Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Grand Tromsø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall frammøtte tillitsvalgte 12 Sted Dato Tromsø 26.10.16 Kjønnsfordeling 3 kvinner og 9 menn Frammøteprosent 67 % Sak 1 Sak 2 Sak 3 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal NRF-kua ute i verden ved Jan Ole Mellby Merkevarebyggingen av NRF er nå i startfasen Avtalen med ABS -via denne så lanserte vi krysningsopplegget HYVIG nå 1.10 i UK, de øvrige markeder kommer etter hvert. Se mer www.hyvig.com. Nevner eksempel med beøsk av kronsprinsparet på Seljord og utrolig bra pressedekning både nasjonalt og internasjonalt Geno-info ved Jan Ole Mellby Strategistatus Styret har nylig gått gjennom status på strategien om å bidra til økt konkurransekraft for norske storfebønder. Sterkt genetikk- og biotekmiljø på Hamar får økt oppmerksomhet fra omverdenen,sist med innlegg i DN Når det gjelder avlsmessig framgang og Genomisk seleksjon (GS) status her er at vi ligger foran plan. Vi har slakta ut utrolig mange venteokser nå fordi de ikke hadde høg nok GS. Vi har fantastisk mange okser med høg avlsverdi på gang nå. Det er viktig at dere i felten er med oss på laget. Venteokseanlegget på Store Ree blir bygd om. Ett av fire fjøs bygges om med tanke på oppstalling av okser og sæduttak da alle okser får samme smittestatus her. Med dette blir okseflyten vår effektivisert. Markedsaktiviteter i Norge med økt fokus på seminandel. Internasjonalt har vi avviklet datterselskapene i Italia og UK og laget avtale med ABS. Gjennom dette minsker Geno sin risiko i markedet. Spørsmål fra salen om ABS og UK og endring i «nedsnakkingen» av NRF tidligere. Svar her at ABS har avviklet avtalen med Viking og valgt Geno Møtereferat side 1
Geno og NRF. Drifts-og økonomiresultat tom september Positivt resultat i Geno så langt, hovedårsak høge avlsverdier og høge sædpriser pga utfasingen av ungokser. Tre viktige inseminasjonsmåneder ligger foran oss nå. Dere kan forvente at sædprisen iallfall ikke øker i 2017. Antall okseslakt er økt dette året og utgjør rundt 5 millioner pluss i regnskapet sammenlignet med budsjettet. Geno konsern vil havne på pluss i år. Salget av sæddoser ligger omtrent på budsjett både nasjonalt og internasjonalt. Geno Global ikke så positivt pga kostnaden med avviklingen av selskaper i forbindelse med overgang til avtalen med ABS for 8 markeder. Geno UK avvikles i balanse, i Italia derimot kommer vi til å måtte ta et stort tap. Noe av dette kan ses på som en investering i markedet slik at det ble interessant for ABS å inngå avtale med Geno i dette markedet. I tillegg er det egne systemer og regler for betaling fra bonde og godtgjørelse til selgere, men vi må forvente å måtte ta et tap i år. For framtida har vi mye mindre risiko i og med at vi får betalt for dosen straks. Ca 300 000 doser NRF solgt i Italia og 200 000 doser NRF i UK i den perioden vi har vært til stede med egne datterselskaper. Xsires i Nederland går brukbart, men Geno er pålagt å avskrive kostnaden ved kjøp av selskapet, derfor en minus nå. Spermvital AS går godt i forhold til budsjett. Spermvital leverer også mye til andre land, eks Sveits og Østerrike. Cryogenetics AS får til godt salg av både produkter og tjenester i Norge, men har en utfordring med Zebrafisk og laboratorier i USA da forskningsmarkedet som dette er, er krevende og med lange budsjettprosesser. NRF-kua og klimadebatten Ny NRF-logo tilpasset ei grønn framtid og klimadiskusjonen, vi ønsker å markere oss som en positiv bidragsyter her. NRF og det avlsarbeidet som er gjort i Norge er tilpassa i forhold til en klimavennlig storfeproduksjon. Vi kan si vi har et grønt avlsprogram. Ei mellomstor ku som produserer melk og kjøtt på samme dyr og er fruktbar og frisk er bra i forhold til klimaet. Viktig at vi er flinke til å fortelle om dette og at vi fortsatt vil bidra. Gjennom Foods of Norway er det forskningsprosjekter på gang der vi har som mål å utvikle genomiske verdier også for fôreffektivitet Gruppearbeid om klimakua Ammekua er ikke klimavennlig sammenlignet med NRF, men den er bedre enn importert kjøtt! Vi skal være klare på at vi sammen skal bidra med storfekjøtt. NRF-kua får flere kalver og varer lenger. Vi har lett for å slakte kyrne også fordi vi har god kjøttpris. Holdbarhetsindeksen kommer ved neste uttak av okser i mars -17. Det er viktig i forhold til forbruker å gjøre kua mer klimavennlig og at vi tør å stå fram og fortelle hva vi faktisk gjør. Norsk rødt kjøtt er jo produsert på naturlig vann, vi senker ikke grunnvannsnivået som de gjør for eksempel i USA. Norge er et grasland og viktig å utnytte det og ikke kjøre kraftfor så langt. Med økt kraftforproduksjon blir det krevende for distriktene. Det er et valg bonden gjør, hvordan han fôrer. Du beslaglegger brødarealer når du fôrer med mye kraftfôr. Sida trønder tåler bedre grovfôr enn NRF, i følge en erfaring, mens en annen har erfart motsatt. NRF fungerer i alle miljøvilkår, også med lite kraftfôr. GENO Møtereferat - side 2
Erfarer at NRF er blitt bedre og mer holdbar, - varighet/holdbarhet/effektivitet viktig. Flere krysser nå inn kjøttfe for å ta vare på antall mordyr så vi får nok dyr til å produsere kjøttet. Å få inn den tankegangen at vi skal produsere mer kjøtt på melkebruket er krevende i forhold til tradisjonell tankegang med økt melkeytelse. Vi må ta vare på at vi skal produsere på grovfôr. Økologisk produksjon hvilke tanker har Geno om det? Genetikken fungerer like bra begge steder! Grovfôr og utnytting av det arealet vi har, blir hovedtema kommende år, sier Tine. Fôreffektivitet, finnes det gode metoder for å måle? Bare i forsøksfjøs på NMBU der alt veies inn og ut. Det i kombinasjon med å utnytte genominformasjon er veldig interessant. Sak 4 Sak 5 Medlemsundersøkelsen 2016 ved Mari Bjørke Åpen post Presentasjon av årets undersøkelse. Bruk av fanghekk og fiksering av kviger ved inseminering viktig å ta opp som tema i produsentlaget. Stå på for å fortsatt synliggjøre Geno i lagene, del erfaring på tvers av lag. Utdeling av avlsdiplom til Øystein Iselvmo for NRF-oksen 11649 Sædruta til Finmark, bare en gang i året, ønskelig om å være tidligere ute overfor veterinærene. Avlsinfo ved Sigbjørn Eikje Genomisk seleksjon Det er gjort mange faglige forbedringer de siste årene, blant annet har vi tatt i bruk ny metodikk (ssgblup), som inkluderer genotyper, fenotyper og slektskap mellom alle dyr i samme avlsverdiberegning. Statistiske modeller er også blitt endret for å øke sikkerheten i beregninga ytterligere. Det jobbes med å forbedre avlesinga av informative punkter (SNP)-er på DNA. Det er et mål at alle dyr skal få lest av 777 000 punkt (av ca. 3 mill. totalt). Vi har samarbeid med Universitetet i Edinburgh. Det skal komme indekser for alle egenskaper på kyrne og de skal oppdateres jevnlig når Bull-IT-prosjektet er i havn. Viktig at vi er innovative og benytter ny kunnskap hele tiden. Mer enn halvert generasjonsintervall ville med lik sikkerhet ha ført til over dobbel så høg avlsframgang. Sikkerhetene til beregna avlsverdier er lavere ved GS, så det oppnås ikke, men avlsframgangen blir betydelig større enn ved avkomsgransking. Spre bruken av oksene er viktigere enn før, i gjennomsnitt kommer du bedre ut og oksene vil bli skiftet ut oftere. 50-60 okser blir brukt per år. Datterinformasjonen vil bli brukt, viktig for å kontrollere, det bidrar med mer informasjon og gir sikrere avlsverdier. Når det tilflyter mer info vil det svinge mindre. HD-genomics er et nytt merkenavn på hele systemet vi nå benytter med høg kvalitet på genomikken i alle ledd. Det kom spørsmål om hvem sørger for spredningen av bruken av oksene? Det er litt spennende å se hvordan dette skjer i praksis. Geno avlsplan og det at den enkelte gjør ulike valg håper vi skal fungere, men vi vil følge med og se hvordan dette går. Blir det skjevt, må vi diskutere justeringer. GENO Møtereferat - side 3
Hver enkelt bonde kan nå lage mye flere kombinasjoner og ha flere muligheter enn før. Viktig at det som rapporteres og registreres inn blir gjort nøyaktig fortsatt! Metodikken Optimal contribution selection vil kunne optimere avlsframgangen over tid gitt akseptert innavlsøkning. Dette blir en forfining i vurderingen i bruk av den enkelte okse. Geno, Norsvin og NSG har sammen med NMBU fått på plass programvare som optimerer for alle selseksjonstrinn.. Dette vil også bli brukt som base for å velge ut seminemner. Har Viking brukt GS? Ja, og vi henter okser derfra fortsatt forutsatt at de har interessant genetikk for NRF. Veien videre Framover blir en mye strengere med hvem som skal bli mødre til oksekalvene, det kan skje via embryoproduksjon. Kan bli et opplegg tilsvarende seminokseemner, der en lister ut aktuelle kandidater og kjøper inn kvigekalvene. Det vil gi et ytterligere genetisk løft! Styret er også opptatt av å få en etisk betenking rundt bruk av embryoteknologien i en slik sammenheng. Ny informasjon via AMS-systemer, infrarødt lys for å måle innholdet i melk, aktivitetsmålerinformasjon mm er viktige områder for å øke mengde og kvalitet til data. Det har vært et forprojekt med 3d-teknologi for å se på for eksempel jur og mer objektiv bedømmelse. Respons på seleksjon viktigere enn prosent vektlegging Diskusjonen bør dreie seg om retning mer enn vekt slik at avlsforskerne kan justere vektene slik at responsen blir slik man ønsker. Og også verdsette i kroner og gå dypere ned i økonomiske verdier for de enkelte egenskapene. Diskusjon om de viktigste økonomiske driverne i besetningen: Vektlegge bein og jur kanskje viktigere enn melk i dag. Økonomisk er det også viktig. Fruktbarhet er noe av det beste med NRF. Viktig at vi greier å holde nivået, tomme kyr koster penger og kan settes kronebeløp på. Celletall, det å unngå prakk i fjøset. Alle helseegenskaper er viktige for økonomien. Alt betyr noe økonomisk, men hva betyr mest? Celletall, dette distriktet er verst på celletall i Norge. Vi har bruk som taper hundretusen i året som følge av celletall. Melk likevel viktig som del av konkurransebildet. Fruktbarhetsindeksen må det jobbes med videre. Ved siste okseutvalg ble okser som var baktunge «premiert» for å avbalansere behovet i robot. Her ble det opplyst at noen erfarte for baktunge jur i båsfjøs! STN: Disse er i dunken, ja, Geno tar inn de oksene STN ønsker og vi tapper sæd av dem. Tilsvarende for andre raser. Geno har ikke noe med avlsarbeidet å gjøre. GS-verktøyet for de gamle rasene ikke så aktuelt da populasjonen er så liten. Alle utfordres til å ta kontakt og bestille ved behov! Det ble god diskusjon rundt mange av temaene under avlsinformasjon og generelt var folk positive til de endringene som ble presentert. GENO Møtereferat - side 4
Sak 6 Orientering fra valgkomiteen ved Gjertrud Svartveit Osmundsen Valg av årsmøteutsendinger til Geno skal skje i produsentlagene i mars 2017 pga vedtektsendringer i årsmøtet 2016. Geografisk spredning viktig ved valg av årsmøteutsendinger, derfor har valgkomiteen ønsket å dele eierområdene i fylkesvise valgkretser her i nord. Varautsendinger må velges for hele eierområdet da de skal velges nummerrekkevis. Innstilling klar 20. januar, mulig å komme med alternative forslag før 10. februar. NB! Valgkomiteen ønsker først og fremst å få mange forslag i god tid før 15. desember! Dere som sitter i AU, må bidra til å få i gang lokal valkgomite for å komme med innspill!! Valgkomiteen skal velge ut hvem som velges for ett og to år og vil da se på både geografi og kjønn og evt benytte loddtrekning ved behov. GENO Møtereferat - side 5