som helst kan med dette besvare en søknad. Dette koster ingenting, da det er søkeren som betaler for søket. Å benytte seg av innovasjonsverktøy som NineSigma kan likevel oppfattes for mange som en stor sjanse å ta. Det å offentliggjøre en løsning eller en teknologi kan ses på som en stor risiko, da konkurrenter også får tilgang til opplysningene. Mange frykter for mulige patenter da sensitive opplysninger offentliggjøres. Det blir opp til en hver virksomhet å bedømme om denne sjansen er verdt å ta eller ikke. Det som er sikkert, er at åpen innovasjon åpner mulighetenes dører. Eidsiva Energi AS har som første bedrift i Norden tatt i bruk NineSigma som et verktøy til å drive åpen innovasjonsvirksomhet. Dette for hjelp i deres søken etter et verktøy som kan avsløre om en trestolpe er råtten eller ikke. 12
Eidsiva Energi AS Under vedlikehold i toppen av trestolper klatrer personen som skal utføre arbeidet opp i stolpen. Dette arbeidet er risikofylt fordi stolpen kan knekke på grunn av råte. problem Millioner av trestolper blir brukt rundt om i verden for å holde ledninger i lufta. Trestolpene krever til tider vedlikehold i toppen, hvor ledningene befinner seg. Ettersom trestolpene kan befinne seg på veldig utilgjengelige områder er det utelukket å benytte seg av store hjelpemidler, som for eksempel kranbiler. Den beste og enkleste måten er at den personen som skal utføre vedlikeholdet klatrer opp i selve trestolpen. Hvis stolpen da har svakheter i strukturen vil det være en overhengende fare for at den knekker i det personen befinner seg høyt i stolpen. Ulykker av denne typen tar i gjennomsnitt to menneskeliv i året og flere blir skadet. Eidsiva Energi AS, heretter kalt Eidsiva Energi, jobber konstant med å forhindre at ulykker skjer, og dette er et av problemene de har tatt tak i. Hvert år dør det i gjennomsnitt to personer av å klatre opp i trestolper som viser seg å være råtne. 13
Råtten eller ikke råtten? Trestolpenes levetid varierer veldig ut i fra geologiske omstendigheter og det koster mye penger å bytte ut en trestolpe. Ved vilkårlig utskifting vil stolper uten skade og med flere leveår igjen også bli skiftet ut, noe som fører til unødvendige kostnader. Selv om trestolper er designet til å vare i 40-50 år, vil livstiden variere grunnet forskjeller i jord og klima. Variasjonene kan til og med forekomme mellom hver enkelt trestolpe innenfor samme geografiske område. En stolpe kan leve i 200 år ved å stå på grunnfjell, mens naboen råtner etter fem år fordi den står i en myr. Det er ganske dyrt å skifte trestolper, for ikke å glemme de gjennomsnittlige to årlige dødsfallene. Det er derfor viktig å la stolpene stå så lenge som mulig. På grunn av den varierende levetiden og kostnadene ved å bytte ut en trestolpe, hadde det vært optimalt med en anvendelig metode som gjør det mulig å avgjøre om trestolpen må skiftes ut eller ikke. 14
Å finne den rette teknologien viser seg å være vanskelig Det finnes tilsynelatende ingen som har en god nok løsning på noe som viser seg å være et globalt problem. Teknologien som er utprøvd i dag holder ikke mål. Ødeleggende teknikker som å drille et hull i trestolpen for å måle motstanden er kun brukelig når man skal måle styrken av en liten del. Hullet som etterlates kan også føre til økt forråtnelse. Andre teknikker som å hamre på trestolpen er ifølge operatørenes erfaring heller ikke pålitelig nok. Hverken Eidsiva Energi eller noen annen norsk bedrift i samme industri, med samme problem, har utstyr som analyserer en trestolpes svakheter nøyaktig nok. Det finnes mye utstyr og mange ulike metoder per dags dato, men ingen av disse er gode nok. I omtrent en måned forhørte Eidsiva Energi seg med universiteter, bedrifter og lignende. Ingen hadde en god nok teknologi som kunne brukes på trestolpene for å gi detaljerte bilder av strukturen. Eidsiva Energi har heller ikke funnet noe internasjonalt selskap som har teknologi for å løse dette problemet. Ut i fra dette kan det se ut som om Eidsiva Energi har tatt tak i et globalt problem det absolutt er verdt å finne en god løsning på. Når det finnes utstyr for å scanne alt fra gravide mager, hode og kropp, til havbunnen og håndbagasje i sikkerhetskontrollen, så burde det jo la seg gjøre å scanne en trestolpe? 15
For å finne en løsning på problemet samarbeider Eidsiva Energi med Innoco AS. De oppdager mange mulige løsninger, men ingen som tilfredsstiller alle kravene. Eidsiva Energi, i samarbeid med Innoco AS, tester forskjellig typer teknologi på trestolper for å se om noe av dagens kjente scanneteknikker er nøyaktige nok. Ultralyd og CT er blant de som har blitt testet ut. På samme måte som med ultralyd for gravide, for å få et bilde av fosteret, ble ultralyd testet ut på en trestolpe. Dette ga dårlige resultater ettersom det var vanskelig å få ordentlig kontakt med materialet. Kontaktgelé brukes på gravid mager, men dette ble ikke like vellykket på trestammen. Dårlig kontakt og mye luft i trestolpen ga ikke tilstrekkelige resultater. Derimot ga CT meget gode bilder av innsiden til en trestolpe, hvor en kan se lag for lag og små detaljer i materialet. Problemet er at en ikke kan ta ned alle trestolper som skal scannes, kjøre de igjennom en CT-maskin, for så å sette de opp igjen eller bytte de ut med nye. Dessuten er CTmaskinene som blir benyttet i dag veldig store og tunge, så det blir vanskelig å frakte den med seg fra trestolpe til trestolpe. 16
Bare pyser gir opp med litt motgang! Gjennom Innoco AS tar Eidsiva Energi kontakt med NineSigma etter videre søk på en løsning. Som den første bedriften i Norden tar Eidsiva Energi i bruk NineSigma. Eidsiva Energi skriver en request for proposal eller problembeskrivelse som forklarer problemet. De søker etter et instrument som er lett for en person å slenge på ryggen, med god batterikapasitet, og som raskt gir svar på om trestolpen må byttes ut eller ikke. NineSigma sender denne ut til sine omtrentlige 1, 2 millioner kontaktpunkter i hele verden. Eidsiva Energi mottar mange svar fra NineSigma. Svarene blir deretter sortert etter hvor relevante de er. Sorteringsprosessen består av tre forskjellige steg. I det første steget deles løsningene inn i grønn, gul og rød kategori. Grønn kategori er de beste resultatene, hvor det er størst sannsynlighet for å finne en løsning eller at en ideell løsning vil finnes gjennom samarbeid og utvikling av teknologi. Gul kategori er en type annerledes-kategori, hvor de foreslåtte løsningene kan være geniale, men hvor sannsynligheten er størst for det motsatte. Den røde kategorien inneholder løsninger som ikke gir noen god løsning på problemet. NineSigma får tilbakemelding på denne sorteringen for å sikre en viss seriøsitet og respekt for de som har svart på henvendelsen, samtidig som det benyttes til å føre statistikk. 17
Resultatene Etter tre uker i NineSigma sine databaser kommer resultatet. Problemet til Eidsiva Energi har fått 34 ulike løsninger fra 15 forskjellige land. Et vidt spekter av løsninger ble foreslått. Enkelte kan vise til ferdig utviklede produkter mens andre har prototyper, mest sannsynlig utviklet med hensyn på et annet bruksområde. Enkelte av løsningene kan brukes direkte som løsning på det gjeldende problemet, mens de fleste må enten videreutvikles eller justeres. Løsningene går så gjennom tre steg før Eidsiva Energi sitter igjen med den endelige løsningen: Steg 1 Ranger 1. Vurdere forslagene i forhold til hvordan de oppfyller kriteriene. 2. Rangere løsningsleverandørene etter nivå av interesse i tre grupper: Grønn - sterk interesse for foreslått løsning Gul - kan være interessert, men trenger mer informasjon Rød - ikke interessert Steg 2 Vurder Innebærer å velge primære løsningsleverandører. Jobbe videre med grønn og gul gruppe. Gule løsninger havner da enten i grønn gruppe eller rød gruppe. 3. Henter informasjon (konfidensiell og ikke-konfidensiell) fra løsningsleverandørene 4. Prøvetaking og intervjuer Steg 3 Samle inn Innebærer å utarbeide en kontrakt. 5. Definer leveranser 6. Definer interesser 7. Forhandle og gjennomføre avtalen med leverandøren(e) 8. Informere NineSigma om kontraktsbetingelser 18
Prosessen videre for Eidsiva blir å gjøre en vurdering av de grønne og gule løsningene hvor de mest aktuelle kandidatene får demonstrere sin teknologi om ønskelig. De gule løsningene havner da i enten grønn eller rød kategori. Eidsiva Energi kan så gå videre med den mest aktuelle løsningen for å videreutvikle denne med sin nye samarbeidspartner. En kontrakt mellom de to partene kan utvikles, og vil være meget viktig for begge bedrifter med tanke på patenter og ulike avtalebetingelser. Dersom en av de grønne henvendelsene viser seg å være direkte anvendelig teknologi på problemet, altså den trenger ikke å utvikles eller tilpasses bruksområdet, vil denne løsningen kunne kjøpes av Eidsiva Energi. Det gjenstår fremdeles mye arbeid for Eidsiva Energi i deres søk etter en passende teknologi for deres problem. Om de finner det de er ute etter eller ikke, og hvem de eventuelt velger å samarbeide med, gjenstår å se. Måten Eidsiva Energi har valgt å benytte seg av åpen innovasjon på er uansett bemerkelsesverdig. Uansett om dette blir en suksesshistorie eller ikke, kan Eidsiva Energi gå foran andre norske bedrifter som et forbilde innen åpen innovasjon. 19
Kilder Åpen innovasjon: Litteratur: CHESBROUGH, H. (2003): Open innovation: the new imperative for creating and profiting from technology CHESBROUGH, H. (2003):The Era og Open Innovation MIT Sloan PDF CHESBROUGH, H. og ROOSENBLOOM, R. S. (2002): The Role of the Business Model in Capturing Value from Innovation: Evidence from Xerox Corporation s Technology Spinoff Companies PDF DAHLE, Y. m. fl. (2010): Vekstbedriften (1. utgave). Norge, Universitetsforlaget. HERZOG, P. : Open and Closed Innovation Different Cultures for Different Strategies NESSE, P. J. (2010): Introduction to Innovation and Product Development_2010, Slide i faget TIØ4230 MARKEDSORIENTERT PRODUKTUTVIKLING OG ENTREPRENØRSKAP NESSE, P. J. (2010): Open Innovation and Product Development_2010, Slide i faget TIØ4230 MARKEDSORIENTERT PRODUKTUTVIKLING OG ENTREPRENØRSKAP TROTT, P. (2008): Innovation Management and New Product Development (4. utgave). UK, Pearson Education Limited. WANG, S. E. (2009): Open Innovation, en begrepsavlaring og typifisering Masteroppgave Internettsider: http://www.openinnovation.eu/openinnovatie.php http://innovasjonsleder.no Kontaktperson: Per Johnny Nesse, foreleser ved NTNU Foredrag: HENRY CHESBROUGH (2010): Open R&D and open innovation: Implications for university business interaction Resirkuler gamle ideer og teknologi: Internettside: http://www.digi.no/108976/ibm-og-intel-valgte-aapen-innovasjon Eidsiva sitt søk etter en løsning: Kontaktpersoner: Ottar Leid, Eidsiva Energi AS Christian Forø Espen Ruud, Innoco AS NineSigma: Internettsider: www.ninesigma.com 20
It s not the strongest or smartest species that survive but the species most adaptable to change -Darwin