Den nye forskerutdanningen

Transkript

1 Den nye forskerutdanningen Jarle Breivik Forskerutdanningsleder Finn Wisløff Dekanus Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1

2 Det formelle målet Doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Oslo skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. 2

3 De egentlige målene Produsere ph.d.-grader og publikasjoner i internasjonale tidsskrift. Utdanne kvalifiserte og egnede kandidater for vitenskapelige stillinger. Utdanne medisinske forskere for helsevesenet og næringslivet. Utdanne ledere med medisinsk vitenskapelig kompetanse for ulike deler av samfunnslivet. Å skape ny kunnskap, bedre folkehelsa og bidra til en klokere og bedre verden. Skape hyggelige og meningsfylte arbeidsplasser. 3

4 Doktorgradsutdanning i endring Internasjonalisering konkurranse. Formalisering og effektivitet. Bolognaprosess og Kvalitetsreformen. 3-trinnsrakett BA MA - PhD Etikk, lover og regler. Hurtig vekst (1100 kandidater, > 150 doktorgrader i 2009). Forskerskoler. Helse Sør- Øst og OUS. Legeforeningen. 4

5 Overordnet utfordring Bevare karakteren av selvstendig forskning og samtidig erkjenne at ph.d. nå er en utdanning 5

6 Utfordringer i forskerutdanningen ved Det medisinske fakultet Kursprogram for mange kandidater måtte stables på bena med mange involverte miljøer Reorganisering både av struktur og innhold Forskerutdanningsleder Kursorganisering (fra Legefor. til Medfak). Forskerutdanningen må tilpasses fakultetets nye struktur med tre institutter Institutt for sykehus medisin Institutt for helse og samfunn Institutt for medisinske basalfag Nasjonalt samarbeid Felles forum for faglige og administrative ledere av forskerutdanningen ved de fire medisinske fakulteter 6

7 Hva er Forskerutdanningen? Regelverket: Ph.d.-forskrift, utfyllende regler og programplan. Administrasjonen: Seksjon for forskerutdanning og doktorgrader. Kursene: Ph.d.-emnene (30 stp.). Veiledningen: Formelle og uformelle veiledere, forskningskulturen. 7

8 Oppgaver Definere et rammeverk som harmoniserer med nasjonale og internasjonale retningslinjer og den praktiske virkeligheten. Skape en enhetlig forskerutdanningsorganisasjon. Bygge en faglig struktur som dekker det store mangfoldet av kandidater og prosjekter teori og metodekurs. Få innflytelse over veilednings-situasjonen og forskningskulturen i fakultetet. 8

9 Ny fellesdel Avkortet introduksjonskurs (5 stp). Midtveismodul (5 stp): Skriftlig og muntlig presentasjon av eget prosjekt. Evaluering og prosjektgjennomgang av veiledere og ekstern forsker. Evaluering av andre kandidaters presentasjoner. 9

10 Obligatorisk introduksjonskurs (5 st.p.) Læringsmål Forstå grunnleggende prinsipper, normer og regler i medisinsk og helsefaglig forskning: Kunne anvende prinsipper fra medisinsk etikk og forskningsetikk for å treffe forsvarlige valg i egen forskning (forskningsetikk). Forstå normer for vitenskapelig aktivitet (forskeretikk), deriblant hva som karakteriserer slurv og fusk i forskning, samt kjenne de regelverk som gjelder på dette feltet og anvende disse i forhold til egen og andres forskning. Kunne forstå og anvende normer for publisering og forfatterskap. Kjenne prinsippene i Helseforskningsloven og forstå dens betydning for egen forskning. 10

11 Læringsmål forts. Forstå eget forskningsprosjekt i en større vitenskapelig og kulturell sammenheng: Ha kjennskap til ulike vitenskapsteoretiske retninger og posisjoner som anvendes innen fagområdet for å sette egen og andres forskning i et større perspektiv. Kjenne til et utvalg karakteristiske forskningsdesign og metoder innen medisinsk og helsefaglig forskning og kunne redegjøre for deres anvendelsesområder og begrensninger. Forstå at andre vitenskapelige perspektiver enn ens egen kan ha verdi for forståelsen av egen forskning. Ha forståelse for hvordan fag, forskning og publisering kan ses som kulturfenomener og hvilke konsekvenser dette har i møter mellom ulike forskningsfelt og -tradisjoner. Ha utvidet sitt faglige nettverk og sitt vitenskapelige perspektiv. 11

12 Valgfrie Ph.d.-kurs (våren 2010)-minst 10 st.p. STATISTIKK: MF9130 Innføring i statistikk MF9190 Innføring i SPSS for Windows MF9530 Videregående statistikk: Analyse av repeterte/korrelerte kategoriske data MF9540 Analysis of contingency tables and logistic regression MF9510 Logistic regression, survival analysis and Cox-regression BIBLIOTEK: MF9240 Litteratursøk og personlige databaser MF9240E Literature search and personal reference databases LAB: MF9210 Laboratoriekurs i molekylærbiologi MF9270 Ouantitavtive biology or matthematics is biology's next microscope MF9250 Metodekurs i hjerteforskning HELSAM: MF9140 Introduksjon til kvalitative forskningsmetoder MF9520 Oppfølgingskurs kvalitativ metode MF9260 Hva er sykdom? MF9280 Basic Understanding of Medical Anthropology MF9320 Medisinsk historie: kilder, metoder, historiografiske spørsmål EPIKLIN: MF9230 Kurs i klinisk, epidemiologisk og samfunnsmedisinsk forskning MF9310 Methods in intervention epidemiology: Evidenced based medicine MF9220 Helsefaglig tilnærminger til intervensjonsforskning MF9290 Psykiatriske forskningsmetoder 12

13 Veiledningsproblematikk Mester-svenn læring. En ideelle læringssituasjon, men Personavhenging og sårbart. Asymmetrisk maktforhold. Bak lukkede dører. Grobunn for juks, uredelighet og konflikter. 13

14 Strategi Avprivatisere veiledningssituasjonen: Tematisk organisering av forskning og veiledning. Organiserte ph.d.-forum for alle kandidater. Midtveisevaluering med ekstern sensor/mentor. Forskerombud 14

15 Hva er en forskerskole? Tematisk organisering av forskerutdanning. Organisert forskerutdanning på instituttnivå. Kurs og seminarer. Veiledere samarbeider i faglige nettverk. Doktorgradskandidatene tar ansvar for eget læringsmiljø. 15

16 FS-evaluering UiO Viktig merverdi. Hvordan moderne forskerutdanning skal drives. Bør være et tilbud til alle. Fakultetene har det overordnede ansvaret. Uklar terminologi nasjonal revurdering. 16

17 Suksessfaktorer Tydelig organisasjon og regelverk faglig og administrativt Administrasjon og forskning på samme lag. Del æren ved suksess og ansvaret for det som er dårlig. Informer veiledere og kandidater sammen. Gi kandidatene ansvar for eget utdanningsprogram. Premier de som tar ledelsen og gjør en innsats for fellesskapet. 17

18 Ta vare på kandidatene og forskerutdanningen vil ta vare på seg selv. 18