Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) pr

Transkript

1 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) pr Dato: Onsdag 2. november 2011 Tid: Kl Sted: Park Inn Hotell, Gardermoen Agenda for møtet Sak nr.: Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i NSG 4. mai :00-13:05 1 Vedlegg: - Referat fra møtet i NSG 4. mai 2011 Forslag til vedtak: Referat fra møtet i NSG 4. mai 2011 godkjennes Beslutningssak Møteplan for NSG i 2012 Møteplanen er behandlet i arbeidsutvalget for NSG. Møtedatoene for 2012 blir 3. mai (Rica Hell er reservert) og 8. november 2012 (Park Inn er reservert). Seminar november 2011 ønsker innspill til tema. Forslag til vedtak: Møteplan for 2011 godkjennes Beslutningssak Ledelse og sekretariat for NSG fra andre halvdel av :05-13:10 NTNU og Helse Midt-Norge tilbyr seg å videreføre ledelse og sekretariat for ett år til. Spørsmålet er diskutert i arbeidsutvalget for NSG som støtter forlengelsen. Forslag til vedtak: NTNU og Helse Midt-Norge viderefører ledelse og sekretariat for NSG i ytterligere ett år, til og med første halvår

2 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Diskusjonssak Hvordan dra bedre nytte av pasient- og brukerorganisasjoner i forskning? 13:10-13:30 I forrige møte i NSG, sak 04-11, ble det vedtatt å sette opp en sak om hvordan en kan dra bedre nytte av pasient- og brukerorganisasjoner i forskning også i Norge. Mogens Hørder, Syddansk Universitet og NSS, innleder Orienteringssak Orientering om arbeid med nytt rådgivende organ for forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 13:30-13:35 1 vedlegg: - Helsedirektoratets presentasjon fra møtet Henrik Sandbu, Helse Midt-Norge, orienterer Beslutningssak NSGs nasjonale satsningsområder. Revisjon av prosedyre for etablering og organisering 13:35-13:45 Arbeidsutvalget for NSG har diskutert prosedyre/organisering med vekt på framdrift i saker hvor det foreslås nye satsningsområder, og om NSG AU kan ivareta framdrift i søknader om nasjonale satsninger. Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, orienterer om forslaget og behandlingen i arbeidsutvalget for NSG. 2 Vedlegg: - revidert prosedyre for etablering og organisering - revidert prosedyre med aksepterte endringer Forslag til vedtak: NSG gir tilslutning til revidert prosedyre for etablering og organisering av nasjonale satsningsområder Orienteringssak NSGs nasjonale satsningsområder. Orientering om status for UNIKARD 13:45-13:55 Arbeidsutvalget for NSG har foreslått en kort orientering om UNIKARD med vekt på samarbeid og hva som er oppnådd så langt. Mer utfyllende informasjon om de andre satsningene settes opp på neste møte. Stig A. Slørdahl, NTNU, orienterer om status for UNIKARD Orientering og diskusjon NSGs nasjonale satsningsområder. Orientering om Forskningsrådets utlysning med midler fra RHF-ene og diskusjon om prinsipielle grenseoppganger 13:55-14:15 Arbeidsutvalget for NSG har diskutert utlysningen og de prinsipielle sidene ved at midlene tildeles fra RHF-ene. a. Forskningsrådets utlysning med midler fra RHF-ene. Antall søknader og videre behandling Mari Nes, Norges forskningsråd, orienterer. 2

3 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning b. Diskusjon om prinsipielle grenseoppganger Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, innleder. 14:15-14:30 KAFFEPAUSE Beslutningssak NSGs nasjonale satsningsområder. Ny satsning på muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer John Torgils Vaage, Helse Sør-Øst, orienterer om satsningen og presenterer grunnlagsdokumentet for MSPSS. 1 Vedlegg: - grunnlagsdokument for satsningen på MSPSS 14:30-14:45 Forslag til vedtak: NSG gir tilslutning til den forelagte utredningen fra skrivegruppen og anbefaler igangsetting av MSPSS som nasjonalt satsningsområde Beslutningssak Retningslinjer for adressering og kreditering av vitenskapelige publikasjoner 14:45-15:00 Saken er diskutert flere ganger i NSG, under sak og under sak hvor NSG vedtok å støtte hovedprinsippene om kreditering slik de forelå fra UHR. Saken er også behandler flere ganger i RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning. Arbeidsutvalget for NSG har vurdert saken og den legges frem med to ulike vedtaksforslag. Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, innleder. 1 vedlegg: - notat om adressering og kreditering av vitenskapelige publikasjoner Orienteringssak Utdanningsmeldingen - status for kommende st.meld. om utdanning 15:00-15:25 Arnfinn Sundsfjord, UiT, orienterer Orienteringssak Nasjonal strategi for bioteknologi Orientering om nasjonal strategi for bioteknologi 15:25-15:35 Torstein Lindstad, KD, orienterer. Hilde Jerkø, Forskningsrådet, orienterer Orienterings- og diskusjonssak Nasjonal koordinering av forskning knyttet til :35-15:45 Behov for å etablere et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag innen helserelaterte problemstillinger etter terroraksjonen vedlegg: - notat fra Helsedirektoratet om nasjonal koordinering - referat fra møte mellom Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst 3

4 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Knut Inge Klepp, Helsedirektoratet, orienterer Orienteringssak 15:45-15:55 Orienteringer fra departementene a. Orienteringer fra HOD - nordisk samarbeid om kliniske studier - st.meld. om kvalitet og pasientsikkerhet Maiken Engelstad, HOD, orienterer. b. Orienteringer fra KD Torstein Lindstad, KD, orienterer Referatsaker Referat fra møter i arbeidsutvalget for NSG, nasjonalt råd, m.fl. 6 Vedlegg: 1. Arbeidsutvalget for NSG 27. mai Arbeidsutvalget for NSG 27. september Arbeidsutvalget for NSG 12. oktober Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Eventuelt 15:55-16:05 4

5 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) UTKAST pr Referat fra møte 4. mai 2011 Tid: 4. mai 2011 kl Sted: Park Inn Hotel Oslo Airport, Gardermoen Tilstede: Stig A. Slørdahl (leder) NTNU Jan Norum Einar Bugge Baard Christian Schem Ernst Omenaas Bente Mikkelsen Erlend B. Smeland Øystein Krüger Edward Hauff Helge Klungland Nina Mevold Jarle Eid Ole Petter Ottersen Hilde I. Nebb Jan Alexander Jan Sigurd Røtnes Mari Nes Gro Jamtfeldt Jørund Straand Hjørdis M. Sandborg Anne Lise Lund Håheim Finn Hugo Markussen Leif Arild Fjellheim Helse Nord RHF Helse Nord RHF (UNN) Helse Vest RHF Helse Vest RHF Helse Sør Øst RHF Helse Sør Øst RHF Helse Sør Øst RHF Helse Sør Øst RHF NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Norges forskningsråd Kunnskapssenteret Allmennmedisinsk forskningsenhet Helse og omsorgsdepartementet Helse og omsorgsdepartementet Kunnskapsdepartementet SAFO Inviterte: Berit Hyllseth Universitets og høgskolerådet (UHR) (sak ) Gunnar Jordfald Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA)(sak ) Even Lærum Ole A. Andreassen Stein Kvaløy og Ragnhild Lothe Grete Strand Muskel og skjelettlidelser, Helse Sør Øst (sak 05a 2011) Alvorlige psykiske lidelser, Helse Sør Øst (sak 05d 2011) Kreftforskning, Helse Sør Øst (sak 05e 2011) Kunnskapssenteret/Helsebiblioteket (Sak ) Sekretariatet: May Britt Kjelsaas NTNU Elin Yli Dvergsdal NTNU Side 1 av 8

6 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Forfall: Gudmund Marhaug Helse Midt Norge RHF Henrik Sandbu Helse Midt Norge RHF Gunnar Bovim Helse Midt Norge RHF Arnfinn Sundsfjord Universitetet i Tromsø John Bjarne Hansen Universitetet i Tromsø Hilde Jerkø Norges forskningsråd Monica W. Nortvedt Nasjonalt råd for helse og sosialfagutdanning Arnfinn Aarset FFO Stener Kvinnsland Helse Bergen HF Nina Langeland Universitetet i Bergen Kari Toverud Jensen Nasjonalt råd for helse og sosialfagutdanning John Torgils Vaage Helse Sør Øst RHF Stig A. Slørdahl ønsket velkommen til møtet. Det ble deretter foretatt en presentasjonsrunde. Sak nr. : Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Ingen kommentarer til innkallingen. Ingen saker ble meldt til eventuelt. Vedtak: Innkalling og dagsorden for møtet ble godkjent Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i NSG 3. november 2010 Referatet har også tidligere vært utsendt. Vedtak: Referatet fra møtet i NSG 3. november 2010 ble godkjent Beslutningssak Ghost writing Saken har vært behandlet i NSG tidligere og det har kommet forslag til retningslinjer fra professor Jørund Straand, Universitetet i Oslo, som følge av vedtak i forrige møte. Det er viktig at dette forslaget til etiske retningslinjer ikke svekker Vancouverreglene. Det er den utvidede forståelsen av utarbeidelse av publikasjoner som skal ligge til grunn når det gjelder ghost writing/author. I punkt tre i forslag til formulering av etiske retningslinjer ble formuleringen korrigert ved å fjerne.utarbeidelsen av. Bidrag til forskningen som ikke kvalifiserer til medforfatterskap skal nevnes i acknowledgements. Vedtak: Det presiseres at ghost writing/author gjelder hele forskningsprosessen. Etiske retningslinjer for ghost writing vedtas med de endringene som ble gjort i møtet. NSG oversender de vedtatte retningslinjene for ghost writing til de respektive institusjonene og anmoder om at disse implementeres i gjeldende forskningsetiske regelverk. Side 2 av 8

7 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Beslutningssak Tema for NSG seminar i november Stig A. Slørdahl, NTNU, innledet om bakgrunnen for forslaget, jfr. sak i NSG. Kreftforeningen har tidligere søkt om observatør rolle i NSG, men fått avslag. Arbeidsutvalget for NSG har diskutert saken på bredt grunnlag og foreslår at tema for seminaret blir Private aktørers rolle innen medisinsk og helsefaglig forskning. Saken ble diskutert, også spørsmålet om observatørstatus for Kreftforeningen. Samtidig henviste Leif Arild Fjellheim v/safo til internasjonalt samarbeid innen ryggmargskader, hvor brukerorganisasjonene var aktivt invitert med i forskningen. NSG ble utfordret til å se nærmere på hvordan man kan koble pasientorganisasjoner tettere på medisinsk og helsefaglig forskning. Vedtak: a) Tema for NSG seminar i november blir Private aktørers rolle innen medisinsk og helsefaglig forskning. Utgangspunktet er Kreftforeningens initiativ, men seminaret skal omfatte både frivillige organisasjoner, stiftelser og andre private aktører. Arbeidsutvalget for NSG nedsetter en komité bestående av 3 5 personer som er ansvarlig for program og kontakt med foredragsholdere. b) Diskusjonen om observatørstatus for Kreftforeningen og andre tilsvarende organisasjoner tas opp på et senere tidspunkt. c) Arbeidsutvalget for NSG forbereder en sak til neste møte om hvordan en kan dra bedre nytte av pasient og brukerorganisasjoner i forskningen Diskusjonssak NSGs nasjonale satsningsområder innen forskning a) Muskel skjelett: nytt initiativ Even Lærum, OUS, orienterte om det nye initiativet innen muskel skjelettlidelser som har kommet etter at den forrige skrivegruppen la ned sitt arbeid høsten Det ble orientert om hva muskel skjelettlidelser omfatter, forekomst i befolkningen, konsekvenser og kostnader for samfunnet. Det er lite forskning på området sett i forhold til omfanget, bl.a. fordi 90 % av pasientene ivaretas i primærhelsetjenesten, hvor det pågår lite forskning. Mulige gevinster med en forskningssatsning innen dette feltet kan være økt fokus, bedre nettverk, og skaffe mer midler til forskning. Saken ble diskutert, bl.a. med vekt på den samfunnsøkonomiske nytten, og risikoen for at satsningen ville strande på nytt. Det ble poengtert at det er viktig å starte med et inkluderende, vidt mandat. Det ble vist til prosedyre for nasjonale satsninger og til at ansvaret for satsningen ligger hos Samarbeidsorganet mellom Helse Sør Øst og UiO. Vedtak: NSG støtter det nye initiativet fra Helse Sør Øst innen muskel skjelett. Skissen sendes til de regionale samarbeidsorganene for tilslutning. Dersom alle de regionale samarbeidsorganene er positive til satsningen, vil ansvarlig samarbeidsorgan nedsette en nasjonal skrivegruppe som utreder forslaget videre. b) NevroNor Mari Nes, Forskningsrådet, orienterte innledningsvis om de nye divisjonene i Forskningsrådet, bl.a. om divisjon for samfunn og helse og divisjon for vitenskap. Det ble deretter vist til årsrapporten for NevroNor og hvilke tiltak som er støttet i Side 3 av 8

8 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Vedtak: Informasjonen ble tatt til orientering. c) UNIKARD Stig A. Slørdahl, NTNU, orienterte. Satsningen er i gang og region Midt Norge har ansvaret for denne. Lege/forsker Charlotte B. Ingul er ansatt som koordinator. Det er oppnevnt et fagråd som ledes av Ole M. Sejersted. Vedtak: Informasjonen ble tatt til orientering. d) Alvorlige psykiske lidelser Ole A. Andreassen orienterte. Satsningen har representanter fra alle regioner og det er et forskerdrevet samarbeid. Fagrådet ledes av Gunnar Morken. Satsningen har fått midler fra Helse Sør Øst bl.a. til å samkjøre metoder og plattformer for bedre utnyttelse av forskningsressurser. Mange nye prosjekter er underveis og det er opprettet internasjonalt samarbeid bl.a. innen genetikk og hjerneavbildning. Gruppen opplever stordriftsfordeler og har mulighet til å kunne bidra i internasjonale studier, se info på Vedtak: Informasjonen ble tatt til orientering. e) Kreftforskning Stein Kvaløy og Ragnhild Lothe orienterte. Skrivegruppen er samlet om den foreliggende versjonen av skissen og det vises til denne for mer utfyllende informasjon. Det planlegges et nasjonalt prosjekt hvor det legges opp til et tett samarbeid mellom forskere og klinikere. Prosjektet vurderes som gjennomførbart fordi Norge har en oversiktlig befolkning, samt gode helse og sykdomsregistre. Det bør etableres felles rutiner rundt logistikk samt et nettbasert system for en nasjonal molekylærbiologisk biobank. Avgrensningene i satsningen, nettverk, samtykke og finansiering ble diskutert. Vedtak: Skrivegruppens forslag fikk tilslutning og NSG anbefaler igangsetting av Kreftforskning som nasjonal satsning. Skivegruppens forslag oversendes til alle de regionale samarbeidsorganene for tilslutning, i henhold til prosedyre for nasjonale satsninger. f) Prinsippdiskusjon om nasjonale satsninger Det ble gjennomført en prinsippdiskusjon om de nasjonale satsningene for ca 1,5 år siden. På bakgrunn av dagens status for satsningene har arbeidsutvalget for NSG kommet fram til at det fortsatt er behov for en prinsipiell diskusjon. Innledere var Ernst Omenaas fra Helse Vest, Helge Klungland fra NTNU og Mari Nes fra forskningsrådet. Ernst Omenaas viste til at NSG har utarbeidet retningslinjer og prosedyrer. Noen er skapt gjennom styringssignaler, mens andre er et resultat av initiativer i fagmiljøene. Status i dag er at to satsninger har havarert etter langvarig forarbeid, mens andre har hatt langsom framdrift. Det vises til presentasjonen for ulike forslagene om hvordan nasjonale satsninger kan gjøres i fremtiden. Side 4 av 8

9 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Helge Klungland fremhevet at det bør ligge til grunn en forutsigbarhet og en koordinerende funksjon for de nasjonale satsningene. NSG bør fortsatt ha denne rollen. Samtidig er det viktig at satsningene bygger på fagmiljøenes egne initiativer. Mari Nes viste til NIFU statistikken for 2009 hvor det bl.a. framkommer at universitetene har hatt stor vekst i FoU utgifter. Andelen av de nasjonale midlene som kanaliseres gjennom en nasjonal konkurransearena, dvs. Forskningsrådet, er om lag 11%. Det er indikasjoner på at denne andelen er lav i internasjonal sammenheng, men det er vanskelig å gjøre sammenligninger her. Deretter ble det gått nærmere inn på mulige finansieringsmodell for de nasjonale satsningene, som diskutert tidligere i NSG. Divisjonsstyret kan behandle saken i juni dersom det er ønskelig. Midlene bør ha omtrent samme føringer som dagens utlysninger i samarbeidsorganene. Saken ble diskutert. Noen elementer fra diskusjonen var: HOD har fortsatt sterkt ønske om nasjonale satsninger UiO har tidligere vært skeptisk, men er nå positiv til at NSG fortsetter med nasjonale satsninger Det internasjonale aspektet er kanskje underfokusert. Det å dra inn internasjonale midler bør være en vesentlig oppgave for satsningene. Det er en utfordring at Samarbeidsorganene har vetorett. Man må ikke bli for regional i sin tenkning. Nettverksmodellen kan være å foretrekke fremfor andre modeller NSG har en kommunikasjonsutfordring, må signalisere at man faktisk har et system for initiativer fra fagmiljøene. Vedtak: Det er bred støtte i NSG til å fortsette med nasjonale satsinger etter valgt modell. Forskningsrådet går videre med finansieringsmodellen som skissert. Alle de regionale samarbeidsorganene må avsette midler til nasjonale satsinger i sitt budsjett og vurdere utlysningene for disse midlene. g) Helsetjenesteforskning Jan Norum, Helse Nord, orienterte. Saken går tilbake til 2007 hvor samarbeidsorganet i region nord (USAM) foreslo Helsetjenesteforskning som satsningsområde. Skrivegruppe ble etablert og etter hvert styrket, men prosjektet havarerte. Norum viste til siste vedtak i USAM og presiserte at både helseforetaket og universitetet ønsker å være åpne for nye initiativ. Det er ønskelig at en nå bruker noe tid på å etablere en ny satsning innen temaet. Både Helse Vest og Helse Sør Øst har meldt interesse for å overta satsningen. Det er viktig at fagmiljøene får bearbeide ideen om en fortsatt nasjonal satsing og det er en forventning om et nytt og bredt forankret initiativ. Ansvar for satsningen blir bestemt på et senere tidspunkt i henhold til gjeldende retningslinjer. Vedtak: Arbeidsutvalget for NSG koordinerer eventuelle initiativer som kommer fra fagmiljøene og initiativer skal håndteres i tråd med prosedyre for nasjonale satsninger. Side 5 av 8

10 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Beslutningssak Tiltakspakke for å styrke norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram Mari Nes, Forskningsrådet, viste til presentasjonen og til notatet. Saken har vært diskutert også i RHF enes strategigruppe for forskning. Bakgrunnen er at Norge har omtrent samme suksessfaktor som de andre nordiske landene, men antallet søknader til EUs 7.rammeprogram er veldig lavt. Saken ble diskutert og det ble tatt til orde for å fokusere mer på dette. Konkurransen innad i EU vil bli sterkere. Det må også gis innspill til den siste utlysningen i EUs 7.rammeprogram. Vedtak: NSG støtter forslaget om å etablere et mer formelt nettverk. Forskningsrådet vil ta initiativ til å etablere et formelt forum/nettverk for helseforskningen i EU 7RP. De vil videre sørge for en hensiktsmessig møteplass for forumet Orienteringssak Opplæring i helseforskningsloven Grete Strand, Kunnskapssenteret (Helsebiblioteket), orienterte. Arbeidet med e læringsprogram i helseforskningsloven er godt i gang og det er nedsatt en arbeidsgruppe som har fått frist til 25. mai til å lage forslag til referanser. Helsebiblioteket vil forsøke å få dette godkjent som tellende timer i spesialistutdanning eller som del av ph.d. utdanning. Ønsker tips om hvordan dette best kan implementeres slik at man får et nasjonalt tilfang. Saken ble diskutert og det kom forslag bl.a. om Norgesuniversitetet og at kurset kan gå inn i relevante kompetanseportaler. Det ble også vist til at universitetene har store utfordringer fordi helseforskning er mer enn de medisinske fakultetene. Vedtak: NSG støtter initiativet fra Helsebiblioteket om e læringsprogram for opplæring i helseforskningsloven Diskusjonssak Retningslinjer for adressering og publikasjonskreditering Stig A. Slørdahl, NTNU viste til behandlingen i av saken i forrige møte i NSG. Berit Hyllseth, UHR, orienterte. Institusjonene kan ha kryssende interesser i dette spørsmålet og mange adressater medfører færre poeng på den enkelte institusjon. UHRs styre har godkjent veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner, og anbefaler institusjonene å ta disse i bruk. UHR avventer nå tilslutning fra FFA og fra NSG. Saken ble diskutert og det ble vist til at retningslinjene nylig var diskutert i RHF enes strategigruppe for forskning, samt at det er nedsatt en egen gruppe i regi av samarbeidsorganet i Helse Sør Øst. Selv om helseforetak og universiteter er enige om hovedprinsippene, var det ønskelig med mer tid til å se på de vedlagte eksemplene. Kanskje kan en utvikle ulike eksempelsett for universitetene, helsetjenesten og instituttsektoren. Side 6 av 8

11 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Vedtak: NSG støtter følgende hovedprinsipper om kreditering: 1. En institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. 2. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresser dersom disse i hvert enkelt tilfelle også tilfredsstiller kravet i punkt Et ansettelsesforhold eller et veiledningsansvar kan regnes som grunnlag for kreditering av en institusjon, hvis kravet i punkt 1 er innfridd. Dette medfører at ved samarbeid mellom to institusjoner skal som hovedregel begge institusjoner krediteres. NSG ønsker å utrede eksemplene ytterligere før endelig vedtak fattes om disse. Arbeidsgruppen som er nedsatt i Helse Sør Øst utvides med 1 2 representanter fra de andre samarbeidsorganene. Resultatet av dette arbeidet legges fram for NSG i november for endelig vedtak Orientering ECRIN; the European Clinical Research Infrastructure Network Ernst Omenaas, Helse Vest, orienterte kort om status for ECRIN satsningen i henhold til vedtak i forrige møte. Initiativet ble tatt for ca ett år siden. Prosjektet har fremdrift som forventet. St.Olavs Hospital i samarbeid med NTNU har tatt på seg koordineringsansvaret og det er tilsatt en rådgiver som jobber med ECRIN etableringen. I første omgang er det fokus på å få infrastruktur på plass, mens den nordiske satsningen vil komme i neste runde. Vedtak: Informasjonen ble tatt til orientering. Side 7 av 8

12 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Orientering Orienteringer fra departementene HOD v/hjørdis M. Sandborg orienterte. Program for offentlig initierte studier på kreft; Forskningsrådet utlyser midler til høsten. Kvalitet og pasientsikkerhet; Stortingsmelding skal legges frem i Nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier prosess pågår. Forslag fra RHF ene om system for registrering av kliniske intervensjonsstudier. HOD og KD er positive til forslaget. HOD vil følge opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene. IPR; det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppesom har arbeidet med problematikken. Resultatet vil bli sendt på høring til aktuelle miljøer og legges ut på nett. Biobank Norge er den nasjonale delen av et europeisk initiativ. Noe uenighet om finansiering, men Norge skal være med i et europeisk samarbeid (BBMRI). KD v/ Finn Hugo Markussen orienterte. Åpen tilgang til forskningsdata, etter ønske fra NSG. Dette ble varslet i forskningsmeldingen i 2009 og det er først og fremst snakk om digitale data. Forskningsrådet har blitt bedt om å konkretisere dette, bl.a. må IPR, personvern m.m. konkretiseres. Det må også vurderes om Cristin kan brukes som en portal for å få tilgang til datasett. SAK (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) i UH sektoren står høyt på agendaen til forskningsministeren. Fagerbergutvalget. Innstillingen fra utvalget skal ut på høring. Det foreslås to hovedgrep; a) nye indikatorer for telling av publikasjoner og b) 2 milliarder mer til forskning. Nasjonal strategi for bioteknologi er under utarbeidelse. Side 8 av 8

13 Rådgivende organ for forskning og innovasjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Kristin Mehre, Avd.dir. Avdeling omsorgstjenester Rådgivende organ for forskning 1

14 Oppdrag fra HOD Foreslå organisering, finansiering og sammensetning av et rådgivende organ for forskning og innovasjon i, om og for den kommunale helse- og omsorgssektoren I dette ligger forslag til mandat, herunder forankring, deltakere, rolle og innhold. Oppdraget forventes besvart med 1 til 3 ulike forslag til organisasjonsmodeller. HOD foreslår at brukerperspektivet inngår i rådets mandat (Tildelingsbrev 2011, møte m/hod 24.5 og brev 25.05) Rådgivende organ for forskning 2

15 Bakgrunn Samhandlingsreformen økt behov for kunnskap og kompetanse Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 8-2: Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) opprettet 2005 Dansk erfaring: Det Nationale Samarbejdsforum for Sundhedsforskning nedsatt Rådgivende organ for forskning 3

16 Det Nasjonale Samarbeidsforum for Sunnhetsforskning Formålet er å styrke samarbeidet og koordinasjonen mellom private og offentlige aktører på sundhedsområdet, fremme utnyttelse av forskningsresultater, og fremme dansk forsknings internasjonale konkurranseevne. Oppgaver: Erfaringsutveksling og nyttegjørelse Identifisere forskningsbehov og benchmarking Arbeidsmarked for sundhetsforskere Rådgivende organ for forskning 4

17 Mer om NSG Opprettet på initiativ fra Regionale HF og Universiteter i 2005 Skal sikre dialog og samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv Skal være et strategisk rådgivende organ for medlemsinstitusjonene i gruppen 30 medlemmer: Universitetene, RHF ene, Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, NFR, Folkehelseinstituttet, Høyskolene, brukerorganisasjoner, observatører fra AFE, HOD, KD Møtes to ganger per år, arrangerer et årlig seminar Ledelse/sekretariat på omgang, Arbeidsutvalg forbereder saker Rådgivende organ for forskning 5

18 Organer for strategisk samordning av helseforskning innen spesialisthelsetjenesten Forskningsrådet Samarbeidsorganene RHFenes strategigruppe for forskning Universiteter og høyskoler Regionale helseforetak Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning (NSG) Institutter Kunnskapssenteret Helsedirektoratet Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Rådgivende organ for forskning 6

19 Prosess Forberedende møte med KS, FM og NFR 1. sept Dialogmøte 11. okt. Ledermøtebehandling i Helsedirektoratetet i november Levere forslag til HOD 1. desember Rådgivende organ for forskning 7

20 Aktører: forskning og innovasjon i, om og for kommunen Forskningsrådet Universiteter og Høyskoler Regionale og nasjonale kompetansesentre utenfor RHF (ulik tilknytning) Regionale HF Nasjonale kompetansetjenester (30) og behandlingstjenester (27) innenfor RHF Kunnskapsdepartementet LMS*, USHT** Kommuner Fylker (FM/FL) Fylkeskommuner Kunnskapssenteret Helsedirektoratet Brukerorg. Institutter Medisin og samfunnsfag KS Helse- og omsorgsdepartementet *Lokalmedisinske sentre Rådgivende organ for forskning **Utviklingssenter for sykehjem 8 og hjemmetjenester (i hvert fylke)

21 Forslag: Medlemsinstitusjoner Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmennenes AU KS Høyskolene Universitetene Universitets- og høgskolerådet Utviklingssenter for sykehjem og hj.tjenester Senter for omsorgsforskning Allmennmed. forskningsenheter Reg.odontologiske kompetansesentre Brukerrepresentanter RHF RHF Strategigruppe for forskning NSG Kunnskapssenteret Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Norges forskningsråd Observatører: Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Rådgivende organ for forskning 9

22 Forts. medlemsinstitusjoner Hva med instituttsektoren? Hva med kompetansetjenester og sentre (i og utenfor spesialisthelsetjenesten)? Regionale forskningsfond? Rådgivende organ for forskning 10

23 Behov for understruktur? NSG er topptungt (mange ledere), med behandling i linjen i medlemsinstitusjonene Nytt organ er mer desentralisert: Er det behov for en understruktur? Regionale nettverk? Regionale organer? Rådgivende organ for forskning 11

24 Forslag til tittel Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning og innovasjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (NSHO) Rådgivende organ for forskning 12

25 Spørsmål til dialog Kommentarer til oppdraget? Formål med et rådgivende organ og hovedoppgaver for organet? Medlemsinstitusjoner/aktører i organet? Organisering og arbeidsmåte? Behov for regional understruktur? Forslag til tittel Rådgivende organ for forskning 13

26 Instituttsektoren Arbeidsforskningsinstituttet as (AFI) Forskningsstiftelsen Fafo Institutt for samfunnsforskning (ISF) Nordlandsforskning Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) NORUT NIBR Finnmark NORUT Samfunnsforsking SINTEF Teknologi og samfunn Telemarksforskning Bø Telemarksforskning Notodden Trøndelag Forskning og Utvikling Østlandsforskning Forvaltningsorganer under HOD som også er forskningsinstitutter: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Folkehelseinstituttet

27 Nasjonale kompetansetjenester i spesialist Til sammen 30 godkjente per 2010*, noen relevante eks er: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for amming Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Nasjonal kompetansetjeneste for pasienter med sammensatte lidelser *Veileder til Forskrift om godkjenning av sykehus, Bruk av betegnelsen Universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenester. 17. des 2010

28 Nasjonale kompetansesentre utenfor spesialist Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) Nasjonalt kompetansemiljø på området psykisk utviklingshemning (NAKU) Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) Nasjonalt senter for distriktsmedisin (Nsdm) Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) Senter for samisk helseforskning Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

29 Regionale kompetansesentre utenfor spesialist 5 Regionale odontologiske kompetansesentre (Eid av fylkeskommunene) 5 Sentre for omsorgsforskning (v/5 høyskoler) 7 Regionale kompetansesentre rus (knyttet til kliniske behandlingsmiljøer eller RHF, ledet av Hdir) 4 Regionsentre for barn og unges psykiske helse (RBUP) (Knyttet til universiteter. SørØst = stiftelse) Høyskole og universitetssosialkontor (HUSK) 5 Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

30 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde. Nettverket samarbeider om utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering, og avholder faglige og strategiske møter. Målsetting og kriterier for nasjonale satsingsområder Formål: Styrket forskningskvalitet og -produksjon som kommer helsetjenesten til gode. Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser i forskningsmiljøene. Bedre flerregional eller nasjonal koordinering av forskningsmiljøene. Økt bidrag til den internasjonale kunnskapsproduksjonen innen forskningsområdet. Kriterier for beslutning av satsingsområde: Satsingsområder bør innfri flere av følgende kriterier: Forskningen gjelder store folkesykdommer. Forskningen kan bidra til bedre organisering av helsetjenesten. Satsingen bidrar til videreutvikling av sterke forskningsmiljøer. Alle satsingsområder skal være vurdert som gjennomførbare og med forventet nytte. Kriteriene er: God faglig kvalitet på forskningsmiljøene samlet sett. Tilstrekkelig antall deltakende miljøer. Realistiske muligheter for finansiering. God organisering av satsingsområdet Forventet nytte av flerregionalt (og nordisk/ internasjonalt) samarbeid, for eksempel om bedre utnyttelse av infrastruktur, bedre rekruttering av pasientgrunnlag, og bedre rekruttering av fagpersoner til forskningsmiljøene. Andre forventede effekter av status som satsingsområde: Økt oppmerksomhet/ synliggjøring innad i forskningsmiljøene og utad i offentligheten. Styrket rekruttering og andre synergieffekter. Fremgangsmåte for identifisering og beslutning om satsingsområder (prosedyre) 1. Forslag til satsingsområder Nasjonale satsingsområder innen forskning kan primært foreslås av de regionale samarbeidsorganene. Andre aktører representert i NSG kan fremme forslag gjennom ett av samarbeidsorganene. Likeledes kan forskningsmiljøer også spille inn forslag gjennom det respektive regionale samarbeidsorganet. Forslagsstiller utarbeider en skisse som kort beskriver faglig innhold, deltakende miljøer, organisering og potensial i et satsingsområde. Skissen godkjennes av ansvarlig samarbeidsorgan før den oversendes Deleted:, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai 2010 Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

31 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning sekretariatet og ledelsen for NSG. Sekretariatet for NSG videresender deretter skissen til arbeidsutvalget for NSG. 2. Forhåndsvurdering i de regionale samarbeidsorganene Arbeidsutvalget for NSG vurderer om skissen kan behandles videre, og gir i så fall ansvarlig samarbeidsorgan i oppdrag å sende ut skissen til alle de regionale samarbeidsorganene for en forhåndsvurdering. Vurderingen skal omfatte regionens mulighet for bidrag inn i satsingsområdet (faglig og finansielt), relasjon til egne satsinger i regionen, og en vurdering av potensialet og betydningen av forskningssatsingen. Under forutsetning av tilslutning fra alle de regionale samarbeidsorganene bes samtidig alle samarbeidsorganene om å foreslå medlemmer til en nasjonal skrivegruppe som skal utforme et grunnlagsdokument. 3. Nasjonal skrivegruppe utformer grunnlagsdokument. Ved tilslutning fra alle de fire regionale samarbeidsorganene nedsetter ansvarlig samarbeidsorgan en nasjonalt sammensatt skrivegruppe som utreder forslaget videre. Skrivegruppen skal bl.a. representere alle samarbeidsorganene, og de sentrale forskningsmiljøene innen satsingsområdet. Ansvarlig samarbeidsorgan følger opp prosessen slik at grunnlagsdokumentet oversendes arbeidsutvalget for NSG i god tid før neste møte i NSG. 4. NSG tilrår igangsetting På bakgrunn av skrivegruppens utredning vil NSG ta stilling til om igangsetting anbefales. Ansvarlig samarbeidsorgan skal fungere som styringsgruppe for satsingen, og sørge for faglig rapportering til NSG. Dersom midler til et satsingsområde settes av gjennom Norges forskningsråd, kan satsingen organiseres med en egen styringsgruppe, eventuelt som et eget program med programstyre, i Forskningsrådet. Foruten ordinær rapportering i Forskningsrådet skal styringsgruppen rapportere faglig til NSG. 5. Endelig beslutning i de regionale samarbeidsorganene Ved tilråding fra NSG sender ansvarlig samarbeidsorgan ut grunnlagsdokumentet til alle de regionale samarbeidsorganene for endelig beslutning. For å oppnå status som nasjonalt satsingsområde kreves tilslutning fra samtlige regionale samarbeidsorganer. Deretter innhenter ansvarlig samarbeidsorgan forslag til medlemmer til et fagråd for satsingsområdet (jf. vedlegg 1), som skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. Arbeidsutvalget for NSG nedsetter fagrådet. Ansvarlig samarbeidsorgan utnevner leder av fagrådet. Satsingsområdets finansiering: Det skilles her mellom finansiering av drift av nettverket og finansiering av forskningsprosjekter tilknyttet nettverket. Hvert samarbeidsorgan bør påta seg ansvaret for 1-2 satsingsområder. Ansvarlig samarbeidsorgan for et satsingsområde forplikter seg til å bevilge minimum 1,0 1,5 mill. kr årlig av Helse- og omsorgsdepartementets øremerkede tilskudd til forskning til drift av nettverket i satsingsområdet. Alternativt kan drift av nettverket finansieres gjennom Forskningsrådet, som kan bidra med ansettelse av koordinator, gjennomføring av fagseminarer, møtevirksomhet, forskerutveksling og større konferanser. Deleted: Skissen forhåndsvurderes av alle de fire regionale samarbeidsorganene. Deleted: forslag til Deleted: NSG beslutter videre utredning Deleted: NSG vurderer skissen med hensyn til kriteriene for valg av satsingsområder. Videre utredning forutsetter oppslutning fra alle de fire samarbeidsorganene. Deleted: Ved tilråding Deleted: det Deleted: e Deleted: utkast til Deleted: L Deleted: utnevnes av ansvarlig samarbeidsorgan. Deleted: På bakgrunn av NSGs tilråding fremlegges forslaget for beslutning i alle de fire samarbeidsorganene, og krever tilslutning fra disse for å oppnå status som nasjonalt satsingsområde. Deretter nedsetter arbeidsutvalget for NSG et fagråd for satsingsområdet, som skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeids-organ. Leder av fagrådet utnevnes av ansvarlig samarbeidsorgan. Deleted: te Deleted: til Deleted: 0,5 Deleted:, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai 2010 Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

32 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning For finansiering av forskningsprosjekter må det søkes om midler fra potensielle kilder. Dette kan f.eks være: De fire regionale samarbeidsorganene (øremerket tilskudd til forskning fra Helseog omsorgsdepartementet) Norges forskningsråd De fire regionale helseforetakene, helseforetakene, universitetene og høyskolene. Andre kilder: EU, frivillige organisasjoner, private forskningsfond, etc. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 25. mars 2008 presisert hvordan de øremerkede midlene kan brukes. Samarbeidsorganene avsetter ikke en egen pott til forskningsprosjektene i satsingene, men det kan legges føringer i utlysningsteksten av regionale forskningsmidler gjennom samarbeidsorganene om at slike satsinger prioriteres forutsatt god vitenskapelig kvalitet. Deleted:. Organisering og gjennomføring av satsingsområdene: - Ansvarlig samarbeidsorgan - styringsgruppe: Ansvarlig samarbeidsorgan fungerer som styringsgruppe for det nasjonale satsingsområdet. Ansvarlig samarbeidsorgan skal utpeke en koordinator og tilhørende forskningsmiljø ved en aktuell institusjon, som får ansvar for progresjonen av satsningen. - Fagråd Det etableres et fagråd for hvert satsingsområde. Fagrådet skal fremme måloppnåelse, herunder fasilitere og bidra til samordning og spredning av kunnskap. Fagrådet skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. Koordinator rapporterer til ansvarlig samarbeidsorgan som igjen rapporterer til NSG. Se vedlegg 1 for oppnevning og sammensetning av fagrådet. Deleted:, og anmoder en av partene i samarbeidsorganet om å gi oppdraget til en institusjon som utpeker koordinator og satsingsområdets koordinerende forsknings-miljø med ansvar for progresjonen av satsingen - Styringslinje Ansvarlig samarbeidsorgan tildeler midler og gir oppdraget til den institusjonen hvor satsingsområdets koordinerende forskningsmiljø befinner seg. Institusjonen har da ansvar for å realisere oppdraget innenfor sin styringslinje. Koordinator ansettes ved samme institusjon (se vedlegg 2). - Koordinerende forskningsmiljø for satsingsområdet: Satsingsområdet organiseres som nettverk av forskningsmiljøer innen temaområdet. Ett av forskningsmiljøene utpekes som koordinerende miljø med ansvar for organisering av nettverket. Det daglige ansvar for gjennomføring ligger hos koordinator som rapporterer til ansvarlig samarbeidsorgan. - Deltakende forskningsmiljøer: Deltakende forskningsmiljøer i satsingsområdet registreres med en kontaktperson og kan være tilknyttet et helseforetak, universitet, høyskole, eller forskningsinstitutt. De enkelte forskningsmiljøene er selv ansvarlige for å søke om forskningsmidler gjennom ordinære kanaler. - Rapportering Deleted:, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai 2010 Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

33 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Koordinator rapporterer til styringsgruppen (ansvarlig samarbeidsorgan) og sikrer utarbeidelse av kortfattede, årlige rapporter til NSG. Videre status som satsingsområde forutsetter årlig fremdrift i henhold til prosjektplan. - Evaluering Satsingsområdene skal evalueres etter felles nøktern mal, koordinert av NSG. Tidspunkt og evaluator avtales ved igangsetting. Deleted:, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai 2010 Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

34 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Vedlegg 1: Oppnevning og sammensetning av fagrådene Satsingsområdets koordinator melder inn til sekretariatet for NSG de (4-6) mest sentrale forskningsgruppene innen satsingsområdet og deres forslag (2 fra hver) til medlemmer i fagrådet. Kandidatene bør være kvinner og menn med varierende forskningsbakgrunn. Samarbeidsorganene, Folkehelseinstituttet, og ev. Forskningsrådet foreslår 2 kandidater hver, én av hvert kjønn, med ulik forskningsbakgrunn. Relevante interesseorganisasjoner kan også inviteres til å melde inn 2 kandidater hver, én av hvert kjønn. Arbeidsutvalget for NSG foretar den endelige sammensetningen av fagrådet som kan ha 6-10 medlemmer. Den endelige sammensetningen skal tilstrebe representasjon av min 40 % av hvert kjønn og varierende forskningsbakgrunn og omfatte følgende: Deleted: koordinerings- Deleted: gruppene Satsingsområdets koordinator min 1 medlem foreslått av hvert av samarbeidsorganene, Folkehelseinstituttet, og ev. Forskningsrådet (til sammen 5-6 medlemmer) min 1 medlem fra hver av de (4-6) mest sentrale forskningsgruppene som er registrert som deltakere i satsingsområdet (kan gjerne overlappe med kandidatene foreslått av samarbeidsorganene og Folkehelseinstituttet). ev. 1 medlem fra relevant interesseorganisasjon. Leder av fagrådet utnevnes av styringsgruppen (ansvarlig samarbeidsorgan). Koordinator kan ikke oppnevnes som leder. Deleted:, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai 2010 Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

35 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Vedlegg 2: Skisse for faglig rapporteringslinje NSG Ansvarlig samarbeidsorgan Fagråd Deleted: Institusjon med koordinerende forskningsmiljø Koordinator for den nasjonale forskningssatsingen Deleted: Deleted:, revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. februar 2010 og møte i NSG 5. mai 2010 Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

36 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde. Nettverket samarbeider om utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering, og avholder faglige og strategiske møter. Målsetting og kriterier for nasjonale satsingsområder Formål: Styrket forskningskvalitet og -produksjon som kommer helsetjenesten til gode. Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser i forskningsmiljøene. Bedre flerregional eller nasjonal koordinering av forskningsmiljøene. Økt bidrag til den internasjonale kunnskapsproduksjonen innen forskningsområdet. Kriterier for beslutning av satsingsområde: Satsingsområder bør innfri flere av følgende kriterier: Forskningen gjelder store folkesykdommer. Forskningen kan bidra til bedre organisering av helsetjenesten. Satsingen bidrar til videreutvikling av sterke forskningsmiljøer. Alle satsingsområder skal være vurdert som gjennomførbare og med forventet nytte. Kriteriene er: God faglig kvalitet på forskningsmiljøene samlet sett. Tilstrekkelig antall deltakende miljøer. Realistiske muligheter for finansiering. God organisering av satsingsområdet Forventet nytte av flerregionalt (og nordisk/ internasjonalt) samarbeid, for eksempel om bedre utnyttelse av infrastruktur, bedre rekruttering av pasientgrunnlag, og bedre rekruttering av fagpersoner til forskningsmiljøene. Andre forventede effekter av status som satsingsområde: Økt oppmerksomhet/ synliggjøring innad i forskningsmiljøene og utad i offentligheten. Styrket rekruttering og andre synergieffekter. Fremgangsmåte for identifisering og beslutning om satsingsområder (prosedyre) 1. Forslag til satsingsområder Nasjonale satsingsområder innen forskning kan primært foreslås av de regionale samarbeidsorganene. Andre aktører representert i NSG kan fremme forslag gjennom ett av samarbeidsorganene. Likeledes kan forskningsmiljøer også spille inn forslag gjennom det respektive regionale samarbeidsorganet. Forslagsstiller utarbeider en skisse som kort beskriver faglig innhold, deltakende miljøer, organisering og potensial i et satsingsområde. Skissen godkjennes av ansvarlig samarbeidsorgan før den oversendes Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

37 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning sekretariatet og ledelsen for NSG. Sekretariatet for NSG videresender deretter skissen til arbeidsutvalget for NSG. 2. Forhåndsvurdering i de regionale samarbeidsorganene Arbeidsutvalget for NSG vurderer om skissen kan behandles videre, og gir i så fall ansvarlig samarbeidsorgan i oppdrag å sende ut skissen til alle de regionale samarbeidsorganene for en forhåndsvurdering. Vurderingen skal omfatte regionens mulighet for bidrag inn i satsingsområdet (faglig og finansielt), relasjon til egne satsinger i regionen, og en vurdering av potensialet og betydningen av forskningssatsingen. Under forutsetning av tilslutning fra alle de regionale samarbeidsorganene bes samtidig alle samarbeidsorganene om å foreslå medlemmer til en nasjonal skrivegruppe som skal utforme et grunnlagsdokument. 3. Nasjonal skrivegruppe utformer grunnlagsdokument. Ved tilslutning fra alle de fire regionale samarbeidsorganene nedsetter ansvarlig samarbeidsorgan en nasjonalt sammensatt skrivegruppe som utreder forslaget videre. Skrivegruppen skal bl.a. representere alle samarbeidsorganene, og de sentrale forskningsmiljøene innen satsingsområdet. Ansvarlig samarbeidsorgan følger opp prosessen slik at grunnlagsdokumentet oversendes arbeidsutvalget for NSG i god tid før neste møte i NSG. 4. NSG tilrår igangsetting På bakgrunn av skrivegruppens utredning vil NSG ta stilling til om igangsetting anbefales. Ansvarlig samarbeidsorgan skal fungere som styringsgruppe for satsingen, og sørge for faglig rapportering til NSG. Dersom midler til et satsingsområde settes av gjennom Norges forskningsråd, kan satsingen organiseres med en egen styringsgruppe, eventuelt som et eget program med programstyre, i Forskningsrådet. Foruten ordinær rapportering i Forskningsrådet skal styringsgruppen rapportere faglig til NSG. 5. Endelig beslutning i de regionale samarbeidsorganene Ved tilråding fra NSG sender ansvarlig samarbeidsorgan ut grunnlagsdokumentet til alle de regionale samarbeidsorganene for endelig beslutning. For å oppnå status som nasjonalt satsingsområde kreves tilslutning fra samtlige regionale samarbeidsorganer. Deretter innhenter ansvarlig samarbeidsorgan forslag til medlemmer til et fagråd for satsingsområdet (jf. vedlegg 1), som skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. Arbeidsutvalget for NSG nedsetter fagrådet. Ansvarlig samarbeidsorgan utnevner leder av fagrådet. Satsingsområdets finansiering: Det skilles her mellom finansiering av drift av nettverket og finansiering av forskningsprosjekter tilknyttet nettverket. Hvert samarbeidsorgan bør påta seg ansvaret for 1-2 satsingsområder. Ansvarlig samarbeidsorgan for et satsingsområde forplikter seg til å bevilge minimum 1,0 1,5 mill. kr årlig av Helse- og omsorgsdepartementets øremerkede tilskudd til forskning til drift av nettverket i satsingsområdet. Alternativt kan drift av nettverket finansieres gjennom Forskningsrådet, som kan bidra med ansettelse av koordinator, gjennomføring av fagseminarer, møtevirksomhet, forskerutveksling og større konferanser. Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober

38 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning For finansiering av forskningsprosjekter må det søkes om midler fra potensielle kilder. Dette kan f.eks være: De fire regionale samarbeidsorganene (øremerket tilskudd til forskning fra Helseog omsorgsdepartementet) Norges forskningsråd De fire regionale helseforetakene, helseforetakene, universitetene og høyskolene. Andre kilder: EU, frivillige organisasjoner, private forskningsfond, etc. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 25. mars 2008 presisert hvordan de øremerkede midlene kan brukes. Samarbeidsorganene avsetter ikke en egen pott til forskningsprosjektene i satsingene, men det kan legges føringer i utlysningsteksten av regionale forskningsmidler gjennom samarbeidsorganene om at slike satsinger prioriteres forutsatt god vitenskapelig kvalitet. Organisering og gjennomføring av satsingsområdene: - Ansvarlig samarbeidsorgan - styringsgruppe: Ansvarlig samarbeidsorgan fungerer som styringsgruppe for det nasjonale satsingsområdet. Ansvarlig samarbeidsorgan skal utpeke en koordinator og tilhørende forskningsmiljø ved en aktuell institusjon, som får ansvar for progresjonen av satsningen. - Fagråd Det etableres et fagråd for hvert satsingsområde. Fagrådet skal fremme måloppnåelse, herunder fasilitere og bidra til samordning og spredning av kunnskap. Fagrådet skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. Koordinator rapporterer til ansvarlig samarbeidsorgan som igjen rapporterer til NSG. Se vedlegg 1 for oppnevning og sammensetning av fagrådet. - Styringslinje Ansvarlig samarbeidsorgan tildeler midler og gir oppdraget til den institusjonen hvor satsingsområdets koordinerende forskningsmiljø befinner seg. Institusjonen har da ansvar for å realisere oppdraget innenfor sin styringslinje. Koordinator ansettes ved samme institusjon (se vedlegg 2). - Koordinerende forskningsmiljø for satsingsområdet: Satsingsområdet organiseres som nettverk av forskningsmiljøer innen temaområdet. Ett av forskningsmiljøene utpekes som koordinerende miljø med ansvar for organisering av nettverket. Det daglige ansvar for gjennomføring ligger hos koordinator som rapporterer til ansvarlig samarbeidsorgan. - Deltakende forskningsmiljøer: Deltakende forskningsmiljøer i satsingsområdet registreres med en kontaktperson og kan være tilknyttet et helseforetak, universitet, høyskole, eller forskningsinstitutt. De enkelte forskningsmiljøene er selv ansvarlige for å søke om forskningsmidler gjennom ordinære kanaler. - Rapportering Vedtatt i NSG 23.mai Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober