NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

Like dokumenter
Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Norsk Vanns fagtreff februar 2015

Hvordan vil plan- og bygningsmyndighetene følge opp NOU 2015:16 om overvannshåndtering?

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Reguleringsplaner (1)

Tre steg til en blågrønn by

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Fagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann

Høringsuttalelse - NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder - Nordland fylkeskommune

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7. Utvalg:

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Arbeid i vannområdene

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Lovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg.

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

SAKSFREMLEGG. Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plansaker / Kommunestyret

Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by. v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Klimatilpasning i plan

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

Melding INNSPILL TIL NOU - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER. Meldingnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL VEDTAK

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Dato: 18. februar 2011

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

REGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Forslag til endring av områdeplan for Skarbekken

Ny plan- og bygningslov ny struktur

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. -som problem og ressurs

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

Kommuneplanens arealdel

Forsikringsbransjens skadedata

VA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Hovedplan VA - Volda kommune Planprogram

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann

Byrådssak /19 Saksframstilling

Ny pbl og samfunnssikkerhet

BESTEMMELSER Fastsatt med hjemmel i plan- og bygningslovens (pbl) 11-8, 11-9, og 11-11

BESTEMMELSER Fastsatt med hjemmel i plan- og bygningslovens (pbl) 11-8, 11-9, og 11-11

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Plan for helhetlig overvannsdisponering

RAMMEPLAN FOR OFFENTLIGE SAMFERDSELSANLEGG OG GRØNNSTRUKTUR (OSG)

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

HØRINGSUTTALELSE - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR STORSLÅTTE, NORDRE LAND KOMMUNE

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Bedre reguleringsplaner (2)

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Arealformålet grønnstruktur

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj

Spørreundersøkelse Status for klimatilpasningsarbeidet i kommunene i Rogaland

Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL 308A Arkivsaksnr.: 15/1133

Fagseminar Plan- og byggesak

Overvann og myndighet

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Bedre reguleringsplaner

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

RAMMEPLAN FOR OFFENTLIGE SAMFERDSELSANLEGG OG GRØNNSTRUKTUR (OSG)

Oslos overvannsstrategi i praksis


REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

Detaljregulering for E 39 fra Osliveien til Myrlandkroken - Plan nr 99102

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

VERDAL KOMMUNE REGULERINGSPLAN LYSTHAUGEN SYD PLANBESKRIVELSE

Forslag til planprogram. For hovedplan avløp og vannmiljø ( )

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TRONES GÅRD

Planprogram for Østjordet, Hanstad PlanID:

Stier og arealplanlegging

OPPSTARTSVARSEL I medhold av plan og bygningslovens 12,8 kunngjøres herved at det er igangsatt reguleringsplanarbeider

SAKSFRAMLEGG. Vedlegg i saken: Utbyggingsavtale Vedlegg 1 kart som viser område som inngår i utbyggingsavtalen Opsjonsavtale Blåfjell boligfelt

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Overvann -risiko og sårbarhet

Bedre reguleringsplaner

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Overvann og flomveier m/eksempel Mindemyren

Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger

Deres ref.: Vår ref.: P15075 Dato: Varsel om utvidet plangrense for detaljreguleringsplan , YTREBYGDA. GNR 39 BNR 2 M.FL.

Kulturminneplaner - muligheter

Bedre reguleringsplaner

Forslag til planprogram

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato:

Transkript:

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet v/ Sivilingeniør Kjersti Tau Strand

Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. april 2014 Representanter fra kommuner, Norsk Vann, Finans Norge, Huseiernes Landsforbund, Statens Vegvesen, Forbrukerrådet og Universitetet i Stavanger (Gorm Kipperberg). Ledet av advokat Helge Skaraas Formål Formålet med utvalgets utredning og forslag skal være at kommunene og andre aktører skal ha tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for å kunne håndtere overvann i tettbebyggelser, både i dagens klima og etter forventede klimaendringer

Håndtering av overvann i planlegging Del I Del II Del III Innledning Gjeldende håndtering av overvann og anbefalt tilnærming Vurdering av gjeldende og alternative virkemidler og rammebetingelser for håndtering av overvann Håndtering av overvann i planlegging Del IV Utvalgets anbefalinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Lovforslag og merknader

Plan og bygningsloven - «er det sentrale virkemiddel kommunene har for å sikre at det tas tilstrekkelig hensyn til håndtering av økte mengder overvann» Utvalget gjennomførte en spørreundersøkelse blant norske kommuner: Nye utbyggingsområder: 60% har prinsipper/tiltak for overvannshåndtering i hovedplan for vann og avløp 49% har prinsipper/tiltak for overvannshåndtering i reguleringsplan 33% har prinsipper/tiltak for overvannshåndtering i kommuneplanens arealdel Eksisterende bebyggelse: 56% har prinsipper/tiltak for overvannshåndtering i hovedplan for vann og avløp 33% har prinsipper/tiltak for overvannshåndtering i reguleringsplan 24% har har prinsipper/tiltak for overvannshåndtering i kommuneplanens arealdel 19% av kommunene hadde ikke relevante prinsipper for overvannshåndtering i noen planer Mange kommuner etterlyste bedre rammebetingelser Utvalget mener at plansystemet er det sentrale juridiske virkemiddelet for å få til en god overvannshåndtering, både i nye utbyggingsområder og i allerede utbygde områder det er behov for enkelte justeringer både i plan- og byggesakdelen av loven.

Utfordringer i dagens plansystem Hovedplan vann og avløp en godt bevart hemmelighet? Samarbeid mellom fagmiljø og avdelinger internt i kommunen Generelle retningslinjer eller prinsipper Alt overvann skal håndteres lokalt. Planlagt utbygging skal ikke føre til økt avrenning.. Etablerer enkelt anlegg som løser forholdene lokalt, men som likevel skaper problemer for håndtering av overvann i et større område Planområde og nedbørfelt Håndtering av overvann må bygge på planer som tar tilstrekkelig hensyn til omkringliggende områder Hvor i nedbørfeltet ligger det aktuelle planområdet? Berører planområdet flere nedbørfelt? Er det spesielle utfordringer i det aktuelle nedbørfeltet?

Kommunedelplan med tema overvann Utvalget mener at kommunene bør vurdere å lage en kommunedelplan med tema overvann En hovedplan for overvann utarbeidet som kommunedelplan Vassdrag (åpne og lukka) Andre avrenningslinjer Hensynssoner Planlagt åpning av vassdrag Separering av avløpssystemet Selve planprosessen gir økt medvirkning og eierskap både fra politisk nivå og fra eksterne aktører Løfter fagplanen ut i fra den «hemmelige» tilværelsen på kommunalteknisk avdeling

Kap. 23 Lovforslag og merknader Noen av utvalget sine forslag til endringer i planloven: 1-8 femte ledd For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, eller for vassdragets kapasitet, skal kommunen i kommuneplanens arealdel. Vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter 3-1 første ledd bokstav g) ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for utslippsreduksjon, og tilpasning til forventede klimaendringer Ny bokstav i) legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur 11-7 annet ledd punkt 3: Grønnstruktur: underformål: naturområder, områder for vanndisponering, turdrag, friområder og parker 11-9 nr. 3 Krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, avrenning, veg og annen transport ifm nye bygge- og anleggstiltak,

Spørsmål?