SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 201103397-89 Saksbehandler Lars Wilhelm Solheim Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for klima, energi og næring 2015-02.12.2015 5/15 2019 2 Fylkestinget 2015-2019 10.12.2015 100/15 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 - sluttbehandling i Vestfold fylkeskommune Sammendrag De regionale vannforvaltningsplanene som nå utarbeides i Norge fastsetter miljømål for alt vann både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Miljømålet er det viktigste i forvaltningsplanen, og skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet. Miljømålene skal være oppnådd innen 2021, 2027 eller senest 2033. Vestfolds vannforekomster ligger i vannregion Vest-Viken. Buskerud fylkeskommune er vannregionmyndighet. Fylkesrådmannens innstilling 1. I henhold til Plan- og bygningslovens 8.4 vedtar fylkestinget følgende dokument: a. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016 2021, dat. 2 nov.2015. b. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken 2016 2021, dat. 2 nov. 2015. c. Handlingsprogram for vannregion Vest- Viken 2016, dat. 2 nov. 2015. 2. Fylkestinget forutsetter at staten legger vannforvaltingsplanen til grunn for det videre arbeidet med vannforvaltning, og at plan- og bygningsloven benyttes som et sentralt instrumentet for samordnet vannplanlegging. 3.Fylkestinget forutsetter at statlige myndigheter som en del av godkjenning av planen gir en samordnet framstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for statlige sektorers/departements egen oppfølging av planen. 4.Fylkestinget forutsetter at de sektormyndigheter planen angår benytter planen som grunnlag for gjennomføring av tiltak, budsjettering og enkeltvedtak 5. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere ressursbehov for oppfølging av planen ved behandling av årlige budsjett. 1
Hovedutvalg for klima, energi og næring 2015-2019 har behandlet saken i møte 02.12.2015 sak 5/15 Møtebehandling Fylkesrådmannens innstilling pkt 1-5 ble enstemmig vedtatt. Ny innstilling 1. I henhold til Plan- og bygningslovens 8.4 vedtar fylkestinget følgende dokument: a. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016 2021, dat. 2 nov.2015. b. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken 2016 2021, dat. 2 nov. 2015. c. Handlingsprogram for vannregion Vest- Viken 2016, dat. 2 nov. 2015. 2. Fylkestinget forutsetter at staten legger vannforvaltingsplanen til grunn for det videre arbeidet med vannforvaltning, og at plan- og bygningsloven benyttes som et sentralt instrumentet for samordnet vannplanlegging. 3.Fylkestinget forutsetter at statlige myndigheter som en del av godkjenning av planen gir en samordnet framstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for statlige sektorers/departements egen oppfølging av planen. 4.Fylkestinget forutsetter at de sektormyndigheter planen angår benytter planen som grunnlag for gjennomføring av tiltak, budsjettering og enkeltvedtak 5. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere ressursbehov for oppfølging av planen ved behandling av årlige budsjett. Fylkestinget 2015-2019 har behandlet saken i møte 10.12.2015 sak 100/15 Møtebehandling/votering Hovedutvalgets innstilling pkt 1-5 ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. I henhold til Plan- og bygningslovens 8.4 vedtar fylkestinget følgende dokument: a. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016 2021, dat. 2 nov.2015. b. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken 2016 2021, dat. 2 nov. 2015. c. Handlingsprogram for vannregion Vest- Viken 2016, dat. 2 nov. 2015. 2. Fylkestinget forutsetter at staten legger vannforvaltingsplanen til grunn for det videre arbeidet med vannforvaltning, og at plan- og bygningsloven benyttes som et sentralt instrumentet for samordnet vannplanlegging. 3.Fylkestinget forutsetter at statlige myndigheter som en del av godkjenning av planen gir en samordnet framstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for statlige sektorers/departements egen oppfølging av planen. 2
4.Fylkestinget forutsetter at de sektormyndigheter planen angår benytter planen som grunnlag for gjennomføring av tiltak, budsjettering og enkeltvedtak 5. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere ressursbehov for oppfølging av planen ved behandling av årlige budsjett. 3
Arkivsak-dok. 201103397-87 Arkivkode ---/K50 Saksbehandler Lars Wilhelm Solheim Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for klima, energi og næring 02.12.2015 5/15 Fylkestinget 10.12.2015 100/15 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 med tiltaksprogram og handlingsprogram Sammendrag De regionale vannforvaltningsplanene som nå utarbeides i Norge fastsetter miljømål for alt vann både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Miljømålet er det viktigste i forvaltningsplanen, og skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet. Miljømålene skal være oppnådd innen 2021, 2027 eller senest 2033. Vestfolds vannforekomster ligger i vannregion Vest-Viken. Buskerud fylkeskommune er vannregionmyndighet. Fylkesrådmannens innstilling 1. I henhold til Plan- og bygningslovens 8.4 vedtar fylkestinget følgende dokument: a. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016 2021, dat. 2 nov.2015. b. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken 2016 2021, dat. 2 nov. 2015. c. Handlingsprogram for vannregion Vest- Viken 2016, dat. 2 nov. 2015. 2. Fylkestinget forutsetter at staten legger vannforvaltingsplanen til grunn for det videre arbeidet med vannforvaltning, og at plan- og bygningsloven benyttes som et sentralt instrumentet for samordnet vannplanlegging. 3.Fylkestinget forutsetter at statlige myndigheter som en del av godkjenning av planen gir en samordnet framstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for statlige sektorers/departements egen oppfølging av planen. 4.Fylkestinget forutsetter at de sektormyndigheter planen angår benytter planen som grunnlag for gjennomføring av tiltak, budsjettering og enkeltvedtak 5. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere ressursbehov for oppfølging av planen ved behandling av årlige budsjett. 1
Tønsberg, 27.10.2015 Egil Johansen fylkesrådmann Sverre Høifødt direktør Vedlegg: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken 2016-2021, dat. 2 nov. 2015. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest- Viken 2016-2021, dat. 2 nov. 2015. Handlingsprogram for 2016. Regional plan for vannforvaltning for vannregion Vest- Viken 2016-2021, dat. 2 nov. 2015 Brev fra NVE dat. 14 nov. 2015 Vedlegg finnes her: www.vannportalen.no Saker til behandling og eventuelle vedlegg til sakene ligger på www.vfk.no Se under Snarvei og velg Politikk: møter og saker. Direktelink til Politiske møter og saker: http://opengov.cloudapp.net/meetings/vestfoldfk 2
Innledning: Utarbeidelse av regional vannforvaltningsplan er initiert av staten, jamfør plan- og bygningsloven 8-1, 2. ledd. Vannforvaltningsplanen er utløst som en oppfølging etter EØSavtalen og Norges innlemning av EU`s vanndirektiv gjennom «Forskrift om rammer for vannforvaltning» (vannforskriften). Planarbeidet er styrt både etter Plan- og bygningsloven og vannforskriften. Formålet med regionale vannforvaltningsplaner i Norge er å fastsette miljømål for å sikre mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene. Målet er å oppnå god eller svært god miljøtilstand i alle vannforekomstene over tid og senest innen 2033. Vanndirektivet er et miljødirektiv. Norge har valgt plan- og bygningsloven (Pbl) som det planverktøyet som er best egnet for å vurdere vannmiljøet i et helhetlig regionalt perspektiv. Godt vannmiljø handler ikke bare om kjemiske og økologiske parametere, men også totaliteten i samfunnsverdiene av at vannet har god miljøtilstand. Med Pbl som planverktøy oppnås samordnet vannplanlegging etter metodikk fra vannforskriften slik EUs vanndirektiv krever, ved at det er gjensidig binding mellom vannressursplanlegging og generell samfunns- og arealplanlegging. Vannforvaltningen krever omfattende samordning mellom sektorer og mellom ulike forvaltingsnivå lokalt, regionalt og nasjonalt. I regionalt planarbeid er det en forutsetning at kommunenes syn er innarbeidet og at regionale planer håndterer spørsmål som er viktig for kommunene. Kommunene har hatt en sentral rolle i planarbeidet. Saksutredning: Vannregion Vest-Viken omfatter 10 % av Norges areal. 1/4 av landets befolkning bor i vannregionen. Regionen er delt inn i 18 vannområder etter nedbørfelt, og omfatter helt eller delvis 75 kommuner i 8 fylker. Vannregion Vest-Viken har mesteparten av arealene i de 4 «kjernefylkene» Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland. Regionen har også areal i «randfylkene» Akershus, Sogn og Fjordane, Hordaland og Aust-Agder. Buskerud fylkeskommune er vannregionmyndighet. Vannområdene i Vest-Viken er (Vestfold alene eller i samarbeid med andre i kursiv): Aulivassdraget, Aust-Telemark, Breiangen vest, Drammenselva, Eikeren, Hallingdal, Horten- Larvik, Kragerøvassdraget, Lierelva, Midtre Telemark, Numedalslågen, Randsfjorden, Siljan- Farris, Simoa, Skien-Grenlandsfjordene, Tokke-Vinje, Tyrifjorden og Valdres. Deler av vannregion Vest-Viken (Tokke/Vinje, Børsesjøvassdraget, Numedalslågen og Liervassdraget) var med i pilotfasen i perioden 2010-2015. For disse områdene er forvaltningsplanen 2016-2021 en rullering av gjeldene forvaltningsplan 2010-2015. Vannområdene har utarbeidet lokale tiltaksanalyser som bakgrunnsdokument for vannforvaltingsplanen med tiltaksprogram. Hele vannregionen dekker et areal på 39.000 km2. Vestfolds del av dette er 3239,4 km 2. Planens behandling og virkning Regional vannforvaltningsplan med regionalt tiltaksprogram vedtas som regional plan i 8 fylkeskommuner jfr. plan- og bygningsloven 8-4 og med de særregler som følger av vannforskriften. Vedtatt regional vannforvaltingsplan skal til godkjenning i Klima- og miljødepartementet. Eventuell uenighet om planen skal legges fram for departementet for endelig avgjørelse. I vannregionutvalget 6. oktober 2015 ble det fremmet uenighet fra NVE knyttet til miljømål, vannkraft og vannføring. Uenigheten følger saken som vedlegg (se også under Innspill til planen). 3
Den fremlagte regionale vannforvaltingsplanen, vedtatt i respektive fylkesting og den sentrale godkjenningen utgjør til sammen den godkjente forvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram skal ikke til godkjenning i departementet. Planen gjelder for 2016-2021 og skal rulleres hvert 6. år fram til 2033. Vedtatt vannforvaltningsplan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (Pbl 8-2 og vannforskriften 29, siste ledd). Planen bidrar til å samordne og gi retningslinjer for arealforvaltning på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Sektormyndigheter og kommuner benytter gjeldende sektorlovverk til å vurdere de tiltakene som er foreslått i planen. Etter at planen er godkjent, skal sektorene planlegge, finansiere og gjennomføre de tiltak de finner formålstjenlig for å nå miljømålene. Sektormyndighet og kommunene benytter da gjeldene sektorlovverk til å vurdere tiltak som er foreslått i planen, og samfunnsnytten av å gjennomføre disse. Vedtatt vannforvaltingsplan er ikke et vedtak om tiltak etter sektorlovverket. Planen synliggjør miljøproblematikk og peker på muligheter for å rette opp i dette gjennom felles og helhetlig vannforvaltning. Plandokumenter Planen har tre dokumenter som alle er datert 2 november 2015: 1. Regional plan for vannforvaltning for vannregion Vest-Viken 2016-2021. Planen er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Planen gjør rede for miljøtilstanden i vannforekomstene og de miljømålene en ønsker å oppnå innen visse tidsfrister. Dessuten har planen en oppsummering av tiltak som er foreslått i tiltaksprogrammet. Planen legger ambisjoner i forhold til hvordan vannmiljøet og vannressursene bør forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen peker på de viktigeste utfordringene en har for å oppnå miljømålene. 2. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken 2016-2021. Tiltaksprogrammet er en oppsummering av miljøpåvirkninger og inneholder forslag om tiltak som bør settes i verk for å oppnå god eller særlig god miljøtilstand i vannet. Fullstendig oversikt over påvirkninger og tiltak er å finne på den nasjonale vann-databasen www.vannnett.no (se også nedenfor om denne databasen). 3. Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016. Handlingsprogrammet (Pbl 8.1) synliggjør hvilken oppfølging det er behov for i 2016 og hvilken videreføring som er aktuelt i 2017 og 2018. Plan- og prosessarbeid og tiltak innenfor fylkeskommunenes ansvarsområde vil kreve ressurser. Det er også foreslått oppfølgingsarbeid som hører inn under kommunale og statlige ansvarsområder. Dette fordi disse er sentrale aktører for planens måloppnåelse. Vedtatte handlingsprogram har som følge at det må settes av ressurser. Vann-Nett- nasjonal database for vannmiljø. Vann-Nett er en nasjonal database som staten har laget for å måle utvikling av vannkvalitet. Her blir vannmiljødata for hele Norge lagt inn. I tillegg til vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er Vann-Nett et viktig verktøy i arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Miljøtilstand og forslag til tiltak vil endre seg avhengig av hvilke tiltak som blir gjort og hva overvåkingen viser i den enkelte vannforekomsten. Miljøtilstand og tiltak som går fram av vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram er på mange måter et «øyeblikksbilde» 4
Planprosess Vannregionmyndigheten Buskerud fylkeskommune har ledet plan- og prosessarbeidet i Vest- Viken og har stått for utarbeidelse av planen i samarbeid med fylkeskommunene i vannregionen, vannområdene og vannregionutvalget (VRU). VRU er representert med sektormyndigheter, fylker og kommuner. En politisk styringsgruppe med to politikere fra hvert av de 4 kjernefylkene har arbeidet med å vurdere og prioritere de miljøutfordringene som er viktigst å ta tak i innenfor vannregion Vest-Viken i 2016-2021. Planprogram ble fastsatt i fylkesutvalget i Vestfold 08.11.2011. Gjennom planprosessen har det vært midtveishøring der vesentlige vannforvaltningsspørsmål i regionen har blitt drøftet. Prosessen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål og de lokale tiltaksanalysene for vannområdene i Vest- Viken har gitt det viktigste grunnlaget for den regionale vannforvaltningsplanen og det regionale tiltaksprogrammet. Kommunene som har tatt på seg å lede vannområdene har hatt en stor rolle i å finne ut hvordan miljøtilstanden i vannet er, og hva som kan gjøres for å få til forbedringer der vannet har dårlig miljøtilstand. Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram har vært på høring i perioden 1. juli 2014 t.o.m. 31. desember 2015. Deler av planen var på 2. gangs høring i perioden 20. mai t.o.m. 14 juli 2015. Bakgrunnen for en 2. gangs høring (4 kapittel) var endringer knyttet til miljømål. Miljømål er noe av det viktigste i forvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten anså det som viktig å sikre at endringer knyttet til disse var tilstrekkelig belyst før endelig vedtak og godkjenning av planen. Innspill til planen På http://www.vannportalen.no/vannregioner/vestviken/ finnes høringsdokumenter, innspill fra høringene og oppsummering av innspillene. I 1. høring kom det inn 117 innspill og i 2. høring 59 innspill. Det vil bli arbeidet videre med flere av innspillene fram til og i neste planperiode. Plandokumentene ble drøftet i vannregionutvalget (VRU) på møte den 6. oktober 2015. Regional referansegruppe med medlemmer fra frivillige lag og organisasjoner var invitert til dette møtet. Gjennom dialog i VRU har man lykkes med å oppnå størst mulig grad av enighet om planen. Uenighet til planen En sektormyndighet (NVE) er uenige i deler av planen. NVE mener at vannregionen ikke har underbygd godt nok og-/eller har brukt feil begrunnelse for sin regionale prioritering av hvilke regulerte vassdrag som bør få økt vannføring og/ eller endret manøvrering av magasinene når konsesjonsmyndighetene skal behandle disse. NVE mener vannregionen ikke har holdt seg til nasjonale føringer fra Klima og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet (Rapport 49:2013 «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering» og brev fra OED/KLD av 24.1.14). NVE mener også at vannregionen ikke kan sette høyere miljømål enn godt økologisk potensiale (GØP) på de sterkt modifiserte vannforekomstene. Miljødirektoratet har i sitt innspill til planen ment at ambisjonene bør være å oppnå god økologisk tilstand (GØT) også i flere av vannforekomstene som er påvirket av regulering. Miljødirektoratet sier også at «Vest-Vikens forslag til innkalling til konsesjonering eller omgjøring syntes vel begrunnet» og at planen er et «gjennomarbeidet forslag for prioriteringer av aktiviteten i regulerte vassdrag i regionen.» Politisk styringsgruppe i Vest-Viken (8 politikere 2 fra hver av kjernefylkene) har i møte 6.10.2015 tilrådd at de prioriteringene og de miljømålene som er satt opprettholdes. Dette er 5
lokalt forankr et gjennom den planprosessen som har v ært, no e også M iljødirektoratet peker på som viktig. U enighet blir avgjor t ved godkjenn else av planen i departementet. Økt minstevannføring i nedre del av Farris elva (Hammerdalen) i vannområde Siljan - Farris er det enes te vassdraget i Vestfold hvor vannregionen foreslår innkalling til konsesjonsbehandling innen 202 1. Vannregionens syn støttes med enstemmige vedtak fra Larvik kommune og med tilrådning fra Fylkesmannen i Vestfold. Vannregionen foreslår også innkalling til konsesjonsbehandling av Bergsvannet og Eidsfoss (Eikeren drikkevan n skilde) i neste planperiode 2021-2027. Uenigheten fra NVE er av prinsipiell karakter og er ikke gjennomgående en direkte vassdragsvis uenighet. H va sier planen? Påv i rkn ing I va nn region Vest - Viken er ca. 40% av va nn f o rekomst e ne i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i perioden 2016-2021. De 60 % som er «friskmelde» skal beskytt es slik at de oppretth o l der den gode tilstanden de er i. Va ss dragsregulering er e n av de største utfordring e ne i va nn regionen sett under et. I Vestfold er utfordring e n utslipp av avl øp fr a spred t b osetting, fr a kloakk renseanlegg/ledningsnett /overløp, avrenning fr a landbruk, avrenning fr a tette flater i byer/tettst e der/industriområde r, forurense d e sediment er, fr em m e nde arter og eutrofiering i kystvatn de største påvirk e rene. Alle ferskvannsforekomstene renner til slutt ut i havet og det er også her de største befolkningskonsentrasjonene befinner seg. B yfjordene i Vestfold (med unntak av deler av Larviksfjorden) peker seg ut som områder hvor vannforskiftens miljømål ikke oppnås ut e n tiltak. Grafen viser antallet vannforekomster fordelt på risiko eller ikke risiko for vannområdene i Vestfold. Totalt er det 317 i risiko med behov for t iltak i «Vestfold - vannforekomstene» av disse er kyst 29, innsjø 24 og elv 264. Etter vannforskriften skal vannforekomstene være «ingen risiko» (grønn). Langtransportert for uren s ing som bl. a. fører til forsuring er fr e m deles et miljøproblem i fers k vann i store del er av vannregion Vest - Viken. P H - verdien er den faktoren som slår ut på om miljøtilstanden er god eller ikke. Forsuring vurderes også som påvirker av det økologiske systemet i hav - og kystvann. D et er internasjonalt samarbeid på statl i g nivå som tr e ngs for å 6
kunne reduser e utsl i pp av svovel - og nitrogenforbind elser ytterl i g e re. Vass drags regulering e r er d en faktoren som gir størst på v i rkn ing på miljøet i van n og elv er i store deler av vannregion Vest - Viken. Mange av d i sse va nn f o rekomst e ne er karakterisert som sterkt modifisert (SMVF) og hvor miljømål et er å oppretth o lde dagens tilstand i denne planperioden. Gjennom vilkårsrevisjon e r og eventuelle frivil li ge avtaler med regulant kan en på litt sikt om m u l i g bøte på no en av miljøproblem ene. Dette blir t att opp igjen ved rullering av planen. Forholdet mellom kraftproduksjon og miljø hens yn er samfunnsspørsmål der kost/nyttevurdering e r er viktige. Va nn forskrift en uttrykker at samfunnsnytten av tiltak skal vurder e s opp mot kostnadene av tiltak ene. Gjennom revisjon e r av reguler te vassdrag vil va nn forvalt n ingsplanen e g i viktige insitament i forhold til miljøkrav og kostnad e ne/samfunnsnytten ved å gjennomføre de tte. Miljømål Vannforskriften definerer miljømål jfr. vannkategori og type. Innsjøer, elver og kystvatn skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand (standard miljømål). Grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Miljømåla skal i utgangspunktet være nådd før 2021. G raf en viser når de som er i risiko skal være «utenfor risiko» og i god tilstand : Grafen illustrer vannforekomster i risiko naturlige elv/ innsjø/ kystvannsforekomster, - miljøtilstand 2015 og forventet miljøtilstand/ miljømål 2021, 2027 og 2033 slik det er lagt inn i planen. Tilstanden skal være svært god (blå) eller god (grønn) for å tilfredsstille vannforskriftens krav. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er vannforekomster som har blitt vesentl i g fysisk endret for samfunnsnyttige formål som for eksempel til kraftproduksjon, drikkevatn, landbruk, skipsfart/havner, flomvern og lignende. For den enkelte vannforekomst er det satt miljømål "godt økologisk potensiale" (GØP) eller s vært god økologisk ti lstand som for naturl i ge vannforekomster. Dette skal vurderes på nytt når vannforvaltingsplanen kommer til revisjon. Det er 7
vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget og kommunene som avgjør hvilke vannforekomster som er satt til sterkt modif isert. Det er disse organene som har ansvar for å utarbeide miljømål. I praksis har dette vært et samarbeid mellom fylkesmennene, vannområdene, vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, Miljødirektoratet og NVE. Grafen viser når de SM VF vannforekomstene som er i risiko skal være «utenfor risiko» og i god tilstand: Grafen illustrer SM VF vannforekomster i risiko naturlige elv/ innsjø/ kystvannsforekomster, miljøtilstand 2015 og forventet miljøtilstand/miljømål 2021, 2027 og 2033 slik det er lagt inn i planen. I Vestfold er det 2 kyst SMVF, 5 elv SMVF og 3 innsjø SMVF. Godt potensiale (grønt) er kravet for å tilfredsstille vannforskriften. Prioritering e r i va nn region Vest - Viken. Va nn regionen mener følg e nde område r krev er særl i g opp merks omhet i perioden 2016-2021: Kunnskapsgrunnlaget Lan dbruket Avl ø p Va nn kraftproduksjon Forure nset sediment i sjøområd ene Langtransporter t for uren s ing Naturgrunnlag/økologi / fremme n de arter. Ytre Oslofjord Sektor myndigheter med ansvar for oppfølging av andre miljøproblem må arbeide med sektorens utfordring e r s e lv om regionen mener det bør v ies mest opp merks omhet på de områd ene som er ne v nt over. Lokalt kan det v æ re andre utfordring e r som går fram av de lokale tiltaksanalys e ne. I Vestfold har ny kunnskap om ris iko for spredning av lakseparasitten G. salaris fr a Drammensregionen og en kraftig ekspansjon av Stillehavsøsters vist seg å kunne bli en tyngre påvirker av økologisk tilstand i enkelte vannforekomster enn først antatt. Kost/nytte 8
Før 2. gangs høring ble det synliggjort kostnadstall for tiltak slik sektorene hadde lagt fram til da. Gjennomgangen viste at deler av planen ikke hadde tilstrekkelig tallmateriale til å gjøre gode nok vurderinger av kostnad/ samfunnsnytte av mange av de tiltakene som sektorene har foreslått. Det en likevel ser av plandokumentene, er at særlig kommunal sektor (vann, avløp) vil få en stor utfordring framover i å utbedre ledningsnett, renseanlegg og spredt avløp. Kommunal landbrukssektor har også utfordringer. Påtvunget Eutrofiering (til skilnad fra naturlig) skyldes menneskenes aktivitet i innsjøenes nedslagsfelter. Det er en utpreget og hyppig forurensningsform, forårsaket av bl.a. kloakkutslipp og avrenning fra dyrket mark. Eutrofiering fører til økning i planktonalgenes primærproduksjon i sommerhalvåret, ofte med masseoppblomstringer av enkelte arter, og påfølgende svinn av oksygen ved bunnen der biomassen brytes ned. Eutrofiering kan også forekomme i marine miljøer nær kysten grunnet utslipp og avrenning. Gjennom forurensingsregnskapet har imidlertid Vestfold et godt tallgrunnlag for kost/nytte vurderinger for sektorene landbruk og avløp. Det er oppnådd felles forståelse i vannområdene i Vestfold om hvordan avlastningen skal fordeles mellom sektorene avløp og landbruk. Begge disse sektorene har gjennom mange år arbeidet mye for å bedre miljøtilstanden i vann og vassdrag. Arbeidet i vannområdene har brakt dette arbeidet et langt steg videre. Økonomi. Det følger av vannforskriften at det er den sektor som fra før er tillagt et forvaltningsansvar som også har ansvaret for å følge opp med tiltak. Fylkeskommunen har et plan og prosessansvar og et særlig ansvar for å stimulere til samhandling og å kunne se utfordringer og muligheter i sammenheng. Arbeidet i Vestfold fylkeskommune har så langt vært utført ved egne ressurser og ved økonomisk styrking og stimulering av arbeidet i vannområdene. Utover dette har fylkeskommunene vært pådrivere ved å rigge konferanser som Hav møter Land (2013), Havkonferansen (2014), mm. Vestfold fylkeskommune engasjerer seg også i særlige prosjekt (fremmede arter/påvirkere) som pilotsamarbeidet med Havforskningsinstituttet om Stillehavsøsters, interregionale prosjekt for å redusere risiko for spredning av G. salaris til det nasjonale laksevassdraget Numedalslågen og et samlet prosjektfokus om Ren Kyst i Skagerrak mm. Regionalavdelingen bruker om lag 360 000 kroner hvert år til dette arbeidet, hvorav 160 000 kroner er tildelt til fylkeskommunen fra Miljødirektoratet. Fylkesutvalgets vedtok 4.6.15 at sak om organisering av vannområdene mot 2021/27/33 skal fremmes senest innen 2017. Saken vil også kunne drøfte spørsmålet om økonomisk bidrag fra fylkeskommunen. Utover dette finansieres overnevnte aktivitet i samarbeid med flere. Fylkesrådmannens bemerkninger: Den regionale planen for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken med tiltaksprogram og handlingsprogram gir føringer for arbeidet med å beskytte og forbedre vannmiljøet i regionen. Det synes naturlig å benytte plansystemet i plan- og bygningsloven aktivt for å samordne vannplanleggingen slik vanndirektivet forutsetter. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og 9
vern av ressurser (Pbl 1). Regional plan for vannforvaltning har synliggjort at vannressursene har stor betydning både for næringsutvikling og verneoppgaver. Dette er et stort og nytt nasjonalt arbeid med fokus på helhetlig vannforvaltning etter nedbørfeltinndeling og på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det er viktig å videreføre arbeidet, styrke helhetlig vannforvaltning i planperioden og arbeide langsiktig fram mot 2033, da mål om god miljøtilstand i alt vann skal være oppnådd. Arbeidet er ressurskrevende, og forutsetter at alle aktører følger opp sitt ansvar. Dette må også synliggjøres i statlige myndigheters oppfølging av forvaltningsplanen, og i statlige budsjett. Arbeidet er komplisert og krever nye måter å samarbeide på. Vann er en forutsetning for alt liv slik vi kjenner det og er en grunnleggende forutsetning for menneskelig aktivitet i dag og i fremtiden Likelydende innstilling er fremmet i de berørte fylkestingene i vannregion Vest-Viken. Fylkesrådmannen anbefaler fylkestinget å vedta innstillingen. 10