TRYGG I NORDLAND - pilot Ofoten

4. KOMPETANSESAMLING TRYGG I NORDLAND - pilot Ofoten Eyvin Bjørnstad Førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold eyb@hbv.no 48255956

Skadebildet sett fra arbeidslivet Ulykker i bygg og anlegg koster 1,5 milliarder årlig (Arbeidstilsynet 2006) 131-201 milliarder (2002) er total kostnad for hjemmeulykker, utdanningsulykker, idrettsulykker og fritidsulykker (TØI-rapport 880/2007)

Store kostnader og noe uklart hvor kostnadene påløper Gradering av anatomisk skade etter ulykker

Godt tidligere grunnlag

Et samfunn uten ulykker og skader ønsker vi det? Skade og ulykkersforebyggende arbeid har en pris både økonomisk og i forhold til livskvalitet Synkende nytteverdi ettersom vi reduserer ulykkestall. Høy kost-nytteverdi på områder der det er gjort lite! Her forutsettes det at skademekanismer er kjente og tiltak mulige. Avveiing mellom autonomi og universelle tiltak som begrenser / styrer den enkelte borger eller grupper Ønsker vi en barnehage uten ulykker og skader summing med sidemann i 2 minutter

Oppsummering Hdir 2013 Helsetilstanden er god men vi lever ikke lengst Samhandlingsstatistikken indikerer riktig utvikling Unges helse kan påvirkes og må få større oppmerksomhet Flere eldre ressurs og utfordringer Folkehelsearbeid, kvalitetsforbedring, innovasjon og prioritering kan løse utfordringene Det er ikke tilstrekkelig å jobbe hardt En må jobbe smart og dokumentere effekt på kort og lang sikt

Folkehelseprofilen en god støtte hvis det brukes med fornuft Narvik som eksempel Overvekt Psykisk helse Muskel og skjelett

Narvik sett gjennom statistiske briller

Hva bør Narvik har som bakteppe for sitt skade- og ulykkesforebyggende arbeid? Ut fra Folkehelseprofilen for Narvik hvilke forhold bør ligge som bakteppe for det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i kommunen 2 minutter summing med sidemannen!

Den enkeltes helseatferd påvirkes av en rekke utenforliggende faktorer Ulike dimensjoner ved helse Hvordan forstår vi helse?

Alder, kjønn og arv GENER

Levevaner FYSISK AKTIVITET SEKSUALITET TANNHELSE KOSTHOLD ALKOHOL/RUS TOBAKK

Levekår: Sosiale og samfunnsmessige forhold SOSIALT NETTVERK HJELP ETTER BEHOV BOLIGFORHOLD SKOLE OG UTDANNELSE ARBEIDS- MULIGHET ØKONOMISK TRYGGHET

Levekår: Ytre miljø VANN STØY REN LUFT STØV TURMULIGHETER LEKEPLASS YTRE TRUSSEL

En god skade- og ulykkesprofil Gode tall fra spesialisthelsetjenesten er viktig Supplere nasjonale tall Lokal forankring og media Grunnlag for å evaluere effekt (på sikt!) Bedre forståelse for skademekanismer Samarbeide med spesialisthelsetjenesten og kommuneleger 5.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.

Fra oversikt til handling hvordan kan vi forstå atferdsendring hos målgruppen?

Stadiemodellen for atferdsendring Prochaska og DiClemente (1983) Vedlikehold Handling, regelmessig, lenge Kan også forklare utvikling i organisasjoner Handling Handling, regelmessig, ikke lenge Endring av helseatferd skjer i stadier Forberedelse Små endringer, ikke regelmessig Overveielse Ikke handling, intensjon Føroverveielse Ikke handling, ingen intensjon

Skade- og ulykkesforebyggende arbeid blant eldre

Hvorfor er vi som vi er når vi trer inn i pensjonistenes rekker Sosialt nettverk Sosial støtte Strukturelle forhold Mestringsforventninger Holdninger Fysisk aktivitet Forventninger til egen alderdom Fokus på skader og ulykker Motivasjon for samarbeid Opplevelse av kommunen som samarbeidspartner Kontakt med (nye) venner Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Fysisk aktivitet et eksempel på cost/benefit analyse Benefit Cost Ressursbruk

Skader og ulykker som del av folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet er lagt til kommunestyret / rådmann Det er tverrsektorielt Samarbeid / partnerskap med offentlige instanser, næringslivet og frivilligheten er viktig Verdigrunnlaget må ivaretas i alt folkehelsearbeid Godt skade- og ulykkesforebyggende arbeid skal både fremme livskvaliteten til borgerne, og ha god økonomisk effekt for samfunnet og kommunen. Verdier i folkehelsearbeidet: Prinsippene om utjevning, helse i alt vi gjør (Health in All Policies), føre-var, bærekraftig utvikling og medvirkning.

Bli enige om hva man virkelig ønsker å forbedre og forebygge Objektiv analyse av behov og utfordringer i kommunen utredningsarbeid utredningsarbeid for spesialister Starte med noe som kan være relevant fordi det er noen som brenner for saken! (sjekk idebanken i Trygge lokalsamfunn), Starte med noe som er enkelt og gøy rett å slett for å få en suksesshistorie? Trene på systematisk arbeidsform Bygge nettverk Få publisitet Utnytte den enorme kraften som ligger i vår idè Er det noen muligheter i egen kommune som er modne Deduktiv eller induktiv tilnærming? Skal vi vente til veien er ferdig, eller skal vi lage veien mens vi går?

En helhetlig tilnærming til ulykker Skaderegistreringsdata er viktige, men har begrensninger Forståelse av mønster forut for ulykke Ulykkesreduserende tiltak Mindre ulykker Hvorfor er eldre utsatte Kan aldringsprosesser forsinkes Riktig timing intervensjon Konsekvens av ulykke (sannsynlighet vs konsekvens) Livskvalitet vs risiko Involvering av yngre eldre Kan alderdom planlegges Hva er verdig og effektivt Helhetlige mål fremme livskvalitet Tverrsektoriell tilnærming Frivillig sektor både få og gi Tryggere med bedre livskvalitet Eyvin Bjørnstad desember 2011 23

Å strekke seg litt lenger på en ny måte - en utfordring for alle interessenter

Evaluering er nyttig både for som styringshjelp, bygge fellesskap og effektmål Forankring i Trygge lokalsamfunn Evalueringsopplegget Brukermedvirkning Tema er relevant for målgruppen Gode metoder Samarbeid og deltakelse i gruppa Trivsel i gruppa Tydelige mål Relevant, engasjerende, interessant Kreativitet i prosessen

Aktiv bruk av metoder i alle tinn av TL-arbeidet http://www.mindtools.com/pages/article/newtmc_05.htm

SWOT-analyse Styrker Kompetansesamling Trygg i Nordland pilot Ofoten Muligheter Svakheter Trusler

Gruppeoppgave Styrker Muligheter Ta utgangspunkt i en (1) sentral prioritering som kommunen har gjort i forhold til det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet. Gjennomfør en SWOT-analyse for dette prioriterte temaet som viser hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler som er knyttet til temaet. Analyser skal inkludere lokale forhold til kommunen. Reflekter over hvordan en SWOT-analyse kan være et hjelpemiddel i den videre prioriteringsprosessen, og øke sannsynligheten for at gjennomføringen lykkes. Svakheter Trusler

Fra kartlegging til prioritering og utførelse

Hvordan kan vi forstå utvikling og ressursbruk for å møte utfordringer

Hvor skal vi sette inn ressurser hvordan forstår vi prosesser som fremmer og hemmer ulykker

Fugleperspektiv detaljer - prioritering Det er grunn til å tro at din kommune har mange fellestrekk med landet som helhet (jfr. Johan Lund 80% lik og 20% spesiell) Men noe er spesielt for din kommune og det er Forankring og samarbeidspartnere påvirker hva som er mulig og smart Alle vil være med å høste suksess. Finn en «enkel» utfordring, hvor du raskt kan bygge entusiasme og «avslutte». Hva skal det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i din kommune forbindes med? Bygg gode allianser og la arbeidet bygge på mange pilarer. Koordinering og ledelse er viktig støtte og løfte fram andre. La andre gjøre jobben! Bygg opp en portefølje med solid kunnskapsbasert tilnærming, men med lokal profil. Stjel fra andre og del med andre Evaluering skal inngå i planleggingen

Mars 2014

Sosial ulikhet i helse - verdigrunnlaget Helse har verdi i seg selv, men er også en betingelse for å leve det livet man selv verdsetter. God helse gir frihet. Vi kan snakke om en dobbelt urettferdighet ved at mennesker med lavere sosial bakgrunn både har dårligere levekår, slik som ringe oppvekstforhold, lave inntekter og slitsomme jobber, og opplever mer sykdom og oftere tidlig død. Det er et overordnet mål å redusere de sosiale forskjellene i helse uten at noen grupper får det dårligere.

Sosial ulikhet i helse Slik bør vi gjøre det Slik gjør vi det Slik sier vi at vi skal gjøre det Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2009

Sosiale ulikheter i helse også i ulykker Økt risiko for lavere sosiale lag I en dansk registerstudie som så på hjemmeulykker ble det funnet sterkere inntekts- Utdanning, jobb og inntekt bestemmer status (+ noen ganger og utdanningsgradient boforhold og sivilstatus) for brann- og skaldingsskader og forgiftning enn for fallskader Mønster (Laursen for og skaderisiko Nielsen 2008). varierer etter type Det ser ut til at det for brann-/skoldingsskader og forgiftning er en sterkere inntekts- og utdanningsgradient enn for fallskader.

Sosial ulikhet i helse i praksis I Norge har Gini-koeffisienten økt fra under 0,22 i 1990 til 0,26 i 2000. Danmark hadde i 2000 en Gini-koeffisient på omlag 0,23; OECD-gjennomsnittet lå samme år på noe over 0,3; mens USA lå på noe over 0,35. Menn: rødt 37

De fire dimensjonene i TL-modellen Nærsynt MÅL Aktuelle tiltak Valgte tiltak 2 Fagdimensjoner

Roller KOMMUNEN SKAFOR SERTIFISERINGSRÅD Tar i bruk TLmetoden Søker om å bli sertifisert Forvalter og utvikler TL Fatter beslutning om sertifisering Uavhengige sertifisører Leverer innstilling om sertifisering

Tre former for løgn: vanlig løgn, forbannet løgn og statistikk Våre data viser et utsnitt av virkeligheten. Vår oppgave er å avgjøre i hvilken grad ulike data er egnet til å prioritere og evaluere skade- og ulykkesforebyggende arbeid

Sikre data på samme nivå/ samme metodikk/ samme kriterier

Harmonisering av registrering

Vår viktigste kilde for å få oversikt se de store linjene..

Gode kilder på www.fhi.no http://www.fhi.no/tema/skader-og-ulykker/nyheter Helsedirektoratet bygger opp sine sider Skadeforebyggende forum

Viktig å først se de store linjer

Primær årsak vs utløsende faktorer (FHI) Nå publiseres resultatene for om lag 1300 pasienter som kom til Ullevål sykehus (2008) senest 12 timer etter skaden. Disse er pasienter over 18 år som hadde blitt skadd i trafikken, voldsepisoder eller hjemmeulykker. Om lag 100 hadde forgiftning med legemidler eller andre stoffer. Når pasientene ble inndelt etter kjønn og alder, viste det seg at to av tre menn under 35 år hadde brukt alkohol eller andre psykoaktive stoffer. Alkohol var særlig hyppig ved voldsskader. Den gruppen som oftest hadde beroligende legemidler eller sovemidler i kroppen, var kvinner over 65 år. Av disse hadde 31 prosent brukt beroligende midler eller sovemidler. De var først og fremst skadd i fallulykker hjemme, med blant annet lårhalsbrudd som følge. Blant de som hadde vært sjåfører i ulykkesbiler, hadde 25 prosent alkohol eller andre stoffer i blodet. Sammenlagt for begge kjønn, alle aldersgrupper og skadetyper viser resultatene at 44 prosent hadde brukt alkohol, sløvende legemidler eller narkotiske stoffer.

Hvordan kan vi (fagfolk) jobbe med hoftebrudd? Egnet til evaluering og utvikling av praksis? Internkontroll sykehjem? Tiltak som forebygger utvikling av lårhalsbrudd (og som samtidig ivaretar andre sider ved det gode liv) Frisk og sprek 67-åring God rehabilitering ved brudd Faktorer som fremmer utvikling av lårhalsbrudd

Klas-Göran Sahlén (Doktorgradsarbeid 2009) Sweden among healthy seniors aged 75 years and over. The study, conducted as a controlled trial during 2000 and 2001, showed a decrease in mortality as well as the utilisation of care, and an improvement in indicators of perceived health. Cost analyses showed significant savings for the municipality following a reduction in the use of home help. Results showed that the costs of PHVs were less than 10 000 Euros per gained life year, against an acceptable level of cost effectiveness of 50 000 Euros. The concept of senior production includes both the market value of what seniors do, as well as the value of what society can avoid doing if the seniors are independent and healthy. All participants could benefit from PHVs, but in order for these to be successful it was important for the home visitor to be professional and to understand how the different coping strategies of seniors worked. 4 besøk * 6mnd: The first visit focused on general information about physical activity, and more specific advice was given according to the senior s lifestyle habits. This first visit also included a general discussion about risky situations within their own homes, for example, the risk of the seniors falling if they had bad lightening and/or slippy rugs. The second visit followed up on the advice given previously. The intention of the PHV trial was to give seniors the knowledge and strength to act independently.

Gruppearbeid nå skal vi ha en god stund sammen Gå sammen to og to Den ene veileder den andre bruk 20 minutter Hvordan har du det i dag, vil du jobbe aktivt for å unngå urininkontinens, og hvilke tiltak ønsker du når det likevel inntreffer?

På den ene og på den andre siden I en sammenfatning av studier har en forskergruppe fra Nederland kommet fram til at sykling til og fra jobb innebærer en økt risiko for dødsfall på grunn av ulykker samt negative effekter av luftforurensning hos syklistene sammenlignet med dem som kjører bil. Disse negative effektene mer enn oppveies av en helsemessig positiv effekt av sykling. Gevinsten av sykling som fysisk aktivitet ser ut til å være 2 til 10 ganger større enn de negative effekter.

Selvmord

Dumme måter å dø på http://www.youtube.com/watch?v=ijnr2eps0jw (original) http://www.youtube.com/watch?v=ajm7tujaozg (barnevariant)

NOU 2003: 14 forarbeidet til PBL (2009) Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010 Planleggingen skal fremme bærekraftig utvikling. Den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og fylker skal sees i sammenheng, og i et langsiktig perspektiv... Planleggingen skal være demokratisk og styres av folkevalgte organer. Alle berørte interesser og allmennheten skal ha mulighet til innflytelse, og rettssikkerheten for den enkelte skal varetas. Planleggingen skal være forpliktende og forutsigbar. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, fylkeskommunal, statlig og privat virksomhet i planområdet.

Planprosessen Planprogram http://www.regjeringen.no/upload/md/vedlegg/planlegging/planveileder/kap4_kommuneplan.pdf

Samfunnssikkerhet i kommuneplanleggingen Ved å integrering av samfunnssikkerhet i planleggingen vil kommunen etablere et system for å planlegge og utvikle et robust lokal samfunn Kommunal planstrategi Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Reguleringsplaner Handlingsprogram 59 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Medvirkningsprosesser - eksempler? 18.00 Åpning, ved ordfører Roald Braathen 18.15 Utviklingstrekk som utfordrer, ved planavd 18.25 Politikerinnlegg 1 18.40 Politikerinnlegg 2 18.55 Politikerinnlegg 3 19.10 Pause 19.30 Åpen debatt 20.30 Avslutning, ved ordfører VEL MØTT TIL VIKTIGE DISKUSJONER! Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

Muligheter for misbruk Empowerment-prosessen kan misbrukes hvis veileders mål er å gjennomføre egne ideer og planer på interessentenes vegne (skjult paternalisme). Forutsetninger for å bidra til empowerment er å ta rollen som anerkjennende støttespiller og informant og dessuten beherske ferdigheter i kommunikasjon preget av gjensidig respekt og tillit. Empowerment forutsetter en arena fri for bruk av makt og en relasjon basert på likeverd. (Amdam&Amdam fri diskurs) Det er deltakernes egne verdier og ressurser som må stå i fokus og ligge til grunn for videre prosess. IKKE inviter til medvirkning hvis du ikke ønsker medvirkning Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

Hvordan optimalisere livet etter 65år? Skal du bo de neste 20 årene sammen med oss i vår kommune? Hvordan kan det bli gode år både for deg og oss andre i kommunen? Har vi felles interesser? Du skal bevare god helse så lenge som mulig Ønsker du å være en ressurs for oss andre i kommunen Hva tenker du om samarbeid med kommunen når hverdagslivet blir vanskelig? Hva kan du gjøre for å få lengst mulig godt liv i egen bolig? Hva kan du gjøre for å beholde helsa lengst mulig Hva kan vi gjøre for å motivere og legge til rette for at du beholder helsa Hva er smart for å unngå skader og ulykker Hvordan skal du vedlikeholde, fornye og vitalisere ditt sosiale nettverk?

Empowerment i praksis Er det mulig å involvere vanlige borgere, og personer med lav sosioøkonomisk status, til medvirkningsprosesser? Du må avklare din egen myndighet før du kan bruke deler av din makt til å bemyndige andre! Er politikerne villig til å bemyndige borgerne (utenom valgdagen?) Men hvis brukerne ikke vet sitt eget beste? Ikke inviter til medvirkning hvis du ikke er rede til å ta konsekvenser av de innspillene som kommer! Hvordan identifisere interessentene i en sak? Inviter folk til noe de brenner for Konkret og gjerne deler av et stort sakskompleks Inviter folk med spisskompetanse Hvordan utforme sentrum for å redusere vold? Vær tydelig på hva borgerne inviteres til å medvirke i forhold til På kort sikt - På lang sikt Vær tydelig på hvordan merviknings-innspillene skal behandles videre Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

Hvordan kan pensjonister være med å påvirke kommunens folkehelsearbeid? (Helse og omsorg i plan 2013) Vi fant i undersøkelsen at pensjonistene vi intervjuet både ønsket å fortsatt være aktive og at de ønsket å medvirke til samfunnsutviklingen og påvirke egen fremtid. De så på seg selv som sin (og for så vidt kommunens) viktigste ressurs og de ønsket å stille opp for andre eldre som var ensomme og trengte hjelp og bistand. GOD KOMMUNIKASJON OG SAMARBEID MED MÅLGRUPPEN ER VIKTIG HVA EN GJØR HVORDAN EN GJØR DET EMPOWERMENT

Alder og livskvalitet Statistisk sentralbyrå 2009 artikkel her og dødsårsaker her Hovedkonklusjonen her, som i tidligere forskning, er at alder spiller mindre rolle for opplevelsen av velvære enn hva de fleste tror Men relativt mange av de aller eldste, de over 75 år, er deprimerte og ensomme. Blant de hjemmeboende eldre er det spesielt noen av dem som ikke har partner, og som på grunn av svekket helse ikke kommer seg så mye ut som har det vanskelig. Dette er en gruppe som trenger mer oppmerksomhet. Samfunnsplanleggere bør spesielt rette oppmerksomheten mot å tilrettelegge for økt sosial omgang og meningsfull aktivitet for denne gruppen.

Være en del av et lærende nettverk

Økonomisk lønnsomt Forebygging virker Stort potensiale for gevinst Viktig for livskvaliteten Et hoftebrudd i timen koster samfunnet 10 millioner pr dag Tall fra Folkehelseinstituttet viser at mer enn 10.000 personer rammes av hoftebrudd hvert år, 27 hver dag. Hoftebrudd er en stor belastning for den som rammes og pårørende. Det er også en stor kostnad for samfunnet. Forskning viser at et hoftebrudd koster ca 400.000 i gjennomsnitt i helse og rehabilitering det første året. Dette gir kostnader på ca 4 milliarder per år, og oppjusterte analyser vil gi ennå høyere tall. Det er like mye som hele nye den Operaen i Bjørvika, to nye Holmenkollbakker eller 50 nye svømmehaller. Vi har ikke råd til ikke å forebygge og vi vet mye om hva som skal til. Med vår nye folder Et skritt foran vil vi informere og motivere til økt lokal innsats for å forebygge fallulykker og hoftebrudd hos eldre. Vi håper den kan leses av lokale politikere, av ledere i frivillige organisasjoner, av ildsjeler og kommuneansatte, og bidra til at flere blir oppmerksomme på hvor mange som rammes, at forebygging nytter og at enkle tiltak kan gi rask effekt. Folderen kan lastes ned fra nett eller bestilles fra sekretariatet. HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 20.05.2014 67

I hvilken grad er dagens arbeid med TL forankret i overordnede planer 1: Hvordan ønsker ansvarlige for skade og ulykkesforebyggende arbeid skal komme fram i planer i framtida 2015. 2: Hvordan er skade- og ulykkesforebyggende arbeid forankret i kommunen 4: Hvordan lager vi en plan for arbeidet som nå skal ta fatt fra skadedata til strategi for gjennomføring 5: Hvordan innarbeide evaluering i arbeidet på kort og lang sikt. Inkludering av kommunelege og fastleger

Hele rapporten her

NOU 2012:4 Trygg hjemme Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 71

Hvordan ønsker ansvarlige for skade og ulykkesforebyggende arbeid skal komme fram i planer i framtida 2015.

Hvordan er skade- og ulykkesforebyggende arbeid forankret i kommunen

Hvordan lager vi en plan for arbeidet som nå skal ta fatt fra skadedata til strategi for gjennomføring

Hvordan innarbeide evaluering i arbeidet på kort og lang sikt. Inkludering av kommunelege og fastleger

Se trender over tid ikke overtolke store endringer

Viktig å vurdere risiko (innenfor et yrke) sett i forhold til samfunnsdimensjonen (antall skader) Sosial ulikhet i helse Ressurslikhet eller resultatlikhet

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra kommunene Hamar og Gjøvik å oppsummere effektene av forebyggende hjemmebesøk til eldre. Metode Hjemmebesøk hos eldre Vi gjorde et systematisk litteratursøk i medisinske databaser 13. mars 2013 og brukte søkeord for eldre kombinert med søkeord for hjemmebesøk og et filter for å avgrense søket til systematiske oversikter. To forfattere vurderte uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag i henhold til inklusjonskriteriene. Resultater Syv systematiske oversikter ble inkludert fra totalt 1152 unike referanser. De inkluderte systematiske oversiktene omhandlet hjemmeboende eldre fra 65 år, noen oversikter inkluderte skrøpelige (frail) eldre, mens andre inkluderte eldre med lavere risiko for sykdom og død. Det var frivillig å ta imot forbyggende hjemmebesøk. Besøkene ble utført av helse- eller sosialfaglig personell, hadde et bredt fokus og inkluderte råd og veiledning for å forebygge eller redusere problemer eller risiko relatert til det å bli eldre. Besøkene varierte i innhold, i hvem som ga tiltaket, varighet og hyppighet. Rapporterte utfallsmål var: - egenopplevd helse - livskvalitet - aktivitet og deltagelse - dødelighet - innleggelse ved institusjon - fysisk og psykososial funksjon - bruk av helse- og sosialtjenester - kostnader

Hvordan konkluderer litteraturen? Det påvises liten eller ingen effekt av forebyggende hjemmebesøk, men resultatene må tolkes med forsiktighet. (Skumsnes 2012) The findings suggest that a diversity of home visiting interventions carried out by nurses can favorably affect health and functional status, mortality rates, use of hospitalization and nursing homes, and costs (Markle-Reid 2006) Preventive home visitation programs appear to be effective, provided the interventions are based on multidimensional geriatric assessment and include multiple follow-up home visits and target persons at lower risk for death. Benefits on survival were seen in youngold rather than old-old populations (Stuck 2002) Home visits to older people can reduce mortality and admission to long term institutional care (Elkan 2001) No clear evidence was found in favour of the effectiveness of preventive home visits to elderly people living in the community. It seems essential that the effectiveness of such visits is improved, but if this cannot be achieved consideration should be given to discontinuing these visits. (Van Haastregt 2000)

Oppgaver for bearbeiding i grupper Ta utgangspunkt i en (1) sentral prioritering som kommunen har gjort i forhold til det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet. Gjennomfør en SWOT-analyse for dette prioriterte temaet som viser hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler som er knyttet til temaet. Analyser skal inkludere lokale forhold til kommunen. Reflekter over hvordan en SWOT-analyse kan være et hjelpemiddel i den videre prioriteringsprosessen, og øke sannsynligheten for at gjennomføringen lykkes. God forankring i kommunens planverk trekkes fram som en suksessfaktor både for kobling mot budsjett, grunnlag for tverrsektorielt samarbeid og som styringsverktøy innenfor hver sektor. Reflekter i gruppa over hvilke erfaringer dere har i kommunen i forhold til dagens forankring i planverket på ulike nivåer (hver deltaker deler sine erfaringer i et kort innlegg) Er det grunn til å tro at en sterkere forankring i planverket ved neste rullering av kommuneplanen (2015) vil kunne styrke det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet? Er det andre grep / tiltak som kommunen kan gjøre for å styrke grunnlaget for målrettet skade- og ulykkesforebyggende arbeid?

Spennende litteratur An ounce of prevention is worth a pound of cure - Preventive home visits among seniors. Klas-Göran Sahlén (Doktorgradsarbeid 2009) Steinar Krogstad (2012). En bedre folkehelse. Hunt forskningssenter. Tidsskriftet Trine B. Haugen (2008). Forebygging av fall hos eldre. Tidsskriftet TV innslag fra forskning Helse Midtnorge Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Notat fra Kunnskapssenteret. Systematisk litteratursøk med sortering Oktober 2013 KARTLEGGINGSVERKTØY TIL BRUK I FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE (Janne M. Heddeland, Najla Jabbar, Venke Å. Nyhus, Veileder Bjørg Dale) Masteroppgave (2013) Hvordan kan pensjonistene være med på å påvirke kommunens folkehelsearbeid for eldre innen definerte livsarenaer? Livsarenaer som blir undersøkt er boforhold, sosiale nettverk, fysisk aktivitet, kostholdsvaner, mulighet for forflytning og bruk av interaktive media, data og innovasjonsteknologi. (Prosjekt Helse og omsorg i plan, Hanne Isaksen, Gunn Marit Langedrag, Reidar Thoresen) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 20.05.2014 81