Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Tid: Fredag 12. desember 2008 kl. 13-17 (det serveres lunsj fra kl. 12) Sted: Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen Saksliste: Sak 10/08 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 11/08 Sak 12/08 Godkjenning av referat fra møte i NSG 23. mai 2008. Vedlegg: 1. Referat fra møte i NSG 23. mai 2008. Dobbeltkompetanseløp innen medisin. Saksframlegg til sak 12/08. Vedlegg: 1. Utkast til handlingsplan. Sak 13/08 NSGs nasjonale satsingsområder. Saksframlegg til sak 13/08. Vedlegg: 1. Grunnlagsdokument: Alvorlige psykiske lidelser (legges ut senere). 2. Krav til innhold og indikatorer for måloppnåelse. 3. Forslag til mal. 4. Statusrapport for NevroNor. Sak 14/08 Nasjonalt råd for biobanker og helsedata. Saksframlegg til sak 14/08. De som ønsker å lese hele rapporten finner den her. Sak 15/08 Etikk i forskning. Saksframlegg til sak 15/08. Vedlegg: 1. Tiltak som understøtter god etisk standard i forskningen. Sak 16/08 Retningslinjer for habilitetsvurdering ved behandling av forskningssøknader. Saksframlegg til sak 16/08. Vedlegg: 1. Helse Sør-Øst RHF: Retningslinjer for habilitetsvurdering ved behandling av forskningssøknader. Sak 17/08 Finansiering og gjennomføring av forskning relatert til ny og kostbar teknologi. -eks klinisk studie av Lucentis versus Avastin. Saksframlegg til sak 17/08. Saken har flere ganger vært drøftet i "Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering". Rådets nettside med lenker til saksdokumenter finner du her. Sak 18/08 Begrensede midler fra Norges forskningsråd til frie forskerinitierte prosjekter. Sigbjørn Fossum, Universitetet i Oslo, innleder til diskusjon.
Sak 19/08 NSG 2007-2008 - virksomhet sett i forhold til mandat. Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak 19/08. Sak 20/08 Sak 21/08 Møteplan for NSG 2009. Orienteringssaker: a.arbeidet med forskningsmeldingen 2009. Orientering ved Kunnskapsdepartementet. b.program for omstilling og utvikling i Helse Sør-Øst RHF (hovedstadsprosessen). Orientering ved Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF. c.felles database for informasjon om vitenskapelig publisering. Orientering ved Gunnar Sivertsen, NIFU STEP. Vedlegg: 1. Rapporten "Norsk vitenskapsindeks" d.registrering av forskningsaktiviteten i helseforetakene 2007. Orientering ved NIFU STEP. e.utvikling av norsk forskning sett i forhold til andre land. Orientering ved Gunnar Sivertsen, NIFU STEP. f.beslutningssystem for vurdering av søknader om forskningsinfrastruktur til Norges forskningsråd. Norges forskningsråd orienterer om saken. Se Forskninsrådets nettside "Ny finansieringsmodell for forskningsinfrastruktur". g.utvikling av medisinske kvalitetsregistre. Orientering ved Maiken Engelstad, Helse- og omsorgsdepartementet. h.referater Vedlegg: 1. Referat fra møte i arbeidsutvalget for NSG 5. november 2008. Sak 22/08 Eventuelt. Samlefil med innkalling og alle vedlegg samlet i kronologisk rekkefølge i en fil.
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Erlend B.Smeland: ebs@rr-research.no 913 88 199 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Referat fra møtet 23. mai 2008 Tid: 23. mai 2008 kl. 12 15.30 Sted: Radisson SAS Airport Hotell, Gardermoen Tilstede: Bente Mikkelsen (leder) Helse Sør-Øst RHF Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF Anne Karin Lindahl Helse Sør-Øst RHF Tove Strand Helse Sør-Øst RHF Einar Vandvik Helse Midt-Norge RHF Gudmund Marhaug Helse Midt-Norge RHF Tove Klæboe Nilsen Helse Nord RHF Anne Husebekk Helse Nord RHF Stein Tore Nilsen Helse Vest RHF Gerd Kvale Universitetet i Bergen Per Omvik Universitetet i Bergen Are Holen NTNU Haakon Breien Benestad Universitetet i Oslo Sigbjørn Fossum Universitetet i Oslo Olav Helge Førde Universitetet i Tromsø Monica W. Nortvedt Høgskolen i Bergen Heidi Kapstad Høgskolen i Buskerud Berit Mørland Kunnskapssenteret Hilde Jerkø Norges forskningsråd Mari Nes Norges forskningsråd Maiken Engelstad Helse- og omsorgsdepartementet Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Arnfinn Aarset FFO Leif Arild Fjellheim SAFO Jørund Straand Allmennmedisinsk forskningsenhet Spesielt inviterte: Bjørn Grønli Helse Sør-Øst RHF Merete Rørvik Helse Midt-Norge RHF Sekretariatet: Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Barbra Noodt Helse Sør-Øst RHF Randi Vad (referent) Helse Sør-Øst RHF Forfall: Ole Sejersted Helse Sør-Øst RHF Daniel Haga Helse Midt-Norge RHF Jan Norum Helse Nord RHF Odd Søreide Helse Vest RHF Stener Kvinnsland Helse Vest RHF Stig Slørdahl NTNU Helge Klungland NTNU John-Bjarne Hansen Universitetet i Tromsø Camilla Stoltenberg Folkehelseinstituttet Kari Toverud Jensen Høgskolen i Oslo John-Arne Røttingen Kunnskapssenteret Side 1 av 4
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Erlend B.Smeland: ebs@rr-research.no 913 88 199 Sak 1/08 Godkjenning av innkalling og saksliste. Innkallingen og dagsorden for møtet ble godkjent. Orienteringssak 8e ble flyttet til under eventuelt (sak 9a/08). Sak 2/08 Godkjenning av referater. Referatet fra møtet i NSG 3. desember 2007 ble godkjent. Referatene fra møtene i arbeidsutvalget ble tatt til orientering. Sekretariatet vil ta initiativ til å forberede en sak vedrørende etikk i forskning med utgangspunkt i det arbeidet som Universitetet i Oslo har gjort for å forebygge vitenskapelig uredelighet (jf. sak 20/07 på møtet i NSG 3. desember 2007). Det legges opp til en debatt i alle de regionale samarbeidsorganene i løpet av høsten før saken behandles på neste møte i NSG. Sak 3/08 Representasjon av regionale allmennmedisinske forskningsenheter i NSG? De fire regionale allmennmedisinske forskningsenhetene ønsker å ha med en felles representant i NSG. Vedtak: 1. En felles representant fra alle de fire regionale allmennmedisinske forskningsenhetene får observatørstatus i NSG. Det forutsettes at representanten ivaretar en god forankring mot alle allmennmedisinske miljøer. Sak 4/08 Revidert mandat for NSG. Arbeidsutvalget har i samarbeid med sekretariatet utarbeidet forslag til nytt revidert mandat for NSG. Vedtak: 1. Forslaget til nytt revidert mandat ble godkjent med den endring som framkom i møtet, og med hensyn til sak 3/08. Sak 5/08 Organisering av nasjonale forskningssatsinger. Det bør være en relativt ensartet oppbygning og finansiering av de nasjonale forskningssatsingene i regi av NSG. Arbeidsutvalget har av den grunn i samarbeid med sekretariatet utformet et notat vedrørende organisering av slike satsinger. Som det framgår av notatet skal satsingene bygges opp som forskningsnettverk når de er godkjent av alle de regionale samarbeidsorganene. Samarbeidsorganene er også sentrale i å fremme og vurdere satsingene underveis. Forskningsrådet vil delta i satsingene. Varigheten av et satsingsområde bør være 5 år under forutsetning av tilfredsstillende framdrift ved evaluering etter 3 år. Antall nasjonale forskningssatsinger bør foreløpig begrenses. De to etablerte og fem foreslåtte satsingene pr i dag må evalueres før evt. nye satsinger kan iverksettes. Notatet revideres i tråd med innspillene i møtet, og vedlegges referatet. Vedtak: 1. NSG slutter seg til det framlagte forslaget til organisering av nasjonale Side 2 av 4
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Erlend B.Smeland: ebs@rr-research.no 913 88 199 satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning med de endringer som er avklart i møtet. 2. NSG ønsker å se effekten av de etablerte nasjonale forskningssatsingene og gjennomføre planfasen av de allerede foreslåtte områdene før nye satsinger vurderes. Sak 6/08 Forskning som en del av den kliniske tjenesten fellesløp spesialisering og forskning. Haakon Breien Benestad, Universitetet i Oslo, redegjorde kort for saken. Det er bekymringsfullt at andelen medisinere med akademisk grad ikke øker, og at gjennomsnittlig alder på legene ved oppnådd spesialitet og doktorgrad er høy. I tillegg er andelen leger blant medisinske forskere avtagende. For å motvirke dette har det bl.a. blitt foreslått å opprette kombinasjonsstillinger, dvs. 50 % stilling for spesialistutdanning og 50 % for forskning, ved alle landets universitetssykehus. NSG har drøftet saken, og vil arrangere et seminar vedrørende dette temaet i forkant av neste møte i samarbeidsgruppen 12. desember 2008. Alle de regionale samarbeidsorganene bes om å se på konkrete forslag for å imøtekomme noen av problemstillingene i saken. Sak 7/08 Status for arbeidet i RHFenes arbeidsgruppe for utarbeidelse av felles handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling. Bjørn Grønli, Helse Sør-Øst RHF, og Merete Rørvik, Helse Midt-Norge, presenterte saken. Presentasjonen og InnoMeds årsrapport 2007 er vedlagt referatet. Arbeidsgruppen vil legge frem første forslag til handlingsplan innen 1. juli 2008. Arbeidet ferdigstilles etter sommeren. Rapporten fra gruppen oversendes både de regionale samarbeidsorganene med universitetene og samarbeidsorganene med høgskolene. Sak 8/08 Orienteringssaker: a. Ny forskningsstrategi i Helse Sør-Øst RHF. Den nye forskningsstrategien til Helse Sør-Øst RHF (2008 2011) ble vedtatt av styret 22. mai 2008. b. Utredning av universitetssykehusstruktur og funksjoner i hovedstadsområdet. Barbra Noodt, Helse Sør-Øst RHF, orienterte om saken. Utredningen av universitetssykehusenes struktur og funksjon er en del av hovedstadsprosessen. Utredningsgruppen er oppnevnt av Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo. Rapporten skal leveres 6. juni 2008. c, Kommentarer til den foreløpige rapporten Utnyttelse av norske humane biobanker. Overleveringen av endelig versjon av rapporten Utnyttelse av norske humane biobanker til departementet er utsatt til juni siden den nye helseforskningsloven, som er en relativt sentral premiss for utredningen, ikke er vedtatt ennå. Side 3 av 4
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Erlend B.Smeland: ebs@rr-research.no 913 88 199 d. Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning NOU 2008:3 Rapporten har vært ute på høring, og er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. NSG drøftet hvorvidt denne rapporten skal danne utgangspunkt for en diskusjon på et senere møte. e. Vedrørende tildeling av øremerket tilskudd til forskning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Maiken Engelstad, Helse- og omsorgsdepartementet, informerte om bakgrunn for brevet. Sak 9/08 Eventuelt: a. Offentlig initierte kliniske studier oppfølging. Berit Mørland, Kunnskapssenteret, orienterte om saken. Saken er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet for videre oppfølging. b. Nasjonalt publiseringutvalg for medisinske fag Erlend B. Smeland, Helse Sør-Øst RHF, informerte kort om et brev til Universitets- og høgskolerådet fra Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag, som foreslår økt vekting av publikasjoner med internasjonale medforfattere. 2. juni 2008 Side 4 av 4
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Saksframlegg Til: NSG Dato: 12. desember 2008 Sak: Saksframlegg sak 12/08 Saksbeh.: Barbra Noodt Sak 12/08: Dobbeltkompetanseløp innen medisin NSG besluttet som oppfølging av sak 6/08 (23. mai 2008) at sekretariatet skulle organisere et seminar om dobbeltkompetanseløp innen medisin i forkant av desembermøtet i NSG. Seminaret skal samle alle sentrale aktører til diskusjon. Hensikten er å komme til enighet om en handlingsplan som kan tilrådes av NSG. Utkast til handlingsplan (se vedlegg) inneholder forslag til - Målsetting - Ansvarsfordeling mellom NSG, Universitetene, RHFene, HFene, Dnlf, og Samarbeidsorganene - Finansieringskilder (RHFene, HFene, De medisinske fakultetene) - Kriterier for tildeling av stillinger - Fremgangsmåte for etablering av stillinger og gjennomføring av dobbeltløp - Tidsplan Forslag til vedtak: 1. NSG tilrår handlingsplanen med de endringer man er blitt enige om i løpet av seminaret og diskusjonen i NSG. Vedlegg: 1. Utkast handlingsplan for dobbeltkompetanseløp innen medisin
NSG 12. desember 2008 Sak 12 - vedlegg 1 Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning innen medisin og helsefag (NSG): Handlingsplan for dobbeltkompetanseløp innen medisin UTKAST 1. Bakgrunn Det er et stort behov for økt rekruttering av medisinere til forskning, både for å sikre forskningens relevans og kvaliteten i klinisk virksomhet. Spesialiseringsløpet er normert til 5 år (reelt ofte 8 år) og doktorgradsutdanningen til 3 år (reelt ofte 5-6 år). For å redusere tidsbruken og sikre rekruttering av yngre kandidater til forskning er det i lengre tid diskutert etablering av dobbeltkompetanseløp innen medisin. Et prosjekt er etablert innen psykologi og evaluert med gode resultater. Ved UNN ble det i 2005 igangsatt to dobbeltløp innen medisin og patologi som er i rute. Med.fak. ved NTNU har i 2008 satt av midler til to forskningsprosjekter i kombinert stilling ved St.Olavs hospital (psykiatri) og det er også planlagt en pilot ved Akershus universitetssykehus (urologi). NSG kan bidra med koordinering av de involverte aktørene. 2. Målsetting - Overordnet mål: Helsetjenester av høy kvalitet, underbygget av relevant forskning, er sikret ved at medisinere effektivt rekrutteres til medisinsk og helsefaglig forskning. (Eller: Effektiv rekruttering av medisinere til forskning, også for å sikre helsetjenester av høy kvalitet.) - Hovedmål Et 7-8 årig dobbeltkompetanseløp for medisinere, som inkluderer avlagt doktorgrad og godkjent spesialisering, er etablert nasjonalt ved alle medisinske fakultet, alle universitetssykehus og evt andre sykehus. - Delmål 1. Ansvarsfordeling og rammer for etablering av dobbeltkompetanseløp er avklart. 2. Kliniske stillinger i alle universitetssykehus er satt av med klare krav til innhold og gjennomføring av dobbeltløp. 3. Nødvendige forskningsmidler utlyses i alle helseregioner. 4. Doktorgrad er meritterende for kliniske stillinger. 5. Dobbeltløp er etablert innen medisin (min 2 pr år pr helseregion) 3. Koordinering Nasjonalt koordinerende instans utpekes med følgende oppgaver: - Være pådriver for implementering av handlingsplanen. - Nasjonal oversikt over o antall stillinger pr institusjon og finansiering o antall stillinger pr fagområde o de individuelle planene for dobbeltløp o antall godkjente kandidater med dobbelkompetanse pr år - Arrangere årlig samling for kandidatene (for profilering, motivasjon og nettverksbygging) - Sørge for evaluering av dobbeltkompetanseløp ca 5 år etter igangsettelse Utkast 11.11.08 til NSG-AU, Dnlf, Med.fak-NTNU., UiO-IPSYK, Helse N 1
NSG 12. desember 2008 Sak 12 - vedlegg 1 4. Finansiering av forskningsdelen (3 alternativer) 1. De fire medisinske fakultetene utlyser universitetsstipender til dobbeltkompetanseløp, som HF kan søke om og som tildeles med krav om tilstrekkelig god kvalitet. Den kliniske delen finansieres av HFet. 2. De fire RHFene setter av hver sin pott (øremerkede eller strategiske midler) som utlyses til forskningsprosjekter i kombinerte stillinger (min 2 pr helseregion pr år á 800.000 kr pr år). Midlene søkes av HFene, tildeles med krav om tilstrekkelig god kvalitet. Oppstart kan for eksempel settes til 1.august eller RHFene kan sette en egen, tidligere søknadsfrist for potten for å muliggjøre oppstart 1.januar. Den kliniske delen finansieres av HFet. 3. HF kan fullfinansiere kombinerte stillinger som utlyses. 4. De fire Samarbeidsorganene setter av ressurser til koordinering (pkt 3: sekretariat og årlig samling). 5. Kriterier for tildeling av forskningsprosjekter - Studier som er særlig egnet for gjennomføring med langtidsperspektiv i 50 % stilling (fagområder med spesielle forutsetninger) - Kliniske områder med særlig behov for rekruttering til forskning eller for forskningskompetanse i klinikken. - Ansvarshavendes (klinikksjef/ avdelingssjef) evne til stringent organisering av dobbeltløpet og at ressurser er satt av til veiledning - Forankring av forskningsdelen i et forskningsmiljø 6. Kriterier for valg av kandidat - Topp motivasjon for forskning (for eksempel kandidater med forskerlinje) - Faglig kvalifisert - Søkere kan være i første eller andre år av sin spesialisering. Dette bidrar til etablering av rutiner, roller og forventninger som forutsetninger for god håndtering av vekslene mellom klinikk og forskning. 7. Behov for utvikling av normerende rammer for dobbeltkompetanseløp - Avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker - Design for dobbeltløp innen ulike fagområde - Krav til arbeidsgivere 8. Ansvarsfordeling i gjennomføringen av de enkelte dobbeltkompetanseløp - Klinikksjef/ avdelingssjef utpeker o Forskningsveileder/ prosjektsøker o Veileder for spesialiseringen - HFet etablerer en styringsgruppe for dobbeltløp ved egen institusjon, som skal påse at fremdriften i prosjektene følger planen. - Forskningsveileder o søker om forskningsprosjekt o veileder kandidaten mht gjennomføring og kvalitet i forskningsdelen - Klinikksjef/ avdelingssjef har ansvar for o utlysning av stilling for dobbeltløp ved innvilget forskningsprosjekt o tilsetting av kandidat etter vurdering i styringsgruppen Utkast 11.11.08 til NSG-AU, Dnlf, Med.fak-NTNU., UiO-IPSYK, Helse N 2
NSG 12. desember 2008 Sak 12 - vedlegg 1 o oppstart (for eksempel 1.august) o individuelt tilpasset plan for dobbeltkompetanseløpet utvikles og godkjennes av styringsgruppen o oppfølging av fremdrift o budsjett - Spesialitetskomiteene i Dnlf godkjenner a. Individuelt tilpasset plan for spesialisering b. Gjennomføring av spesialisering - Medisinsk fakultet har ansvar for a. Tilbud om og gjennomføring av doktorgradsutdanning b. Godkjenning av forskningsprosjektet c. Godkjenning av veileder d. Godkjenning av doktorgradsarbeidet (avhandlingen) og disputas 9. Utfordringer - Kvalitet: Sikre kvaliteten og innhold for begge utdanningsløp innen klinikk og forskning. - Forutsigbarhet: Sikre finansiering av forskningsdelen over 7-8 år, og før igangsetting av dobbeltløp. - Doktorgradsutdanningen er begrenset til 8 år. - Problemer ved overgang mellom ulike ansettelsesforhold (lønn, ferieoverføring, kontorplass, tilgang til kurs). - Planlegging av et godt opplegg (logistikk, innhold og kvalitet). - Organisering av vaktordninger, og å begrense klinikkdelen til 50 %. - God forankring i klinikken, der klinikksjef/avdelingssjef har omfattende ansvar for planlegging og oppfølging. - Lavere lønn for stipendiat- enn for klinisk del. Utkast 11.11.08 til NSG-AU, Dnlf, Med.fak-NTNU., UiO-IPSYK, Helse N 3
NSG 12. desember 2008 Sak 12 - vedlegg 1 10. Handlingsplan (MF: Medisinsk fakultet) Tiltak Ansvarlig Involverte parter Frist Delmål 1 Ansvarsfordeling og rammer for etablering av dobbeltkompetanseløp er avklart Utpeke nasjonal koordinerende instans, se pkt 3 (NSG?) Gjennomføre piloter (er planlagt) 20% av klinisk tjeneste kan brukes til forskning og godkjennes som full klinisk tjeneste (søknad er sendt) Avgrense doktorgradsutdanning til 3 år med integrert, begrenset undervisningsplikt Utvikle normerende rammer for dobbeltkompetanseløp, se pkt 7 NSG UNN NTNU-MF, AHUS Dnlf MF Dnlf Dnlf? Samarbeidsorganene? Helse N, St.Olavs hospital, UiO-MF? Helsedirektoratet Samarbeidsorganene Delmål 2 Kliniske stillinger i alle universitetssykehus er satt av med klare krav til innhold og gjennomføring av dobbeltløp. Sykehusene dedikerer stillinger til dobbeltløp Undersøkelse av om fordypningsstillingene er i bruk og hva de brukes til Behov for nye stillinger til dobbeltløp prioriteres og meldes inn til Nasjonalt råd. Behovet for nye stillinger tilrådes evt Klinikksjef/ avd.sjef Dnlf RHFene/ HFene Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger Samarbeidsorganene RHFene, HFene Fagmiljøene i HFene, Samarbeidsorganene? Delmål 3 Nødvendige forskningsmidler er tilgjengelig i alle helseregionene som utlyses. Strategiske forskningsmidler settes av til forskningsdelen av kombinerte stillinger (50 % i 6 år) Universitetene avsetter forskningsstipender (50 %) til dobbeltløp Helseforetakene setter av kombinerte stillinger til dobbeltløp Samarbeidsorganene setter av ressurser til nasjonal RHFene/ Samarbeidsorganene Univer-sitetene/ Samarbeidsorganene HF Samarbeidsorganene Utkast 11.11.08 til NSG-AU, Dnlf, Med.fak-NTNU., UiO-IPSYK, Helse N 4
NSG 12. desember 2008 Sak 12 - vedlegg 1 koordinering (pkt 3) Delmål 4 Doktorgrad er meritterende for kliniske stillinger. Forskningskompetanse HF Samarbeidsorganene vektlegges ved ansettelser i (ledende) stillinger Doktorgrad gir et lønnstillegg RHF/ HF Spekter, Dnlf Delmål 5 Dobbeltløp er etablert innen medisin ved alle medisinske fakultet/ universitetssykehus og evt andre sykehus Ansvarlige klinikksjefer/ avd.sjefer utpekes Styringsgruppe utpekes for alle dobbeltløp ved egen institusjon Forskningsveileder og klinisk veileder utpekes Det avsettes realistiske tidsrammer til veiledning Forskningssøknad utarbeides Forskningsmidler utlyses til medisinere som er i gang med spesialisering (1.år), for kriterier se pkt 5 For innvilgede prosjekter utlyses stillinger for dobbeltløp, for kriterier se pkt 6 Kandidat ansettes og begynner med spesialiseringsdelen, avtaler inngås Ansatte kandidater meldes inn til Nasjonal koordinerende instans Individuelt dobbeltløp utvikles HF HF Klinikksjef/ avd.sjef Klinikksjef/ avd.sjef, Med.fak. Forskningsveileder RHFene Med.fak. HF Klinikksjef/ avd.sjef Klinikksjef/ avd.sjef Klinikksjef/ avd.sjef Medisinske fakultet, Styringsgruppen Styringsgruppen Styringsgruppen Med.fak., Veiledere Med.fak., Veiledere, Styringsgruppen Klinikksjef/ avd.sjef Veiledere, kandidaten, Styringsgruppen Individuelt tilpasset plan Dnlf godkjennes Dobbeltløp gjennomføres Kandidaten Klinikksjef/ avd.sjef, veiledere, styringsgruppen Årlige samlinger organiseres Nasjonal Samarbeidsorganene og gjennomføres (se pkt 3) koordinator Godkjent spesialisering Dnlf Avlagt doktorgrad Med.fak. Evaluering av dobbeltkompetanseløp Nasjonal koordinator Utkast 11.11.08 til NSG-AU, Dnlf, Med.fak-NTNU., UiO-IPSYK, Helse N 5
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Saksframlegg Til: NSG Dato: 12. desember 2008 Sak: Saksframlegg sak 13/08 Saksbeh.: Barbra Noodt og Randi Vad Sak 13/08: NSGs nasjonale satsingsområder Fremdrift - Beslutning: 1. Forslag til satsingsområder fra ett SO x x x x x x x 2. Forhåndsvurdering av skissen i SO x x x x x x x 3. NSG beslutter videre utredning (hvis alle SO x x x x x x x positive) 4. Skrivegruppen nedsatt x x x x x x x 5. Beskrivelse utarbeidet x x x x 6. NSG-AU vurderer beskrivelse x 7. NSG tilrår igangsetting x x 8. Endelig beslutning i de fire SO x x 9. Finansiering av administrativ støtte avklart x 1. Unikard 2. Nevronor 3. Alvorlige psykiske lidelser 4. Kreft 5. Muskel/ skjelettplager 6. Helsetjenesteforskning 7. Infrastruktur biobanker og helseregistre - Etablering: Ansvarlig samarbeidsorgan er avklart (evt NFR) x x x x x x x Koordinerende forskningsmiljø for satsingsområdet er x x x x x?? utpekt Den faglige styringsgruppen er etablert x Deltakende forskningsmiljøer er registrert x x x Satsingsområdets administrative enhet er etablert x - Aktiviteter: Gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med x felles publisering Fagseminarer x Større konferanser x Strategiske møter x Forskerutveksling? Utnyttelse av infrastruktur x
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning NSG har foreslått 7 satsingsområder og oversikten viser hvor langt disse er kommet i beslutningsprosessen og gjennomføring. NSG besluttet 23.mai 2008 kriterier og prosedyre for beslutning, samt krav til organisering av satsingsområdene. Det er i ettertid utarbeidet mal for beskrivelse av satsingsområdene, og krav til innhold med indikatorer for måloppnåelsen som er behandlet i NSG-AU 5.november 2008. I møtet den 3.desember 2007 ble en skisse av satsingsområdet Alvorlige psykiske lidelser lagt frem for NSG. NSG anbefalte en utvidelse av skrivegruppen og videreutvikling av skissen med en bedre beskrivelse av nettverksmodellen, og en mer tydelig grenseoppgang mot Forskningsrådets program psykisk helse og NevroNor. Satsingsområdet leverte 1.12.2008 en redigert beskrivelse med anbefalingene fra NSG innarbeidet, og i tråd med NSGs vedtatte krav til organisering, og foreslått mal for beskrivelse og krav til innhold. Forslaget er behandlet av NSG-AU pr. e-post. Forslag til vedtak: 1. NSG anbefaler at foreslått mal legges til grunn for beskrivelser av satsingsområdene. Malene revideres ved behov av NSG-AU. 2. NSG beslutter at foreslåtte krav til innhold legges til grunn ved beslutning av satsingsområder og at indikatorene for måloppnåelse danner utgangspunkt for evaluering av satsingsområdene. 3. NSG tilrår foreslått satsing innen Alvorlige psykiske lidelser som nasjonalt satsingsområde under forutsetning av tilslutning fra de fire regionale Samarbeidsorganene. Vedlegg: 1. Beskrivelse av satsingsområdet Alvorlige psykiske lidelser. 2. Krav til innhold og indikatorer for måloppnåelse av NSGs nasjonale satsingsområder. 3. Mal for beskrivelse av NSGs nasjonale satsingsområder. 4. Statusrapport for NevroNor.
Beskrivelse nasjonalt satsingsområde Alvorlige psykiske lidelser (des 2008) NSG 12. desember 2008 Sak 13 - vedlegg 1 Forslag til nasjonalt satsingsområde Alvorlige psykiske lidelser Revidert versjon, 08.12.08 Deltakende forskningsmiljø Helse Nord Kontaktperson: Professor Rolf Wynn, UNN/UiT. Deltakere: Klinikksjef/Førsteamanuensis Terje Øiesvold (Nordlandssykehuset, UiT) Professor Vidje Hansen (UNN/UiT) Forskningsleder/ Professor Reidun Olstad (UNN/UiT) Professor Tore Sørlie UiT Helse Midt-Norge Kontaktperson Førsteamanuensis Gunnar Morken (NTNU/St.Olav). BRAIN prosjektet. Deltakere: Professor Olav Linaker (NTNU/St. Olav) Førsteamanuensis Eystein Stordal (NTNU/Namsos) Helse Vest Kontaktperson Professor Tor K. Larsen (SUS/UiB). Helse Vest Psykosesenter. Deltakere: Sjeflege dr med Jan Olav Johannesen Kontaktperson Professor Hugo Jørgensen (Haukeland/UiB), Bergen Mental Health Center Deltakere Professor Kenneth Hugdahl (Haukeland/UiB) Professor Vidar M. Steen (Haukeland/UiB) Helse Sør-Øst Kontaktperson Professor Ole A. Andreassen (Ullevål/UiO): o.a.andreassen@medisin.uio.no Deltakere (TOP-prosjektet): Seniorforsker Ingrid Melle (Ullevål/UiO, også leder Tidligpsykoseprosjektet), Professor Ingrid Agartz (Diakonhjemmet sykehus, UiO), Seniorforsker Jimmy Jensen (Ullevål/UiO), Professor Kjetil Sundet (UiO), Seniorforsker Srdjan Djurovic (Ullevål/UiO), Professor Stein Opjordsmoen (Ullevål/UiO), Professor Svein Friis (Ullevål/UiO) Kontaktperson Ulrik F. Malt (RH/UiO), NORMOOD prosjektet 1
Beskrivelse nasjonalt satsingsområde Alvorlige psykiske lidelser (des 2008) NSG 12. desember 2008 Sak 13 - vedlegg 1 Innhold Deltakende forskningsmiljø...1 Sammendrag...2 Innledning...3 Bakgrunn...5 Mål...9 Gjennomføring...10 Budsjett...13 Forhold til andre satsinger...13 Referanser (sentrale publikasjoner fra deltakende grupper)...14 Status og oppdragsgiver Denne handlingsplanen utarbeidet etter henstilling fra Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning. De regionale helseforetak utnevnte medlemmer av en nasjonal skrivergruppe, som har bestått av Professor Tor K. Larsen, Universitetet i Bergen og Stavanger Universitetssjukehus HF, Førsteamanuensis Gunnar Morken, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet og St. Olavs Hospital HF, Professor Rolf Wynn, Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge HF, professor Ulrik F. Malt, Universitetet i Oslo og Rikshospitalet HF og Professor Ole A. Andreassen, Universitetet i Oslo og Ullevål universitetssykehus HF (leder). Første utkast ble innsendt 05.11.07. Etter tilbakemeldinger fra Samarbeidsorganene ble dokumentet revidert november 2008 med bakgrunn i Mal for beskrivelsen av nasjonale satsingsområder (05.11.08). Sammendrag Dette er et forslag om å utvikle en nasjonal satsing på forskning innen alvorlige psykiske lidelser med følgende målsetting: Nasjonalt nettverkssamarbeid om tverrfaglig translasjonsforskning av høy kvalitet som frembringer ny kunnskap om sykdomsmekanismer, diagnostikk, behandling, forebygging og organisering av helsetjenester for alvorlige psykiske lidelser. Delmål: 1) Utvikle en landsdekkende forskningsorganisasjon basert på eksisterende nettverk og samarbeidsprosjekt. 2) Samkjøre metoder og plattformer for bedre utnyttelse av forskningsressurser. 3) Gjennomføre multisenterstudier innen translasjonsforskning og intervensjonsstudier. 4) Sikre integrering med kliniske avdelinger. 5) Utnytte helseundersøkelser, helseregistre og biobanker. Det er ønskelig at satsingen skal gi mer kunnskap om kliniske forhold som vil gi bedre behandling for pasienter på kort sikt, og mer kunnskap om sykdomsmekanismer som vil åpne opp for helt nye behandlingsalternativer på noe lengre sikt. Psykotiske lidelser (schizofreni og bipolar lidelse) medfører stor belastning for pasientene som rammes. De plages av alvorlige symptomer som tankeforstyrrelser, realitetsbrist, følelsesmessige svingninger og ofte kognitiv svikt. Både bipolar lidelse og schizofreni er derfor blant de viktigste årsaker til sykdomsuførhet og tapte leveår i verden (WHO), og de legger beslag på store helseressurser. Kunnskapen om sykdomsmekanismene er fortsatt mangelfull, og behandlingen er symptomatisk. Psykotiske lidelser forstås best ut fra stress-sårbarhetsmodellen, hvor risikofaktorer interagerer med personlige sårbarhetsfaktorer. Vi har den siste tiden sett enorme fremskritt innen hjerneavbildnings-teknikk, som har gitt mulighet for å studere hjernefunksjoner og en tilsvarende økning i våre kunnskaper på dette området. Samtidig har kartleggingen av det humane genom gitt oss ny innsikt i interaksjon mellom medfødte sårbarhetsfaktorer og det ytre miljø. Det ligger derfor til rette for å drive pasientrettet translasjonsforskning på området alvorlige psykiske lidelser, som kan gi et stort kunnskapsløft på dette feltet. En nasjonal satsing på psykoseforskning bør ha som formål å skaffe ny kunnskap om alvorlige psykiske lidelser, fra sykdomsmekanismer til behandling og forebygging. Skal dette være mulig må forskere fra forskjellige fagfelt samarbeide i en tematisk forskningssatsning, hvor biologisk basalforskning kombineres med forskning på psykologiske faktorer og miljøfaktorer, 2
Beskrivelse nasjonalt satsingsområde Alvorlige psykiske lidelser (des 2008) NSG 12. desember 2008 Sak 13 - vedlegg 1 klinisk psykiatrisk forskning, behandlingsforskning og epidemiologisk forskning. På grunn av et enhetlig helsevesen og gode helseregistre har Norge svært gode forutsetninger for denne type forskning. For å få store materialer og sikre høy kvalitet på innsamlet data, må man samarbeide rundt felles forskningsprotokoller fra behandlingsstudier via kliniske og nevrokognitive protokoller til hjerneavbildningsmetoder, helseregistre og biobanker. Forholdene på dette forskningsfeltet ligger godt til rette for en nasjonal satsing. Det finnes i dag en rekke studier av god kvalitet innen alvorlige psykiske lidelser spredd over hele landet, og flere av disse samarbeider allerede i formelle og uformelle nettverk. Det ligger derfor godt til rette for å få til en samlet satsning med maksimal synergi-effekt. Det er et pågående samarbeid mellom TOP gruppen (Oslo) og BMH senteret (Bergen) som ledet til felles søknad om Senter for Fremragende Forskning som kom til finalerunden. I tillegg finnes et multisenter prosjektet (BRAIN) innen bipolar lidelse som ledes fra Trondheim hvor grupper fra hele landet deltar. Det er også et stort flersenterprosjekt (TIPS) som er samarbeid mellom Stavanger, Haugesund og Oslo. NORMOOD prosjektet omhandler ulike alvorlige psykiske lidelser med depresjon som fellesnevner fra syv HF innenfor det tidligere Helse Sør området. Både BRAIN, TIPS og NORMOOD gruppene samarbeider med TOP gruppen med felles kartleggingsmetoder inkludert materiale til biobank. I Nord-Norge finnes et aktivt miljø omkring psykologiske forhold ved psykoser, epidemiologiske faktorer og helsetjenesteforskning. Det finnes således en aktiv nasjonal forskning på alvorlige psykiske lidelser med høy kvalitet som i dag har mye samarbeid, slik at forholdene ligger bra til rette for en samlet satsing. Forskningen som foregår innen dette feltet i dag er nært knyttet til klinikken, og det vil være et klart mål å integrere forskningen i de kliniske avdelinger for å sikre kvalitet på behandlingen. Videre vil satsingen etablere et nært samarbeid med pårørende og brukergrupper for å sikre brukerperspektivet. Innledning Psykisk helse har de seneste årene vært et politisk prioritert område både innen helsetjenesten og forskning. Det har vært gjennomført en Opptrappinsplan for psykisk helse (1999-2008), men helsetjenesten har likevel fortsatt betydelige utfordringer som nylig også er synliggjort i en rapport fra Riksrevisjonen. Forskning innen psykisk helse er et prioritert område i Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi (2006-2011) som ligger til grunn for helseregionenes forskningsstrategier. Forskningsaktivitet er under oppbygging, og holder til dels høyt internasjonalt nivå. Det planlagte satsingsområdet skal bidra til økt kunnskapsgrunnlag for sykdomsforståelse, diagnostikk og behandling av alvorlige psykiske lidelser. Alvorlige psykiske lidelser - definisjon Psykotiske lidelser er et samlebegrep for en rekke tilstander kjennetegnet av realitetsbrist. Realitetsbristen kan være vedvarende eller episodisk, og symptomene på psykose er ofte endringer i sansning (hallusinasjoner sanseopplevelser uten stimulering av sanseorganer) og i tankeinnhold (vrangforestillinger fastlåste urealistiske personlige oppfatninger). Selv om tilstandene primært er karakterisert ut fra tilstedeværelsen av psykotiske symptomer (kalt positive symptomer) er de også preget av en rekke andre symptomer: Tankemessig desorganisering, emosjonelle endringer, redusert motivasjon og livslyst, endring i stemningsleie og kognitive vansker. Utfordringer i helsetjenesten - samfunnsmessig betydning I tillegg til den omfattende belastningen for pasienten som rammes og for de pårørende er det også store samfunnskostnader knyttet til lidelsene. Svært mange blir uføretrygdet. Både bipolar lidelse og schizofreni er hver for seg blant de tilstandene som bidrar mest til global sykdomsbelastning. I vestlige land regnes det med at ca 1% av brutto nasjonalproduktet går med til å gi behandling og omsorg for personer med schizofreni, og kostnadene for bipolar lidelse antas å være enda høyere (Andlin-Sobocki & Rossler, 2005 Schiz Bull 2004;30:279-93). Mens man for hjerte-kar lidelser og 3
Beskrivelse nasjonalt satsingsområde Alvorlige psykiske lidelser (des 2008) NSG 12. desember 2008 Sak 13 - vedlegg 1 for enkelte krefttilstander har sett en nedgang i dødelighet og sykelighet det siste tiår, er status dessverre ganske uendret for psykiske lidelser (www.nimh.gov). Dagens behandlingsmetoder er nødvendige, men ikke tilstrekkelige (www.nimh.gov) Utfordringer i forskningen Sykdomsmekanismene og årsakene til psykotiske tilstander er som ved andre psykiske lidelser ikke kjent. Derfor er det vanskelig å skaffe mer kunnskap om den underliggende patologi ved alvorlige psykiske lidelser uten å ta utgangspunkt i pasientene. Før mekanismene er kjent er det lite fruktbart å bruke dyremodeller, og visse fenomen, slik som vrangforestillinger og hallusinasjoner, egner seg dårlig for dyrestudier. Dermed er studier av psykiske lidelser avhengig av å ta utgangspunkt i pasienten, dvs. være klinisk basert. Dagens diagnoser er deskriptive og i stor grad basert på formidling av opplevde symptomer og observasjoner av atferd. De er ikke basert på objektive målbare fenomener, og kriteriene er framkommet ved konsensusbeslutninger i en gruppe eksperter. Diagnoser som i større grad er basert på objektive, målbare kriterier vil derfor være et stort skritt framover for forskning og behandling ved alvorlige psykiske lidelser. Men fordi kjernesymptomatologien i de psykotiske lidelsene også handler om individets egen-opplevelse vil direkte pasientkontakt være en nødvendighet også i framtidig forskning på området. En forsinkende faktor i kunnskapstilegnelsen om psykotiske lidelser har vært problemet med å studere hjernen. Det har inntil nylig vært svært vanskelig å studere sykdomsprosesser direkte slik vi har hatt anledning til ved for eksempel hjerte eller nyresykdommer. Men gjennom utviklingen av magnetresonansbildeteknikk (MRI) og positron-emisjons-tomografi (PET) har man fått potente verktøy som vil kunne bidra til kvantesprang i vår mulighet til å få mer kunnskap om hjernen og dermed hva som er galt ved psykiske lidelser. Arveligheten for schizofreni og bipolar lidelse er blant de høyeste blant de store multifaktorielle sykdomsgruppene, med estimert heritabilitet på omtrent 0,8. Dette gjør at pasienter med alvorlige psykiske lidelser kan høste store fordeler at den enorme fremgangen i kunnskap på molekylærgenetikkfeltet som vi har sett de siste år, med muligheter for at vi innen overskuelig framtid kan få banebrytende ny kunnskap om sykdomsmekanismer med dramatisk bedring av mulighetene for forebyggelse og behandling. Det er for tiden store fremskritt på forskningsfeltet, illustrert ved at to ganger de siste fem år har resultater på psykotiske lidelser blitt valgt til de viktigste vitenskaplige gjennombrudd uansett fagfelt av tidsskriftet Science. Disse tre områdene, klinikk, genetikk og hjerneavbildning er derfor sentrale i moderne forskning på psykotiske lidelser, og nye forskningsframstøt må hente informasjon fra alle tre. I tillegg er befolkningsbaserte studier sentrale, der man kan identifisere både genetiske og miljømessige årsaker til sykdom. Forventet utbytte Det forventes at satsingen vil bedre kvaliteten og videre oppbygging av forskningen innen feltet i Norge, ved at kompetanse deles, faglig felleskap blir bedre, og forskerutdannelsen bedres. Videre forventes en mer effektiv utnyttelse av forskningsmidler, gjennom deling av infrastruktur, støttefunksjoner og spesialfunksjoner (metodeplattformer). I tillegg vil det være en stor fordel at satsingen vil kunne gi nye muligheter for bedret studiedesign kan drive store multisenterstudier, kan samle inn store pasientmaterialer raskere. Det er også et forventet utbytte at det vil tilkomme et bedre samarbeid og integrering mellom sykehusmiljø og universitetsmiljø. Til slutt vi en slik organisasjon kunne stå mye bedre rustet til å komme med i internasjonale forskningssamarbeid, da vi vil bli meget attraktive partnere. I første omgang vil mer kunnskap om helsetjenesten gi umiddelbar bedre organisering av helsetjenesten. Men gjennom mer kunnskap om sykdommene og deres behandling, vil det tilkomme ny kunnskap innen et område med store udekkede behov, som vil komme pasientene til gode. 4
Beskrivelse nasjonalt satsingsområde Alvorlige psykiske lidelser (des 2008) NSG 12. desember 2008 Sak 13 - vedlegg 1 Bakgrunn Klinisk bilde ved schizofreni og bipolar lidelse Det er vanlig å dele de psykotiske lidelsene i to hovedgrupper: Schizofreni og bipolar lidelse. Schizofreni er kjennetegnet ved omfattende realitetsbrist med en høy risiko for kronifisering. En stor gruppe pasienter er også rammet av motivasjonsmangel og følelsesmessig fjernhet (kalt negative symptomer) og/eller kognitive vansker på områdene oppmerksomhet, hukommelse og utøvende funksjoner (kalt kognitive symptomer). De forskjellige symptomene opptrer delvis uavhengig av hverandre, slik at en person kan ha mye positive symptomer og lite negative, eller omvendt. Det kliniske bildet vil derfor kunne være blandet og opptre ulikt fra person til person. Det er de positive symptomene som er det primære diagnostiske kjennetegnet ved schizofreni. Det er imidlertid negative og kognitive symptomer som bidrar mest til det sosiale og arbeidsmessige funksjonstapet som også preger tilstanden. Det kliniske forløpet er varierende. Schizofreni er den psykiske lidelsen med mest alvorlig forløp. Over halvparten av de som rammes utvikler alvorlig kronifisering med betydelige symptomer, uttalt funksjonsfall og livslangt behandlingsbehov. Det er likevel en undergruppe på 10-15% som kun har ett psykotisk gjennombrudd og en noe større undergruppe som har et episodisk forløp med god fungering mellom de psykotiske episodene. Bipolar lidelse er en tilstand karakterisert av endringer i stemningsleie perioder med oppstemthet (mani eller hypomani) vanligvis kombinert med perioder med nedstemthet (depresjon). Stemningsepisodene kan mange ganger - men ikke alltid - ha innslag av positive/psykotiske symptomer (kalt bipolar lidelse type I). Det vanlige forløpet av bipolar lidelse er kjennetegnet av klart definerte stemningsepisoder med lange perioder med god fungering mellom episodene, de positive symptomene er hvis de forekommer kongruente med stemningen (f. eks. vrangforestillinger om å være spesielt dyktig eller usårlig ved manier, eller bebreidende stemmer ved depresjoner) og negative eller kognitive symptomer forekommer ikke. Det kliniske forløpet er derfor på gruppenivå bedre enn ved schizofreni. Men vi ser også at en relativ stor gruppe pasienter med bipolar I lidelse utvikler kronisk psykose, og at pasienter med slik lidelse kan ha kognitive utfall som ligner det vi ser ved schizofreni. Det er mange likhetstrekk mellom schizofreni og bipolar lidelse. De er noen av de svært få psykiske lidelsene som er omtrent like vanlige blant kvinner og menn. Det vanligste tidspunktet for debut av den kliniske tilstanden er hos unge voksne (15-25 år). Vi ser med noe variasjon mellom 1-2 nye tilfeller pr 10 000 pr år, men på grunn av episodisk forløp med risiko for kronifisering er forekomsten i befolkningen relativt høy ca 1% for hver av tilstandene. Forutsetninger for etableringen av satsingsområdet Norges fortrinn: Internasjonalt har norsk psykiatri følgende fortrinn som vi mener vi nå er i stand til å utnytte: Et offentlig helsevesen som i stor grad har et totalansvar for en befolkningsgruppe gir god tilgang på hele spekteret av alvorlige psykiske lidelser. Videre har vi gode helseregistre som kan brukes og dermed øke kvaliteten på forskningsresultatene. Norge er særlig velegnet til å drive forskning på alvorlig psykiske lidelser. Da alle pasienter får behandling i det offentlige helsevesenet har vi i Norge mulighet til å studere uselekterte materialer som behandles relativt likt. Vi har i verdenssammenheng en meget homogen befolkning som utsettes for relativt like miljøfaktorer (små forskjeller). I tillegg har Norge, på lik linje med Danmark, Finland og Sverige, gode forutsetninger for forskning som benytter befolkningsbaserte data fra helseundersøkelser, registre og biobanker, Dette kan gi oss informasjon om bakgrunn og utvikling av sykdom, samt bruk av helsetjenester. Vi har derfor en unik mulighet til å studere interaksjon mellom genetiske sårbarhetsfaktorer og miljø. Dette er klare fortrinn som forskningen i Norge må utnytte. Samarbeid og nettverk er etablert enkel praktisk gjennomføring: I samarbeidsprosjektene nevnt over, er det over år etablert et miljø for samarbeid på tvers av institusjoner og faggrupper. Det er også utviklet felles diagnostiske prosedyrer og annen klinisk sykdomsbeskrivelse som gjør at den 5
Beskrivelse nasjonalt satsingsområde Alvorlige psykiske lidelser (des 2008) NSG 12. desember 2008 Sak 13 - vedlegg 1 diagnostiske presisjonen som er en forutsetning for gode studier innen hjerneavbildning og genetikk er god. Det vil derfor være rimelig enkelt å etablere den nasjonale satsingen. Synergieffekter: En klar forutsetning for satsingen er behov for tverrfaglig forskning. De fire områdene klinikk, genetikk, hjerneavbildning og epidemiologi er sentrale i moderne forskning på psykotiske lidelser, og nye forskningsframstøt må hente informasjon fra alle fire. Å benytte metoder på forskjellig forklaringsnivå det vil si translasjonsforskning - er helt avgjørende i forskning på psykiske lidelser. Det er vanskelig å skaffe ny kunnskap om mekanismer ved kun å studere kliniske fenomen, og det er samtidig umulig å lære noe nytt om sykdomsmekanismer gjennom f. eks. genetikk og MRI, hvis man ikke tar utgangspunkt i pasientens beskrivelse av opplevde symptomer. Det er derfor viktig å drive klinikknær translasjonsforskning. Ensidige studier av miljøforhold eller psykologiske fenomener kan heller ikke gi et helhetlig bilde uten at det kobles til klinisk karakterisering av pasientene. Utfordringene ved translasjonsforskning er at det krever store forskningsmiljø med bredt sammensatt kompetanse. Skal vi få til et slagkraftig forskningsinitiativ av tilstrekkelig størrelse i Norge må derfor få til samarbeid på tvers av fagfelt, institusjoner og regioner. En viktig forutsetning for synergieffekter er at allerede etablerte forskningsmiljøer får en enda sterkere nettverksfunksjon mot regioner som har annen eller mindre forskningserfaring. Forskningsprosjekter må få mulighet til rekruttering av pasienter fra store områder av landet. Større deler av landet må få tilgang til metoder (klinikk, nevrokognisjon, hjerneavbildning, registerdata og biobanktjenester). Dette vil være viktig for å gjennomføre prosjekter som krever stort antall pasienter ved å rekruttere fra mange enheter. Data og biologisk materiale vil kunne samles inn i felles database, biobank og man kan sikre utvikling av og tilgang til helseundersøkelser, biobanker og helseregistre. Dermed vil det være mulig for enkeltforskere å få tilgang til store materialer som de aldri vil kunne få til som enkeltprosjekt. En siste forutsetning er å få mulighet for å bygge opp en langsiktig satsing hvor kompetanse opprettholdes og videreføres uavhengig av enkeltprosjekt og forskningsgrupper. Deltakende forskningsmiljø Her gis en kort oversikt over sentrale forskningsmiljø innen alvorlig psykisk lidelse i Norge utarbeidet gjennom kontakt med sentrale personer i de respektive miljø. De deltakende miljøene dekker majoriteten av forskningsmiljø innen feltet, og det er et utstrakt samarbeid og flere nettverk er i aktivitet. Helse Nord Helse Nord har et aktivt miljø som driver med psykoseforskning, primært med utgangspunkt i fagmiljøene ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Nordlandssykehuset. Den største aktiviteten finnes på helsetjenesteforskning, hvor en serie med tema fra behandling av schizofreni og bipolar lidelse studeres. Sentrale prosjekter er blant annet MAP (Multisenterstudie av akuttpsykiatri), VELO (Studier av DPS Vesterålen og DPS Lofoten), FINN (Den nord-norske studien av førstegangsinnlagte i sykehus) og RoP-Nord (Studier av rus- og psykiatribehandlingen i Helse Nord). I disse og andre prosjekter undersøker man blant annet status før, under og etter opptrappingsplanen i forhold til behandlingseffekter, helsetjenesteforbruk, kostnader og bruk av tvang. Her er blant andre Klinikksjef/Førsteamanuensis Terje Øiesvold (Nordlandssykehuset, Bodø), Professor Vidje Hansen (UiT), Forskningsleder/Professor Reidun Olstad (UNN/UiT) og professor Rolf Wynn (UiT) sentrale. Videre finnes flere prosjekter innen klinisk helsepsykologi, drevet av professor Rolf Wynn (UiT). En forskningsgruppe knyttet til Professor Tore Sørlie (UiT) arbeider med flere prosjekter relatert til kulturelle aspekter ved psykoselidelser. Det fins også flere kvalitative prosjekter som handler om opplevelsesaspekter ved psykoser. Det utføres dessuten noen basalforskningsprosjekt på schizofreni og bipolar lidelse, og også enkelte tvillingstudier. Det er stor interesse fra miljøene i 6