Nasjonale retningslinjer er et av Rådets fem hovedansvarsområder. Rådet SAKSFREMLEGG

Transkript

1 Møtesaksnummer 04/10 Saksnummer 09/41 Dato 15. januar 2010 Kontaktperson Kristin Skutle Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for saker som er behandlet i Rådet. Det som er nytt siden forrige møte, er satt i kursiv. Det har tidligere også vært inkludert saker hvor det ikke har vært noe nytt å informere om. Disse sakene er nå tatt ut av saksfremlegget. Sekretariatet vil uavhengig av dette følge opp disse sakene på vegne av Nasjonalt råd, og komme tilbake til Rådet med nye opplysninger fortløpende. Vedtak i alle saker ligger på Orienteringssak: System for håndtering av ny teknologi i sykehus (arkivnummer 07/572) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering behandlet denne saken under sitt møte 28. januar Den 26. mai 2008 gav Bjørn- Inge Larsen en kort oppdatering for status i saken. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å etablere en arbeidsgruppe som skal utrede et slik system. I oppdraget sies det blant annet at spørsmål knyttet Rådets rolle i et slik system også skal vurderes. Helsedirektoratet oversendte sine anbefalninger i forhold til etableringen av et system for ny teknologi til Helse- og omsorgsdepartementet i juni Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å bidra med utredningsarbeid og sekretariatsfunksjon for en arbeidsgruppe for oppfølging av rapporten i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Drøftingssak: Hjemmerespiratorer (arkivnummer 07/579) Saken har vært til behandling i Rådets møte 26. november 2007 og 26. mai Rådet anbefalte at Helsedirektoratet så snart som mulig ferdigstiller Nasjonale kliniske retningslinjer for hjemmerespiratorbehandling. Rådet anbefalte videre at Helsedirektoratet gis i oppdrag å utarbeide en veileder om organisering av dette tjenestetilbudet. post@kvalitetogprioritering.no 1 / 5

2 Helsedirektoratet har etablert en arbeidsgruppe med representanter fra spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, brukerorganisasjoner og Helsedirektoratet for å iverksette arbeidet med rådets vedtakspunkter. Arbeidsgruppen prioriterte arbeidet med å lage nasjonale faglige retningslinjer. For å kunne gi anbefalinger kreves god dokumentasjon. Kunnskapssenteret er i ferd med å ferdigstille en rapport om resultater ved hjemmerespiratorbehandling ved ulike sykdomsgrupper. Denne ventes å foreligge i begynnelsen av februar og vil danne grunnlag for arbeidsgruppens anbefalinger. Arbeidsgruppen har drøftet grenseoppganger mellom innholdet i faglige retningslinjer og en praktisk veileder, og har funnet det nødvendig å arbeide med de to dokumentene parallelt. Rådet ba i sitt vedtak om at retningslinjene ble ferdigstilt så snart som mulig. Behovet for å innhente oppdatert kunnskap og behovet for å foreta grenseoppganger i forhold til veilederen har gjort at arbeidet med retningslinjene tar noe tid. Etter nåværende tidsplan vil imidlertid begge dokumentene kunne ferdigstilles i løpet av våren, men det må avsettes tid til ekstern høring. Dette er et felt som i særlig grad utfordrer ansvars- og oppgavefordeling og samhandling mellom og internt i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og i forhold til brukerne. I sine vedtak i saken har Rådet enkelte punkter som vanskelig kan behandles eller løses ved faglige retningslinjer eller en praktisk veileder. Det vil derfor være nødvendig å komme tilbake til enkelte problemstillinger på annen måte. Gjennomføring av samhandlingsreformen vil også kunne berøre enkelte av de problemstillinger som kommer opp i dette arbeidet. Nasjonale retningslinjer og veiledere: Sosial- og helsedirektoratets organisering av arbeidet (arkivnummer 07/584) Nasjonalt råd behandlet denne saken i sitt møte 28. januar Under diskusjonen og i vedtaket ble det bedt om at det daværende Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) skulle legge frem saken på nytt. Videre heter det at Direktoratet bes, som en del av saksforberedelsene, om å legge frem en oversikt over ferdig utarbeidede retningslinjer, retningslinjer som er under utarbeidelse og planlagte retningslinjer. I tillegg ønsker Rådet at SHdir redegjør for hvordan man kan få til en bredere forankring av retningslinjearbeidet ute i både primær og spesialisthelsetjenesten. Nasjonale retningslinjer er et av Rådets fem hovedansvarsområder. Rådet post@kvalitetogprioritering.no 2 / 5

3 har derfor også tidligere blitt om organiseringen av dette arbeidet. Helsedirektoratet (Hdir) har nylige foretatt en intern omorganisering på retningslinjeområdet. Omorganiseringen innebærer at Avdeling for kvalitet og prioritering ikke lenger eksisterer. Det var denne avdelingen som tidligere hadde ansvar for retningslinjearbeidet i direktoratet. Ansvaret for retningslinjer og metodikk generelt er nå overtatt av avdeling bibliotek og dokumentasjon. Hdir skal fortsatt ha et tvergående retningslinjesekretariat, men dette ledes fremover av biblioteket. Drøftingssak: Innføring av ny og kostbar teknologi Lucentis vs. Avastin (arkivnummer 07/607) Nasjonalt råd behandlet denne saken over to møter. Første gang 16. april 2007, da som et eksempel på spørsmål omkring innføring av ny og kostbar teknologi. Den andre gangen Rådet drøftet saken var i forbindelse med diskusjonen omkring problemstillinger knyttet til offentlige initierte studier den 28. januar Saken er på nytt aktualisert ved en henvendelse til Rådet fra Legemiddelindustrien (LMI) i brev av 11. januar Saken er presentert ved en vignett til dette møtet (se sak 2010/44): Bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde. Positronemisjonstomografi (PET) (arkivnummer 08/258) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har behandlet spørsmålet om PET i tre møter, senest 7. desember Under dette møtet ble det blant annet anbefalt at man i Norge tar sikte på en oppbygging av PET slik at man har de syklotroner med det antall scannere som betraktes nødvendig lokalt/ regionalt. De faglige retningslinjene for kreftutredning og behandling som beskrives i handlingsprogrammene for kreftomsorgen vil gi føringen for det antallet undersøkelser per år som helseforetakene skal legge til grunn. Det ble samtidig understreket i vedtaket at Rådet forutsetter at handlingsprogrammene beskriver en bruk av PET på områder der teknologien har dokumentert og god nytte, og at nytten står i et rimelig forhold til kostnadene. Sekretariatet har, i etter kant av forrige møte i Nasjonalt råd, fått opplyst fra Helse Sør-Øst RHF at det nå har kommet en forespørsel fra Oslo universitetssykehus HF (OUS) om innkjøp av en ny PET- skanner. Innkjøpet av skanneren er tenkt finansiert gjennom en gave/donasjon. Forespørselen er nå under behandling i RHFet. På bakgrunn av opplysningene fra Helse Sør-Øst, har sekretariatet kontaktet gruppen i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som sto bak rapporten Estimering av behovet for PET/CT i Kunnskapssenteret ønsket i denne forbindelse å presisere at tallene i rapporten ikke er brutt ned på regionalt nivå. Dette gjør det for eksempel vanskelig å kunne si noe om det post@kvalitetogprioritering.no 3 / 5

4 er i Oslo-området at behovet for nye PET-fasiliteter for tiden er størst. Det vil imidlertid, dersom RHFene ønsker det, være mulig å kunne gjøre de samme analysene for hver helseregion. Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer (arkivnummer 09/42) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering diskuterte denne saken første gang under sitt møte 23. februar Saken har videre vært til behandling på rådsmøtene 21. september 2009 og 7. desember Rådets leder avsluttet diskusjonen i møtet den 7. desember med å si at han opplevde at det var en allmenn tilslutning til de tankene som var formulert i vedtaksforslaget. Han la også vekt på at flere rådsmedlemmer hadde tatt til orde for at de ønsket å få tilbake en sak med et mer konkret forslag til utforming av ordningen. Sekretariatet ble derfor bedt, i samarbeid med forslagstiller, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og Kreftforeningen om å utarbeide et forslag, og å legge dette frem for Nasjonalt råd på et senere møte. Sekretariatet har, i etterkant av møtet 7. desember 2009, påbegynt arbeidet med å konkretisere hvordan ordningen som ble skissert i vedtaket kan tenkes å se ut. Det har, som ledd i dette arbeidet, blitt opprettet kontakt med Helsedirektoratets ved strategidirektør Stein Kaasa. Kaasa har sagt seg villig til å være med i den videre utredningen. I tillegg har sekretariatet opprettet kontakt med direktør Knut Ruyter i REK Sør-Øst (den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk). REKene er i ferd med å etablere en database over planlagte og pågående forskningsprosjekter, herunder også kliniske utprøvende behandlinger. En mulighet, i forhold til det systemet som Nasjonalt råd har diskutert, vil kunne være å hente ut informasjon om pågående prosjekter fra denne databasen. Det har også blitt tatt kontakt med de andre aktørene som ble nevnt under leders oppsummering. Orienteringssak: Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger. Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land (arkivnummer 09/466) I 2009 deltok Norge for første gang i Commonwealth Funds internasjonale undersøkelse av ulike lands helsesystem. Målet med undersøkelsen var å danne grunnlag for nytenkning om helsepolitikk og å gi beslutningstakere nødvendig informasjon for å fatte informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i sitt land. Det ble gitt en orientering om undersøkelsen under Rådets møte 7. desember På bakgrunn av Commonwealth Fund-undersøkelsen ble post@kvalitetogprioritering.no 4 / 5

5 Kunnskapssenteret av Helse- og omsorgsdepartementet gitt i oppdrag å komme med forslag til hvordan manglene som ble påpekt i undersøkelsen burde bli fulgt opp. Dette har resultert i en rapport fra Kunnskapssenteret hvor det bla foreslås å igangsette et prosjekt i samarbeid mellom Kunnskapssenteret og det allmennmedisinske miljøet for å vurdere ulike tilnærminger og ordninger som vil kunne inngå i et helhetlig nasjonalt system for kvalitetsutvikling i allmennmedisin. Dette vil kunne være en satsing som del av Samhandlingsreformen og være en tilnærming til å følge opp det som i Stortingsmeldingen omtales som nasjonale funksjonsog kvalitetskrav til fastlegevirksomhet, men ved å vektlegge at det ikke bare bør være snakk om krav. post@kvalitetogprioritering.no 5 / 5