Levanger kommune Boligsosial analyse våren 2016 - med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd 2014-2020
Innhold 1. Innledning 4 2. Intro Levanger kommune 6 2.1. Med folkehelseperspektivet som utgangspunkt for samfunnsutviklingen 6 2.2 Boligbehov og demografisk utvikling 6 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo 9 3.1 Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig 9 3.1.1 Vanskeligstilte i en overgangsfase 10 3.1.2 Bosetting av flyktninger 10 3.2 Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig 11 3.2.1 Kommunalt disponert boligmasse - status 11 3.2.2 Arbeid med boligfremskaffelse 11 3.2.3 Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse 12 3.2.4 Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis 13 4. Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet. 14 4.1 Innsatsområde: Forhindre utkastelser 14 4.2 Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet 15 4.2.1 Organiseringen av boligsosialt arbeid i Levanger 15 4.2.2 Samarbeid med andre statlige involverte aktører (institusjoner, fengsel, barnevern, mottak) 16 5. Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv 16 5.1 Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet 16 5.1.1 Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse 16 5.1.2 Brukermedvirkning i utvikling av boligtilbud og tjenester 17 5.2 Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø 17 5.2.1 Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen 17 5.2.2 Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet 18 5.2.3 Utvikling av det kommunale boområdet Momarka 18 5.3 Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon 18 5.3.1 Samarbeid med forskningsmiljø, frivillig sektor og sosiale entreprenører 18 5.3.2 Samarbeid med private utbyggere om boligfremskaffelse 18 6. Veien videre for kommunen? 19 6.1 Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? 19 6.2 Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? 19 6.3 På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? 19 Kilder 21 Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd 2014-2020 22 3
1. Innledning Bakgrunnen for analysen er Husbankens nye kommunearbeid som skal i gang fra våren 2016. Som en inngang til arbeidet, vil regionkontoret i Midt-Norge gjennomføre dialogmøter med dagens programkommuner for å avklare videre samarbeidspotensiale de neste årene. Analysen er tenkt som et felles grunnlag/utgangspunkt for den videre diskusjonen og dialogen mellom Husbanken og kommunen, og vil bli sendt ut i forkant av dialogmøtene som skal avholdes i løpet av april-mai 2016. Vi ber programlederen i kommunen gå gjennom analysen sammen med det boligsosiale ressursteamet, og med ledelsen i kommunen, i forkant av møte med Husbanken. Analysen er basert på kommunens egen rapportering gjennom programarbeidet 2013-2016, to webundersøkelser (2013/2016), kommunens eget planverk og andre relevante rapporter, statistikk og kilder. Bolig for velferd 2014-2020 skal ligge til grunn for Husbankens nye kommunearbeidet, og vi har derfor valgt å bygge opp minianalysene med utgangspunkt i de tre nasjonale målene med tilhørende sju innsatsområder, som presenteres i strategien: Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet forhindre utkastelser gi oppfølging og tjenester i hjemmet Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv sikre god styring og målretting av arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Innsats for å bistå barnefamilier og unge som sliter med å skaffe seg en god og trygg bosituasjon, fremheves som et særskilt innsatsområde i strategien De sju innsatsområdene og den prioriterte innsatsen overfor barnefamilier og unge, er igjen inndelt i 15 målsetninger, som skal være førende for Husbankens sin innsats og prioriteringer i strategiperioden: 1) Vanskeligstilte som er i en overgangsfase sikres en varig bolig 2) Ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder 3) Ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidig botilbud 4) Rask bosetting av flyktninger i kommunene 5) Det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene 6) Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø 7) Vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet 8) Vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig 9) Vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon 4
10) Kommunen har internkontrollsystemer for husstander som står i fare å bli kastet ut av boligen 11) Alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon 12) Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer 13) Boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne 14) Innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling mellom ulike involverte aktører 15) Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen. Kommunene planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet. Analysene er kunnskaps- og erfaringsbaserte, men likevel kan det være at Husbanken og kommunen har ulik oppfatning av de vurderingene som er gjort. Vi er ydmyke på at det kan være kunnskap og forhold i kommunen vi ikke kjenner til, som kan nyansere de vurderingene vi har gjort i analysen. Som nevnt innledningsvis så betrakter vi analysen som et utgangspunkt for nærmere dialog og avklaring av samarbeidspotensiale videre. 5
2. Intro Levanger kommune 2.1. Med folkehelseperspektivet som utgangspunkt for samfunnsutviklingen I kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030, som er felles for Levanger og Verdal kommune, er folkehelseperspektivet en rød tråd gjennom hele kommuneplanen. Målet er å jobbe målrettet for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og reduserer sosiale ulikheter i helse og livsvilkår. Planen vektlegger at folkehelsen påvirkes av en rekke samfunnsområder, hvor boligforhold er et av områdene. En av de tre hovedstrategiene i samfunnsdelen er å "skape rause og robuste livsmiljøer", som blant annet innebærer "å tilrettelegge for differensierte botilbud som svarer til innbyggernes behov». Det er en sterk sammenheng mellom en rekke levekårsindikatorer og sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Med utgangspunkt i den offentlige definisjonen på vanskeligstilte på boligmarkedet: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og husholdninger som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd, så har SSB (2014) gjennomført en kartlegging for å se på hvilke levekårsindikatorer som øker sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Enslige forsørgere, personer/familier med innvandrerbakgrunn, lavinntektsforhold, sosialhjelpsmottakere, bostøttemottakere og leietakere, er alle levekårsindikatorer som i større eller mindre grad øker sannsynligheten for at personen/husstanden er vanskeligstilt på boligmarkedet. Når det gjelder levekårsutfordringer i Levanger kommune, så ligger kommunen noe under gjennomsnittet i nord-trønderske kommuner når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere med sine 2,13 % (SSB 2014). Kommunen ligger omtrent på fylkesgjennomsnittet når det gjelder andel husstander med bostøtte med 7,48 % (Kostra 2014), mens andel av befolkningen i Levanger med innvandrerbakgrunn er 7,3 %, noe som er litt over fylkesgjennomsnittet på 6,6 % (IMDi 2016). Levanger kommune er også vertskommune for sykehuset Levanger, som medfører en tilflytting av personer som ønsker å bosette seg nært helsetilbudet ved sykehuset (psykiatri, rus, mv.). Levanger er i tillegg en aktiv kommune når det gjelder bosetting av flyktninger. I 2015 ble det gjort vedtak på 60 bosettinger, mens kommunen i 2016 er anmodet om å ta imot 71 flyktninger - det samme antallet som det ble fattet vedtak på. En privat aktør i kommunen skal også ta imot 20 asylsøkende enslige mindreårige i 2016. Kommunen melder også om at 220-230 personer under 25 år har omfattende behov for oppfølging fra ungdomsteamet i NAV, og tallet er økende. Mange av ungdommene sliter med rus og psykiske problemer, og vil ha behov for tilrettelagte tjenester framover. Situasjonen i kommunen tilsier at mange har/vil ha behov for et godt boligsosialt tilbud fra kommunen nå og i årene framover. 2.2 Boligbehov og demografisk utvikling Hvordan det lokale boligmarkedet fungerer - og i hvilken grad kommunen utnytter handlingsrommet som finnes innenfor de nasjonale og regionale føringene for boligpolitikken - får også betydning for situasjonen til vanskeligstilte grupper og det boligsosiale tilbudet i kommunen. Kommunen kan begrense sin rolle til å være planmyndighet, eller supplere rollen med og aktivt koordinere de private interessene i et utbyggingsområde; eller drive aktivt 6
tomteerverv for å nå boligpolitiske mål. PBL åpner også for å bruke utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser for å finansiere teknisk infrastruktur i områder som skal bygges ut. Gjennom en overordnet strategi for helhetlig boligplanlegging med klare mål og definerte virkemidler for å nå målene, kan kommunen ta grep for å utnytte det handlingsrommet som finnes. Prognosesenterets kommunemonitor viser det årlig boligbehovet fordelt på boligtype i Levanger kommune de neste 5-10 årene. Som oversikten viser så er det i hovedsak leiligheter kommunen trenger de neste årene. 1 Det økte behovet for leiligheter henger også sammen med den demografiske utviklingen i kommunen i perioden 2015-2020 med en økende andel eldre, som tabellen under viser. 2 1 Boligbehovet er beregnet ut fra fremtidig befolkningsfremvekst, gitt i tre alternativer (SSB), samt nøkkeltall i Prognosesenterets forbrukerundersøkelse Future Living V, og viser hva netto befolkningsvekst utgjør i form av etterspørsel etter boliger. I denne beregningen er det ikke tatt hensyn til årlig boligsanering. 2 Grafen viser gjennomsnittlig årlig befolkningsendring i de ulike aldersgruppene i neste 5 års periode. Befolkningsframskriving er en beregning av framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning. Tallene som ligger til grunn for prognosene er basert på SSBs alternativer for befolkningsfremvekst. 7
8
Prognosesenteret gir også oversikt over igangsatt boligbygging i Levanger kommune fra år 2000 og til i dag, i tillegg til anslag for igangsetting av boligbygging i kommunen fram til 2017. 3 Hvis vi ser de to tabellene om boligbygging og årlig boligbehov i sammenheng, så ser det ut til at de årlige boligbehovene samsvarer godt med anslagene for igangsatt boligbygging i kommunen (antall). Gjennom etableringen av et boligbyggeprogram for perioden 2015-2030, tar Levanger kommune et aktivt grep for best mulig utnyttelse av det kommunale handlingsrommet innenfor boligpolitikken. Målet med boligbyggeprogrammet er å bidra til at boligutbyggingen i kommunen blir mer forutsigbar for de som ønsker å etablere seg i kommunen, og at oversikten skal føre til at kommunen oppnår ønsket antall boenheter på de stedene i kommunen som trenger det (Boligbyggeprogrammet 2015-2030). Ved å tilrettelegge utbyggingsrekkefølgen- og takten gjennom boligbyggeprogrammet, vil dette danne grunnlag for en best mulig dimensjonering av kommunale tjenester, teknisk og sosial infrastruktur (ibid), og også gi et mulighetsrom for å ivareta de boligsosiale behovene i kommunen. 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo 3.1 Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Innen 2020 er de nasjonale målene at ingen skal bo i midlertidig bolig mer enn tre måneder, og ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidige botilbud (Bolig for velferd 2014-2020). Tall fra Kostra (2014) viser at antallet som bodde i midlertidige botilbud i 2014 i Levanger kommune, er noe høyere enn året før; med totalt 14 husstander i midlertidig botilbud. 3 av husstandene hadde bodd der mer enn 3 måneder, og en husstand i midlertidig botilbud hadde også barn (ibid). 3 Grafen viser boligbygging per år målt i igangsatte boliger i kommunen. Linjen viser faktiske tall frem til i dag, samt en matematisk beregning av fremtidig igangsetting per kommune. Ved beregning av prognosene på kommunenivå tar Prognosesenteret utgangspunkt i fylkesprognosene og viderefører kommunenes historiske andel av boligbyggingen i fylket. Det er derfor viktig å være klar over at framskrivningen derfor vil være forbundet med usikkerhet. 9
Kommunen tilbyr enten kriseboliger eller kommunale gjennomgangsboliger som midlertidig bolig/akuttplassering, og det er i hovedsak personer med rus/psykiske lidelser som benytter kommunens midlertidige botilbud (Kartlegging Husbanken Midt-Norge 2016). I foranalysen 2013 gjennomført av Husbanken, ble det skissert et behov for 4 nye midlertidige boliger i den kommende 5-årsperioden. I en tilsvarende kartlegging gjennomført av Husbanken i 2016, oppgir kommunen at de ikke har behov for flere midlertidige boliger i den kommende 5-årsperioden. I årsrapporten til Husbanken (programarbeid 2015) så vises det derimot til at det jobbes med konkrete planer for etablering av boliger for personer med behov for midlertidig bosted. 3.1.1 Vanskeligstilte i en overgangsfase Innen 2020 er det nasjonale målet at vanskeligstilte som er i en overgangsfase skal sikres en varig bolig (Bolig for velferd). Når det gjelder vanskeligstilte som er i en overgangsfase, f. eks. utskriving fra institusjon, løslatelse fra fengsel eller overgang fra barnevernstiltak, så rapporter Levanger kommune om at de har svært god oversikt over innbyggere som de neste 12 månedene kommer til å bli utskrevet/løslatt (Kartlegging Husbanken 2016). Kommunen har også i stor grad oversikt over hvilken boligsituasjon som venter de som utskrives/løslates. Dersom kommunen bistår med hjelp til bolig, så er det først og fremst hjelp til etablering i kommunal bolig som tilbys. Kommunen har gjennom flere år jobbet med tematikk rundt sårbare overganger, blant annet gjennom utviklingsprosjektet "På egne ben", hvor Husbanken og Bufetat samarbeidet med kommunen om støtte og utvikling av prosjektet. Som et resultat av prosjektet er det i dag opprettet et botilbud med oppfølging til ungdom med sammensatte vansker som kommer fra statlige barnevernstiltak. Kommunen deltar også i et læringsprosjekt om sårbare overganger (Bedre bo- og tjenestetilbud til mennesker i en sårbar overgangsfase), sammen med 6 andre kommuner i Midt-Norge. Læringsprosjektet er et ledd i arbeidet med Bolig for velferd i Midt-Norge og seks statlige aktører samarbeider med kommunene i prosjektet. Levanger kommune har opprettet en tverretatlig ressursgruppe som representerer kommunen inn i prosjektet. Som en del av deltakelsen i prosjektet har gruppa besøkt Kvamsgrind-kollektivet og Melhus kommune, og planlegger også en kommunal fagdag med tema "sårbare overganger". 3.1.2 Bosetting av flyktninger Innen 2020 er det nasjonale målet rask bosetting av flyktninger i kommunene (Bolig for velferd 2014-2020). 10
Levanger og Stjørdal er de to kommunene i Nord-Trøndelag som tar imot de største gruppene av flyktninger i fylket, og tilsammen tilsvarer disse to kommunens bosettingstall nær 25 prosent av alle plasser i Nord-Trøndelag (IMDi 2015). I 2015 ble kommunen anmodet om å bosette 45 flyktninger, men det ble gjort vedtak på 60 bosettinger etter tilleggs anmodning fra IMDi (IMDI 2016). Kommunen er per januar 2016 anmodet om å ta imot 71 flyktninger, og har gjort vedtak på bosetting av 71. Levanger hadde senest i november 2015 et vedtak i formannskapet om å kjøpe til sammen elleve leiligheter i tre bygårder i sentrum for å ruste opp til økt bosetting. Flyktningetjenesten i Levanger kommune har - på bakgrunn av den dårlige kapasiteten i den kommunale boligmassen - de siste årene vært gode til å bosette flyktninger i det private leiemarkedet. Levanger er også den eneste kommunen i fylket med kommunalt drevet asylmottak, og har også gode erfaringer med dette. 3.2 Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig 3.2.1 Kommunalt disponert boligmasse - status Innen 2020 er de nasjonale målene at det skal utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene, og at utleieboligene skal være av god kvalitet i et godt bomiljø (Bolig for velferd 2014-2020). Levanger kommune har totalt 507 kommunalt disponerte utleieboliger, hvor 199 er omsorgsboliger og 157 er ordinære utleieboliger (ref. programleder). Helse- og omsorgstorget melder at det pr. mars 2016 ikke står personer på venteliste med gyldig vedtak på kommunal bolig. Husbankens kartlegging (2016) viser at kommunen har et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger til å dekke dagens behov, men at mange av de kommunale utleieboligene ikke er tilpasset brukergruppenes behov. I boligsosial handlingsplan 2011-2025 foreslås det å selge ut mye av leilighetene med dårlig standard eller som ikke er tilpasset boligbehovene i dag. Kommunen vurderer bl.a. salg av bygningsmasse i Hallsteinveien og Smørblomstveien (årsrapport 2015 til Husbanken). 3.2.2 Arbeid med boligfremskaffelse Kommunen har de siste årene hatt som mål å bli en mer aktiv aktør når det gjelder fremskaffelse av boliger, og har hatt dette som et av flere satsningsområder i det boligsosiale programarbeidet i 2015. I kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030, er bolig- og det boligsosiale perspektivet tydelig i strategi c) "Skape rause og robuste livsmiljøer", hvor det 11
understrekes at kommunen skal «Tilrettelegge for differensierte botilbud som svarer til innbyggernes behov». Kommunen har også som nevnt innledningsvis nylig utarbeidet et boligbyggeprogram for perioden 2015-2030 som skal bidra til at boligutbyggingen i kommunen blir mer forutsigbar for de som ønsker å etablere seg i kommunen. Kommunen har også et mål å få til et tettere samarbeid med private utbyggere for å få tilgang til flere kommunalt disponerte boliger tilpasset brukergruppenes behov framover. Kommunen har det siste året vært aktive i arbeidet med boligfremskaffelse og følgende prosjekt er satt i gang: Hybler til 6 enslige mindreårige (15-18 år) i Håkon den godes gt. 48B (ordinære utleieboliger) 8 leiligheter i Eplehagen ferdigstilles april 2016 (omsorgsboliger) 3 leiligheter i Nordivegen 16 ferdigstilt (omsorgsboliger) 12 nye leiligheter er kjøpt på det private leiemarkedet. Etablering av 20 plasser for enslige mindreårige i tilknytning til Leira mottak. Ny avlastningsbolig (barnebolig) er under planlegging/utarbeidelse. For å møte boligbehovet i den kommende 5- årsperioden, viser Husbankens kartlegging (2016) at kommunen har behov for: 5 boliger tilpasset større familier 20 små boliger tilpasset en personhusholdninger 8 boliger tilpasset funksjonshemmede 5 boliger/hardbrukshus for utagerende beboere (ROP) 86 boliger med oppfølgingstjenester/tilrettelagte tjenester De nevnte 86 boligene med oppfølgingstjenester er vedtatt i kommunens økonomiplan, hvorav Åsen prosjektet allerede er igangsatt med 36 boliger (omsorgsboliger). I tillegg planlegges rehabilitering av 20 boliger (omsorgsboliger) på Breidablikktunet og 30 boliger på Skogn helsetun (omsorgsboliger) (kartlegging Husbanken 2016). Når det gjelder boliger til funksjonshemmede så ser kommunen for seg en videre satsning for denne gruppen, med utvidelse av et nytt bofellesskap etter modell av "Eplehagen", hvor utbyggingen og prosessen særskilt har forsøkt å legge til rette for stor grad av brukermedvirkning, jf. punkt 5.1.4 om brukermedvirkning. I Husbankens kartlegging (2016) fremheves særskilt vanskeligstilte barnefamilier, som en målgruppe kommunen spesielt har utfordringer med å fremskaffe boliger til. Dette er en prioritert gruppe i Bolig for velferd 2014-2020. 3.2.3 Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse Det er først og fremst driftsbudsjettet som fremheves som en utfordring som i svært stor grad har betydning for arbeidet med fremskaffelse av kommunale utleieboliger (Husbankens kartlegging 2016). I tillegg til rapporteres det om utfordringer knyttet til vanskeligheter med å skaffe tomter for å bygge boliger (arealplanlegging) og høye priser i boligmarkedet (kommunen svar "verken eller" i kartleggingen på de to sistnevnte). Målet med Boligbyggeprogrammet 2015-2030 er å bidra til mer forutsigbarhet i boligutbyggingen, noe 12
som også vil ha kunne ha positiv effekt for kommunens arbeid med boligfremskaffelse til vanskeligstilte grupper. 3.2.4 Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis Innen 2020 er de nasjonale målene at vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet og/eller hjelp til å kjøpe egen bolig, samt at vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon (Bolig for velferd 2014-2020). Levanger kommune har de siste årene hadde et stort fokus på å avdekke eierpotensiale hos kommunale leietakere, og øke gjennomstrømningen i de kommunale utleieboligene Kommunen har blant annet solgt 6-7 leiligheter til beboerne som bodde der. Det er også jobbet bevisst med å utnytte mulighetene som Husbankens virkemidler gir. Kommunen er imidlertid tydelig på at arbeidet med boligkarriere og leie til eie, er et område kommunen må satse enda mer på framover. I kartleggingen til Husbanken (2016) oppgir også kommunen at de i liten grad har oversikt over aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt, og at de heller ikke har etablert rutiner for oppfølging og veiledning av beboere i videre boligkarriere ved utgang av leieperioden. Tall fra Kostra (2014) viser til ca. 20 % gjennomstrømning/skifte av husstand i de kommunale boligene i Levanger kommune i 2014, sammenlignet med Steinkjer som hadde ca. 30 % gjennomstrømning i 2014, Stjørdal ca. 25 % og Verdal ca. 15 %. I oppstarten av programarbeidet i 2013 ble det vist til kartlegging i Boligsosial handlingsplan 2011-2025, som viste at flere av de som bor i kommunale boliger bodde uten kontrakt og hadde bodd der i årevis. Kommunen innførte med bakgrunn i dette en klausul om botid i husleiekontraktene, og startet et arbeid med å gjennomgå alle leiekontrakter som nærmet seg sluttdato for å vurdere hvorvidt disse skulle fornyes eller avsluttes. I årsrapporten til Husbanken 2015 viser kommunen til at leietiden på husleiekontraktene er justert det siste året, og at tildelingsvedtakene fungerer bra. Kommunen har heller ikke ventetid på tildeling av kommunal bolig (årsrapport til Husbanken 2015). Det er altså gjort en god jobb med å få orden på tildelingsvedtak og husleiekontraktene. 13
Kommunen har tidligere hatt en praksis med å gi startlån kun til toppfinansiering, men kommunen har fra 1. april 2014 endret retningslinjene for startlån for å tilpasse kommunens praksis til endringene i forskriften som kom samme år. De nye retningslinjene til kommunen legger opp til at mulighetsrommet innenfor ordningen i større grad kan utnyttes, både med lengre nedbetalingstid (i spesielle tilfeller inntil 50 år), og med mulighet for fastrente og avdragsfrihet. Kostra-tall viser også tydelig at startlånspraksisen i Levanger kommune har endret seg de siste par årene. I tabellen under ser vi at antallet utbetalte startlån går ned i kommunen, og særlig for målgruppen førstegangsboligetablerte (se tabell under). Antallet økonomisk vanskeligstilte som mottar startlån er fortsatt lavt i kommunen, ifølge tall fra Kostra (2015), men i dialog med saksbehandler for startlån og tilskudd til etablering/tilpasning i kommunen, så kommer det fram at det har skjedd store endringer i startlånspraksisen i kommunen, og at særlig barnefamilier som ikke får lån i ordinære banker prioriteres for ordningen. Dette omfatter både enslige forsørgere og familier med flyktningebakgrunn, og kommunen benytter stadig oftere fullfinansering for å skaffe vanskeligstilte barnefamilier en stabil og god bosituasjon (ibid). 4. Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet. 4.1 Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innen 2020 er det nasjonale målet at kommunene har internkontrollsystemer for husstander som står i fare for å bli kastet ut av boligen (Bolig for velferd 2014-2020). I kartleggingen til Husbanken (2016) svarer kommunen at de i svært liten grad har oversikt over personer/husstander som står i fare for å miste boligen. Med tanke på NAV sitt ansvar for økonomisk gjeldsrådgivning, så kunne det vært interessant å drøfte dette videre med NAV/kommune. 14
4.2 Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Innen 2020 er det nasjonale målet at alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon. En gjentakende utfordring i det boligsosiale arbeidet er å samkjøre de ulike tjenestene som på en eller annen måte jobber boligsosialt. 4.2.1 Organiseringen av boligsosialt arbeid i Levanger Levanger deltok i 2011 både i HiNT-studiet «Boligsosial ledelse» og i Møreforskningsprosjektet «Boligsosialt arbeid og planlegging». Hovedkonklusjonene fra både Møreforskning, HiNT-arbeidet og arbeidet med den boligsosiale handlingsplanen til kommunen som fulgte i etterkant, var at det boligsosiale arbeidet i kommunen var fragmentert og fordelt på en rekke enheter som manglet gode nok rutiner for samarbeid. Et av tiltakene som ble foreslått i BSHP 2011-2025 var å opprette en felles enhet for tildeling av bolig og tjenester i bolig som enkeltvedtak/samlevedtak. Det ble i 2011 satt i gang en omorganiseringsprosess (OU) i kommunen. Kommunen fikk samme år kompetansetilskuddsmidler fra Husbanken til å jobbe videre med opprettelsen av en felles tildelingsenhet for bolig og tjenester i bolig. Ved årsskiftet 2012 ble Helse- og omsorgstorvet etablert med ansvar for å motta og behandle helse- og omsorgstjenestesøknader fra Levanger kommunes innbyggere. Dette inkluderer også saksbehandling og tildeling av kommunal gjennomgangsboliger og omsorgsboliger. Ved at saksbehandlerressursen og kompetansen er samlet i en enhet skal dette sørge for en lik og rettferdig fordeling av kommunes tjenester gjennom god saksbehandling. Samordningen medfører at kommunen har god oversikt over alle boligsøkere og ledige kommunale boliger. Helse- og omsorgstorvet ble i BSHP 2011-2025 tiltenkt en koordinerende rolle i det boligsosiale arbeidet både internt i kommunen og ut mot andre samarbeidspartnere (bl.a. Husbanken). Ansvar for boligsosial handlingsplan ble også foreslått lagt her. Hvordan Helseog omsorgstorvet utvikles videre vil kunne få betydning for det boligsosiale arbeidet i kommunen framover. Samarbeidet både med Bygg- og eiendom som forvalter boligene og har ansvar for husleiekontraktene, og med Servicetorget i ISK som har ansvar for de statlige virkemidlene vil også være sentralt. Det samme gjelder samarbeidet med oppfølgingstjenestene i bolig og NAV med akuttilbud og lov om sosiale stønader (bl.a. støtte til boutgifter, depositum og økonomisk gjeldsrådgivning). I tillegg er samarbeid med planleggingsfunksjonene (planstrategi, kommuneplanens samfunns- og arealdel, økonomiplan/budsjett) sentralt for å sikre boligsosiale behov framover. Manglende samarbeid på tvers av enheter ble også trukket fram som bakteppe i Levanger kommunes søknad om støtte fra Husbanken (post 78) til gjennomføringen av en boligsosial temadag i mai 2013. Målet med dagen var å få økt oppmerksomhet på det boligsosiale arbeidet i kommunen og få fram viktigheten av samarbeid på tvers av enhetene i kommunen. Kommunalsjef helse oppsummerte dagen med at kommunen ønsker å legge til rette for økt gjennomføring av tiltak i kommunens boligsosiale handlingsplan (BSHP 2011-2025) og at kommunen trenger en boligsosial- og tverretatlig gruppe med mandat til å følge opp tiltakene og rullere planen. I forbindelse med at Levanger kommune ble programkommune i 2013, ble en slik gruppe opprettet (boligsosial ressursgruppe) som skal jobbe for å fremme et helhetlig og godt boligsosialt arbeid i Levanger kommune. Foranalysen (2013) som ble gjennomført i forbindelse med oppstart av programarbeidet 2013-2016, bekreftet utfordringene knyttet til samhandling og koordinering, og kommunen 15
rapporterte om at samarbeidet mellom de kommunale tjenesteområdene som har delansvar for boligsosiale oppgaver ikke fungerte godt nok Gjennom programperioden som har vært (2013-2015), har kommunen vært åpen på at samhandling og formelle strukturer for et bedre boligsosialt arbeid er en krevende prosess. Dette bekreftes også i Husbankens kartlegging (2016), hvor kommunen svarer "uenig" på spørsmålet om det er en klar og tydelig rolle- og ansvarsfordeling og samhandling mellom de ulike tjenesteyterne innen det boligsosiale arbeidet. På spørsmålet om det er god samhandling mellom tjenesteytende sektor og de enhetene som jobber med boligrelaterte spørsmål, så svarer kommunen "verken eller". Samhandlingskompetanse er et område kommunen mener de har særskilt behov for kunnskap og kompetanse de neste årene (ibid). Som nevnt over deltar Levanger kommune i læringsprosjektet om sårbare overganger, hvor blant annet samhandling internt i kommunen og mellom kommune og andre samarbeidspartnere står sentralt. 4.2.2 Samarbeid med andre statlige involverte aktører (institusjoner, fengsel, barnevern, mottak) Kommunen rapporterer at de samarbeider i stor grad med spesialisthelsetjenesten, private utleiere og NAV, og i liten grad med frivillige aktører/sektor, private utbyggere og Fylkesmannen (kartlegging Husbanken 2016). 5. Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv 5.1 Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet 5.1.1 Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse Innen 2020 er det nasjonale målet at det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette gjelder både internt i kommunene, mellom kommune og statlige aktører og internt i staten. I Møreforskningsprosjektet i 2011 ble forankringen av det boligsosiale arbeidet i politisk ledelse trukket fram som en utfordring for Levanger kommune og at kontakten mellom administrasjonen og det politiske miljøet innenfor det boligsosiale arbeidet er begrenset. I foranalysen i 2013 (Husbanken) svarte imidlertid kommunen at arbeidet i stor grad forankret på politisk nivå, mens det i liten grad er forankret på administrativt nivå og enhetsledernivå. Videre svarte kommunen at det boligsosiale arbeidet har lav status internt på administrativt og politisk nivå. Kommunen ga her noen motstridende svar når det gjaldt politisk forankring Kartleggingen i 2016 (Husbanken) er tydelig på at det boligsosiale arbeidet i liten grad er forankret på enhetsledernivå og politisk nivå. Når det gjelder forankring av arbeidet på administrativt nivå svarer kommunen "verken eller". I tilbakemeldingene til Husbanken er kommunen klar på at bedre samhandling mellom administrativ og politisk ledelse er et av de boligsosiale/boligpolitiske områdene som kommunen har særskilt behov for å utvikle nye prosesser og praksiser på i tiden som kommer (Kartlegging Husbanken 2016). 16
5.1.2 Brukermedvirkning i utvikling av boligtilbud og tjenester Innen 2020 er det nasjonale målet at boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne, og byggeprosjektet i Eplehagen som ble vedtatt i 2011 er et strålende eksempel på dette. I 2013 ble de tiltenkte leiligheten tildelt og deretter ble det etablert månedlige samarbeidsmøter mellom brukergruppen og deres representanter og Levanger kommune. Hjelpemiddelsentralen. Husbanken og ulike aktører i kommunen (Helse og omsorgstorget, koordinerende enhet og Bygg og Eiendom) har også deltatt på samarbeidsmøtene. Bygg og Eiendom har gjennomført separate møter med den enkelte beboer for å kunne forsøke å identifisere behov/mulighet for individuell tilrettelegging, og de ansatte også en ergoterapeut for å være bindeledd og "kontrollør" mellom bruker, utbygger og helse og omsorgstjenesten. Byggearbeidene startet sommeren 2015 og det forventes innflytting i april 2016. Utbyggingen og prosessen har i særskilt grad, forsøkt å legge til rette for brukermedvirkning. 5.2 Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø 5.2.1 Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Innen 2020 er det nasjonale målet at kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen og planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet (Bolig for velferd 2014-2020). I kommuneplanens samfunnsdel i Levanger kommune er bolig- og det boligsosiale perspektivet tydelig under flere av de tre hovedstrategiene: Strategi c) Skape rause og robuste livsmiljøer: «Tilrettelegge for differensierte botilbud som svarer til innbyggernes behov». Her understrekes det at rause og robuste livsmiljø handler om å utvikle samfunn der alle innbyggerne får dekket sine grunnleggende behov for bolig, arbeid, utdanning, helse, fritid, trygghet, tilhørighet, deltakelse. Strategi B) Prioritere en god start og mestring hele livet: Prioritere barns oppvekstvillkår og muligheter for å mestre livet. Prioritere virkemidler som reduserer sosiale ulikheter i helse og livsvilkår. Vi finner altså god forankring av det boligpolitiske/boligsosiale arbeidet - og også vektlegging av barn og unge som er sentrale innsatsområder i Bolig for velferd. Kommunen har det siste året jobbet med å lage en ny boligpolitisk plan (temaplan), som blant annet skal sees i sammenheng med temaplan for rus- og psykiatrifeltet, og øvrig sentralt planverk. Planen legges fram for politisk behandling våren 2016. I kartleggingen til Husbanken 2016 svarer kommunen at det boligsosiale arbeidet er omtalt i planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, arealdel, økonomiplan/budsjettdokumenter og selvfølgelig i boligsosial handlingsplan. Likevel rapporteres det i samme kartlegging at kommunen ikke har en overordnet strategi og målsetning for det boligsosiale arbeidet, og at de som jobber med boligsosialt arbeid ikke er representert i utviklingen av planverket i kommunen. På spørsmålet om kommunen har rutiner for hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak skissert i overordnet strategi og planverk svarer kommunen "helt uenig". 17
5.2.2 Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet I følge kommunens rapportering til Husbanken så har kommunen i svært stor grad oversikt over hvem som bor i de kommunale utleieboligene (beboerne), boligenes standard og utforming, og det samme gjelder for bosituasjonen til dem som venter på kommunal bolig. (Husbankens kartlegging 2016). Når det gjelder grupper som utskrives fra institusjon/kommer fra fengsel, så har også kommunen i "stor grad" oversikt over disse personene og boligsituasjonen som venter i kommunen. Kommunen bidrar også med etablering i kommunal bolig her. Når det gjelder oversikten over aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt, så svarer kommunen at de i liten grad har oversikt over dette. Kommunen svarer "verken eller" på spørsmålet om de har oversikt over personer/husstander som er uten egen eid eller leid bolig, antall familier med dårlige oppvekstvillkår og ungdom uten egen bolig. Personer som står i fare for å miste boligen eller som bor i en uegnet bolig, har kommunen ikke oversikt over (ibid). 5.2.3 Utvikling av det kommunale boområdet Momarka Det levekårsutsatte området Momarka, består av fire tomter med nesten 50 boenheter, og boligene er fordelt på 4 tomter. I slutten av 2014 gjennomførte kommunen en befaring i området sammen med Husbanken og en lokal eiendomsmegler. Konklusjonen på befaringen var at det er et stort potensiale for å iverksette tiltak for å bryte opp i den uheldige utviklingen i området. En mulighet er å flytte de som bor der over i mer egnede boliger i ordinære bomiljø - og deretter utvikle en eller flere av tomtene videre, mens et annet alternativ er å selge boligene på enkelte av tomtene til de som bor der gjennom leie til eie og bruk av startlån. 5.3 Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Innen 2020 er det nasjonale målet at innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling med ulike involverte aktører (Bolig for velferd 2014-2020). 5.3.1 Samarbeid med forskningsmiljø, frivillig sektor og sosiale entreprenører Levanger kommune deltok som nevnt i 2011 med ei tverretatlig gruppe, både i HiNT-studiet «Boligsosial ledelse» og i Møreforskningsprosjektet «Boligsosialt arbeid og planlegging». Ellers har kommunen med støtte fra Husbanken gjennomført flere utviklingsprosjekt de siste årene. Et av disse er "På egne ben", hvor Husbanken og Bufetat samarbeidet med kommunen om støtte og utvikling av et botilbud med oppfølging til ungdom med sammensatte vansker som kommer fra statlige barnevernstiltak. Annet utviklingsarbeid i kommunen som kan fremheves er utviklingen av et boligguidekonsept, hvor målet er å "kurse"/utdanne utvalgte medarbeidere ved ulike omsorgsbaser i kommunen (og andre tjenesteområder), slik at de kan fungere som "boligguider" for kommunale beboere, bl.a. gi veiledning om det private leiemarkedet og mulighetsrommet når det gjelder eieretablering. 5.3.2 Samarbeid med private utbyggere om boligfremskaffelse Når det gjelder samarbeid med private utbyggere er dette et område hvor kommunen ønsker å ta grep. Dette kommer fram både i møte med kommunen 11.12.15 (jf. referat), og i Husbankens kartlegging (2016), hvor det kommer fram at kommunen i liten grad 18
samarbeider med private utbyggere. Kartleggingen understrekes at kommunen framover ønsker et tettere samarbeid med private utbyggere (ibid). 6. Veien videre for kommunen? 6.1 Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? Styrke samhandlingskompetansen i kommunen og bedre samarbeidet mellom tjenesteytende sektor og de enhetene som jobber med boligrelaterte spørsmål. Bedre samhandlingen mellom administrativ og politisk ledelse innenfor boligsosialt/boligpolitisk arbeid. Sikre økt prioritering/forankring og status av boligsosialt/boligpolitisk arbeid i administrativ og politisk ledelse. Vedta og følge opp boligpolitisk plan (til politisk behandling våren 2016). Bedre oversikten over personer/husstander som er uten egen eid eller leid bolig (bostedsløse), familier med dårlige oppvekstvillkår, ungdom uten egen bolig, personer som står i fare for å miste boligen eller som bor i en uegnet bolig. Renovere og ivareta eksisterende boligmasse, ev. selge unna og reinvestere. Kommunen har mange uegnede boliger i den kommunale boligmassen. Økt samarbeid med private utbyggere i arbeidet med boligfremskaffelse. Ta tak i samlokaliseringsproblematikken i enkelte kommunale boområder. Case Momarka. Systematiskere arbeidet med boligkarriere for kommunale beboere. 6.2 Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? Kommunen ønsker å fortsette samarbeidet med Husbanken, som en del av arbeidet med å sette bolig og boligsosialt arbeid på kartet i kommunens ledelse. Kommunen ønsker å jobbe videre med "samhandlingskompetanse". Både for å bedre samhandlingen mellom administrativ og politisk ledelse, og for å sikre bedre koordinering av det boligsosiale/boligpolitiske arbeidet i kommunen. Kommunens ønsker å jobbe videre med boligkarriere og systematisere arbeidet rundt leie til eie. Kommunen ønsker også å utvikle bedre samhandling mellom kommunen og private aktører i arbeidet med boligfremskaffelse. Kommunen ønsker å satse videre på arbeidet med personer i sårbare overgangssituasjoner og ser på deltakelsen i læringsprosjektet (tverstatlig) om sårbare overganger som en sentral del av dette arbeidet. Kommunen mener Husbanken har en "oppmannsrolle" i arbeidet med kompetanseheving og erfaringsutveksling innenfor det boligsosiale/boligpolitiske arbeidet. Kommunen ønsker å beholde ordningen med en person i Husbanken som kommunekontakt. 6.3 På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? Utnyttelse av det private leiemarkedet i arbeidet med bosetting av flykninger. 19
Brukermedvirkning i byggeprosjekter, case Eplehagen. Arbeidet med sårbare overganger. Endring av startlånspraksisen: sterkere prioritering av vanskeligstilte barnefamilier. 20
Kilder Husbankens webundersøkelse boligsosialt programarbeid (2013 og 2016) SVAR (statistikkverktøy Husbanken) Prognosesenterets kommunemonitor Kostra IMDi sitt statistikkverktøy SSB.no Levanger kommunes plandokumenter Årsrapportering boligsosialt programarbeid (2014 og 2015) Erfaring fra flere års samarbeid mellom kommunen og Husbanken (utviklingsprosjekter, samarbeidsmøter/møtereferater, annet samarbeid) Programleder/ressursteam/saksbehandler startlån Kommunens retningslinjer for startlån http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article11492670.ece Bosetting av flyktninger (september 2015) 21
Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd 2014-2020 22