Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) pr

Transkript

1 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) pr Dato: Onsdag 3. november 2010 Tid: Kl Sted: Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Agenda for møtet Sak nr.: Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i NSG 5. mai Vedlegg: - Referat fra møtet i NSG 5. mai 2010 Forslag til vedtak: Referat fra møtet i NSG 5. mai 2010 godkjennes Beslutningssak Ghost writing Jørund Straand, Universitetet i Oslo, innleder og belyser om dette har noe stort omfang, om det finnes grader av ghost writing, samt vurderer forslag til tiltak. 1 Vedlegg: - Epost fra J. Strand av Forslag til vedtak: NSG ser alvorlig på fenomenet ghost writing som er i strid med bl.a. Vancouver-reglene for publisering. Institusjonene bør arbeide for å motvirke ghost writing samt vurdere tiltak for å forebygge at ghost writing forekommer Beslutningssak Kreftforeningen søknad om observatørstatus 2 Vedlegg: - Brev fra Kreftforeningen av 26. april Notat til NSG vedr. retningslinjer for observatørstatus Forslag til vedtak: Kreftforeningen gis ikke observatørstatus i NSG. Dette begrunnes med at NSG fortsatt bør være en samarbeidsgruppe for de offentlige aktørene. 1

2 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Beslutningssak NSGs nasjonale satsningsområder innen forskning. Kreft. Ny leder og klarere mandat for skrivegruppen. Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, orienterer. 1 Vedlegg: - revidert mandat for skrivegruppen Forslag til vedtak: NSG gir tilslutning til at det opprettes en skrivegruppe for kreftområdet med sammensetning som beskrevet i mandatet, og hvor Helse Sør-Øst leder arbeidet med gruppen. De regionale samarbeidsorganene melder inn navn på representanter til gruppen Beslutningssak Møteplan for NSG i 2011 Møtedatoer blir 4. mai og 2. november Park Inn er reservert. Seminar november 2011 ønsker innspill til tema Forslag til vedtak: Møteplan for 2011 godkjennes Diskusjonssak Oppfølging av Samhandlingsmeldingen Bør forskning på samhandling etableres som et felles satsning forankret i NSG? Det tas utgangspunkt i brev fra HOD som grunnlag for diskusjon. Ernst Omenaas, Helse Vest, innleder. 2 Vedlegg: - brev fra HOD datert notat til NSG på grunnlag av svar fra helseforetakene Diskusjonssak NSGs nasjonale satsingsområder innen forskning Det vises til revidert notat om prosedyre for etablering av nasjonale forskningssatsninger. a. Presentasjon av mulig finansieringsmodell for nasjonale forskningssatsninger Mari Nes, Norges forskningsråd, presenterer saken. 2 Vedlegg: - Revidert forslag til modell for finansiering av nasjonale forskningssatsinger - Vedtak fra septembermøtene i Samarbeidsorganene b. Helsetjenesteforskning. Videreføring av arbeidet med nasjonal satsning i regi av NSG. John-Bjarne Hansen, UiTø, orienterer. 2 Vedlegg: - Referat USAM Mandat for Helsetjenesteforskning av

3 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning c. Muskel- og skjelettlidelser. Ernst Omenaas, Helse Vest, orienterer. 1 Vedlegg: - Brev fra Helse Vest Diskusjonssak Opplæring i helseforskningsloven Anne Husebekk, Helse Nord, innleder 1 Vedlegg: - notat fra UNN Forslag til vedtak: Sekretariatet for NSG kontakter Kunnskapssenteret med tanke på om dette er et oppdrag som kan tas kostnadsfritt Orienteringssak Møte med Helse- og omsorgsdepartementet om saker i NSG Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst, orienterer om møtet 23. juni Orienteringssak Retningslinjer for adressering og publikasjonskreditering Jan Norum, Helse Nord, innleder. 3 Vedlegg: - Anbefalte retningslinjer fra RHF-enes strategigruppe for forskning - Kreditering av vitenskapelige publikasjoner UHR - Veiledning for kreditering UHR Orienteringssak Status for tidligere saker i NSG a. sak ; Dobbeltkompetanseløp innen medisin. Problemstillinger knyttet til Helsedirektoratet og Legeforeningen. Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, orienterer. b. sak ; Bruk av undervisningstilskuddet til RHF i klinisk undervisning i det medisinske grunnstudium. Kort orientering ved Maiken Engelstad, HOD Orienteringssak ECRIN; the European Clinical Research Infrastructure Network Søknad er sendt til Forskningsrådet. Ernst Omenaas, Helse Vest, orienterer. 1 Vedlegg: - søknad til Forskningsrådet - prosjektbeskrivelse Forslag til vedtak: NSG støtter arbeidet med å etablere et norsk ECRIN-nettverk og ønsker informasjon om status til neste møte. 3

4 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Orienteringssak Nasjonal helse- og omsorgsplan Planen er på åpen høring fra , se Følgende tema er relevante ift forskning og innovasjon: a) Forskning og innovasjon b) Kunnskap i helsetjenesten c) Helseregistre og biobanker Maiken Engelstad, HOD, orienterer Orienteringssak Status for nasjonalt forskningsinformasjonssystem, inkludert Norsk vitenkapsindeks (NVI) Steinar Johannessen, KD, orienterer Orienteringssak NOS-M Stig A. Slørdahl, NTNU, orienterer Orienteringssak Orienteringer fra departementene Orientering fra HOD status for nordisk samarbeid om kliniske studier. Orientering ved Maiken Engelstad, HOD Mulig orientering fra KD nasjonale strategier for bio- og nanoteknologi samt nasjonale retningslinjer på IPR Referatsaker Referat fra møter i arbeidsutvalget for NSG, nasjonalt råd, m.fl. 6 Vedlegg: 1. Arbeidsutvalget for NSG 23. juni Arbeidsutvalget for NSG 27. september Arbeidsutvalget for NSG 15. oktober Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt dekanmøte i medisin juni 2010 mer info på Eventuelt 4

5 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) UTKAST pr , rev Referat fra møte 5. mai 2010 Tid: 5. mai 2010 kl Sted: Radisson SAS Airport Hotell, Gardermoen Tilstede: Bente Mikkelsen (leder) Helse Sør-Øst RHF Bjørn Grønli Helse Sør-Øst RHF (fra kl. 12) Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF (fra kl ) Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Ole M. Sejersted Helse Sør-Øst RHF Gudmund Marhaug Helse Midt-Norge RHF Henrik Sandbu Helse Midt-Norge RHF Anne Husebekk Helse Nord RHF Tove Klæboe Nilsen Helse Nord RHF Baard-Christian Schem Helse Vest RHF Stener Kvinnsland Helse Vest RHF Stig Slørdahl NTNU Helge Klungland NTNU Sigbjørn Fossum Universitetet i Oslo John-Bjarne Hansen Universitetet i Tromsø Nina Langeland Universitetet i Bergen Gerd Kvale Universitetet i Bergen Jan Sigurd Røtnes Helsedirektoratet Hilde Jerkø Norges forskningsråd Mari Nes Norges forskningsråd Maiken Engelstad Helse- og omsorgsdepartementet Kjetil Bordvik Helse- og omsorgsdepartementet Lise Holden Kunnskapsdepartementet Signe Flottorp Kunnskapssenteret Jørund Straand Allmennmedisinsk forskningsenhet Inviterte: Jorid Kalseth SINTEF Helse (sak 5a ) Asgeir Fløtre Kunnskapsdepartementet (sak 8a 2010) Kjetil Taskén Bioteknologisenteret (sak 6a 2010) Sekretariatet: May Britt Kjelsaas Randi Vad (referent) Samarbeidsorganet Helse Midt-Norge - NTNU Helse Sør-Øst RHF Forfall: Jan Norum Helse Nord RHF Jan Eirik Thoresen Helse Sør-Øst RHF Arnfinn Sundsfjord Universitetet i Tromsø Olav Helge Førde Universitetet i Tromsø Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Universitetet i Oslo Camilla Stoltenberg Folkehelseinstituttet Monica W. Nortvedt Høgskolen i Bergen / Nasjonalt råd for helseog sosialutdanningene Kari Toverud Jensen Høgskolen i Oslo Anita Ø. Lyngstadaas Helsedirektoratet Side 1 av 8

6 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: John-Arne Røttingen Finn-Hugo Markussen Arnfinn Aarset Leif Arild Fjellheim Kunnskapssenteret Kunnskapsdepartementet FFO SAFO Sak nr. : Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Innkallingen og dagsorden for møtet ble godkjent. To saker ble meldt inn under eventuelt: a. Oppfølging av samhandlingsreformen. b. Ghost writing Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i NSG 5. november Referatet ble godkjent. Kommentarer til sak : Sekretariatet har tidligere bedt om et møte med Helse- og omsorgsdepartementet for å gå gjennom de sentrale sakene i NSG, men møtet har blitt utsatt til juni Orienteringssak Status for tidligere saker i NSG. Sekretariatet hadde på forhånd utarbeidet en oversikt over status for tidligere beslutningssaker i NSG. Kommentarer: a. Sak ; Dobbeltkompetansløp innen medisin Endret status: Helse Sør-Øst vil til neste møte lage forslag til revidert handlingsplan for dobbeltkompetanseløp med særlig tanke på formelle krav og begrensninger, og be samarbeidsorganene om status for arbeidet i hver enkelt helseregion. b. Sak ; Bruk av undervisningstilskuddet til RHF i klinisk undervisning i det medisinske grunnstudium. Endret status: Saken settes opp på nytt når Helse- og omsorgsdepartementet har avklart hvordan ressursbruken til undervisning skal kartlegges NSGs nasjonale satsingsområder innen forskning. Arbeidsutvalget for NSG har våren 2010 revidert notatet Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering. Dette notatet revideres ytterligere i tråd med kommentarene framkommet i møtet, og legges ut på den nåværende nettsiden for de nasjonale satsingsområdene. Helse- og omsorgsdepartementet er i ferd med å utvikle en løsning som Side 2 av 8

7 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: muliggjør egne nettsider for ulike råd og utvalg. NSG kan dermed opprette faste nettsider som kan oppdateres uavhengig av hvilken aktør som innehar sekretariatsfunksjonen. Nettsidene vil også bli viktig for å synliggjøre de nasjonale forskningssatsingene. Vedtak: 1. NSG godkjenner det reviderte notatet Nasjonale satsingområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering med de merknader som framkom i møtet. Betegnelsen koordineringsgruppe erstattes bl.a. med faglig råd, som skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. a. Presentasjon av mulig finansieringsmodell for nasjonale forskningssatsinger. Hilde Jerkø, Forskningsrådet, presenterte en mulig finansieringsmodell for å stimulere til prosjektsamarbeid mellom regionene som er basert på internasjonale modeller. Forslaget innebar blant annet; Fire grunnleggende faktorer legges til grunn for modellen: a. spleiselag mellom aktørene b. kontroll over egne midler c. kun finansiering av egen deltagelse d. eierskap og innflytelse over prosess og resultat. Skisse av modellen: Alle de regionale samarbeidsorganene vurderer selv hvor mange samarbeidsprosjekter de maksimalt ønsker å delta med innenfor hver satsing Felles kunngjøring Forskningsrådet administrerer søknadsbehandlingen. Innstillingslister sendes tilbake til samarbeidsorganene, og det enkelte samarbeidsorganet finansierer kun egne forskeres deltagelse Forskningsrådet stimulerer med toppfinanisering Prosjektene vil utgjøre navet i de nasjonale satsingene Flertallet i NSG stilte seg i utgangspunktet positive til at det utvikles modeller for å stimulere til prosjektsamarbeid mellom regionene. Det ble presisert at det må være kvalitet på forskningsprosjektene i nettverkene som fortsatt er det avgjørende for finansieringen. I tillegg må bl.a. samarbeidsorganenes betalingsvilje og grad av reservasjonsrett utredes nærmere. Andre aktører, som f. eks universitetene og Folkehelseinstituttet, bør også inviteres til å delta i spleiselaget. Vedtak: 2. NSG takker Forskningsrådet for deres initiativ til en mulig finansieringsmodell for de nasjonale forskningssatsingene innen medisin og helsefag, og ber om at notatet videreutvikles før Forskningsrådet sender dette ut for diskusjon i alle samarbeidsorganene før saken igjen settes opp i NSG. b. Status for Unikard. Ansettelse av koordinator og retningslinjer for styringsgruppe. Ole M. Sejersted, Helse Sør-Øst RHF, orienterte kort om status for Unikard: Koordinator tiltrer om kort tid Side 3 av 8

8 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: Den nåværende styringsgruppen skal erstattes av et faglig råd som oppnevnes i samsvar med NSGs reviderte retningslinjer. c. Helsetjenesteforskning. Videre prosess når skrivegrupper ikke oppnår konsensus? John-Bjarne Hansen, Universitetet i Tromsø, oppsummerte innledningsvis status for den foreslåtte nasjonale satsingen innen helsetjenesteforskning. Vedtaket innebærer at ny leder for gruppen oppnevnes og at USAM også ved behov kan supplere gruppen. Revidert mandat behandles av arbeidsutvalget for NSG og legges frem for NSG på neste møte. Vedtak: 1. NSG slutter seg til at forsøket på å etablere helsetjenesteforskning som en nasjonal satsing i regi av NSG under ledelse av USAM, Samarbeidsorganet Helse Nord Universitetet i Tromsø, videreføres. d. Status for de øvrige nasjonale forskningssatsingene Evalueringer: Muskel- og skjelettlidelser Samarbeidsorganet Helse Vest Universitetet i Bergen Universitetet i Stavanger opplever at det er krevende å få skrivegruppen til å fungere, men det arbeides fortsatt med saken. NevroNor I fjor høst ble det utlyst forskningsmidler for Utlysningen var ikke tematisk avgrenset, men forskningsprosjekter som fremmet samarbeid, nettverksbygging og internasjonalisering ble prioritert. I alt 7 av 52 søknader ble innvilget. Det skal avholdes en konferanse i Bergen mai 2010, kalt New Concepts in Neuroscience. Styringsgruppen har hatt noen regionale møter for å samle sentrale forskningsmiljøer i hver region. Den felles europeiske forskningssatsingen på Alzheimer har kommet i gang, og NevroNor vil også ha fokus på dette for å bygge opp kompetanse og styrke denne forskningen i Norge. Kreft Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo skal utnevne ny leder og utforme et klarere mandat for skrivegruppen, som hittil har avventet en avklaring av NSGs retningslinjer for nasjonale forskningssatsinger. Saken settes opp på neste møte i NSG. Alvorlige psykiske lidelser Arbeidsutvalget for NSG nedsatte i møte 7. april 2010 et fagråd (tidligere kalt koordineringsgruppe) for den nasjonale forskningssatsingen innen Alvorlige psykiske lidelser. Vedtak: 1. NSG tar status for de øvrige vedtatte/foreslåtte forskningssatsingene til orientering. a. Finansiering av forskningen i helseforetakene. Side 4 av 8

9 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: Jorid Kalseth, SINTEF helsetjenesteforskning, informerte om saken. Evalueringen er på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet som ønsker en vurdering av dagens modell for fordeling av det øremerkede tilskuddet til forskning, samt en egen gjennomgang i tillegg til rapporten fra Magnussenutvalget (NOU 2008:2). Rapporten vil bli sendt ut for ev. innspill til de regionale helseforetakene. b. Forskningen innenfor biofagene, medisin og helsefag. Mari Nes, Forskningsrådet, informerte om den pågående evalueringen av forskningen innenfor biofagene, medisin og helsefag. Rapporten skal etter planen ferdigstilles høsten ESFRI; The European Strategy Forum on Research Infrastructures og Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur. Hilde Jerkø, Forskningsrådet, orienterte om saken. Ifølge den nasjonale planen, Verktøy for forskning, skal Forskningsrådet fatte beslutninger om infrastruktur av nasjonal karakter i størrelsesorden mill. kr. Større investeringer besluttes av departementene, mens mindre investeringer besørges av institusjonene. Det er bevilget en god del midler til forskningsinfrastruktur i Norge gjennom en 10-årig satsing i statsbudsjettet for 2010 (totalt 2,8 mrd. kr.). Den første utlysningen i 2009 (500 mill. kr) omfattet alle fag og typer infrastruktur. Innenfor helse er det bl.a. bevilget et betydelig beløp til biobanker. Frist for neste utlysning er satt til 1. september 2010 (400 mill. kr). ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures) er en felleseuropeisk ordning for forskningsinfrastruktur. Det gjelder særlig for svært kostnadskrevende infrastruktur som ikke behøver og bygges opp i alle land, men hvor flere land kan delta. Det er nå 44 prosjekter i ESFRI Roadmap, oppdatert i 2008, og Norge deltar i forprosjekteringsfasen for 21 av disse prosjektene. Innenfor medisin har Norge hittil særlig særlig deltatt innen EATRIS (translasjonsforskning), BBMRI (biobanker) og ELIXIR (bioinformatikk). Forskningsrådet utarbeider nå et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur, som skal være et strategisk verktøy for å fremme norske investeringer i storskala infrastruktur. Veikartet lanserer etter planen i juni a. EATRIS; European Advanced Translational Research Infrastructure in Medicine Kjetil Taskén, Bioteknologisenteret, informerte om EATRIS. EATRIS (European Advanced Translational Research Infrastructure in Medicine) er et europeisk infrastrukturprosjekt i planleggingsfasen under ESFRI. Formålet med EATRIS er å styrke medisinsk og helserelatert forskning gjennom oppbygging av et europeisk nettverk for utvikling av nye medisinske produkter. Ifølge planen skal det opprettes nasjonale komplette translasjonssentre som Side 5 av 8

10 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: omfatter hele translasjonsforskningskjeden. I utgangspunktet så man for seg at alle sentrene skulle være enten sykdomsspesifikke eller utviklingsspesifikke, og at alt skulle være lokalisert samme sted. Men det er nå forståelse for at dette ikke er hensiktsmessig for mindre land. Det skal derfor etter planen etableres sykdomsspesifikke sentre i større land, mens det i mindre land skal kunne opprettes virtuelle sentre med fokus på et eller flere sykdomsområder. Det må nå startes et planleggingsarbeid for hvordan man skal kunne lage et nasjonalt komplett virtuelt senter som er i stand til å organisere mest mulig av translasjonsforskningsinfrastrukturen i Norge. Mulige bidrag til et slikt senter er allerede kartlagt ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus HF, mens det gjenstår å kartlegge aktuelle ressurser/miljøer i de andre helseregionene. Forskningsrådet har innvilget en søknad til videre planlegging av et norsk EATRIS-senter, og det er nedsatt en nasjonal koordineringsgruppe med representanter fra hvert samarbeidsorgan som skal delta i arbeidet med å posisjonere Norge best mulig for status som EATRIS-senter, Årsplan for NSG NSG tar årsplanen til etterretning. Aktuelle saker til neste møte kan meldes inn til sekretariatet ved May Britt Kjelsaas (may.kjelsaas@ntnu.no) Øvrige orienteringssaker: a. Status for nasjonalt forskningsinformasjonssystem, inkludert Norsk vitenskapsindeks (NVI) Asgeir Fløtre, Kunnskapsdepartementet, orienterte om saken. Det nasjonale forskningsdokumentasjonssystemet har fått navnet Current Research Information System in Norway, forkortet til Cristin, og vil være et felles system for helsesektoren, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Norsk vitenskapsindeks (NVI) er en egen fysisk publiseringsdatabase som kun utgjør en mindre del av Cristin. Det tas sikte på at NVI er i drift fra januar b. Internasjonale fora. Saken utsettes til neste møte. c. Nordisk samarbeid om forskning og innovasjon. Maiken Engelstad, Helse- og omsorgsdepartementet, orienterte om saken. Kliniske studier Det har blitt observert en nedgang i omfanget av kliniske studier, både når det gjelder forskerinitierte kliniske studier og industrifinansierte studier. Norge har derfor foreslått et prosjekt for å utrede nordisk samarbeid om kliniske studier slik at landene samlet sett kan bli mer konkurransedyktige for gjennomføring av begge typer kliniske studier. En felles nordisk satsing vil f.eks gi tilgang til flere pasienter for utprøvende behandling. Internasjonalt er det nå også stor fokus på kliniske studier. Ved neste utlysning i EUs 7. rammeprogram for helseforskning er det satt av mill.. Norge/Norden bør være med i søknadsrunden om disse midlene. Nordic forum for innovation in health care and medicine har laget en egen Side 6 av 8

11 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: konsulentrapport, og et av hovedpoengene i denne rapporten er at et nordisk samarbeid bør utgå fra de allerede etablerte nasjonale nettverkene for klinisk forsking knyttet til ECRIN (The European Clinical Research Infrastructures Network) finansiert gjennom EUs 6. og 7. rammeprogram. Slike nettverk er etablert i Sverige, Finland og Danmark, men ikke i Norge og Island. Det er derfor ønskelig å få på plass et norsk ECRIN-nettverk mellom de regionale helseforetakene/universitetssykehusene med utgangspunkt i de allerede etablerte kliniske utprøvingsenhetene. Innovasjon En nordisk arbeidsgruppe, ledet av Bjørn Grønli, Helse Sør-Øst RHF, har utarbeidet et forslag til tre delprosjekter for å fremme samarbeid og styrke innovasjon innen helse og velferd i Norgen: 1. Analyse av offentlige privat samarbeid innenfor helsesektoren 2. Utvikling av samarbeid og nettverk mellom TTOene i Norden 3. Nordisk helseinnovasjonsprogram Delprosjekt 1 vil bli prioritert i første omgang. d. Tiltaksplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Bjørn Grønli, Helse Sør-Øst RHF, informerte kort om tiltaksplanen. Som et ledd i en 10-årig satsing på helse og innovasjon har Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet utpekt Helsedirektoratet ved InnoMed, RHFene, Forskningsrådet og Innovasjon Norge som sentrale aktører for konkretisering, implementering og oppfølging av innovasjonssatsingen. Helsedirektoratet har fått det strategiske lederansvaret for koordinering og oppfølging nasjonalt. En koordineringsgruppe bestående av representanter fra de aktuelle aktørene har foreslått 9 innsatsområder. e. De allmennmedisinske forskningsenhetene. Jørund Straand, De allmennmedisinske forskningsenhetene, orienterte om forskningen innen de fire allmennmedisinske forskningsenhetene, nærmere bestemt i Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen. Disse enhetene ble opprettet som et ledd i satsingen for å styrke pasientnær og klinisk forskning i allmennmedisin. f. Forskningssatsing på biobanker og helsedata. Mari Nes, Forskningsrådet, orienterte om saken. Hovedstyret i Forskningsrådet har vedtatt at det fra 2011 skal brukes fondsmidler til en satsing på utnyttelse av biobanker og helsedata. I tillegg er det foreslått at Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bidrar til en slik satsing. Første utlysning vil etter planen bli i g. Seminar i regi av NSG 3. november NSG har tidligere bestemt følgende tema for seminar 3. november 2010 (sak ): Fordelingsmekanismer for midler til medisinsk forskning Sigbjørn Fossum, Universitetet i Oslo, vil bistå sekretariatet med å utarbeide forslag til program for seminaret. Side 7 av 8

12 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: h. Referater fra møter i: - arbeidsutvalget for NSG 12. februar arbeidsutvalget for NSG 7. april Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 7. desember Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 15. februar Nasjonalt forskningsmøte for de medisinske fakultetene 21. oktober Eventuelt: NSG tar referatene til orientering. a. Oppfølging av samhandlingsreformen. Maiken Engelstad, Helse- og omsorgsdepartementet, informerte kort om at departementet arbeider med oppfølging av samhandlingsreformen, herunder forskningsbehov og samhandlingsforskning. Helse Sør-Øst mente det ville være nyttig at arbeidet med samhandlingsforskning forankres i de regionale samarbeidsorganene, og HOD vil søke å ivareta dette. b. Ghost writing Saken settes opp på neste møte i NSG. Etter dette møtet overlater Helse Sør-Øst RHF lederskap og sekretariatsfunksjonen for NSG til Samarbeidsorganet for Helse Midt-Norge og NTNU. Avtroppende leder, Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF, avsluttet derfor møtet ved å ønske ny leder og sekretariatet lykke til. Side 8 av 8

13 -----Opprinnelig melding----- Fra: Jorund Straand Sendt: 4. februar :05 Til: Randi Vad Emne: Forskningsetikk og Ghostwriting Randi Vad NSG Hei. Viser til referatet fra møtet i november sak 18/09. Jeg tok ordet i debatten og etterlyste klarere formuleringer i forhold til en policy vedrørende "ghost writing". Slik det nå står er dette bare indirekte dekket inn via mer generelle formuleringer. I USA anbefaler nå Institute of medicine at alle amerikanske akademiske medisinske sentre innarbeider eksplisitte formuleringer i sine forskningsetiske regelverk forbud mot å medvirke til publikasjoner som er "ghostwritten": Jeg er blitt bedt om å kommentere overnevnte artikkel i Dagens medisin (trolig mhp utgaven i neste uke) og får jeg anledning, vil jeg da peke på at det i Norge er naturlig at NSG tar saken og sørger for å innarbeide en klar politikk på dette området. det passer jo godt i forhold til pågående arbeid for å samordne etisk standard og praksis i medisinsk og helsafaglig forskning i landet. Regelverket bør etter mitt skjønn si noe eksplisitt om hva man forstår med "ghostwriting" samtidig som man har med formuleringer om hvordan aktuelle saker skal håndteres og sanksjoneres i forhold til. Jeg tror det er klokt at NSG snarest mulig inntar en offensiv rolle her. Kanskje en sak for kommende møte i arbeidsutvalget? Hilsen Jørund Straand -- JØRUND STRAAND Professor i allmennmedisin / Forskningsleder Seksjon for allmennmedisin / Allmennmedisinsk forskningsenhet Oslo Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo "Snail-mail": Postboks 1130 Blindern, 0318 Oslo Tlf. (+47) ; Fax: (+47) ; Mobil: Mail: jorund.straand@medisin.uio.no Web:

14

15 Sak NSG 3.november 2010 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Retningslinjer for observatørstatus i NSG revidert forslag pr Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) ble opprettet i 2005 for å sikre dialog og samordning av forskningen på et nasjonalt plan. Bakgrunnen for dette initiativet var vedtak i nasjonalt dekanmøte for medisin og fra RHF-enes strategigruppe for forskning med tilslutning fra Helse- og omsorgsdepartementet. NSG er et strategisk rådgivende organ med medlemmer fra universitetene, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Kunnskapssenteret, Norges forskningsråd, høgskolene og brukerorganisasjonene. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har observatørstatus. I henhold til mandatet har NSG i dag 30 medlemmer som i hovedsak er oppnevnt av de enkeltstående institusjonene, mens brukerrepresentantene er oppnevnt av de regionale brukerrådene. Betydningen av private aktører innen medisinsk og helsefaglig forskning NIFU STEP rapporten fra 2007 Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 gir noe bakgrunn for hvilke aktører som bidrar til medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Rapporten viser at finansiering over grunnbudsjett hos de aktuelle aktørene er langt den viktigste finansieringskilden for medisinsk FoU. Andre finansieringskilder er næringslivet, Forskningsrådet, andre kilder samt utenlandsk finansiering. Finansiering fra andre kilder omfatter Kreftforeningen, Helse og Rehabilitering, Hjerte-karrådet, Kreftfondet St.Olav, Norske kvinners sanitetsforening, Meltzers høyskolefond, samt andre fond og kilder. Disse tallene fra 2005 viste at Kreftforeningen var største aktør, som bidro med 100 millioner, mens Helse og Rehabilitering bidro med 44 millioner. Hjerte-karrådet (nasjonalforeningen for folkehelsen) bidro med 19 millioner. De andre finansieringskildene bidro med beløp på under 10 millioner hver. Prinsipielle avklaringer Det bør gjøres en del prinsipielle avklaringer før endelige retningslinjer kan utarbeides, og i henhold til konklusjonen fra Arbeidsutvalget skal også konsekvensene av å ta inn flere aktører vurderes av NSG. Følgende elementer bør inngå i diskusjonen og avklares prinsipielt: 1. Størrelsen på NSG; er det rom for flere aktører eller skal NSG begrenses til dagens sammensetning? 2. Skal NSG fortsatt være for de offentlige aktørene; dagens sammensetning er hovedsaklig fra offentlig sektor, og basert på aktørenes forskningsansvar samt brukerperspektivet. Skal det gis observatørstatus til private aktører? 3. Dersom det åpnes for flere medlemmer til NSG; hva skal ligge til grunn for medlemskap og hvordan skal dette eventuelt avgrenses? 4. Skal det åpnes bredt for medlemskap eller er noen viktigere enn andre? Skal størrelsen på bidraget til medisinsk og helsefaglig forskning ligge til grunn? Arbeidsutvalgets vurdering

16 Sak NSG 3.november 2010 Arbeidsutvalget for NSG har behandlet saken to ganger; først i møte og deretter Arbeidsutvalget har bl.a. diskutert Kreftforeningens betydning som finansiør og hvilke andre som ville kunne søke om observatørstatus. Arbeidsutvalget mente videre at NSG allerede er en stor forsamling, og at konsekvensene av å ta inn flere aktører måtte vurderes av NSG. Arbeidsutvalget har også diskutert de prinsipielle sidene vedr. observatørstatus; herunder størrelsen på NSG, størrelsen på bidraget fra de ulike aktørene samt om det skulle åpnes for private aktører eller ikke. Det ble dessuten foreslått å etablere et årlig dialogmøte som er åpent for alle aktører som et alternativ. Arbeidsutvalgets konklusjon : Søknaden fra Kreftforeningen er under behandling og den er diskutert i Arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget ønsker at søknaden skal behandles i NSG i november sammen med forslag til retningslinjer for observatørstatus. Sekretariatet lager forslag til retningslinjer som legges fram for NSG sammen med søknaden. Arbeidsutvalgets konklusjon : Arbeidsutvalget ønsker at søknaden skal behandles i NSG som en beslutningssak der det legges fram et forslag til vedtak, hvor forslaget er at Kreftforeningen ikke gis observatørstatus i NSG. Sekretariatet omarbeider retningslinjene for observatørstatus og tar inn et konkret vedtaksforslag. Dette legges fram for neste møte i arbeidsutvalget og deretter som en beslutningssak i NSG. Arbeidsutvalgets konklusjon og forslag som legges fram for NSG Arbeidsutvalget konkluderte med at søknaden fra Kreftforeningen behandles i NSG som en beslutningssak der det legges fram et forslag til vedtak, hvor det foreslås at Kreftforeningen ikke gis observatørstatus i NSG. Dette kan forslagsvis legges fram for NSG på følgende måte: Arbeidsutvalget for NSG har behandlet søknaden fra Kreftforeningen. Arbeidsutvalget har diskutert de prinsipielle sidene ved observatørstatus i NSG og har tatt med i vurderingen at det i utgangspunktet ikke er noe skarpt skille mellom medlemmer og observatører i NSG. Arbeidsutvalget har imidlertid lagt vekt på at det bør være et skille mellom private og offentlige aktører og har konkludert med at NSG fortsatt bør være for de offentlige aktørene; basert på aktørenes forskningsansvar samt brukerperspektivet. Man kan som et alternativ etablere et årlig dialogmøte som er åpent for alle aktører; både private og offentlige. Forslag til vedtak: Kreftforeningen gis ikke observatørstatus i NSG. Dette begrunnes med at NSG fortsatt bør være en samarbeidsgruppe for de offentlige aktørene. Kilder: - Revidert mandat for NSG av NIFU STEP rapport 9/2007 Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i Utdrag fra FoU-statistikken med nordiske sammenligninger.

17 Sak NSG 3.november 2010 UTKAST oktober 2010 Mandat for skrivegruppen for den foreslåtte nasjonale forskningssatsingen innen kreft Bakgrunn Det er hittil besluttet tre nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning i regi av NSG. I tillegg er ytterligere tre satsingsområder foreslått, herunder kreft. Se følgende nettside: Denne nettsiden inneholder også en lenke til dokumentet Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering, som ble revidert av NSG våren På grunnlag av dette nedsettes en skrivegruppe med oppdrag å utarbeide et grunnlagsdokument for vurdering av kreft som nasjonalt satsingsområde innen forskning. Sammensetningen av skrivegruppen Skrivegruppen for kreft skal ha følgende sammensetning: 2 representanter fra Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF UiO 1 representant fra Samarbeidsorganet for Helse Midt-Norge RHF NTNU 1 representant fra Samarbeidsorganet for Helse Vest RHF UiB UiS 1 representant fra Universitetssamarbeidet Helse Nord RHF UiT En av de to representantene fra Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF UiO utpekes som leder av skrivegruppen. Avdeling for forskning og utvikling i Helse Sør-Øst RHF vil bistå skrivegruppen med sekretærhjelp. Forslag til mandat De nasjonale forskningssatsingene i regi av NSG skal organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde. Nettverket skal f.eks samarbeide om utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering og avholde faglige og strategiske møter. Skrivegruppen bes: - Foreslå en egnet organisering for en nasjonal forskningssatsing innen kreft. - Vurdere en ev. avgrensning av nettverket med hensyn på deltagende forskningsmiljøer innen kreft.

18 - Foreslå faglig innhold i forskningsnettverket - Foreslå målsetning for forskningsnettverket. - Foreslå et realistisk budsjett for drift av forskningsnettverket (maks. 1 1,5 mill. kr.) Skrivegruppen bes utarbeide et grunnlagsdokument innen (dato) Forslag til mal for grunnlagsdokumentet er lagt ut på nettsiden for NSGs nasjonale forskningssatsinger. Grunnlagsdokumentet vurderes av arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo før det oversendes til NSG. På bakgrunn av skrivegruppens utredning vil NSG ta stilling til om kreft skal anbefales som et nasjonalt satsingsområde. Hvis NSG tilrår dette vil grunnlagsdokumentet bli lagt fram for alle de regionale samarbeidsorganene, som må gi sin tilslutning før kreft oppnår status som nasjonalt satsingsområde. 2

19 Sak NSG 3.november 2010 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal NOTAT Oppsummering av Helsedepartementet sin forespørsel om samhandling bør løftes som en nasjonal satsning innen forskning. Den 24. juni d.å ble det sendt ut et brev fra Helsedepartementet til alle regionale helseforetak. I brevet ble de regionale helseforetakene forespurt om samhandling bør bli et nasjonalt satsningsområde gjennom NSG. Sitat fra brevet: I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2010 bes helseforetakene "å vurdere om forskning på samhandling skal etableres som en felles satsing mellom de regionale helseforetakene, forankret i Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning". Departementet er kjent med at dette ikke er gjort i 2010 og ber om de regionale helseforetakene i fellesskap på nytt vurderer om dette bør være et felles nasjonalt satsingsområde, f eks i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning (NSG). Vi ber om en tilbakemelding om dette senest 1. desember d.å, dvs. i rimelig tid etter møtet i NSG 3. november d.å. Generelle tilbakemeldinger fra Helseregionene som svar på brevet fra Helsedepartementet er: - Det er lite eller minimalt med forskning i primærhelsetjenesten. Gjennom tilbakemeldingene ytres det ønske om at primærhelsetjenesten drar nytte av et større forskningsmiljø gjennom å ha samhandlingsforskning som Nasjonal satsning. - Helsetjenesteforskning er allerede på vei til å bli en nasjonal satsning. Samhandlingsforskning kan oppleves som noe overlappende med helsetjenesteforskning. Dersom NSG ønsker at samhandling skal bli et nasjonalt satsningsområde i tillegg til de som i dag er vedtatt, vises det til dokumentet Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering. Side 1 av 1

20 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde. Nettverket samarbeider om utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering, og avholder faglige og strategiske møter. Målsetting og kriterier for nasjonale satsingsområder Formål: Styrket forskningskvalitet og -produksjon som kommer helsetjenesten til gode. Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser i forskningsmiljøene. Bedre flerregional eller nasjonal koordinering av forskningsmiljøene. Økt bidrag til den internasjonale kunnskapsproduksjonen innen forskningsområdet. Kriterier for beslutning av satsingsområde: Satsingsområder bør innfri flere av følgende kriterier: Forskningen gjelder store folkesykdommer. Forskningen kan bidra til bedre organisering av helsetjenesten. Satsingen bidrar til videreutvikling av sterke forskningsmiljøer. Alle satsingsområder skal være vurdert som gjennomførbare og med forventet nytte. Kriteriene er: God faglig kvalitet på forskningsmiljøene samlet sett. Tilstrekkelig antall deltakende miljøer. Realistiske muligheter for finansiering. God organisering av satsingsområdet Forventet nytte av flerregionalt (og nordisk/ internasjonalt) samarbeid, for eksempel om bedre utnyttelse av infrastruktur, bedre rekruttering av pasientgrunnlag, og bedre rekruttering av fagpersoner til forskningsmiljøene. Andre forventede effekter av status som satsingsområde: Økt oppmerksomhet/ synliggjøring innad i forskningsmiljøene og utad i offentligheten. Styrket rekruttering og andre synergieffekter. Fremgangsmåte for identifisering og beslutning om satsingsområder (prosedyre) 1. Forslag til satsingsområder Nasjonale satsingsområder innen forskning kan primært foreslås av de regionale samarbeidsorganene. Andre aktører representert i NSG kan fremme forslag gjennom ett av samarbeidsorganene. Likeledes kan forskningsmiljøer også spille inn forslag gjennom det respektive regionale samarbeidsorganet. Forslagsstiller utarbeider en skisse som kort beskriver faglig innhold, deltakende miljøer, organisering og potensial i et satsingsområde. Vedtatt i NSG 23.mai 2008, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai

21 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning 2. Forhåndsvurdering i de regionale samarbeidsorganene Skissen forhåndsvurderes av alle de fire regionale samarbeidsorganene. Vurderingen skal omfatte regionens mulighet for bidrag inn i satsingsområdet (faglig og finansielt), relasjon til egne satsinger i regionen, og en vurdering av potensialet og betydningen av forskningssatsingen. 3. NSG beslutter videre utredning. NSG vurderer skissen med hensyn til kriteriene for valg av satsingsområder. Videre utredning forutsetter oppslutning fra alle de fire samarbeidsorganene. Ved tilråding nedsetter det ansvarlige samarbeidsorgan en nasjonalt sammensatt skrivegruppe som utreder forslaget videre. Skrivegruppen skal bl.a. representere alle samarbeidsorganene, og de sentrale forskningsmiljøene innen satsingsområdet. 4. NSG tilrår igangsetting På bakgrunn av skrivegruppens utredning vil NSG ta stilling til om igangsetting anbefales. Ansvarlig samarbeidsorgan skal fungere som styringsgruppe for satsingen, og sørge for faglig rapportering til NSG. Dersom midler til et satsingsområde settes av gjennom Norges forskningsråd, kan satsingen organiseres med en egen styringsgruppe, eventuelt som et eget program med programstyre, i Forskningsrådet. Foruten ordinær rapportering i Forskningsrådet skal styringsgruppen rapportere faglig til NSG. 5. Endelig beslutning i de regionale samarbeidsorganene På bakgrunn av NSGs tilråding fremlegges forslaget for beslutning i alle de fire samarbeidsorganene, og krever tilslutning fra disse for å oppnå status som nasjonalt satsingsområde. Deretter nedsetter arbeidsutvalget for NSG et fagråd for satsingsområdet, som skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. Leder av fagrådet utnevnes av ansvarlig samarbeidsorgan. Satsingsområdets finansiering: Det skilles her mellom finansiering av drift av nettverket og finansiering av forskningsprosjekteter knyttet til nettverket. Hvert samarbeidsorgan bør påta seg ansvaret for 1-2 satsingsområder. Ansvarlig samarbeidsorgan for et satsingsområde forplikter seg til å bevilge minimum 0,5 1 mill kr årlig av Helse- og omsorgsdepartementets øremerkede tilskudd til forskning til drift av nettverket i satsingsområdet. Alternativt kan drift av nettverket finansieres gjennom Forskningsrådet, som kan bidra med ansettelse av koordinator, gjennomføring av fagseminarer, møtevirksomhet, forskerutveksling og større konferanser. For finansiering av forskningsprosjekter må det søkes om midler fra potensielle kilder. Dette kan f.eks være: De fire regionale samarbeidsorganene (øremerket tilskudd til forskning fra Helseog omsorgsdepartementet) Norges forskningsråd De fire regionale helseforetakene, helseforetakene, universitetene og høyskolene. Andre kilder: EU, frivillige organisasjoner, private forskningsfond, etc. Vedtatt i NSG 23.mai 2008, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai

22 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 25. mars.2008 presisert hvordan de øremerkede midlene kan brukes. Samarbeidsorganene avsetter ikke en egen pott til forskningsprosjektene i satsingene, men det kan legges føringer i utlysningsteksten av regionale forskningsmidler gjennom samarbeidsorganene om at slike satsinger prioriteres forutsatt god vitenskapelig kvalitet. Organisering og gjennomføring av satsingsområdene: - Ansvarlig samarbeidsorgan - styringsgruppe: Ansvarlig samarbeidsorgan fungerer som styringsgruppe for det nasjonale satsingsområdet, og utpeker satsingsområdets koordinerende forskningsmiljø med ansvar for progresjonen av satsingen. - Fagråd Det etableres et fagråd for hvert satsingsområde. Fagrådet skal fremme måloppnåelse, herunder fasilitere og bidra til samordning og spredning av kunnskap. Fagrådet skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. Koordinator rapporterer til ansvarlig samarbeidsorgan som igjen rapporterer til NSG. Se vedlegg 1 for oppnevning og sammensetning av fagrådet. - Styringslinje Ansvarlig samarbeidsorgan tildeler midler og gir oppdraget til den institusjonen hvor satsingsområdets koordinerende forskningsmiljø befinner seg. Institusjonen har da ansvar for å realisere oppdraget innenfor sin styringslinje. Koordinator ansettes ved samme institusjon (se vedlegg 2). - Koordinerende forskningsmiljø for satsingsområdet: Satsingsområdet organiseres som nettverk av forskningsmiljøer innen temaområdet. Ett av forskningsmiljøene utpekes som koordinerende miljø med ansvar for organisering av nettverket. Det daglige ansvar for gjennomføring ligger hos koordinator som rapporterer til ansvarlig samarbeidsorgan. - Deltakende forskningsmiljøer: Deltakende forskningsmiljøer i satsingsområdet registreres med en kontaktperson og kan være tilknyttet et helseforetak, universitet, høyskole, eller forskningsinstitutt. De enkelte forskningsmiljøene er selv ansvarlige for å søke om forskningsmidler gjennom ordinære kanaler. - Rapportering Koordinator rapporterer til styringsgruppen (ansvarlig samarbeidsorgan) og sikrer utarbeidelse av kortfattede, årlige rapporter til NSG. Videre status som satsingsområde forutsetter årlig fremdrift i henhold til prosjektplan. - Evaluering Satsingsområdene skal evalueres etter felles nøktern mal, koordinert av NSG. Tidspunkt og evaluator avtales ved igangsetting. Vedtatt i NSG 23.mai 2008, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai

23 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Vedlegg 1: Oppnevning og sammensetning av fagrådene Satsingsområdets koordinator melder inn til sekretariatet for NSG de (4-6) mest sentrale forskningsgruppene innen satsingsområdet og deres forslag (2 fra hver) til medlemmer i fagrådet. Kandidatene bør være kvinner og menn med varierende forskningsbakgrunn. Samarbeidsorganene, Folkehelseinstituttet, og ev. Forskningsrådet foreslår 2 kandidater hver, én av hvert kjønn, med ulik forskningsbakgrunn. Relevante interesseorganisasjoner kan også inviteres til å melde inn 2 kandidater hver, én av hvert kjønn. Arbeidsutvalget for NSG foretar den endelige sammensetningen av koordineringsgruppene som kan ha 6-10 medlemmer. Den endelige sammensetningen skal tilstrebe representasjon av min 40 % av hvert kjønn og varierende forskningsbakgrunn og omfatte følgende: Satsingsområdets koordinator min 1 medlem foreslått av hvert av samarbeidsorganene, Folkehelseinstituttet, og ev. Forskningsrådet (til sammen 5-6 medlemmer) min 1 medlem fra hver av de (4-6) mest sentrale forskningsgruppene som er registrert som deltakere i satsingsområdet (kan gjerne overlappe med kandidatene foreslått av samarbeidsorganene og Folkehelseinstituttet). ev. 1 medlem fra relevant interesseorganisasjon. Leder av fagrådet utnevnes av styringsgruppen (ansvarlig samarbeidsorgan). Koordinator kan ikke oppnevnes som leder. Vedtatt i NSG 23.mai 2008, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai

24 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Vedlegg 2: Skisse for faglig rapporteringslinje NSG Ansvarlig samarbeidsorgan Fagråd Institusjon med koordinerende forskningsmiljø Koordinator for den nasjonale forskningssatsingen Vedtatt i NSG 23.mai 2008, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai

25 Sak a NSG 3.november Original Message Subject: Sak til SO - nasjonale satsinger Date: Wed, 8 Sep :13: From: Signe Bang <sba@forskningsradet.no> To: <marthe.hammer@helse-bergen.no>, <Randi.Vad@helse-sorost.no>, Tove Klæboe Nilsen <tove.klaeboe.nilsen@helse-nord.no>, <may.kjelsaas@ntnu.no> CC: Hilde Jerkø <hj@forskningsradet.no>, "Mari Kristine Nes" <man@forskningsradet.no>, "Berit Nygaard" <bn@forskningsradet.no> Hei På siste NSG-møte la Hilde Jerkø fra Forskningsrådet frem et forslag til modell for finansiering av tverregionale prosjekter innenfor de nasjonale satsingsområdene. Vi ble bedt om å utdype og konkretisere denne modellen ytterligere, slik at samarbeidsorganene har et grunnlag for diskusjon av saken på septembermøtet. Jeg vedlegger det reviderte forslaget her. Med vennlig hilsen Signe Bang spesialrådgiver Norges forskningsråd Divisjon for vitenskap Tlf: /71 73 Mail: sba@rcn.no Forskningsrådet

26 Nasjonale satsinger prosjektsamarbeid mellom regionene Bakgrunn NSG har angitt målsetting og kriterier for nasjonale satsingsområder hvor formålet er formulert slik: Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser i forskningsmiljøene. Bedre flerregional eller nasjonal koordinering av forskningsmiljøene. Styrket forskningskvalitet og -produksjon som kommer helsetjenesten til gode. Økt bidrag til den internasjonale kunnskapsproduksjonen innenfor forskningsområdet. NSG har vedtatt tre nasjonale satsingsområder: Unikard, NevroNor og Alvorlig psykiske lidelser. Andre områder er i prosess. En nasjonal forskningssatsing innebærer samarbeid på tvers av regionene, og må baseres på nasjonal konsensus. Satsingen organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innenfor et temaområde. I nettverket samarbeider miljøene om felles strategi, utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering og faglige/strategiske møter og konferanser. Forskningsrådets rolle i de nasjonale satsingene er i dag noe uavklart, og vil variere avhengig av finansieringsmidler og andre aktiviteter. I dette notatet foreslår Forskningsrådet en modell for finansiering av nasjonale (flerregionale) forskningsprosjekter innenfor de nasjonale satsingsområdene, og tilbyr seg å administrere en søknadsbehandlingsordning for dette formålet. Grunnelementer i samarbeidsmodellen I samarbeidsmodellen er det lagt vekt på at aktørene får uttelling for egen innsats. Modellen som foreslås, er inspirert av lignende modeller for prosjektsamarbeid mellom europeiske land. Alle samarbeidsorganene (SOene) finansierer prosjekter med relevans for de nasjonale satsingsområdene i egen region. Samtidig er det ønskelig å stimulere samarbeid mellom regionene. Ved etablering av flerregionale samarbeidsprosjekter er det ikke hensiktsmessig at hver region vurderer sin del av prosjektet. Det foreslås derfor en helhetlig vurdering av prosjektene, og at det etableres en felles nasjonal arena for å velge ut de kvalitativt beste flerregionale prosjektene. Et flerregionalt samarbeidsprosjekt baseres på fire grunnleggende faktorer: spleiselag mellom aktørene kontroll over egne midler kun finansiering av egen deltagelse eierskap og innflytelse over prosess og resultat - Samarbeidsprosjektene omfatter minst tre helseregioner. - Søkerne er forskere tilknyttet NSGs medlemsinstitusjoner - i hht gjeldende regler for søkere i egen institusjon og i Forskningsrådet. - Hver institusjon bidrar til hvert samarbeidsprosjekt med 1 mill kroner x 3 år. - Forskningsrådet bidrar med et tillegg på 20 % av prosjektets samlede budsjett.