Forslag til Regional planstrategi for Buskerud

Forslag til Regional planstrategi for Buskerud 2017-2020 Utkast 09.09.16 Buskerud fylkeskommune

Innhold 1. REGIONAL PLANSTRATEGI... 4 2. NASJONALE FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING... 5 3. KOMMUNE- OG REGIONREFORMEN... 6 4. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER I BUSKERUDSAMFUNNET... 7 4.1 Buskeruds hovedutfordringer... 9 4.2 Befolkningsutvikling og vekst... 9 4.3 Næringsutvikling, levekår og folkehelse... 19 4.4 Miljø, areal og transport... 26 5. REGIONALE PLANER FOR BUSKERUD... 35 5.1 Behov for nye regionale planer... 36 5.2 Oversikt over regionale planer for Buskerud... 37 6. OPPFØLGING AV DE REGIONALE PLANENE FOR BUSKERUD... 38 6.1 Regionalt plansystem... 38 6.2 Partnerskap i regional planlegging... 40 Side 2 av 41

Forord Forord skrives til sluttbehandlingen Side 3 av 41

1. Regional planstrategi Regional planstrategi skal fremme helhetlig regional utvikling og gjøre regional planlegging forpliktende og målrettet. Planstrategien avklarer behovet for å revidere eksisterende regionale planer, eller igangsette nye regionale planer. Avklaringen om planbehov skal baseres på hvilke samfunnsutfordringer som krever avveiing og avklaring mellom forskjellige interesser på tvers av sektorer og kommunegrenser. Denne avklaringen gjøres i samarbeid med kommunene, statlige etater organisasjoner og institusjoner, slik at de planene som prioriteres blir relevante og samfunnsnyttige og gir en merverdi for utviklingen av Buskerudsamfunnet. Den regionale planleggingen er viktig for å tilpasse statlig politikk og nasjonale retningslinjer til lokale og regionale forhold. Regional og lokal kunnskap om utfordringene er nødvendig for å kunne angi strategisk retning for samfunnsutviklingen i Buskerud. Regional planstrategi er et felles oversiktsdokument for regional planlegging og et verktøy for å se de regionale utfordringene og politikkområdene i en helhetlig sammenheng. Regional planstrategi pbl. 7-1 Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen. Side 4 av 41

2. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Plan- og bygningslovens 6-1 legger til grunn at Regjeringen hvert fjerde år skal fastsette nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Regjeringens forventninger for denne planperioden ble vedtatt i kongelig resolusjon 12. juni 2015. Regjeringen peker på mål, oppgaver og interesser som det er viktig at fylkeskommunene og kommunene tar opp i sin planlegging for å bidra til å gjennomføre nasjonal politikk. Forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende ved utarbeiding av planer, og skal følges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen. Forventningene formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven. Gode og effektive planprosesser Regjeringen er opptatt av raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel. Samtidig ønsker regjeringene å styrke det lokale selvstyre i planleggingen. Dette betyr av fylkeskommunene og kommunene får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser gjennom planleggingen. Plan og bygningsloven gir fleksibilitet til å tilpasse planleggingen ette behov. Regjeringen mener at fylkeskommunene og kommunene bør bruke planstrategiene aktivt til å trekke opp de viktigste utfordringene for regional og lokal samfunnsplanlegging, og prioritere og målrette planleggingen deretter. Regjeringen er opptatt av at statlige myndigheter ikke skal kreve mer omfattende planlegging enn nødvendig. Planstrategiene skal være et fleksibelt redskap, og det er viktig at de sees i sammenheng med det pågående arbeidet med ny kommunestruktur. Bærekraftig areal og samfunnsutvikling Regjeringen påpeker at omstillingen til et lavutslippssamfunn krever en langsiktig omstillingsevne og bruk av sterkere virkemidler enn vi har brukt til nå. Regjeringen fremhever at kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle som utviklingsaktør og planmyndighet i arbeidet for et sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennlig samfunn. Regjeringen oppfordrer fylkeskommunene til å legge til rette for bedre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Regjeringen mener regional planlegging er et godt utgangspunkt for bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og sektorer, og mellom private og offentlig aktører på dette feltet. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Befolkningsveksten i byene og tettstedene fører til press på areal og infrastruktur, som gir utfordringer for trafikkavvikling, helse og miljø. Samtidig gir veksten muligheter til å finne nye løsninger for byutvikling, næringsutvikling og transport. God planlegging er avgjørende for å sikre effektiv arealbruk, et miljøvennlig transportsystem, tilstrekkelig boligbygging, sunne og trygge omgivelser og gode levekår for alle. Side 5 av 41

Regjeringen ønsker derfor at det utarbeides planer som samordner areal og transport. Gjennom planleggingen skal det trekkes langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks, natur- og friluftsområder. Det bør gjennom planleggingen tilrettelegges for levende by- og tettstedssentre med et variert tilbud av boliger, handel, tjenester og kultur som er viktig for byenes konkurransekraft. Helse og trivsel er knyttet til tilrettelegging for gode tettsteder. 3. Kommune- og regionreformen Regjeringen har satt i gang både regionreform og kommunereform. Dialogen om sammenslåing med nabokommuner og/eller nabofylker vil pågå i perioden fram til Stortingsmeldingen legges fram i 2017. Ny kommune- og regionstruktur vil tre i kraft fra 1. januar 2020. Utover i perioden 2017-2020 vil arbeidet med kommune- og regionreform etter hvert påvirke både kommunal- og regional planlegging. På regionalt nivå vil dette gi seg utslag i et behov for å starte kartlegging og vurdering av omfang og behov for regional planlegging for de nye regionene for tiden etter 2020. For kommuner som slås sammen har Regjeringen bedt kommunene om å se arbeidet med kommunal planstrategi i sammenheng med kommunesammenslåingen for derigjennom å være forberedt på arbeidet med å få frem nye kommunale planer for den nye kommunen. Når det gjelder det konkrete behovet for spesifikke regionale planer i perioden 2017-2020 er det i liten grad påvirket av prosessen med kommune- og regionreform. Side 6 av 41

4. Utviklingstrekk og utfordringer i Buskerudsamfunnet Buskerud fylket er det syvende største fylket i landet målt etter antall innbyggere, med ca. 278 000 innbyggere. Fylket strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst og Drammensfjorden til Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest. Buskerud grenser til fylkene Vestfold, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Oppland, Oslo og Akershus. Med sine 21 kommuner, 14 927km² og 278 000 innbyggere er Buskerud et mellomstort norsk fylke. Fylket består av seks kommuneregioner med forskjellige identiteter, særpreg og næringsstruktur. Målt i folketall er Drammen er den største med ca. 68 000 innbyggere, mens Flå er den minste med ca. 1 000 innbyggere. Over 60 prosent av innbyggerne i Buskerud bor i de sørøstre delene av fylket. Fylket har en svært variert natur med høyfjell, store skoger, vakker kystlinje og elver som renner gjennom de forskjellige dalførene. Over 40 prosent av fylket ligger 900 moh. eller høyere, 7 prosent under 150 moh. Buskerud har et svært variert næringsliv. De nedre delene av fylket har fremdeles mye industri, men handelsvirksomhet slik vi finner i de fleste byregioner, er blitt mer viktig enn tidligere. Store skogs- og landbruksressurser i fylket gir også grunnlag for mange arbeidsplasser. I øvre del av fylket er næringsstrukturen i langt større grad preget av nærhet til vakker natur, og reiselivsbaserte næringer er blitt viktige næringer i denne delen. I alle kommunene i Buskerud er mange sysselsatt innenfor ulike typer offentlige virksomheter som utdanning og offentlig forvaltning, men dette gjelder for resten av landet også. Side 7 av 41

Side 8 av 41

4.1 Buskeruds hovedutfordringer I regional planstrategi skal man redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk for Buskerudsamfunnet, vurdere utviklingsmuligheter, samt ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas igjennom videre regional planlegging. Ved bruk av statistikk og analyse er det laget et utfordringsbilde over de mest sentrale utfordringene Buskerudsamfunnet står overfor. Det er fokusert på 3 hovedtemaer, med underliggende utfordringer. 1.Befolkningsutvikling og vekst Befolkningsvekst i sentrale områder, og stagnasjon i distriktene Eldrebølge, og svak vekst i barne og ungdomskullene Boligstrukturen er ikke i samsvar med husholdningsstrukturen 2. Næringsutvikling, levekår og folkehelse Variert næringsliv, men ensidig i enkelte regioner Utdanningsnivå under landsgjennomsnittet Store variasjoner i levekår og utdanning innad i fylket 3. Miljø, areal og transport Hovedandelen og økning av klimagassutslipp i Buskerud kommer fra biltrafikk Byspredning, gjennom bolig- og næringsutvikling Arealkonflikter, knyttet til dyrka mark og naturressurser Hovedtemaene og utfordringene er ikke altomfattende, men skal vise sentrale utviklingstrekk og utfordringer i Buskerud, som det er viktig å ha et fokus på i et langsiktig perspektiv. Presentasjon og redegjørelse for de underliggende utfordringene presenteres her. 4.2 Befolkningsutvikling og vekst 4.2.1 Befolkningsutvikling Store deler av Buskerud er en del av et felles bolig- og arbeidsmarked i og rundt Oslo. Fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold, utgjør over 2 millioner innbyggere, og rundt 40 % av alle innbyggere i Norge. Regionen har hatt en kraftig vekst de siste 10 årene, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,7 %. Oslo har hatt den høste veksten, på 2,2 %, mens Akershus er rett bak med en vekst på 1,9 %. Østfold har hatt en vekst på 1,1 %, mens veksten i Vestfold har vært på 1,0 %. SSBs framskrivninger (MMMM) viser at veksten vil fortsette i Osloregionen fram til 2040, men vil ikke være like kraftig som de siste 10 årene. Veksten forventes fortsatt være høyest i Oslo og i de nærliggende kommunene. Side 9 av 41

900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Buskerud Akershus Oslo Vestfold Telemark Østfold Figur 1 Fylkesfordelt folketall, befolkningsprognoser for 2017-2040 Buskerud på sin side har hatt en befolkningsvekst noe høyere enn Østfold og Vestfold, på 1,3 % i 10- årsperioden. Dette er den høyeste veksten Buskerud har hatt de siste 50 årene, både i prosentvis og faktisk vekst. Veksten har derimot gått ned noe de siste 3 siste årene, fra toppåret 2012. Da var veksten i Buskerud på i underkant av 4000 innbyggere, og som utgjorde en prosentvis vekst på 1,6 %. Veksten er fortsatt høy sammenliknet med tidligere tider, og har de to siste årene (2014 og 2015) vært på henholdsvis 0,9 og 1,1 % per år. Dette utgjør en vekst på henholdsvis ca 2500 og 3000 innbyggere. 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 1,6 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Folkemengde framskr %-vis vekst %-vis vekst framskriving Figur 2 Befolkningsvekst for Buskerud, 2016 2040 er basert på MMMM (SSB) Side 10 av 41

I følge SSBs framskrivning (hovedalternativ MMMM) vil det fortsatt være vekst i Buskerud, men at veksten vil svekkes utover mot år 2040. De første tiårene er det framskrevet en vekst på mellom 1,0 og 1,2 % vekst. Etter dette er dette forventet at veksten vil synke gradvis ned mot 0,7 % vekst til 2040. Dette innebærer en faktisk vekst på ned mot 2500 personer per år. Befolkningsveksten har ikke vært jevnt fordelt mellom regioner og kommuner i Buskerud. De fleste kommunene i den nordlige delen av fylket har således hatt en nedgang eller stagnasjon i innbyggertallet. Veksten har vært størst i kommunene Drammen, Røyken, Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Kongsberg og Hole. De 7 største kommunene i Buskerud (Drammen, Ringerike, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker, Røyken og Øvre Eiker) utgjør 77 % av innbyggerne i fylket har stått for 86 % av all befolkningsvekst i fylket de siste 10 årene. 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Drammen Ringerike Kongsberg Lier Nedre Eiker Røyken Øvre Eiker Befolkning 2016 Vekst 2016-2040 Modum Hurum Hole Ål Figur 3 Faktisk innbyggertall og befolkningsutvikling i Buskerud, per kommune, 2016 2040, basert på MMMM (SSB) Gol Hol Sigdal Nes (Busk.) Flesberg Nore og Uvdal Hemsedal Krødsherad Rollag Flå Side 11 av 41

Figur 4 Innbyggertall i kommunene og framskrevet vekst per kommune 2016-2040 (Asplan Viak, SSB) Framskrivningene (SSBs hovedalternativ MMMM) viser at denne trenden vil fortsette og medføre en ytterligere sentralisering til største kommunene. Det forventes at 89 % av all vekst i fylket fram til 2040 vil foregå i disse kommunen. I den andre enden av skalaen, hos de 11 minste kommunene, viser framskrivningene at innbyggertallene vil være nær stabile fram til 2040. Side 12 av 41

4.2.2 Befolkningssammensetning Buskerud opplever på samme måte som resten av landet at alderssammensetningen er under endring, den såkalte «eldrebølgen». De store etterkrigskullene har nå passert pensjonsalder, og vil bli fulgt opp av ytterligere store årskull som vil passere pensjonsalder. Dette, sammen med at man lever lengre, gjør at befolkningen samlet sett blir eldre. 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0-17 år 18-49 år 50-66 år 67 år og eldre Figur 5 Befolkning etter aldersgrupper, 2020 2040 er basert på MMMM (SSB) SSBs befolkningsframskriving (MMMM) viser at veksten vil være forskjellig for de ulike aldersgruppene. For aldersgruppen 0 til 17 år er det en framskrevet vekst på 0,5 % fram til 2040, mens for aldersgruppen 18 49 år er på 0,6 %. For aldersgruppen 50 66 på er det en framskrevet en vekst på 0,9 %. For de over 66 år forventes en vekst på hele 3,0 %. Usikkerheten i framskrivningene er størst for de yngste aldersgruppene. Med dette som forutsetning, kan enkelte kommuner oppleve en befolkningsvekst, samtidig som både barnetallene og deres foreldregenerasjon vil synke. De fleste kommuner er derfor avhengig av en befolkningsvekst på minst 0,5 % for i hele tatt for å kunne opprettholde andelen barn og voksne i arbeidsfør alder. For flere av distriktskommunene, med lav eller ingen vekst, vil andelen barnefamilier kunne gå betydelig ned. Side 13 av 41

NIBR (Barlindhaug og Sørlie 2015) har på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune gjort en analyse der de har kartlagt og analysert hvordan eldrebølgen vil slå ut forskjellig i kommunene i Buskerud. Nåsituasjon: Indeks for aldersgruppen 76-85 år i 2014 Under eller lik 100 Framtidig utvikling: Utsikt til prosent vekst i aldersgruppen 76-85 år 2014 2025 Under 20 % 20-26 % 39-44 % 45-52 % 67-77 % Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken 101-110 Hemsedal Drammen Hole Hurum 111-120 Ringerike Hol Krødsherad Modum Flesberg 121-150 Nes Sigdal Gol Ål 151-174 Flå Nore og Uvdal Tabell 1 Kommuner i Buskerud etter størrelse på eldrebølgen 66-75 år i 2014 i forhold til 2004, og innslaget av eldre i alder 76-85 år 2014. Landsinnslag = 100 (Barlindhaug og Sørlie 2015). Det viser at enkelte mindre kommuner i dag har en stor overrepresentasjon av aldersgruppen 76-85 år. Dette gjelder Nes, Ål, Flå, Nore og Uvdal, Sigdal og Gol. De fleste av disse kommunene, forventes ikke å oppleve vesentlig vekst i denne aldersgruppen fram til 2025. Unntakene er Gol og Sigdal, som kan forvente en ytterligere økning i denne aldersgruppa. Flere kommuner har i dag en underrepresentasjon av aldersgruppen 76-85 år, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Dette gjelder Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier og Røyken. De samme kommunene er de som kan forvente en høyest vekst i aldersgruppen 76 85 år fram til 2025. Krødsherad, Modum og Flesberg har i dag noe overrepresentasjon av aldersgruppen 76-85 år, og kan forvente en ytterligere vekst i denne aldersgruppen. Hemsedal og Drammen er kommuner som har relativ lav andel av denne aldersgruppen, samtidig som de kan forvente en mindre vekst i denne aldersgruppen. Befolkningsveksten i Buskerud de siste årene er i hovedsak et resultat av innvandring fra utlandet. 68 % av befolkningsveksten har vært innvandring fra utlandet, av en gjennomsnittlig årlig vekst fra 2013 til 2016 på 2881 personer. Resten av veksten har vært 19 % fødselsoverskudd og 13 % netto innenlandsk flytting. Side 14 av 41

4.2.3 Innvandring Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn i Buskerud er på 18 % (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre), og er med det litt høyere enn landet i sin helhet, som er på 15 %. Drammen kommune har den største andelen med innvandrerbakgrunn på 28 %, mens Sigdal har den laveste andelen på 9 %. Det er over 150 nasjonaliteter representert i Buskerud, og der innvandrere fra Europa utgjør omtrent halvparten av alle innvandrerne i Buskerud. De 15 største innvandrergruppene etter landbakgrunn (innvandrere) utgjorde i 2016 til sammen 63 % av alle innvandrere. Polen Litauen Sverige Tyrkia Irak Danmark Afghanistan Tyskland Somalia India Iran Thailand Kosovo Bosnia-Hercegovina Russland 7500 7000 6500 6000 5500 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2011 2016 Figur 6 Innvandrere i Buskerud, etter landbakgrunn 2011 og 2016 Det største gruppen innvandrere er fra Polen med rundt 7 000 personer, mens den nest største gruppen er innvandrere fra Litauen på rundt 3 850 personer. Det er et langt steg ned til neste, som er innvandrere fra Sverige på nesten 1 700 personer. Veksten i innvandrere har vært på 44 % fra 2011 til 2016 i Buskerud, og der innvandrere fra Polen og Litauen har stått for ca. 25 prosentpoeng av veksten. 4.2.4 Husholdnings- og boligsammensetning I Buskerud er gjennomsnittlig husholdningsstørrelse på 2,3 personer. Husholdningssammensettingen varierer i liten grad innad Buskerud. Andelen 1- og 2-persons husholdninger varierer fra mellom 57 % i Vestviken og 66 % i Hallingdal, mens i Buskerud og i hele landet er andelen på 63 %. Andelen husholdninger med barn varierer heller ikke mye mellom regionene. Vestviken har den høyeste andelen med 31 %, mens Hallingdal har den laveste andelen med 23 %. For Buskerud og hele landet er andelen på rundt 26 %. Boligstrukturen er interessant å se i sammenheng med husholdningssammensettingen. Andelen husholdninger og boenheter er omtrent likt, og gjenspeiler en kopling mellom husholdninger og boenheter. Hvis vi legger til grunn at de fleste mindre husholdningene på én og to personer etterspør mindre boliger og leiligheter, mens større husholdninger med barn, etterspør større boliger og Side 15 av 41

småhus og rekkehus, kan man vurdere om boligmarkedet er i balanse med befolkningssammensetningen. Boligstrukturen innad i Buskerud varierer forholdsvis mye mellom ulike regioner og kommuner. I Hallingdal og Midt-Buskerud er nærmere 80 % av alle boliger eneboliger, mens i Drammensregionen er andelen eneboliger på 44 %. I Drammensregionen utgjør leiligheter og omsorgsboliger/ institusjonsboliger ca. 30 %, men den i Hallingdal er på rundt 8 %. Andelen tomannsboliger, rekkehus og andre delte boliger er på 21 % i Buskerud. Her er det ikke stor variasjoner innad i Buskerud. Enebolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Tomannsbolig 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 75 116 25 660 29 210 Boligblokk 13 659 40 000 13 594 47 747 20 000 Andre 20 277 bygningstyper - Boligtyper Husholdninger Figur 7 Antall boliger og husholdninger i Buskerud i 2015 (SSB) Par med barn (yngste barn 0-17 år) Mor/Far med barn (yngste barn 0-17 år) Flerfamiliehusholdninger Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Par uten hjemmeboende barn Aleneboende Selv med variasjoner i boligstruktur mellom kommuner og regioner, viser det allikevel et stort underskudd av boliger for små husholdninger i alle kommunene i Buskerud. Dette er et generell utfordring i hele Osloregionen, og landet for øvrig. Andelen leiligheter, institusjonsboliger, studentboliger og liknende utgjør i overkant av 20 % av den samlede boligmassen i Buskerud, mens andelen 1- og 2-personshusholdninger uten barn, utgjør nesten 70 % av alle husholdninger. Typiske familieboliger, med eneboliger og rekkehus, utgjør på sin side nesten 70 % av alle boenheter, mens husholdninger med barn utgjør litt over 25 %. 4.2.5 Flyttemønstre Gjennomsnittlig antall innflyttinger til Buskerud per år har vært på 11 600 innflyttinger og 9 300 utflyttinger, fra 2013 til 2015. Buskerud har størst innflytting fra utlandet, Oslo og Akershus, samtidig som det er stor spredning, som vises at innflyttingen fra øvrige Norge, uten Oslo, Akershus, Vestfold, Telemark og Oppland, er høyere enn Oslo og Akershus hver for seg. Buskerud har hatt en netto innflytting på 2326 personer i snitt per år (2013-2015), hvor hele 85 % kommer fra utlandet. Dette viser at innvandring er den mest framtredende forklaringsfaktoren for befolkningsveksten i Buskerud. Til de andre fylkene er det bare mindre netto inn- og utflytting. Side 16 av 41

Flytting til og fra Buskerud 3 500 2 500 1 500 500-500 -1 500-2 500 Utlandet Oslo Akershus Vestfold Oppland Telemark Resten av landet Figur 8 Flytting til og fra Buskerud 2013-2015) Innflytting 2013-2015 Utflytting 2013-2015 I gjennomsnitt per år (2013-2015) er det foretatt årlig 6270 internflyttinger i Buskerud i året. Det er spesielt mye flytting mellom Drammen og de nærliggende kommunene, inkludert Sande og Svelvik. Drammen og de nærliggende kommunene opplever også relativt mye flytting til og fra Oslo, samtidig som det er lite flytting til og fra Asker og Bærum. Dette gir indikasjoner på at de mest sentrale deler av Buskerud i stor grad er et felles boligmarked, med Drammen som midtpunkt. Figur 9 Viktige flyttestrømmer, årlig gjennomsnitt for perioden 2012-2014 (PANDA/SSB) Side 17 av 41

Lier og Røyken (Hurum) avviker med en tettere integrasjon til Asker og Bærum, med mye innflytting fra Asker og Bærum. Dette har naturlig sammenheng med at de er nabokommuner til Asker og Bærum. Ringerike og Hole skiller seg også ut, da de i liten grad er koplet til boligmarkedet i Buskerud, men har mye flytting mellom Jevnaker (Oppland), samt Bærum og Oslo. Kongsberg skiller seg også noe ut, og er i mindre grad knyttet til det regionale boligmarkedet i Buskerud, med relativt lite flytting til og fra andre områder i Buskerud. Det er noe flytting mellom Øvre Eiker og Kongsberg, mens flytting mellom Drammen og Kongsberg er relativt lavt. Kongsberg har derimot stor innflytting fra øvrige Norge og utlandet. Det samlede bildet viser tydelig tegn på et samlet boligmarked i Buskerud, med unntak av kommunene Ringerike, Hole og Kongsberg. Samtidig er det noe avvik mellom boligregionen og arbeidsmarkedsregion. Der de befolkningstunge områdene i Buskerud er en integrert del av et felles arbeidsmarked med Asker, Bærum og Oslo, er ikke dette like tydelig innenfor boligmarkedet. Boligmarkedet i Asker, Bærum, Oslo Vest og til dels Røyken og Lier, er i stor grad et selvstendig boligmarked, med liten integrasjon med til Buskerud. 4.2.6 Sentrale spørsmål knyttet til befolkningsutvikling og vekst Basert på utfordringsbildet for befolkningsutvikling og vekst løftes disse sentrale spørsmålene for videre analyse og drøfting: I hvilke grad er befolkningsvekst «driver» for utviklingen i regionen og kommunene? o Befolkningsveksten vil kunne svekkes fram til 2040 o En stor del av fylket tar ikke del i befolkningsveksten Hvilken betydning vil endring i alderssammensetningen, som følge av eldrebølgen, ha for regionen, kommunene og lokalmiljøene? o Hvordan tilnærme seg en utvikling der andelen i yrkesaktiv alder går ned? Hvordan tilpasse offentlige tjenester og annen service, når andelen eldre øker så betydelig? o Dagens husholdnings- og boligsammensetting er i liten grad tilpasset hverandre. o Hvordan dekke opp behovet for mindre og lettstelte boliger for mindre husholdninger og flere eldre? o Hvordan utnytte dagens boligmasse med småhus på en bedre måte, slik at de fortrinnsvis brukes av større husholdninger med barn? Hvilke utfordringer vil kommuner og lokalsamfunn møte ved en stagnasjon eller nedgang i barne- og ungdomskullene? Hvilke følger vil en endring av innvandring fra arbeidsinnvandring til flyktninger/ asylsøkere ha for Buskerudsamfunnet? Side 18 av 41

4.3 Næringsutvikling, levekår og folkehelse 4.3.1 Næringsutvikling Buskerud har et sterkt og variert næringsliv totalt sett. Hvis man ser på sysselsetting i ulike næringer, er sammensettingen mellom ulike næringer relativt likt situasjonen i Norge som helhet. Buskerud har noe større andel sysselsatte innenfor industri og bygg og anleggsvirksomhet, samt noe mindre andel innenfor transport og kommunikasjon, finans og forretningsmessig tjenesteyting, samt offentlig forvaltning. Buskerud skiller seg heller ikke vesentlig fra andre fylker i Osloregionen, med unntak av Akershus og Oslo. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Buskerud Norge Øsfold Akershus Vestfold Telemark Drammensregionen Ringerike og Hole Midt-Buskerud Hallingdal Kongsbergregionen Vestviken Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Finans og forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Industri og bergverksdrift Kraft og vannforsyning, råolje og naturgass, samt uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske Figur 10 Sysselsetting etter næring 2015, SSB Innad i Buskerud er det til dels store variasjoner og ensidighet i næringsstrukturen. Kongsbergregionen og spesielt Kongsberg skiller seg ut, med en stor antall ansatte innenfor industrien, knyttet til teknologibedrifter. Tilsvarende skiller Midt-Buskerud seg ut, med en stor byggeog anleggsnæring. Drammensregionen, samt Ringerike og Hole på sin side har en lavere andel innenfor bygg, anlegg og industri, og noe større andel sysselsatte i offentlig forvaltning. Hallingdal på sin side har en stor andel innenfor hotell og restaurantvirksomhet, knyttet reiselivsbransjen og fritidsboliger. Drammen markerer seg med en stor andel innenfor varehandel. Nærmere 46 000 sysselsatte i Buskerud arbeider innenfor offentlig forvaltning, noe som utgjør om lag 36 % av de sysselsatte i fylket. De tre største næringene i privat næringsliv; varehandel/hotell, industri og finans/eiendom, har over 45 % av de sysselsatte i fylket (2014). Fire av seks regioner i fylket har hatt en økning i antall sysselsatte fra 2009 til 2014. Veksten for fylket totalt var på nærmere 5 %, men det fordeler seg svært ulikt på både regioner og næringer. Ringerike og Hole har eksempelvis tapt mange industriarbeidsplasser, mens Kongsberg har hatt en sterk vekst i industrien den samme perioden. Over flere år har det vært en nedgang i antall sysselsatte i primærnæringene i de fleste av Side 19 av 41

regionene i fylket, mens veksten innenfor bygg- og anleggsnæringen har vært positiv i samtlige regioner. Omstillingen innenfor olje- og gassektoren berører også Buskerud, men i langt mindre grad enn på Vestlandet. Arbeidsledighetstall (NAV) viser at ledigheten for fylket totalt har falt noe siden 2015. Sterkest fall i ledigheten er innenfor bygg- og anleggsnæringene. Innenfor ingeniør- og ikt-fag har derimot ledigheten økt betydelig siden 2015, noe som henger sammen med omstillingen i olje- og gassindustrien. Når det gjelder verdiskaping viser nærings-nm NHOs kåring, at Buskerud har et næringsliv med verdiskaping over landsgjennomsnittet, og at andelen lønnsomme foretak er over landsgjennomsnittet. Antall nyetableringer er også over landsgjennomsnittet. (www.nho.no/politikkog-analyse/offentlig-sektor-og-naringslivet/kommunenm/) Ser man bort fra olje- og gassvirksomhet var verdiskapingen per ansatt i Buskerud i 2014 på drøyt 610 000 kr, noe som er litt under gjennomsnittet for Norge. Fylket har derimot høy lønnsomhet sammenlignet med andre fylker og har hatt en høyere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet de siste 15 årene. Etablererfrekvensen, målt som antall nystartede foretak som andel av eksiterende, har derimot vært noe under landsgjennomsnittet de siste ti årene. De tre største næringene i næringslivet, målt etter nivå på verdiskaping, er verkstedindustri, bygg- og anleggsvirksomhet og næringer innen finans/eiendom, utleie. Disse bidro med over 40 % av den samlede verdiskapingen i næringslivet i 2014. 4.3.2 Pendling Med sin beliggenhet sentralt på Østlandet og nær Oslo, er Buskerud et «pendlerfylke». Over 33 000 personer pendler til vanlig ut av fylket, mens i underkant av 20 000 personer pendler inn Buskerud. Det er om lag 14 000 flere som pendler ut av fylket enn de som pendler inn. 10 000 Innpendlng Utpendling Nettopendling 5 000 - -5 000-10 000-15 000 Akershus Oslo Resten av landet Vestfold Østfold Telemark Figur 11 Inn- og utpendling mellom Buskerud og andre fylker og resten av landet (Panda, SSB) Side 20 av 41

De fleste som pendler ut av fylket har sin arbeidsplass i Akershus (Asker og Bærum) eller i Oslo, og i 2014 hadde nærmere 27 000 innbyggere i Buskerud arbeid i dette området. Vestfold er det fylket som Buskerud mottar flest pendlere fra, og der nærmere halvparten av disse kommer fra Sande og Svelvik kommune. Akershus og Oslo følger deretter, med litt i overkant av 8 000 pendlere. Figur 12 Pendlerstrømmer mellom utvalgte områder, 2014 (SSB/PANDA) Det er stor variasjon mellom regionene og kommunene i fylket, knyttet til andelen som pendler inn og ut av kommunen og hvor mange som har arbeidssted i egen kommune. Områdene i Buskerud med høyest antall pendlere finner man i de nedre delene av fylket som ligger nært arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet; Røyken, Hurum, Lier og Hole. Andelen arbeidstakere som er bosatt og jobber i samme kommune er lave i disse kommunene. I andre enden finner vi nord i fylket, som for eksempel kommunene i Hallingdal, som er preget av at en stor del av arbeidstakerne i kommunen arbeider i egen kommune, og med en liten andel som pendler ut og inn av kommunen. Bykommunene Kongsberg skiller seg også vesentlig ut, med en relativt lav integrasjon med det øvrige arbeidsmarkedet i Buskerud. Kongsberg har forholdsvis få som pendler inn og ut av kommunen, og samtidig den høyeste andelen av arbeidstakere bosatt i egen kommune. Drammen på sin side er veldig forskjellig fra Kongsberg, med høy andel ut- og inn-pendlere fra kommunen, og med relativt liten andel som jobber i egen kommune. Dette indikerer en høy integrasjon i arbeidsmarkedet i Buskerud og i Osloregionen. Side 21 av 41

90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kongsberg Nore og Uvdal Hol Gol Hemsedal Ål Ringerike Flå Nes Rollag Sigdal Krødsherad Modum Drammen Flesberg Hurum Øvre Eiker Lier Hole Nedre Eiker Røyken Innpendling/sysselsatte Utpendling/ arb.takere bosatt Arbeider og bor i samme kommune /arbeidstakere i kommunen Figur 13 Inn- og utpendling etter kommune (SSB/PANDA) 4.3.3 Levekår og folkehelse Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen og er en stabil indikator som kan gi nyttig informasjon, spesielt om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Forventet levealder i Buskerud er på landsgjennomsnittet med 79,7 år for menn og 83,6 år for kvinner. Dette er litt under landsgjennomsnittet på 80,4 for menn og 84,2 for kvinner. I Osloregionen ligger Buskerud under Akershus, og nesten likt som Oslo og Vestfold, mens forventet levealder i Østfold og Telemark er noe lavere. 85 84 83 82 år 81 80 79 78 77 76 Buskerud Vestfold Telemark Østfold Akershus Oslo Norge menn kvinner Figur 14 Forventet levealder for nyfødte i 2015 (SSB) Side 22 av 41

Variasjonen mellom kommunene i fylket er stor. Størst forskjell i levealder er det i den mannlige delen av befolkningen hvor differansen mellom kommunen med høyest og lavest forventet levealderen er på over fem år. Tilsvarende tall for kvinner er fire år. Utdanningsnivå er i dag regnet som den faktoren som best forklarer sosiale forskjeller i helse. Jevnt over kommer de med høyere utdanning bedre ut i forhold til både sykdom og dødelighet. Antall innbyggere med høyere utdanning i fylket har økt mye de siste 20 årene, men Buskerud har fortsatt et noe lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. 29 % av innbyggerne i fylket over 16 år har universitets- eller høgskoleutdanning, mens tilsvarende tall for landet er på over 32 prosent. I den andre enden, for de med utdanning på grunnskolenivå, har Buskerud en høyere andel med 29 %, enn landsgjennomsnittet på 27 %. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå Figur 15 Andel av befolkningen over 16 år etter utdanningsnivå 2015 (SSB) Buskerud Akershus Vestfold Østfold Telemark Norge Det er stor variasjon i utdanningsnivået mellom kommunene i fylket, noe som i tillegg til demografiske faktorer først og fremst skyldes næringsstrukturen og kompetansebehovet i de ulike delene i fylket. Side 23 av 41

40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Kongsberg Hole Lier Røyken Drammen Hemsedal Hurum Ringerike Ål Hole Øvre Eiker Nedre Eiker Krødsherad Gol Nes (Busk.) Rollag Flesberg Modum Flå Nore og Uvdal Sigdal Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå Figur 16 Andel av befolkningen over 16 år med grunnskolenivå og høyere utdanning (SSB) Hvor mange som faller fra i utdanningsløpet er derfor svært relevant i forhold til framtidsmuligheter i arbeidslivet og i forhold til potensiell risiko for uhelse, og er et område som har høy fokus og prioritet. Buskerud har hatt en positiv utvikling i andel ungdommer som fullfører og består videregående opplæring, og for perioden 2012-2014 var Buskerud igjen på nivå med landsgjennomsnittet med en frafallsandel på 24 %. Variasjonen mellom kommunen i fylket er stor; fra 18 % i kommunen med lavest frafall til om lag 30 % i kommunen med høyest frafall fra videregående opplæring. 31 29 27 25 23 21 19 17 15 05-07 06-08 07-09 08-10 09-11 10-12 11-13 12-14 hele landet Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark Figur 17 Frafall fra videregående opplæring, 2005-2014 (FHI) Andelen barn som lever i lavinntektshusholdninger (EU 50 %) har økt jevnt i perioden 2010-2015 i både Buskerud og for landet som helhet. I 2010 var andelen barn i lavinntektshusholdninger i Buskerud på 4,9 %, mens den i 2014 var på 6,9 %, noe som er høyere enn landet for øvrig på, som i Side 24 av 41

2010 var på 4,4 % i 2010 og 6,0 % i 2014. Fra Kongsberg med den laveste andelen på 3,6 %, til Flesberg med 13,7 %. Årsaken til forskjellene i fylket er mange og sammensatt, men en av de viktigste grunnene regnes å være manglende yrkesdeltaking hos foreldrene og derav lav inntekt. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Figur 18 Barn i husholdninger med lavinntekt, EU-50%/ Befolkning 0-17 år per 1.1.2015, SSB 4.3.4 Sentrale spørsmål knyttet til næringsutvikling, levekår og folkehelse Basert på utfordringsbildet for næringsutvikling, levekår og folkehelse løftes disse sentrale spørsmålene for videre analyse og drøfting: Hvordan skape verdiskapning og produktivitet i alle deler av fylket? Hvordan vil næringslivet i fylket håndtere større omstilling, særlig innenfor olje- og gassnæringen I hvilke grad er en høy arbeidsmarkedsintegrasjon en utfordring i et areal- og transportperspektiv? o I hvilke grad er pendling et tegn på god/ dårlig samordnet areal- og transportplanlegging? o Er en høy arbeidsmarkedsintegrasjon, med stor andel pendling er forutsetning for et robust og godt arbeidsmarked? Hvordan utjevne sosiale helseforskjeller og redusere barnefattigdom, i alle deler av fylket. Hvordan lykkes fylket med å inkludere en stadig høyere andel eldre i arbeidsmarkedet? Hvordan møter fylket den sterke veksten i antall eldre i årene som kommer, ut i fra et folkehelseperspektiv? Hvordan kan man få en god boligsosial utvikling? Side 25 av 41

4.4 Miljø, areal og transport 4.4.1 Klima og miljø Norge har gått inn i globale avtaler med klare mål om kutt i klimautslipp. Norge har påtatt seg forpliktelse om minst 40 % utslippsreduksjon i 2030, sammenlignet med 1990. Reduserte utslipp fra transportsektoren er ett av fem prioriterte innsatsområder for klimapolitikken. Norges kutt må skje gjennom nasjonale, regionale og lokale beslutninger. Buskerudsamfunnet må ta sin del. 13% 10% 10% 7% Industri og energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - lette kjøretøy 7% Veitrafikk - tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper 15% 38% Jordbruk Avfallsdeponi og avløp- og avløpsrensing Figur 19 Klimagassutslipp etter utslippskomponent, 2013 (SSB) Klimautslippene i Buskerud er i stor grad knyttet til veitrafikk. Til sammen utgjør utslippene fra tunge og lette kjøretøy for over halvparten av alle utslipp til luft i Buskerud. Jordbruket på sin side står for 13 % av de totale utslippene, mens oppvarming i næringsbygg og husholdninger står for bare 7 %. Side 26 av 41

4.4.2 Transport Buskerud er et av fylkene med mest bruk av personbil (kjøretøykilometer per innbygger). Bare Oppland og Hedmark har høyrere bruk av personbil per innbygger. Buskerud Akershus Østfold Vestfold 2015 2010 Oslo - 2 000 4 000 6 000 8 000 Figur 20 Kjøretøykilometer for personbiler per innbygger 2005 og 2015 (SSB) Bilbruken har også økt med 2,2 % (justert for befolkningsvekst) fra 2005 til 2015. Det vil si at den reelle transportveksten med personbil har økt mer, til 2,6 %. Buskerud er med det også et av fylkene med den høyeste transportveksten med personbil de siste årene. Buskerud skiller seg med det fra Akershus, som har hatt en motsatt utvikling i transportvekst for personbiler, med en nedgang 3,6 %, justert for befolkningsvekst. Hvis man ser på situasjonen innad i Buskerud er det relativt store forskjeller i personbilbruk (kjøretøykilometer) per innbygger. Kongsberg kommune har den laveste personbilbruken av alle i Buskerud, med en gjennomsnittlig kjøretøykilometer per innbygger på rundt 6 700 km per år. For Numedalskommunene og Drammen, som har den største bilbruken i fylket, er gjennomsnittlig kjøretøykilometer per innbygger på rundt 8 500 km og 8 200 km per år. Gjennomsnittet for Buskerud er 7 700 km per år. Side 27 av 41

Kongsberg Hallingdal Øvre og Nedre Eiker Lier Buskerud Røyken og Hurum Ringerike og Hole Midt-Buskerud Drammen Numedal 2015 2010-1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 9 000 Figur 21 Kjøretøykilometer for personbiler per innbygger 2005 og 2015 (SSB) Kongsberg har også hatt den største nedgang i bilbruk fra 2005 og fram til 2015 på 3,7 %, justert for befolkningsveksten i samme periode. Kommunene i Numedal (Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal), og Drammen kommune, med mest personbilbruk, er også de med størst vekst i bilbruk på henholdsvis 5,9 og 5,6 % i perioden. 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2,2 % Figur 22 Prosentvis endring av kjøretøykilometer for personbiler per innbygger fra 2005 til 2015 (SSB) Side 28 av 41

4.4.3 Reisevaner Som ledd i dette er det et nasjonalt mål å få flere til å velge sykkel og gange. I Stortingets klimaforlik (2012) ble det vedtatt at veksten i persontransport i storbyområder skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det står sentralt i Nasjonal Transportplan (2014-2023) og er ytterligere forsterket i forslag til NTP 2018-2029. Reisevaneundersøkelsene viser at 71% av daglige reiser i Buskerud foregår med bil. Bare 3% sykler, 19% går og 7% reiser kollektivt. Endrede reisevaner i Buskerudsamfunnet kan gi betydelige klimagassreduksjoner. Slike endringer handler dels om holdninger, men det forutsetter også at samfunnet muliggjør alternative reisevalg. Drammen sentrum Kongsberg sentrum Drammen kommune Norge Kongsberg kommune Buskerud fylke Nedre Eiker kommune Hønefossområdet Ringeriksregionen Lier kommune Hole kommune Øvre Eiker kommune 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% til fots Sykkel Kollektivtransport Bilfører Bilpassasjer Annet Figur 23 Transportmiddelfordeling på daglige reiser blant befolkningen i ulike deler av Buskerud fylke i 2013/14. (RVU 2013/14) Det er forskjeller i reisevaner mellom ulike områder i Buskerud. Personbiltransport er allikevel dominerende i alle områder, også i sentrumsområdene i bykjernene i Drammen og Kongsberg. Dette er også områdene som har størst andel gange og sykkel, med Drammen sentrum på 38 % og 33 %. Kongsberg har den høyeste sykkelandelen på 11 % for sentrum og 8 % for hele kommunen. Drammen kommune har høyest andel kollektivtransport på 10 %. Hvis man ser reisevaneundersøkelsen sammen med bilbruk (kjøretøykilometer per innbygger), er det ingen direkte sammenheng mellom transportmiddelfordelingen og bilbruk. Det er tegn til at det er en positiv sammenheng mellom høyere gang og sykkelandel og høyere bilbruk, mens det er vanskelig å se sammenheng mellom høy kollektivandel og lavere bilbruk, jf. situasjonen i Drammen. Denne manglende sammenhengen kan sannsynligvis knyttes til forskjellig arealbruk og bosettingsmønstre i og rundt byene, samt hvor stor andel som bor og jobber i samme område. Side 29 av 41

4.4.4 Arealbruk Det har i lang tid pågått en sterk sentralisering i Norge og i Buskerud. Befolkningen vokser i sentrale kommuner, mens distriktskommunene slikter med å opprettholde veksten. Samtidig har det foregått en utvikling siden 60-tallet og helt fram til i dag en byspredning med stor boligbygging rundt byer og tettsteder og til dels i boligfelt uten direkte tilknytning til tettstedet. Dette skjer fordi befolkningen i byer og tettsteder har vokst, men også fordi bykjernene har blitt tappet for boliger. Det er tegn til en trendendring der flere og flere ønsker å bosette seg i blokkbebyggelse i sentrum av byene. Dette er har også sammenheng med at andelen mindre husholdninger har økt betydelig, som igjen har sammenheng med en økende eldregruppe og at man stifter familie på et senere tidspunkt enn tidligere. Parallelt med en økende innflytting og boligbygging i sentrumsområdene, er det klare tegn på en fortsatt byspredning rundt byene og tettstedene. I 2014 gjennomførte Civitas på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet en rapport som kartla og vurderte kommuneplaner i storbyene og omlandskommunene, inkludert Drammen og Buskerudbyen. Tema for rapporten var i hvilke grad dagens planer bidrar til oppnåelse av «nullvekstmålet», der veksten i persontransport i storbyområder skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Et av funnene i rapporten var at kommunene i liten grad fjernet bilbaserte områder fra sine arealdeler, selv om arealbruken strider mot regionale planer, og prinsipper og strategier som ligger grunn for å nå «nullvekstmålet». Kommunene har til dels store arealreserver til boligformål, men gir sjelden forrang til områder der mange kan gå, sykle eller reise kollektivt. For mange bykommuner betyr det at man angir sentrumsnær fortetting og utbygging, samtidig som man åpner for betydelig bilbasert utbygging. Rapporten viser også til at det samme gjelder for lokalisering og handel og besøksintensive virksomheter. Ved å se på boligbyggingen i sentrale deler av Buskerud de siste 10 årene, er det tydelige tegn på at det foregår en sentrumsutvikling. 41 % av boligbyggingen i Buskerud i perioden har skjedd i Drammen og Kongsberg, og av dette er rundt 60 % blokkbebyggelse, som i stor grad bygges i sentrumsområdene. Samtidig som det foregår en sentrumsutvikling, foregår det også en stor boligbygging rundt byene. Halvparten av boligbyggingen har foregått i omlandskommunene utenfor bykommunene Drammen og Kongsberg. Her har over halvparten av boligbyggingen de siste 10 årene bestått av eneboliger, andre småhus og rekkehus, typiske bygningstyper i boligfelt og som ikke forutsetter høy arealtetthet. Side 30 av 41

3500 3000 2500 2000 1500 Andre bygningstyper Boligblokk Tomannsbolig 1000 500 0 Rekkehus, kjedehus og andre småhus Enebolig Figur 24 Boligbygging etter bygningstype 2006-2015, ferdigstilte boliger (SSB) 4.4.5 Arealvern Buskerud er et arealmessig stort fylke, med store områder med skog, og åpen fastmark, våtmark og fjell. Til sammen utgjør disse områdene rundt 85 % av alt arealet i fylket. Jordbruket på sin side utgjør bare 4 % av det samlede arealet i fylket, mens arealer innenfor det som er vanlig i byggesonen utgjør omtrent 2 % av det samlede arealet. For arealer innenfor byggesonen, er det arealer for transport som utgjør den største andelen, med nærmere 50 %, mens arealer til boligbebyggelse, fritidsboliger og næring og offentlige formål utgjør rundt 23 %, 14 % og 13 %. Side 31 av 41

Åpen fastmark Våtmark Bart fjell, grus- og blokkmark, samt varig snø, is og bre Ferskvann Bebygd område for landbruk og fiske Jordbruksareal Skog Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Grønne områder, idretts- og sportsområder Næring, offentlig og privat tjenesteyting, bygg og anlegg mm Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur Figur 25 Areal i Buskerud, etter hovedklasser for arealbruk, 2015 (SSB) I 2014 hadde Buskerud 507 984 da jordbruksareal i drift. Dette utgjør nær 3,7% av Buskeruds landareal (vann holdt utenfor). Den arealmessig største jordbrukskommunen er Ringerike med 73 492 da jordbruksareal. Deretter følger Modum, Øvre Eiker, Lier, Ål, Kongsberg og Sigdal som alle her mer enn 50 000 da. Jordbruksarealet er fra 2006 til 2014 er redusert med 14 308 da. Dette tilsvarer litt mer enn Røykens samlede jordbruksarealer. Omdisponeringen av dyrka mark de siste årene (2004-2014) er likevel nær halvert sammenlignet med tiårsperioden før dette (1993-2003). Fortsatt fokus på redusert omdisponering av dyrka mark er viktig. Side 32 av 41

2500 2000 1500 1000 500 0 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Dyrka Dyrkbar Dyrka og dyrkbar Figur 26 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Buskerud (Fylkesmannen/SSB) Buskerud er etter Oppland det største «hyttefylket» i landet. Til sammen er det over 45 000 fritidsboliger i Buskerud, der, Hol og Sigdal er de er de to kommunene med flest fritidsboliger, med henholdsvis ca 5 300 og ca 4 600 bygningsenheter. I enkelte kommuner er det flere fritidsboliger, enn det er boliger i kommunene. Nedre Eiker Drammen Øvre Eiker Røyken Flå Hemsedal Hurum Ål Flesberg Nore og Uvdal Hol 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 Figur 27 Antall fritidsboliger per kommune i 2016 (SSB) Side 33 av 41

Det har foregått en stor bygging av fritidsboliger de siste 10 årene i de nordlige delene av fylket, på i overkant av 1 % årlig av eksisterende fritidsbebyggelse. Dette er på samme nivå som både boligproduksjonen og befolkningsveksten i fylket. Den betydelige fritidsbebyggelsen er svært verdifull næringsmessig i de store hyttekommunene. Men det knytter seg utfordringer til videre utvikling av dette. Det er stor bilbasert helgetrafikk fra sentrale strøk til midtre og øvre Buskerud. Lokalisering av ny fritidsbebyggelse kan skape konflikt med natur- og landskapsverdier og biologisk mangfold. Snaufjellsområder og kystsone har særlig høy verdi. 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2006 2016 Figur 28 Antall fritidsbygninger 2006 og 2016 (SSB) 4.4.6 Buskeruds styrker og utfordringer Hvordan redusere veksten i personbiltrafikken? o Når den nå øker mer enn befolkningsveksten. o Når det fortsatt foregår spredt boligbygging og varehandel som genererer personbiltransport? Hvordan oppnå god framkommelighet innenfor samferdsel? o Og samtidig redusere personbiltrafikken? o Og samtidig ta arealhensyn, knyttet til natur, jordvern og kulturminner. Bygges det nok og riktige boliger, for å dekke behovene som følge av befolkningsvekst og endret befolkningssammensetning? Er det avsatt nok og riktige arealer til fritidsboliger? o Vil dette skape konflikter knyttet til vern av natur? Vil man klare å opprettholde halveringsmålet knyttet til bevaring av dyrket mark? o I møtet med store infrastrukturprosjekter innenfor samferdsel o Med befolkningsvekst og press på sentrale arealer. Side 34 av 41

5. Regionale planer for Buskerud Gjennom planstrategien prioriteres innsatsområder for regional planlegging i perioden 2017-2020. De regionale utfordringene er sammensatt, på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Temaer og problemstillinger innen en sektor må ses i sammenheng med utfordringer i andre sektorer. Regional planlegging skal fylle følgende tre dimensjoner: Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen Mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn Samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk Med utgangspunkt i Buskeruds hovedutfordringer frem mot 2030 viser analysen at Buskerud står foran utfordringer på områder som befolkningsutvikling, næringsutvikling, kunnskap og samordnet areal- og transportutvikling. Regional planstrategi 2017-2020 prioriterer: En målrettet planlegging for å møte regionens utfordringer Oppfølging av vedtatte regionale planer i samarbeid med kommuner, statlige etater, næringsliv og organisasjoner Ferdigstille pågående planprosesser. Folkehelse og klima- og miljøaspektet er tverrgående temaer i de regionale planene Behovet for regionale planer for Buskerudsamfunnet er dekket gjennom de regionale planene vi allerede har og to regionale planer som er under arbeid med forventet planvedtak i 1. halvår 2017. Det foreslås imidlertid en ny regional plan for Ringeriksregionen på grunn av regionens muligheter for vekst og utvikling i lys av ny Ringeriksbane og E16. Det foreslås ikke nye interkommunale planer. Folkehelse, klima- og miljøaspektet skal integreres som tverrgående tema i regionale planer. Forhold som påvirker folkehelsen er komplekse og overlappende årsakskjeder og mekanismer på ulike samfunnsområder, og gjennom livsløpet. Hvordan helsen fordeler seg i et samfunn er kanskje en av våre viktigste indikatorer for hvordan et samfunnet fungerer. Sosial ulikhet i helse er fortsatt en av våre største utfordringer. Klima og miljøutfordringene er spesielt knyttet til utviklingen innen arealbruk og transport, men fremtidige løsninger for å møte disse, skapes gjennom utvikling av kompetanse og ny miljøteknologi. Ved å integrere folkehelse og klima- og miljøaspektet som tverrgående tema i de regionale planene, får regionen en mer målrettet planlegging. Regional planstrategi for Buskerud følger dermed på en god måte opp de nasjonale forventningene til regional planlegging. Side 35 av 41