UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Fylkesutvalget 95/ Fylkestinget 110/

Transkript

1 Saksframlegg Vår saksbehandler Hilde Reine, tlf Vår referanse 2015/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkesutvalget 95/ Fylkestinget 110/ Vedlegg 1 Oversikt over fylkeskommunens eierinteresser i vannkraft i Buskerud som berørers av planen for vannregion Vest-Viken Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Sluttbehandling Vannregionen har i perioden samarbeidet om regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken. Etter høring og offentlig ettersyn av planforslaget i to omganger, er planforslaget drøftet og belyst bredt. Arbeidet har vært krevende, det er behov for utstrakt samarbeid mellom sektorer og over administrative grenser. Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene har hatt et stort engasjement i planarbeidet. Vannregionens politiske styringsgruppe gir en enstemmig anbefaling om å vedta planen. Planen er et viktig verktøy for bærekraftig bruk og beskyttelse av våre vannressurser. Forslag 1 I henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 vedtar fylkestinget a. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken , av 2.nov.2015 b. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken , av 2.nov.2015 c. Handlingsprogram for vannregion Vest- Viken 2016, av 2.nov Fylkestinget forutsetter at staten legger vannforvaltingsplanen til grunn for det videre arbeidet med vannforvaltning, og at plan- og bygningsloven benyttes som et sentralt instrumentet for samordnet vannplanlegging 3

2 Fylkestinget forutsetter at statlige myndigheter som en del av godkjenning av planen gir en samordnet framstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for statlige sektorers/departement sin egen oppfølging av planen. 4 Fylkestinget forutsetter at de sektormyndigheter planen angår benytter planen som grunnlag for gjennomføring av tiltak, budsjettering og enkeltvedtak. 5 Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere ressursbehov for oppfølging av planen ved behandling av årlige budsjett. Behandling i Fylkesutvalget Alle partiene ville diskutere saken i fylkestinget. Avstemming Enstemmig vedtatt som innstilling til fylkestinget. Innstilling: 1 I henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 vedtar fylkestinget a. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken , av 2.nov.2015 b. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken , av 2.nov.2015 c. Handlingsprogram for vannregion Vest- Viken 2016, av 2.nov Fylkestinget forutsetter at staten legger vannforvaltingsplanen til grunn for det videre arbeidet med vannforvaltning, og at plan- og bygningsloven benyttes som et sentralt instrumentet for samordnet vannplanlegging 3 Fylkestinget forutsetter at statlige myndigheter som en del av godkjenning av planen gir en samordnet framstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for statlige sektorers/departement sin egen oppfølging av planen. 4 Fylkestinget forutsetter at de sektormyndigheter planen angår benytter planen som grunnlag for gjennomføring av tiltak, budsjettering og enkeltvedtak. 5 Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere ressursbehov for oppfølging av planen ved behandling av årlige budsjett.

3 Behandling i fylkestinget Saken ble behandlet etter sak 101/15. Steinar Berthelsen (Ap) opplyste at de ville stemme for fylkesutvalgets innstilling. Det ble avholdt gruppemøte. Etter gruppemøte framsatte på vegne av H og KrF Dag Øivind Henriksen (H) slikt tilleggsforslag: Fylkestinget i Buskerud viser til fylkeskommunens ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap og til nasjonale hensyn knyttet til fornybar kraftproduksjon særlig forhold knyttet til regionale hensyn til flomdemping. Dette må varetas av sentrale myndigheter og sektormyndighetene i videre godkjenningsprosess. Det ble avholdt gruppemøte. Etter gruppemøte opplyste Steinar Berthelsen (Ap) at samarbeidspartiene ikke støtter tilleggsforslaget. Avstemming Fylkesutvalget innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget framsatt av Henriksen (H) fikk 15 (H, KrF, Uavhengig) stemmer og falt. Vedtak 1 I henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 vedtar fylkestinget a. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken , av 2.nov.2015 b. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken , av 2.nov.2015 c. Handlingsprogram for vannregion Vest- Viken 2016, av 2.nov Fylkestinget forutsetter at staten legger vannforvaltingsplanen til grunn for det videre arbeidet med vannforvaltning, og at plan- og bygningsloven benyttes som et sentralt instrumentet for samordnet vannplanlegging 3 Fylkestinget forutsetter at statlige myndigheter som en del av godkjenning av planen gir en samordnet framstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for statlige sektorers/departement sin egen oppfølging av planen. 4 Fylkestinget forutsetter at de sektormyndigheter planen angår benytter planen som grunnlag for gjennomføring av tiltak, budsjettering og enkeltvedtak. 5 Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere ressursbehov for oppfølging av planen ved behandling av årlige budsjett.

4 Følende hadde ordet: Steinar Berthelsen (Ap), Hanne Lisa Matt (MDG), Dag Øivind Henriksen (H) Buskerud fylkeskommune,. Georg N. Smedhus fylkesrådmann Bakgrunn for saken Utarbeidelse av regional vannforvaltningsplan er initiert av staten jamfør plan- og bygningsloven 8-1, 2. ledd. Vannforvaltningsplanen er utløst som en oppfølging etter EØS-avtalen og Norges innlemning av EUs vanndirektiv gjennom «Forskrift om rammer for vannforvaltning» (vannforskriften). Planarbeidet er styrt både etter Plan- og bygningsloven og vannforskriften. Formålet med regionale vannforvaltningsplaner i Norge er å fastsette miljømål for å sikre mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene. Målet er å oppnå god eller svært god miljøtilstand i alle vannforekomstene over tid og senest innen Vanndirektivet er et miljødirektiv. Norge har valgt plan- og bygningsloven(pbl) som det planverktøyet som er best egnet for å vurdere vannmiljøet i et helhetlig regionalt perspektiv. Godt vannmiljø handler ikke bare om kjemiske og økologiske parametere, men også totaliteten i samfunnsverdiene av at vannet har god miljøtilstand. Med regional plan som verktøy oppnås samordnet vannplanlegging i tråd med formålet med vannforskriften og slik EUs vanndirektiv krever. Det er en gjensidig binding mellom vannressursplanlegging og generell samfunns- og arealplanlegging. Vannforvaltningen krever omfattende samordning mellom sektorer og mellom ulike forvaltingsnivå lokalt, regionalt og nasjonalt. I regionalt planarbeid er det en forutsetning at kommunenes syn er innarbeidet og at regionale planer håndterer spørsmål som er viktig for kommunene. Kommunene har hatt en sentral rolle i planarbeidet. I Buskerud fremmes tre regionale vannforvaltningsplaner samtidig for fylkestingets sluttbehandling. Disser er for henholdsvis vannregion Vest-Viken (denne saken), for vannregion Glomma og for vannregion Sogn og Fjordane. Vannregion Vest-Viken Vannregion Vest-Viken dekker et areal på km2 og omfatter 10 % av Norges areal. 1/4 av landets befolkning bor i vannregionen. Vannregion Vest-Viken har mesteparten av arealene i de 4 «kjernefylkene» Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland. Vannregionen har også areal i «randfylkene» Akershus, Sogn og Fjordane, Hordaland og Aust-Agder. Buskeruds sitt areal i vannregionen er km2. Alle kommuner i Buskerud har areal i vannregionen. Regionen er delt inn i 18 vannområder etter nedbørfelt, og omfatter helt eller delvis 75 kommuner i de 8 fylkene. Vannområdene i Vest- Viken er (de som helt eller delvis har areal i Buskerud er vist i kursiv) Aulivassdraget, Øst-Telemark, Breiangen vest, Drammenselva, Eikeren, Hallingdal, Horten-Larvik, Kragerøvassdraget, Lierelva, Midtre Telemark, Numedalslågen, Randsfjorden, Siljan Farrisvassdraget, Simoa, Skien- Grenlandsfjordene, Tokke Vinje, Tyrifjorden og Valdres. Buskerud fylkeskommune er vannregionmyndighet og har ledet plan- og prosessarbeidet i samarbeid med fylkeskommunene i vannregionen, vannområdene og vannregionutvalget (VRU) og stått for utarbeidelsen av planen. Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene

5 utgjør vannregionutvalget. Fylkeskommunene er regional planmyndighet for de deler av planen som gjelder sine fylker. Vannregionen har en politisk styringsgruppe, med to politikere fra hvert av de fire kjernefylkene. Buskerud fylkeskommune har leder og nestleder av styringsgruppen. Styringsgruppen har arbeidet med å vurdere og prioritere de miljøutfordringene som er viktigst å ta tak i vannregion Vest- Viken i Styringsgruppen fremmer et enstemmig forslag til regional vannforvaltningsplan til behandling i fylkeskommunene. Planprosess Planprogram ble fastsatt i fylkesutvalget i Buskerud i sak 80/11. I regional planstrategi for Buskerud er vannforvaltningsplaner ført opp under prioriterte tema til regionale planer. Kommunene, som har tatt på seg å lede vannområdene, har hatt en stor rolle i å finne ut hvordan miljøtilstanden i vannet er, og hva som kan gjøres for å få til forbedringer der vannet har dårlig miljøtilstand. Gjennom planprosessen har det vært en midtveishøring der vesentlige vannforvaltningsspørsmål i regionen har blitt drøftet. Prosessen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål og de lokale tiltaksanalysene for vannområdene i Vest- Viken er det viktigste grunnlaget for den regionale vannforvaltningsplanen og det regionale tiltaksprogrammet. Deler av vannregion Vest-Viken (Tokke/Vinje, Børsesjøvassdraget, Numedalslågen og Liervassdraget) var med i pilotfasen i perioden For disse områdene er planen for en rullering av gjeldene forvaltningsplan Forslag til regional vannforvaltningsplan, regionalt tiltaksprogram og handlingsprogram har vært på høring i perioden 1. juli 2014 t.o.m. 31. desember Deler av planen var på 2. gangs høring i perioden 20. mai t.o.m. 14 juli Bakgrunnen for en 2. gangs høring (4 kapittel) var endringer knyttet til miljømål. Miljømål er noe av det viktigste i planen og vannregionens politiske styringsgruppe anbefalte en 2. gangs høring for å sikre at endringer knyttet til disse var tilstrekkelig belyst før endelig vedtak av planen i fylkestingene og departementets sluttgodkjenning av planen. Planens behandling og virkning Regional vannforvaltningsplan med regionalt tiltaksprogram vedtas som regional plan i de 8 fylkeskommunene jf. plan- og bygningsloven 8-4 og med de særregler som følger av vannforskriften. Vedtatt regional vannforvaltingsplan skal til godkjenning i Klima- og miljødepartementet. Eventuell uenighet om planen skal legges fram for departementet for endelig avgjørelse. I vannregionutvalget 6. oktober 2015 ble det fremmet uenighet fra NVE knyttet til miljømål, vannkraft og vannføring. Uenigheten følger saken som vedlegg (se under om Innspill til planen). Den fremlagte regionale vannforvaltingsplanen, vedtakene i respektive fylkesting og den sentrale godkjenningen utgjør til sammen godkjent regional vannforvaltningsplan. Regionalt tiltaksprogram skal ikke til godkjenning i departementet. Planen gjelder for og skal rulleres hvert 6.år fram til Planen er en overordnet regional plan. Vedtatt vannforvaltningsplan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (Pbl 8-2 og vannforskriften 29, siste ledd). Planen bidrar til å samordne og gi retningslinjer for arealforvaltning på

6 tvers av kommune- og fylkesgrenser. Planen er ikke juridisk bindende for kommunene og sektormyndighetene og det er adgang til å fravike planen etter nærmere retningslinjer. Vedtatt vannforvaltingsplan er ikke et vedtak om tiltaksgjennomføring etter sektorlovverket. Planen synliggjør miljøproblematikk og peker på muligheter for å rette opp i dette gjennom felles og helhetlig vannforvaltning. Vannforskriften uttrykker at samfunnsnytten av tiltak skal vurderes opp mot kostnadene av tiltakene. Etter at planen er godkjent, er det sektormyndighetene og kommunene som skal planlegge, gjennomføre og mulig også finansiere de tiltakene de finner formålstjenlig for å nå miljømålene. Sektormyndighetene og kommunene benytter gjeldende sektorlovverk til å vurdere de tiltakene som er foreslått i planen. Sektormyndighetene skal i den videre saksbehandlingen foreta ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Vedtak om tiltak gjøres i medhold av sektorlovverket. Plandokumenter Planen har tre dokumenter, som alle er datert 2. november Regional plan for vannforvaltning for vannregion Vest- Viken Planen er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Planen gjør rede for miljøtilstanden i vannforekomstene og de miljømålene en ønsker å oppnå innen visse tidsfrister. Dessuten har planen en oppsummering av tiltak som er foreslått i tiltaksprogrammet. Planen legger ambisjoner i forhold til hvordan vannmiljøet og vannressursene bør forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen peker på de viktigeste utfordringene en har for å oppnå miljømålene. Miljømålene tas opp til ny vurdering ved hver kommende rullering av planen. 2. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest- Viken Tiltaksprogrammet er en oppsummering av miljøpåvirkninger og inneholder forslag om tiltak som bør settes i verk for å oppnå god eller særlig god miljøtilstand i vannet. Fullstendig oversikt over påvirkninger og tiltak er å finne på den nasjonale vann-databasen (se også nedenfor om denne databasen). Forslag til tiltak tas opp til ny vurdering ved hver kommende rullering av planen. 3. Handlingsprogram for vannregion Vest- Viken Handlingsprogrammet (jf. Pbl 8-1) synliggjør hvilken oppfølging det er behov for i 2016 og hvilken videreføring som er aktuelt i 2017 og Plan- og prosessarbeid og tiltak innenfor fylkeskommunenes ansvarsområde vil kreve ressurser. Det er også foreslått oppfølgingsarbeid som hører inn under kommunale og statlige ansvarsområder. Dette fordi disse er sentrale aktører for planens måloppnåelse. Vedtatte handlingsprogram har som følge at det må settes av ressurser. Vann-Nett- nasjonal database for vannforvaltning: Vann-Nett er en nasjonal database som staten har laget for å måle utvikling av vannkvalitet. Her blir vannmiljødata for hele Norge lagt inn. I tillegg til vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er Vann- Nett et viktig verktøy i arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Miljøtilstand og forslag til tiltak vil endre seg avhengig av hvilke tiltak som blir gjort og hva overvåkingen viser i den enkelte vannforekomsten. Miljøtilstand og tiltak, som går fram av vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram er på mange måter et «øyeblikksbilde» Innspill til planforslaget Det er utarbeidet høringsrapport for hver av de to høringene. På finnes høringsdokumenter, innspill fra høringene og selve høringsrapportene. I 1. høring kom det inn

7 117 innspill og i 2. høring 59 innspill. Det vil bli arbeidet videre med flere av innspillene ved rullering av planen til neste planperiode. Kommunene har gitt støtte til planforslaget om å sikre en felles bærekraftig forvaltning av vannressursene på tvers av sektorene og på tvers av forvaltningsnivå. Kommunene uttrykker at de ønsker å være aktive bidragsytere til at målene nås men at måloppnåelse er sterkt knyttet til tilstrekkelige økonomiske virkemidler både i kommunal og statlig sektor. Plandokumentene ble drøftet i vannregionutvalget (VRU) på møte den 6. oktober Regional referansegruppe med medlemmer fra frivillige lag/ organisasjoner og rettighetshavere var invitert til dette møtet. Gjennom dialog i vannregionutvalget har man lykkes med å oppnå størst mulig grad av enighet om planen. Uenighet til planen Vassdragsmyndigheten, NVE, er uenige i deler av planen. NVE mener at vannregionen ikke har underbygd godt nok og/ eller har brukt feil begrunnelse for sin regionale prioritering av hvilke regulerte vassdrag som bør få økt vannføring og/ eller endret manøvrering av magasinene når konsesjonsmyndighetene skal behandle disse. NVE mener vannregionen ikke har holdt seg til nasjonale føringer fra Klima og miljødepartementet og Olje energidepartementet (Rapport 49:2013 «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering» og brev fra OED/KLD av om nasjonale føringer for regulerte vassdrag). NVE mener også at vannregionen ikke kan sette høyere miljømål enn godt økologisk potensiale (GØP) på de sterkt modifiserte vannforekomstene. Uenigheten fra NVE er av prinsipiell karakter og er ikke gjennomgående en direkte vassdragsvis uenighet. Miljødirektoratet har i sitt innspill til planen ment at ambisjonene bør være å oppnå god økologisk tilstand også i flere av vannforekomstene som er påvirket av vannkraftregulering. Miljødirektoratet sier også at «Vest Vikens forslag til innkalling til konsesjonering eller omgjøring syntes vel begrunnet» og at planen er et «gjennomarbeidet forslag for prioriteringer av aktiviteten i regulerte vassdrag i regionen.» Politisk styringsgruppe i Vest-Viken har i møte tilrådd at de prioriteringene og de miljømålene som er satt etter 2. gangs høring opprettholdes. Dette er lokalt forankret gjennom prosessen som planforslaget har vært igjennom, noe også Miljødirektoratet peker på som viktig. Uenigheten blir avgjort ved godkjennelse av planen i Klima- og miljødepartementet. Planen prioriterer miljøforbedringer i regulerte vassdrag i vannregionen fordelt på de to planperiodene og Ved neste rullering skal miljøforbedringer i regulerte vassdrag tas opp til ny vurdering for planperioden På bakgrunn av at det er fremmet uenighet til planen redegjøres det noe mer i detalj om disse forholdene i planen for de reguleringene som gjelder Buskerud, se for øvrig planens kapittel 1.8 og 5.4. Nærmere om prioriteringer i regulerte vassdrag i Buskerud for planperioden For perioden er det vassdragsreguleringene Hemsil 1 og Gjuva/Vrenga som planen prioriterer høyere for endring i manøvreringsreglementet enn det staten mener. Det pågår allerede revisjon av begge disse reguleringene i regi av NVE som sektormyndighet. Planen prioriterer også økt vannslipp i Hemsil 2, helt likt slik NVE har innstilt som vilkår for Hemsil 3 (utvidelse av Hemsil 2). Innspill til prioriteringen er kommet frem gjennom arbeidet i vannområdene Numedalslågen og Hallingdal og er i tråd med krav om revisjon fremsatt fra kommunene Flesberg, Ål, Hemsedal og Gol. Planen prioriterer også at konsesjonen for Mykstufoss i Numedalslågen kreves omgjort ved bruk av 28 i vannressursloven. Rollag kommune har allerede fremmet slik krav ovenfor NVE i sitt brev av 21. mars 2012, som en del av oppfølgingen av forvaltningsplanen for Numedalslågen.

8 Videre prioriterer planen at reguleringen av Hellefoss i Drammenselva og Randselva (flere elvekraftverk i elva) bør kalles inn til konsesjonsbehandling ved bruk av 66 i vannressursloven. I disse reguleringene er det særlig hensynet til laks og elvemusling (Hellefoss) og storørreten i Randselva som er grunnlaget for prioriteringen. Innspill til prioriteringen er kommet frem gjennom arbeidet i vannområdene Drammenselva og Tyrifjorden. I begge disse vassdragene har også representanter for grunneiere og allmenne interesser spesielt uttrykt bekymring for bestandsutviklingen for laks og storørret i vassdragene. Vannregionens styringsgruppe har i møte med representanter for allmenne interesser i Randselva enstemmig valgt å prioritere opp Randselva i planen. Planen prioriterer Hol 1, Uvdalsvassdraget og Uste-Nes på linje med nasjonal prioritering. I planperioden tar planen opp behov for miljøforbedringer i reguleringene av Solberg/ Nykjuavassdraget, Krøderen/ Snarumselva med Ramfoss og Kaggefoss, Tyrifjorden og Store Øksnevann/ Hajern. I disse reguleringene er det virkemidlene innkalling til konsesjonsbehandling eller omgjøring av konsesjon som må tas i bruk. Fylkesmannen i Buskerud støtter vannregionens prioritering ut fra miljøfaglige vurderinger. Buskerud har en årlig vannkraftproduksjon på ca. 9,2 TWh. Basert på de prioriteringer som planen for Vest-Viken legger til grunn for totalt økt vannslipp ( og ) er produksjonstapet i Buskerud vurdert til å utgjøre ca GWh/ år noe som utgjør 1-1,5% av årsproduksjonen i Buskerud. I overslaget er det ikke tatt med økt vannkraftpotensial på grunn av klimaendringer (NVE rapport 85: Nasjonale føringer fra OED/ KLD legger til grunn et produksjonstap ved økt vannslipp i de nasjonalt prioriterte vassdragene i Buskerud på ca GWh/ år noe som utgjør 2-2,5% av årsproduksjonen i Buskerud. De nasjonale føringene legger til grunn at samfunnsnytten med miljøforbedringer i disse vil være størst vurdert opp mot kostnadene i form av redusert kraftproduksjon og regulerbarhet. Regulantene og deres interesseorganisasjoner har i høringen av planforslaget uttrykt bekymring for at planforslaget ikke tilstrekkelig ivaretar hensynet til regulerbar kraft, flomsikring og fornybar energiproduksjon som løsning på reduserte klimagassutslipp. Den regionale planen omtaler nytten av regulerbar kraft, magasinenes betydning for flomdemping og produksjon av fornybar energi. Planen er av overordnet karakter og skal ikke i detaljer avveie disse spørsmålene. Vedtak av planen er ikke et vedtak om økt vannslipp med umiddelbart produksjonstap eller endret manøvrering. Planen er imidlertid et verktøy for sektormyndighetenes videre oppfølging av helhetlig og bærekraftig forvaltning av vannressursene og målet om god tilstand i vassdragene. Planen skal heller ikke begrense sektormyndighetens skjønnsrom. Planutredningen har foregått siden 2010/2011 i nært samarbeid med kommunene i fylket, fylkesmannen og NVE som vassdragsmyndighet. Lokale samfunnsmessige hensyn som kommunene er spesielt opptatt er vektlagt i planarbeidet i tråd med forutsetningene for regional planlegging. Særlig kan det trekkes frem hensyn vannressursene har for stedsattraktivitet, fiske, reiseliv og mulighet for vekst slik som kommunene Rollag, Hol, Ål og Hemsedal har fokusert på i arbeidet. Hva sier planen? Påvirkning I vannregion Vest- Viken er ca. 40% av vannforekomstene i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i perioden De 60 % som er «friskmeldt» skal beskyttes slik at de opprettholder den gode tilstanden de er i. Vassdragsregulering, avløp fra spredt bebyggelse,

9 langtransportert forurensning, avrenning fra landbruksarealer og fremmede arter er av de største utfordringene i vannregionen sett under ett. I kystområdene er det spesielt fysiske inngrep ifb. med havner, punktutslipp fra industri og renseanlegg, langtransporterte forurensninger som påvirker miljøtilstanden. Langtransportert forurensning er fremdeles et miljøproblem selv om kalking gjennom flere år har hatt god virkning. I flere elver, bekker og innsjøer er det forsuringstilstanden som er avgjørende for om miljøtilstanden er god eller ikke. I tillegg til kalking er det internasjonalt samarbeid på statlig nivå som skal til for å redusere utslipp som medfører forsuring. Behov for miljøforbedrende tiltak Buskerud har 1398 vannforekomster i vannregion Vest-Viken. Figuren nedenfor viser antall vannforekomster i "risiko" og "ikke risiko" fordelt på vannområdene i Buskerud. Av disse er 649 definert til å være i "risiko" for ikke å oppnå god tilstand dersom det ikke settes inn miljøforbedrende tiltak (517 elver, 106 innsjøer og 2 kystvann). Grunnvann er ikke med i grafen. I Buskerud er 9 grunnvannsforekomster satt i "risiko", mens 60 er i "ikke risiko". Grunnvann er ikke godt nok undersøkt i denne planperioden, da staten ikke har hatt et godt nok kartleggingsregister for grunnvann på plass og i neste planperiode bør arbeidet med grunnvann forbedres. Alle vannforekomster som påvirkes av kun langtransportert forurensning og/ eller kun fremmede arter og alle de vannforekomstene som er vesentlig fysisk endret (sterkt modifiserte vannforekomster) er automatisk definert som "risiko" etter definisjonen i vannforskriften. Dette gjelder for totalt 365 vannforekomster. Miljømål Vannforskriften definerer miljømål jfr. vannkategori og type. Innsjøer, elver og kystvann skal ha minst "god økologisk og kjemisk tilstand" (standard miljømål for naturlige vannforekomster). Grunnvann skal ha minst "god kjemisk og kvantitativ tilstand". Miljømålene skal i utgangspunktet være nådd før Miljømålene vurderes på nytt hver gang den regionale vannforvaltningsplanen rulleres. 486 naturlige vannforekomster i Buskerud er i 2015 vurdert til å være i risiko for ikke å oppnå god tilstand dersom det ikke settes inn miljøforbedrende tiltak. I hver planperiode frem mot 2033 er det satt mål for hvor mange vannforekomster som skal nå miljømålene ved miljøforbedrende tiltak, slik figuren under viser.

10 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er vannforekomster som har blitt vesentlig fysisk endret for samfunnsnyttige formål som for eksempel til kraftproduksjon, drikkevann, landbruk, skipsfart/havner, flomvern og lignende. For den enkelte vannforekomst er det satt miljømål "godt økologisk potensiale" eller der hvor de fysiske endringene ikke gir signifikant endret økologi settes miljømålet "god økologisk tilstand" slik som for naturlige vannforekomster. Av vannregion Vest- Viken sine 3738 vannforekomster er 460 av disse definert som SMVF. Av Buskerud sine 1398 vannforekomster i Vest-Viken er 163 SMVF. I hver planperiode frem mot 2033 er det satt mål for hvor mange vannforekomster som skal nå miljømålene ved miljøforbedrende tiltak, slik figuren under viser. Miljømålene vurderes på nytt hver gang den regionale vannforvaltningsplanen rulleres. For de 163 sterkt modifiserte vannforekomstene i Buskerud, har en som mål at det etter tiltak i hver planperiode frem mot 2033 gjenstår 19 vannforekomster som gis varig unntak fra å oppnå god miljøtilstand. I disse 19 vannforekomstene er det vurdert at miljøforbedrende tiltak går vesentlig ut over samfunnsnytten (negativ kost/nytte). Det er vannregionmyndigheten i samarbeid med sektormyndighetene og kommunene som avgjør hvilke vannforekomster som er satt til sterkt modifisert. Det er disse organene som har ansvar for å utarbeide miljømål. I praksis har dette vært et samarbeid mellom fylkesmennene, vannområdene, vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, Miljødirektoratet og NVE. Gjennom virkemidlene i

11 sektorlovverket og eventuelle frivillige avtaler kan en på sikt mulig bøte på noen av miljøproblemene. Dette blir tatt opp igjen ved rullering av planen. Prioriteringer i vannregion Vest- Viken. Vannregionen mener følgende områder krever særlig oppmerksomhet i perioden : Kunnskapsgrunnlaget Landbruket Avløp Regulerte vassdrag Forurenset sediment i sjøområdene Langtransportert forurensing Naturgrunnlag/økologi/fremmende arter. Ytre Oslofjord Sektormyndigheter med ansvar for oppfølging av andre miljøproblem enn disse, må arbeide med sektorens utfordringer, selv om vannregionen mener det bør vies mest oppmerksomhet på de områdene som er nevnt over. Lokalt kan det være andre utfordringer som vies størst oppmerksomhet. Kost/nytte Før 2. gangs høring ble det synliggjort kostnadstall for tiltak slik sektorene hadde lagt fram til da. Gjennomgangen viste at deler av planen ikke hadde tilstrekkelig tallmateriale til å gjøre gode nok vurderinger av kostnad/ samfunnsnytte av mange av de tiltakene som sektorene har foreslått. Vannregionen vil prioritere å forbedre grunnlaget for kost-nyttevurderinger ved rullering av planen. Det en likevel ser av plandokumentene, er at særlig kommunal sektor (vann, avløp) vil få en stor utfordring framover i å utbedre ledningsnett, renseanlegg og spredt avløp. Kommunal landbrukssektor har også utfordringer. Gjennom bl.a. forurensingsregnskapet for Buskerud har kommunene imidlertid et godt tallgrunnlag for kost/nytte vurderinger for sektorene landbruk og avløp. Begge disse sektorene har gjennom mange år arbeidet mye for å bedre miljøtilstanden i vann og vassdrag. Arbeidet i vannområdene har brakt dette arbeidet et langt steg videre. Økonomi Det følger av vannforskriften at det er den sektor, som fra før er tillagt et forvaltningsansvar, som også har ansvaret for å følge opp med tiltak. Fylkeskommunen har et plan og prosessansvar og et særlig ansvar for å stimulere til samhandling og å kunne se utfordringer og muligheter i sammenheng. Arbeidet i Buskerud fylkeskommune har så langt vært utført primært ved egne ressurser og ved økonomisk styrking og stimulering av arbeidet i vannområdene i fylket. Fylkeskommunen får midler fra Miljødirektoratet for oppgaven som vannregionmyndighet for plan- og prosessoppgaver som gjelder for hele vannregionen. Fylkeskommunene har i samarbeid med de andre fylkeskommunene bidratt til å innhente og formidlet kunnskap om arbeidet bl.a. gjennom prosjekt og konferanser som eksempelvis Interreg-prosjektet "Hav møter land" ( ), høringskonferansen "Havkonferansen" (2014), forelesninger om planarbeidet ved Høgskolen i Telemark og interregionalt forskningsprosjekt for å vurdere risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris ( ) fra Drammenselva/ Lierelva til Numedalslågen. I perioden har Buskerud fylkeskommune bidratt med 4,7 millioner kroner til arbeidet i fylket. Hovedutvalg for regionalutvikling og kultur vedtok i sak 78/15 at arbeidsoppgaver, organisering og finansiering av vannforvaltingsarbeidet videreføres med vannområder med kommunalt lederskap fram til partene har avtalt en fastere organisering og at sak om fast organisering av arbeidet fremmes så snart som mulig og senest i 2017 ved oppstart av rullering frem mot neste planperiode. Saken vil også kunne drøfte spørsmålet om økonomisk bidrag fra fylkeskommunen.

12 Utover dette finansieres aktiviteter i vannregionen av de enkelte fylkeskommunene, kommunene og de statlige sektormyndighetene. Har fylkeskommunen lykkes som plan- og prosessleder? Buskerud fylkeskommune har i samarbeid med de andre fylkeskommunene i vannregionen prioritert å arbeide med lokal og regional forankring av planarbeidet ved å ha særlig fokus på hvordan best få til et godt samarbeid. Vannregionen er av de mest komplekse av de totalt 11 vannregionene i Norge. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har sammen med flere forskningsinstitusjoner gjort følgeforskning av arbeidet i FoU prosjektet WAPABAT. Vannregion Vest-Viken er en av tre vannregioner som er fulgt tett opp. Resultatene fra WAPABAT viser at vannregion Vest-Viken har langt høyere score enn gjennomsnittet på alle samordningseffekter. Spesielt trekker NIBR frem at det er signifikant effekt av opplevelse av politisk forankring på deltakernes rapportering om opplevd koordinering i vannregionarbeidet. Fylkeskommunens roller Buskerud fylkeskommune er plan- og prosessleder for dette regionale planarbeidet på vegne av alle de 8 fylkeskommunene. Plan og prosessledelse skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven om regional planlegging og særbestemmelsene etter vannforskriften. Fylkeskommunen har også, på linje med flere kommuner i fylket og i vannregionen forøvrig, eierinteresser i vannkraftsektoren. Buskerud fylkeskommune har eierandel i Vardar som morselskap for EB Kraftproduksjon AS og eierandeler i Ramfoss kraftlag. Flere av reguleringene hvor disse er eiere av kraftverkene, er vurdert i planen. Det foreslås miljøforbedrende tiltak i planen med anslag på produksjonstap. Planens anslag for produksjonstap for disse reguleringene er GWh/ år. Buskerud fylkeskommunes andel av dette anslåtte produksjonstapet, når det er justert for fylkeskommunes eierandel blir GWh/ år. Basert på fylkeskommunens eierandeler i disse kraftverkene vurderes anslått produksjonstap å utgjøre en redusert inntekt til Vardar på -1,1 til -1,7 millioner kroner/ år og for Ramfoss kraftlag et tap på salg av 0,3 GWh/ år, se mer detaljert fremstilling i vedlegg til saken. Buskerud fylkeskommune er grunneier på strekningen oppstrøms Hellefoss kraftverk i Drammenselva og er medlem av Soya Hellefoss grunneierlag. Grunneierlaget har laksevald interesser på strekningen Hellefoss-Døviksfoss. Fylkeskommunen har flere roller i bruk og forvaltning av vassdragene. I dette perspektivet har fylkeskommunen et bredere samfunnsansvar. Konklusjon Den regionale planen for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken med tiltaksprogram og handlingsprogram gir føringer for arbeidet med bærekraftig bruk av vannressursene i vannregionen. Dette er et stort og nytt nasjonalt arbeid med fokus på helhetlig vannforvaltning og arbeidet er kompleks i og med at det går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Arbeidet krever utstrakt samarbeid på tvers av sektorene og forvaltningsnivåene. Den regionale planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og kommunal og statlig planlegging og virksomhet jf. Pbl 8-2. Planen blir et sentralt instrument for samordnet og helhetlig forvaltning av vannressursene.

13 Dette arbeidet er lagt til regional planlegging som virkemiddel nettopp for å samordne vannplanleggingen med areal- og samfunnsplanleggingen. Vannressursene har stor betydning både for næringsutvikling, verdiskaping, attraksjon og vern om naturens mangfold. Kommunene har deltatt aktivt i planarbeidet og dette gir gevinster ved at planen får lokal forankring og at kommunenes behov vurderes og belyses i planen. Planen synliggjør også flere målkonflikter som utfordring med økonomiske ressurser i kommunene til å gjøre tiltak og avveiing av samfunnsinteresser som matproduksjon, fornybar energi og samfunnssikkerhet. Det er viktig å videreføre arbeidet, styrke helhetlig vannforvaltning i perioden og arbeide langsiktig fram mot 2033, da mål om god miljøtilstand i alt vann skal være oppnådd. Dette er drøftet bredt i vannregionen og fylkeskommunen drøftet dette i flere tidligere saker om organisering av vannregion Vest-Viken. Arbeidet er ressurskrevende, og forutsetter at alle aktører følger opp sitt ansvar. Dette må også synliggjøres i statelige myndigheters oppfølging av forvaltningsplanen, og i statelige budsjett. Vannregionens politiske styringsgruppe har en enstemmig innstilling til regional plan for vannregionen i etter drøfting av planen med berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og sektormyndigheter. NVE har imidlertid fremmet uenighet til planen etter 2. gangs høring. Uenigheten fra NVE er av prinsipiell karakter og er ikke gjennomgående en direkte vassdragsvis uenighet. Vannregionens politiske styringsgruppe anbefaler at uenigheten følger planen til sentral godkjenning i departementet. Fylkesrådmannen tilrår fylkestinget å vedta innstillingen. Likelydende innstilling er fremmet i de øvrige fylkeskommunene i vannregion Vest- Viken. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Følgende plandokumenter lastes ned fra /plandokumenter-til-vedtak-i-fylkestingene/ 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken av 2. november Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken av 2. november Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 av 2. november Brev fra NVE 14. oktober 2015 om uenighet til planen for Vest-Viken