Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt Erling Johan Solberg, NINA, m fl.
Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Erling Johan Solberg, NINA Dagsorden: 1. Bakgrunn 2. Noen trender i norsk natur relevante for elg og hjort 3. Forskningsplan, metode og sentrale spørsmål
Overvåking av hjortevilt i Norge Overvåkingsområder: Overvåkingsprogrammet for hjortevilt i Norge: Etablert i 1991 av DN for å overvåke utviklingen bestandskondisjon og leveforhold for elg, hjort og villrein Basert på jaktdata, jegerobservasjoner, flytellinger og bakke tellinger Ingen registrering av beiteforhold Variasjon i bestandskondisjon vil reflektere endringer leveforholdene Bidrar med lite informasjon om mekanismene bak
Elgens bestandskondisjon i Norge: Høy tetthet Matbegrensning Redusert kroppskondisjon Redusert reproduksjon
Forsinket utvikling i elgens bestandskondisjon: Buskerud Telemark Agder
Tidsforsinket respons i bestandskondisjon: Et kjent fenomen hos store planteetere (eks. hjortevilt), men Mekanismene lite kjent i detalj Mange hypotheser: De fleste relatert til variasjoner i næringsgrunnlaget (vegetasjonen) En følge av variasjon i tidligere beitetrykk? Annen ressursutnyttelse (skogbruk)?
Høyt beitetrykk ikke noe nytt fenomen i norsk utmark Metabolsk biomasse = Vekt korrigert for energibehov = Beitetrykk Halvering av beitetrykket fra husdyr Kveg og hest > sau 4-dobling av beitetrykket fra hjortedyr 55 % av beitetrykket fra hjortedyr i 1999 Metabolsk biomasse (kg) pr. km 2 140 120 100 80 60 40 20 0 Endringer i beitetrykk i norsk utmark 1949 1959 1969 1979 1989 1999 Elg Hjort Rådyr Geit Villrein Hest Tamrein Hjortevilt Storfe-ungdyr Geit KuHusdyr Hest Sau Storfe-ungdyr Ku Sau
Naturgeografiske regioner i Norge Kystkommuner Innlandskommuner Fjellkommuner 350 300 250 200 Innland Hjortevilt Husdyr 150 100 50 0 350 1949 1959 1969 1979 1989 1999 300 250 Kyst Hjortevilt Husdyr 200 150 100 50 0 1949 1959 1969 1979 1989 1999
350 300 250 200 150 100 50 Fjell Hjortevilt Husdyr 0 350 1949 1959 1969 1979 1989 1999 300 250 200 Innland Hjortevilt Husdyr 150 100 50 0 350 1949 1959 1969 1979 1989 1999 300 250 Kyst Hjortevilt Husdyr 200 150 100 50 0 1949 1959 1969 1979 1989 1999
Innføring av bestandsskogbruket: Foryngelsesareal 1900-2000 Rolstad m. fl. 2002 Viktig for produksjon av tilgjengelig næring og effektiv beiting Svært varierende andel flater Varierende bonitet og høyde over havet Synkende andel hogstflater Varierende aldersstruktur
Endringer i beitetrykk og skogutvikling de siste 60 årene: Redusert antall utmarksbeitende husdyr Metabolsk biomasse Akkumulering av næring 180 Hjortevilt 160 140 120 100 80 60 40 20 Husdyr Foryngelsesareal Økende beitetrykk fra hjortedyr Introduksjon av et skogbruksregime som potensielt kan skape stor variasjon i beitetilbudet Økende beiteuttak i busk og tresjiktet, redusert uttak i feltsjiktet Vegetasjonssammensetning 0 1949 1959 1969 1979 1989 1999 År Kronisk høye hjorteviltbestander
Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser 2008-2011 Hovedmål og -metode: 1. Å bedre grunnlaget for en mer økosystembasert forvaltning av elg, hjort og deres næringsressurser Ved å 2. Analysere utviklingen i både vegetasjon og hjorteviltbestander (elg, hjort) innen og mellom områder over tid 3. Eksperimentelle studier av vegetasjonsutviklingen i områder med varierende produktivitet og grad av beiting fra elg og hjort
Datamaterialet: 1. Overvåkingsdata for elg og hjort -aldersspesifikke slaktevekter og fruktbarhetsrater -sett elg- og sett hjort-data -jaktstatistikk 2. Data fra Landsskogtakseringen 3. Lokale elgbeitetakster (Solbraa + annet) - tilsvarende for hjort 4. Feltdata fra uthegningsforsøk
2. Landsskogtakseringen : Ressurs og miljødata fra skogarealene Prøveflatetakst på regionalt nivå Siden 1919 9 km 3 km 9 omdrev Stort antall prøveflater 250m 2 (siden 6. omdrev) 16 000 / 10500 X X X GPS-lokalisert 5-10-års omdrev Elg (hjort) beitetakster i 1971-1976 og 2005-2009
3. Lokale elgbeitetakster: Prøveflatetakst på lokalt nivå Utviklinget av Knut Solbraa på 1980-tallet Måling av beitetrykk på de 7 viktigste beitetreartene Fire graderinger Estimering av antall beitetrær Stratifisering (Hkl. II) Irregulær gjennomføring > 170 takster
4. Vegetasjonsdata basert på uthegning av elg og hjort Uthegninger + referanseflater 20 x 20 m Elg: 32 Hjort: 20 Varierende: Bonitet Snødekning Hjortevilttetthet
Fem prosjektkomponenter: 1. Hvor godt kan vi forutsi utviklingen i elgens bestandskondisjon basert på lokale og regionale elgbeitetakster? 2. Hva er de langsiktige konsekvenser av elg- og hjortebeiting for trerekruttering og skogsuksesjon? 3. Eksperimentelle effekter av elg- og hjortebeiting på vegetasjonsutviklingen i skogen 4. Forslag til bærekraftige tettheter av elg og hjort ved forskjellige forvaltningsmål 5. Endringer i overvåkingsdesign som kan fremme økosystembasert forvaltning av hjortevilt og skog
Fem prosjektkomponenter: 1. Hvor godt kan vi forutsi utviklingen i elgens bestandskondisjon basert på lokale og regionale elgbeitetakster? Beitetrykk Regionalt nivå Vintertetthet ROS =Rogn, osp og selje Kalv pr ku Beitetrykk
Fem prosjektkomponenter: 1. Hvor godt kan vi forutsi utviklingen i elgens bestandskondisjon basert på lokale og regionale elgbeitetakster? 2. Hva er de langsiktige konsekvenser av elg- og hjortebeiting for trerekruttering og skogsuksesjon? Antall trær pr ha Dbh = 5-10 cm Fylkesnummer
Fem prosjektkomponenter: 1. Hvor godt kan vi forutsi utviklingen i elgens bestandskondisjon basert på lokale og regionale elgbeitetakster? 2. Hva er de langsiktige konsekvenser av elg- og hjortebeiting for trerekruttering og skogsuksesjon? 3. Eksperimentelle effekter av elg- og hjortebeiting på vegetasjonsutviklingen i skogen 4. Forslag til bærekraftige tettheter av elg og hjort ved forskjellige forvaltningsmål 5. Endringer i overvåkingsdesign som kan fremme økosystembasert forvaltning av hjortevilt og skog
Fem prosjektkomponenter: 1. Hvor godt kan vi forutsi utviklingen i elgens bestandskondisjon basert på lokale og regionale elgbeitetakster? 2. Hva er de langsiktige konsekvenser av elg- og hjortebeiting for trerekruttering og skogsuksesjon? 3. Eksperimentelle effekter av elg- og hjortebeiting på vegetasjonsutviklingen i skogen 4. Forslag til bærekraftige tettheter av elg og hjort ved forskjellige forvaltningsmål 5. Endringer i overvåkingsdesign som kan fremme økosystembasert forvaltning av hjortevilt og skog
Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser FoU: E. J. Solberg, NINA, G. Austrheim, NTNU, R. Andersen, NTNU, B. Pedersen, NTNU, A. Mysterud, UiO, V. Veiberg, NINA, E. Meisingset, Bioforsk, T. Storaas, HH., L. E. Gangsei, Faun Naturforvaltning, K. Hobbelstad, Skog og Landskap, G. Hårstad, NKI Forvaltning: T. Punsvik, FM i V-Agder, E. Mauland, AT-Skog, B. Rangbru, FM i S-Trøndelag, P.H. Pedersen, FM i N-Trøndelag, V. Holthe, Norges Skogeierforbund Internasjonalt samarbeid: Allison Hester, UK, Jean-Pierre Tremblay, Canada, Anne Loison, France, SLU, Umeå, Sweden
Takk for oppmerksomheten!