SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 7359478 byggforsk@sintef.no http://www.sintef.no/byggforsk/ Foretaksregister: NO 948007029 MVA Prosjektnotat Vinterdrift feltforsøk og rapportering 202 Fastsand Vinje og Elverum Sweeper Ålesund.0 DATO 202-05-02 FORFATTER(E) Dagfin Gryteselv OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Svanekil ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 34 SAMMENDRAG Notatet oppsummer aktiviteter knyttet til oppfølging av driftskontraktene i Vinje, Elverum og Ålesund vinteren 20/202. Detaljeringen er noe variabel for de ulike temaer som behandles. For Vinje og Elverum er dette første sesong med bruk av fastsand. Innsatsen har derfor hovedsakelig vært knyttet til å få på plass noen rutiner for kontroll og kalibrering av utstyr, riktig valg av strømateriale og starte dokumentasjon av tiltak, mengder og kvalitet/varighet på tiltak gjennom systematisk friksjonsmålinger. Erfaringene fra vinteren 20/202 viser at kontroll og kalibrering av utstyr må prioriteres høyt. Nytt strøutstyr både i Vinje og Elverum viste seg å ha feil både på vanntemperatur og utlagt mengde. Det har også vært lagt innsats i å framskaffe riktige sandfraksjoner med riktig fuktinnhold. Sandmaterialet er kritisk for både å ha kontroll med utlagt mengde, men ikke minst for å få ønsket friksjonstilskudd. Det er ikke i dette notatet presentert sesongoversikt (oppsummerte data) for tiltak, utlagte mengder og vegtilstand (friksjon). UTARBEIDET AV Dagfin Gryteselv GODKJENT AV Svein Willy Danielsen SIGNATUR SIGNATUR PROSJEKTNOTAT NR GRADERING Åpen av 34
Historikk DATO SBESKRIVELSE.0 202-05-02 Godkjent versjon 0.9 202-04-22 Første versjon.0 2 av 34
Innholdsfortegnelse Innledning... 4 2 Oppfølgingsstrekninger 20/202... 4 2. Elverum, 0402 Sør-Østerdal, Hedmark...4 2.2 Vinje, 0806 Telemark...7 2.3 Ålesund, 502 Sunnmøre, Møre og Romsdal... 0 3 Aktivitetsoversikt sesongen 20/202... 4 Datainnsamling... 4. E-rom... 4.2 Værdata... 4.3 Bilberging... 4 4.4 Driftsdata... 7 5 Feltaktiviteter... 8 5. Elverum... 9 5.. Kontroll av utstyr... 9 5..2 Forsøksstrekninger 23.-24/... 20 5..3 Forsøksstrekninger 5.-6.2... 22 5..4 Kontroll av sandmaterialer Elverum... 24 5.2 Vinje... 28 5.2. Kontroll av utstyr... 28 5.2.2 Forsøksstrekninger 20-2/2... 28 5.2.3 Kontroll av sandmaterialer Vinje... 29 6 Fuktmåler... 34.0 3 av 34
Innledning SINTEF er engasjert av Statens vegvesen Vegdirektoratet for å følge opp deler av vinterdriftsdelen av driftekontraktene 0402 Sør-Østerdalen (Elverum, Hedmark, 2009-204), 502 Sunnmøre (Ålesund, Møre og Romsdal, 2009-204) og 0806 Vinje (Telemark, 20-207). Fokuset har vært på oppfølging og dokumentasjon av utstyr, rutiner og metoder i felt, dvs. ute på vegen. Det har gjennom de siste årene vært utført en større innsats for å følge opp kontraktene i Elverum og Ålesund. Som en del av Salt SMART-prosjektet ble det der prøvd ut spesialutstyr for effektiv snø-, slaps- og isfjerning i kombinasjon med bruk av saltløsning for derved å kunne redusere saltforbruk. Videre er det startet opp kontrakter der fastsand skal benyttes, dette gjelder for Vinje-kontrakten. Her er fokus knyttet til dokumentasjon av effekten ved bruk av fastsand i forhold til ordinær sandstrøing. Samfunnsøkonomiske effekter skal også vurderes her. I Elverum er det vinteren 20/202 startet utprøving med bruk av fastsand. Innsatsen mot Elverum-kontrakten er knyttet opp mot optimal bruk av fastsand i kombinasjon med bruk av salt under egnede temperaturforhold. I Ålesund videreføres bruk av etterhengende sweeper i kombinasjon med bruk av saltløsning. Det er ønskelig med ytterligere dokumentasjon av sweeperens effekt til snø-/slapsfjerning, samt hvilken reduksjon i saltforbruket et slikt ekstraordinært utstyr har. For å få dokumentert erfaringer med disse driftsstrategiene som et viktig grunnlag og innspill til revideringer av bl.a. Standard for drift og vedlikehold (Hb ), kurs og opplærings-/kursmateriell, er det viktig å kunne gjennomføre systematiske oppfølginger med både feltforsøk og analyser/rapportering. Dette notatet oppsummer hvilke aktiviteter som har vært gjennomført vinteren 20/202. Fra Vegdirektoratet har Anders Svanekil vært prosjektleder og hovedkontakt. Fra SINTEF har Dagfin Gryteselv og Knut Magne Reitan (eget firma, innleid av SINTEF) vært deltaker. Vi vil takke alle involverte parter: byggledere og entreprenører på de enkelte kontraktene og øvrige bidragsytere for godt samarbeid. 2 Oppfølgingsstrekninger 20/202 I utgangspunktet var det tre områder som skulle omfattes av oppfølgingen gjennom vinteren 20/202. Dette var kontrakter med utgangspunkt i Elverum (entreprenør: Veidekke Industri), Vinje (entreprenør: E. Opedal & sønner) og Ålesund (entreprenør: Mesta Drift). I de neste avsnittene er disse områdene beskrevet nærmere. Strekningene ved Elverum og Ålesund er delvis de samme som tidligere ble fulgt opp gjennom Salt SMART-prosjektet. 2. Elverum, 0402 Sør-Østerdal, Hedmark Figur og Figur 2 viser kontrakts- og forsøksområdet. Følgende oppfølgingsstrekninger inngår spesielt i prosjektet som samsvarer med rodeinndeling for brøyte- og strørode: RV3 Elverum/Basthjørnet Rustad/Aquaservice- Rena/Hovdmoen. Salt ved barvegstrategi og fastsand ved vinterveg strategi. Rv3 hp9 m 0 hp9 m 8400, lengde 8,4 km Rv3 hp9 m 8400 hp0 m 5500, lengde 7, km.0 4 av 34
Dette er strekning som tidligere sesonger har blitt fulgt opp gjennom Salt SMART-prosjektet. I tillegg, eller alternativt, vil det kunne være aktuelt å gjøre feltforsøk med fastsand på følgende veger: RV 25, nord-/østover fra Elverum RV 20, sørover fra Elverum FV 535, nordover fra Elverum FV 505, sørover fra Elverum Fastsandstrøer er stasjonert i Elverum. Figur Prosjektområdet Elverum,. prioritetsstrekning: RV 3 Elverum Rena/Hovda (Kartkilde PMS/NVDB).0 5 av 34
Figur 2 Driftskontrakt 0402 Sør Østerdal, Region øst med avmerket forsøksområde.0 6 av 34
2.2 Vinje, 0806 Telemark Figur 3 og Figur 4 viser kontraktområde og strekning for spesiell oppfølging. Følgende veger/strekninger prioriteres i rekkefølge:. E34 Brunkeberg Haukeli x Rv9 77 km 2. Rv9 Hovden Haukeli 28 km 3. Fv362 Edland Krossen 40 km 4. Fv37 Åmot Krossen 8 km 5. Fv38 Dalen Åmot 9 km 6. Fv45 Dalen Holte bru 4 km 7. Fv38 Krossli Holte bru 7 km Det er spesielt ønskelig å følge opp en prøve- og referansestrekning hyppigere enn andre roder, dette for å framskaffe tilstrekkelig dokumentasjon for å nå de resultatmålene prosjektet har satt seg. Følgende strekninger inngår spesielt i prosjektet som samsvarer med rodeinndeling for brøyte- og strøroder: Prøvestrekning (00 % Fastsand): E34 Bøgrend (Hp7 m 8558) Smørklepp (Hp 8 m 3900), 8,4 km. Egnet forsøksfelt: Hp 7 m950 2850 (feltområde) Referansestrekning (00% ordinær sanding): E34 Smørklepp (Hp 8 m 3900)- Grunge krk. (Hp 8 m 6900) lengde ca. 3 km. Egnet forsøksfelt: Hp 8 m 8000-8500 (feltområde). Fastsandstrøere er stasjonert i Åmot og Rjukan..0 7 av 34
Figur 3 Driftskontrakter Region sør med innrammet prosjektområde innenfor driftskontrakt 0806 Vinje.0 8 av 34
Figur 4 Prosjektområdet Vinje og. prioritetsstrekning: EV 34 Brunkeberg Haukeli x RV 9 (Kartkilde: PMS/NVDB).0 9 av 34
2.3 Ålesund, 502 Sunnmøre, Møre og Romsdal Oppfølgingsstrekning er på EV 39 mellom Breivika i Ålesund og Sjøholt, se Figur 5: Prøvestrekning: Breivika Digernes, 4,7 km vegsweeper Referansestrekning: Digernes Sjøholt, 7,3 km ordinær brøytebil Her har det ikke vært utført feltobservasjoner og målinger vinteren 20/202. Driftsdata er samlet inn fra entreprenør. Figur 5 Prosjektområdet Ålesund. Strekning: EV 39 Breivika - Sjøholt (Kartkilde: PMS/NVDB).0 0 av 34
3 Aktivitetsoversikt sesongen 20/202 Perioden fram til vinter 20 ble benyttet til planlegging av aktiviteter og forslag til prosjektplan ble utarbeidet. Høsten 20 var preget av lite vinterlige forhold. I tillegg var ikke alt av utstyr på plass og operativt før nærmere jul slik at det ble lite aktivitet før nyttår. Det meste av aktivitetene med oppfølging i felt har dermed blitt utført i periode januar-februar 202. Følgende hovedaktiviteter har blitt gjennomført vinteren 20/202: Informasjons-/planleggingsmøte 20-0-8 (Vegdirektoratet/SINETEF) Bidrag til ferdigstillelse av prosjektplan for Vinje: Fastsand Vinje 20-207 best praksis Bidrag til revisjon av prosjektplan for Elverum: Fastsand Elverum 20-204 "Optimal bruk av fastsandsmetoden i kombinasjon med salting " Møte/opplæring TWO. Notodden 3.-4. januar 202. Prosjektmøte Fastsand Vinje, Åmot. 9. januar 202. Feltperiode Elverum. 23.-24. januar 202. Sjekk av utstyr og kalibrering. Utlegging av fastsand på strekninger. Ulike sandforekomster. Friksjon. Prosjektmøte Elverum/Skogbruksmuseet. 24. januar 202 Feltperiode Elverum. 5.-7. februar 202. Utlegging av fastsand på strekninger. Ulike sandforekomster. Kontroll av mengder. Friksjon. Prosjektmøte Elverum/Skogbruksmuseet. 7. februar 202. Feltperiode Vinje. 20.-2. februar 202. Kontroll av utstyr og utlagte mengder. Friksjon. 4 Datainnsamling Som grunnlag for vurderinger av drift og vegtilstand samles det inn flere type data og informasjon knyttet til de ulike driftskontraktene og fokusstrekningene. 4. E-rom Det er etablert et E-rom hos SINTEF for dokumentlagring og -utveksling mellom aktører i prosjektet (https://project.sintef.no/eroom). Hver bruker må få etablert adgangsrettigheter til 4.2 Værdata Ny værstasjon v/vinje kirke er installert og satt i drift. Mobilnr til denne er: 580000404924. Send tekstmelding STA til 580000404924 for å få værdatastatus (nådata). Figur 6 viser eksempel på værdata, dekketilstand og bilde fra denne værstasjon. Ny værstasjon er også installert og satt i drift ved Ålesund, dvs. EV39 ved Dragsundet (E39 Svorta). Denne er lagt inn i Vegværsystemet. Figur 7 viser eksempel på værdata og bilde..0 av 34
Figur 6 Bilde og data fra værstasjon ved Vinje kirke på EV 34 Figur 7 Bilde og data fra værstasjon ved Svorta/Dragsundet på E39.0 2 av 34
Data fra værstasjoner er vist i Figur 8 og Figur 9. Dette er værstasjoner driftet av Meteorologisk institutt. Figur 8 Værdata Elverum og Rena (Kilde: senorge.no).0 3 av 34
Figur 9 Værdata Vinje (Kilde: senorge.no) 4.3 Bilberging Bilbergingsoppdrag registreres gjennom Falck/Viking. De registrerer totalet ca. 350000 bilberginger på landsbasis der bl.a. geografisk plassering og type hendelse registreres. Det er utviklet et system (Sima24) som lagrer bilbergingsdata registrert med egne enheter og gjør at data fra bilbergingene kan vises i ettertid. Disse data kan da bl.a. benyttes til styring av innsats knyttet til problempunkter på vegnettet. Erfaringene har vært god i Møre og Romsdal der dette systemet har vært benyttet i flere år. Østerdalen ble innlemmet for et par år siden. Det er tre registreringsenheter aktiv innenfor Vinjekontrakten sitt område. Disse ble tatt i bruk høsten 20. Totalt er det registrert ca. 50 bilberginger i Vinje, derav 20 registreringer på EV 34. For Østerdalen (RV3) er det registrert ca. 40 bilberginger. Se Figur..0 4 av 34
Figur 0 Registrering med stedfesting av bilberginger Sima24.0 5 av 34
Figur Registrering antall bilberginger Sima24 (ekskl. teknisk stopp) Alle områder. Siste 365 dager..0 6 av 34
4.4 Driftsdata Driftsdata registreres spesielt og føres på egne skjema av entreprenør. I tillegg registreres driftsdata elektronisk via innsamlingssystem montert på brøyte-/strøbiler. Figur 2 og Figur 3 viser eksempel på registreringsskjema for tiltak benyttet i Vinje og Ålesund. REGISTRERINGSSKJEMA VINTERTILTAK Rapporteringsperiodene er.-5. og 6.-30./3., skjemaet sendes inn umiddelbart etter at perioden er over. Firma Sjåfør Mnd/år: Veg nr. Strekning: Reg.nr : Fastsand 2: Tørr sand 3: Sand m/salt Strekning Type tiltak Kmstand Brøyting Sandstr. Strøbredde Rydding Luft Strøing Strømet. timer temp Vær- / føreforhold g/m2 Dato Start kl. Stopp kl Timer Ut Inn Fra Til km i km tonn m Sum 0 0 0 0 0 Figur 2 Eksempel på registreringsskjema for tiltak (Vinje) Figur 3 Eksempel på utfylt registreringsskjema for tiltak (Ålesund).0 7 av 34
Denne detaljerte dokumentasjon av aktiviteter og mengde vil gjøre det mulig både å følge ett enket tiltak samt å gjøre en sammenligning med elektroniske innsamlede data. Data for sesongen 20/202 er foreløpig ikke sammenstilt. 5 Feltaktiviteter Det har vært gjennomført tre feltperioder. To i Elverum og en i Vinje. I Ålesund har det ikke blitt gjennomført egne feltforsøk denne sesongen. For både Elverum og Vinje er dette første sesong med bruk av fastsand. Hovedfokus har dermed vært å sjekke at utstyr fungerer og påbegynne etablering av nødvendige rutiner for oppfølging, kvalitetskontroll og datainnsamling. Den første sesongen bærer også preg av et behov for opplæring i bruk av utstyr og utprøving av metoden hos den enkelte entreprenør. Det er laget et skjema og kortfattet instruks til bruk i feltforsøk der entreprenør selv kan foreta datainnsamling og oppfølging. OPPFØLGINGSSKJEMA FASTSAND Sted: Friksjon FØR tiltak Strekning Fastsand lagt ut Måling (Tur) Måling 2 (Retur) Vegnr FraHp Fra Km Til HP Til Km Dato Tidspkt (start-slutt) Betegnelse på sand Mengde (g/m2) Dato Tidspunkt Friksjon Tidspkt Friksjon Friksjon ETTER tiltak (en linje pr måling) Måling (Tur) Måling 2 (Retur) Dato Tidspunkt Friksjon Tidspkt Friksjon Figur 4 Skjema for registrering av date ved feltforsøk fastsand.0 8 av 34
INSTRUKS/HUSKELISTE FOR GJENNOMFØRING AV FASTSANDFORSØK Et av målet med første sesong er å få lært seg/testet metode og utstyr. Det bør brukes noe tid på "prøving og feiling". Viktig å ikke variere på f.eks. instillinger og sandtype under forsøkene Viktig å huske på/notere ned i skjema: Vegstrekning: Vegnummer (noteres i skjema) FraHP/FraKm, TilHP/TilKm (dersom dette er kjent) Tiltak: Navn på sandmateriale som legges ut (noteres i skjema) Tidspunkt for utlegging (dato, tid start/slutt noteres i skjema) Mengde (innstilt sandmengde på spreder i gram/m2, bør være 200 g/m2) Friksjonsmålinger: Friksjonsmåling like før sand legges ut Friksjonsmåling rett etter tiltak Videre: Friksjonsmålinger med jevne mellomrom, oftere på veg med høy trafikk (RV3). Dersom mulig: Gjerne 3-4 ganger i døgnet. Friksjonsmålinger utføres helt fram til nytt tiltak eller til andre forhold gjør at friksjonsmålinger ikke er mulig Dersom det kjøres friksjonsmålinger med TWO, er det ikke så viktig å føre opp tidspunkt for målingene i skjema. Viktig at friksjonsmålingene fra TWO lastes opp på angitt server så snart som mulig etter målinger. Figur 5 Kortfattet instruks for gjennomføring av fastsandforsøk 5. Elverum Feltaktivitet i Elverum har vært Kontroll av utstyr (fastsandspreder: utlagt mengde, temperaturer) Forsøksstrekninger Friksjonsmålinger Kontroll av grusmaterialer 5.. Kontroll av utstyr Veidekke Industri har anskaffet en ny fastsandspreder for Elverumkontrakten..0 9 av 34
Figur 6 Fastsandspreder Elverum Første feltperiode ble brukt til å gjøre noen kontroller på fastsandsprederen. Det viste seg at vanntemperatur falt raskt og ble alt for lav i forhold til ønsket verdi på 95 C. Temperatur falt helt ned til under 40 C. Dette ble justert av leverandør slik at ønsket temperatur ble oppfylt. Det ble også i den første feltperioden påvist en kalibreringsfeil for friksjonsmålere til entreprenøren. Det viste seg ved kontroll mot Statens vegvesen sin måler at entreprenørens måler viste mellom 0,5-0,20 høyere friksjon enn måleren til Statens vegvesen. Ny kalibrering av friksjonsmåler ble gjennomført etter første forsøksperiode. 5..2 Forsøksstrekninger 23.-24/ Den første feltperioden ble benyttet til å legge ut fastsand på noen strekninger. Ulike typer material ble benyttet. Figur 7 og Figur 8 oppsummerer resultater fra forsøkene. Det ble ikke utført mengdekontroll av spreder slik at virkelig mengde kan avvike fra innstilt (200 g/m2). Resultatene viser bl.a. at Ydalir- og Brunsåsenmassen fungerer tilsynelatende godt på asfalt med tynne ishinner (se Figur 8), friksjonstilskudd på 0,3. Midtskogen ser ut til å fungere mindre bra med mindre friksjonstilskudd og lavere friksjon..0 20 av 34
Sted: FV 505 Hp3 m9600 - m5900 23/, kl 6 Sand: Midtskogen Føre: Is/Snø Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 8 Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar 0 0,46 Før utlegging 0,5 0,62 Rett etter utlegging 3 0,60 8 0,49 0,3 Neste dag Sted: RV 25 Hp3 m75 - m9700 23/, kl 8 Sand: Midtskogen Føre: "Svart is"/ glatt Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 0/- Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar -0,5 0,43 Før utlegging 0 0,69 Rett etter utlegging 6 0,38 0,2 Neste dag Sted: RV 3 Hp3 m200 - m5300 23/, kl 7.5 Sand: Midtskogen Føre: "Svart is"/ glatt Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 8/-9 Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar -0,5 0,42 Før utlegging 0 0,57 Rett etter utlegging 2 0,34 Neste dag Friksjonsmåler til entreprenør er feilkalibrert, viser 0,5-0,20 for mye Figur 7 Oppsummering feltforsøk Elverum 23/-202.0 2 av 34
Sted: RV 3 Hp3 m200 - m5300 24/, kl.25 Sand: Midtskogen Føre: "Svart is"/ glatt Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 7/-8 Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar -0,5 0,45 0,27 Før utlegging 0 0,55 0,35 Rett etter utlegging 6 0,50 Sted: RV 3 Hp3 m5400 - m8600 24/, kl.25 Sand: Brunsåsen Føre: "Svart is"/ glatt Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 7/-8 Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar -2 0,35 0,9 Før utlegging 0 0,65 0,47 Rett etter utlegging 4 0,55 Sted: RV 3 Hp3 m8800 - m7300 24/, kl 3.5 Sand: Ydalir Føre: "Svart is"/ glatt Mengde: 200 g/m2 (innstilt mengde, ikke kontrollert) Temperatur: Luft: - 9, Veg: - 7/-8 Friksjon Tid (timer) Entreprenør SVV Kommentar -2 0,36 0,9 Før utlegging 0 0,67 0,47 Rett etter utlegging 2 0,60 5 0,60 Friksjonsmåler til entreprenør er feilkalibrert, viser 0,5-0,20 for mye Figur 8 Oppsummering feltforsøk Elverum 24/-202 5..3 Forsøksstrekninger 5.-6.2 Denne perioden ble brukt til å sjekke utlagt mengde. Føreforhold var slik at fastsandmetoden ikke var helt egnet. Det var en del løst material på vegene og stigende temperatur. Lufttemperatur på ca. -2 C og vegbanetemperatur på mellom -3 C og - C. Det ble målt friksjon med TWO fra Statens vegvesen og.0 22 av 34
entreprenør og ViaFriction fra Statens vegvesen. Disse målerne viste sammenlignbare og ganske like verdier ved denne testen. Det ble etablert en strekning på FV 545 fra Hp m000 m4500 der det ble lagt ut fire forsøksfelt. Med bruk av matter for oppsamling av sand under normal spredning ble virkelige utlagte mengder kontrollert. Figur 9 viser måleopplegg. Figur 20 viser resulter. Figur 9 Måling av utlagte sandmengder Innstilt mengde tørt (g/m2) Utlagt tørt (g/m2) Masstype Dato Sted Temp Luft Temp Veg Kommentar 50 72 Ydalir 202-02-6 Elverum FV 545 Hp m300-3 kl :0, Felt 50 02 Sørli 202-02-6 Elverum FV 545 Hp m647-2 -3 kl 2:00, Felt 2 50 25 Midtskogen 202-02-6 Elverum FV 545 Hp m2520-2 -3 kl 3:00, Felt 3 00 8 Midtskogen 202-02-6 Elverum FV 545 Hp m2520-2 -2 kl 3:5, Felt 4 Figur 20 Resultater - Test av utlagt grusmengde Figur 20 viser at utlagte mengder her avviker en god del fra det som var innstilt på sprederens styringssystem. Spesielt for Ydalir-massen er det stort avvik. Dette viser at kalibrering ved massebytte er meget viktig for å få noenlunde riktig resultat ut på vegen. Ydalir-masse er massen med mest fuktighet (> 3 %) samtidig som finstoffandelen er lav (ca. -2 %). Den 6.2. ble foretatt en kapasitetstest av fastsandspreder. Kasse ble lastet opp med ca. tonn sand fra Ydalir. Det ble så kjørt til sand-/vanntank var tom. Innstilt spredebredde var 2 m og strømengde 200 g/m 2. Forsøksstrekning var fra FV 207 Hp til FV 493 Hp m2842. Sand tok først slutt, etter ca. 27,5 km utlagt strekning. Dette samsvarer eksakt med innstilt spredemengde..0 23 av 34
5..4 Kontroll av sandmaterialer Elverum Riktig sandmateriale er viktig for å oppnå ønsket resultat med bruk av fastsandmetoden. Høsten 20 og vinteren 202 ble det kontrollert flere massetyper. Figur 2 og Figur 22 viser siktekurver for sandmaterialer benyttet under forsøkene i Elverum. I disse figurene er også anbefalt krav til strøsand også vist. Det er anbefalt at det enkelte strømaterialet bør ha siktekurve mest mulig parallelt med grensekurvene og med finstoffandel (materiale mindre enn 0,063 mm) større en 0 %. Materialene viser ganske store variasjoner. Spesielt Ydalir-massen avviker mye fra de anbefalte kravkurvene. Denne massen viste seg i de innledende forsøkene som ble gjort å fungere bra ved utlegging på "svartis", dvs tynn ishinne på asfalt. Figur 23 viser siktekurve for saltblandet sand fra masselager i Ydalir. Saltinnhold ble målt til mellom 6 % 8 %. Denne massen avviker også mye fra anbefalt siktekurve med stor andel i den groveste fraksjonen...0 24 av 34
Figur 2 Siktekurver fastsandmaterial. Prøver fra 20 og 202-02-24..0 25 av 34
Figur 22 Siktekurver og fuktinnhold fastsandmaterial. Prøver tatt 202-02-6..0 26 av 34
Figur 23 Siktekurve saltblandet sand Brunsåsen/Ydalir. Saltinnhold 6 % 8 %.0 27 av 34
5.2 Vinje Feltaktivitet i Vinje har vært Kontroll av utstyr (fastsandspredere: utlagt mengde, temperaturer) Forsøksstrekninger Friksjonsmålinger Kontroll av grusmaterialer 5.2. Kontroll av utstyr Entreprenør E.Opedal & sønner har anskaffet to nye fastsandspredere for Vinjekontrakten. Figur 24 Fastsandspreder Vinje Første ordinære feltperiode ble brukt til å gjøre noen kontroller på fastsandsprederene. Det viste seg at vanntemperatur falt noe og ble for lav i forhold til ønsket verdi på 95 C. Dette ble justert av leverandør slik at ønsket temperatur ble oppfylt. Samtidig ble pulsgiver for avstandsberegning til strøbil kalibrert av leverandør/entreprenør. Strøapparat ble grunnkalibrert for sandtype av leverandør. 5.2.2 Forsøksstrekninger 20-2/2 Den første feltperioden ble benyttet til å legge ut fastsand på noen strekninger. En strekning på EV 34 ble lagt ut den 20/2. For å sjekke spredemengde ble det den 2/2 det laget en teststrekning på FV 845 der duker for oppsamling av grusmaterial ble benyttet. Massetyper fra Skien og Odda ble benyttet. Figur 25 viser resultater fra disse testene. Resultatene viser at utlagte mengder var ca. 25-30 % av tiltenkt mengde. Årsaken til dette var at en pulsgiver for mengderegistrering på en av bilene. På den andre bilen viste det seg at kalibreringsfaktor for massetype var satt altfor lavt. Dette ble rettet på i ettertid..0 28 av 34
Innstilt mengde Utlagt tørt tørt (g/m2) (g/m2) Masstype Dato Sted Luft Veg Kommentar 200 80 Skien 202-02-2 Vinje FV 854 Hp m4700-2 -5 Feilkalibreret mengde for tørrstoff (mindre enn halvparten enn tilsiktet) 200 50 Odda 202-02-2 Vinje FV 854 Hp m6500-2 -5 Feil med spreder: Sensor for mengde ute av funksjon Figur 25 Kontroll av utlagte mengder Vinje Figur 26 viser spredemønster for utlegging med 50 g/m2 virkelig sandmateriale. Figur 26 Spredemønster - ca. 50 g/m 2 tørrstoff utlagt Selv om mengden sand var ca. 25 % av tiltenkt mengde viste friksjonemålinger ca. 0, i friksjonsøkning. Friksjon i utgangspunktet var på ca. 0,25. Temperatur på vegbane var ca. 4 5 minusgrader. Lufttemperatur ca. -2 C. 5.2.3 Kontroll av sandmaterialer Vinje Det er foretatt flere materialuttak og kornkurvebestemmelser. Kornkurver er vist i Figur 27 - Figur 3. Av de materialene som er undersøkt er det material Odda som ser ut til å ha mest gunstig kornfordeling med finstoffinnhold på noe over 0 %. Fuktinnholdet synes å være noe høyt i de materialene som er testet, 2,0 % 2,7 %. Material Skien og Odda som vist i Figur 3 ble benyttet i forsøkene 20.-2. februar..0 29 av 34
Figur 27 Korngradering material Åmot sandlager (.08.20).0 30 av 34
Figur 28 Korngradering material Odda (september 20).0 3 av 34
Figur 29 Siktekurver Åmot (.08.20) og Odda (september 20) Figur 30 Korngradering materiale NorStone Askøy (3.2.20).0 32 av 34
Figur 3 Korngradering material Skien + Edland (lager Åmot) og Odda.0 33 av 34
6 Fuktmåler Det er anskaffet fuktmåler for sandmaterialer til bruk i felt. Dette er et apparat av type Speedy L2000C med måleområde 0 0 % fuktinnhold. Dette er et apparat som på en rask måte kan bestemme fuktighet med akseptabel nøyaktighet. Figur 32 Speedy L2000C fuktighetsmåler.0 34 av 34
Teknologi for et bedre samfunn www.sintef.no