Fra verdensklasse til kvalitetskrise Professor Edvard Hauff, Universitetet i Oslo Innlegg ved Norsk sykehus og helsetjenesteforenings lederkonferanse 2010
DEFINISJON AV KLINSK FORSKNING Klinisk forskning er forskning som forutsetter helsetjenestens strukturer og ressurser, og som har som mål å løse et helseproblem eller å identifisere faktorer som leder til bedre helse.
TO RELEVANTE NYERE UTREDNINGER FRA VÅRE NABOLAND 1) CLINICAL RESEARCH IN FINLAND AND SWEDEN 2) KLINISK FORSKNING ET LYFT FOR SJUKVÅRDEN
CLINICAL RESEARCH IN FINLAND AND SWEDEN : BAKGRUNN Det var indikasjoner på at både Sverige og Finland hadde de samme problemene med hensyn til å opprettholde den sterke posisjonen begge landene hadde hatt innen klinisk forskning et flaggskip for medisinsk forskning i begge land
METODE Internasjonalt panel biopsi Bibliometrisk analyse 1-dagsbesøk
HVA INDIKERTE DEN BIBLIOMETRISKE ANALYSEN? Både Sverige og Finland har fra før etablert klinisk forskning av høy kvalitet i internasjonal sammenheng MEN: Antall forskningspublikasjoner og impact er for nedadgående, sammenliknet med andre land på samme nivå hvor produktiviteten øker
SWOT analysis of medical research in Sweden and Finland as identified by the 11 centers visited STRENGTHS Close / good collaboration with the region / university hospital Translational research Access to large clinical data and patient population Infrastructure and core facilities Good communication between experimental and clinical researchers WEAKNESSES Limited time for research due to heavy load of clinical work Low / decreasing funding Too few research areas with critical mass Recruitment problems Difficulty to recruit medical students to PhD programmes
OPPORTUNITIES Career program / support system Good national/international cooperation New recruitment tools or possibilities Patient material Increasing translational research THREATS Loss of young and experienced researchers Increasing clinical demand and economical restrains in the health care system Changes in EVO funding Negative attitude / lack of interest to research among MDs Decreasing funding
DE VANLIGSTE FUNNENE I BEGGE UTREDNINGENE Begrensede karrieremuligheter for kliniske forskere/vitenskapelig personale Dårlig samarbeid mellom universitetssykehusene og de medisinske fakultetene Mangelfull langsiktig finansiering av forskningen, spesielt behandlingsforskning For dårlig utviklet infrastruktur for klinisk forskning (for eksempel biobanker og registre) Liten mobilitet og internasjonalisering Utydelige innovasjonssystemer og for dårlig samarbeid med industrien
NOEN FORSLAG TIL TILTAK Sterkere satsning på forskning i utdanningen av helsepersonell, og bedre rekruttering av forskere Flere stillinger, bl.a. delte forsker- og kliniske stillinger Større vekt på implementering av forskningsresultater i klinikken Satsning på vitenskapelig infrastruktur Større satsning på akademisk kompetanse hos lederne i helsevesenet Nye universitetssykehus med forskningsfokus
UNIVERSITETSMEDISINSKE SENTRA (UMC) Sverige: 6 UMC foreslått Felles ledelse fra landsting og medisinske fakultet Skal fungere som regionale kunnskapssentra Mer begrenset behandlingsoppdrag i forhold til de nåværende universitetssykehusene Økte forskningsbevilgninger Ulike forvaltningsmodeller foreslått, bl a aksjeselskap
HVORDAN ER SITUASJONEN I NORGE? Hva sier forskningsstatistikken? Hvilken situasjon er universitetene i? Hvilke erfaringer har vi med integrasjonen mellom sykehus og universitet ved opprettelsen av Oslo universitetssykehus? Hvilke av de tiltakene som ble foreslått for Sverige og Finland er aktuelle i Norge? Trenger vi et eget helseuniversitet? Kulturelle og samfunnsmessige forhold
Per capita produksjon av medisinske publikasjoner: publikasjoner pr. år og million innbyggere (Population statistics from OECD) 1. Sveits 2. Sverige 3. Danmark 4. Israel 5. Nederland 6. Finnland 7. UK 8. Australia 9. USA 10. Canada 11. Norge
Norges forskningsråd: Resultater av FOU og innovasjon I den siste tiårsperioden, 1999 2008, har veksten i antall artikler publisert av norske forskere vært spesielt kraftig, på hele 74 prosent. I samme periode økte den relative artikkelproduksjonen med 24 prosent i Sverige, 34 prosent i Finland og 39 prosent i Danmark. Norge er likevel fremdeles det minste nordiske landet målt etter vitenskapelig produksjon.
Norske artikler siteres mer enn før, særlig innenfor matematikk, klinisk medisin, fysikk og landbruksvitenskap. I perioden 2006 2007 ble norske artikler sitert 22 prosent oftere enn verdensgjennomsnittet
KASUS: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Hvordan etablere et best mulig samarbeid mellom UiO og Oslo universitetssykehus? Hvordan bør forskningen og forskningsressursene organiseres innad i sykehuset? Hvordan etablerte et mest mulig effektivt forskningsnav for regionen? Hvordan ansvarliggjøre klinikklederne mht forskningen?
Fakultetsstyret OUS AHUS Fakultetsledelsen Personalseksjon Økonomiseksjon Forskerutd./ dr.grader Studieseksjon Utenlandsmedisinere Internasjonal seksjon Stiplet linje viser sykehustilknytning IMB IHS ISM Organisering skjer etter dialog mellom instituttledelse og fagmiljøer Organisering skjer etter dialog mellom instituttledelse og fagmiljøer Fagmiljøer organiseres kongruent med OUS Familjøer organiseres kongruent med AHUS
HVA SLAGS LEDELSE? Top clinical appointments should be based on clinical and academic records and supplemented with managerial assistance or with management training. (Clinical research in Finland and Sweden, 2009) I hvilken grad er dette prinsippet fulgt ved opprettelsen av OUS?
UTFORDRINGER TIL FORSKNINGSLEDERE Videreutvikle kompetanse i forskningsledelse Etablere større translasjonsforskningsgrupper Bli dyktigere til å søke internasjonale forskningsmidler (EU)
EN FORDEL FOR KLINISK FORSKNING Å ETABLERE ET EGET HELSEUNIVERSITET? Fakultetene er små i forhold til de ressursene universitetssykehusene rår over. Mer praktisk og kostnadseffektivt å innlemme dem i foretaksstrukturen?
De medisinske fakultetene bør profilere sin egenart som uavhengige og kritiske utdannings- og forskningsinstitusjoner innen rammen av et tradisjonelt og mangefasettert universitet og ikke la seg kjøpe billig av våre universitetssykehus. (Ole M. Sejersted)
DEN FREMTIDIGE ORGANISERINGEN AV UNIVERSITETSSYKEHUSENE Organiseringen av Oslo universitetssykehus som et første skritt mot en mer omfattende integrasjon? Universitetsmedisinske sentra som foreslått i Sverige? Annen form for felles eierskap mellom universitet og RHF?
HVILKE AV DE TILTAKENE SOM BLE FORESLÅTT FOR SVERIGE OG FINLAND ER AKTUELLE I NORGE? Sterkere satsning på forskning i utdanningen av helsepersonell, og bedre rekruttering av forskere Flere stillinger, bl.a. delte forsker- og kliniske stillinger, samt dobbeltløp Større satsning på akademisk kompetanse hos lederne i helsevesenet Økt satsning på implementeringsforskning Økte bevilgninger til klinisk forskning (særlig NFR, regionale helseforetak)
KULTURELLE OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD: NORGE SOM FORSKNINGSNASJON
KONKLUSJON Store løft nødvendige hvis Norge skal være en internasjonalt konkurransedyktig nasjon innen klinisk forskning Gode grep blir tatt Er det politisk vilje til å øke innsatsen?
REFERANSER Academy of Finland: Clinical Research in Finland and Sweden. Helsinki:Publications of the Academy of Finland 5/2009 Norges Forskningsråd: Det norske forsknings og innovasjonssystemet. Statistikk og indikatorer 2009. Oslo: NFR, 2009. Sejersted Ole M: Trenger vi et helseuniversitet i Norge? Nytt Norsk Tidsskrift, nr. 2, 2009, s. 97-110 Sejersted, Ole M: Hvorfor ikke helseuniversiteter, Tidsskr Nor Legeforen nr. 16, 2009, s. 129 Statens Offentliga Utredningar: Klinisk forskning et lyft for sjukvården, Slutbetänkande av Utredningen av den klinska forskningen. Stockholm: Statens Offentliga Utredningar, SOU 2009:43