Norsk helsetjeneste; Dyr og dårlig, eller best i klassen NSF Fylkesmøte Aust Agder 3 februar 2011 Øyvind Nordbø, NSF
Målinger og sammenligninger i helsetjenesten Internasjonalt, nordisk og nasjonalt
The United States spends almost two-and-a-half times the OECD average 2007 1. Health expenditure is for the insured population rather than resident population. 2. Current health expenditure. Source: OECD Health Data 2009, OECD (http://www.oecd.org/health/healthdata).
Turkey Mexico Poland Czech Korea Luxembourg3 Hungary Ireland Slovak Japan Finland United Spain Australia Italy OECD Norway Sweden New Zealand2 Iceland Greece Denmark Netherlands1 Portugal Austria Canada Belgium1 Germany Switzerland France United States 6.4 5.9 5.7 7.6 7.4 7.3 6.8 6.8 8.5 8.4 8.2 8.1 7.7 9.3 9.2 9.1 8.9 8.9 8.7 8.7 10.4 10.2 10.1 10.1 9.9 9.8 9.8 9.6 11.0 10.8 16.0 % GDP 20 15 Public expenditure Private expenditure 10 5 0 ublic and private expenditures are current expenditures (excluding investments). urrent health expenditure.. ealth expenditure is for the insured population rather than resident population. urce: OECD Health Data 2009, OECD (http://www.oecd.org/health/healthdata). 41
slightly more than 4% annually over the past ten years Annual average real growth in per capita health expenditure, 1997-2007 e: OECD Health Data 2009, OECD (http://www.oecd.org/health/healthdata).
Kvalitet i helsetjenesten: 1. Organisatorisk kvalitet Samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelig og rettferdig fordelt 2. Pasient/brukeropplevd kvalitet Involverer brukerne og gir dem innflytelse 3. Faglig kvalitet Virkningsfulle Trygge og sikre
3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis 2. Faglig forsvarlighet vs god praksis (Internkontroll) 3. Faglige standarder/prosedyrer/retningslinjer 4. Akkreditering sertifisering Magnet 5. Monitorering - kvalitetsindikatorer: Kvalitetsindikatorer er målbare variabler som gir informasjon om kvaliteten innen et område som vanligvis ikke lett lar seg måle direkte. Formål: Støtte til politisk styring, virksomhetsstyring, intern kvalitetsforbedring, brukervalg (Ref Kunnskaspssenteret)
3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis 2. Faglig forsvarlighet vs god praksis (Internkontroll) 3. Faglige standarder/prosedyrer/retningslinjer 4. Akkreditering sertifisering Magnet 5. Monitorering - kvalitetsindikatorer: Diagnose / behandlingsrelatert - kvalitetsregistre Generiske Pasientsikkerhet Pasientmedvirkning
Helsesystemets prestasjoner - kvalitetsdimensjoner
Målinger og sammenligninger i helsetjenesten Internasjonalt, nordisk og nasjonalt
Pasientforløp (eks.): Eldre hjemmeboende pasient med hjertesvikt, faller og brekker lårhalsen under et svimmelhetsanfall Hva/hvem bidrar til kvalitet? Hjemmeboende, primærlege, hjertesvikt-pol. diagnoser funksjonsnivå vektutvikling Akuttmottak Operasjon Recovery Kirurgisk post Fall (Ref.: NSFs PVK prosjekt)
Hva/hvem bidrar til kvalitet?
Hva/hvem bidrar til kvalitet?
Nøkkeltall for helsesektoren 2009; Figur 4.6b, side 81
Fra utfordringer til løsninger. Definere kvalitet i sykepleiepraksis Pasientsikkerhet - pasientmedvirkning 87 kvalitetsindikatorer, omtalt i totalt 18 indikatorsett og artikler (bl. a AHRQ, ANA, NQF) Fordelt på 3 hovedområder: - Safety (Prosesser/Resultater - Effectiveness (Strukturelle forhold) - Compassion (Fokus på pasienterfaringer)
Kvalitetsindikatorer Sverige: SSF ( ) Bensår (leggsår) Diabetes Sykepleiedokumentasjon Munnhelse Bekreftende møte Venepunksjon Kartlegging kreftrelatert smerte Tobakk Trykksår Ernæring Søvnforstyrrelser + Senior Alert: trykksår, fall og ernæring
Diagnosespesifikk sykepleie Apoplexi Hoftefraktur Generell/ generisk sykepleie E r n æ r i n g S m e r t e T r y k ksår F a l l Laustsen S, Krøll V, Madsen I, Ottsen B. Grundlag og metode for måling, dokumentation og forbedring af sygeplejefaglig kvalitet - Brug af kvalitetsmål og indikatorer. Dansk Sygeplejeråd 2002
Hud Pas. sikkerhet Psykisk Eliminasjon Ernæring Smerter Fysisk Aktivitet
Vekttap Trykksår Urininkontinens Kontrakturer Fall
Kvalitet i sykepleiepraksis - målbare størrelser - indikatorer?! Dødelighet Utilsiktede hendelser (Pasientsikkerhet): Infeksjoner Liggesår Fallulykker Legemiddelfeil Generelle indikatorer: Ernæringstilstand Smerter Pasienttilfredshet Aktivitetsindikatorer Arbeidsmiljø; stress/ utbrenthet, bemanning, organisatoriske forhold
Sykepleie indikatorer - mulige anvendelsesområder: Utvikle behandlingsplaner for enkelt pasienter Evaluere ulike sykepleiepraksis/metoder Informasjon om best praksis Forbedring av sykepleiefaglig kvalitet Forbedring av pasientresultater Informasjon som grunnlag for bemanning/staffing Bidra som beslutningsgrunnlag for virksomheter (balanse mellom tilgjengelighet, kostnader og kvalitet)
Primære innsatsområder: kontinuitet, informasjon, pasientsikkerhet, Brukermedvirkning (reell) Rapporten kan leses på: www.aaa.dk/aaa/kva-ptus.htm
Kvalitetsindikatorer - oppsummert Utfordringer: Dokumentasjonen må forbedres Flere og bedre mål på kvalitet må utvikles Datakvalitet Effektvurderinger Ressursvurderinger Variasjonsproblemer Det vi måler på gir vi fokus hva med resten? Muligheter Det finnes mange internasjonale sykepleieindikatorer Men det finnes ingen nasjonale data Sykepleierprofesjonen må peke på hva det skal måles på Kunnskapsbasert/akademisk forankring og utvikling av robuste kvalitetsindikatorer
PVK Sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer, gjelder Kvalitetsovervåking på foretaks- 1 (mikro)system/team eller /kommunenivå? 1 behandlingslinje Pasientforløp Sykepleiesensitive Verdiskapning kvalitetsindikatorer, fokus Nasjonale faglige pasientresultat, gjelder kvalitetsregistre >= 1 faggruppe, og >= 1 pasientmålgruppe Kvalitetsindikatorer Sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer, gjelder alle kontekster Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helsetjenesten Helsestatus / helsetjenestens målbilde: effektive, sikre, brukerorienterte og tilgjengelige tjenester
Spørsmål som vi bør stille oss: Hvem definerer kvalitetsnivået? Hvem beslutter hva som skal være standard for kvalitet? Hvem setter de faglige standarder og krav til en organisering som fremmer faglig kvalitet i sykepleietjenesten? Hvor tydelig fremstår ryggraden når det gjelder å synliggjøre fag og det som er sykepleietjenestens spesielle bidrag inn i helsetjenesten?