Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Like dokumenter
SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn:

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet.

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka. Høringsfristen er 7. oktober 2017.

Nemndsvedtak i sak 2019/3 A

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog.

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

I. Generelleopplysningerom feltet

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

E. Skogbruk. a. Flerbrukshensyn DØDE TRÆR

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

Anmeldelse for brudd på skogloven

MØTEBOK SAK AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET

Grisehogst hvordan påvise og påklage

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Grøfting etter hogst på skogsmark

MØTEINNKALLING Kommunestyre

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Norsk PEFC Skogstandard

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Sertifisering av skog

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Skognæringa og miljøet

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB

Rapport Naturundersøkelser ved Håkestad Steinbrudd 29. juni 2016

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Feltarbeid i skog. Ikke-levende og levende miljøfaktorer. Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. "Legolas" "Hank Baileygate"

Skjøtselsplan for Godbekken friluftslivsområde

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune

Dispensasjon for hogst av ved til Litlvasshytta i Skjørlægda i Vefsn

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Den naturlige skolesekken

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Samlet saksframstilling

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr.

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

ENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 -

UTESKOLEPLAN 1. trinn


PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

Gammelskog - myldrende liv!

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER

Klage på hogst ved Jordbrånen i Trøgstad kommune

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

Universell adkomst til rasteplassen ved Rundvannet. Valg av løsning for gjennomføring

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk.

LOVSAKER INNENFOR SKOG. Rådgiver Jana Strand Seksjon skog og kulturlandskap Landbruksdirektoratet

Norsk PEFC - Skogstandard -

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Arkeologi og markberedning. Hvilke risikoelementer ligger i markberedning og hva gjør vi for å minimere risiko

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

Transkript:

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn

Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål 1: Hvordan påvirker hogging av trær et skogsområde? Hypotese: Hva er forskjellen mellom abiotiske og biotiske faktorer på en hogstflate og inne i en skog? Abiotiske faktorer: Du skal undersøke abiotiske forhold som lufttemperatur og mengde lys. Utstyr: Lux-måler, temperaturmåler Oppgave 1. Måling av temperatur og lys Hogstflate Måling Temperatur Lys (lux) Min verdi Maks verdi Gjennomsnittsverdi Skog Måling Temperatur Lys (lux) Min verdi Maks verdi Gjennomsnittsverdi

Etterarbeid: Sammenlign gjennomsnittsmålingene for de to lokalitetene. Hvilke målinger varierer og hvorfor? Biotiske faktorer: Økosystemets produsenter danner grunnlaget for forbrukerne og sørger for mat, skjulested med mer. Oppgave 2. Vekster Utstyr: flora, bestemmelsesduk og plastposer. Mål opp et område på 2 x 2m (ikke på sand). Bestem hvilke vekster dere finner i feltsjiktet, busksjiktet og tresjiktet. Vi deler plantesamfunnet inn i 3 sjikt: Tresjiktet 7 trær over 2m Busksjikt- busker og unge trær fra 0,8-2m Feltsjikt- urter og busker fra 0-0,8m Noter ned arter du finner og omtrentlig hvor stort areal denne arten dekker i prosent av prøveflata. Hogstflate Sjikt Arter på hogstflaten Dekningsgrad %

Vurder hvilke planter som dominerer på prøveflaten: Arter: Hvordan vil følgende abiotiske faktorer påvirke plantene som vil etablere seg på hogstflata: Temperatur: Fuktighet(humiditet): Lysmengde:

Gjør det samme i skog: Mål opp et område på 2x2m. Bestem hvilke planter dere finner i feltsjiktet, busksjiktet og tresjiktet. Noter ned arter du finner og omtrentlig hvor stort areal denne arten dekker i prosent av prøveflata. Skog Sjikt Arter i skog Dekningsgrad % Vurder hvilke planter som dominerte på prøveflaten: Arter: Hvordan vil følgende abiotiske faktorer påvirke plantene som vokser i skog: Temperatur: Fuktighet(humiditet): Lysmengde:

Oppgave 3: Innsamling av insekter Utstyr: Pinsett, glass med lokk, bestemmelsesduk Sjekk fangstfeller. Sug og hell opp i glass med lokk. Prøv å bestemme hvilke arter dere har funnet ved hjelp av bestemmelseslitteraturen. Insektene er artsrike og det er ikke sikkert dere greier å bestemme alle. Hogstflate Art/familie Art/famile fanget med hov Skog Art/familie Art/famile fanget med hov

Hvilke organismegrupper er det som dominerer i antall på henholdsvis: Hogstflate: Skog: Hvilke tilpassinger har disse organismene til sitt leveområde: (Tips: tenk på abiotiske faktorer og biotiske faktorer som mat, skjulested bevegelse mm). Oppgave 4: Dyrespor: Utstyr: Mobil med kamera, plastpose Let etter dyrespor. Det kan være dyretråkk, ekskrementer, beitespor (hakk etter hakkespett, avbeitede busker, kongler mm). Bestem hvilken art som har etterlatt seg spor. Vi fant følgende sportegn: Hogstflate Skog

Del II: Hogst i forhold til skogstandarden Forskrift om bærekraftig skogbruk (FOR 2006-06-07 nr. 593) er hjemlet i Skogbrukslova (LOV 2005-05-27 nr. 31) og Matlova (LOV 2003-- 12-- 19 n124). Forskriftenes 5 henviser til Levende skogstandarden, som nå heter Norsk PEFC Skogstandard, og mange av kravene i bærekraftforskriften gjentas i skogstandarden. Forskningsspørsmål 2: Er hogsten utført i forhold til skogstandarden? Hypotese: Du skal nå undersøke om denne hogsten er utført i tråd med skogstandarden. Det gjør du ved å fylle ut skjemaet på neste side. Sett et kryss (ev to) ved hvert mulige brudd.

Er hogsten utført i tråd med skogstandarden? Typiske brudd Nei Vet ikke I liten grad I stor grad Kjøreskader skal utbedres snarest mulig etter hogst (spor dypere enn 30cm og lengre enn 10 m) Eksempler: Manglende livsløpstrær Det skal settes igjen i gjennomsnitt 10 stormsterke trær pr. hektar (10 000 m 2 ) etter hogst. Disse trærne velges blant de eldste trærne i bestanden. Livsløpstrærne skal inkludere uvanlige treslag i området, trær med visuelt særpreg, gamle grove ospetrær og reirtrær for hakkespetter og rovfugl der dette finnes. I grandominert skog skal grantrær være representert blant livsløpstrærne. Hogstavfall skal alltid fjernes fra stier, skiløyper, bekker, elver og vann etter avsluttet hogst. Miljøskadelig avfall etter hogst skal fjernes. Dette kan være oljekanner, bensinkanner, fettpatroner, dekk og kasserte deler, samt olje i terrenget inkludert oljefilm på vannpytter i kjøresporene. (Vær imidlertid klar over at naturlige humussyrer også danner oljelignende film på overflaten og det er vanskelig å se forskjell.) Er det noe avfall etter Forsvaret her? Ødelagte kantsoner Mot vann og vassdrag, myr og kulturlandskap skal det bevares og/eller utvikles en kantsone som er bred nok (ofte ca 5-20 meter) til å bevare kantsonens økologiske funksjon Lukket hogst Det bør benyttes lukket hogst dersom det ligger til rette for det. Lukket hogst betyr at en setter igjen mange trær per hektar, slik at det blir igjen frøtrær som skal sørge for naturlig foryngelse

Kommentarer: