RAPPORT Oslo, 23. September 2013 1 Introduksjon Dette notatet er utarbeidet av The Boston Consulting Group (BCG), for å oppsummere en vurdering av alternative IT-strategier for. Notatet er skrevet på bakgrunn av en strategisk vurderingsprosess gjennomført i august 2013, på bestilling fra Rådmannen. Veivalg innen IT har store konsekvenser for kommunen, og det har vært ønskelig å sikre at forslag til retning er velfundert, bærekraftig og realiserbart. Rapporten skal således utgjøre en uavhengig vurdering. Rapporten er i stor grad basert på intervjuer med viktige interessenter i, samt gjennomgang av sekundærkilder: Interne intervjuer: Intervjuer med kommunens administrative ledelse og sektorledere, samt ledelsen i IT organisasjonen Eksterne intervjuer: Intervjuer med leder for KommIT i KS, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge, Adm. dir. for Borgerservice i København samt IKT-ledere i norske kommuner Sekundærkilder: En rekke eksterne publikasjoner og rapporter er gjennomgått, herunder rapporter fra Gartner, SSB, M&I og IKT Kommunekartlegginger samt tilgjengelig materiale fra København og Stockholm Kommune. BCG har også trukket på egne internasjonale eksperter på utvalgte områder I tilegg har BCG gjennomført en kartlegging av s modenhet på IT området. Modenhet er i denne sammenheng et mål på hvor godt utviklet s IT kompetanse, organisasjon og styringsmodell er, ut ifra en tett kopling mellom denne modenheten og organisasjonens evne til vellykket å gjennomføre større IT program. Denne kartleggingen er gjort som en sammenligning mot tilsvarende organisasjoner i andre land basert på et eksternt rammeverk; IVI Capability Maturity Framework. Basert på dette har 20 respondenter i ledende posisjoner i gjennomgått en omfattende spørreundersøkelse, der resultatene er blitt sammenlignet med tilsvarende organisasjoner og en beste praksis på forskjellige modenhetsnivåer.
- 2-2 Krav og forventninger til på IT området Kommunen møter en rekke forventninger på IT området fra egen organisasjon, innbyggere og næringsliv, samt fra administrative og politiske myndigheter. I tillegg til forventningene møter kommunen langsiktige krav fra øvrige myndigheter, i tillegg til krav IT-enheten mottar fra kommunens folkevalgte eller sektorer. Fra innbyggere og næringsliv finnes det forventninger til digitalisering for å underbygge en enklere og raskere samhandling med kommunen. Eksempelvis: Et flertall av innbyggere ønsker en digital og sømløs kontakt med kommunen Næringslivet forventer effektive, digitale og pålitelige løsninger med sporbar og forutsigbar saksbehandlingstid Parallelt med økte forventninger til digitale løsninger, finnes det fortsatt en stor gruppe mindre digitalt erfarne innbyggere som fortsatt i mange år vil ønske å bli møtt personlig, eller kunne korrespondere skriftlig. Også deres forventninger må det tas hensyn til. De finnes også en rekke forventninger fra kommunens sektorer og folkevalgte. Noen eksempler på dette er: Folkevalgte som forventer innovasjon, automatisering og et stadig bedre tjenestetilbud innenfor eksisterende og fremtidige rammer Kommuneforvaltning som forventer moderne og trygge verktøy hvor data legges inn en gang, og hvor data tilgjengeliggjøres mellom de ulike anvendelsene Brukere som forventer å få gode, trygge tjenester og hvor moderne IT løsninger frigjør de ansatte for dem, snarere enn å benytte dem til administrative oppgaver Det fremkommer også forventninger til en effektivisering av IT-driften, i tillegg til forventning om en mer effektiv intern elektronisk samhandling IT og digitalisering i kommunesektoren har også vært høyt på agendaen til øvrige myndigheter de siste årene. Regjeringen har utarbeidet en digital agenda hvor hensikten er å sikre at offentlig forvaltning effektiviserer sine interne prosesser, samt tilfredsstiller landets innbyggere og næringsliv. Sentrale føringer inkluderer blant annet: Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kontakt med forvaltningen Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker Alle innbyggere og bedrifter skal få post fra forvaltningen i én sikker, digital postkasse Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes En viktig oppgave for s IT strategi er å sikre effektiv gjennomføring av absolutte krav, samt prioritere blant alle de forventninger som stilles for å skape størst mulig nytte. Prioriteringen vil avhenge av kommunens egne ønsker, men følgende fremstår likevel som sentralt: Sikkerhet og personvern er absolutte krav, og må til en hver tid prioriteres
- 3 - Digital samhandling mellom kommunen og innbyggere / næringsliv møter ulike forventninger og føringer fra både sentrale myndigheter, kommunen selv og fra innbyggere. Selv om det i dag ikke foreligger absolutte krav til en digitalisering, er det utarbeidet en rekke føringer, der Regjeringens digitaliseringsprogram og Digital Agenda Norge er de mest relevante. Det forventes at det kun er et tidsspørsmål før føringer og forventninger omformes til direkte krav. Kommunen må på denne bakgrunn forberede seg på å måtte levere på dette innen planleggbar tidshorisont Tilgjengelig, tilpasset og kostnadseffektiv drift og nye og tilpassede løsninger for sektorene Kommunen selv har forventninger og krav til driften, og det er naturlig at også kommunens direkte behov settes høyt på agendaen 3 s utgangspunkt I utarbeidelsen av en ny IT strategi for er det viktig å ta utgangspunkt i dagens situasjon slik at strategien er relevant i forhold til de utfordringer som ligger i denne, samt bygger på de forutsetninger og kapabiliteter organisasjonen faktisk har. Under følger de viktigste konklusjonene fra BCGs arbeid med å kartlegge s utgangspunkt. 3.1 Prestasjon Bærum har tradisjonelt vært en IT-foregangskommune men har mistet noe av forspranget til andre kommuner de siste årene. Mellom 2008 og 2010 var en stabil vinner av ekommune-prisen fra KS IKTforum. I 2011, ved IKT-Norges sin kartlegging av digitaliseringsgrad av tjenester til innbyggere og næringsliv, kommer Bærum blant ut blant de øvre 30 % av de analyserte. Dog viser denne undersøkelsen at har falt noe tilbake i forhold til de kommuner som Bærum Kommune naturlig sammenligner seg med og de fleste større kommuner kommer bedre ut enn. Gjennomførte intervjuer, blant annet av ledelsen i IKT Norge og KommIT peker allikevel på at oppfattes som langt fremme på IT området sammenlignet med øvrige kommuner.
- 4 - Figur 1: IKT-Norges undersøkelse av digitalisering av tjenester mot innbyggere. (Bærum kommer ut noe lavere enn sammenlignbare kommuner, men oppnår likevel en score totalt sett blant de 30 % beste kommunene i Norge) 3.2 Kostnadsposisjon hadde i 2012 en total IT kostnad tilsvarende 1.050 kroner per innbygger, i følge tall fra SSB sin Kostra-database. Den gjennomsnittlige, årlige veksten i kostnad per innbygger siden 2008 har vært på 5 %. Dette tilsvarer veksten i sektorenes driftskostnader, og IT sin kostnadsandel har dermed vært konstant. Figur 2: Bærums IT-kostnader per innbygger (Kilde SSB / Kostra)
- 5 - Om vi ser i forhold til øvrige kommuner det er naturlig å sammenligne seg med, oppgir Kostradatabasen tall som ligger betydelig lavere enn for, målt per innbygger. Eksempelvis ligger gjennomsnittet blant K10-kommunene om lag 50 % lavere enn Bærum. Oslo er et unntak og ligger omtrent 40 % over noe av forklaringen på dette kan være at Oslo både er kommune og fylke. Selv om kostnadsnivået må sees i sammenheng med den posisjonen har på IT området og den verdi dette skaper, oppleves kostnadsnivået å være høyt og historisk økende. Dette kan forklares med et etterslep på modernisering av viktige plattformer og skifte fra skreddersøm til hyllevareløsninger. Det forventes en lavere investeringstakt når de største investeringene er gjennomført. Det bemerkes også at det er til dels varierende praksis knyttet til innrapportering til SSB's Kostradatabase hvilket også kan bidra til å forklare det relativt sett høye kostnadsnivået i Bærum Kommune. Det anses som viktig at Bærum fortsetter samarbeid med øvrige kommuner og organisasjoner til gjennomføring av dypere analyse av IT-kostnader i kommunen for å etablere en dokumentasjon av reell kostnadsposisjon. I tillegg vil det være sentralt å forstå på hvilke områder forskjeller er tydeligst og ut i fra dette få indikasjoner til hvor potentsial for kostnadsreduksjoner vil være mest sannsynlig. Også eventuelle skjevheter i hvilken grad midler brukes for å opprettholde drift vs. utvikle ny funksjonalitet bør fanges opp. 3.3 Kapabiliteter Bærums Kommunes modenhet i forhold til kompetanse, kritiske IT prosesser og styringsmodell har blitt vurdert ved hjelp av IVI's Capability Maturity rammeverk. Kort oppsummert er Bærum Kommunes modenhet omtrent på nivå med sammenlignbare organisasjoner Områder med høyere grad av modenhet inkluderer risikostyring, effektiv utnyttelse av IT organisasjonens ressurs i utviklingsprosjekter, budsjettering og leverandørstyring Områder med mindre grad av modenhet inkluderer integrasjon av IT i virksomhetens planlegging og styring, porteføljestyring, administrering av virksomhetsarkitektur og relasjoner, samt gevinstrealisering I tillegg til en vurdering av hvor står i dag i forhold til modenhet på ITområdet, sammenligner også undersøkelsen dagens situasjon i Bærum med respondentenes (kommunens administrative ledelse og IT-ledelsen) fremtidig ambisjon på IT-området. Her er konklusjonen at det ønskes en betydelig økning i kapabiliteter på samtlige områder som undersøkelsen dekker, og at ønsket om økning i ambisjon er relativt sammenfallende mellom den administrative ledelsen og IT-ledelsen. Vår erfaring tilsier at en utvikling mot det målbilde undersøkelsen peker på, tar 3 4 år.
- 6-3.4 Oppsummering av s utgangspunkt har et IT område som gjennom mange år har klart å levere gode resultater i forhold til brukernytte sammenlignet med andre kommuner. Samtidig opplever BCG at kommunen har 3 grunnleggende utfordringer som det må tas hensyn til ved et videre arbeide med en IT strategi: 1. Total kostnadsposisjon: har de siste årene hatt relativt høye utgifter til IT, grunnet investeringer i tidligere etterslep på modernisering av viktige plattformer og skifte fra skreddersøm til hyllevareløsninger. Det gjenstår fortsatt en del investeringer, og det forventes at kostnadsnivået vil falle etter dette. Det bør utarbeides bedre dokumentasjon på dagens kostnadseffektivitet på de leverte IT-tjenestene, også sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Videre bør det etableres en tydeligere årlig agenda for systematisk arbeide med økt kostnadseffektivitet, med tanke på å sikre en kostnadsposisjon på løpende kostnader som harmoniserer med IT-tjenestenivå og sammenlignbare kommuner. Spesielt relevante områder i forbindelse med dette vil være profesjonalisering av IT-drift, bedre prosesser for målsetning og måloppfølging og en tydeligere og mer differensiert tjenestekatalog 2. Organisatorisk modenhet: s evne til å gjennomføre større IT løft må vurderes i forhold til den modenheten som organisasjonen har i forhold til kritiske prosesser og styringsmodell. har forholdsvis lav modenhet og vil være nødt til å utvike en mer komplett styringsmodell på tvers av virksomhet og IT samt utvikle kritiske prosesser i forhold til for eksempel prioritering og gevinstrealisering for å lykkes med et større IT løft 3. IT organisasjonens rolle: Det er et betydelig behov for koordinering og samordning mellom IT organisasjonen og den øvrige organisasjonen. For å sikre en effektiv videreutvikling av IT området i må samspillet mellom IT organisasjonen og virksomheten bli tettere, basert på bedre dialog, helhetlige planer på tvers av IT og virksomhet og gjennomgående prosesser 4 Utenifra-og-inn-vurdering av strategiske alternativer 4.1 Overordnet ambisjonsnivå står overfor et valg i forhold til hvilket ambisjonsnivå som bør velges for kommunen. Det kan tenkes seg følgende mulige nivå: Fyrtårn: Ta en ledende posisjon i kommune-norge, tilsvarende den posisjonen København har på digitalisering i Danmark. Vil innebære et betydelig løft. København tilbyr for eksempel innbyggerne egen innboks, høy grad av selvbetjening og enhetlig håndtering på tvers av alle fysiske og elektroniske kanaler I tråd med de 10 store, norske kommunene: Videreutvikle samarbeid gjennom KommIT eller bi/multilateralt med de ti store kommunene for å bidra til kostnadseffektive løsninger (skala) gjennom felles krav og målsetninger. Aktivt bidra til å videreutvikle eget IT område og IT området til de store sammenlignbare kommunene, men ikke bruke IT som en differensiator
- 7 - I tråd med myndighetskrav: Sikre oppfylling av krav og intensjon i Regjeringens digitaliseringsprogram og Digital Agenda Norge, samt gjennomføre pålagte krav fra kommunen i forhold til modernisering og effektiv drift BCG opplever at det er viktig for kommunen og forankre en felles overordnet ambisjon. Det finnes gode argumenter for alle tre posisjoner illustrert ovenfor, eksempelvis Dersom IT og digitalisering oppleves som sentralt for å tiltrekke seg næringsliv og nye beboere for eksempel fra Oslo, vil en ambisiøs IT strategi kunne være riktig Dersom kommunen opplever å ha store utfordringer i sektorene vil en minimumsambisjon i tråd med krav fra myndigheter være riktig Basert på de intervjuer BCG har foretatt og nivå på modenhet i kommunen syntes alternativ 2 ovenfor å være det riktigste for. Dette vil sikre en kostnadseffektiv utvikling ved at man i størst grad søker felles løsninger samt tillate kommune å utvikle prosesser og en styringsmodell tilpasset dette ambisjonsnivået i samarbeid med og basert på læring fra andre kommuner med tilsvarende utviklingsambisjoner. De viktigste områdene må bli bedre på er: Styring og prioriteringer: Det er behov for en helhetlig styringsmodell med tydelig rolledeling, samt prioriteringsprosesser med tydeligere koblinger mot virksomhetens behov og strategi (HP) Kompetanse og kapabiliteter: Sikre at organisasjonen tilføres kompetanse i tråd med de identifiserte gapene i forbindelse med IVI-studien. De viktigste av disse områdene er o Bedring av IT styringsprosesser og helhetlig integrering av IT i kommunens planprosesser og styring o Økt myndighet rundt, og håndhevelse av, virksomhetsarkitektur og prinsipper o Økt fokus på og bedre prosess for gevinstrealisering o Implementering av porteføljeprioritering og styring ITs rolle: IT er i dag en relativt lite synlig og prioritert enhet i. Dersom skal lykkes med et større IT-løft vil det være nødvendig å tydeliggjøre og heve ITs rolle i organisasjonen: som rådgiver, som premissleverandør på arkitektur og som kompetent ressurs i utviklingsprosjekter 4.2 Ambisjon og retning innenfor 4 hovedområder Basert på en analyse av de viktigste interessentene er det identifisert fire områder Bærum Kommune må etablere en tydelig IT strategi for: Digitalisering av dialog mot innbyggere og næringsliv og automatisering av saksprosessering IT drift Samhandlingsløsninger Sektorspesifikke løsninger BCGs vurdering og anbefaling innenfor disse fire områdene er gjengitt nedenfor.
- 8-4.2.1 Digitalisering av dialog mot innbyggere og næringsliv, og automatisering av saksprosessering Bærum har ~430,000 henvendelser per år innen ulike kanaler, og kun 5 % av disse behandles i dag digitalt. Selv om det i dag ikke foreligger absolutte krav til en digitalisering, er det utarbeidet en rekke føringer, der Regjeringens digitaliseringsprogram og Digital Agenda Norge er de mest relevante. Også innbyggerne og næringsliv har forventninger til mulighet for økt digital samhandling, og en forbedring vil kunne føre til økt innbyggertilfredshet. Det forventes dermed at digitalisering er et område det vil måtte arbeides på og at det kun er et tidsspørsmål før føringer og forventninger omformes til direkte krav. Samtidig finnes det også et betydelig potensial for kostnadsbesparelser ved økt digitalisering. Beregninger foretatt basert på detaljert informasjon om tidsbruk og besparelsespotensial fra København, viser at det finnes rundt regnet ~10-15 mnok i mulige årlige gevinster, i all hovedsak knyttet til redusert tid ved prosessering av informasjons- og transaksjonshenvendelser, gitt at evner å komme opp på rundt 70% digitaliseringsgrad. For at disse gevinstene skal realiseres forutsettes det reduksjon av årsverk innen berørte områder. Et sentralt spørsmål i forhold til digitalisering er om det vil være nødvendig å gjøre alt selv eller om det finnes fellesinitiativer som kan gjøre reisen betydelig enklere for. Det mest relevante av disse initiativene er KS KommIT, som arbeider på dette området og det vil være naturlig at er både en bidragsyter og -mottaker i dette samarbeidet. Like fullt; Digitalisering vil bestå av mye mer enn felles løsninger som vil kunne utvikles i samarbeid. Hver kommune har sine forutsetninger, sine systemer og løsninger og en hver digitaliseringsløsning vil måtte tilpasses disse. Videre vil en betydelig andel av et digitaliseringsløft dreie seg om endringer i kommunens prosesser og rutiner forutsetninger som heller ikke er like på tvers av kommuner. Oppsummert vil det være relevant og betydningsfullt for å knytte seg tett på KommIT og søke en harmonisering i størst mulig grad med andre kommuner, samtidig som selv må ta ansvar for å gjennomføre eget digitaliseringsløft. Anbefaling: Digitalisering vil måtte skje uansett og gitt at det finnes betydelige kostnadsbesparelser, anbefales det å detaljere ut en strategi for så raskt som mulig å øke digitaliseringsgraden i tett samarbeid med organisasjonen for øvrig. 4.2.2 Kostnadseffektiv og stabil IT drift inkludert modernisering av IT-infrastruktur Det er avdekket behov for en satsning på økt tilgjengelighet og stabilitet i driften, samt realisering av økt kostnadseffektivitet. Det finnes i dag ingen god dokumentasjon på tjenestekvalitet og tjenestekatalogen er lite differensiert. Tilsvarende finnes det heller ikke en systematisk oppfølging av kostnadseffektivitet. Det er også avdekket et ønske om økt tilgjengelighet og oppetid på ulike plattformer, samtidig som sektorene oppleves som lite villige til å finansiere dette. Anbefaling: bør etablere en strategi for raskt å etablere en mer stabil og kostnadseffektiv IT drift. En slik strategi bør inkludere tiltak for å profesjonalisere driftsmiljøet (ITIL prosesser), tydeligere avtaler om tjenestekvalitet differensiert på kostnad ved levering av denne, samt en tydelig plan og målkort for å dokumentere forbedret kostnadseffektivitet.
- 9 - Strategien må også sikre nødvendige infrastrukturoppgraderinger samt at disse er robuste i forhold til fremtidige endringer. 4.2.3 Etablere mer effektive IT-samarbeidsløsninger har i dag relativt begrenset tilgang til moderne samhandlingsverktøy, til tross for at det finnes på markedet en rekke gode løsninger, eksempelvis SharePoint og Lync. Erfaring fra implementering av slike løsninger i tilsvarende organisasjoner er imidlertid at det krever svært mye fra både IT-enheten og fra brukersiden og at gevinster i mange tilfeller ikke materialiserer seg. Både undersøkelser som er gjennomført i forbindelse av IT avdelingen selv og intervjuer foretatt av BCG blant sektorene, viser at modenheten på dette området er relativt lav. Det er også eksempler på tidligere gjennomførte prosjekter fra andre IT-områder som ikke har blitt fullt ut unyttet gevinstmessig i etterkant, på grunn av mangler i opplæring, mottak og styring av endring i organisasjonen. Det legges derfor til grunn at en implementering av denne typen løsninger vil være spesielt krevende for. Når det gjelder gevinster, kan samhandlingsløsninger frigjøre noe saksbehandlingstid, og redusere feil men vil ikke i seg selv gi kvantifiserbare, økonomiske gevinster. Anbefaling: En sentralisert utrulling av moderne samhandlingsverktøy anbefales ikke. Det bør i første omgang fokuseres på å rulle ut en moderne mail-løsning (planlagt basert på MS Exchange). Pågående initiativ i forhold til en forbedret brukeropplevelse på kommunens nettsider (spesielt i forhold til grensesnitt, struktur og søkefunksjoner) bør også gjennomføres. Samhandlingsverktøy utover dette bør drives gjennom sektorene som et ledd i deres egen strategi. Dette for å sikre sterk brukerforankring og dermed være best mulig rustet for en vellykket implementering. 4.2.4 Sektorspesifikke løsninger Dagens modell innebærer at mye av løsningsplanlegging og -utvikling skjer i den enkelte sektor. Situasjonen oppleves som lite tydelig, og preget av ulike løsningsvalg, som igjen driver kostnader og kompleksitet for kommunen samlet sett. Situasjonen oppleves som uoversiktlig både fra IT og fra den enkelte sektor. Anbefaling: Det anbefales å arbeide på to måter for å sikre utvikling av gode og relevante sektorspesifikke løsninger: Etablering av tydelig målbilde per sektor, der viktige prinsipper for samhandling mellom den enkelte sektor og IT nedfelles Utvikling av forbedrede prioriteringsmekanismer, styringsmodeller og tilbuds/etterspørselsstyring mellom IT og sektorene for å sikre samarbeid og prioriteringer 5 Krav til gjennomføring av strategien Basert på BCGs erfaring med gjennomføring av større IT-transformasjoner og opparbeidet kunnskap om i løpet av prosessen, bør fire sentrale elementer være til stede for å sikre en god gjennomføring av IT-strategien i kommunen:
- 10-1. Bedre styrings- og prioriteringsmodell for IT, samt sikre kritisk kompetanse 2. Detaljering av tydelige målsetninger, planer og milepæler 3. Etablering av prosjekt med tydelig myndighet 4. Fastsettelse av strukturer for gevinstrealisering 5.1 Bedre styrings- og prioriteringsmodell for IT, samt sikre kritisk kompetanse Tre hovedområder bør sikres: Styring og prioriteringer: Det er behov for en helhetlig styringsmodell med tydelig rolledeling, samt prioriteringsprosesser med tydeligere koblinger mot virksomhetens behov og strategi (HP) Kompetanse og kapabiliteter: Sikre at organisasjonen tilføres kompetanse i tråd med de identifiserte gapene i forbindelse med IVI-studien ITs rolle: IT er i dag en relativt lite synlig og prioritert enhet i. Dersom skal lykkes med et større IT-løft vil det være nødvendig å tydeliggjøre og heve ITs rolle i organisasjonen: Som rådgiver, som premissleverandør på arkitektur og som kompetent ressurs i utviklingsprosjekter 5.2 Detaljering av tydelige målsetninger, planer og milepæler Et sentralt spørsmål er i hvilken rekkefølge de ulike initiativene som bør inngå i en IT strategi for bør gjennomføres. Basert på vurderingene foretatt i dette notatet og den bakenforliggende analysen, følger et mulig forslag til overordnet struktur i figuren under: Figur 3: Mulig overordnet roadmap for IT for
- 11-5.3 Etablering av prosjekt med tydelig myndighet Vellykket innføring av ny teknologi krever som regel endring av adferd, prosesser og strukturer, og vil for mange berørte oppleves som en tydelig endringsreise. Det er BCG sin erfaring at denne type endringsreiser bør gjennomføres som helhetlige transformasjonsprogram med klart mandat på tvers av organisasjonen for å få til et helhetlig løft, samt tyngde og mandat for å drive igjennom endringer og kostnadsgevinster på en effektiv måte. Det er her helt sentralt at ansvaret til programmet ikke kun begrenses til IT, men at det også omfatter sikring av at prosesser endres og at gevinster tas ut i sektorene. Det anbefales også at dette programmet knyttes tett opp direkte mot Rådmannen, for å sikre tydelig og effektiv ledelse på tvers av berørte sektorer og organisasjonsenheter. 5.4 Fastsettelse av strukturer for gevinstrealisering For å sikre at forventede gevinster realiseres, bør det forankres egne gevinstplaner med tydelige målsetninger, rapporterings- og avviksstrukturer. Det må fastsettes hva dagens situasjon og kostnadsbase er i dag og det må detaljeres tydelig både på hvilken måte, på hvilken tidshorisont og på hvilket nivå gevinstrealiseringene skal gjennomføres. 5.5 Veien videre Det anbefales at det arbeides videre med en konkretisering av hvordan strategien vil kunne gjennomføres, med spesielt fokus på å detaljere de fire overnevnte punktene.