1. Innleiing. Planen har flg. oppbygging: Helland skule, mars Trond P. Gisnås. -rektor/driftsleiar- Planen er sist oppdatert

Like dokumenter
"Arbeide for ein skule der alle viser ansvar, omsorg og respekt for kvarandre, og saman utviklar eit trygt og inspirerande arbeidsmiljø

Vestnes kommune. Plan for kvalitetsutvikling Tomrefjord skule

1. Innleiing. Planen si oppbygging: Tresfjord, Anny Aklestad. -rektor/driftsleiar- Planen er sist oppdatert: mai 2015

1. Innleiing. Planen har flg. oppbygging:

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Plan for kvalitetsutvikling 2011/2012

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

1. Beskriv målet/måla

Plan for kvalitetsutvikling 2010/2011

Regelverksamling Oppvekstsjef Olav Fure

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Plan for trivsel ved Helland skule. VISJON: Vi ønskjer eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø for elevane ved Helland skule.

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

Årsmelding for Urhei barnehage

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

RENNESØY KOMMUNE Oppvekstavdelinga

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: Fra: Britt Vikane Referanse: 15/ Kopi:

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan Blhbs.DOCSide 1 av 6

Øystese barneskule April - 08

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Plan for kvalitetsutvikling 2012/2013

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

SAMARBEID HEIM OG SKULE

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Årsmelding Tellnes skule 2017

Plan for kvalitetsutvikling

BARNEHAGANE vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq. KVINNHERAD KOMMUNE wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

Strategisk Plan Ytre Arna skule

Ørskog Ørskog. Årsverk for undervisningspersonale 30,0 26,8 27,9 26,5 28, ,5

STRATEGIPLAN Straumen skule

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

Dato: Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/ Kopi:

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO

Spenningsfeltet mellom ordinær opplæring og spesialpedagogiske tilbod

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

VFL på Rommetveit skule.

Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018

Spenningsfeltet ordinær opplæring spesialundervisning. Presentasjon til kommunestyret i Vestnes

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

Utviklingsplan. Horpestad skule

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLINGA I GRUNNOPPLÆRINGA I VESTNES KOMMUNE

Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript:

1. Innleiing Helland skule sin Plan for kvalitetsutvikling er forankra i Opplæringslova, Forskrift til Opplæringslova (i sær kap. 2 og 3), St.meld.nr. 31 Kvalitet i skolen og Læreplanen for grunnskolen LK06 Kunnskapsløftet. Plan blir årleg oppdatert ved rulléring. Dette er sentralt, i arbeidet for konkrete og etterprøvbare fokusområde, mål og tiltak. Planen skal vere eit verkty for alle tilsette i skulen, der det tydeleg kjem fram kva vi vil prioritere på nokre sentrale område. Del 6 er sentral i denne planen. Her blir m.a. målsetjingar, tiltak og vurderingar synleggjort innanfor dei områda vi til ei kvar tid vektlegg mest. Vi har viser vidare sentrale trekk frå Helland skule sin utviklingshistorikk, då ikkje minst med fokus på at ein lærande organisasjon blir utvikla i fellesskap over tid. I tillegg gir handlingsplanen nokre signal om utviklingsfokus framover i tid. Planen har flg. oppbygging: 1. Innleiing 2. Overordna visjon for Helland skule 3. Rapportering status for hovudsatsinga 2014/2015 4. Skulebasert vurdering 5. Fagkompetanse og vidareutdanningsbehov 6. Handlingsplan og satsingsområde 7. Økonomi Helland skule, mars 2015 Trond P. Gisnås rektor/driftsleiar Planen er sist oppdatert 04.03.2015

2. Overordna visjon for Helland skule Planen som følgjer gir først ei kort rapportering frå målsetjingane vi hadde for skuleåret 2014/2015. Vidare presenterer og utdjuper planen dei målsetjingane vi vil halde fram med i Handlingsplan og satsingsområde. Handlingsplandelen tek òg med dei planlagte utviklingsområda som barnehagar og skular i Vestnes og Rauma (VeRa) har samla seg om i perioden 20142018. Desse kan i planen identifiserast som standardar. Blå utheving tyder at det er klåre element av skulebasert vurdering innanfor alle dei fire utviklingsområda.

3. Rapportering status for hovudsatsinga 2014/2015 3.1 STL (Skrive seg til lesing) Lesemetoden er no i bruk for fullt på 1. og 2.årssteg. Metoden viser gode resultat, alle elevane har ei god utvikling ut ifrå eigne føresetnader. Det er likevel usikkert å seie om elevane lærer betre enn ved andre metodar. Lærarane supplerer med andre læringsmetodar i opplæringa. Metoden er blitt drøfta på klasseteamnivå, mellom lærarar frå 1.3.steg og i kommunal gruppe. 3.2 Årsplanar Årsplanane vart enkelt revidert ved oppstarten av skuleåret 2014/15. Oppdaterte versjonar vart lagt ut på PedIT i oktober 2014. Faggruppene har i løpet av året drøfta innhaldet i årsplanane, og sikra at planane særleg i norsk, matematikk og engelsk har med alle læringsmål frå LK06. 3.3 SOL (Systematisk observasjon av lesing) Lærarane har dette året vorte tryggare i «solinga» av elevane. Alle elevar vert kontinuerleg «sola», og resultata er ført i kartleggingsverktyet VOKAL. Vi har brukt ei fellesøkt på hausten og ei er planlagt til våren til SOLarbeid i storteam. Her har det hovudsakleg blitt drøfta system, tolking av resultat og arbeidd med ressursbank og tiltak. I tillegg er enkeltelevar drøfta i klasseteam. Vi er på god veg innanfor målsetjinga i kvalitetsutviklingsplanen, men har ein del arbeid att m.o.t. ressursbanken. 3.4 Skulevandring Det er no tredje året at skuleleiinga skulevandrar lærarane. Alle lærarar blir skulevandra ei periode kvar i løpet av desse tre åra, og alle har no i løpet av våren 2015 fått medarbeidarsamtale med tilbakemeldingar og drøftingar rundt praksis. Det er gode tilbakemeldingar frå lærarane om at dette har vore nyttig og greit. Leiinga har fått betre innsyn i praksis i klasserommet og observert både elevgrupper og lærarar. Det er ikkje teke stilling til i kva form skulevandringa vil gå føre seg til neste skuleår, men truleg knytt meir til team og standard 2 om klasseleiing. 3.5 Refleksjonsgrupper

Det har vore gjennomført om lag 5 økter med refleksjonsgruppe i haust og like mange er planlagt no på vårhalvåret. Gruppene opplever meir og meir at denne tidsbruken er nyttig, og det er stigande motivasjon i lærarkollegiet. Tema i refleksjonsgruppene har hovudsakleg vore saker knytt til tilpassa opplæring og tidleg innsats. Vi har i år fem gruppeleiarar der tre er nye. Desse har blitt lært opp langsmed både internt på skulen, i kommunale nettverksamlingar og ved ein kursdag. 3.6 Teamsamtalen Våren 2015 vil medarbeidarsamtalane bli gjennomført teamvis, med høve for kvar einskild arbeidstakar å be om einesamtale ved behov. Teamsamtalen denne våren vil i hovudsak dreie seg om teamfungering, samarbeid med øvrige på skulen og tankar om neste skuleår. Teamsamtalen er noko leiinga vil gjennomføre to gongar i året. Tema i teamsamtalen på hausten vil hovudsakleg vere elevutfordringar og tiltak etter kartlegging. 3.7 Tilpassa opplæring og tidleg innsats (standard 1) Vi har arbeidd vidare med utarbeiding av felles forståing og beste praksis innafor standard 1 om tilpassa opplæring og tidleg innsats. Desse fungerer som overordna knaggar for vår praksis og våre prioriteringar innafor dette feltet framover. 4. Skulebasert vurdering Sjå pkt. 6 i handlingsplanen (blå farge): Dei 4 standardane Skulevandring Teamsamtalen (nytt av 2015) Brukarundersøkingar nyttiggjering Vokal Skulebesøk

5. Fagkompetanse og vidareutdanningsbehov 2015/2016 Meir fagkompetanse i naturfag for ungdomssteget og engelsk for barnesteget er særleg aktuelt i denne perioden. Skuleåret 2014/2015 starta vi opp att vidareutdanning gjennom statleg satsing på vidareutdanning for lærarar i grunnskulen. Dette ordninga gir oss grunn til å tru at vi framover skal kunne bygge naudsynt kompetanse i aktuelle fag. Lærarane treng å dele sin kompetanse med kvarandre i faga dei underviser i både reint fagleg, didaktisk og pedagogisk. Vi vektlegg dette svært sentrale læringsarbeidet i teamarbeid, og meir styrt gjennom fag og refleksjonsgruppearbeid. Skulen treng meir kompetanse innanfor rettleiing og undervisning av elevar med spesialpedagogiske behov, t.d. dysleksi.. Vi har etter kvart mykje verdifulle data frå kartlegging av elevar, ikkje minst gjennom arbeidet med SOL. Denne er det viktig at vi får utnytta betre som grunnlag for rettleiing av både tilsette og elevar. Vår spes.ped.rettleiar (lærar) vil vere ein viktig ressurs i så måte. Intern skulering i bruk av pedagogisk programvare, samt vidareutvikle kompetansen i teksthandsaming, rekneark m.m. Skulen sin IKTansvarleg vil skuleåret 2015/2016 få vidareført ein mindre tidsressurs til oppfølging, opplæring m.m. av både elevar og tilsette. 6. Handlingsplan og satsingsområde Vi har i den påfølgande handlingsplanen sett opp mange område Helland skule har arbeidd med dei siste åra, for både å løfte fram utviklingshistorikk og skape samanheng. Dei nyaste satsingsområda kjem først/øvst i tabellen. Det er eit grunnleggjande prinsipp for Helland skule, at vi vil tilstrebe foredling, implementering og institusjonalisering av igangsette satsingar som har vist seg gode. Planen skal vere eit verktøy som bidreg til dette. Det vil elles gå fram av oversikta kva utviklingsområde som er avslutta. Fargebruk i tabellen:

Framtidige satsingsområde Fokusområde skuleåret 2015/2016 Tidlegare satsingsområde Område relatert til skulebasert vurdering HANDLINGSPLAN FOR LÆRINGSTEMA / UTVIKLINGSARBEID Tema IKT Mål / teikn på god praksis Interaktive tavler i bruk på alle klassesteg? Standard 4: Vi vil ha eit vèlfungerande GOD BRUKAR elevdemokrati, og eit MEDVERKNAD godt samarbeid med føresette som styrkar eleven sitt læringsutbytte! Vi har god brukarmedverknad når; Tiltak Tidsperpektiv Ansvar Samarbeidspartar Innkjøp og opplæring i pedagogisk bruk av interaktive tavler i klasseromma? Fagdagar i regi VeRaprosjektet. Leiinga Assistentar, lærarar og leiing Felles satsing for skulane? PPT Prosjektrettleiar Vurdering og status Uavklart

Standard 3: GODT LÆRINGS MILJØ Vi vil eit godt læringsmiljø for både elevar og tilsette! Vi har eit godt læringsmiljø når; Fagdagar i regi VeRaprosjektet. Assistentar, lærarar og leiing PPT Prosjektrettleiar Standard 2: GOD LEIING Vi vil ha gode klasseog læringsleiarar! Vi har god klasse og læringsleiing når; Fagdagar 12.08.2015 regi VeRa prosjektet. V2015 Assistentar, lærarar og leiing PPT Prosjektrettleiar Standard 1: TILPASSA OPPLÆRING OG TIDLEG INNSATS Vi vil sikre at fleire elevar får tilfredsstillande utbyte innanfor den ordinære opplæringa! Vi har god tilpassa opplæring/tidleg innsats når vi; Fagdagar i regi VeRaprosjektet. Drøfte i lag med PPT. Jamleg evaluere ressursutnyttinga. Drøfte praksis i refleksjonsgrupper. (H2012 ) Hovudsatsing f.o.m. H2014 Assistentar, lærarar og leiing PPT Prosjektrettleiar Felles oppstart i Vestnes 13.08.2014

har god vurdering og kartlegging drøftar utfordringar i lag, der ein har fokus på undersøkjing og utprøving innanfor den ordinær ramme og opplæringa har fokus på elevar som heng etter, og raskt setje inn tiltak for å hjelpe sikrar god variasjon i undervisninga, der m.a. konkreter blir nytta sikrar at ny lærdom bygg på det elevane har lært før bygge gode relasjonar mellom lærar, elev og heim Drøfte utfordringar og dele erfaringer i faggrupper. Teamsamtalen Fokus på samarbeid og fellesskap kring utvikling å gjere kvarandre gode! Haustsamtale med kvart team med hovudfokus på god leiing og godt vurderingsarbeid (kartlegging undersøkjing og utprøving av tiltak innanfor rammene ekstra tiltak?) Vårsamtale med fokus på komande skuleår, overgang osb. for både elev og F.o.m. vår 2015 Skuleleiargruppa og teama Utprøving, óg som erstatning for den obligatoriske medarbeidarsamtalen. Dei som ikkje høyrer naturleg til på team, får individuell samtale i tida

Refleksjonsgrupper Skulevandring SOL (Systematisk observasjon av lesing) Årsplanar Sikre gode refleksjonar, tiltak og evalueringar rundt vårt pedagogiske arbeid som lærarar lærarar/team Refleksjonsgrupper omlag kvar tredje veke, nokre gonger fritt tema, andre gonger styrt tema H2012V2014 Ein del av eit samarbeidsprosjekt mellom Vestnes og Rauma i denne perioden Refleksjonsgruppeleiarar PPT og leiinga janfeb. Det får òg andre som ber om individuell samtale. Under arbeid Gje skuleleiinga god kjennskap til Rektor og inspektørar skulevandrar eit utval H2012 Leiinga undervisningskvardagen lærarar kvart år. Alle Under arbeid til lærarane, og gir rom for refleksjon og lærarar skal bli skulevandra omlag kvart tredje år konkret tilbakemelding til den enkelte lærar Gjere lærarane trygge i den direkte solinga av elevane Utarbeide ein ressursbank for alle årssteg, dette gjeld både SOLmateriell og tiltak Rapportere inn kartleggingsresultat i desember og juni Revidere årsplanane i alle fag. Nokre fag vil Setje av tid til drøfting rundt system og enkeltelevar. LPmodellen sitt analyseverkty vil bli brukt i desse gruppene. Fagleg påfyll og konkrete råd frå t.d. Gjesdal kommune som har arbeidd lenge med SOL Dei reviderte årsplanane skal leggjast ut på PedIT i H2012 Faglærarar PPT/ H2012V2015 skuleleiargrup pe Faglærarane IKT systemansvarleg Under arbeid fortløpande

få meir fokus i faggrupper, andre årsplanar er det den enkelte faglærar som arbeider med Kvalitetssikre årsplanane vidare utifrå målsetjingane i kvar faggruppe. Årsplanane skal bli meir tydelege på kva som er basiskunnskapar, og då må desse kunnskapane prioriterast i årsplanane september kvar haust, slik skulane i Vestnes er pålagt å gjere Samarbeid i faggrupper både på hovudsteg og på tvers av hovudstega Inspektør legg planane ut på PedIT Trond Strandman Under arbeid Årsplanarbeid gjennom året Drøftast i faggrupper Gjennomgang kvart år Implementere «Det er mitt val» i dei faga det er naturleg Implementere element frå IKTplanen i årsplanane for fag STL (Skrive seg til lesing) Sikre ei god leseopplæring for alle på småskulesteget. Elevane skal lære enkelt arbeid med tekstbehandling på datamaskin. Bruke datamaskina som hovudverkty og gi elevane individuell nivåbasert leseopplæring med tydelege grafemfonemforbindingar i skrivearbeidet H2013; innført på 1. steget. H2014; 1.og 2.steg arbeider med STL. H2015; 1. 3.steg arbeider med STL. Nedtrapping i.l.a. Lærarar på småskulesteget IKT systemansvarleg Trond Strandman Brita Kringstad Fræna kommune Under arbeid Drøfting og evaluering langsmed i team, storteam og faggrupper

3. steg. PPT Kommunalt samarbeid Det er mitt val Utvikle sosial kompetanse for elevane. Fast på timeplanen kvar veke. H2011 Lærarar og leiinga Implementert MOT TL (Trivselsleiar) Plan for trivsel Plan for læringsstrategiar Knyttast til årsplanane i enkelte fag der det er samanfallande tema. Utvikle MOTeigenskapar og anna sosial kompetanse hos elevane Skape fysisk aktivitet og trivsel i friminutta. Utvikle sosial kompetanse. Øve enkelte elevar til å ta ansvar og leie leik. Alle som arbeider i skulen skal vite rutiner og tiltak for trivselsrelaterte saker, m.a. når det oppstår mobbesaker Elevane skal med stigande alder kunne eit utval læringsstrategiar dei kan bruke i Knyttast til andre fag og setjast inn i årsplanar der det er naturleg. Eigne MOTambassadørar har opplegget. 7.10.steg Halde fram med faste TLmøter med elevane Trivselsplan àjourført og komplettert jan2014. Ny godkjenning SU/SMU vår 2014. Arbeide i tråd med planen. Planen vart ferdigstilt hausten 2010, og er under revidering våren 2014 for å få snevra inn til færre H2011 H2011 Leiinga v/siv Ø, elevrådsleiarane, TLelevar og alle som har inspeksjon Alle tilsette Implementert Regional TLkoordinator og Implementert kommunalt samarbeid Implementert H2010 Lærarar Delvis implementert

læringsfremjande arbeid strategiar vi vil forplikte oss meir på å bruke fornyingsarbeid pågår Plan for IKTopplæring for elevane Kvart årssteg skal ha faste kompetansemål å arbeide med Planen har vore arbeidd med sidan 2008, men ikkje vore heilt ferdigstilt. Helland skule avventar no ein felles plan for alle skulane i kommuna, er venta ferdig hausten 2014. H2008 Leiinga og lærarar Under arbeid Vurdering for læring Eleven skal kjenne mål og meining med opplæringa, og få tydeleg rettleiing i kva og korleis han/ho kan bli betre Kompetansemåla brutt ned til tydelege læringsmål. Klåre kriterie for måloppnåing. Fortløpande læringsdialog med elev og føresette med vekt på framovermelding H2007 Leiinga og lærarar Delvis implementert Plan for sosial kompetanse Kvart årssteg sjå kva dei skal jobbe med innafor sosial kopetanse Denne planen vart utarbeidd i 2007, men etter kvart lagt vekk då andre verkty for sosial kompetanse tok over H2007V2009 Leiinga og lærarar Avslutta «Ugleboka» (elev sin plan) Kvar elev vel sine mål, og vurderer arbeidet sitt Dialog om elev si læring. Lærar kommenterer i boka m.m. H2006V2009 Leiinga og lærarar Avslutta Brukarundersøkingar Evaluere og forbetre læringsmiljøet for elevane ved å gjennomføre Drøfte resultata på fleire nivå i skulen Spørjeundersøking var haust. Evaluere resultata over nyttår. Leiinga og lærarar FAU/SU/ SMU Under arbeid

trivselsundersøking og elevundersøking Evaluere og forbetre samarbeidet med heimane ved å gjennomføre foreldreundersøking Gjennomføre lærarundersøking Gjennomføre brukarundersøkjing SFO Vokal Registrering av kartleggingsprøver Skulebesøk Status og framdrift drift og utviklingsarbeid Drøfting av resultat og tiltak på ulike nivå i skulen Kontinuerleg Kvart år i februar/mars Leiinga og lærarar Skuleleiinga Plangruppa, kommunalsjef og adm.sjef Implementert Årleg 7. Økonomi God økonomistyring handlar i stor grad om å prioritere rett og klokt innanfor gitte rammer. I så måte er det noko tidleg å seie konkret kva prioriteringar ein t.d. vil kunne gjere på IKTområdet. Ut i frå det som er løyvd til investeringar i 2015, vil innføringa av interaktive tavler truleg heller ikkje vere rett satsing i 2015. Generelt kan ein likevel seie, at tiltaka vi har lagt opp til i Plan for kvalitetsutvikling vil bli dekt gjennom skulen sitt budsjett eller ved andre avsette kommunale midlar.