Evaluering av kurs i prosesskompetanse

Prosjektrapport nr. 14/2002 Evaluering av kurs i prosesskompetanse Anne Kirsti Ryntveit og Bernt M. Tordhol

Tittel Forfattere Evaluering av kurs i prosesskompetanse. Et kurs i regi av Miljøverndepartementets program for Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene. Anne Kirsti Ryntveit og Bernt M. Tordhol Rapport Prosjektrapport nr. 14/2002 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Pris Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand 150 kroner Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 38 14 22 00 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://agderforskning.no

Forord Denne rapporten er et resultat av et samarbeid mellom Agderforskning ved Anne Kirsti Ryntveit og Kompetanseprosjekt Innlandet - Hedmark og Oppland (KIOH) ved Bernt M. Tordhol. Rapporten gir en evaluering av et kurs i prosesskompetanse som har blitt gjennomført i regi av Miljøverndepartementets program for Attraktive tettsteder i distriktene. Kurset har vært en forsøksordning og det har derfor vært viktig å få vurdert erfaringene med dette. Vurderingene i rapporten er basert på muntlige og skriftlige innspill fra kursdeltakerne, samt evaluators egne observasjoner av kursopplegget. Vi takker for verdifulle innspill og kommentarer til evalueringsarbeidet, men understreker samtidig at rapportens konklusjoner utelukkende står for forfatterenes egen regning. i

Innholdsfortegnelse: FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE:... III SAMMENDRAG... V 1 INNLEDNING...1 1.1 Motivasjon for og formål med prosessopplæringen...1 1.2 Organiseringen av prosessopplæringen...2 1.3 Avgrensning av og formål med evalueringen...3 1.4 Rapportens oppbygging...3 2 METODE OG DATAGRUNNLAG...5 3 DE ENKELTE TEMAENE...7 3.1 Deltakernes bakgrunn...7 3.2 Tema: Veiledning...8 3.3 Tema : Kommunikasjon...10 3.4 Tema: Kommunikativ planlegging...12 3.5 Tema: Prosjektledelse og roller...13 3.6 Tema: Prosesser og prosessdesign...14 3.7 Tema: Kreativitet og kreative metoder...15 3.8 Tema : Utdyping av metoder og teknikker...17 3.9 Tema: Mobilisering og medvirkning...19 3.10 Tema: Gruppedynamikk og gruppeprosesser...22 3.11 Tema: Konflikter og konflikthåndtering...24 4 GENERELLE FORBEDRINGSOMRÅDER...27 4.1 Forarbeid...27 4.2 Praktisk tilrettelegging...28 4.3 Innhold og helhet...30 5 LÆRINGSSIRKEL 2: NOEN FORELØPIGE VURDERINGER AV ANVENDELSE OG VIDEREFORMIDLING AV LÆRDOMMER...33 5.1 Anvendelse av lærdommene i eget arbeid...33 5.2 Forankring av lærdommer i egen organisasjon...33 5.3 Evne til å videreformidle lærdommene til kommunene...34 6 OPPSUMMERENDE KONKLUSJONER...37 FOU-INFORMASJON...39 iii

Sammendrag I denne rapporten presenteres resultatene fra evalueringen av et kurs i prosesskompetanse. Kurset bestod av fem samlinger med i alt ti tematiske bolker og er en del av Miljøverndepartementets Program for miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene (Tettstedsprogrammet). Målgruppen for kurset har i denne omgang vært ansatte i fylkeskommunene som er involvert i Tettstedsprogrammet. Formål Formålet med evalueringen har vært todelt. For det første har det vært viktig å gi fortløpende tilbakemelding i løpet av kurset (følgeevaluering) for på den måten å kunne fange opp forhold som det var mulig å justere underveis i kursopplegget. Dette dreier seg først og fremst om generelle sider ved kursopplegget siden de enkelte kursinnslagene tematisk sett er selvstendige, om enn relaterte, enheter. For det andre har det vært viktig å vurdere de enkelte temaene så vel som helheten i opplegget med tanke på hva som eventuelt burde vært gjort annerledes, ikke minst dersom man skal videreføre kurset i en eller annen form. Det er et uttalt mål at kursdeltakerne skal anvende lærdommene fra kurset i sitt arbeid overfor kommunene, samt at de skal videreformidle lærdommene fra kurset både internt i egen organisasjon og til aktuelle aktører i kommunene. Avslutningsvis har vi derfor forsøkt å komme med noen foreløpige vurderinger når det gjelder disse forholdene. Siden kurset nylig er avsluttet er det imidlertid for tidlig å komme med entydige konklusjoner. Metode Evalueringen baserer seg på observasjon i forbindelse med deltakelse på samlingene, faste seanser med spontan tilbakemelding fra kursdeltakerne u- middelbart etter at de ulike temaene var blitt gjennomgått og mer uformelle samtaler med kursdeltakerne i løpet av samlingene. Videre baserer den seg på en enkel spørreskjemaundersøkelse til kursdeltakerne i etterkant av samlingene. De fortløpende tilbakemeldingene til oppdragsgiver (Miljøverndepartementet) og kurskoordinator har tatt form av underveisnotater i etterkant av hver samling. Funn Den overordnede vurderingen er at dette har vært et kurs med stor læringsverdi for kursdeltakerne. Kurset har satt fokus på en type kompetanse som jevnt over er en mangelvare. Kvaliteten på de enkelte temaene har imidlertid variert noe. Vurdert enkeltvis har mange tema vært svært godt presentert og v

har små forbedringsbehov. For enkelte tema er det imidlertid åpenbare, og relativt store, forbedringsmuligheter. Kurset er formelt sett knyttet til Tettstedsprogrammet, men har åpenbar relevans også i en større sammenheng. Vi mener at kurset danner et godt grunnlag for utformingen av et kursopplegg som også vil kunne være av interesse for andre målgrupper. Vi vil imidlertid peke på en del generelle forbedringsområder i forhold til kurset som helhet og med tanke på en eventuell videreføring: 1. Forarbeid: Grundigere vurdering av hvem som er mest hensiktsmessig målgruppe for kurset, dennes kompetanse og forventninger. Økt vekt på tydelige kursbestillinger og krav til utførelse. 2. Praktisk tilrettelegging: Kvalitetssikring av det fysiske læringsmiljøet, samt bedre tilrettelegging for erfaringsutveksling. 3. Innhold og helhet: Sterkere synliggjøring av koblingen mellom de ulike temaene og revurdering av rekkefølgen på disse. Gjøre deltakelsen i kurset mer forpliktende. Fra Tettstedsprogrammets ståsted ville man vært tjent med en sterkere kobling til dette (i senere sammenhenger til andre relevante og gjenkjennelige case), særlig i praktiske øvelser og eksempelbruk. Kursdeltakerne har jevnt over begynt å anvende i det minste elementer av kurset i sitt praktiske arbeid. Tilbakemeldingen så langt er at erfaringene med dette i overveiende grad er positive. Kursdeltakerne gir uttrykk for at de har blitt bedre i stand til å se kommunenes opplæringsbehov. I hvor stor grad de selv vil være i stand til å imøtekomme dette vil helt klart variere fra fylkeskommune til fylkeskommune og fra person til person. Trygghet og dyktighet i arbeidet med opplæring og veiledning av andre aktører i egen organisasjon og i kommunene i Tettstedsprogrammet, forutsetter generelt sett at deltakerne arbeider aktivt med å praktisere sine erfaringer. Dette er en prosess som naturlig nok vil ta noe tid. I en innledende fase vil derfor ekstern, profesjonell bistand være nødvendig. vi

1 Innledning Sju departementer, med Miljøverndepartementet som sekretariat, startet i 1999 forberedelsene til et Program for utvikling av Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene (heretter Tettstedsprogrammet). Selve programmet startet opp i 2001 og har en tidshorisont på fem år. I første omgang omfatter programmet prosjekter i 3 4 kommuner i hver av de fire fylkene Hedmark, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland. Flere institusjoner skal bidra til evalueringen av ulike delelementer i programmet. Agderforskning har fått i oppdrag å evaluere følgende aspekter: Følge-/sluttevaluering av kurs i prosesskompetanse Følgeevaluering av programmet Miljøvennlige og attraktive tettsteder sammen med Nord-Trøndelagsforskning. Denne foreliggende delevalueringen omfatter det første punktet. Evalueringen er foretatt i samarbeid med Kompetanseprosjekt Innlandet - Hedmark og Oppland, ved Bernt M. Tordhol. 1.1 Motivasjon for og formål med prosessopplæringen Tettstedsprogrammets overordnede målsetting er å bidra til å utvikle mer miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene som bosted for nye generasjoner (prosjektbeskrivelsen s. 5). Videre heter det at Mulige tilflyttere og tidligere bosatte i kommunen er de viktigste målgruppene, spesielt ungdom og kvinner (ibid.). I programplanen legges det vekt på et nedenfra-opp-perspektiv, der loka l- samfunnet gjennom partnerskap mellom ulike grupper av befolkningen, offentlige og private aktører, lokal egeninnsats og egne investeringer, skal være drivkraften i tettstedsutviklingen. Virkemidler fra programmet skal primært bidra til å støtte opp under dette arbe idet. Fylkeskommunene tillegges en viktig rolle i forhold til fordelingen av virkemidlene i programmet og samordningen med øvrige virkemidler på regionalt nivå. Fylkeskommunen blir også gitt også en svært sentral rolle i veile d- ningen og opplæringen av aktørene på lokalt nivå. Foruten å stille statlige midler til disposisjon i programmet, legges det vekt på at statlige aktører også har en forpliktelse i forhold til samordningen av 1

virkemiddelbruken og sikre en god flyt av kompetanse mellom relevante aktører. Staten tillegges også ansvar for erfaringsutveksling og systematisering av lærdommer i programmet, og for å sette de regionale aktørene i stand til å utøve sin rolle som veileder overfor dem som arbeider direkte med prosjektene. I programplanen hevdes det at lokalsamfunnene og fylkeskommunene ofte mangler den nødvendige kompetansen for å håndtere den typen prosesser som programmet legger opp til. Det hevdes at det som så langt har eksistert av kurstilbud for det første setter fokus på sluttproduktet og i for liten grad på prosessen fram mot dette. For det andre hevdes det at det mangler et kurstilbud om konkrete metodiske verktøy som kan brukes i prosessarbeidet. Dette er hovedårsakene til at det i regi av Tettstedsprogrammet ble prioritert å utvikle et prosessopplæringsopplegg som skal bidra til å tilføre de involverte aktørene i fylker og kommuner denne typen kompetanse. 1.2 Organiseringen av prosessopplæringen Prosessopplæringen bygger på prinsippet om læringssirkler. I prosjektplanen heter det at opplegget skal bygge på et kompetansenettverk med interaktive læringssirkler. Videre heter det at I læringssirkel 1 skal det utrustes fylkesteam med basis i fylkeskommunene. Disse skal ta ansvar for læringssirkel 2, kommunene i eget fylke og eventuelt egen organisasjon. Med denne bakgrunnen ble det i første omgang utviklet et kurs som omfatter i alt ti prosessrelaterte tema, der hovedvekten skulle legges på dialog, refle k- sjon og praktiske øvelser, men hvor også relevant teori skulle presenteres. Det ble også utviklet en pensumliste med aktuell litteratur som støtter opp om temaene. Kurset har blitt tilbudt teamene som skal jobbe med Tettstedsprogrammet i de fire nevnte fylkeskommunene. I tillegg har Sør-Trøndelag fylkeskommune fått anledning til å delta i kurset, selv om de foreløpig ikke er direkte involvert i programmet. Kurset har vært gjennomført i form av fem samlinger på 2 3 dager fra mai til desember i 2001. Tre til fire personer har deltatt fra hver av de fem fylkene. I prosjektplanen forutsettes det at fylkeskommunene i løpet av kurset skal begynne å anvende lærdommen i sitt veiledningsarbeid overfor kommunene, og i etterkant av at kurset skal fylkesteamene lage lokalt tilpassede kursopplegg for sine kommuner (og eventuelt fylkesnivå) med den ryggsekken de har fått med seg. 2

1.3 Avgrensning av og formål med evalueringen Opplæringen i prosesskompetanse skal altså omfatte to interaktive læringssirkler. Med gjennomføringen av kurset i prosesskompetanse for fylkesteamene har man satt fokus på den første læringssirkelen. Samtidig er det forventet at man nå også skal være i gang med læringssirkel 2, ved at fylkesteamene har begynt å anvende lærdommen fra kurset i sitt arbeid. Enkelte fylkeskommuner har begynt arbeidet med lokalt tilpassede kursopplegg. I henhold til prosjektplanen er det imidlertid i tiden som kommer at dette skal stå i fokus. Dette er også de ytre rammene som legger føringer for denne evalueringen: Evalueringen vil nødvendigvis primært måtte være rettet inn mot læringssirkel 1, selve kurset i prosesskompetanse for fylkesteamene. I den grad vi også berører læringssirkel 2 vil dette først og fremst være avgrenset til foreløpige vurderinger av om kurset som sådan har satt kursdeltakerne i stand til å utøve sin rolle i læringssirkel 2. En dyptgående vurdering av dette aspektet ligger imidlertid utenfor rammen til denne evalueringen både i tid og omfang. Kurset i prosesskompetanse ble gjennomført første gang i 2001 og man har hatt intensjoner om at dette skal bli et mer permanent tilbud av ett eller annet slag. Formålet med evalueringen av selve kurset har i denne sammenheng vært todelt. For det første har det vært viktig å gi fortløpende tilbakemelding under kurset (følgeevaluering) for på den måten å kunne fange opp forhold som det var mulig å justere underveis i kursopplegget. Dette dreier seg først og fremst om generelle sider ved kursopplegget siden hvert enkelt kursinnslag tematisk sett er selvstendige, om enn relaterte, enheter. For det andre har det vært viktig å vurdere de enkelte temaene, så vel som helheten i opplegget med tanke på hva som eventuelt burde vært gjort annerledes, ikke minst dersom man skal videreføre kurset i en eller annen form. I en videreføringen av kurset er det viktig at den konkrete tilpasningen av dette tar utgangspunkt i de personer man ønsker å nå og de behov disse har. Per i dag er det imidlertid uklart om/når, i regi av hvem, i hvilken form og med hvilken målgruppe kurset eventuelt blir videreført. Våre vurderinger av hva som eventuelt kan/bør endres dersom kurset skal videreføres er derfor av en generell art, og omfatter ikke en vurdering av konkrete tilpasninger til den aktuelle målgruppen. 1.4 Rapportens oppbygging Videre i rapporten vil vi i kapittel 2 ta for oss de metodiske innfallsvinklene vi har valgt i evalueringsarbeidet og vi presenterer også datagrunnlaget disse har gitt oss. Kapittel 3 presenterer og vurderer de ulike temaene som har 3

vært gjennomgått. Avhengig av vurderingen av temaet, gis det i forbindelse med hvert enkelt tema konkrete anbefalinger til hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes for at utbyttet skulle blitt bedre. I kapittel 4 presenteres enkelte generelle forbedringsområder i kurset. Kapittel 5 gir noen foreløpige vurderinger av læringssirkel 2, anvendelse og videreformidling av lærdommene. Avslutningsvis presenterer vi i det sjette og siste kapittelet evalueringens overordnede konklusjoner. 4

2 Metode og datagrunnlag Den metodiske tilnærmingen til evalueringen har hatt både en kvalitativ og en kvantitativ dimensjon. Den kvalitative dimensjonen har først og fremst bestått av datainnsamling i form av observasjoner i forbindelse med deltakelse på samlingene, faste seanser med spontan tilbakemelding fra kursdeltakerne umiddelbart etter at de ulike temaene var blitt gjennomgått og mer u- formelle samtaler med kursdeltakerne i løpet av samlingene. Intensjonen med denne umiddelbare evalueringen har vært å fange opp deltakernes u- middelbare inntrykk, mens disse enda var ferske. Den kvantitative dimensjonen har bestått av en enkel spørreskjemaundersøkelse til kursdeltakerne gjennomført en uke til fjorten dager i etterkant av hver samling. Tanken har vært å få en mer formalisert og strukturert tilbakemelding som også fanger opp deltakernes vurderinger etter at inntrykkene har fått sunket noe mer inn. Spørreskjemaet som har blitt brukt har vært relativt standardisert i den forstand at det, bare med mindre justeringer, har vært likt fra tema til tema. I skjemaet har vi operert med faste svaralternativer, men vi har også åpnet for mer kvalitative skriftlige vurderinger avslutningsvis. Første gangen skjemaet ble sendt ut, ble dette dessuten supplert med enkelte spørsmål for å få kjennskap til deltakernes bakgrunn og motivasjon for å delta på kurset. Både den muntlige og den skriftlige tilbakemeldingen har fokusert på tre hovedproblemstillinger: 1. Temaets relevans både for arbeidet med Tettstedsprogrammet og for det generelle arbeidet i fylkeskommunen. Herunder også i hvilken grad temaet har gitt deltakerne ny kompetanse. 2. Arbeidsformen som ble valgt. Herunder graden av teoretisk vinkling, bruken av innledninger fra kursholder og vektleggingen av praktiske øvelser, gruppeaktiviteter og relevante eksempler. I tillegg ble det lagt vekt på å vurdere framdriften i presentasjonen og kursholders evne til å presentere sitt budskap, 3. Anvendbarheten i opplegget ut fra intensjonen med kurset var at dette skulle gi deltakerne konkrete verktøy de kan bruk i arbeidet med programmet. I forbindelse med siste samling utviklet vi også en arbeidsbok der de foreløpige vurderingene av kurset ble presentert og der kursdeltakerne fikk 5

anledning til å utdype og kommentere. Arbeidsboka la også vekt på å få kursdeltakerne til å reflektere over helheten i kurset, over egen læring og over praktisk anvendelse av lærdommene (erfaringer så langt og planer framover). I etterkant av samlingen har arbeidsboka blitt samlet inn som et viktig bidrag til datainnsamlingen. Vanligvis har deltakelsen på samlingene ligget på om lag 16 17 personer fra fylkeskommunene. Av disse har som regel 13 14 deltakere besvart spørreskjemaet. Slik vi vurderer det, har denne skriftlige tilbakemeldingen sammen med arbeidsboka og de muntlige innspillene, gitt oss et godt grunnlag for å vurdere de ulike sidene ved kurset. Som tidligere nevnt, har denne evalueringen hatt et framtredende element av følgeevaluering i seg. I dette ligger det at evaluator skal komme med innspill til mulige justeringer underveis i kursopplegget. For å ivareta følgeevalueringsaspektet har vi derfor i etterkant av hver samling utformet et notat til oppdragsgiver og kurskoordinator. Notatene utgjør en viktig bærebjelke i den foreliggende rapporten. De har gitt både rent temaspesifikke vurderinger og mer generelle vurderinger, herunder forhold som det kan/bør tas fatt i med tanke på den videre kursgjennomføringen. Hvorvidt anbefalingene i notatene tas til følge eller ikke har imidlertid vært utenfor vår kontroll. 6

3 De enkelte temaene I dette kapitlet presenterer vi våre vurderinger av hver av de ti ulike temaene det har vært arbeidet med i løpet av kurset. Kurset har som nevnt vært gje n- nomført i form av fem samlinger i perioden mai til desember 2001. Den første samlingen ble avholdt på Hamar. Denne tok opp temaene Veiledning og Kommunikasjon. Neste samling fant sted i Molde. Her ble det satt fokus på temaene Kommunikativ planlegging, Prosjektledelse og roller og Prosesser og prosessdesign. Samling nummer tre gikk av stabelen i Bodø og la vekt på temaene Kreativitet og kreative metoder samt Utdyping av metoder og teknikker. Den fjerde samlingen ble avholdt i Stjørdal. Her ble temaene Mobilisering og medvirkning og Gruppedynamikk tatt opp. Den siste samlingen i kurset gikk av stabelen i Oslo og satt fokus på temaet Konflikter og konflik t- håndtering. Innledningsvis vil vi imidlertid kort skissere et bilde av hvem det er som faktisk har deltatt i kurset. 3.1 Deltakernes bakgrunn Det utbyttet deltakerne opplever at de får av et kurs som dette vil etter all sannsynlighet til en viss grad være farget av forhold som tidligere erfaring, motivasjon og hvilken rolle de er tiltenkt i programmet. Deltakernes bakgrunn for å være med på samlingen varierer og fordeler seg noenlunde jevnt mellom dem som har blitt oppfordret til å delta, dem som har bedt spesielt om å få være med og dem som deltok fordi han/hun har Tettstedsprogrammet som en viktig del av sine arbeidsoppgaver. Av de fjorten som har besvart skjemaet, er tolv enten koordinatorer for programmet eller en del av et team som skal jobbe med dette. To deltakere har ingen formalisert tilknytning til programmet. Dominansen av koordinatorer og medlemmer av programteamet reflekterer det faktum at dette må sies å være den primære målgruppen for kurset. Forventinger og behov vil variere avhengig av deltakernes erfaringsbakgrunn. Det er ikke foretatt noen grundig kartlegging av deltakernes forhåndskunnskaper i forhold til prosesskompetanse (mengde og type). Kurset er basert på en antakelse om at kunnskapen om prosesskompetanse er relativt liten hos majoriteten av deltakerne. I spørreundersøkelsen oppgir imidlertid hovedtyngden av deltakerne at de har noe erfaring med prosessledelse. Ni av dem som har besvart skjemaet mener at de først og fremst vil bruke de lærdommene de tilegner seg gjennom kurset i sitt veiledningsarbeid overfor 7

kommuneadministrasjonene. Ut over dette er det en svært variert oppfatning av på hvilken måte lærdommene vil anvendes, men de fleste synes å ha forhåpninger om at lærdommene kan anvendes på en rekke forskjellige områder i deres virke. 3.2 Tema: Veiledning I veiledningsseansen var både presentasjonsformen og innholdet like viktige elementer i læringsprosessen. Det lå et budskap i hver setning, mellom setningene og i hvert øvelsesopplegg. Dette er en krevende arbeidsform. Den synes å ha fungert relativt bra, men den innledende tydeliggjøring av form og budskap kunne vært bedre for å sikre at alle kursdeltakerne hang med. For at læringen skal bli reell, forutsetter det dessuten praktisering og refle k- sjon over egne erfaringer i etterkant av opplæringen. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt seansen har gitt dem ny kompetanse sprer svarene seg ut over det meste av skalaen, men med en liten overvekt av dem som i større eller mindre grad svarer bekreftende på spørsmålet. Kursdeltakerne legger vekt på at seansen også var godt egnet til å riste dem forsiktig sammen og at dette er et viktig bidrag i forhold til det videre arbeidet. Dette var utvilsomt nyttig, men det er likevel grunn til å spørre seg om det er en riktig prioritering av knappe tidsressurser å legge denne oppgaven til et konkret tema. Kanskje burde man vurdere å ha et separat, innledende opplegg for nettopp å ivareta dette trygghetsaspektet. Deltakerne gir tilbakemelding om at de synes at framdriften i kursopplegget enten var passelig eller i seineste laget. Dette kan skyldes både en undervurdering av forhåndskompetansen til deltakerne og at ikke det underliggende budskapet har kommet tydelig nok fram. Spesielt synes første dagen av samlingen å ha framkalt noe utålmodighet. De fleste deltakerne synes at den praktiske vinklingen på opplegget var god, men en del mener at omfanget kunne vært kortet noe ned. Tendensen i materialet tilsier på sin side at fle r- tallet av kursdeltakerne synes at kursholderne med fordel kunne brukt noe mer tid på å presentere relevante teorier og knagger for det videre arbeidet. Den teorien som ble lagt inn burde kommet på et mye tidligere tidspunkt, og falt ikke på plass i det øvrige opplegget. Vinklingen i denne delen av kursopplegget var relativ allmenn knyttet til veilederrollen. Deltakerne gir uttrykk for at seansen har bidratt til en økt bevissthet i forhold til den rollen de innehar som veileder. De opplevde i det store og hele at temaet veiledning var relevant med henblikk på deres arbeid generelt og i noe mindre grad for deres rolle i Tettstedsprogrammet. Når det 8

gjelder den praktiske anvendbarheten i kursopplegget, sett i lys av programmet, er oppfatningen delt mellom dem som synes de har fått konkrete verktøy de kan bruke i arbeidet og dem som synes at dette elementet var relativt lite framtredende. Slik vi ser det, bør det vurderes om det ikke vil gi økt læringsverdi ved å hente øvelser og case fra den situasjonen deltakerne skal praktisere lærdommen i, nemlig i forbindelse med tettstedsutvikling og ve i- ledning overfor kommunene. Flere av deltakerne gir uttrykk for at det hadde vært ønskelig med mer fokus på veiledning i grupper og ikke så mye på en til en veiledning, fordi førstnevnte er en mer sannsynlig veiledningsform for kursdeltakerne. De to kursledernes framførelse vurderes noe forskjellig. Den kvinnelige kursholderen får jevnt over svært gode skussmål. Den mannlige kursholderen vurderes også som relativt dyktig, men at framføringen til tider ble akademisk og vanskelig å kjenne seg igjen i. Svært mange påpeker også at lav og utydelig tale til tider gjorde det vanskelig å følge med og at dette derfor trekker ned helhetsinntrykket. 3.2.1 Oppsummering og anbefalinger Kursdeltakerne gir i overveiende grad positiv tilbakemelding på veiledningsseansen. Kvaliteten på seansen var noe variabel, men hadde alt i alt stor læringsverdi forutsatt at deltakerne forsto budskapene som lå både i innhold og metode, ettersom metoden i seg selv var en del av budskapet. Selv om temaet alt i alt fungerte bra, har vi enkelte konkrete anbefalinger vi mener kan sikre en ytterligere kvalitetsmessig heving av opplegget. For det først ville man kunne brukt seansen mer målrettet i forhold til selve temaet dersom kursdeltakerne hadde blitt ristet sammen på forhånd, slik at ikke denne første tematiske seansen også måtte tjene dette formålet. For det andre mener vi at man ville vært tjent med å hatt en innledende avklaring av deltakernes forhåndskompetanse, slik at seansen kunne blitt mer målrettet. Det ville også vært positivt om man hadde lagt økt vekt på en tydeliggjøring av arbeidsform og budskap innledningsvis og på å presentere et teoretisk rammeverk for seansen på et tidligere tidspunkt. For å gjøre seansen mer målrettet i forhold til deltakernes behov generelt og i Tettstedsprogrammet spesielt, ville det vært en fordel om man i større grad hadde brukt øvelser og case som tar utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer og utfordringer. Slik vi ser det, ville også anvendbarheten i kursopplegget blitt større dersom man hadde lagt mer vekt på å presentere ulike veiledningsformer, herunder også gruppeveiledning. 9

3.3 Tema : Kommunikasjon Innledningen til temaet kommunikasjon ble opplevd som lite poengtert. Kommunikasjon er noe annet og mer enn informasjon, og er uløselig knyttet til samspillet mellom avsender og mottaker og utfordringene som ligger i linjen mellom disse. Det ble ikke foretatt noen drøfting, definering eller avgrening av kommunikasjonsbegrepet, og dette ble ikke sett i relasjon til verken veilederrollen eller prosessledelse og prosessarbeid generelt. Kursdeltakernes forventninger og forhåndskompetanse om temaet var ikke avklart på forhånd og ble heller ikke avklart innledningsvis i seansen. Kursdeltakerne så vel som evaluator sitter igjen med en følelse av at kursholderne ikke hadde gjort tilstrekkelige forberedelser verken når det gjaldt hva som var oppdragets egentlige innhold og formål, eller hvem som var målgruppen og dennes kompetansenivå. Blant deltakerne er det en gjennomgående oppfatning at temaet i liten grad ga ny kunnskap. På en skala fra 1 til 6 har samtlige av dem som har besvart spørsmålet plassert seg i den nederste halvparten av skalaen i sin vurdering av om det var ny lærdommen å hente i opplegget. Tendensen i den skriftlige tilbakemeldingen tyder også på at flertallet av deltakerne syntes at framdriften i kursopplegget var noe for sakte. Kursholderne hadde ikke bevisst valgt sin pedagogiske vinkling og metode, de klargjorde ikke sin innfallsvinkel og sin tidsanvendelse, brukte uleselige foiler, hadde ikke kopiert foilene til deltakerne på forhånd og kunne ikke synliggjøre relevansen utenom den generelle gyldighet. Pedagogisk mangfold var fraværende, spensten var ikke tilstede, og nyhetens verdi borte. Spesielt tydelig var dette i den første delen av opplegget. Denne vurderes da også som spesielt dårlig av deltakerne. Presentasjonsformen i den andre delen av opplegget vurderes som rimelig god, men også denne led under en del av disse forholdene. Det er stor enighet blant deltakerne om at det ble brukt altfor lite tid til gruppeaktiviteter og at den praktiske vinklingen på presentasjonen burde vært sterkere. Det påpekes at kommunikasjon og kommunikasjonsformer er tema som det er viktig å trene på og ikke bare få presentert. I den grad gruppeaktivitet ble brukt, ble det for liten tid til drøfting og oppfølging. Opplegget var primært basert på en lineær informasjonsoverføring fra kursholder til deltaker og i liten grad på reell kommunikasjon, til tross for at dette var nettopp temaet. Når det gjelder anvendbarheten i opplegget, savnet samtlige respondenter bruk av mer relevante eksempler fra deres egen hverdag og fra Tettstedspro- 10

grammet spesielt. Det er en utbredt oppfatning blant kursdeltakerne at kommunikasjonsseansen i liten grad har gitt konkrete verktøy som de kan bruke i arbeidet med programmet. Innholdsmessig ble det fokuset i for stor grad på alt fra generelt prosjektarbeid og informasjonssystematisering, til ikkeutfyllende lovverk og tradisjonell tenking omkring pressekonferanser og pressemeldinger og lignende. På den annen side ble mer uformell mellommenneskelig kommunikasjon, som i stor grad er relevant i prosesskompetanse-sammenheng, i liten grad berørt. 3.3.1 Oppsummering og anbefalinger Seansen bragte lite nytt og hadde liten læringsverdi i forhold til temaet kommunikasjon, både generelt og relatert til Tettstedsutviklingsprogrammet, veilederrollen og prosessarbeid og prosessledelse spesielt. Temaet kommunikasjon er utvilsomt viktig og det er et tema som direkte og indirekte ligger til grunn for store deler av kurset. Slik vi vurderte presentasjonen av dette temaet, var imidlertid denne så mangelfull og lite treffende at vi anbefalte at man vurderte å ta temaet opp på nytt senere i kurset. Dette viste det seg i- midlertid ikke mulig i praksis. Det meste ble galt i denne seansen og det er derfor vanskelig å komme med forslag til justeringer i det anvendte opple g- get. På generell basis vil vi imidlertid peke på en del punkter man bør ha i bakhodet ved en eventuell ny anledning til å ta opp dette temaet: Bedre forberedelse med henhold til presentasjonsform og sette seg inn i formålet med å ta opp temaet, hvem som er målgruppen og hva som er dennes forventninger og kompetansenivå. Avklare kommunikasjonsbegrepet, innfallsvinkel og relevans for prosesskompetansekurset som helhet innledningsvis. Økt tematisk fokus på ulike kommunikasjonsformer og på mellommenneskelig kommunikasjon i særdeleshet. Mer praktiske øvelser og involvering av deltakerne. Interaksjon isteden for lineær informasjonsoverføring fra kursholdere til kursdeltakere. Bruk av mer relevante eksempler fra deltakernes hverdag og fra Tettstedsprogrammet spesielt. Mer fokus på hvordan kursdeltakerne kommuniserer som veiledere, herunder betydningen av kroppsspråk, blikk, følelse dialog og involvering, arenaer for kommunikasjon og lignende. Mer fokus på konkrete verktøy som kan anvendes i arbeidet med programmet. 11