Analysenotat 1/2019. Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo

Transkript

1 Analysenotat 1/2019 Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo

2 Om dokumentet: Tittel: Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune, analysestaben Forfatter: Cathrine Bergjordet og Stein-Owe Hansen Illustrasjoner: Melkeveien Designkontor as Publisert: 15.mars

3 Innholdsliste Innledning... 5 Befolkningsutvikling i nye Viken og Oslo... 6 Årsaker til befolkningsvekst... 9 Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring...10 Fødselsoverskudd...13 Fruktbarhet...14 Befolkningsutvikling på delregionalt nivå...15 Årsaker til befolkningsvekst...16 Befolkningsutvikling i kommunene...17 Befolkningsprognoser...19 Årsaker til vekst...19 Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring...19 Fødselsoverskudd...20 Hvordan traff prognosene?...21 Liste over figurer...24 Liste over tabeller...24 Vedlegg 1: Delregionsinndelingen i Akershus, Østfold og Buskerud...25 Vedlegg 2: Befolkningsutvikling og årsaker til vekst i 2018, kommuner i nye Viken...26 Vedlegg 3: Fødte, nettoinnvandring og netto innenlands flytting per 1000 middelfolkemengde i Kommuner i nye Viken og Oslo

4 Fakta om nye Viken 1,1 befolkningsvekst i 2018 Befolkningen økte med personer i 2018, Befolkningsvekst i Viken- fylkene og Oslo til Det ble født barn i nye Viken i Samlet fruktbarhetstall har sunket i alle Vikenfylkene de siste årene. Innenlands flytting var viktigste årsak til befolkningsvekst i

5 Innledning I løpet av et år blir nye barn født, mennesker dør og personer flytter mellom kommuner og til/fra Norge. Disse bevegelsene skaper endringer i folkemengde fra år til år. Fødselsoverskuddet er antall fødte minus antall døde, mens nettoflytting er innflytting minus utflytting. Nettoflytting kan også omtales som flyttebalanse. Nettoflytting kan deles i innenlands nettoflytting (flytting mellom kommuner/fylker), eller nettoinnvandring (flytting mellom Norge og andre land). I dette notatet er det utviklingen i disse variablene, hver for seg eller samlet, vi er mest opptatt av etableres Viken fylkeskommune og dette notatet starter med å se på utviklingen i området som skal inngå i denne nye regionen. Nye Viken fylkeskommune vil bestå av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold i tillegg til kommunene Svelvik (Vestfold), Jevnaker (Oppland) og Lunner (Oppland). I dette notatet vil dette området kalles «nye Viken». Den tette funksjonelle koblingen til Oslo kommune gjør det naturlig å også omtale tall for Oslo. Figur 1: Befolkning per , kommuner i nye Viken og Oslo Når vi omtaler fylkestall bruker vi dagens fylker med den inndelingen de har per i dag. På samme måte er det dagens regionstruktur som er utgangspunktet når vi ser på delregionalt nivå, og dagens kommuneinndeling som gjelder for kommunetall. Oversikt over inndelingen i delregioner finner du i vedlegg 1. Figur 1 viser befolkningen i kommunene i nye Viken og Oslo per Oslo er den mest folkerike kommunen ( ), fulgt av Bærum ( ), Fredrikstad (81 772), Drammen (68 933), Asker (61 523), Sarpsborg (55 997) og Skedsmo (55 652). 5

6 Befolkningsutvikling i nye Viken og Oslo Befolkningen i nye Viken økte fra til i løpet av Dette er en vekst på 1,1 prosent ( personer). Innenlands flytting var viktigste årsak til vekst (7368), fulgt av nettoinnvandring (3384) og fødselsoverskudd (2729). Akershus hadde den sterkeste befolkningsveksten i 2018 (1,6 prosent/ personer) blant Viken-fylkene, fulgt av Østfold (0,7 prosent/2100 personer) og Buskerud (0,5 prosent/1379 personer). Folketilveksten, målt i antall personer, var sterkere i 2018 enn i 2017 for Akershus, mens det var en nedgang i de to andre fylkene. Figur 2: Folketilvekst (antall personer), 2018, fylker Figur 3 viser at Oslo hadde klart høyest folketilvekst i 2018 (7598 personer), fulgt av Ullensaker (1658 personer, Skedsmo (1474 personer), Lørenskog (1436 personer) og Bærum (1387 personer). Figur 4 viser befolkningsveksten i 2018 (prosentvis vekst). Den høyeste befolkningsveksten finner vi i Ullensaker (4,5 prosent), Lørenskog (3,7 prosent), Nannestad (3,3 prosent), Spydeberg (3,2 prosent) og Skedsmo (2,7 prosent). 6

7 Figur 4: Folketilvekst (antall personer) 2018, kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 3: Befolkningsvekst (prosent), , kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell

8 Figur 5 viser befolkningsvekst fra 2003 til Ullensaker har hatt en befolkningsvekst på hele 66,9 prosent i perioden. Befolkningen i Sørum økte med 45,4 prosent mens veksten i Ås var på 42,9 prosent. Figur 5: Befolkningsvekst , kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell

9 Årsaker til befolkningsvekst Figur 6: Årsaker til befolkningsvekst i nye Viken Figur 6 viser årsaker til befolkningsvekst i nye Viken fra 2003 til I starten av denne perioden økte nettoinnvandringen kraftig. Dette skyldes utvidelsen av EU og påfølgende arbeidsinnvandring. Nettoinnvandringen toppet seg på rekordhøye personer i 2011, og sank deretter jevnt frem mot I 2018 var det en svak økning i nettoinnvandringen. Siden 2015 har innenlands nettoflytting vært viktigste årsak til befolkningsveksten i nye Viken og årsaken ligger hovedsakelig i sterk vekst i innenlands flytting til Akershus. Figur 7: Innenlands nettoflytting til nye Viken , etter innvandrerkategori Kilde: SSB statistikkbanktabell Fødselsoverskuddet er ganske stabilt, men med synkende trend. Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring er ikke koblet til landbakgrunn, men til bosted før flyttingen skjer; Innenlands flytting er flytting innad i Norge, mens innvandring er flytting over landegrensene. Det vil være personer med landbakgrunn fra Norge i begge gruppene, og det vi også være personer med innvandrerbakgrunn i begge flyttetyper. Flyttestatistikk etter innvandrerkategori for 2018 blir publisert av SSB i april. 67 prosent av nettoflyttingen til nye Viken i perioden var knyttet til innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn (se figur 7). Andelen varierer en del fra år til år. 9

10 Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring Figur 8 viser innenlands nettoflytting til kommuner i Ullensaker hadde høyest innenlands nettoflytting (1208), fulgt av Lørenskog (1074) og Skedsmo (980). Innenlands nettoflytting til Oslo var klart negativ (-1360). Andre kommuner med negativ innenlands nettoflytting var Ski (-145) og Drammen (-137). Figur 8: Innenlands nettoflytting 2018, kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell 01223

11 Figur 9 viser nettoinnvandring til kommuner i Oslo hadde høyest nettoinnvandring (3574), fulgt av Bærum (381), Skedsmo (292) og Asker (285). Figur 9: Nettoinnvandring 2018, kommuner Kilde: SSB statistikkbanktabell

12 Man kan måle befolkningsendringer på mange måter. En av fordelene med å se på vekstkomponentene målt per 1000 middelfolkemengde er at vi kan sammenligne regioner med veldig ulik størrelse. Middelfolkemengde finner man ved å legge sammen folkemengden ved starten og slutten av året og dele på to. Fødte/nettoflytting per 1000 middelfolkemengde forteller oss hvor stor vekstkomponenten er sammenlignet med folkemengden i de ulike regionene. Figur 10: Nettoflytting inkludert innvandring per 1000 middelfolkemengde, 2018 Målt per 1000 middelfolkemengde var nettoflyttingen inkludert innvandring størst i Akershus (12,5), fulgt av Østfold (6,9) og Buskerud (3,3). Figur 11: Netto innenlands flytting og nettoinnvandring per 1000 middelfolkemengde, 2018 Innenlands nettoflytting var høyere enn nettoinnvandringen i Akershus og Østfold, mens det var motsatt styrkeforhold mellom disse to komponentene i Buskerud. 12

13 Fødselsoverskudd Fødselsoverskuddet er antall fødte minus antall døde. Figur 12 viser fødselsoverskuddet i Oslo har høyt fødselsoverskudd (5415), og fødselsoverskudd er viktigste årsaken til vekst i kommunen. Ser man bort fra Oslo var det Bærum som hadde høyest fødselsoverskudd i 2018 (487), fulgt av Ullensaker (211), Skedsmo (204) og Drammen (199). Det laveste fødselsoverskuddet finner vi i Halden (-35), Frogn (-30), Ål (-27) og Ringerike (-25). Figur 12: Fødselsoverskudd 2018, kommuner Antall fødte per 1000 middelfolkemengde påvirkes ikke bare av antall fødte, men også av alderssammensetningen i regionen. En region med høy andel kvinner i fruktbar alder vil typisk få høyere antall fødte per middelfolkmengde enn en region med høy andel eldre. Figur 13: Fødte per 1000 middelfolkemengde, Fylker Figur 13 viser hvor mange barn som ble født per 1000 middelfolkemengde i Fødte per 1000 middelfolkemengde var størst i Akershus (10,2), fulgt av Buskerud (9,5) og Østfold (8,8). 13

14 Fruktbarhet Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et fruktbarhetsmål som forteller hvor mange barn hver enkelt kvinne vil få i gjennomsnitt under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret dette året fortsetter. Figur 14 viser utviklingen i SFT i Viken-fylkene fra 1980 frem til i dag. SFT har sunket markert siden 2008, men er fortsatt høyere enn tidlig på 80-tallet. SFT vil typisk variere en del fra år til år, men har nå hatt en nedadgående trend i hele Norge i en tiårsperiode. Figur 14: Samlet fruktbarhetstall (SFT) , fylker Kilde: SSB statistikkbanktabell SFT forteller oss ikke hvor mange barn dagens kvinner faktisk vil få, og nedgangen i SFT kan ha flere årsaker. I perioder hvor fødealderen øker vil SFT typisk synke. SFT vil øke igjen når fødealderen stabiliserer seg. SFT påvirkes ikke bare av antall fødte barn det enkelte år, men også av endringer i den kvinnelige delen av befolkningen. Kvinnelige arbeidsinnvandrere får gjerne færre barn enn andre kvinner i samme aldersgruppe. Øker arbeidsinnvandringen blant kvinner i fruktbar alder vil også SFT synke uten at det er et uttrykk for hvor mange barn kvinnene kommer til å få. Figur 15: Antall barn per kvinne ved fylte 45 år, etter mors fødselsår Figur 15 viser at kvinner født i 1935 hadde 2,42 barn i snitt da de fylte 45 år, mens dagens 45- åringer (født i 1973) har 1,98 barn. Kvinner født i 1950 hadde 2,08 barn ved fylte 45 år. Den største nedgangen i barnetall finner vi blant kvinner som er født mellom 1935 og

15 Befolkningsutvikling på delregionalt nivå Figur 16 viser folketilveksten (antall personer) og befolkningsveksten (i prosent) i delregionene i Viken-fylkene det siste året. Den sterkeste veksten, både i antall og prosent), finner vi på Romerike. Nedre Romerike hadde en folketilvekst på 4313 personer/2,4 prosent i 2018, mens veksten på Øvre Romerike var 2656 personer/2,5 prosent. Veksten i 2018 var i hovedsak konsentrert i fem delregioner; Øvre og Nedre Romerike, Asker og Bærum, Nedre Glomma og Follo. I flere av disse delregionene er veksten svært ujevnt fordelt mellom kommunene. På Øvre Romerike kom det aller meste av veksten i to kommuner (Ullensaker og Nannestad), på Nedre Romerike var veksten konsentrert i tre kommuner (Lørenskog, Nittedal og Skedsmo), mens det i Follo var en kommune som tok den meste av folketilveksten (Vestby). Flere større byer og tettsteder hadde også en svak vekst i Det gjelder for eksempel Drammen og Drammensregionen, Askim, Kongsberg, Ringerike med Hønefoss, og særlig regionsenter kommunen Ski i Follo/Akershus, som siste året hadde en liten befolkningsnedgang. Figur 16: Folketilvekst (antall personer) og befolkningsvekst (prosent) i delregioner, 2018 Kilde: SSB statistikkbanktabell

16 Årsaker til befolkningsvekst Når man ser på befolkningsendringer målt per 1000 middelfolkemengde er det to delregioner som peker seg ut med meget høy netto innenlands flytting sammenlignet med folketallet. Nedre og Øvre Romerike hadde henholdsvis 15,5 og 16,4 innenlandske nettoflyttinger per 1000 middelfolkemengde i Regionen med den tredje største innenlandske nettoflyttingen er Nedre Glomma med 7,7. Det er kun mindre variasjoner mellom delregionene når det gjelder antall fødte per 1000 middelfolkemengde og nettoinnvandring per 1000 middelfolkemengde. Tabell 1: Fødte, nettoinnvandring og netto innenlands flytting per 1000 middelfolkemengde, 2018, delregioner Fødte Nettoinnvandring Netto innenlands flytting Asker og Bærum 10,0 3,6 3,5 Follo 9,2 2,4 2,5 Nedre Romerike 10,7 4,2 15,5 Øvre Romerike 10,9 3,8 16,4 Halden og Aremark 7,8 1,6 2,6 Indre Østfold 8,8 2,8 2,1 Mosseregionen 9,1 2,8 2,6 Nedre Glomma 9,0 1,1 7,7 Drammensregionen 10,2 1,8-0,5 Hallingdalsregionen 7,8 3,8-2,5 Kongsbergregionen 8,9 1,9-1,3 Midt-Buskerud 8,9 2,3 0,4 Vestviken 9,9 2,3 5,4 Ringeriksregionen 8,6 3,1 1,9 Kilde: SSB statistikkbanktabell

17 Befolkningsutvikling i kommunene Tabell 2 viser de ti kommunene i nye Viken som hadde sterkest og svakest vekst i Sterkest vekst finner vi i Ullensaker, Lørenskog og Nannestad, mens det var sterkest nedgang i folketallet i Aremark. Blant de ti kommunene med sterkest vekst er 8 lokalisert i Akershus, og to i Østfold. Blant kommunene med svakest vekst er halvparten fra Buskerud, tre fra Østfold, en kommune fra Akershus og en fra Oppland (Lunner kommune går inn i Viken fra ). Tabell 2: Kommuner med høyest og lavest befolkningsvekst (prosent) i 2018, nye Viken Kommune Fylke Befolkning Befolkningsvekst (prosent) Sentralitetsnivå Ullensaker Akershus ,53 2 Lørenskog Akershus ,71 1 Nannestad Akershus ,34 3 Spydeberg Østfold ,23 3 Skedsmo Akershus ,72 1 Nittedal Akershus ,31 2 Våler Østfold ,23 3 Vestby Akershus ,93 2 Gjerdrum Akershus ,78 2 Rælingen Akershus ,61 2 Lunner Oppland ,15 3 Nes Buskerud ,78 3 Skiptvet Østfold ,89 3 Hol Buskerud ,04 5 Rømskog Østfold 673-1,32 5 Hurdal Akershus ,34 5 Nore og Uvdal Buskerud ,37 6 Flå Buskerud ,59 5 Krødsherad Buskerud ,67 5 Aremark Østfold ,00 5 Kilde: SSB statistikkbanktabell

18 Når vi ser på hvilke kommuner som hadde vekst eller befolkningsnedgang er mønsteret i stor grad sammenfallende med SSBs sentralitetsindeks 1. Sentralitetsindeksen deler landets kommuner inn i seks sentralitetsnivåer basert på: - Antall arbeidsplasser de som bor i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter. - Hvor mange ulike typer servicefunksjoner (varer og tjenester) de som bor i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minutter. Det er en generelt tendens til befolkningsvekst i sentrale strøk og befolkningsnedgang i mindre sentrale strøk i Norge. Syv av de ti kommunene med befolkningsnedgang i nye Viken i 2018 har sentralitetsnivå 5 eller 6, mens alle ti kommunene med sterkest befolkningsvekst har sentralitetsnivå 1-3. Det er stor grad av sammenheng mellom kommunestørrelse, sentralitet og befolkningsnedgang. Av de 14 kommunene med folketall under innbyggere hadde 9 kommuner befolkningsnedgang. Mønsteret er likevel ikke helt entydig. Av de seks kommunene i nye Viken som er klassifisert som de mest sentrale i landet (sentralitetsnivå 1: Drammen, Svelvik, Asker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo), var det kun Lørenskog og Skedsmo som hadde en befolkningsvekst over gjennomsnittet for nye Viken. 1 SSB, notat 2017/40 18

19 Befolkningsprognoser Akershus fylkeskommune laget egne befolkningsprognoser høsten 2018 og bruker disse prognosene i egen planlegging. Buskerud og Østfold bruker hovedalternativet fra SSB (MMMM). SSBs framskrivinger legger utviklingen i de ti siste årene til grunn, men lager ulike alternativer ved å endre forutsetningene for fruktbarhet, levealder og innvandring (innenlands flytting lages på samme måte i alle alternativene). SSB tar ikke hensyn til forhold som framtidig boligbygging og endringer i infrastruktur da dette ligger utenfor deres metode. I Akershus sin egen prognose er antatt utvikling i boligbygging og ny infrastruktur en del av grunnlaget for prognosen. Mer om både SSBs metode og Akershus sin prognose finnes i Akershusstatistikk 5/2018. I dette notatet bruker vi kun SSBs hovedalternativ (MMMM). Noen velger å supplere hovedalternativet (MMMM) med SSBs alternativ høy nasjonal vekst (HHMH) eller lav nasjonal vekst (LLML). Disse alternativene er høye/lave på grunn av høy/lav fruktbarhet, høy/lav levealder og høy/lav innvandring. Hvis man ønsker å bruke et høyalternativ/lavalternativ fordi man tror på høyere/lavere innenlands flytting er ikke disse særlig nyttige hvis man samtidig er interessert i aldersfordelingen i befolkningen. Alternativ høy nasjonal vekst (HHMH) og lav nasjonal vekst (LLML) vil gi andre tall for nyfødte og eldre enn alternativer hvor innenlands flytting er styrende for nivået. Innvandringen har også som regel en veldig annerledes aldersstruktur enn innenlands flytting. Til sammen gjør dette at SSBs høy- og lavalternativ er lite relevante hvis det er høyere innenlands flytting som skaper behov for en annerledes prognose enn hovedalternativet. Årsaker til vekst Innenlands nettoflytting og nettoinnvandring Hva sier SSBs hovedalternativ om innenlands nettoflytting og nettoinnvandring til Vikenfylkene? SSB publiserer ikke dette direkte, men de publiserer folketilveksten på kommunenivå (endring i befolkning fra et år til et annet), og fremskrevet antall fødte og døde på fylkesnivå. Antall fødte minus antall døde gir oss fødselsoverskuddet. Tar man utgangspunkt i folketilveksten, og trekker fra fødselsoverskuddet, får vi nettoflytting inkludert innvandring. Fremskrevet antall fødte og døde publiseres ikke på lavere geografisk nivå enn fylke. I prognosene Akershus lager selv har vi direkte tilgang til utvikling i nettoflytting inkludert innvandring. I Akershus sine prognoser er nivået for 2018 satt med utgangspunkt i faktisk utvikling i første halvår Figur 17 viser utvikling i nettoflytting inkludert innvandring fra 2003 til I SSBs hovedalternativ faller nettoflytting inkl. innvandring til Akershus kraftig frem mot 2023 og ligger deretter stabilt på rett under 4000 per år. Dette er et nivå Akershus ikke har hatt siden Det er nettopp denne utviklingen i nettoflytting inkl. innvandring som har vært hovedargumentet for å lage egen befolkningsprognose for Akershus. 19

20 Figur 17 viser også utviklingen i nettoflytting i Akershus sin egen prognose. I denne prognosen forventes det en økning i 2018, før nettoflyttingen faller til under 7000 årlig i Mot slutten av prognoseperioden er nettoflyttingen estimert til rett over 6000 årlig. SSBs hovedalternativ for Østfold og Buskerud viser ingen store endringer i nettoflytting inkludert innvandring sammenlignet med tallene fra Figur 17: Nettoflytting inkl. innvandring, statistikk og prognosetall (MMMM og Akershus sin egen prognose) Fylker Kilde: SSB statistikkbanktabell 11668/11673 og Akershus fylkeskommune Fødselsoverskudd Figur 18 viser utviklingen i fødselsoverskudd fra 2003 til Fødselsoverskuddet er gjerne langt enklere å forutsi enn nettoflytting inkludert innvandring. I SSBs hovedalternativ ligger det inne en nedgang i fødselsoverskudd i 2018 for både Østfold og Akershus, før fødselsoverskuddet stiger noe frem mot 2026/2027. Denne stigningen ser vi også for Buskerud, men her faller ikke fødselsoverskuddet i Akershus sin egen prognose ligger over SSBs hovedalternativ frem mot 2026/2027. Årsaken er at Akershus sin egen prognose ikke har en nedgang i 2018, men heller en svak vekst. Veksten i fødselsoverskuddet frem mot 2026/2027 er svakere enn i SSBs hovedalternativ slik at estimert fødselsoverskudd i disse to prognosene blir omtrent lik fra

21 Figur 18: Fødselsoverskudd, statistikk og prognosetall (MMMM og Akershus sin egen prognose) , Fylker Kilde: SSB statistikkbanktabell 11668/11673 og Akershus fylkeskommune Hvordan traff prognosene? Prognoser lages ofte for å si noe om utvikling over et lengre tidsrom og det er derfor ikke avgjørende at prognosene treffer godt på hvert enkelt år. Det er kan likevel være nyttig å se på hvordan prognosene fra 2018 traff på befolkningsutvikling og årsaker til vekst et år ut i prognoseperioden. Det har mindre hensikt å studere dette på lavt geografisk nivå, og aldersinndelt befolkning, da det her vil være større innslag av tilfeldig variasjon. Figur 19 viser at SSBs hovedalternativ ga for lav vekst til Akershus, og at det særlig var nettoflytting inkl. innvandring som bidro til dette. I figur 17 så vi at framskrivingene til SSB for forutsetter et kraftig fall i nettoflyttingen til Akershus frem mot Det ser foreløpig ikke ut til å slå til. Akershus sin egen prognose ga litt for høy vekst i Akershus, og det var på grunn av noe optimistiske tall for nettoflytting inkludert innvandring til fylket. Akershus sin egen prognose traff bedre enn SSBs hovedalternativ for Figur 19 viser også at SSBs hovedalternativ overvurderte veksten i Østfold og Buskerud i For disse to fylkene forutsetter SSBs hovedalternativ en ganske jevn utvikling i nettoflytting inkludert innvandring, mens faktiske tall altså viser en nedgang i For fødselsoverskuddet treffer SSBs hovedalternativ bedre. Dette er forventet da fødselsoverskudd er mye enklere å forutsi enn flytting. For Akershus undervurderte SSB fødselsoverskuddet, mens Akershus sin egen prognose traff veldig godt. For Østfold 21

22 overvurderte SSB fødselsoverskuddet, mens de undervurderte utviklingen i fødselsoverskudd i Buskerud. Forskjellen mellom prognosetallene og faktiske tall er midlertid liten. Figur 19: Differanse mellom faktisk utvikling og prognosetall (MMMM og Akershus sin egen prognose), fylker Kilde: SSB statistikkbanktabell 11668/11673/01223 og Akershus fylkeskommune Ser man på de tre Viken-fylkene samlet traff SSBs hovedalternativ veldig godt på både folkemengde per og årsaker til vekst i 2018, se figur 20. At SSB undervurderte veksten i Akershus i 2018 oppveies altså av at veksten i de andre to fylkene ble overvurdert i Når man skal vurdere hvorvidt SSBs hovedalternativ (MMMM) bør brukes i planlegging for nye Viken må man ta hensyn til det kraftige fallet som ligger inne for nettoflytting til Akershus de nærmeste årene. I mange sammenhenger trenger man også tall for delregioner. Figur 19 viste at SSBs hovedalternativ treffer langt dårligere på fylkesnivå, noe som også vil gjelder for delregionene (selv om framskrivingen kan treffe godt på enkeltregioner). 22

23 Figur 20: Differanse mellom faktisk utvikling og prognosetall (MMMM), Viken-fylkene Kilde: SSB statistikkbanktabell 11668/11673/

24 Liste over figurer Figur 1: Befolkning per , kommuner i nye Viken og Oslo... 5 Figur 2: Folketilvekst (antall personer), 2018, fylker... 6 Figur 3: Befolkningsvekst (prosent), , kommuner... 7 Figur 4: Folketilvekst (antall personer) 2018, kommuner... 7 Figur 5: Befolkningsvekst , kommuner... 8 Figur 6: Årsaker til befolkningsvekst i... 9 Figur 7: Innenlands nettoflytting til nye Viken , etter innvandrerkategori... 9 Figur 8: Innenlands nettoflytting 2018, kommuner...10 Figur 9: Nettoinnvandring 2018, kommuner...11 Figur 10: Nettoflytting inkludert innvandring per 1000 middelfolkemengde, Figur 11: Netto innenlands flytting og nettoinnvandring per 1000 middelfolkemengde, Figur 12: Fødselsoverskudd 2018, kommuner...13 Figur 13: Fødte per 1000 middelfolkemengde, Fylker...13 Figur 14: Samlet fruktbarhetstall (SFT) , fylker...14 Figur 15: Antall barn per kvinne ved fylte 45 år, etter mors fødselsår...14 Figur 16: Folketilvekst (antall personer) og befolkningsvekst (prosent) i delregioner, Figur 17: Nettoflytting inkl. innvandring, statistikk og prognosetall (MMMM og Akershus sin egen prognose) Fylker...20 Figur 18: Fødselsoverskudd, statistikk og prognosetall (MMMM og Akershus sin egen prognose) , Fylker...21 Figur 19: Differanse mellom faktisk utvikling og prognosetall (MMMM og Akershus sin egen prognose), fylker...22 Figur 20: Differanse mellom faktisk utvikling og prognosetall (MMMM), Vikenfylkene...23 Liste over tabeller Tabell 1: Fødte, nettoinnvandring og netto innenlands flytting per 1000 middelfolkemengde, 2018, delregioner...16 Tabell 2:: Kommuner med høyest og lavest befolkningsvekst (prosent) i 2018, nye Viken

25 Vedlegg 1: Delregionsinndelingen i Akershus, Østfold og Buskerud Akershus Østfold Buskerud Asker og Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Romerike 0219 Bærum 0211 Vestby 0234 Gjerdrum 0221 Aurskog-Høland 0220 Asker 0213 Ski 0235 Ullensaker 0226 Sørum 0214 Ås 0236 Nes (Akershus) 0227 Fet 0215 Frogn 0237 Eidsvoll 0228 Rælingen 0216 Nesodden 0238 Nannestad 0230 Lørenskog 0217 Oppegård 0239 Hurdal 0231 Skedsmo 0229 Enebakk 0233 Nittedal Halden og Aremark Indre Østfold Moss Nedre Glomma 0101 Halden 0119 Marker 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0118 Aremark 0121 Rømskog 0135 Råde 0106 Fredrikstad 0122 Trøgstad 0136 Rygge 0111 Hvaler 0123 Spydeberg 0137 Våler (Østfold) 0128 Rakkestad 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0138 Hobøl Drammen Vest-Viken Kongsberg Midt-Buskerud 0602 Drammen 0626 Lier 0604 Kongsberg 0621 Sigdal 0624 Øvre Eiker 0627 Røyken 0631 Flesberg 0622 Krødsherad 0625 Nedre Eiker 0628 Hurum 0632 Rollag 0623 Modum 0633 Nore og Uvdal Hallingdal Ringerike 0615 Flå 0605 Ringerike 0616 Nes (Buskerud) 0612 Hole 0617 Gol 0618 Hemsedal 0619 Ål 0620 Hol 25

26 Vedlegg 2: Befolkningsutvikling og årsaker til vekst i 2018, kommuner i nye Viken NB: Kommunene er listet i alfabetisk rekkefølge Befolkning Fødselsoverskudvandrinflytting Nettoinn- Netto innenlands- Befolkningsvekst Fylke (prosent) Aremark Østfold ,00 Asker Akershus ,98 Askim Østfold ,35 Aurskog-Høland Akershus ,67 Bærum Akershus ,11 Drammen Buskerud ,32 Eidsberg Østfold ,08 Eidsvoll Akershus ,10 Enebakk Akershus ,74 Fet Akershus ,53 Flesberg Buskerud ,22 Flå Buskerud ,59 Fredrikstad Østfold ,98 Frogn Akershus ,17 Gjerdrum Akershus ,78 Gol Buskerud ,22 Halden Østfold ,45 Hemsedal Buskerud ,98 Hobøl Østfold ,37 Hol Buskerud ,04 Hole Buskerud ,18 Hurdal Akershus ,34 Hurum Buskerud ,75 Hvaler Østfold ,30 Jevnaker Oppland ,02 Kongsberg Buskerud ,26 Krødsherad Buskerud ,67 Lier Buskerud ,51 Lunner Oppland ,15 Lørenskog Akershus ,71 Marker Østfold ,70 Modum Buskerud ,72 Moss Østfold ,42 Nannestad Akershus ,34 Nedre Eiker Buskerud ,18 Nes Buskerud ,78 Nes Akershus ,94 Nesodden Akershus ,04 Nittedal Akershus ,31 Nore og Uvdal Buskerud ,37 26

27 Befolkning Fødselsoverskudvandrinflytting Nettoinn- Netto innenlands- Befolkningsvekst Fylke (prosent) Oppegård Akershus ,79 Rakkestad Østfold ,34 Ringerike Buskerud ,53 Rollag Buskerud ,57 Rygge Østfold ,39 Rælingen Akershus ,61 Rømskog Østfold ,32 Røyken Buskerud ,82 Råde Østfold ,03 Sarpsborg Østfold ,82 Sigdal Buskerud ,06 Skedsmo Akershus ,72 Ski Akershus ,12 Skiptvet Østfold ,89 Spydeberg Østfold ,23 Svelvik Vestfold ,19 Sørum Akershus ,57 Trøgstad Østfold ,19 Ullensaker Akershus ,53 Vestby Akershus ,93 Våler Østfold ,23 Øvre Eiker Buskerud ,01 Ål Buskerud ,97 Ås Akershus ,25 27

28 Vedlegg 3: Fødte, nettoinnvandring og netto innenlands flytting per 1000 middelfolkemengde i Kommuner i nye Viken og Oslo NB: Kommunene er listet i alfabetisk rekkefølge Nettoinnvandring per 1000 Netto innenlandsflytting per 1000 Fødte per 1000 Aremark 6,5-1,5-21,0 Asker 9,0 4,7 2,5 Askim 8,3 3,4 1,1 Aurskog-Høland 8,7 2,4 4,1 Bærum 10,6 3,0 4,0 Drammen 10,3 2,2-2,0 Eidsberg 8,8 1,3 0,1 Eidsvoll 10,9 2,0 4,4 Enebakk 9,8 2,5 0,4 Fet 9,5 4,3 8,2 Flesberg 11,5-2,6 3,0 Flå 10,4 3,8-17,9 Fredrikstad 9,2 1,6 7,5 Frogn 6,7 2,8 0,9 Gjerdrum 9,2 2,1 12,3 Gol 9,0 5,9-2,2 Halden 7,8 1,8 3,7 Hemsedal 9,7 8,5-2,8 Hobøl 10,3 9,9-10,3 Hol 8,5 0,9-8,7 Hole 9,2-0,3 0,7 Hurdal 8,7 0,3-13,9 Hurum 7,7-0,8 10,1 Hvaler 4,4-0,4 17,7 Jevnaker 11,2-1,0 9,7 Kongsberg 8,8 2,3-0,9 Krødsherad 10,6 0,9-19,9 Lier 9,2 2,7 9,2 Lunner 9,9 3,1-6,7 Lørenskog 10,9 4,6 27,3 Marker 5,9 0,6 10,3 Modum 9,0 2,4 4,1 Moss 8,8 4,2-0,3 Nannestad 13,4 2,5 23,3 28

29 Nettoinnvandring per 1000 Netto innenlandsflytting per 1000 Fødte per 1000 Nedre Eiker 9,9 1,3-1,3 Nes (Akershus) 9,9 3,5 4,0 Nes (Buskerud) 8,4 3,6-11,7 Nesodden 10,1 1,6 4,9 Nittedal 10,0 3,9 14,4 Nore og Uvdal 7,3 2,8-13,0 Oppegård 9,0 1,3 4,4 Oslo 13,7 5,3-2,0 Rakkestad 7,7 1,6 4,3 Ringerike 8,5 3,9 2,2 Rollag 9,9 0,7 3,5 Rygge 8,6-0,8 4,7 Rælingen 12,3 4,1 4,9 Rømskog 8,9-1,5-14,8 Røyken 11,6 3,1-0,9 Råde 8,3 5,1 4,5 Sarpsborg 9,2 0,4 7,8 Sigdal 7,5 3,2-1,1 Skedsmo 10,7 5,3 17,8 Ski 8,9 1,8-4,7 Skiptvet 8,7-3,1-6,0 Spydeberg 11,4 4,0 23,7 Svelvik 7,9 0,4 1,3 Sørum 11,9 1,6 9,5 Trøgstad 7,7 1,5 0,9 Ullensaker 11,1 6,4 32,3 Vestby 11,3 2,2 11,2 Våler (Østfold) 13,0 1,6 11,2 Øvre Eiker 10,2 1,1 6,2 Ål 3,9 2,2 13,3 Ås 8,6 5,2 3,4 29

30 30