Flyktningområdet 2015-2027

Planprogram for Flyktningområdet 2015-2027 Vedtatt av kommunestyret 06.10.2014

Innhold Innledning 3 1.1 Kommuneplan 2011-23 3 1.2 Vedtak og føringer 3 2 Arbeid med flyktninger i Grimstad kommune 4 2.1 Bosetting av flyktninger 4 2.2 Organisering av flyktningarbeidet 4 2.3 Økonomi i flyktningarbeidet 6 3 Satsingsområder 7 3.1 Organisering av arbeidet med flyktninger 7 3.2 Økonomi 7 3.3 Mål 7 3.4 Integrering 8 3.5 God bosetting i egnet bolig 8 3.6 Tidlig innsats 8 3.7 Kvalifisering 9 3.8 Arbeid 9 3.9 Integrering gjennom innflytelse, ansvar og frivillighet 9 4 Organisering, planprosess og medvirkning 10 4.1 Organisering av planarbeidet 10 4.2 Planprosessen 11 5 Sentrale dokumenter/vedlegg 11 5.1 Sentrale føringer 11 5.2 Lokale føringer 11 Planprogram for flyktningplan Side 2 av 11

Innledning 1.1 Kommuneplan 2011-23 Kommunestyret vedtok 23.04.12 i planstrategi for Grimstad kommune for valgperioden 2011-15 at eksisterende plan for flyktningarbeidet fra 2005 skal rulleres i 2013-14. I Kommuneplan 2011-2023 er det flere områder som berører arbeidet med flyktninger, blant annet at Grimstad skal være et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag. Andre aktuelle områder i planen er boligspørsmål og sosial boligprofil som vil legge føringer for hvor flyktningene kan tilbys boliger. Tema om arbeidsmarked og sysselsetting er viktige for hvilke muligheter flyktningene har for å komme i jobb, og folkehelse og levekår omhandler et område som også er aktuelt for flyktninger. 1.2 Vedtak og føringer Stortingsmelding nr. 6 En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap (2012-13), danner grunnlaget for arbeidet med flyktninger i Norge. Meldingen stadfester at..det viktigste målet med regjeringens integreringspolitikk er å sørge for at alle som bor i Norge får brukt ressursene sine og tar del i fellesskapet (St.meld. nr. 6, 2012-13). Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av 4. juli 2003 (Introduksjonsloven) pålegger kommunen å sørge for henholdsvis introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer i målgruppen. Rundskriv Q-20/2012 gir veiledende retningslinjer til introduksjonsloven og er et hjelpemiddel for kommunene i arbeidet med gjennomføringen av introduksjonsloven. Loven har som mål å styrke grupper av nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Planprogram for flyktningplan Side 3 av 11

2 Arbeid med flyktninger i Grimstad kommune 2.1 Bosetting av flyktninger Kommunen har i årene 2009-2013 bosatt totalt 229 flyktninger etter anmodning fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) og i henhold til kommunestyrets vedtak om bosetting. De fleste som har blitt bosatt har først hatt et opphold på asylmottak, mens noen har kommet som overføringsflyktninger via FN og direkte bosatt i kommunen. I tillegg har noen kommet som familiegjenforente. ÅR Kvote/ K-sak Totalt bosatt Voksne Barn Enslige mindreårige 2014 55 2013 30 54 29 20 5 2 overføringsflyktninger 34 fra asylmottak 18 familiegjenforente 2012 25 32 16 8 4 7 overføringsflyktninger 14 fra asylmottak 11 familiegjenforente 2011 25 50 25 17 8 9 overføringsflyktninger 28 fra asylmottak 13 familiegjenforente 2010 50 41 23 9 9 11 overføringsflyktninger 30 fra asylmottak 2009 35 52 28 19 5 17 overføringsflyktninger 17 fra asylmottak 18 familiegjenforente I perioden 2009-2013 har de fleste flyktningene som har blitt bosatt kommet fra Eritrea, Afghanistan, Palestina, Somalia og Burma, og noe få fra andre land. 2.2 Organisering av flyktningarbeidet Målet er et helhetlig kommunalt system som gir den nødvendige støtten nybosatte flyktninger trenger for å bli selvhjulpne og integrerte i lokalsamfunnet. Arbeidet med flyktninger i kommunen er organisert innenfor to sektorer: kultur- og oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren. Kvalifiseringstjenesten (kultur- og oppvekstsektoren) består av flyktningtjenesten og voksenopplæringen, og har ansvaret for bosetting og integrering av flyktninger. På flyktningkontoret er det fire årsverk knyttet til dette arbeidet, samt en merkantil stilling og enhetsleder. I tillegg er det 20 pedagogårsverk knyttet til obligatoriske kurs i norsk- og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, ulike kurs i introduksjonsprogrammet for flyktninger, grunnskole og spesialpedagogisk undervisning for voksne. NAV (helse- og sosialsektoren) har ansvaret for økonomisk sosialhjelp og introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger. Veiledere for introduksjonsprogrammet og sosialkonsulent utgjør i 2013 2,65 årsverk. Helsestasjonen (helse- og sosialsektoren) har en stilling med oppfølging av psykisk helse for voksne flyktninger. I tillegg er det 0,5 stilling med særlig ansvar for barn i flyktningfamilier. I Planprogram for flyktningplan Side 4 av 11

forbindelse med økt bosetting i 2014-16 økes bemanningen med ett årsverk i NAV og ett ved Kvalifiseringstjenesten. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger organiseres av barnevernet. Fra og med desember 2013 ble det en reduksjon i finansieringen fra staten. 80 % av utgiftene dekkes av Bufetat, og resterende med særskilte tilskudd for enslige mindreårige. For å tilpasse utgiftene vil det i løpet av 2014 bli en organisering fra to boliger til en, og bemanningen reduseres. Kultur- og oppvekstsektor KVALIFISERINGSTJENESTEN Flyktningkontor - bosetting og integrering Helse- og sosialsektor NAV Introduksjonsprogram Økonomisk sosialhjelp Voksenopplæring BARNEVERN - opplæring i norsk og samfunnskunnskap - enslige mindreårige flyktninger - grunnskole for voksne HELSETJENESTEN psykisk helsearbeid helsesøster 2.2.1 Beskrivelse av arbeidet med flyktninger i Grimstad kommune Det etterstrebes å bosette over hele kommunen, men boligen må ligge slik til at det er mulig å komme til skole og jobb med offentlig transport. Kvalifiseringstjenesten inngår leiekontrakt i kommunal- eller privat bolig, og klargjør med nye hvitevarer og brukte møbler før bosetting. Rett etter bosetting innkaller psykisk helsearbeider til samtale og gjør nødvendige avtaler med lege, optiker o.a. Barna begynner i barnehage så fort det er ledig plass, og alle barnehagene i kommunen er aktuelle. 80 % av utgiftene til barnehage dekkes de første fem årene etter bosetting. Storgata barnehage har et særlig oppdrag som ressursbarnehage for flyktningfamilier, og skal bidra til kompetanseheving og - deling i barnehagene. Barn i skolepliktig alder får sin første opplæring i velkomstklassene på Jappa skole for barnetrinnet, og på Holviga skole for ungdomstrinnet. Barna overføres til sin lokale skole etter ca. ett år. Kvalifiseringstjenesten arrangerer leksehjelp for flyktningbarn- og ungdom på Fagskolen tre kvelder per uke. Alle barn og unge under 18 år får svømmeopplæring og tilbud om og støtte til én fridtidsaktivitet. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne flyktninger (Introduksjonsloven) regulerer kommunens plikt til å sørge for introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer i målgruppen (18-55 år). Flyktningene har rett og plikt til å delta i Planprogram for flyktningplan Side 5 av 11

fulltids introduksjonsprogram hvor formålet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet (Introduksjonsloven, 1). Introduksjonsprogrammet skal gjennomføres de første to årene etter bosetting i kommunen. Retten til norskopplæring varer i fem år. Programmet tilpasses individuelt, men skal være full tid og 47 uker per år. Programmet skal minst inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Flyktninger i introduksjonsprogrammet får utbetalt stønad på 2 G per år (deltakere under 25 år får 2/3 stønad). Antall start og stopp i Introduksjonsprogrammet i Grimstad kommune År Antall start i introduksjonsprogrammet Antall avsluttet introduksjonsprogrammet Over i arbeid eller utdanning (vgs/høyere) 2013 20 16 81 % 2012 14 19 68 % 2011 22 16 75 % 2010 21 7 29 % 2.3 Økonomi i flyktningarbeidet Arbeidet med flyktninger finansieres av statlige tilskudd som kommunen mottar de første fem årene etter bosetting. Kvalifiseringstjenesten administrerer integreringstilskuddet, og fordeler til andre instanser. Tilskuddet brukes til å finansiere driften av kommunens totale arbeid med flyktninger; stillinger, bosettingsutgifter, helseutgifter, lønn (2G per år) og heldags tilbud i introduksjonsprogrammet, samt sosialhjelp innenfor femårsperioden. Stortinget har fastsatt følgende tilskudd for 2014: Bosettingsår Sats År 1 (2014) Kr. 177 000 Kr. 177 000 Kr. 225 000 Kr. 177 000 År 2 Kr. 200 000 År 3 Kr. 142.600 År 4 Kr. 80 000 År 5 Kr. 70 000 Voksne (etter fylte 18 år) Barn Enslige voksne Enslige mindreårige Barnehagetilskudd: Kr. 23 400 (engangstilskudd) Eldretilskudd: Kr. 152 200 (engangstilskudd, over 55 år) Særskilt tilskudd E.M. Kr. 185 400 I tillegg søkes særskilte tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger Opplæring i norsk og samfunnskunnskap dekkes av et norsktilskudd som kommunen mottar i tre år etter bosetting, totalt kr. 120 000 per person. De samlede utgiftene til arbeidet med flyktninger dekkes av de statlige tilskuddsordningene. Det krever tett oppfølging og tilpassing av aktivitetene for at inntektene balanserer utgiftene. Kommunen har ved flere anledninger deltatt i Beregningsutvalget som danner grunnlaget for de statlige tilskuddene. Planprogram for flyktningplan Side 6 av 11

3 Satsingsområder Arbeidet med flyktninger berører mange områder og sektorer i kommunen, og i planprogrammet er det spesielt områder med ønske om endring og utvikling det er fokusert på. Arbeidet med planen bidrar til en gjennomgang av kommunens arbeid, og sammenhengen med statlige føringer. Det er ønskelig at planen danner grunnlaget for en omforent forståelse av kommunens arbeid med flyktninger, både for kommunalt ansatte som jobber på feltet, og befolkningen forøvrig. Satsingsområdene er valgt ut etter drøftinger med fagpersoner og andre som er engasjert i flyktningarbeidet. 3.1 Organisering av arbeidet med flyktninger Organiseringen skal bidra til at flyktningene opplever sømløse overganger mellom ulike tiltak, ordninger og instanser i kommunen slik at man oppnår best mulig resultater for den enkelte flyktning og kommunen.. Hvordan kommunene organiserer arbeidet gjøres på mange ulike måter, men diskusjonen går ofte på om hvorvidt kommunens totale arbeid med flyktninger bør ligge i eller utenfor NAV. Dagens organisering i vår kommune (se side 5) byr på utfordringer. Deling av oppgavene mellom to sektorer og flere instanser handler blant annet om målsettinger og prioriteringer, samt informasjonsflyt mellom partene. Koordinert rapportering til politikere og administrasjon blir også utfordrende. Det foregår et evalueringsarbeid parallelt, og resultatene av dette vil bli innlemmet i planen. På hvilken måte bør flyktningarbeidet i Grimstad kommune organiseres til det beste for flyktningene og kommunen? På hvilken måte skal arbeidet med enslige mindreårige flyktninger best ivaretas? 3.2 Økonomi Tilskuddene til Grimstad kommune administreres av Kvalifiseringstjenesten, og fordeles i henhold til tjenester som ytes til målgruppen. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. De største utgiftene kommunen har de første årene etter bosetting, er introduksjonsstønaden (lønn for deltakelse i introduksjonsprogram), utgifter i forbindelse med bosetting og sosialhjelp i femårsperioden. Det er store variasjoner i bosettingstall, flyktningenes ressurser og hvor tidlig flyktningene blir økonomisk selvstendige. Dette skaper store svingninger i økonomien og varierende suksess med tanke på økonomisk selvstendighet. Hvilken strategi skal kommunen bruke for å bygge opp et fond slik at kommunen kan drive et jevnt og forutsigbart arbeid (K-sak 2010/996-236, oktober 2013)? Skal kommunen opprette en styringsgruppe for integreringstilskuddet for å bidra til at involverte parter blir hørt i forhold til hvordan integreringstilskuddet disponeres? 3.3 Mål Hvilke indikatorer ønsker kommunen å måle flyktningarbeidet ut fra? Hvor mange flyktninger ønsker kommunen å ta imot i årene framover? Planprogram for flyktningplan Side 7 av 11

3.4 Integrering Integrering er en prosess som omfatter både de som bor her fra før, og de som flytter til landet. Nye innbyggere må tilpasse seg samfunnet de kommer til og ta del i arbeids- og samfunnslivet. De som allerede bor i Norge, må anerkjenne og forholde seg til at befolkningen endres og blir mer mangfoldig. (St.meld. nr. 6, 2012-13). Kommunens arbeid med flyktninger har som overordnet mål å bidra til integrering av alle flyktninger som bosettes. På hvilken måte kan kommunen arbeide for et lokalsamfunn som favner mangfoldet og er inkluderende? Hvordan kan kommunens administrasjon og enheter bidra i integreringsarbeidet? De følgende satsingsområdene belyser ulike sider ved integrering som er sentrale for å lykkes med å skape et godt grunnlag for integrering. 3.5 God bosetting i egnet bolig Alle skal kunne bo godt og trygt. Boligen er viktig for en stabil tilknytning til arbeidslivet, for å ta utdanning, for å ivareta et sosialt nettverk, for å delta i lokaldemokratiet og for god helse. (St.meld. nr. 6, 2012-13) Boligbehovet varierer siden kommunen tar i mot store og små familier, og i den senere tid stadig flere enslige voksne. Når kommunen bosetter enslige voksne flyktninger vil mange av disse har familie i hjemlandet, som de søker familiegjenforening med etter ankomst til kommunen. Hovedregelen er at det gis ett boligtilbud. På hvilken måte ønsker Grimstad kommune å organisere arbeidet med å framskaffe nok og egnede boliger til flyktningene i henhold til kommunale vedtak? Hvordan kan kommunen benytte Husbankens - og andre støtteordninger for målgruppen? Hvordan kan kommunen bidra til å skape en boligkarriere for flyktninger? 3.6 Tidlig innsats Det kommunale arbeidet følger en linje som går ut på at den enkelte skal få den støtte og hjelp som er nødvendig slik at vedkommende kan bli selvstendig. Strategier for tidlig innsats i arbeidet med flyktninger følger to retninger: at tiltak og opplæring kommer i gang så fort som mulig etter bosetting, og ulike integreringsfremmende tiltak som skal virke forebyggende. Det har høy prioritet at barna kommer i gang i barnehage og skole omgående, samt at voksne kommer i gang med introduksjonsprogrammet og annen opplæring så tidlig som mulig og senest innen tre måneder etter ankomst til kommunen. I det forebyggende arbeidet er det blant annet fokus på oppfølging og styrking av helsetilstand for å motvirke negativ utvikling som følge av at flyktinger bærer med seg tap, sorg, konflikter, sykdom og traumer. I tillegg er det tett oppfølging den første tiden etter bosetting for å bidra til en trygg og Planprogram for flyktningplan Side 8 av 11

håndterbar livssituasjon for hele familien. Det å ha god helse, både fysisk og psykisk er et viktig aspekt ved gode levekår (st meld. nr. 6, 2012-13) På hvilken måte kan kommunen arbeide helsefremmende for flyktninger? Hvordan utvikle arbeidet med fokus på tidlig innsats i kommunens arbeid med flyktninger? 3.7 Kvalifisering Det er et mål for regjeringen at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, blir aktive og inkluderte samfunnsdeltakere og tilknyttet arbeidslivet. Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. (St.meld. nr. 6, 2012-13) Etter gjennomført obligatorisk norskopplæring, får flyktninger som ikke har grunnskole fra eget hjemland tilbud om dette dersom de ønsker et utdanningsløp i Norge. For flyktninger som ønsker et arbeidsrettet løp, tilbys norsk- og samfunnsfagsundervisning og ulike arbeidsrettede kurs. For begge gruppene er språkpraksis i lokal bedrift et fast element i programmet. Mens noen flyktninger har høyere utdanning, er det en andel som har liten eller ingen utdanning fra hjemlandet. Andre igjen mangler dokumentasjon på utdanningen de har. I Norge stilles det høye krav til arbeidstakernes kompetanse. Personer med mangelfulle kvalifikasjoner kan derfor få problemer med å få stabilt fotfeste i arbeidslivet. Kvalifisering og utdanning av innvandrere er derfor av stor betydning for å øke deltakelsen i arbeidslivet. Hvordan sikre god veiledning og et helhetlig kvalifiseringsløp som er tilpasset den enkeltes behov og mål? 3.8 Arbeid For den enkelte er arbeid en kilde til inntekt, selvrespekt og selvrealisering. Høy sysselsetting er samtidig en forutsetning for å sikre en bærekraftig velferdsstat, redusere sosiale forskjeller, forebygge fattigdom og oppnå kjønnslikestilling. (St. meld. Nr. 6, 2012-13). Hvilke tiltak og strategier skal kommunen ha slik at flyktninger får økt mulighet for tilknytning til arbeidslivet og på den måten bli økonomisk selvstendige? På hvilken måte kan kommuneorganisasjonen i større grad bidra til at flyktninger får nødvendig språkpraksis/arbeidspraksis eller ordinært arbeid? 3.9 Integrering gjennom innflytelse, ansvar og frivillighet Frivillige organisasjoner er både viktige kanaler for innflytelse og møteplasser som bidrar til å bygge tillit. Frivilligheten bør være åpen og inkluderende. Alle har et selvstendig ansvar for å ta i bruk, og å delta på, ulike arenaer, ut fra egne interesser og behov. (St.meld.nr. 6, 2012-13). Planprogram for flyktningplan Side 9 av 11

For å lykkes med integrering kreves det en innsats fra flere hold. Det foregår mye godt arbeid i lag og foreninger, menigheter og andre organisasjoner. Samarbeidet mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner kan økes for å bidra til at det knyttes kontakter mellom lokalbefolkningen og flyktningene. På hvilken måte kan samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner styrkes for at flere flyktninger skal ta del i tilbudet? Hvordan kan man videreutvikle arbeidet med flyktningvenn/-mentor i kommunen? Skal kommunen etablere et innvandrerråd? 4 Organisering, planprosess og medvirkning 4.1 Organisering av planarbeidet En arbeidsgruppe har utarbeidet utkastet til planprogram. Arbeidsgruppen bør videre i prosessen endres/suppleres for å sikre at hvert satsingsområde blir belyst best mulig. I tillegg planlegges det å ha egne temamøter innen hvert satsingsområde hvor et bredere utvalg av aktører blir invitert. I tillegg er det et mål å sikre medvirkning fra flyktninger som selv har vært en del av arbeidet. Ulike innfallsvinkler for å få dette til vil bli et viktig tema for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen: - Elisabeth Lehland, NAV - Anne Gurine Hegnar, Storgaten barnehage - Harald Lindemann, Familiesenteret - Tora Selås Skippervold, Kvalifiseringstjenesten, flyktningkontoret - Hilde Weidemann, Kvalifiseringstjenesten, prosjektleder Administrativ styringsgruppe: Rådmannen + kommunalsjefer Politisk styringsgruppe: Oppvekst- og utdanningsutvalget og Helse- og sosialutvalget. Planprogram for flyktningplan Side 10 av 11

4.2 Planprosessen Planprogrammet blir sendt på høring til aktuelle instanser, og blir lagt ut til offentlig ettersyn/høring i tråd med reglene i Plan- og bygningsloven 4-1 og 5-2. Fase Fremdriftsplan Tidsplan Planprogram Etablering av arbeidsgruppe og styringsgruppe Utkast til planprogram til adm. styringsgruppe Utkast til planprogram til politisk styringsgruppe Utkast til planprogram til kommunestyret Høringsfrist på utkast til planprogram Planprogram vedtas av kommunestyret Flyktningplan Oppstart av planarbeidet Temamøter høsten 2014: - NAV, helsetjenesten, kommunelegen, familiesenteret, kvalifiseringstjenesten og barnevernet - Nåværende og tidligere deltakere i introduksjonsprogram o.a. - Representanter fra organisasjoner, menigheter, frivillige, flyktningvenner m.fl. - Storgaten Barnehage, Jappa skole, Holviga skole, Dahlske videregående skole og UiA og veiledningstjenesten - Representanter fra næringsliv, Grimstad Min By, Grimstad Næringsråd, kommuneledelse, politikere og NAV Grimstad adressetidende inviteres til alle møtene. August 2013 Mars 2014 Mars 2014 19. mai 2014 1. august 2014 1. september 2014 August/september 2014 September-november 2014 Forslag til flyktningplan Desember 2014 5 Sentrale dokumenter/vedlegg 5.1 Sentrale føringer - Stortingsmelding nr. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. (Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement, 2012) - Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement, 2012) - Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Vox, 2012) - Statistisk sentralbyrå rapport 55/2013 Introduksjonsordningen i kommunene. En sammenligning av kommunenes resultater. 5.2 Lokale føringer - Kommuneplan 2011-2023 - Kommunal planstrategi for Grimstad kommune 2011-2015 - Anmodningsbrev fra IMDI 15.04.13 - Kommunestyresak 2010/996-236, oktober 2013. - Flyktningplan i Grimstad av 2005. Planprogram for flyktningplan Side 11 av 11