Sosial ulikhet i helse og evne til å mestre livet Marit Rognerud, spesialist i samfunnsmedisin, Master of Public Health, Bydelsoverlege BSN / Overlege Nasjonalt folkehelseinstitutt
Disposisjon noen stikkord Hva legger vi i helsebegrepet? Bakenforliggende sosiale determinanter Livsløpsperspektiv Noen stikkord for ungdomstid: Psykisk helse, rus, utdanning vs skole-drop-out, mestring vs nederlag, overgang til voksent liv/arbeid, etablere sunne levevaner Hvorfor psykisk helse hos unge er spesielt viktig for sosial ulikhet i helse i voksent liv
Helse Handler ikke bare om fravær av sykdom/død, men om overskudd til å møte hverdagens krav
WHO: a state of well-being in which the individual realizes his or her abilities, can cope with the normal stresses of life, can work productively and fruitfully, and is able to make a contribution to his or her community
Hva er så de vanligste helseplagene som folk sliter med i dagliglivet? Kroniske smerter (ca 30%) av voksne Søvnproblemer (15%) Psykiske plager (ca 10%). Kvinner (12%) mer enn menn (8%) Dette utgjør også en stor andel av sykemelding/trygd og konsultasjoner hos fastlegene.
Folkehelsearbeidet handler da om å få flest mulig (størst mulig andel av befolkningen) fungere best mulig (skole/jobb, familie, venner, samfunn kunne yte noe overfor andre og ikke ligge andre til byrde) lengst mulig (flest mulig år/størst mulig del av livet)
Levekår, Sosiale forhold, Livsstil Røyk, rus, Fysisk aktivitet Kost/ernæring Sosial deltakelse Helse Miljø (Hjem/jobb/skole) fysisk, kjemisk, biologisk psykososialt Behandling
OBS nær sammenheng mellom Sosiale og økonomiske faktorer Psykisk helse Usunne levevaner Fysisk helse
In fact Less resources Less power Less individual choices Lower social position Less CONTROL Perceived Lack of resources Lower self-esteem More helplessness Coping Stress Health behaviour Health
Low sense of Mastery / Locus of control (%) 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 Lav mestring Menn 25-64 8,0 6,0 Lav mestring Kvinner 25-64 4,0 2,0 0,0 Lav Utdanning Middels utdanning Høy utdanning Perkins Sense of mastery scale (score of 13 or less) SSB HUS 2002
Uten inntekstgivende arbeid / skole 25-64 år - % (justert for alder) 30,0 25,0 20,0 Uten inntektsgivende arbeid / skole Menn 25-64 15,0 10,0 Uten inntektsgivende arbeid / skole Kvinner 25-64 5,0 0,0 Lav Utdanning Middels utdanning Høy utdanning SSB s HUS 2002
Prevalence of HSCL-25>1.75 for men/women with or without job/school 45,0 HSCL-25 > 1,75 - Menn 45,0 HSCL-25 > 1,75 - Kvinner 40,0 35,0 40,0 35,0 Prosent 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 25-44 år 45-64 år Uten arbeid/skole I arbeid/skole Prosent 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 25-44 år 45-64 år Uten arbeid/skole I arbeid/skole
andel i % 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Hvor får man hjelp for psykiske helseproblemer? type De fleste søker og får hjelp hos fastlegen
60 Opplevelse av maktesløshet, manglende kontroll 50 40 Prosent 30 20 10 0
7 OR for HSCL>1,75 6 5 4 3 2 1 0
40 Bruker psykofarmaka (ukentlig el. oftere) 35 30 25 Prosent 20 15 10 5 0
Største samfunnsendringer siste tiårene? Økt velstand Utbygging av velferdsstaten Økt utdannelsesnivå generelt Nedbygging av industriarbeidsplasser og primærnæringer Økt innvandring Flere kvinner ut i arbeidslivet (mange par/familier har fått 2 fulle inntekter) Flere enslige særlig skilte Skilsmisser ser også ut til å øke risikoen for å falle ut av arbeidslivet Lavt utdannede trygdes tidlig Nedleggelse av industri, arbeidsplasser i primærnæringene og effektivisering etc
Ref. SSB: Endring i familiestruktur (samlivsbrudd) er det som gir størst risiko for å havne i fattigdom Barn i fattigdom har typisk enslig hovedforsørger (mor) med lav utdanning
Alvorlige økonomiske problemer siste 12 måneder 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 All couples Higher education (10+) Low education (maks 9) Single Single women with dependent children
Andelen enslige i samfunnet stiger fortsatt og enslighet kan se ut til å øke de sosiale ulikhetene i helse
Aldersjusterte dødelighetsrater per 100 000 per år 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Dødelighet menn 45-59 år etter utdanning og 1-person versus flere personer i husholdning 7-9 år 10-12 år 13 år + Aldersjusterte dødelighetsrater per 100 000 per år 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Dødelighet kvinner 45-59 år etter utdanningsnivå og 1 person versus flerperson husholdning 7-9 år 10-12 år 13 år + Flerperson 1-person Flerperson 1-person
Omtrent tilsvarende ulikheter i usunne levevaner som Røyk Mosjon Vekt Bruk av narkotika, Men ikke helt for alkohol
I følge WHO er sosialt utsatte grupper more likely to adopt unhealthy habits And less likely to control and to quit unhealthy habits
Dagligrøykere etter utdanningsnivå, alder 25-64, % 45 40 35 30 25 % 20 15 10 5 0 Lav Middels Høy
45 40 Dagligrøykere 25-64, % 35 30 25 20 15 10 5 0 Separert siste år Sambo med barn Sambo uten barn Enslig uten barn Enslig med barn
60 % Dagligrøykere 50 40 30 20 10 0 Menn 25-64 Kvinner 25-64 Separert siste år Ikke-sep siste år
35 Daglig røykere vs mer enn 2 alvorlige livshendelser siste år Ja Nei 30 25 20 15 10 5 0 16-24 25-64
45 40 Dagligrøyker vs søkt hjelp pga psyk probl siste år ja Nei 35 30 25 20 15 10 5 0 16-25 25-64
50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 % Dagligrøykere Menn 25-64 Kvinner 25-64 Alvorlige økonomiske problemer siste år Ikke alv. Økonomiske problemer siste år
40 Daglig røyk vs justert husholdningsinntekt i desiler 35 30 25 % 20 15 10 5 0 1 (lavest) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 (høyest) Justert husholdningsinntekt 25-64 år i 10 percentiler
70 Dagligrøykere, % 60 50 40 30 20 10 0 I jobb Uten jobb alle gr Uføretrygd Sosial stønad 25-64 år
Kilde: HUBRO 2000 Betydning av sosial læring/sosiale normer? 30 % Dagligrøykere 15-16 år Jenter 15-16 år Gutter 25 20 15 10 5 0
Sammenheng mellom levekår, psykisk helse og kroniske somatiske sykdommer/død Mechanismer (ref WHO solid facts): Directe biologisk: Stress/cortisol mechanism BP, Cholesterol, heart disease, immunforsvar??? Det siste er noe usikkert Indireke -via levevaner: Due to Social norms, social learning (Bandura) (atferd er smittsomt og opphopning av usunne levevaner i nærmeste omgivelser), More lifestressors in general & less resources to control and cope (e.g. personal masetry and mental health and psychosocial backing) WHO Solid facts: Low class individuals are more likely to adopt and less likely to quit unhealthy lifestyle habbits
Omtrent tilsvarende ulikheter for andre levevaner som Mosjon Vekt Men ikke helt for alkohol
7 6 5 4 3 2 1 0 % med diabetes (Oslo 2000) 40-45 år Kvinner 40-45 år Menn Ikke vestlige land Vestlige land Norge Deltidsarbeid Full jobb Gift/samboer Enslig Ikke i arbeid Universitet/høyskole Videregående Grunnskole
45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 HSCL > 1,75 40-45 år Kvinner 40-45 år Menn Ikke vestlige land Vestlige land Norge Enslig Gift/samboer Full jobb Deltidsarbeid Ikke i arbeid Universitet/høyskole Videregående Grunnskole
Inntak av alkohol - Hyppighet 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 3,2 3,3 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Percentile Group of husinnt 3,4 3,7 10 95% CI hvor ofte har du drukket alkohol i løpet av de siste 12mnd? 2,7 2,6 2,6 2,9 2,9 3,0
Avhengighet av alkohol (CAGE) 14,00 95% CI Alkoholavhengighet - CAGE 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 8,2 8,8 5,6 6,5 6,2 3,4 4,3 4,8 3,6 4,9 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Percentile Group of husinnt
starte tidlig livsløpsperspektiv kritiske overganger fokusere mer på ressurser, mestring og selvstendighet enn på problemer midlertidig hjelp til selvhjelp kombinere universelle og selektive/indikative forebyggingsstrategier samt lav terskel til gode og integrerte primærhelse-tjenester
Starte tidlig Barn og unge i Norge snitt ganske friske - i hvert fall fysisk men psykiske problemer og sykdommer er vanlige stor betydning for f eks utdanning, arbeid, sosial tilpasning-integrering, sosial ulikhet i helse etc
Barn i Bergen 4 16 år : 15 20 prosent har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker 8% kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose
I løpet av barneårene hadde 37% av 16- åringene oppfylt kriteriene for en diagnose én eller annen gang (i perioden fra 4 til 16 år). Det er m.a.o normalt å kvalifisere for en psykiatrisk diagnose i en avgrenset periode
Kjønn og aldersforskjeller Før pubertet (6-12 år): 2 av 3 med psykiske lidelser er gutter: Hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, ADHD og atferdsforstyrrelser er hyppigst Etter pubertet er 2 av 3 med psykiske lidelser jenter: Angst, tristhet og depresjon er vanligst
Særlig utsatt er barn i familier hvor: Foreldrene har psykiske lidelser Foreldrene er rusmisbrukere eller voldelige Familien/barna er flyktninger med traumatiske erfaringer knyttet til krig, tortur, vold og tap Barna er marginaliserte, sosialt isolerte, dårlig integrerte, blir mobbet ol. Barna er født med særlig biologisk risiko
Fattige barn er mer utsatt for psykiske problemer Psykisk helse i ungdomsårene er særdeles viktig for utdanning, arbeid/karriere etc og sosioøkonomisk status i voksen alder
WHO: For å sikre god helse er det nødvendig å redusere graden av nederlag i utdannelsesforløpet redusere usikkerhet og arbeidsløshet og forbedre boligstandarden Samfunn som gir alle innbyggere en mulighet til å spille en fullverdig og nyttig rolle i det sosiale, økonomiske og kulturelle liv vil være sunnere enn de samfunn hvor mennesker opplever usikkerhet, utstøting og forsakelse ER DET BARE ROSENRØDT I NORGE?
Viktigheten av oversikt/forståelse 1. Universelle programmer / tiltak inkl gode og støttende miljøer (barnehage, skole, familien 2. Målrettede programmer og tiltak overfor utsatte barn/deres foreldre (fange opp i helsetjeneste/barnehage/skole) 3. Primært satse på programmer og tiltak som dokumentert effektive (som vi vet virker) 4. og som er rimelig kostnadseffektive (gir en god forventet effekt i forhold til kostnad) 5. Ha en plan for evaluering / måle resultater
Universell tiltak Bedre levekår Styrke individenes motstand (lifeskill programs, mobbeprogram, gym i skolen etc) Redusere tilgjengelighet og heve priser på f.eks tobakk/alkohol Tilrettelegge for fysisk aktivitet i nærmiljø, skole og arbeidsmiljø, foreldre-rollemodell Færrest mulig i risikogruppene Færrest mulig har behov for målrettet innsats Selektive og Indikative tiltak - Støttegrupper ved skilsmisse / for skilsmissebarn? Arbeidsledighet etc. - KID-kurs ved lettere depresjon/angst? Søvnskole? Mestring av kron smerter? - Oppfølging av barn av psykisk syke/rusavhengige foreldre? - Drop-out team tidl intervenering overfor psyk sykdom/rus. - Frisklivssentral i nært samarbeid med fastlegetjenesten - Bottom-up? Brukermedvirkning? Empoverment? Fremme mestring!
Opphopning av sosiale og psykiske problemer og usunn levevaner hos de samme individene! Kunnskapsoppsummeringer har vist at mange tiltak som virker for å endre levevaner hos gjennomsnittspopulasjonen har liten eller ingen effekt på sosialt utsatte grupper Flere slike tiltak kan derfor øke sosiale forskjeller i helse!
Kunnskapsgrunnlaget svakt Tilsier økt satsing på evalueringsforskning Vi bør teste ut flere programmer / tiltak i mindre skala (piloter) og evaluere effekt før vi innfører kostbare nasjonale reformer!