Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Like dokumenter
Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Vedlegg til eksamensoppgaven i Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn

Obligatorisk oppgave nr. 3 i Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk

Obligatorisk oppgave ECON 2200, Våren 2016

Matematikk for IT. Prøve 2 løsningsforslag. Torsdag 27. oktober 2016 S S F S F F S F S F S S F S F S F F F F S S F F

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Løsningsforslag til øving 4

ECON 2200 våren 2012: Oppgave på plenumsøvelse den 21. mars

Kapittel 9: Mer kombinatorikk

Kombinatorikk. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Multiplikasjonssetningen

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Algoritmer og datastrukturer Avsnitt Algoritmeanalyse

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

EKSAMEN Løsningsforslag

Kombinatorikk. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Multiplikasjonssetningen

Lekestativ MaxiSwing

12 MER OM POTENSER POTENSER

KAPITTEL 6. STØRRELSER OG TALL I GRESK MATEMATIKK

Kombinatorikk. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 20: Kombinatorikk. Repetisjon. Repetisjon

SIF 4060 Elektromagnetisk teori/electromagnetic theory 1. Eksamen SIF 4060 Elektromagnetisk teori løsningsforslag: n a. m.

ECON 2200 VÅREN 2014: Oppgaver til plenumsøvelse den 12.mars

"Kapittel 5 i et nøtteskall"

f '( x) 28x 6x 2 ( 2) x x 4(3t 2 s) 6s 2x 6(3t 2 s) 2t ln x 2ln y med bibetingelsen 2x y m. Her er m 0

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan BOKMÅL. Særtrykk. Matematikk 1T

PARENTESER Matematikerne har funnet på at i regneuttrykk kan vi bruke parenteser for å markere hvilken regneoperasjon som skal gjøres først.

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Integrasjon. October 14, Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. Integrasjon

Utvalg med tilbakelegging

Uke 12 IN3030 v2019. Eric Jul PSE-gruppa Ifi, UiO

2 Algebra R2 Løsninger

Kapittel 15 ANDREGRADSLIGNINGER. Arealet av det ytre kvadratet skal være dobbelt så stort som arealet av bassenget. x =?

Logaritmen til et tall er det vi må opphøye 10 i for å få tallet. Logaritmen til et tall a kan vi indirekte definere slik:

Oppfriskningskurs i matematikk Oppgaveheftet Oppsummeringsnotater Oppgaver med fasit Høsten 2018 Amir Massoud Hashemi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Transistorkonfigurasjoner: Det er tre hovedmåter å plassere en FET/BJT i en arkitektur:

Repetisjonsoppgaver kapittel 8 løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag

Rekursjon. I. Et enkelt eksempel

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

Utvalg med tilbakelegging

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider inkl. forside: 4

8 + 2 n n 4. 3n 4 7 = 8 3.

Hesteveddeløp i 8. klasse

Fugletetraederet. 1 Innledning. 2 Navnsetting. 3 Geometriske begreper. Øistein Gjøvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, 2004

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

MATEMATIKKPRØVE 11. FEBRUAR.

UNIVERSITETET I OSLO

Pytagoreiske tripler og Fibonacci-tall

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Integrasjon.

EKSAMEN Ny og utsatt

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Oppfriskningskurs i matematikk Oppgaveheftet Oppsummeringsnotater Oppgaver med fasit Høsten 2016 Amir Massoud Hashemi

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e

Høgskolen i Agder Avdeling for realfag EKSAMEN. begrunn = grunngi beregn = rekn ut

EKSAMEN løsningsforslag

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

EKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen. Institutt for Samfunnsøkonomi. Utlevering: Kl Innlevering: Kl

Eksamen R2, Høsten 2010

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:

egenverd FASE 3: barnehage

KOMPLEKSE TALL KARL K. BRUSTAD

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Prosedyre for løsning av oppgaver Jeg skal ved hjelp av noen oppgaver/eksempler fra produsentens tilpasning, gi

EKSAMEN i. MA-132 Geometri. Torsdag 3. desember 2009 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

Eksamen R2, Våren 2010

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

DEL 1. Uten hjelpemidler 500+ er x

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 9. Veiledning: 18. oktober. Innleveringsfrist: 23. oktober kl 14.

Faglærer går normalt én runde gjennom lokalet. Ha evt. spørsmål klare!

Prosedyre for løsning av oppgaver Jeg skal ved hjelp av noen oppgaver/eksempler fra produsentens tilpasning, gi

Matematikk for IT. Løsningsforslag til prøve 2. Torsdag 24. oktober 2013

BESVARELSE EKSAMEN SIF4005 FYSIKK For kjemi og materialteknologi Onsdag 12. desember Q r

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Kapittel 5 - Vektorer - Oppgaver

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Transkript:

Fultet fo teologi, ust og desig Teologise fg Esme i: Diset mtemti Målfom: Bomål Dto: 6 3 Tid: 5 time / l 9-4 Atll side (il foside): 9 Atll oppgve: Tilltte hjelpemidle: Hådholdt lulto som ie ommuisee tådløst Med: Kdidte må selv otollee t oppgvesettet e fullstedig Ved evetuelle ulhete i oppgveteste sl du edegjøe fo de foutsetige du legge til gu fo løsige Besvelse sl mees med didtumme, ie v Bu lå elle sot ulepe på iføigset Fglig veilede: Ulf Uttesud Uteidet v (fglæe): Ulf Uttesud Kotollet v (e v disse): Ae læe Seso Istituttlede/ Pogmoodito Istituttledes/ Pogmooditos udesift: Emeode: DAPE3 ITPE3 FO9A FO9I

Alle de oppgvee telle lit I oppgve med udepute vil evede og me omfttede udepute ue telle me e lette og ele udepute Det e ie sli t lette oppgve omme føst og vselige til slutt Bu defo ie fo mye tid på e oppgve du ie få til Pøv istede e y oppgve Alle sv sl egues! Det fo esempel sje ved t du t med mellomegige elle gi de fome fo gumetsjo Ku et sv ute oe eguelse e omlt vediløst Oppgve ) L p og q væe logise utsg Sett opp e shetsveditell fo det smmestte utsget ( p q) p ) L S stå fo s og U fo us E logis opeto e defiet ved t S S = S, S U = U, U S = U og U U = S Lg et smmestt utsg ved hjelp v p, q og e elle flee v opetoee,,, sli t utsget li evivlet med p q (Os: opetoe stå fo eslusiv elle) c) L p, q og væe logise utsg Avgjø om de to smmestte utsgee ( p q) og p ( q ) e evivlete elle ie Oppgve Vi lle et «od» på te ostve som u ieholde ostvee, elle c, fo et c-od Fes e c, og cc lle c-od L U væe megde v lle c-odee, A megde v de c-odee som h e føst, B megde v de som h e på midte og C megde v de som h e til slutt ) Teg et Ve-digm fo U og de te megdee A, B og C ) Fi tllet elemete i U, A, B,C, A B, B C, AC og A B C c) Hvo mge c-od e det hvo ie igå? d) Hvo mge c-od e det hvo igå mist é gg? e) Hvo mge c-od e det hvo igå øytig é gg?

Oppgve 3 L tllmtisee A og B væe gitt ved: 3 A, B ) Hv e dimesjoee til A og B? ) Fi mtisepodutet AB Hvile dimesjo få det? c) Fi mtisepodutet BA Hvile dimesjo få det? Oppgve 4 ) Sett opp desimltllet 46 på iæ og på hesdesiml fom ) Tllet 77778 e gitt på otl fom Fi det på desiml og på hesdesiml fom c) Fi pimtllsftoiseige til! (dvs fultet) Hvo mge -e vil det li est hvis! sives på hesdesiml fom? d) Fi summe 7 8 3 ved hjelp v fomele fo summe v e geometis ee Oppgve 5 I dee oppgve sl det ues et fst itfomt på 8 ite, to-omplemet og fotegsit fo epesetsjo v heltll på iæfom Fo esempel sl tllet epesetees som ) Hvo mge fosjellige heltll epesetees på dee fome? Hv e det støste tllet? Oppgi det åde på desimlfom og på iæfom ) Et heltll på dee fome e egtivt hvis og e hvis de føste ite e Hvo mge egtive heltll epesetees på dee fome? Hv e det miste (dvs det støst egtive)? Oppgi det åde på desimlfom og på iæfom c) Hvo mge fosjellige heltll epesetet på dee fome h lie mge - ite som -ite? Hvo mge v dem e egtive? d) Hvo mge positive heltll (tll støe e ) epesetet på dee fome h flee -ite e -ite? 3

Oppgve 6 9 ) Hv e vedie til iomiloeffisiete? 3 ) På hvo mge måte odet KULTURUKE stoes om? c) Hvo mge pemutsjoe e det v heltllee f til 5? d) Hvo mge pemutsjoe e det v heltllee f til 5 de 5 stå i midte? Oppgve 7 Gitt diffeesligige 4,, 3, 8 ) Fi og 3 4 ) Fi e fomel fo Sje t fomele di stemme ved å sette i = og 3 D sl du få de smme esulttee som i put ) c) Fi 8 ved fo esempel å sette i i fomele du ft i put ) elle ved å fotsette som i put ), dvs ved å ege ut 4, 5, osv til du omme til 8 Oppgve 8 L A = {,,3,,8,9,3} og B = {,,,3,,7,8} Defié fusjoe f : A B ved t fo hvet heltll Asl f () væe podutet v føste og de siffe i Det ety fo esempel t f ( ) og f ( 5) 5 ) Fi A og B, dvs fi tllet elemete i de to megdee ) Siv opp de tllee f megde B som e pimtll c) Fi vedimegde til f? d) E f e-til-e? e) E f på? 4

Oppgve 9 L A {,, c, d } og R elsjoe på A gitt ved R = {(, ),(, d ),(, d ),( c, ),( d, c) } ) Teg gfe G R til R ) Sett opp mtise M R til R c) E R eflesiv? E R symmetis? E R tisymmetis? E R tsitiv? d) Fi det logise (oolse) mtisepodutet M R M R e) Sett opp lle p v elemete f A som e sli t det i gfe G R gå e vei med legde 3 f det føste elemetet til det de Sett i hvet tilfelle opp hvile elemete som igå i veie Fo esempel sl pet (, ) væe med side det gå e vei med legde 3 f til Det e veie, d, c, Oppgve Gitt følgede gf: ) Sett opp gde til hvet put i gfe ) Fies det e luet Eule-vei i gfe? Hvis j, sett opp e sli vei c) At t e t i gfe e fjeet Vil det d fies e luet Eule-vei? Hv med e åpe Eule-vei? d) Du sl å fjee to te i gfe sli t de fotstt e smmehegede ) E det mulig å fjee to te sli t gfe få e luet Eule-vei? ) E det mulig å fjee to te sli t gfe få e åpe Eule-vei? 3) E det mulig å fjee to te sli t gfe hvee få e luet elle e åpe Eule-vei? 5

Defiisjoe og fomle Logise opetoe: (ie), (og), (elle), (eslusiv elle), (implisjo) Noe evivlese f utsgslogi: p ( q ) ( p q) ( p ) p ( q ) ( p q) ( p ) ( p q) p q ( p q) p q p q p q p q q p xp( x) xp( x) xp( x) xp( x) Noe megdeidetitete: A ( B C) ( A B) ( AC) A ( B C) ( A B) ( AC) A B A B A B A B Kdilitet tllet elemete i e uio: A B A B A B A B C A B C A B AC B C A B C Fusjoe: I fusjoe f : A B ety A defiisjosmegde og B vediomåde E fusjo f : A B e e-til-e hvis, A og, medføe t f ( ) f ( ) E fusjo f : A B e på hvis ( B) ( A) sli t f ( ) Mtise L A væe e m -mtise De tspoete til A eteges med mtise vi få å dee og oloee i A yttes om T A og e de m - Heltllsdivisjo (divisjoslgoitme), div og mod: L væe et heltll og d et positivt heltll D fies etydige heltll q og med d sli t dq Opesjoee div og mod defiees ved t div d q og mod d 6

7 Moduloegig: L m væe et positivt heltll To heltll og lles oguete modulo m hvis m gå opp i og det eteges med ) (mod m Summe v ee: Geometis ee:, Aitmetis ee: L væe føste ledd, siste ledd og d diffeese mellom to og to ledd Atll ledd e gitt ved d og summe e li ) ( Biomiloeffisiete:! ) ( ) ( )!!(!,,,,, Biomilteoemet: ) ( Atll fosjellige utvlg på stye f e smlig på stye: Odet ute tileleggig: ) ( ) ( Uodet ute tileleggig: Odet med tileleggig: Uodet med tileleggig: Det geeelle «pigeohole»-pisippet: Hvis N ojete sl plssees i ose, må mist é os ieholde mist N ojete

Diffeesligige: De geeelle lieæe homogee diffeesligige v ode med ostte oeffisiete e på fome c c de c og c e ostte Ligiges teistise polyom e gitt ved: c c Hvis det teistise polyomet h to fosjellige eelle løsige og, li geeell løsig li de og e vilålige ostte Hvis sttetigelsee og e gitt, fie e og ved å løse et ligigssystem Hvis det teistise polyomet h u é løsig, li geeell løsig li de og e vilålige ostte Hvis sttetigelsee og e gitt, fie e og ved å løse et ligigssystem Relsjoe: E elsjo R på e megde A e e delmegde v podutmegde A A L R væe e elsjo på e megde A R e eflesiv hvis (, ) R fo lle A R e symmetis hvis (, ) R, så e (, ) R R e tisymmetis hvis og (, ) R, så e (, ) R R e tsitiv hvis (, ) R og (, c) R, så e (, c) R E ptisjo E smlig delmegde A, A, A 3,, A v e megde A utgjø e ptisjo v A hvis A A A A 3 A og A A Ø fo lle i j i j 8

Evivleselsjoe E elsjo R på e megde A e e evivleselsjo hvis de e eflesiv, symmetis og tsitiv Evivleslsse Hvis R e e evivleselsjo på e megde A og A, så e evivleslsse [] til defiet ved [ ] { A (, ) R} Elle med od: [] e li megde v de A som e eltet til Evivleslssee til e elsjo utgjø e ptisjo v A Delvis- elle ptiell odig E elsjo R e e delvis odig hvis de e eflesiv, tisymmetis og tsitiv Gfteoi: Gde til et put L væe et put (eg: vetex) i e uettet gf Gde gd () til e tllet te yttet til putet Gd-t-setige: L G væe e uettet gf med edelig mge te D vil summe v gdee til putee i G væe doelt så sto som tllet te Eules setig: E smmehegede uettet gf med mist to pute h e luet Eule-vei (e Eule-syel) hvis og e hvis lle putee i gfe h ptllsgd E smmehegede uettet gf h e åpe (ie-luet) Eule-vei hvis og e hvis øytig to pute i gfe h oddetllsgd 9