4 Hovedprioriteringer 2012-2015 Nedenfor vises kommunens overordnede målkart for 2012-2015. Deretter kommenteres de enkelte indikatorene. Fokusområde Mål Indikator Siste resultat Ambisjonsnivå 1 Brukere Brukermedvirkning Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess (brukerundersøkelse) - 67 % God tjenestestandard Medarbeidere Samfunn og miljø 4 Økonomi God service og tilgjengelighet Ski kommune er en attraktiv arbeidsgiver Sykefravær God håndtering av miljøutfordringer God budsjettoppfølging Sunn kommuneøkonomi Styrere og pedagogiske ledere i barnehage med godkjent førskolelærerutdanning (KOSTRA) Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing (nasjonale prøver) Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk (nasjonale prøver) Elevenes grunnleggende ferdigheter i regning (nasjonale prøver) Plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 80 år (egen opptelling) Hjemmetjenestens fremmøte ift. tildelt hjelp (egen registrering) Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten (KOSTRA) Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre mnd. (KOSTRA, egen telling) Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder (brukertilfredshet) 75 % 87 % 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,0 5. trinn: 2,0 8. trinn: 2,9 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,1 Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass 3 (trivselsundersøkelse/ 88 % medarbeiderundersøkelse) Blant de 1/3 beste resultatene Blant de 1/3 beste resultatene Blant de 1/3 beste resultatene 22,7 % 25 % - 100 % 6,3 mnd. 6 mnd. 19,8 % 0 % - 2 67 % 90 % Sykefravær siste 12 måneder (egen telling) 9,5 % 9,0 % Energiforbruk KWh/m 2 /år 5 % 10 % reduksjon 5 Miljøsertifiserte virksomheter 19 % 67 % 6 Budsjettforbruk 98,5 % 100 % Netto resultatgrad siste 4 år 0,6 % 3,0 % 1 Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer, for eksempel 1-4 eller 1-6. Det foreslås å omregne disse til en felles skala fra 0-100 % for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 % (måloppnåelse). 2 Jfr. årsmelding 2010. 3 Resultat på påstander om meningsfylte oppgaver, god lønnspolitikk, tilrettelegging for kompetanseutv., seniortiltak, etc. 4 Indikatorer for ønsket lokalsamfunnsutvikling (areal, samferdsel, næring m.m.) vil bli utviklet i løpet av HP-perioden. 5 Reduksjonen skal måles ift. resultat 2007 og målet oppnås innen 2013 6 Mål innen 2013 18
4.1 Brukere 4.1.1 Brukermedvirkning Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess Dialogprosessen ble evaluert i forbindelse med evaluering av helhetlig styring på slutten av 2010. Det ble besluttet å ikke gjennomføre dialogseminar, men kun oversende referat fra dialogmøtene til kommunestyret i forbindelse med rammesaken. Dialogprosessen skal fortsette på virksomhetene med sikte på 2 årlige brukerrådsmøter samt et dialogmøte med politikerne. 4.1.2 God tjenestestandard Styrere og pedagogiske ledere i barnehage med godkjent førskolelærerutdanning Tabellen viser utviklingen for dette nøkkeltallet fra 2000 2010 i Ski kommune. Som sammenligningsgrunnlag har man valgt gjennomsnitt for gruppe 13, Akershus og landet (kilde: KOSTRA). I 2010 var dette nøkkeltallet 75 % for Ski kommune. Dette er 6 % lavere enn i 2009 og på samme nivå som i 2000. Styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 100 90 80 70 Prosent 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ski kommune Landet Akershuskommunene Kommunegruppe 13 Arbeidet med å rekruttere førskolelærere fortsetter i planperioden. Dette punktet prioriteres høyt og en av de ansatte på barnehagekontoret følger raskt opp alle søkere og fordeler disse til intervju ute i barnehagene. Ski kommune har inngått en avtale med Høgskolen i Oslo om et tilbud til assistenter om førskolelærerutdanning samtidig som de er i arbeid. I skrivende stund er det syv som tar utdanning på denne måten. Fem av disse er ferdig med utdannelsen januar 2014 og to er ferdig januar 2015. Det vi for øvrig ser er at det i løpet av 2010/2011 er blitt ansatt flere medarbeidere på dispensasjon som har annen relevant høyskoleutdannelse som lærer, barnevernspedagog og lignende. I tillegg er det flere assistenter som har tatt barne- og ungdomsarbeiderfaget i 2011. 19
I kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (gruppe 13) og i alle landets kommuner var gjennomsnittet for andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning i 2010 hhv. 87 % og 86,5 %. Rådmannen anbefaler at Ski kommune bør tilstrebe å komme opp på et nivå som minst er lik landsgjennomsnittet. Ambisjonsnivået for 2012 settes dermed til 87 %. Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, engelsk og regning Målet fastsatt av kommunestyret for skolene i Ski kommune er at resultatet på de nasjonale prøvene skal ligge blant landets 1/3 beste. For skoleåret 2010/2011 oppnådde man disse resultatene i Ski kommune: 5. trinn (skala 1-3) 8. trinn (skala 1-5) Ski kommune Landet Ski kommune Landet Engelsk 2,0 2,0 2,9 3,0 Lesing 2,0 2,0 3,0 3,1 Regning 2,0 2,0 3,1 3,1 Snittet av skolene i Ski kommune lå på landsgjennomsnittet på 5. trinn, mens 8. trinn scoret noe under i engelsk og lesing, og lå på landsgjennomsnittet i regning. Dette var en nedgang fra skoleåret 2009/2010, da Ski var blant den 1/3 beste i alle fag på begge trinnene. For perioden 2012 2015 foreslås det å opprettholde ambisjonsnivået om at gjennomsnittet av skolene i Ski kommune skal være blant de 1/3 beste i landet. Resultatene både i 2009/2010 og 2010/2011 varierte mellom grunnskolene i Ski. Resultatene har også variert fra år til år på samme skole og det er variasjon fra fag til fag på samme skole. Rektor og personalet vurderte resultatene grundig, og iverksatte i vinter og vår tiltak etter dette. (Jfr. KST-sak 47/11). I fjor arrangerte man for første gang nasjonale prøver for 9. trinn i engelsk og regning. Her scoret Ski hhv. 3,7, (3,5) og 3,4 (3,4). (Nasjonale tall i parentes). Nasjonale prøver for skoleåret 2011/2012 avholdes i ukene 37-46. Hensikten med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes i at elevene utvikler sine grunnleggende ferdigheter. Resultatene danner grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid både lokalt og nasjonalt. Også for skoleåret 2010/11 og 2011/12 er lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle klassetrinn, satsningsområdet på alle skolene i Ski. Alle skolene ga forrige skoleår de ansatte individuell opplæring i lese- og læringsstrategier over 3 dager. 10 lærere var ferdige med videreutdanning i leseveiledning i juni i fjor, og en startet i høst. Det er nå 15 leseveiledere i grunnskolen fordelt på våre elleve grunnskoler. Skolene er i gang med å ta i bruk E-lector programmet. Dette er et elektronisk program for å øve opp lesehastighet og leseforståelse på alle trinn i grunnskolen, spesielt for svake elever på lesekurs og i spesialundervisning. Programmet kan også med fordel brukes av elevene hjemme. Også elever som ikke strever med å lese, benytter programmet, som er selvinstruerende og morsomt å bruke. Tilstandsrapporten for skoleverket for det enkelte skoleår behandles som egen sak i utvalg for oppvekst og kultur før sluttbehandling i kommunestyret. Det legges vekt på å øke undervisningspersonalets kompetanse. Høsten 2009 startet fire lærere fra ungdomstrinnet på statlig finansiert videreutdanning på deltid i norsk og matematikk. Disse lærerne avsluttet sine studier våren 2011. Nyutdannede lærere vil ha 20
minimum 60 studiepoeng i grunnleggende fag som de underviser i på ungdomstrinnet, mens lærere på barnetrinnet vil ha minimum 30 studiepoeng. Det samhandles mellom skole og PPT om kompetanseutvikling og veiledning spesielt knyttet til prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Pleie og omsorg Plasser i institusjon/ bolig med heldøgns omsorg Nasjonal norm tilsier at kommunen bør ha en dekningsgrad for sykehjemsplasser/boliger med heldøgns omsorg og pleie tilsvarende 25 % av andelen eldre over 80 år. Når kommunen planlegger for fremtidig sykehjemsbehov er det med utgangspunkt i denne normen. Selv om normen omtaler eldre over 80 år, dekker den også behovet hos eldre som må tildeles sykehjemsplass noen år før de har nådd denne alderen. Plasser i sykehjem/ heldøgns omsorgsplasser for eldre 300 250 200 Antall plasser 150 100 50 0 2011* 2012 2013 2014 2015 Sykehjem - Solborg, Finstadtunet og Langhus Kråkstadtunet Norm dekningsgrad * Tallene inkluderer 8 sykehjemsplasser som ble tatt i bruk sommerne 2011. Tabellen er laget ut fra egne tall og ikke hentet fra KOSTRA. KOSTRA gir sammenligningstall for institusjonsplasser, men viser ikke omsorgsboliger med døgnbemanning for eldre. Disse 2 parametrene utgjør til sammen det som skal regnes inn under dekningsgraden. Bemannede omsorgsboliger for eldre presenteres under omsorgsboliger samlet, noe som medfører at de ikke kan skilles ut fra omsorgsboliger til andre målgrupper. Antallet sykehjemsplasser/plasser med heldøgns omsorg og pleie vil reduseres fra 2011 til 2012. Årsaken er at 8 plasser som måtte etableres sommeren 2011, ikke videreføres i sin helhet. 4 plasser videreføres på Solborg, mens 4 plasser i dobbeltrom på Finstadtunet avvikles. Dekningsgraden reduseres fra 22,7 % til 22,1 % av andelen eldre over 80 år. I 2014 vil Finstadtunet være i full drift, parallelt med at 32 plasser på Solborg holdes ledige som følge av ombygging og oppussing. Dekningsgraden vil dette året utgjøre 23 %. I 2015 tas de nyoppussede plassene på Solborg i bruk. Ombyggingene medfører at sykehjemmet får 7 færre plasser, men samlet er dekningsgraden i 2015 oppe i normtallet på 25 % av andelen eldre over 80 år. 21
Fra 01.01.2012 iverksettes ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven pålegger kommunen et ansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag. De utskrivningsklare pasientene omfatter både unge og eldre, noe som medfører at kommunens institusjonsplasser vil måtte benyttes til flere aldersgrupper. Det gjenstår å se om dette vil slå ut på behovet for økt kapasitet på institusjonstjenestene. Hjemmetjenestens fremmøte ift. tildelt hjelp Det er et mål at alle brukere får hjelp i det omfang og på det tidspunkt som er avtalt, jfr. tjenestebeskrivelser og kravspesifikasjon for praktisk bistand til rengjøring. Gerica benyttes som fagsystem for journalføring, arbeidsplanlegging og saksbehandling. Rapporter i Gerica vil i 2012 kunne vise fremmøte i henhold til tildelt hjelp. Ambisjonsnivået om 100 % oppmøte opprettholdes. Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten Antallet personer som mottar økonomisk sosialhjelp i 2011 vil være det samme som i 2010. Utgiften til økonomisk sosialhjelp vil også være på samme nivå i 2011 som i 2010. Det er et høyt fokus på å redusere stønadsperiodens lengde ved at det satses aktivt på kvalifiseringsprogrammet og arbeidsmarkedstiltak. Spesielt satses det på tiltak og oppfølging av ungdom og langtidsmottakere. Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp 8 7 6 5 Måneder 4 3 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ski kommune Landet Akershuskommunene Kommunegruppe 13 Ski kommune har siden 2005 ligget høyt på Kostra-oversikten over stønadsperiodens lengde. Fra dette året ble også SSB sin metode for å beregne stønadsperiodens lengde endret. Endringen gikk ut på at hele perioden stønaden ble gitt for, ble utgangspunktet for antall stønadsmåneder. Dekning av én strømregning for 3 måneder ble da telt som 3 stønadsmåneder mot tidligere bare som utbetalingsmåneden. Samtidig innebar det at utbetaling av depositum i en leiekontrakt for en leieperiode på 3 år fører til 36 stønadsmåneder dersom en garanti kom til utbetaling selv om vedkommende ikke mottok annen stønad i denne perioden. Dette har bidratt til at stønadsperiodens lengde for Ski kommune har blitt vesentlig høyere enn den er i andre kommuner som registrerer dette på andre måter. 22
Rutinen for dette ble endret i 2010 ved NAV Ski slik at vi nå gradvis vil få et mer reelt antall stønadsmåneder. Forskjellen mellom stønadslengden for 2010 som ble tatt ut fra fagsystemet og tallene fra KOSTRA er 1,7 måneder. Den reelle stønadsperioden for 2010 vil være et sted mellom 4,6 og 6,3 måneder. Ambisjonsnivået om at gjennomsnittlig stønadsperiode ikke skal overstige 6 mnd. opprettholdes. Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre måneder Barneverntjenesten i Ski har over tid vært i en krevende omstilling. Fra en situasjon med vesentlig merforbruk og store restanser i fht. saksarbeid, har det vært arbeidet målrettet mot å få en bedre balanse i tjenesten. Dette har vært gjort i en periode med et sterkt økende antall bekymringsmeldinger. Det er også grunn til å understreke at det er en økende kompleksitet i sakene, noe som stiller store krav til kompetanse. Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre måneder 60 50 40 Prosent 30 20 10 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ski kommune Landet Akershuskommunene Kommunegruppe 13 Når det har vært vekst i antall meldinger samtidig som antall barn med barnverntiltak er redusert har dette flere forklaringer. På den ene siden bevisst arbeid i fht. barnverntjenestens ansvarsområde, i særlig grad i forhold til avklaring til hvilke saker som krever tiltak etter annet lovverk. Et annet forhold er målrettet tiltaksarbeid som har resultert i at mange saker avsluttes tidligere. Det er ikke forventet en vesentlig endring i antall saker framover. Det kan imidlertid bli en vridning til flere saker med plasseringer utenfor hjemmet, enten med bakgrunn i omsorgssvikt eller barn/ungdoms adferdsproblematikk. Det er viktig å videreføre de personalmessige ressursene, også de ressurser som tilkom gjennom de statlige styrkningsmidlene. Dersom dette gjøres vil det være mulig å styrke barneverntjenesten ytterligere ved det utviklingsarbeid som er igangsatt. I forlengelsen av dette arbeides det med kompetanseheving som videreføres i perioden. 23
4.1.3 God service og tilgjengelighet Brukertilfredshet ved tjenestene Det er ønskelig å måle om brukere av kommunale tjenester opplever god service og tilgjengelighet. Dette måles gjennom brukerundersøkelser som avholdes blant brukere av de ulike tjenestene. Ski kommune har som mål å oppnå et resultat på gjennomsnitt minimum 4 i en spørreundersøkelse der skalaen går fra 1 (dårligst) til 6 (best). Tilbakemeldinger i brukerundersøkelsen blir et viktig premiss i den løpende planlegging av tjenestene. Viktige tiltak for å øke brukertilfredsheten er tilrettelegging for faglig utvikling og økt kompetanse, god oppfølging/håndtering av rapporterte avvik, samt å utvikle gode samarbeidsfora. 4.2 Medarbeidere 4.2.1 Ski kommune er en attraktiv arbeidsgiver Ski kommune benytter flere innfallsvinkler for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for de ansatte. Som eksempler kan nevnes meningsfylte/tilrettelagte arbeidsoppgaver, lønnsutvikling i henhold til kommunens lønnspolitikk, tilrettelegging for kompetanseutvikling, fleksibel arbeidstid, pensjonsordning, bedriftshelsetjeneste, permisjonsordninger og seniortiltak. Kommunen forsøker også å markedsføre seg positivt gjennom arbeidet med å rekruttere og ta inn lærlinger/lærekandidater. Ski kommune gjennomfører hvert år en medarbeiderundersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å gi et balansert bilde av faktorer som påvirker medarbeidernes arbeidssituasjon og trivsel, samt å gi grunnlag for en videre prosess omkring konkrete forbedringstiltak. Kommunen gjennomførte ikke medarbeiderundersøkelse i 2011, men vil gjenoppta arbeidet i 2012. Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen i 2010 var bedre enn kommunens ambisjonsnivå. Undersøkelsen viste imidlertid at Ski kommune kan forbedre deltakelsen fra de ansatte, for å øke legitimiteten på lokalt nivå. For den kommende periode vil kommunen ha som ambisjon å øke deltakelsen til 70 %. Målet for tilfredshet settes til 90 %. Ski kommune benytter stipendordninger for å sikre at kommunen har arbeidskraft med tidsmessig og tilstrekkelig kompetanse. Dette har vist seg å være et vellykket tiltak, der mange ansatte nå har tatt, eller er i ferd med å ta, utdanning støttet av kommunen. Kommunen er også medlem av Kompetansehjulet i Follo, som er et samarbeidsorgan om kompetanseutvikling for kommunalt ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. Kommunen har som mål å opprettholde aktiviteten knyttet til utdanning og kompetanseutvikling. Det er per 2012 ikke behov for å sette av ytterligere fondsmidler til stipendordning. 4.2.2 Sykefravær Sykefraværet i Ski kommune 2. kvartal 2010 til 1. kvartal 2011 var på 9.5 prosent. Det totale sykefraværet for landets kommuner var 9,5 prosent i samme periode 7. I denne perioden hadde Ski kommune et sykefraværstall som er veldig likt med gjennomsnittet i landets kommuner. I Ski kommune har kortidsfraværet økt noe, mens langtidsfraværet har gått noe ned samt at det har skjedd en endring i mønsteret ved at fravær over 56 dager er betydelig redusert. Handlingsplanen for inkluderende arbeidsliv, (IA), setter ambisjonsnivået for sykefravær til 7 Tall fra KS 24
8 % innen 31.12.2013. Delmål i forhold til sykefraværet for 2012 settes derfor til 9 prosent eller lavere. Det er et sterkt fokus på å redusere sykefraværet i Ski kommune. Prosjekt Nærvær skal evalueres i løpet av høsten 2011. Dette vil synliggjøre hvilke tiltak som ønskes videreført. Helsefremmende arbeidsplass: Når det gjelder systematisk arbeid for å redusere sykefraværet, har dette arbeidet i lang tid vært preget av fokus på risikokartlegging. Ofte med en slik innfallsvinkel at tiltakene settes inn i etterkant, når skaden allerede har skjedd. Det er ønskelig å markere en vending i arbeidsmiljøarbeidet der oppmerksomheten rettes mer mot forholdet mellom mennesker og muligheter for utvikling, samt å bygge et inkluderende arbeidsliv på gjensidig respekt og åpne prosesser. Tiltak som det rettes økt fokus mot i perioden 2012 2015: Det er vedtatt å opprette et IA-forum med representasjon fra NAV, hovedverneombud, tillitsvalgtrepresentant og bedriftshelsetjenesten etter behov samt rådmannen og personalseksjonen. Forumet skal være en bidragsyter i forbindelse med arbeidet omkring IAavtalen og skal bidra til et bedre samarbeid mellom de forskjellige aktørene. Målet er å sikre hensiktsmessigmessighet med hensyn til iverksettelse av ulike tiltak på systemnivå. Ordningen skal evalueres i løpet av 2013. I forlengelse av at kommunen har nytegnet IA-avtalen i 2011, er det vedtatt en overordnet IA handlingsplan for Ski kommune. Virksomhetene skal videreutvikle denne handlingsplanen til sin egen lokale handlingsplan. Dette arbeidet vil bli initiert av personalseksjonen. Utarbeide nye oppfølgingsrutiner for langtidssykemeldte. Fokus på lederopplæringsprogram, hvor det årlig skal avholdes et obligatorisk kurs i kommunikasjonspsykologi da dette anses som et vesentlig element innen sykefraværsoppfølging. Obligatoriske, halvårlige sykefraværssamtaler mellom virksomhetsleder og personalseksjonen for å sikre lederstøtte samt internkontroll. Tett dialog med ledere i forhold til oppfølging av sykemeldte. Tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, samt bidra til at personer som NAV har avklart, og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne, får tilbud om det. Gjennomgang av sykefraværsarbeid i virksomheter som har hatt et sykefravær på over 15 %. Dette arbeidet vil gjennomføres av personalseksjonen i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Videreføring av forflytningsveiledere/ ryggombudsordningen. Tilby egne treningslokaler. Videreføring av prosjektet Gravide i arbeid. Dette er videreført ut juni 2012. Videreføres etter dette tidspunktet hvis evalueringen tilsier det. Oppgradering av HMS-håndbok hvor det med prosedyrene skal følge eksempler. Utvikle et tett samarbeid med vår pensjonsleverandør VITAL i forhold til oppfølging og kompetanse vedrørende ulike tiltak som er satt i gang i kommunen. HMS i tilknytning til påbegynt omstillingsprosess. 4.3 Samfunn og miljø 4.3.1 God håndtering av miljøutfordringer Miljørapportering som omfatter over 20 miljøindikatorer skjer gjennom egen Årsmelding Grønt regnskap. Det overordnede målkartet nedenfor inneholder to utvalgte miljøindikatorer som sier noe om miljøstatus i kommunal drift: redusert energiforbruk i kommunale bygg og miljøsertifisering av virksomheter. 25
Målkartet mangler indikatorer for samfunnsutvikling. Med bakgrunn i kommuneplanens mål og strategier vil det i handlingsplanperioden bli utviklet indikatorer for områder som areal- og tettstedsutvikling, samferdsel og næringsutvikling. Først når slike indikatorer er på plass vil det være mulig å måle effektene av kommunens helhetlige innsats innenfor høyt prioriterte områder i kommuneplanens samfunnsdel. Oversikten i kapittel 2 viser prioriterte samfunnsutviklingstiltak i handlingsplanperioden. Redusert energiforbruk i kommunale bygg Ett av målene i klima- og energiplanen er at energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med minst 10 % innen utgangen av år 2013 (i forhold til 2007-nivå). Tiltak for å nå dette målet er allerede iverksatt, og energiforbruket er redusert med 21 % siden 1998. Dette måles ved totalt energiforbruk (KWH) per kvadratmeter (m 2 ) per år. Energiforbruket i 2007 var 178 KWH/m 2. Ski kommune har som ambisjon å ha et energiforbruk på maksimalt 160 KWH/m 2 /år innen 2013. Ved utgangen av 2010 var forbruket 169 KWH/m 2 /år. I 2009 ble det vedtatt en vedlikeholdsplan for kommunale bygg (FDV-plan) som også omfatter direkte og indirekte energibruk. For å redusere behovet for og utgiftene til energi i bygg i fremtiden, planlegger kommunen å oppføre enkelte nye bygg etter passivhusstandard med inntil 75 % lavere energibehov enn i dag. Langhus barnehage og et av byggene på Siggerud skole er allerede under oppføring etter denne standarden. Investeringskostnaden blir noe høyere, men reduserte oppvarmingsutgifter og høyere kvalitet på byggkonstruksjonen vil gi vesentlige innsparinger i byggets levetid. Ambisjonsnivået om at energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med minst 10 % innen 2013 opprettholdes. Miljøsertifisering av virksomheter I klima- og energiplanen er det satt som mål at minst 2/3 eller 67 % av kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert innen utgangen av 2013. Ingen nye virksomheter ble sertifisert i 2010, men Smedsrud barnehage forventes å få Grønt flagg i løpet av 2011. Tidligere er Vevelstadåsen skole, Bøleråsen barnehage og Vevelstadåsen barnehage miljøsertifisert etter Grønt flagg-ordningen. Rådhuset ble sertifisert i 2009 etter Miljøfyrtårnordningen. Ved utgangen av 2010 var 19 % av virksomhetene sertifisert. Både i 2010 og 2011 har det vært gjennomført inspirasjonsseminarer for skolene og barnehagene om Grønt flagg, og miljøsertifisering har vært sak på virksomhetsledermøte. Hovedutfordringen for virksomhetene synes å være å finne tid til og gjennomføre prosessen fram mot sertifisering, og kapasiteten i administrasjonen til å følge opp hver enkelt virksomhet. Uten frikjøp av noe tid på virksomhetene eller annen økonomisk stimulering er det p.t. usikkert om målet vil nås innen 2013. Ambisjonsnivået om at 67 % av kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert innen år 2013 opprettholdes. 26
4.4 Økonomi 4.4.1 God budsjettoppfølging Budsjettforbruk Med stramme økonomiske rammer er det viktig at kommunen har en god budsjettoppfølging og at rammene overholdes. En indikator på god økonomistyring er at alle virksomheter holder seg innenfor tildelt budsjettramme. Selv små prosentvise overskridelser kan i sum gi negative avvik som kommunen ikke har buffere til å håndtere avvik fra år til år. Ambisjonsnivået for budsjettforbruk i virksomhetene settes til å være lik eller under 100 %. Utrulling av elektronisk fakturabehandling ultimo 2011, og senere utrulling av ny funksjonalitet knyttet til elektroniske innkjøpsordrer, forventes å gi bedre kontroll ift. budsjettoverholdelse. 4.4.2 Sunn kommuneøkonomi Netto resultatgrad Netto resultatgrad viser hvor stor del av de løpende driftsinntektene (skatt, rammetilskudd og brukerbetalinger), kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. For å oppnå en sunn og bærekraftig økonomi på sikt anses det som nødvendig ø oppnå en netto resultatgrad på minst 3 %, og helst mellom 3-5 %. For Ski kommunes del betyr dette at ca 50 mill. kroner av driftsinntektene bør avsettes til fond til investeringer. Det vil være et uttrykk for sunn og bærekraftig økonomi. Kommunen har store aktivitetsøkninger i økonomiplanperioden, og rådmannens driftsbudsjett er satt opp med en netto resultatgrad på 1,1 % for 2012. For å løfte fokuset til ikke å bare gjelde de enkelte år, men å sikre kontinuerlig fokus, foreslås det å gjøre målingen på løpende fireårsperioder. Ved å måle på fire år vil man også ta høyde for utforutsette utgifter som ikke kan håndteres innenfor det enkelte regnskapsår. Ambisjonsnivået for netto resultatgrad settes til tre prosent, målt over en fireårsperiode. 27