Blir verktøyet brukt? Evaluering av UTSYN Oppfølging Siste kartlegging: Bruk og vurdering av Verktøykassen

Prosjektrapport nr. 9/2001 Blir verktøyet brukt? Evaluering av UTSYN Oppfølging Siste kartlegging: Bruk og vurdering av Verktøykassen Anne Halvorsen

Tittel Forfattere Blir verktøyet brukt? Evaluering av UTSYN Oppfølging siste kartlegging: Bruk og vurdering av Verktøykassen Anne Halvorsen Rapport Prosjektrapport nr. 9/2001 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Kr 100, - Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 38 14 22 00 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://agderforskning.no

Forord Dette er den siste rapporten i evalueringen av UTSYN Oppfølging. Følgende rapporter er utgitt tidligere: en intern statusrapport ved prosjektstart vinteren 1996/97, en konfidensiell midtveisrapport i 1998 (Agderforskning rapport 7/98) og en åpen rapport ved prosjektslutt i 1999 (FoU rapport 4/99). UTSYN Oppfølging pågikk i perioden 1996-1999, og var initiert og gjennomført i regi av Statens Landbruksbank (SLB), med finansiering også fra Landbruksdepartementet og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark. UTSYN Oppfølging var en videreføring av UTSYN Mobilisering. Evalueringen har fulgt prosjektet siden 1997, og avsluttes med denne kartleggingen omtrent ett og et halvt år etter prosjektavslutning i juni 1999. I og med overføringen av oppgaver fra SLB til SND fra 1. januar 2000, oversendes denne rapporten til sistnevnte. Rapporten omhandler kun den siste kartleggingen, og vi viser til rapport 4/99 Evaluering av UTSYN Oppfølging ved prosjektslutt for en nærmere gjennomgang av prosjektet. Anne Halvorsen Kristiansand, desember 2000 i

Innhold FORORD...I INNHOLD...III SAMMENDRAG...V 1 INNLEDNING...1 1.1 Evalueringen...2 1.2 Metode...4 2 RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN...6 2.1 De deltakende kommunene...6 2.2 Mottakere av verktøykassen...10 2.3 Åpne spørsmål og kommentarer...12 3 KONKLUSJONER...18 VEDLEGG 1 SPØRRESKJEMA TIL KOMMUNENE SOM DELTOK I UTSYN PROSJEKTET..2 2 SPØRRESKJEMA TIL MOTTAKERE AV UTSYNS VERKTØYKASSE...5 FOU INFORMASJON...1 iii

Sammendrag Prosjekt UTSYN Oppfølging er en videreføring av to tidligere UTSYN mobiliseringprosjekter som ble gjennomført i tolv kommuner i perioden høsten 1993 til 1995. UTSYN står for utvikling, sysselsetting og næringsliv, og er en arbeidsmetode for målrettet bygdeutvikling 1 utviklet i samarbeid mellom Statens Landbruksbank (SLB) og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark (FMLA Hedmark) og de samarbeidende kommunene. UTSYN Oppfølging ble gjennomført i perioden 1996-1999, og omfattet i utgangspunktet de samme tolv kommunene som mobiliseringsprosjektene. Noen falt fra underveis, og innsatsen ble konsentrert om de kommunene som viste størst interesse og aktivitet. UTSYN Oppfølging bestod i praksis av gjennomføringen av en rekke utviklingstiltak i de deltakende kommunene, og, som et ledd i dette, utviklingen av en samling produkter som blant annet omfatter et opplegg for utarbeiding av forretningsplan, et kundeoppfølgingssystem til bruk i veilederapparatet og et kursopplegg for politikere. Produktene formidles samlet i en såkalt verktøykasse. Målsettingen med oppfølgingsprosjektet var blant annet å utvikle systemer for oppfølging av etablerere og utviklingstiltak, og å formidle disse til andre kommuner/relevante aktører. Denne siste delen av evalueringen av UTSYN Oppfølging er en kartlegging av i hvilken grad man har lyktes med formidlingen av verktøykassen og de tilhørende produktene. Hovedkonklusjonen etter kartleggingen i kommunene/fylkene må bli at produktene brukes i begrenset grad, og at mange heller ikke har satt seg inn i hvordan produktene skal brukes. Forretningsplanen er det produktet som kommer best ut både når det gjelder bruk og kvalitetsvurdering, selv om den på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, bare er i bruk i et fåtall kommuner/andre instanser. Det har imidlertid vært en viss etterspørsel etter denne i etterkant av prosjektet, uten at vi har tall som kan dokumentere det. Manglende oppfølging ut over utsendelsen av verktøykassene, kan ha ført til at de er blitt stående ubrukt på mange landbrukskontor og lignende. Om ikke det er nødvendig med direkte opplæring i hvordan de skal brukes, kan det være behov for en viss oppfølging, eller markedsføring, for at de skal tas i bruk. Svar på åpne spørsmål og kommentarer på skjemaene om at man 1 Jf. Sluttrapport fra UTSYN, Statens Landbruksbank rapport nr. 5 1994. v

planlegger å ta produktene i bruk, kan tyde på at selv det å motta et evalueringsskjema virker som en påminnelse. For mer utdypende informasjon om prosjekt UTSYN Oppfølging og evalueringen av det vises det til rapport nr. 4/99 i Agderforsknings FoU-serie. I rapporten settes også prosjektet inn i en teoretisk sammenheng. vi

1 Innledning Prosjekt UTSYN Oppfølging er en videreføring av et tidligere UTSYNprosjekt som Statens Landbruksbank (SLB) gjennomførte i samarbeid med sju kommuner i perioden høsten 1993 til våren 1994, og et regionalt UT- SYN-prosjekt i fem Hedmarkskommuner finansiert av Landbruksavdelingen i fylket (FMLA) 2 et år senere. UTSYN står for utvikling, sysselsetting og næringsliv, og er en arbeidsmetode for målrettet bygdeutvikling 3 utviklet i samarbeid mellom SLB, FMLA Hedmark og de samarbeidende kommunene. Initiativet til oppfølgingsprosjektet UTSYN Oppfølging kom fra FMLA i Hedmark, som en konsekvens av påtrykk fra kommunene om at det var nødvendig å gjøre noe i etterkant av UTSYN Mobilisering. Prosjektbeskrivelsen ble utformet av FMLA Hedmark i 1995 i samarbeid med en ekstern konsulent som også hadde vært involvert i UTSYN Mobilisering (endelig utgave datert 22. november 1995). Statens Landbruksbank innvilget søknaden om finansiering av prosjektet for treårsperioden 1996-1998. Den totale finansieringen var delt mellom SLB, Landbruksdepartementet og FMLA Hedmark. Samtlige tolv kommuner som hadde vært med i UTSYN Mobilisering valgte å delta i oppfølgingsprosjektet. Prosjektbeskrivelsen fra november 1995 fungerte som det formelle utgangspunktet for prosjektet gjennom hele prosjektperioden, selv om prosjektets utvikling fulgte en noe annen bane enn planlagt. Denne endringen er beskrevet og drøftet i rapporten fra prosjektslutt (4/99). Hovedmålsettingen med prosjekt UTSYN Oppfølging var ifølge prosjektbeskrivelsen: Bidra til flere vellykkede bedriftsetableringer og nærmiljøtiltak ved å sikre at nyskapingsarbeidet i bygdene videreføres og at tiltak gjennomføres. Følgende underpunkter ble føyd til: Utvikle og iverksette gode systemer for oppfølging av etablerere og fellestiltak. 2 Disse prosjektene bli videre i rapporten referert til som ett og samme prosjekt UTSYN Mobilisering. 3 Jf. Sluttrapport fra UTSYN, Statens Landbruksbank rapport nr. 5 1994.

Utvikle en godt fungerende førstelinjetjeneste, samt bygge gode allianser i forhold til andre hjelpere lokalt og regionalt. Formidle resultatene av arbeidet slik at andre kommuner kan nyttiggjøre seg disse. Det ble videre presisert at man med førstelinjetjeneste mente det kommunale hjelpeapparatet, det vil si den lokale landbruksforvaltningen og kommunens øvrige næringsmedarbeidere, og med etablerere mente igangsettere av bedriftsetableringer eller nærmiljøtiltak. I praksis kom prosjektet til å bestå i konkrete utviklingstiltak i de deltakende kommunene, og som en del av dette utviklingen av de produktene som utgjør verktøykassen (jf. side 7). 1.1 Evalueringen De tidligere evalueringsrundene har i hovedsak omfattet de som var direkte involvert i prosjektet, relasjonene dem i mellom og resultatene av samarbeidet. En av målsettingene med UTSYN Oppfølging var imidlertid at resultatene skulle formidles til nytte for andre kommuner. Og det er et av utgangspunktene for denne evalueringen ett år etter at prosjektet ble formelt avsluttet. Hensikten med denne ekstra-omgangen i evalueringen er dermed å kartlegge i hvilken grad resultatene er formidlet til andre kommuner og brukere, og i hvilken grad de blir brukt og vurdert som nyttige. I tillegg omfatter den også de kommunene som deltok i UTSYN-prosjektene. Hensikten med å henvende oss til dem, er å undersøke hvordan de vurderer UTSYN nå ett år etter og i hvilken grad de (fremdeles) har nytte av resultatene. Hva mener vi så med resultatene av prosjektet? UTSYN Oppfølging pågikk over en periode på tre år og involverte flere aktører som dels hadde ulike utgangspunkt for å delta og dels forskjellige forventninger til hva som skulle komme ut av prosjektet. I praksis ble det et større fokus på hjelpeapparatet enn på etablerere og næringsliv, og større fokus på produkter enn prosesser. I tillegg fikk den sentrale prosjektgruppen en mer sentral rolle en planlagt. Man hadde i utgangspunktet sett for seg at kommunene skulle være den drivende kraften i prosessen, og at innholdet eller tiltakene skulle utformes på grunnlag av behovene slik de ble definert i kommunene. Det siste ble nok i 2

stor grad styrende for prosjektet, men aktiviteten i kommunene ble ikke som forventet. Den sentrale prosjektgruppen måtte dermed påta seg større ansvar for framdrift og utvikling i prosjektet. Grunnene til dette kan være flere, men i kommunene var UTSYN Oppfølging én av mange oppgaver, for ikke å si et av mange statlige initiativ for å få til lokal utvikling. Ikke uventet ble tiltaksprosjekter med mer penger i sekken gjerne foretrukket framfor UT- SYN. I tillegg til prioritering av andre tiltaksprosjekter, ble kommunenes passive rolle også begrunnet med mangel på ressurser og skifte av personale. Det siste hadde helt klart betydning, datainnsamlingen i evalueringen har også vært problematisk som følge av skifte av prosjektansvarlige i kommunene. Deltakerkommunene i UTSYN Oppfølging var i hovedsak utkantkommuner, som generelt har problem med å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Ulike innfallsvinkler til nærings- og utviklingsarbeid kan også ha ført til at samarbeidet mellom UTSYN og enkelte kommuner ikke ble prioritert. Hjelpeapparatet, og særlig førstelinjetjenesten, var den primære målgruppen for prosjektet. Styrking av det apparatet som samhandler direkte med etablerere og næringsliv skulle i neste omgang bidra til nyskaping og utvikling. Selv om koblingen til næringsliv og potensielle næringsdrivende mer lå på det overordnede planet 4, var det forventninger om at disse ville bli mer direkte involvert i prosjektet enn de faktisk ble (ut over gjennom som deltakere i brukerundersøkelser eller andre tiltak i kommunene). Det skjedde imidlertid ikke, noe som blant annet kan forklares med lav aktivitet og lite engasjement i flere av kommunene. Prosjektet ble følgelig konsentrert om hjelpeapparatet og tiltak for å utvikle...en godt fungerende førstelinjetjeneste og... gode systemer for oppfølging av etablerere og fellestiltak. Og prosjektets aktører ble dermed i hovedsak den sentrale prosjektgruppen og de i kommunene som samhandlet direkte med prosjektgruppen sentralt. Etter hvert som det viste seg at framdriften i kommunene varierte, valgte prosjektgruppen å satse på de kommunene som viste størst interesse og de tiltakene som var planlagt eller iverksatt i disse. Det medførte også at utvikling av produkter ble prioritert framfor oppfølging av prosesser i de enkelte kommunene. Denne dreiningen var også motivert av ønsket om å oppnå konkrete resultater av prosjektet ut over det som eventuelt ble gjennomført i deltakende kommunene. 4 Og som også vil være vanskelig å påvise i praksis. 3

Noe av grunnen til endringene i prosjektet var trolig også at man på sentralt hold hadde vært noe for optimistiske med hensyn til kommunenes innsats og engasjement. En nærmere diskusjon av prosjektets utvikling og mulige grunner for den, finnes i rapport 4/1999. Resultatene av prosjektet UTSYN Oppfølging består altså av produktene som ble utviklet i samarbeid mellom enkelte kommuner og den sentrale prosjektledelsen, samt av den nytten kommunene og andre aktører i prosjekter mener å ha hatt av samarbeidet. 1.2 Metode Valg av metode skal gjerne styres av hvilke problemstillinger man arbeider med, men vil nødvendigvis også påvirkes av hvilke ressurser man har til rådighet. Hensikten med denne siste evalueringen var å undersøke i hvilken grad man hadde lyktes med å formidle resultatene av UTSYN Oppfølging, det vil si produktene. I tillegg ønsket man også å vite noe om bruken av produktene. Det ble derfor gjennomført en spørreundersøkelse blant alle som hadde mottatt en UTSYN verktøykasse. Spørreskjema ble sendt til alle som var registrert i tidligere SLB som mottakere av verktøykassen. Svarprosenten er gjerne et problem når utvalget består av offentlige etater, og skjemaet ble derfor begrenset til det vi anså som de viktigste spørsmålene. Det vil si spørsmål om hvilke produkter som var i bruk, eventuelt hadde vært brukt tidligere, og hvordan mottakerne vurderte nytten. Før skjemaene ble klargjort og sendt ut, ble det gjennomført intervjuer i sju av de tolv kommunene som opprinnelig hadde deltatt i UTSYN Oppfølging. Fem kommuner ble ikke kontaktet fordi samarbeidet mellom kommunen og den sentrale prosjektgruppen på et eller annet tidspunkt i løpet av prosjektet hadde opphørt. Grunnen til det var enten at kommunene selv hadde trukket seg, for eksempel på grunn av manglende kapasitet. I andre tilfeller, der kommunene ikke fulgte opp avtalen som var inngått mellom kommunene og prosjektet, skyldtes det at kommunene da ble nedprioritert av den sentrale prosjektgruppen. Intervjuene fulgte et semistrukturert skjema, der vi var interessert i å få både tilbakemelding på konkrete spørsmål og mer åpne kommentarer til og vurderinger av prosjektet. I utgangspunktet ble kun den personen som hadde vært 4

UTSYN prosjektets kontaktperson i kommunene intervjuet, men på grunn av permisjoner og for å være sikker på å få riktige opplysninger for eksempel om bruk av verktøykassen ble også andre personer kontaktet. Til sammen ble rundt ti personer forespurt per telefon. Ut over det, ble det sendt spørreskjema til rundt 280 mottakere av UTSYNs verktøykasse, med spørsmål om bruk og vurdering av de enkelte produktene i den. Spørreskjemaet inneholdt i hovedsak lukkede spørsmål, men plass til åpen, generell kommentar for de som ønsket det. Det kom inn 98 svar. På 50 av disse var det gitt kommentarer. Det er selvsagt knyttet en rekke metodiske problemer til det å spørre om vurderinger av hendelser som fant sted for flere år siden. Vurderingene vil avhenge av hva man faktisk husker, og gjerne også farget av nyere erfaringer. Det vil dermed være store sjanser for at de vurderingene man gjør flere år senere, vil være andre enn de man gjorde under eller like etter at prosjektet ble avsluttet. I denne omgangen var vi nettopp ute etter å vite hvordan prosjektet ble vurdert etter det var gått en viss tid, det vil si ett år etter at UTSYN Oppfølging var avsluttet og nærmere sju år etter UTSYN Mobilisering. Det må også nevnes at UTSYN-prosjektene, etter overføringen av oppgaver fra SLB til SND fra 1.1.2000, ikke har vært fulgt opp på andre måter enn ved utsending av materiell på bestilling. 5

2 Resultater fra spørreundersøkelsen I dette kapitlet vil vi først gi en kort redegjørelse for hvordan de kommunene som deltok i UTSYN prosjektene helt fram til prosjektslutt i 1999 i ettertid vurderer de ulike delene av prosjektet. De kommunene som falt fra underveis er med andre ord utelatt i denne omgangen. Grunnen til det handler både om begrensede ressurser, og om at kommunene ved å trekke eller melde seg ut (dvs. ikke fulgte opp med egne initiativ/tiltak) signaliserte nedprioritering av UTSYN. Videre gjennomgås resultatene fra kartleggingen blant mottakerne av UT- SYNs verktøykasse. 2.1 De deltakende kommunene De som ble intervjuet hadde i hovedsak fulgt hele eller deler av UTSYN prosjektet. Enkelte ble kontaktet kun med tanke på tilbakemelding på produktene i verktøykassen. Nettverk Flere av kommunene hadde kontakt med andre kommuner som også hadde deltatt i UTSYN. Men kontakten var ikke knyttet til eller opprettet som følge av UTSYN. Kommunene hadde i hovedsak kontakt med hverandre som følge av at de hørte til i samme område og/eller arbeidet med de samme problemene, og prosjektene som i dette tilfellet UTSYN. De kontaktene som var opprettet i de enkelte kommunene som ledd i UTSYN ble derimot trukket fram som viktige. Det kunne være konkrete samarbeidsnettverk mellom næringsdrivende, gjerne på tvers av skiller mellom primærnæringer og annet næringsliv, og nettverket som ble etablert mellom kommunen og næringsdrivende/etablere og innbyggere generelt. UTSYN mobilisering Også så lenge som seks-sju år etter mener man i kommunene at UTSYN mobilisering var et viktig og i all hovedsak vellykket prosjekt. Selv om det i etterkant ble vanskelig å følge opp idéer som ble kastet fram, fungerte mobiliseringen som en inspirasjon til innsats og førte til, som nevnt ovenfor, at kontakter ble opprettet. For byråkratene, det vil si næringskonsulentene og de ansatte på landbrukskontorene som skulle arbeide med næring, var det også en læreprosess de mener å ha dradd nytte av senere, for eksempel i ar- 6

beid med næringsplaner og nyskaping for øvrig. De fleste er mer positive til UTSYN mobilisering enn til oppfølgingsprosjektet. UTSYN Oppfølging For noen ble oppfølgingsprosjektet, i alle fall delvis, en skuffelse. Det viste seg vanskeligere å få konkretisert og iverksatt idéene. Dette er også kommentert i tidligere rapporter, og er noe av det samme den sentrale prosjektgruppen erfarte. Hver på sin side forventet kommunene og den sentrale prosjektgruppen at motparten skulle bidra med mer enn det som ble tilfellet. Det var også noe av grunnen til at noen kommuner ikke ble fulgt opp og falt fra i løpet av UTSYN Oppfølging. Den sentrale prosjektgruppen valgte å rette mest oppmerksomhet mot de kommunene som selv viste initiativ og pådriv, og sammen med dem utarbeide produkter som senere kunne formidles til andre. På den måten ble det produsert konkrete, målbare resultater som man hadde mulighet til å formidle til andre. UTSYNs verktøykasse Verktøykassen inneholdt ved utsendelse følgende produkter : sjekkliste for oppfølging av bedrifter og prosjekter en liste over punkter å huske på ved etablering/drift kundeoppfølgingssystem et databasert program for å legge inn informasjon om etablere og næringsdrivende til bruk i kommunene (ble utarbeidet både i excel- og accessversjon) forretningsplan består i et veilederhefte og en arbeidsbok til etablerere (som kan brukes sammen eller hver for seg næringspolitisk verksted kursopplegg for lokale næringspolitikere (f.eks. etter nyvalg) Senere er ytterligere et produkt sendt ut: Kommunal bedriftsservice en veileder for gode foretaksmiljø,. Det er imidlertid ikke i bruk i noen av kommunene, heller ikke mottatt i alle. Ingen av kommunene som deltok i UTSYN Oppfølging bruker hele verktøykassen, men enkelte produkter er i bruk i enkelte kommuner. Og den vurderes som nyttig fordi produktene brukes uformelt, det vil si som støtte og sjekkliste eller korrektiv for eget arbeid. Det er i hovedsak forretningsplanen med veilederhefte og arbeidsbok for etablerere som er i bruk i disse kommunene, og etablerers arbeidsbok brukes oftere enn veilederheftet. Det er trolig naturlig ettersom veileder etter hvert 7

vil bli fortrolig med arbeidsmåten og ikke ha bruk for veilederheftet. Forretningsplanen vurderes som tilfredsstillende eller brukbar av de som bruker eller har brukt den. Kundeoppfølgingssystemet (i accessformat) er i bruk i en kommune, mens et par andre kommuner har brukt det tidligere. En del av kommunene foretrekker andre eller egne systemer. Så langt har heller ingen av kommunene gjennomført Næringspolitisk verksted, men en kommune planlegger å gjøre det. I spørreskjemaet ble det også stilt en del åpne spørsmål og gitt anledning til å gi kommentarer til UTSYN. I og med at materialet er så lite, har vi valgt å gjengi svarene og kommentarene som ble gitt fra kommunene som deltok i oppfølgingsprosjektet. UTSYN Mobilisering ble gjennomført årene 1993-95, og evalueringen omfattet i utgangspunktet bare UTSYN Oppfølging. Når vi likevel tok med spørsmål om mobiliseringsprosjektet i denne siste evalueringsrunden, så var det fordi vi antok at noen av de som fikk tilsendt verktøykassen kunne ha gjennomført mobilieringsprosjekter eller UTSYNs opplegg, eller på andre måter ha fått kjennskap til mobiliseringsprosjektet. Vi tar derfor også med kommentarene som angår UTSYN mobilisering. Om nytten av UTSYN Mobilisering: Det er i utgangspunktet nyttig å mobilisere, slike prosjekter åpner nye dører. Var særlig nyttig for meg som var ny i jobben, lærte å drive slike prosesser. Også nyttig i SNP-prosessen: førte til bedre samarbeid mellom landbruk og næring, dro sammen næringsliv og primærnæringene. Satte i gang prosesser, men falt så litt ned. Ble ikke det helt store. Både jeg og kommunen lærte mye i prosessen. Tror UTSYN Mobilisering gav oss mest, fikk opp bevissthet om nyskaping. Vi har vurdert å sette i gang nye slike prosesser. Vi lærte mye og fikk engasjert mange i næringsutvikling. Og vi fikk i gang prosjekter som fremdeles er i gang. Vi bruker metodikken i forbindelse med utarbeiding av planer. 8

Om UTSYN Oppfølging: Nyttig for oss som var med i nettverket. UTSYN er gode på nettverk. Det gav ikke så mye konkret, ut over det vi var med på å utvikle. Fikk ikke så mye ut av UTSYN Oppfølging som vi hadde ventet. Men det er viktig med slike prosjekter det ble laget et oppfølgingssystem som fungerer veldig bra. Nyttig for de som var med. Det må nok en god del jobb til å snu tankegang og holdninger i FMLA/landbrukskontorene. Vi lærte mye, særlig vi ansatte. Vi var med fra 1998 og utover, veldig lærerikt vi har stor bruk for produktene i det daglige. Vi lagde en tjenesteproduktkatalog. Var også nyttig fordi vi lærte nye arbeidsmetoder. Prosjektet var positivt, men det er alltid vanskelig å følge opp slik at det blir som forventet. Vi deltok jo også veldig aktivt i utviklingen av verktøy. Nettverket i næringsliv og landbruk er veldig bra i kommunen. Veldig positivt, men det har vært gjennomtrekk blant ansatte her på kontoret, og det har derfor ligget noe nede. Verktøykassa blir tatt i bruk når jeg er tilbake i jobb igjen. Vi hadde nok forventet at det skulle komme mer ut av det. Var heldig som var med. Som fagperson trenger man påfyll og nettverk. Vi må jo gjøre noe selv også, ting vi lærte kan brukes og kikkes tilbake på når det er nødvendig. Hjelpen vi fikk fra konsulentene var svært nyttig. Vi har fulgt prinsippene fra UTSYN i utviklingen av egne opplegg. Vi følte at det kostet mye i tid og krefter, og i forhold til pengene kom det for lite ut av prosjektet, selv om vi synes vi fikk noe ut av det. Vi burde gått mer direkte på bedriftene, det tok for mye tid og ble for byråkratisk. Det var jo rettet mot veilederne i hjelpeapparatet. Jeg har respekt for opplegget, det bør trolig mer til for å snu tankegang blant landbruksansatte som skal drive med etablering og nyskaping. Det ble frustrerende for de som forventet penger i og etter UTSYN, og kritikk fordi det ikke kom konkrete prosjektideer ut av det. Ønsker mer hjelp fra sentrale aktører. 9

Kommentarene spriker; prosjektet svarte i mange tilfeller ikke til forventningene når det gjaldt konkrete resultater i form av prosjektideer, etableringer og lignende, men det var samtidig nyttig og lærerikt for de enkelte deltakerne. Også i midtveisevalueringen 5 konkluderte vi med at prosjektet hadde vært viktig for deltakerne gjennom å motivere, inspirere og gi faglig påfyll. Næringsansvarlige i kommunene har ofte flere ansvarsområder og oppgaver, og trolig vil forslag om nærings- og utviklingstiltak møte motstand når ressursene skal fordeles. Behovet for faglig støtte og pådriv fra sentralt hold er dermed ikke vanskelig å forstå, og prosjekter som UTSYN kan klart spille en viktig rolle i en slik sammenheng. Selv om de konkrete resultatene ikke svarer til forventningene, kan det likevel oppleves som nyttig for de som deltar. 2.2 Mottakere av verktøykassen Spørreskjema ble sendt til rundt 300 registrerte mottakere av verktøykassen. Av disse ble 98 besvart, og fire ble returnert med påskrift om at de ikke kjente til verktøykassen. Resultatene viser at (siden antall svar er nesten hundre bruker vi absolutte tall): Nesten halvparten, 46, fikk kjennskap til verktøykassen først da de fikk den tilsendt (uten at de hadde bestilt den). 18 leste om den i tidsskrift e.l., mens de øvrige fikk kjennskap til den via kolleger eller på andre måter. Halvparten av de som bestilte verktøykassen selv, gjorde det først og fremst fordi de var nysgjerrige og ønsket å se nærmere på den. De øvrig bestilte den med tanke på bruk. 28 hadde deltatt i UTSYN-prosjekter eller brukt UTSYN-metodikk tidligere, 34 hadde hørt om UTSYN, mens de resterende 36 hadde ingen kjennskap til UTSYN fra før av. Elleve oppgir av de bruker sjekkliste for oppfølging av bedrifter og prosjekter, ytterligere tolv har brukt den tidligere mens de øvrige ikke har brukt den. Kundeoppfølgingssystemet er svært lite brukt, det gjelder både excel- og accessversjonen. Excelversjonen brukes i fem tilfeller, fire har brukt den tidligere, mens de fleste altså ikke har brukt dem i det hele tatt. Noen flere, 17, bruker veilederen til forretningsplanen, og ytterligere 16 har brukt den tidligere. Flertallet har imidlertid ikke tatt den i bruk på noe tidspunkt. 5 A. Halvorsen og V. Støle : Evaluering av UTSYN Oppfølging ved prosjektslutt. Agderforsknings rapport 4/99. 10

Etablerers arbeidsbok (del av forretningsplan) brukes av 15 instanser, mens 15 også har brukt den tidligere. Flertallet har altså ikke tatt i bruk denne. Bare fem har gjennomført kursopplegg for politikere næringspolitisk verksted. Én oppgir at Veileder for gode foretaksmiljø er i bruk. Mange oppgir at de ikke har mottatt denne. Flertallet av de som har svart har ikke, eller bare delvis satt seg inn i hvordan de ulike produktene; sjekklisten, kundeoppfølgingssystemene, næringspolitisk verksted og veileder for gode foretaksmiljø skal brukes. Disse produktene er også i liten grad tatt i bruk. Rundt 20 har satt seg godt inn i bruken av forretningsplanen med veileder og arbeidsbok for etablerere, og omtrent 35 vet delvis hvordan de skal brukes. Dette stemmer overens med at flere også har tatt i bruk disse produktene. Bare et fåtall (fra 2 til 12) oppgir at de bruker produktene slik de var planlagt brukt, mens flere (fra 7 til 28) bruker dem som hjelp i eget arbeid, forretningsplanens veileder og arbeidsbok i størst grad. Det er en svak tendens til at de som selv bestilte verktøykassen bruker den oftere enn de som bare fikk den tilsendt, og det er likeledes en svak tendens til at de som bestilte den med tanke på bruk faktisk også bruker den litt oftere enn de som bare var nysgjerrige 6. Når det gjelder vurdering av hvordan de enkelte produktene brukes og hvordan de fungerer, så er nødvendigvis antall svar relativt lavt Av de 68 som har svart, mener 10 at sjekklisten for bedrifter og prosjekter er tilfredsstillende, mens 22 finner den brukbar. 16 finner kundeoppfølgingssystemet i excelversjon tilfredsstillende eller brukbart, mens ni mener det samme om accessversjonen. 17 av 71 mener veilederen til forretningsplanen er tilfredsstillende, 23 at den er brukbar. 19 mener arbeidsboken for etablerere holder mål, og 19 mener den er brukbar. Av de få som har sett nærmere på kursopplegget for næringspolitikere, mener åtte at det er tilfredsstillende og elleve finner det brukbart. 6 Med så begrensede tallgrunnlag som her, må resultatene tolkes svært forsiktig. Analysen er bare gjennomført for de produktene som er mest i bruk (sjekkliste, veilederhefte og etablerers arbeidsbok). 11

De færreste har sett nærmere på Veileder for gode foretaksmiljø, og bare fem mener opplegget er tilfredsstillende eller brukbart. Det er videre en meget svak tendens til at de som har satt seg godt eller delvis godt inn i hvordan materiellet skal brukes, vurderer det mer positivt enn de som ikke har gjort det 7. Det er selvsagt ikke overraskende at de som bruker produktene også vurderer dem mer positivt enn de øvrige. Vi har gjengitt resultatene i absolutte tall. Grunnen til det, er at vi oppnådde en svarprosent tilsvarende omtrent en tredjedel av de som var registrert som mottakere av verktøykassen. Med en så lav svarprosent totalt sett, og på en del av spørsmålene enda lavere, vil det være store feilmarginer dersom vi skulle være statistisk presise. Hovedkonklusjonen blir uansett at produktene brukes i begrenset grad. Det er en svak tendens til at de som selv har bestilt verktøykassen med tanke på bruk også bruker den noe mer enn de andre. Det er også en svak tendens til at de som har satt seg inn i hvordan produktene skal brukes, vurderer dem mer positivt enn de øvrige. 2.3 Åpne spørsmål og kommentarer Også her har vi valgt å gjengi kommentarer og svar på åpne spørsmål. De aller fleste er tatt med, kun sitater av typen kjenner ikke til UTSYN, er ny i jobben eller har ikke åpnet verktøykassen er utelatt. Vi har gruppert sitatene etter overskrifter som oppsummerer sitatene. Undersøkelsen har fungert som en påminnelse De første sitatene vi gjengir her antyder at tilsendt materiell har en tendens til å drukne i informasjonsflommen, eller av andre grunner bli oversett. Det å få tilsendt et spørreskjema fungerer dermed som en påminnelse, altså som en form for oppfølging. Har glemt at jeg har dette verktøyet. Har en kunde nå som skal få etablerers arbeidsbok. Vi har dessverre hatt verktøykista stående på hylla. Dette spørreskjemaet har minnet oss på at vi bør ta det i bruk, hvilket vi vil gjøre umiddelbart. 7 Det samme gjelder her, tallgrunnlaget er begrenset og resultatene er derfor tolket forsiktig. 12

Eg har ikkje brukt det, men kjem truleg til å overlate verktøykassa til nytilsett næringskonsulent. Verktøykassa har blitt liggende pga. tidsproblemer. Vil bli studert senere. Verktøykassa fulgte ikke med på lasset ved overføringen fra FMSA til SND. Det er få tilfeller med direkte kundeoppfølging for oss på distriktskontorene i SND. Dette ivaretas av landbruksforvaltningen i kommunene. Kursopplegget for lokale næringspolitikere og kommunal bedriftsservice er mest aktuelt for meg som aktiv lokalpolitiker. Men vi burde ha kunnet brukt noe mer av materiellet. Mangel på oppfølging fører til liten bruk De neste sitatene faller til dels i samme gruppe som de ovenfor, men de gir tydeligere uttrykk for at det er behov for oppfølging/opplæring. Vi har ikke vurdert å ta i bruk verktøyet, det er allerede i bruk en rekke varianter av liknende hjelpemidler. Uten spesiell opplæring eller innføring har det ikke vært aktuelt å vurdere materiellet engang, langt mindre ta det i bruk. Burde vært utdelt i forbindelse med infomøte/ kurs, ikke bare sendes ut. Det kommer alt for mye info-matriell av ulike typer i fancy innpakkning som det ikke er tid til å sette seg inn i. UTSYN-boksen er en av dette og står og samler støv i en krok. Det burde vært brukt mye mindre ressurser på innpakningen og heller brukt det på regionale infomøter/ kurs der en enklere utgave av materiellet burde vært presentert. Produktet er sikkert bra, men i disse dager hvor det er et konglomerat av program og hjelpemidler så må programmet være mye bedre før det kan konkurrere med de andre hjelpemidler. Det må også ha et lokalt tilsnitt i programmene for å følge opp smeden på landet. Verktøykassa burde kanskje for dei som ikkje hadde kjennskap på førhand hatt introduksjon. Her flyt så mykje slikt forbi. Materiellet oppleves som meget bra. Utfordringen ligger mer på å gjøre aktivt bruk av det lokalt. Likevel positivt med evt. ytterligere oppfølging. Det bør være et system for oppfølging av utsendt materiale, i dagens arbeidsliv er det stadig skifting av medarbeidere m.m. - uten at arbeidsoppgaver får en naturlig overlapping med tidligere ansatte. Opplegget for verktøy- 13