Grisehogst hvordan påvise og påklage

Transkript

1 Grisehogst!

2 Grisehogst hvordan påvise og påklage Lover og regler Forskrift om berekraftig skogbruk (FOR nr 593 ) er hjemlet i Skogbrukslova (LOV nr 31) og Matlova (LOV nr 124). Forskriftens 5 henviser til Levende skog standarden, som nå heter Norsk PEFC Skogstandard, og mange av kravene i bærekraftforskriften gjentas i skogstandarden. I vedlegg 1 følger de viktigste forskrifter, standarden samt presiseringer. De vanligste bruddene på skogstandarden Nedenfor følger en opplisting av de vanligste bruddene på skogstandarden. Vær klar over at standarden inneholder langt flere krav enn de som er listet opp her. Kjøreskader Kjøreskader er et økende problem da maskiner og drifter stadig blir større, press på prisene fører til at det kjøres uansett værforhold og ofte i mørket, noe som vanskeliggjør gode trassévalg. Kjøreskader er enkle å dokumentere og det har blitt en slags standard i bransjen at spor dypere enn 30cm og lengre enn 10 m skal utbedres snarest mulig etter hogst. Nedenfor vises eksempler på kjøreskader. Kjøreskader. Venstre: Parallelle kjørespor viser dårlig planlegging av drifta. Midten: Små terskler i kjøresporene regnes med når kjøresporlengden måles. Høyre: Mangelfull utbedring av kjørespor kan lett føre til alvorlig erosjon. Foto: Naturvernforbundet i Østfold. Ødelagte kantsoner Mot vann og vassdrag, myr og kulturlandskap skal det bevares og/eller utvikles en kantsone som er bred nok til å bevare kantsonens økologiske funksjon. Skogstandarden inneholder en ganske klar beskrivelse av hvordan en kantsone skal bevares ved hogst. Den vanligste feilen er kantsonen er snauhogd eller at det kun er spart ei trerekke. Det er helt klart at ei trerekke ikke er nok til å opprettholde kantsonens økologiske funksjon. Merk at det også skal etableres kantsoner mot kulturlandskap, her syndes det ofte. Nedenfor vises eksempler på hogst i kantsoner. 2

3 Kantsoner. Venstre: Kantsone mot myr denne er for smal. Midt: Bekker smalere enn 2 m kan ha smalere kantsone enn brede bekker, her mangler kantsone. Høyre: Kantsone mot vann hvor det i tillegg ligger mye kvist i vannet. Her var bare kantsonen hogd og grunneier ble pålagt å anlegge en kantsone på minst 30 m samt å fjerne kvisten i vannet. Foto: Naturvernforbundet i Østfold Kantsoner. Kantsone mot kulturlandskap. Eksempel på en skråning med hasselbusker med grantrær innimellom som ble snauhogd i forbindelse med hogst. Veien mellom skogkanten og kulturlandskapet regnes som en del av kulturlandskapet og fritar ikke for kravet om at det skal være kantsone også mot kulturlandskap. Foto: Naturvernforbundet i Østfold Manglende livsløpstrær Livsløpstrær skal velges blant de eldste trærne i bestandet. I følge regelverket behøver ikke livsløpstrær settes igjen i det bestandet som hogges. De kan også settes igjen i nabobestand dersom disse er en del av et driftsområde som skal hogges over noen år. Dette gjør det vanskelig å kontrollere om det er satt igjen livsløpstrær. Livsløpstrær skal imidlertid kunne identifiseres slik at de ikke hogges ved en senere hogst eller ved hogst i nabobestandet. For å kontrollere at det er satt igjen livsløpstrær, og for å kunne kontrollere status for disse etter noen år, er det nødvendig å be om å få tilsendt en kart over livsløpstrærne. Merk at livsløpstrær som dør skal forbli i bestandet til de råtner opp. Hogst i nøkkelbiotoper og rødlisteforekomster Registrerte nøkkelbiotoper (MIS- figurer) skal spares ved hogst. Om dette er gjort kan kontrolleres ved å sjekke forekomst av MIS- figurer på websiden til Skog og landskap ( RUKSPLAN_STATUS). Merk at det i Presiseringer av kravpunkt i Norsk PEFC Skogstandard fra 2011 settes som krav at: Sertifikatholder skal ha rutiner for konsultering av eksterne kilder for miljøinformasjon i kilder som Artskart og Naturbase ved planlegging av hogst. 3

4 Sjekk derfor også Naturbase og Artskart. For arter gjelder det hensyn til rødlistearter med rødlistekategori VU, EN, CR eller EX. Ved kontroll av eventuell hogst i MIS- figurer skal det ikke godtas noe hogst innenfor avgrensningen. MIS- figurer er vanligvis svært små og selv små inngrep kan være skadelig for nøkkelbiotopens verdi. Naturbase sjekks her: Artskart sjekkes her: Nøkkelbiotoper. Bildet til venstre viser en nøkkelbiotop (MIS- figur) som har blitt skadet av hogst. Bildet til høyre viser en nøkkelbiotop som er helt snauhogd. Bruk av flybilder til kontroll av nøkkelbiotoper er effektivt. Flybilder kan også brukes til å avdekke store kjørespor. Kilde: Miljøskadelig avfall Ikke sjelden ligger det igjen avfall etter en hogst. Oljekanner, bensinkanner, fettpatroner, dekk og kasserte deler. Ikke sjelden er det sølt ut olje i terrenget og det ligger oljefilm på vannpytter i kjøresporene. Vær imidlertid klar over at naturlige humussyrer også danner oljelignende film på overflaten og det er vanskelig å se forskjell. Ved å gni belegget mellom fingrene så kjenner en som oftest om det er olje. Ta bilder av avfall. Ved mistanke om oljesøl bør det tas med en prøver. Er maskinene fortsatt i området vil generelt skitne og oljetilsølte maskiner indikere slett forhold til forurensing. Avfall. Bildet til venstre viser en fettpatron. Bildet til høyre viser et brukt oljefilter som lå igjen i terrenget etter hogst. Foto: Naturvernforbundet i Østfold. 4

5 Kulturminner og kulturmiljøer Automatisk fredede kulturminner finnes det relativt lite av i skog og det er dessuten sjelden av de som er kjent blir ødelagt. Verre er det med de lokale, ikke fredede kulturminnene. Disse finnes sjelden på digitale kart og har heller ikke noe lovfestet vern. Vernet for lokale kulturminner som husmannsplasser, stier og veier, sag- og møllefundamenter i bekkefar og lignende ligger derfor først og fremst i Skogstandarden. Ødeleggelse av kulturminner i skogen skal derfor påklages. Hogstform Skogstandarden krever at lukkede hogstformer benyttes ved hogst av gran og edelløvskoger det ligger til rette for det. Ved hogst i furuskog skal det legges opp til forynging ved frøtrestillingshogst. Lukkede hogstformer, dvs. ulike former for plukkhogst, blir dessverre sjelden brukt. Det er liten tvil om at plukkhogst ville vært mye bedre for artsmangfoldet enn flatehogster og det er et håp om at skogbruket vil tilstrebe hogstformer som bevarer et skoglig miljø etter hogst. Vurderinger av om en lukket hogstform kunne vært benyttet er imidlertid svært vanskelig når en står ved ei hogstflate. Der gran- eller edelløvskogen ligger beskyttet for kraftig vind, og hvor stubbene viser at det har vært en flersjiktet skog (store aldersforskjeller), bør sertifikatholder bli bedt om å grunngi hvorfor lukket hogstform ikke ble benyttet. Friluftsliv Friluftsliv omtales i Skogstandardens punkt 7 men det er viktig å merke seg det som står om friluftsliv under punkt 11 Hogstformer. Der står det følgende: Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier og skiløyper etter avsluttet hogst. Dersom ikke særskilte forhold tilsier noe annet, skal rydding foretas omgående etter avsluttet hogst. Mens hogsten pågår, skal det, for å unngå unødvendige hindringer for allmenn ferdsel, ryddes i Kulturminner. Eksempel på at tunet på en husmannsplass ble plantet til med gran. Skogbrukssjefen påla her grunneier å fjerne plantene. Foto: Naturvernforbundet i Østfold. Friluftsliv. Eksempel på en liten bekk i en skog i Sarpsborg. Selv om bekken er liten skulle kvisten ha blitt ryddet bort. Foto: Naturvernforbundet i Østfold. 5

6 stier og skiløyper så snart det er praktisk mulig. Hvordan anmelde grisehogst? Kommunen har primæransvaret for å føre tilsyn med at kravene forskrift om bærekraftig skogbruk overholdes, jf. 15. Brudd på standarden meldes derfor til skogbrukssjefen i den angjeldende kommunen med kopi til grunneier, skogeierforening, sertifikatgiver, Fylkesmannen samt Norsk Akkreditering. Siden skogstandarden er hjemlet i forskrift, som igjen er hjemlet i lov, kan brudd på skogstandarden også anmeldes til politiet. Dette bør vurderes ved svært alvorlige saker. Politianmeldelse inngis til lokalt politi eller til Økokrim uavhengig av om saken også meldes til kommunen, det er altså ikke enten/eller. Forut for en klage må det foretas en feltkontroll. Ta bilder av alt som det skal varsles om og bruk GPS for å dokumentere hvor bildene er tatt. Ved ferske hogster kan det være vanskelig å finne hogstfeltet på flybilder da skogen ikke er hogd da bildet ble tatt. Identifiser sertifikatholder (vanligvis skogeierforeninger, f.eks. Viken, Havass) og grunneier. Kontakt evt. skogbrukssjefen i kommunen og be om disse opplysningene. En eventuell varsel om brudd på Skogstandarden eller Berekraftforskriften bør inneholde: Dokumentasjon for påstandene, helst med bilder. Redegjørelse for lov, forskrift eller og standardbrudd. Kommunen har ansvar for å påse at lover og forskrifter overholdes. Varsler om brudd rettes derfor til kommunen som førsteinstans. Pass på å sende kopi av varselet til grunneier, entreprenør/sertifikatholder, fylkesmann, Norsk akkreditering. Dersom kommunen ikke tar ansvar sendes varselet til Fylkesmannen som er andre klageinstans. I vedlegg 2 finner du et eksempel på en klage på hogst i en kantsone i Østfold hvor kvisten ble liggende i vannet, samt svaret fra kommunen. Flere eksempler på klagebrev kan du finne på websiden til Naturvernforbundet i Østfold: Oppfølging Det er viktig at en klage følges opp. Kommunen plikter å besvare en henvendelse innen fire uker (Forvaltningslova 11a). Pass på at henvendelsen blir fulgt opp, men det gjør heller ikke noe om en sak drar ut i tid, bare pass på den ikke blir glemt. Det er ingen foreldelse av klager på brudd på Norsk PEFC Skogstandard. Lykke til! 6

7 Vedlegg 1 1. Bærekraftforskriften. Forskrift om berekraftig skogbruk (FOR nr 593) 2. Norsk PEFC Skogstandard (Levende skog standarden) 3. Presisering av kravpunkt Presisering av kravpunkt 4 5. Presiseringer av Norsk PEFC Skogstandard 29.november 2011 Vedlegg 2 1. Eksempel på klage på hogst i kantsonen til innsjø samt etterlatt kvist i vannet. 2. Kommunens svar på klagen. 7

8 FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 1 of FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. DATO: FOR DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og ressurspolitikk PUBLISERT: I 2006 hefte 8 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge LOV , LOV , LOV HJEMMEL: 9, LOV , LOV , LOV , FOR SYS-KODE: BG08, BG14c, BG29i, BG09f, BG14a, BG14b, BG14d, BG14i, BG14j, D02 NÆRINGSKODE: 12, 9121, 11, 13, 9124 KUNNGJORT: RETTET: KORTTITTEL: Forskrift om berekraftig skogbruk INNHOLD Forskrift om berekraftig skogbruk. Kapittel 1. Innleiande føresegner 1. Formål 2. Virkeområde Kapittel 2. Miljøomsyn 3. Plikta til å ta miljøomsyn 4. Miljødokumentasjon og miljøregistreringar 5. Miljøomsyn ved skogbrukstiltak Kapittel 3. Forynging etter hogst 6. Plikta til å forynge 7. Krav til forynging 8. Tilfredsstillande forynging Kapittel 4. Tiltak mot skadar på skog 9. Hovudprinsipp 10. Overvaking av skogens helsetilstand 11. Førebyggjande tiltak 12. Transport og behandling av virke 13. Førebyggjande behandling av virke 14. Pålegg om tiltak Kapittel 5. Avsluttande føresegner 15. Tilsyn og opprettande tiltak

9 FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 2 of Dispensasjon 17. Klage 18. Straff 19. Tvangsmulkt 20. Iverksetjing Forskrift om berekraftig skogbruk. Fastsett av Landbruks- og matdepartementet 7. juni 2006 med heimel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) 4, 6, 9 og 20 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 18, jf. 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Formål Kapittel 1. Innleiande føresegner Formålet med denne forskrifta er å fremme eit berekraftig skogbruk som sikrar miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog, og god helsetilstand i skogen, jf. 1 i skogbrukslova. 2. Virkeområde Forskrifta gjeld for all skog og skogmark, jf. 2 i skogbrukslova. 3. Plikta til å ta miljøomsyn Kapittel 2. Miljøomsyn Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sjå til at det blir teke nødvendige omsyn til biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og kulturverdiar i samsvar med føresegnene i skogbrukslova. Skogeigar skal sjå til at også dei som gjer arbeid i skogen tek slike omsyn. 4. Miljødokumentasjon og miljøregistreringar Skogeigar skal kunne gjere greie for dei miljøomsyn som ligg til grunn for planlagde eller utførte tiltak i skogen, jf. lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Hogst kan normalt berre skje i område der det er gjennomført miljøregistreringar, jf. forskrift 4. februar 2004 nr. 449 om tilskott til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar. Ved hogst i område der slike registreringar enno ikkje er gjennomførte, skal dei føre-var-tiltaka som er nedfelte i Levende Skog sine standardar leggjast til grunn. 5. Miljøomsyn ved skogbrukstiltak Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø 1 og nøkkelbiotopar 2 blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Levende Skog. Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå bekkar, elver og vatn, og frå vanleg brukte stiger, løyper og andre ferdselsårer der det er til unødig hindring for ferdsel.

10 FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 3 of Køyreskadar etter skogbrukstiltak må utbetrast snarast råd etter avslutta drift, slik at det ikkje oppstår unødig hindring for ferdsel i vanleg brukte stigar, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp. Ved hogst skal det setjast igjen minst 5 stormsterke tre pr. hektar som livsløpstre, helst i grupper. Livsløpstrea skal primært veljast blant dei eldste trea. Hogstar skal tilpassast landskapet. Der forholda biologisk, økonomisk og teknisk ligg til rette for det skal det brukast lukka hogstar, dersom ein kan oppnå god stabilitet for gjenståande tre og tilfredsstillande forynging på veksestaden. Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på. I forynging av barskog skal ein tilstreve eit minimum på 10% lauvtre. Med unntak av skifte av treslag i eikeskog på låg og middels bonitet, kan skifte av treslag i edellauvskog berre skje etter godkjenning frå kommunen. Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbode. Skogreising på snaumark og skifte av treslag på samanhengande areal over 100 dekar krev melding til kommunen. Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå da meldinga kom fram til kommunen, kan det meldte tiltaket setjast i verk. Om kommunen treng meir tid for å ta stilling til tiltaket, kan fristen forlengjast med inntil 14 dagar. Bruk av utanlandske treslag til skogproduksjon kan berre skje etter godkjenning frå kommunen. Ved avgjerda skal kommunen leggje vekt på å unngå ukontrollert spreiing av slike treslag ved naturleg forynging. Ved skogbrukstiltak skal det takast omsyn til kulturminne (jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 4). 1 Livsmiljø er nærare definert i veiledningsmaterialet knytt til forskrift 4. februar 2004 nr. 449 om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. 2 Nøkkelbiotopar er nærare definert i Levende Skog-standarden. 6. Plikta til å forynge Kapittel 3. Forynging etter hogst Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sjå til at det er samanheng mellom hogstform og metode for forynging, jf. 6 i skogbrukslova. 7. Krav til forynging Skogeigar skal gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillande forynging innan tre år etter hogst. Dersom forynginga skal skje ved planting skal ho vere gjennomført innan tre år etter hogsten. Kommunen kan etter søknad gi utsetjing med denne fristen når det ut frå klimatiske og lokale forhold er nødvendig. Den nye fristen skal ikkje vere lenger enn 5 år etter hogsten. 8. Tilfredsstillande forynging

11 FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 4 of Ved etablering av ny skog etter hogst skal tala i tabellen nedanfor leggjast til grunn. Tabellen gjeld både naturforynging og planting. Gran- og/eller lauvdominert skog Furudominert skog G26-G20 G17-G14 G11-G6 F20-F17 F14-F11 F8-F6 Tilrådd plantetal pr dekar Minste lovlege plantetal pr. dekar Det skal takast omsyn til at det i perioden fram til forynginga er etablert, kan skje både avgang og oppslag av nye planter. Forynginga er etablert når konkurransen frå annan vegetasjon minkar og konkurransen mellom planter av ønskja treslag gjer seg gjeldande. Dersom kommunen finn at forynginga ikkje er tilfredsstillande må kommunen vurdere om det er nødvendig å påleggje tiltak for å få til tilfredsstillande forynging. Kommunen kan berre gi pålegg om å forynge med treslag som naturleg høyrer heime i området. 9. Hovudprinsipp Kapittel 4. Tiltak mot skadar på skog Skogeigar er ansvarleg for at hogst, framdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomførte på ein slik måte at det ikkje oppstår fare for insektskadar eller andre skadar på skog. Føresegnene i dette kapittel gjeld også for skog og tre i område som er utanfor virkefeltet i 2 i skogbrukslova, og for plassar og terminalar der virke blir samla eller lagra. 10. Overvaking av skogens helsetilstand Kommunen skal overvake skogen av omsyn til fare for ulike skogskadar. I denne samanheng kan departementet påleggje kommunen å utarbeide oversikter og rapportar om skogen sin helsetilstand, og om resultata av dei tiltaka som blir sette i verk i medhald av denne forskrifta. Departementet eller den det gir fullmakt kan gi nærare regler for spesielle oppgåver knytt til overvaking av skog. 11. Førebyggjande tiltak Når ein skogeigar har fått varsel om at det er risiko for sverming av skadeinsekt i eit område, skal ungskogpleie og tynningshogster gjennomførast etter at svermeperioden er avslutta. I ein slik situasjon skal også ferskt bartrevirke som bult, stammer og grove toppar transporterast ut av skogen eller gjerast uegna som ynglemateriale for insekt som kan skade skog. Når skog er skada som følgje av storm, tørke, skogbrann, snøbrekk o.l. og det er gitt varsel om at det er risiko for insektsverming eller soppangrep, skal skogeigarar i vedkommande område sørgje for at nødvendige hogstar og oppryddingstiltak mv. blir gjennomførte så raskt som mogleg. Terminalar med tømmer kan bli kravd overvaka med tanke på risiko for spreiing av skadegjerarar. Eigaren av tømmeret er ansvarleg for slik overvaking. Fylkesmannen kan fastsetje fristar og nærare reglar for det som er nemnd i ledd. 12. Transport og behandling av virke

12 FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 5 of Bartrevirke som skal transporterast bort frå skogen og staden for levering av virke (jf. 11, 2. og 3. ledd), må transporterast ut før insekt som kan gjere skade på skog klekkjast. Gran hogd før 1. juli skal være transportert bort frå staden for levering innan 15. juli, og furu hogd før 1. juni skal være transportert bort innan 1. juli. Gran som blir hogd i juli og furu som blir hogd i juni, skal transporterast bort innan 4 veker. Fylkesmannen kan gi nærare reglar med m.a. konkrete fristar for uttransport av virke innafor heile eller delar av fylket. 13. Førebyggjande behandling av virke Virke som blir behandla eller lagra slik at det blir uegna som ynglemateriale for insekt som kan gjere skade på skog, er unnteke frå 12, dersom eitt eller fleire av følgjande tiltak er sett i verk: 1. Barking. 2. Lagring i vatn. Ved bunting må den delen av virket som ligg over vatn overrislast. 3. Overrisling. 4. Tildekking av velter. Granvirke kan lagrast såframt dei 3 øvste virkeslaga er dekt med f.eks. plastduk før insektsverming. 5. Veltesskrelling. Granvirke kan lagrast såframt dei 3 øvste virkeslaga blir kjørt bort eller barka etter insektsverming, men før 15. juli. 6. Behandling med godkjende preparat (insekticider). Godkjende preparat skal berre brukast i unntakstilfelle, og må ikkje påførast virke som skal fløytast, overrislast, lagrast i vatn eller trommelbarkast. Virke hogd før 1. mai må vere behandla innan denne dato. Seinare hogd virke må behandlast innan ei veke. 14. Pålegg om tiltak Kommunen kan påleggje skogeigar eller eigar av tømmer å gjennomføre hogst, utdrift, behandling av virke eller andre tiltak for å hindre omfattande skogskadar. Når det er nødvendig for samordninga av tiltak i fleire kommunar eller fylke kan departementet eller den det gir fullmakt gi pålegg etter denne føresegna. Omsynet til biologisk mangfald, landskap og friluftsliv skal vurderast før eventuelle pålegg blir gitt, og ved gjennomføring av tiltak mot skogskadar. Kjøparar av det virket som skogbruksstyresmakta har pålagt hogd, skal sørgje for at dette blir prioritert ved transport inn til industri og virkesterminal dersom behandling av virke etter 13, ikkje er utført. 15. Tilsyn og opprettande tiltak Kapittel 5. Avsluttande føresegner Kommunen skal føre tilsyn med at føresegnene i denne forskrifta og vedtak fatta med heimel i den blir følgt. Kommunen skal ved stikkprøver kontrollere om nødvendige foryngingstiltak er gjennomførde og om forynginga er tilfredsstillande etablert, jf. 7 og 8. Fylkesmannen kan gi utfyllande retningsliner for slik kontroll.

13 FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 6 of Dersom eit skogbrukstiltak har ført med seg vesentlege skadar for naturmiljøet eller friluftslivet, kan kommunen påleggje skogeigaren å utføre opprettande tiltak. 16. Dispensasjon Kommunen kan dispensere frå føresegnene i forskrifta dersom særlege skog- eller miljømessige omsyn tilseier det. Kommunen kan setje vilkår for dispensasjonen. 17. Klage Vedtak kommunen gjer etter denne forskrifta kan påklagast til Fylkesmannen. 18. Straff Den som forsettleg eller aktlaust bryt eller medverkar til brot på føresegnene i denne forskrifta blir straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år, jf. 22 i skogbrukslova. 19. Tvangsmulkt For å sikre at føresegnene i forskrifta blir følgt, og pålegg gitt med heimel i forskrifta blir gjennomførte, kan kommunen påleggje skogeigarar tvangsmulkt slik det er fastsett i 23 i skogbrukslova. 20. Iverksetjing Forskrifta tek til å gjelde frå 1. juli Frå same tid held forskrift 7. april 1997 nr om tiltak mot insektskader m.v. på skog, opp å gjelde. Databasen sist oppdatert 14. mai 2010

14 Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

15

16 Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse Avfallshåndtering Bekyttelse av skogarealet Biologisk viktige områder Brannpåvirket skog Fjellskog Friluftsliv Gamle grove trær og død ved Genbevaring skogstrær Gjødsling og næringsbalanse Hogstformer Kantsoner Kulturminner og kulturmiljøer Landskapsplan Langsiktig virkesproduksjon Markberedning Myr og sumpskog Skogreising og treslagsskifte Skogstruktur Skogsveger Sprøyting Terrengtransport Treslagsfordeling Åpenhet om miljøinformasjon Samiske rettigheter Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 3

17 Levende Skog Levende Skog som begrep ble etablert i 1998 da det ble enighet om standarder for et bærekraftig norsk skogbruk. Det var en historisk begivenhet. Da ble aktører innen skogbruk og skogindustri, miljø- og friluftslivorganisasjoner, fagbevegelse og forbrukerinteresser for første gang enige om standarder for bærekraftig forvaltning av skog. Revisjon av Levende Skog Arbeidet med revisjon av Levende Skog er gjennomført i perioden fra 27. august 2003 til 20. oktober 2006 av representanter for følgende organisasjoner: Fellesforbundet Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Friluftsrådenes Landsforbund Norges Skogeierforbund NORSKOG SABIMA Statskog SF Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien WWF Norge Leder for arbeidsgruppen har vært adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri. All tekst i dette dokumentet er en del av enigheten ved revisjonen av Levende Skog. Det er ved revisjonen enighet om at Levende Skog standarder endres til Levende Skog standard, ved at reviderte og nye enkeltstandarder endres til kravpunkter. 4

18 Rådet for Levende Skog Levende Skog har et fast råd med navnet Rådet for Levende Skog. Rådet for Levende Skog skal bidra til kommunikasjon og tillit mellom partene i perioden mellom revisjoner og bidra til at en har et formelt forum for å avklare mulige uenigheter om tolking av enighet. I tillegg skal rådet ivareta overvåking av målsetninger knyttet til enkelte kravpunkter og sette i verk tiltak om nødvendig. Nasjonal standard Levende Skog er nasjonal standard for et bærekraftig norsk skogbruk. Levende Skogs mål er et skogbruk som: Følger alle relevante nasjonale lover og forskrifter. Bevarer miljøkvalitetene i gammel naturskog. Bevarer mangfoldet av skoglige økosystemer. Bevarer grunnlaget for levedyktige populasjoner av arter som naturlig hører hjemme i Norge. Gir grunnlag for aktiv utnyttelse av skogressursene for lønnsom næringsvirksomhet og verdiskaping. Skaper et godt miljørelatert omdømme for norske skogbaserte produkter i det internasjonale markedet. Sikrer at de som har sitt arbeid i skogen har et arbeidsmiljø hvor helse og sikkerhet blir ivaretatt. Sikrer at skogen i Norge gir grunnlag for et variert friluftsliv med rike naturopplevelser. Bidrar til å bevare kulturminner og verdifulle kulturlandskap. (Denne listen er ikke uttømmende.) Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 5

19 Kravpunkt Levende Skog standard for et bærekraftig norsk skogbruk har 25 kravpunkter som til sammen dekker områder og tiltak som har miljøpåvirkning eller er av betydning ved utøvelse av skogbruk. Hvert kravpunkt innledes med en kort beskrivelse av hva en ønsker å oppnå med kravpunktet. Videre har kravpunktet beskrivelse av: KRAV OG REGLER Krav og regler er beskrivelse av hva skogeier må oppfylle for å nå målene som er satt for Levende Skog. Krav kan være presisering av lovpålagte plikter knyttet til forvalter av skogeiendommen generelt. Det kan være krav til planlegging eller dokumentasjon på eiendomsnivå og konkrete krav som skal følges ved gjennomføring av hogst og skogbehandling. Regler er beskrivelse og konkretisering av hvordan kravet skal praktiseres ved hogst og skogbehandling. OVERVÅKING Overvåking er beskrivelse av krav til skogtilstand på større areal enn enkelteiendom. Her kan Rådet for Levende Skog sette i verk tiltak om en kommer under fastsatt minstekrav. FORKLARINGER For enkelte kravpunkt er det skrevet forklaring av ord eller definisjoner brukt under krav og regler. 6

20 Miljøsertifisering av skogbruk Levende Skog standard kan brukes i miljøsertifisering av skogbruk uavhengig av sertifiseringssystem. Kravpunktene er forpliktelser skogeiere må følge ved forvaltning av sin skogeiendom, enten den er direkte sertifisert eller med i en gruppesertifisering. Kravene gjelder på eiendomsnivå så fremt ikke annet er presisert. Forhold til lover og forskrifter Levende Skog standard bygger på lover og forskrifter som regulerer næringsvirksomhet i skogen. Der lover og forskrifter regulerer næringsvirksomhet i skog, gjelder myndighets-pålagte bestemmelser foran Levende Skog standard. Omdisponering av skogareal til andre formål enn landbruksformål reguleres av norsk lovverk, herunder Plan- og bygningsloven og Jordloven, og kan bare skje når myndighetene etter en total samfunnsmessig vurdering har gitt nødvendige tillatelser. Skog med stor bevaringsverdi I internasjonal skogsertifisering brukes begrepet High Conservation Value Forest, forkortet til HCVF, om skog med stor bevaringsverdi. Slik skog er internasjonalt definert i fire grupper: 1. Skog av global, regional eller nasjonal betydning og verneverdi fordi den inneholder: a. særlig konsentrasjon av spesielt biologisk mangfold (for eksempel endemiske arter, trua arter, skog med refugiekarakter og/eller b. store skogområder som fungerer som et stabilt økosystem på landskapsnivå og der det finnes gode populasjoner av de fleste naturlig tilhørende arter. 2. Skogområder som selv er eller inneholder sjeldne eller trua økosystem. 3. Skogområder som er særlig viktige for at landskapet skal kunne opprettholde viktige naturgitte funksjoner (f.eks vannbalanse, avrenning eller erosjon). 4. Skogområder som er viktige for å sikre grunnleggende behov for lokalsamfunn, eller tradisjonell og kulturell egenart. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 7

21 For Norge kan HCVF-områder dekkes av: Biologisk viktige områder avsatt i samsvar med Levende Skog. Nasjonalparker og naturreservater. Vernskog avsatt som vern mot naturskader i samsvar med Lov om skogbruk, 12. Skogareal regulert til naturvern- eller friluftsformål etter Plan- og bygningsloven. Administrativt fredete områder. 8

22 Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med denne standarden. KRAV OG REGLER Skogeier skal sørge for at den som utfører arbeid i skogen får relevant informasjon om denne skogens kjente miljøverdier. Den som utfører arbeidet skal ha kunnskap om god og bærekraftig skogbehandling. Skogeier og/eller den som utfører arbeid i skogen for vedkommende, skal ha nødvendig kunnskap om arbeidsteknikk og førstehjelp, samt det regelverk som gjelder for helse, miljø og sikkerhet ved skogsdrift. Skogeier og/eller forvalter må kunne dokumentere at alminnelige sikkerhetsmessige og velferdsmessige hensyn ivaretas både for egne ansatte og i entreprenørbedrifter. Skogeier som arbeider i egen skog skal følge alminnelige sikkerhetsbestemmelser. FORKLARINGER Skogeiers ansvar for å sørge for at den som utfører arbeid i skogen får relevant informasjon om denne skogens kjente miljøverdier er begrenset til de opplysningene som er tilgjengelige i offentlige registre eller opplysningene er av en slik art at det er naturlig for den enkelte skogeier å være kjent med opplysningen. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 9

23 2. Avfallshåndtering Kravpunktet skal sikre forsvarlig avfallshåndtering og at en unngår forurensning. KRAV OG REGLER I forbindelse med arbeid i skogen skal skogeier sørge for at minst mulig avfall og utslipp oppstår, og at avfall, i den grad det oppstår, blir håndtert på en forsvarlig måte. Alt søppel som oljekanner, bensinkanner, fettpatroner, dekk, kasserte deler, ståltau, plast o.l. samt utrangerte hvilebrakker skal være fjernet når et arbeid er sluttført. Alt farlig avfall som olje, batterier m.m. skal samles opp og leveres til offentlig godkjente mottak. Beste tilgjengelige teknologi (BAT) skal brukes ved valg av maskiner og utstyr. Prosessmaskiner med store oljemengder under høyt trykk skal ha utstyr som begrenser oljeutslippet til et minimum ved et eventuelt slangebrudd e.l. Oljelekkasjer på maskiner som brukes ved skogsdrift skal tettes snarest. Det skal være godt renhold på maskinene, slik at lekkasjer raskt kan oppdages. Alle oljelagre og drivstofftanker skal sikres mot lekkasje og mulig sabotasje. Drivstoff skal ikke lagres i nærheten av drikkevannskilder (min. 50 meter avstand) for å unngå forurensning. FORKLARINGER BAT (best available technology). Dette er en internasjonal standard om å velge beste tilgjengelige teknologi, for eksempel maskiner og innsatsvarer, når det er kommersielt brukbart. 10

24 3. Beskyttelse av skogarealet Kravpunktet skal sikre at eiendomsforvaltningen ikke forringer ressursgrunnlaget. KRAV OG REGLER Det skal ikke gjennomføres skogbrukstiltak som kan forringe ressursgrunnlaget jf. Skogbrukslovens bestemmelser om skogvern. Omdisponering av skogareal til andre formål enn landbruksformål kan bare skje når myndighetene har gitt de nødvendige tillatelser. 4. Biologisk viktige områder Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall arter i skogen. Spesielt gjelder det for arter vurdert som truet på den norske rødlisten. Kravpunktet skal sikre slik skog. KRAV OG REGLER Minst 5 % av produktivt skogareal skal forvaltes som biologisk viktige områder. Kravet kan ivaretas på to måter: 1. Ved sertifisering av enkelteiendom gjelder kravet på eiendomsnivå etter regler under punkt A og B. Skogeiere i et område kan samarbeide om å oppfylle reglenes punkt A. 2. Ved gruppesertifisering gjelder kravet etter regler under punkt A og C. Skogeiere i et område kan samarbeide om å oppfylle reglenes punkt A. Punkt C beskriver krav til sertifikatholder. Alternativt kan en skogeier eller en gruppe skogeiere velge å oppfylle kravet i henhold til punkt 1. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 11

25 A Nøkkelbiotoper skal registreres, velges ut, dokumenteres og kartfestes. Metodene Miljøregistrering i Skog (MiS) eller Siste Sjanse-metoden (SiS) skal brukes. Ved registrering og utvelgelse av nøkkelbiotoper skal det benyttes skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Nøkkelbiotopene skal settes av urørt eller forvaltes på en måte som ikke forringer forholdene for biologisk mangfold eller forvaltes på en måte som bedrer forholdene for det biologiske mangfoldet. Der biologisk viktige områder forvaltes på annen måte enn urørt, skal skjøtseltiltak utarbeides i samråd med person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Tresatt impediment med eldre skog kan regnes som nøkkelbiotop når det ligger inntil eller i mosaikk med produktiv skog og har miljøkvaliteter i samsvar med godkjente registreringsmetoder. Der tresatt impediment inngår i biologisk viktig område, regnes arealet som produktivt areal på eiendommen. Utvalgte nøkkelbiotoper skal dokumenteres i en miljøoversikt. Der skjøtseltiltak kan gjennomføres, skal det være beskrevet i miljøoversikten. Eiendommer med større produktivt areal enn 250 dekar skal dokumentere utvalgte nøkkelbiotoper fortløpende og innen utgangen av Inntil nøkkelbiotoper er registrert på eiendommen, skal det legges til grunn et føre var-prinsipp, og verdiene i sannsynlige nøkkelbiotoper skal bevares inntil registrering er foretatt av faglig kompetent personell godkjent av sertifikatholder. 12

26 B I den grad det er nødvendig for å oppfylle arealkravet, skal skogeier i tillegg til arealer etter punkt A sette av andre skogområder som biologisk viktige områder. Kravet gjelder for eiendommer med produktivt areal større enn 250 dekar. Slik avsetning skal være dokumentert i miljøoversikt innen utgangen av Skogeier skal legge vekt på å sette av skogområder som på sikt kan bli nøkkelbiotoper (restaurering). Skogeier kan velge blant arealer av følgende skogtyper (se også forklaringer): Gammel skog /gammel naturskog Kalkskog, også yngre kalkskog, der den forvaltes planmessig for å ta vare på artsmangfold Sumpskog / myrskog Edellauvskog Hagemarkskog Kystgranskog / kystfuruskog Brannpåvirket skog Kantsoner med inntakt økologisk funksjon Tresatt impediment innenfor eller inntil biologisk viktige områder Tresatt impediment med eldre skog kan regnes som biologisk viktig område når det ligger inntil eller i mosaikk med produktiv skog av ovennevnte kvaliteter. Maksimalt kan tresatt impediment utgjøre 25 % av arealet. Der tresatt impediment inngår i biologisk viktig område regnes arealet som produktivt areal på eiendommen. De avsatte arealene skal forvaltes urørte eller skjøttes på en måte som ikke forringer forholdene for det biologiske mangfoldet. Ønsker skogeier å bytte avsatte områder med nye områder, må dette dokumenteres i miljøoversikten og godkjennes av sertifikatholder. Der flere skogeiere samarbeider om ivaretakelse av kravet, kan dokumentasjon skje i felles miljøoversikt. Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark etter Naturvernloven kan inngå i arealet. Uavhengig av om det er vernet skog i et område som naturreservat eller nasjonalpark etter Naturvernloven, skal det gjennomføres nøkkelbiotopregistrering etter punkt A. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 13

27 C Ved gruppesertifisering dokumenteres det ved hjelp av fylkesvis statistikk at minst 5 % av produktivt skogareal forvaltes som biologisk viktige områder. Følgende arealkategorier inngår i grunnlaget for dokumentasjon av at minst 5 % av produktivt areal forvaltes som biologisk viktige områder: 1 Arealer forvaltet i samsvar med regler punkt A. 2 Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark etter Naturvernloven. 3 Arealkategorier med avgrensning i samsvar med beskrivelser i Tabell a under dokumentert med data på fylkesnivå fra Landsskogtakseringen. Inntil 25 % tresatt impediment kan regnes med til arealkategoriene. Status er beskrevet i Tabell b under. Tabell a Beskrivelse av arealkategorier Arealkategori Avgrensning Edellauvskog Sumpskog Myrskog Areal med helling brattere enn 50 %, pluss areal med helling brattere enn 33 % og driftsveg lengre enn 500 meter. Areal med driftsveg lengre enn 1000 meter. Kalklågurtskog Areal i hogstklasse 4 og 5. Kantsoner Gammel skog Alt areal med unntak av bjørkedominert myrskog med boniteter lavere enn H11. Areal i hogstklasse 3 og eldre med bredere kantsone enn 10 meter i gjennomsnitt til vann, vassdrag og myr. Areal i hogstklasse 4 og 5 med driftsveg lengre enn 2500 meter. Areal i hogstklasse 4 og 5 med helling brattere enn 50 % og driftsveg lengre enn 1000 meter. Areal i hogstklasse 5 med driftsveg lengre enn 1000 meter på bonitet H6. 14

28 Tabell b. Status 2006 for arealkategorier på fylkesnivå i prosent av produktivt areal. I fylker med mer enn 25 % tresatt impediment i arealkategoriene er arealet redusert til maksimalt å ha 25 % tresatt impediment. Fylke Produktivt skogareal med maksimalt 25 % tresatt impediment. Østfold 6,1 % Oslo og Akershus 6,1 % Hedmark 11,7 % Oppland 10,2 % Buskerud 9,3 % Vestfold 7,7 % Telemark 13,3 % Aust-Agder 16,6 % Vest-Agder 14,1 % Rogaland 16,4 % Hordaland 16,3 % Sogn og Fjordane 21,5 % Møre og Romsdal 16,6 % Sør-Trøndelag 21,0 % Nord-Trøndelag 23,2 % Nordland 21,7 % Troms 21,0 % Statistikk over arealer forvaltet etter punkt C innen hvert fylke godkjennes av Rådet for Levende Skog. Krav til tiltak ved hogst i arealkategorier punkt 3 Ved hogst innenfor arealkategorier under punkt 3 skal sertifikatholder i fylker med mindre areal enn 9 % (sum areal av punktene 1, 2 og 3 over) forsikre seg om at vedkommende eiendom forvalter minst 5 % av det produktive arealet som biologisk viktige områder. Før hogst skal det alltid foretas registrering av miljøkvaliteter ved hjelp av Levende Skogs rutine for føre var- vurdering av mulig nøkkelbiotop. Registreringen skal godkjennes av sertifikatholder. I fylker hvor sum arealer som inngår i grunnlaget for dokumentasjon synker til under 7 %, skal det på vedkommende eiendom kartfestes og dokumenteres at minst 5 % av det produktive arealet forvaltes som biologisk viktige områder, jf. punkt B. I fylker hvor sum arealer som inngår i grunnlaget for dokumentasjon synker ned til 5 % skal det gjennomføres kartfesting og dokumenteres at minst 5 % av det produktive arealet forvaltes som biologisk viktige områder, jf. punkt B. Rådet for Levende Skog skal godkjenne gjennomføring. Alle sertifikatholdere skal årlig rapportere hogstaktivitet i arealkategorier etter punkt 3. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 15

29 FORKLARINGER Nøkkelbiotop Nøkkelbiotop er betegnelse på arealer registrert, valgt ut og forvaltet som del av areal satt av som biologisk viktige områder i henhold til Miljøregistrering i Skog (se egen instruks utarbeidet av NIJOS 2001 og hovedrapport fra prosjekt Miljøregistrering i Skog) og Siste Sjanse-metoden (se Siste Sjanse - rapport ). Gammel skog /gammel naturskog Gammel skog er hogstklasse 4 og 5. Skog som skal settes av som biologisk viktig område, skal ha kvaliteter som gjør at skogområdet på sikt kan bli nøkkelbiotop (restaurering). Slik skog kjennetegnes vanligvis av aldersvariasjon og sjiktning. Gammel naturskog har en dynamikk som vurderes å være dominert av naturlige forstyrrelser og i liten grad av menneskelig påvirkning. Dette gjenspeiles i skogens sammensetning, variasjon og struktur. Kalkskog, også yngre kalkskog, der den forvaltes planmessig for å ta vare på artsmangfold Kalkskog eller kalklågurtskog er en egen vegetasjonstype. Der det er satt i verk restaurering i yngre skog for å ta vare på artsmangfold kan arealet regnes som biologisk viktig område. Sumpskog / myrskog Med myr- og sumpskog menes skog på torvmark eller sumpjord der vegetasjonen er dominert av fuktkrevende arter og innslag av myrplanter. Myrskog er i hovedsak vegetasjonstypen furumyrskog. Sumpskog er i hovedsak vegetasjonstypene granog bjørkesumpskog og lauv- og viersumpskog. Myr- og sumpskog opptrer ofte i mosaikk med myr og/eller fastmark som gradvise overganger. Myr- og sumpskog kan deles i produktiv skog, med produksjonsevne større enn 0,1 kubikkmeter pr. dekar og år, og i trebevokst impediment med tretetthet ned til 6 trær pr. dekar som kan bli 5 meter høye. Edellauvskog Edellauvskog er skog som domineres av varmekjære lauvtrær som alm, ask, bøk, eik, lind, spisslønn og svartor. Hagemarkskog Eldre skog i kulturlandskap som kan henføres til hogstklasse 4 og 5 (minimum 6 trær pr. dekar) kan regnes som biologisk viktig område. 16

30 Kystgranskog / kystfuruskog Kystgranskog finnes i raviner og på fuktige steder i kyststrøk i Trøndelag og på Helgeland. Kjennetegnes også av lav og moser i trøndelagselementet. Flere av artene er i kategoriene truet på rødlisten. Kystfuruskog i forskjellige utforminger som er sjeldne i Norge og internasjonalt. Hovedutbredelse er fra Rogaland til Møre og Romsdal. Viktige utforminger er purpurlyng-furuskog, lågurt-furuskog med eføy og kristtorn, furu-hasselskog med velutviklet lavflora og såkalt mineralrik furuskog i Møre og Romsdal. Brannpåvirket skog Brent skog i hogstkasse 3, 4 og 5 kan regnes med så lenge det er innslag av stående døde trær. Kantsoner med intakt økologisk funksjon Skog i kantsoner i hogstklasse 4 og 5 med minimum gjennomsnittlig bredde i samsvar med regler i kravpunktet kantsoner og intakt økologisk funksjon regnes som biologisk viktig område. Tresatt impediment innenfor eller inntil biologisk viktige områder Med tresatt impediment menes eldre skog med mindre produksjon enn 0,1 kubikkmeter pr. dekar og år, men med minimum 6 trær pr. dekar som er minimum 5 meter høye. Tresatt impediment kan være fastmark eller myr- og sumpskog. Mest aktuelle eksempler er kalkskog, rasmarker med edellauvskog, myrskog og sumpskog. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 17

31 5. Brannpåvirket skog Kravpunktet skal sikre livsbetingelser for arter som er mer eller mindre avhengige av brent skog som livsmiljø. KRAV OG REGLER Ved skogbranner i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket, skal 5 dekar pr. eiendom settes igjen urørt i 10 år. Ved skogbranner i eldre skog på arealer mindre enn 5 dekar settes hele arealet igjen urørt i 10 år. Avsatt brent skogareal skal i løpet av 10-årsperioden for avsetning vurderes i forhold til standarden Biologisk viktig områder. Ved skogbranner større enn 100 dekar skal avsetning av arealer vurderes av skogbiologisk fagkompetanse og være faglig begrunnet. 6. Fjellskog Kravpunktet skal sikre biologisk mangfold og opplevelsesverdier i fjellskogen. KRAV OG REGLER I vernskog mot fjellet skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg. Ved hogst skal det i størst mulig utstrekning brukes fjellskoghogst for gran. For furu brukes i størst mulig grad småflatehogst og mindre frøtrestillingshogster for å få opp foryngelse. Fjellskoghogst forutsetter at skogen etter hogst fortsatt kan klassifiseres til enten hogstklasse 4 eller 5. 18

32 OVERVÅKING Minst 50 % av skogen i vernskogen mot fjellet skal ha et gammelskogpreg. Dette skal vurderes med utgangspunkt i det datagrunnlaget som til enhver tid foreligger fra Landskogstakseringen for de enkelte fylker. Rådet har plikt til å sette i verk tiltak når data fra Landsskogtakseringen viser en utvikling som truer målet om minst 50 % andel gammelskogpreg. Andelen gammelskogpreg måles her som skog i hogstklasse 4 og 5. FORKLARINGER Med fjellskog menes vernskog opp mot fjellet definert i samsvar med paragraf 12 i Lov om skogbruk. Regler bestemt i samsvar med Lov om skogbruk skal overholdes. Småflatehogst er flatehogst av areal fra 2 til 5 dekar, med utforming slik at det kan forynges naturlig fra kant. 7. Friluftsliv Naturopplevelse er en vesentlig del av friluftslivet. Kravpunktet skal bidra til å sikre mulighetene til ferdsel og naturopplevelse i skog. KRAV OG REGLER Ved skogbrukstiltak skal det legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og skiløyper. Allmennheten har rett til fri ferdsel, samt rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av Friluftsloven og annet lovverk. Næringsutøvelse på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsretten opprettholdes. Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser o.l. og for Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 19

33 uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Dette endrer ikke rettighetsforholdene etter Friluftsloven. Kravpunket kantsoner er ikke til hinder for at det tilrettelegges fiskeplasser, rasteplasser og utsiktsplasser der dette ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. FORKLARINGER Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merket, som framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. 8. Gamle grove trær og død ved Kravpunktet skal sikre levesteder for arter knyttet til gamle grove trær og død ved. KRAV OG REGLER Ved hogst skal det settes igjen gjennomsnittlig 10 stormsterke trær pr. hektar som livsløpstrær, gjerne i grupper. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne i bestandet. Stående døde lauvtrær, grov død furu og naturlige høgstubber av alle treslag skal som regel spares ved hogst. Liggende død ved (låg) eldre enn 5 år skal ikke fjernes ved hogst. Både dominerende treslag og eventuelt sjeldne/uvanlige treslag skal være blant livsløpstrærne. Trær med stor visuell verdi, trær med reirfunksjon, gamle grove ospetrær og gamle styva / lauva lauvtrær skal prioriteres ved utvelgelse av livsløpstrær. Der det er fare for stormfelling, kan gran og osp kappes til høgstubbe, men ikke alle trærne av samme treslag. Høgstubber kan inngå som del av antall livsløpstrær. 20

34 Livsløpstrær som dør, skal forbli i skogen. Livsløpstrær som har blåst ned, kan fjernes av hensyn til ferdselen i stier og skiløyper og der det vurderes farlig for barns leik. Stående død gran kan inngå med inntil halvparten av antall livsløpstrær. Stående døde trær og høgstubber som vurderes som farlige for barns lek, kan hogges. Det er ikke krav til å ha samme treslagsfordeling blant livsløpstrærne som i driftsområdet, men hovedtreslaget skal være representert. Gran som livsløpstrær kan med fordel settes igjen: I kantsoner mot vassdrag, myr eller innmark der dette er en del av driftsområdet. Der livsløpstrærne plasseres i kantsoner, er det ikke nødvendig å øke kantsonebredden. Slik plassering av livsløpstrær gir bedre økologisk funksjon På steder som av topografiske årsaker er mer skjermet mot vind, for eksempel i søkk, i kløfter og mot bergvegger I grensa mot nabobestand eller i andre bestand i driftsområdet Kravet om 10 livsløpstrær pr. hektar gjelder som gjennomsnitt for et definert driftsområde, som kan bestå av flere bestand. Livsløpstrær tilhørende gjennomført hogst skal kunne identifiseres, også når livsløpstrærne er plassert utenfor driftsområdet der det er del av et driftsområde som hogges over noen år. For å finne stormsterke grantrær som kan fungere som livsløpstrær, kan undertrykte trær med en diameter ned til ca. 20 cm brukes. Varierer bonitetsforholdene i driftsområdet, skal det legges vekt på å spre livsløpstrærne på ulike boniteter. Det skal ikke settes igjen livsløpstrær av fremmede treslag. Det samme gjelder for gran på skogreiste arealer i skogreisingsstrøk og utenlandske provenienser som åpenbart ikke er tilpasset forholdene på voksestedet. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 21

35 FORKLARINGER Trær med reirfunksjon er trær med hakkespetthull eller rovfuglreir. Med naturlig høgstubbe menes naturlig dødt tre der øvre del har falt av. Med kappet høgstubbe menes tre som kappes høyere enn ca. 3 meter. FORHOLDET TIL SKOGHYGIENE Livsløpstrær som dør skal forbli i bestandet. Bare helt unntaksvis vil dette kunne komme i konflikt med bestemmelsene i Forskrift om bærekraftig skogbruk. Skal standardens krav settes til side, må det være gitt et skriftlig pålegg fra skogbruksmyndighetene om at slike trær skal fjernes. 9. Genbevaring skogstrær Kravpunktet skal sikre naturlig genetisk variasjon hos skogstrær KRAV OG REGLER Skogstrærnes naturlige genetiske variasjon skal ivaretas. Genmodifisert plantemateriale skal ikke brukes. Reglene for bruk av frø og planter i Forskrift om skogfrø og skogplanter legges til grunn. Dokumentasjon av opprinnelsen til brukt frø- og plantemateriale skal oppbevares. 22

36 10. Gjødsling og næringsbalanse Kravpunktet skal sikre at gjødsling og askespredning skjer på en forsvarlig måte og at næringstap og næringslekkasje skal være minst mulig. KRAV OG REGLER Skogbruk skal drives slik at markas naturlige prosesser og langsiktige produksjonsevne opprettholdes. Næringstap og næringslekkasje skal være minst mulig. Områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles eller påvirkes av gjødsling eller askespredning. For å øke virkesproduksjonen, kan det gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog. Torvmark med allerede etablert foryngelse kan gjødsles. Vitaliseringsgjødsling kan gjennomføres når det er fastslått at skogen har nedsatt vitalitet pga. menneskeskapt forurensning. Askespredning i skog kan skje som tilbakeføring av næringsstoffer til egnet skogsareal. Askespreding i yngleperioden skal unngås. Bare herdet og behandlet aske med godkjente verdier for tungmetaller kan tilbakeføres til skog. Kun granulerte askeprodukter kan benyttes på hogstflater. Ved gjødsling og askespredning i skog skal det settes igjen ugjødslete soner mot vann og vassdrag for å unngå avrenning. Gjødsling skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig - for øvrig tilpasses gjødslingstidspunktet slik at risikoen for næringslekkasje blir minst mulig. Askespredning kan starte sammen med snøsmeltingen. 11. Hogstformer Kravpunktet skal sikre at det brukes hogstformer og foryngelsesmetoder som balanserer hensyn til skogeiers økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 23

37 KRAV OG REGLER Avvirkningsmulighetene skal utnyttes innenfor de rammer hensynet til økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier setter. Gjennom tynning skal det legges til rette for økt andel lukket hogst. Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses forholdene på stedet, slik at områdets miljøkvaliteter bevares, landskapshensyn ivaretas og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet. Der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, skal det brukes lukkede hogster ved foryngelse av gran. Forutsetningen for bruk av lukkete hogstformer i grandominert skog er at en kan oppnå god stabilitet hos gjenstående trær, og at hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse slik forholdene er på voksestedet. Småflatehogst kan brukes når dette gir tilfredsstillende muligheter for naturlig foryngelse. Når forholdene ikke er tilstede for naturlig foryngelse, benyttes flatehogst og planting eller såing. Der forholdene ligger til rette for det, skal furuskog forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst eller andre hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. Ved treslagsskifte og når betingelsene for naturlig foryngelse ikke er til stede, skal flatehogst og planting benyttes. Lukkete hogster skal brukes der det er egnet for å oppnå ny foryngelse med edellauvskog. Det skal ikke skje treslagsskifte i edellauvskog, med unntak på vegetasjonstypen blåbær-eikeskog. Størrelse og arrondering av flatehogster og frøtrestillingshogster skal tilpasses landskapets former og linjer. I mye brukte friluftslivområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesflatene. Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier og skiløyper etter avsluttet hogst. Dersom ikke særskilte forhold tilsier noe annet, skal rydding foretas omgående etter avsluttet hogst. Mens hogsten pågår, skal det, for å unngå unødvendige hindringer for allmenn ferdsel, ryddes i stier og skiløyper så snart det er praktisk mulig. 24

38 FORKLARINGER Småflatehogst er flatehogst av areal fra 2 til 5 dekar, med utforming slik at det kan forynges naturlig fra kant. Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merka, som framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. 12. Kantsoner Kravpunktet skal sikre at det bevares eller utvikles stabile kantsoner til myr, vann og vassdrag og kulturlandskap. Kantsonene har en rekke viktige økologiske funksjoner og tjener flere formål knyttet til biomangfold, vannkvalitet, landskap og friluftsliv. KRAV OG REGLER Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet kantsone langs myrer, vann og vassdrag og mot kulturlandskap. Kantsone mot myr Kantsone mot myr skal stå på fastmark, men trær på myra kan tas med i vurderingen mht. kantsonens økologiske funksjon. Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i kantsonen. Kantsonenes bredde De økologiske forhold indikeres av vegetasjonstypene. Det er viktig å skape stabile kantsoner. Bredden må tilpasses forholdene på stedet og kan variere innen en og samme kantsone. Bare unntaksvis vil det være behov for kantsoner med bredde på mer enn én trehøyde. Enkle trerekker som kantsone har knapt noen økologisk funksjon. Mot myrer skal vegetasjonstypene og terrengform være retningsgivende for kantsonenes bredde. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 25

39 Med utgangspunkt i en kantsonebredde på m bør en justere for følgende: Edellauv-, høgstaude-, storbregne- og sumpskog vesentlig bredere (25-30 meter). Bratt terreng mot myr - smalere kantsone. Tørr vegetasjon og tørt terreng mot myr - smalere kantsone. Énsjikta furuskog - smalere kantsone. Tett sjikta lauvskog mot myr - smalere kantsone. Énsjikta granskog - svært smal kantsone. Mindre myrer - ned mot 5 meter. Etablering av kantsoner er normalt bare aktuelt for myrer og sumpskoger større enn 2 dekar. Skjøtsel av kantsonen Det kan hogges ut enkelttrær i kantsonen, men ikke mer enn at kantsonen opprettholder sin funksjon. Alle stedegne treslag, sjiktning og nøkkelelementer i en kantsone skal være tilstede også etter eventuelt utplukk av enkelttrær. I énsjikta eldre skog kan det hogges for å etablere en sjikta kantsone. I énsjikta skog i h.kl. 3 og 4 bør det ved tynning legges vekt på å etablere en fullverdig kantsone med lauvskog før sluttavvirkning. Kantsoner bør etableres og utvikles mest mulig naturlig. Forklaringer Med en kantsones økologiske funksjoner menes: Skape stabile korridorer med eldre skog i landskapet. Være leveområde for arter som krever stabile miljø. Funksjonelt miljø med innslag av gamle trær og død ved. Kantsone mot myr- eller sumpskog er et estetisk element i skoglandskapet. Med myr- og sumpskog menes skog på torvmark eller sumpjord der vegetasjonen er dominert av fuktkrevende arter og innslag av myrplanter. Kantsone mot vann og vassdrag Det skal bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone mot vann og vassdrag bredere enn én meter ved normalvannstand der dette er naturlig. Kantsonenes bredde De økologiske forhold i og langs et vassdrag indikeres av vegetasjonstypene. Det er viktig å skape stabile kantsoner. Bredden må tilpasses forholdene på stedet og kan variere innen én og samme kantsone. Bare unntaksvis vil det være behov for 26

40 kantsoner med bredde på mer enn en trehøyde. Langs elver og bekker bredere enn to meter skal vegetasjonstypene og terrengformen være retningsgivende for kantsonenes bredde. Med utgangspunkt i en kantsonebredde på meter bør en justere for følgende: Edellauv-, høgstaude-, storbregne- og sumpskog vesentlig bredere (25-30 meter) Sumpskog mot vassdraget - bredere kantsone. Bratt terreng opp på begge sider av vassdraget - smalere kantsone. Tørr vegetasjon og tørt terreng mot vassdraget - smalere kantsone. Énsjikta furuskog - smalere kantsone. Tett sjikta lauvskog mot vassdraget - smalere kantsone. Énsjikta granskog - svært smal kantsone. Smalere bekker enn 2 meter - ned mot 5 meter. For å fange opp de spesielle forholdene som oppstår i periodevis oversvømte arealer, skal normalt oversvømmingsareal inngå i kantsonen. Av hensyn til friluftslivet kan kantsonene stedvis åpnes, men bare dersom de økologiske verdiene blir ivaretatt andre steder langs vassdraget. Skjøtsel av kantsonen Det kan hogges ut enkelttrær i kantsonen, men ikke mer enn at kantsonen opprettholder sin funksjon. Alle stedegne treslag, sjiktning og nøkkelelementer i en kantsone skal være tilstede også etter eventuelt utplukk av enkelttrær. I énsjikta eldre skog kan det hogges for å etablere en sjikta kantsone. I énsjikta skog i hogstklasse 3 og 4 bør det ved tynning legges vekt på å etablere en fullverdig kantsone med lauvskog før sluttavvirkning. Kantsoner bør etableres og utvikles mest mulig naturlig. FORKLARINGER Med en kantsones økologiske funksjoner menes: Skape stabile korridorer med eldre skog i landskapet. Være leveområde for mange arter. Gi stabile lys-, skygge og temperaturforhold for arter som lever i bekker, elve- og vannkanter. Tilføre næring i vannet i form av strø og smådyr. Gi skjulmuligheter for arter som lever i bekker, elver og vannkanter. Kunne filtrere næringssig fra hogsten. Kantsoner mot vann og vassdrag er et estetisk element i skoglandskapet. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 27

41 Kantsone mot kulturlandskap Det skal gjennom skjøtsel eller hogst bevares eller utvikles stabile og naturlig varierte skogbryn rundt verdifulle kulturlandskap, åkerholmer og andre småbiotoper. Det skal etableres en stedegen treslagssammensetning i skogbrynet med et betydelig lauvinnslag og det skal prioriteres at lauvtrær dominerer i hele omløpet. Kantsonens bredde Det er tilstrekkelig med en kantsone på 5-10 meter. FORKLARINGER Det er gjennomført registreringer av spesielt verdifulle kulturlandskap. Dette gjelder imidlertid kun en mindre del av det som må anses som verdifullt. Er skogeier i tvil om kulturlandskapet er verdifullt, kan det søkes råd hos fylkesmannen, kommunen eller andre med kompetanse på området. Der det allerede finnes utviklede skogbryn mot innmark, bør en imidlertid generelt bevare disse ved hogst. 13. Kulturminner og kulturmiljøer Kravpunktet skal sikre at det tas hensyn til kulturminner og mindre kulturmarker i skoglandskapet. KRAV OG REGLER I tillegg til å ta vare på automatisk fredete kulturminner, skal det også tas hensyn til andre verdifulle kulturminner. Herunder skal det ikke aktivt etableres ny skog på kulturmarker mindre enn 5 dekar i skoglandskapet. Unntaksvis kan det etableres skog der omdisponering er godkjent av kommunen etter 9 i Jordloven, forutsatt at det ikke er i strid med hensyn til verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer, Det er skogeiers ansvar å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i skogen og ta hensyn ved hogst og skogbehandling. Et godt hjelpemiddel er å sørge for riktig markering av kjente kulturminner og kulturmiljøer i skogbruksplanen. 28

42 FORKLARINGER Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. I skogen vil det være mange kulturminner som ikke er automatisk fredet som følge av alder. Også blant disse er det verdifulle kulturminner som det skal tas hensyn til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. 14. Landskapsplan Kravpunktet skal sikre at skogforvaltningen tar hensyn på tvers av bestands- og eiendomsgrenser. KRAV OG REGLER For teiger over dekar skal bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen. Også for mindre teiger skal det så langt det er mulig tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene. En helhetlig landskapsplanlegging innebærer for eksempel at det legges vekt på: Stedstilpasset skogbruk Hensyn til landskapsbildet Gammelskogandel Behov for restaureringsbiotoper Friluftsliv - stier, løyper Skogsbilveger Viltbiotoper, tiurleiker Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 29

43 FORKLARINGER Landskapsøkologi er samspillet mellom økologiske prosesser og mosaikken i landskapet. Landskapsøkologisk perspektiv vil si at ulike livsmiljøer til enhver tid må finnes i landskapet. Med hensyn til landskapsbildet menes at hogstføring og bruk av åpen hogstform planmessig skal tilpasses landskapets former. Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merka, som framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. Med hensyn til viltbiotoper menes planmessig forvaltning av bl.a. tiurleiker og skog inntil hekkeplass for rovfugler. 15. Langsiktig virkesproduksjon Kravpunktet skal sikre at etablering av ny skog skal skje så raskt som mulig sett i forhold til voksestedets egenskaper. KRAV OG REGLER På arealer der en har planlagt naturlig foryngelse etter hogst, må det hogges på en slik måte at foryngelse kan etableres raskest mulig. Hvis en ikke lykkes med naturlig foryngelse, skal skogkulturtiltak settes i verk. På arealer der en har planlagt planting eller såing etter hogst, skal det plantes eller såes så snart det er forsvarlig og praktisk mulig. Gjennom ungskogpleie skal det legges vekt på å utnytte arealenes muligheter for kvalitetsproduksjon og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og foryngelsesmetoder. 30

44 16. Markberedning Kravpunktet skal sikre at markberedning gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. KRAV OG REGLER Markberedning kan utføres på de arealtyper der tiltaket har positiv effekt på foryngelse og etablering av ny skog. Markberedning gjennomføres på en skånsom måte der en tar hensyn til biologisk viktige områder, stier, bekker, erosjonsfare og kulturminner. Primært skal overflatebehandling benyttes. I hellende terreng med erosjonsfare skal sammenhengende furer ikke forekomme. 17. Myr og sumpskog Kravpunktet skal sikre at økologiske funksjoner til myr, myrskog og sumpskog ivaretas ved skogbrukstiltak. KRAV OG REGLER Nygrøfting av myr og sumpskog skal ikke skje. Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av nøkkelbiotoper/ biologisk viktige områder på denne marktypen på eiendommen. Så langt det er mulig av hensyn til stabilitet og foryngelse av tilstedeværende treslag, skal lukkede hogster brukes i sumpskog og myrskog og i overgangssonen mot fastmark. Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved skjøtsel og hogst bevare eller utvikle en flersjikta kantsone langs myrer. (Se også kravpunktet for kantsoner.) Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i kantsonen. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 31

45 Det skal ved skogbehandling legges vekt på å ivareta de økologiske funksjonene til alle myrer og sumpskoger, uavhengig av størrelse. Buskvegetasjonen er særlig viktig. Etablering av kantsoner og tilpasninger av hogstform er imidlertid normalt bare aktuelt for myrer og sumpskoger større enn 2 dekar. FORKLARINGER Med myr- og sumpskog menes skog på torvmark eller sumpjord der vegetasjonen er dominert av fuktkrevende arter og innslag av myrplanter. Myrskog er i hovedsak vegetasjonstypen furumyrskog. Sumpskog er i hovedsak vegetasjonstypene granog bjørkesumpskog og lauv- og viersumpskog. Myr- og sumpskog opptrer ofte i mosaikk med myr og/eller fastmark som gradvise overganger. Myr- og sumpskog kan deles i produktiv skog, med produksjonsevne større enn 0,1 kubikkmeter pr. dekar og år, og i trebevokst impediment med tretetthet ned til 6 trær pr. dekar som kan bli 5 meter høye. 18. Skogreising og treslagsskifte Kravpunktet skal sikre at skogreising skjer på en miljømessig god måte og at spredning av utenlandske treslag holdes under kontroll. KRAV OG REGLER Ved skogreising og foryngelse etter hogst skal norske treslag benyttes. Der det er problemer med å etablere foryngelse med tilfredsstillende produksjon kan utenlandske treslag benyttes. Utenlandske treslag kan også benyttes i mindre omfang for produksjon av spesialkvaliteter. Spredning av utenlandske treslag skal holdes under kontroll gjennom skogbehandlingen. Utforming av skogreisingsfeltene skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på å skape myke overganger mellom granskogen og områdene rundt. På eiendommer med skogreising skal en der det er mulig sikre minimum 10 % lauvinnslag på skogreisingsarealet. Ved skogreising skal det tas hensyn til mye brukte stier og løyper slik at 32

46 opplevelsesverdien knyttet til bruken av stien/løypa opprettholdes. Det skal ikke plantes nærmere enn 2,5 meter fra slike stier og skiløyper. Videre skal det ikke skje: Treslagsskifte på furumyrskog på Vestlandet. Treslagsskifte i sumpskog. Treslagsskifte i edellauvskog, med unntak på vegetasjonstypen blåbæreikeskog på lav og middels bonitet. Skogreising på åpen røsslynghei. Treslagsskifte i kalkfuruskog og kalkbjørkeskog. Skogreising eller treslagsskifte i kantsonen mot vassdrag. 19. Skogstruktur Kravpunktet skal sikre at det til enhver tid finnes minst 30 % skog under vernskoggrensen med struktur som er bra for arter som lever i gammel skog og for friluftslivet. KRAV OG REGLER For å ivareta hensyn til arter som lever i gammel skog og hensyn til friluftslivet, skal det til enhver tid finnes minimum 30 % gammel skog under vernskoggrensen mot fjellet. Kravet gjelder ikke på eiendomsnivå. OVERVÅKING Rådet har plikt til å sette i verk tiltak når data på fylkesnivå fra Landsskogtakseringen viser en utvikling som truer målet om minst 30 % andel gammel skog definert som hogstklasse 4 og 5. Dokumenterte arealer forvaltet etter standarden Biologisk viktige områder og skogarealer vernet etter Naturvernloven inngår. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 33

47 20. Skogsveger Kravpunktet skal sikre at skogsveger bygges på en slik måte at det gis gode skogbruksmessige løsninger samtidig som miljømessige forhold ivaretas. KRAV OG REGLER Ved planlegging og bygging av skogsveger skal hensyn til friluftsliv og miljøverdier vektlegges, i tillegg til de rent skogbruksmessige og annen næringsmessig arealbruk. Det skal ikke bygges veg i skog forvaltet etter kravpunktet Biologisk viktige områder. Trasévalg og vegstandard skal planlegges slik at naturinngrepene blir minst mulig. Linjeføringen skal i størst mulig grad tilpasses landskapet og vegen skal bygges lett i terrenget. Ved planlegging av nye veganlegg skal skogeier dokumentere at veibygging over områder med registrerte spesielle miljøverdier unngås. I større sammenhengende skogarealer som har spesielle verdier for miljøvern og friluftsliv i kraft av lite omfang av tekniske inngrep, skal nye veganlegg søkes unngått. Det samme gjelder vegbygging i klasse 3-områder i arealdelen av kommuneplanen for varig vernede vassdrag. I marginale skogstrøk hvor annen bruk av arealene enn rent skogbruk er av vesentlig betydning, skal enkle vegløsninger som traktorveger og vinterbilveger prioriteres. 21. Sprøyting Generelt sett er sprøyting i skog uønsket. Kravpunktet skal sikre at sprøyting med plantevernmiddel i skog bare brukes der det er klart mer effektivt enn mekaniske metoder og at det samtidig ikke er i konflikt med landskapskvaliteter og opplevelsesverdier. KRAV OG REGLER Ut fra et føre var-prinsipp skal sprøyting underlegges en streng praksis. Behovet skal reduseres i størst mulig grad ved variert bruk av ulike hogstformer og 34

48 skogkulturmetoder. Der dette ikke fører til ønsket resultat, kan sprøyting skje når dette er klart mer effektivt enn mekaniske metoder for å hindre oppslag av gras-, urte- og lauvvegetasjon som hindrer ønsket foryngelse. Sprøyting skal ikke skje på vegetasjon som i gjennomsnitt er mer enn 2 meter høy. I mye brukte friluftslivområder skal det legges vekt på at landskapskvalitetene og opplevelsesverdiene knyttet til et variert lauvtreinnslag ikke reduseres vesentlig av tiltaket. FORKLARINGER Med sprøyting menes spredning av plantevernmidler som et skogkulturtiltak. 22. Terrengtransport Kravpunktet skal sikre at terrengskader begrenses og at utbedring skjer så raskt som mulig. KRAV OG REGLER Ved terrengtransport skal en legge vekt på å unngå terrengskader som er skjemmende og som kan forårsake vannavrenning og erosjon. I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark. Det skal primært ikke skje terrengtransport i områder som er avsatt som biologisk viktige områder. Stier og løyper, samt veger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrasé der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper som er lagt i allerede opparbeidede kjøretraseer for skogsdrift og til friluftsformål. Også for å unngå dobbelttraseer og alternative utdriftstraseer som vil ha større negative konsekvenser for miljøet og friluftslivet, kan det gjøres unntak fra hovedregelen. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 35

49 Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen. 23. Treslagsfordeling Kravpunktet skal sikre at treslagssammensetningen ivaretar både økonomiske og miljømessige forhold. KRAV OG REGLER Treslagssammensetningen skal tilpasses voksestedets egenskaper. Der klimatiske og jordbunnsmessige forhold ligger til rette for det, skal det tilstrebes et betydelig lauvtreinnslag med egne lauvtrebestand, lauvtrær i grupper og som enkelttrær, herunder gamle, grove lauvtrær. Der forholdene ligger til rette for det, skal det tilstrebes en blanding av gran og furu. På eiendomsnivå skal 10 % av sum kubikkmasse i hogstklasse 3, 4 og 5 være retningsgivende for lauvtreinnslaget. Norske treslag som er sjeldne i området, skal ivaretas og/eller fremmes ved skogbrukstiltak. 24. Åpenhet om miljøinformasjon Kravpunktet skal sikre åpenhet om beslutningsgrunnlaget og praktiseringen av Levende Skog. KRAV OG REGLER Krav om miljøinformasjon etter Miljøinformasjonsloven om data fra miljøregistreringer eller annen type miljøinformasjon knyttet til forvaltningen av skogressursene på eiendommen skal gis når det blir krevd. 36

50 OVERVÅKING Ved gruppesertifisering skal et sammendrag av revisjonsrapportene som viser hvilke miljøavvik og observasjoner som er funnet, være offentlig tilgjengelig. Revisjonsrapporten skal være utarbeidet av ekstern revisor. 25. Samiske rettigheter Kravpunktet skal sikre at samiske rettigheter ivaretas der det drives skogbruk. KRAV OG REGLER Skogeier skal respektere og ta hensyn til samiske rettigheter. Finnes samiske rettigheter på eiendommen, skal de ivaretas. Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 37

51 38

52 Standard for et bærekraftig norsk skogbruk 39

53 Design: Runhild Dammen. Foto: Gjermund Dammen, Nils Stenseth, Anders Hals, Rune Groven.

54 Presisering og understrekning av kravpunkt i Levende Skogstandarden, vedtatt i Rådsmøte 3. mars På bakgrunn av erfaringer gjort i forhold til praktiseringen av enkelte kravpunkt har Rådet for Levende Skog sett et behov for å komme med enkelte understrekninger og/eller presiseringer. Disse understrekningene og/eller presiseringene ble vedtatt i Rådsmøtet 3. mars 2009 og gjøres gjeldende fra 1. juli Hva Rådet mener med understrekninger og presiseringer defineres nedenfor. Kravpunktene som behandles er kravpunkt 8 Gamle grove trær og død ved, kravpunkt 12 Kantsoner og kravpunkt 24 Åpenhet om miljøinformasjon. Presisering og understreking Med presisering og understreking mener Rådet for Levende Skog følgende: Presisering Teksten i et kravpunkt er formulert slik at praksis for etterlevelse lett blir annerledes enn det som ble forutsatt i enigheten mellom partene eller det er enighet om at ny kunnskap tilsier endring av tekst i kravpunkt for å endre praksis. Presiseringen er utfyllende beskrivelse av krav og regler i er kravpunkt. Presisering gjelder fra bestemt dato og er en del av enigheten om kravpunktene i Levende Skog. Understreking Rådet for Levende Skog har etter behandling av klage på praktisering av kravpunkt i standarden eller på eget initiativ gjennomgått om praksis er i samsvar med enigheten. Det er konkludert med at teksten i kravpunktene beskriver enigheten, men det forekommer avvik ved praktisering. Understreking er råd til skogeiere, sertifiserte tømmerkjøpere, sertifiseringsbedrifter og Norsk Akkreditering om å endre rutiner og kontroll slik at praktisering blir i samsvar med kravpunktene. Presisering av kravpunkt 12 Kantsoner Kravpunktet har følgende innledende bestemmelse om krav og regler: Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet kantsone langs myrer, vann og vassdrag og mot kulturlandskap. Kravpunktets avsnitt om Skjøtsel av kantsonen har følgende likelydende tekst for kantsoner til myr og kantsoner til vann og vassdrag: I énsjikta eldre skog kan det ved hogst hogges for å etablere en sjikta kantsone. Rådet presiserer at bestemmelsen er en unntaksbestemmelse i kravpunktet og kun gjelder for grantrær der det er en akutt fare for at kantsonen kan blåse ned. Hogst av slik kantsone skal alltid dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde beskrivelse av kantsonen før hogst. Beskrivelsen skal inneholde vurdering av terrengforhold, trærnes stabilitet og oppkvisting. Råd prot.doc 4

55 Understreking av kravpunkt 8 Gamle grove trær og død ved Kravpunktet har følgende innledende bestemmelse om til krav og regler: Ved hogst skal det settes igjen gjennomsnittlig 10 stormsterke trær pr. hektar som livsløpstrær, gjerne i grupper. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne i bestandet. Rådet legger til grunn at livsløpstrær kan velges ut og plasseres på mange forskjellige steder og at det er åpnet for fleksibilitet. Rådet vil likevel understreke følgende: Selv om mange livsløpstrær kan samles og/eller plasseres i forbindelse med kantsoner eller nabobestand, skal trærne likevel være blant de eldste i bestandet. Muligheten for at undertrykte trær ned mot 20 cm diameter kan brukes gir ikke fritak fra kravet om alder. Livsløpstrær skal alltid kunne identifiseres. I tilfeller der livsløpstrærne er plassert på steder der de ikke fremtrer som "opplagte", særlig i større driftsområder, må de alltid avmerkes på kart og denne informasjonen oppbevares slik at det er tilgjengelig ved neste avvirkning i området. Et vesentlig poeng er at livsløpstrærne skal stå til de faller ned, og så bli liggende, og ikke avvirkes i senere drifter. Understreking av kravpunkt 12 Kantsoner I kravpunktet er det vist til at kantsonene skal forvaltes slik at økologisk funksjon opprettholdes. Videre er det i kravpunktet gitt forklaring til hva som menes med økologisk funksjon. Rådet vil understreke at kantsoner skal forvaltes slik at økologisk funksjon opprettholdes. Det vesentlige er å tilpasse kantsonen til terreng, treslag og skogstruktur slik at funksjonen opprettholdes. Understreking av kravpunkt 24 Åpenhet om miljøinformasjon Kravpunktet har følgende bestemmelse: Krav om miljøinformasjon etter Miljøinformasjonsloven om data fra miljøregistreringer eller annen type miljøinformasjon knyttet til forvaltningen av skogressursene på eiendommen skal gis når det blir krevd. Rådet vil understreke at det må legges vekt på miljøinformasjon som skal gis er komplett og korrekt første gang. Råd prot.doc 5

56 Presisering i Levende Skog-standarden, kravpunkt 4, vedtatt i Rådsmøte 1. desember På bakgrunn av erfaringer gjort i forhold til praktiseringen av kravpunkt 4 har Rådet for Levende Skog sett et behov for å komme med en presisering av kravpunktet. Presiseringen ble vedtatt i Rådsmøtet 1. desember 2009 og gjøres gjeldende fra 1. juli Presiseringen gjelder punkt A i kravpunkt 4 og er uthevet i teksten nedenfor. Kravpunkt 4 A. Nøkkelbiotoper skal registreres, velges ut, dokumenteres og kartfestes. Metodene Miljøregistrering i Skog (MiS) eller Siste Sjanse-metoden (SiS) skal brukes. Ved registrering og utvelgelse av nøkkelbiotoper skal det benyttes skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Nøkkelbiotopene skal settes av urørt eller forvaltes på en måte som ikke forringer forholdene for biologisk mangfold eller forvaltes på en måte som bedrer forholdene for det biologiske mangfoldet. Der biologisk viktige områder forvaltes på annen måte enn urørt, skal skjøtseltiltak utarbeides i samråd med person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Tresatt impediment med eldre skog kan regnes som nøkkelbiotop når det ligger inntil eller i mosaikk med produktiv skog og har miljøkvaliteter i samsvar med godkjente registreringsmetoder. Der tresatt impediment inngår i biologisk viktig område, regnes arealet som produktivt areal på eiendommen. Utvalgte nøkkelbiotoper skal dokumenteres i en miljøoversikt. Der skjøtseltiltak kan gjennomføres, skal det være beskrevet i miljøoversikten. Eiendommer med større produktivt areal enn 250 dekar skal dokumentere utvalgte nøkkelbiotoper fortløpende og innen utgangen av Inntil nøkkelbiotoper er registrert på eiendommen, skal det legges til grunn et føre var-prinsipp, og verdiene i sannsynlige nøkkelbiotoper skal bevares inntil registrering er foretatt av faglig kompetent personell godkjent av sertifikatholder. Sertifikatholder skal ha rutiner for konsultering av eksterne kilder for miljøinformasjon i kilder som Artskart og Naturbase ved planlegging av hogst. Der det fremkommer informasjon om naturverdier som ikke ble vurdert i forbindelse med utvalget av nøkkelbiotopene, skal personer med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder vurdere disse naturverdienes relevans i forhold til miljøoversikten og miljøbehov på eiendommen. Med informasjon om naturverdier menes forekomst av trua arter (rødlistekategori VU, EN, CR eller Ex) og områder med viktige naturtyper.

57 PEFC/ Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: 29.november 2011 Presiseringer av kravpunkt i Norsk PEFC Skogstandard PEFC-Norge har registrert at enkelte av de krav som gjelder for PEFC-sertifisering i Norge har blitt praktisert forskjellig eller på en ikke tilfredsstillende måte. For å unngå dette har PEFC-Norge fastsatt følgende 4 presiseringer: A. Presisering for å sikre at hogst som har forringet nøkkelbiotoper blir avdekket og at slik hogst ikke skjer i framtida B. Presisering av kravet om registrering og dokumentasjon av nøkkelbiotoper C. Presisering av kravet om konsultasjon med miljødatabaser før hogst D. Presisering for å sikre oppdatert oversikt over medlemmer i den sertifiserte gruppen Dato for ikrafttredelse Presiseringene gjøres gjeldende fra 1. desember 2011 der ikke annen dato eller frist nevnt. A. Presisering for å sikre at hogst som har forringet nøkkelbiotoper blir avdekket og at slik hogst ikke skjer i framtida PEFC-Norge har registrert at det i løpet av året er avdekket at det har skjedd hogst som forringer forholdene for biologisk mangfold innenfor grensene på et betydelig antall kartfestete nøkkelbiotoper. Dette er meget alvorlig da dette innebærer at mange nøkkelbiotoper ikke er ivaretatt slik kravpunkt 4 i Norsk PEFC Skogstandard (Levende Skog 2006) krever. For å sikre at alle tilfeller av hogst som har skadet nøkkelbiotoper blir avdekket og at tiltak blir satt i verk for unngå slik hogst skjer i framtida, finner PEFC- Norge det nødvendig å foreta følgende presisering: 1. For skogeiere som er sertifisert som enkelteiendommer skal det innen være sjekket ut om det har skjedd hogst som har forringet forholdene for biologisk mangfold i nøkkelbiotopene på eiendommen. Postboks 1438, Vika Telefon: [email protected] Organisasjonsnr Oslo Faks:

58 - 2 - PEFC-Norge 2. For bedrifter med gruppesertifisering skal det innen være sjekket ut ved hjelp av de nyeste flybildene over områdene om det har skjedd hogst som har forringet nøkkelbiotoper på skogeiendommer som omfattes av gruppesertifiseringen. I områder der det 1. mars 2012 ikke finnes nyere flybilder enn det som fantes da nøkkelbiotopregistreringene ble gjennomført, skal utsjekkingen av mulige hogster innenfor grensene til de kartfestete nøkkelbiotopene skje innen 6 måneder etter at nye flybilder er offentlig tilgjengelige. 3. I den grad det avdekkes hogst som har forringet verdiene innenfor grensene til kartfestete nøkkelbiotoper, skal det gjennomføres en avviksbehandling etter kravene i ISO Denne skal ha som mål at det blir etablert rutiner som sikrer at slik hogst ikke skjer i framtida, samtidig som en sikrer seg at eventuelle hogster i nøkkelbiotoper blir oppdaget. Det skal herunder etableres et opplegg for overvåkning av nøkkelbiotoper, som innebærer at det skal gjøres en ny sjekk for å avdekke om det er foretatt hogst i nøkkelbiotoper innen 6 måneder etter at nye flybilder for de aktuelle områdene er offentlig tilgjengelige. 4. Dersom det blir avdekket hogst som forringer verdien av nøkkelbiotoper på en enkelt eiendom, skal skogeieren sette av andre arealer som nøkkelbiotop. Målet er at erstatningsarealet skal gi samme miljøverdi, dvs gi samme bidrag til å ta vare på eller utvikle det biologiske mangfoldet i området, som de verdiene som har gått tapt. Det valgte erstatningsarealet må således være komplementært verdifullt sett i forhold til utvelgelsen av nøkkelbiotoper på landskapsnivå, jf forutsetningene i MiSmetoden. Person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder skal brukes for å finne fram til erstatningsarealer. Skogeiere som ikke er villig til å avsette erstatningsarealer etter retningslinjene over, må miste retten til å levere PEFC-sertifisert virke inntil de nødvendige erstatningsarealer er avsatt. 5. Den sertifiserte bedriften skal føre oversikt over de endringer som blir gjort i miljøoversiktene. Endringene skal rapporteres til skogbruksmyndighetene og sentrale kartbaser for MiS/nøkkelbiotoper for å få disse oppdatert. B. Presisering av kravet om registrering og dokumentasjon av nøkkelbiotoper I kravpunktet om biologisk viktige områder er det krav om at nøkkelbiotoper skal registreres og at eiendommer med større skogareal enn 250 dekar skal dokumentere utvalgte nøkkelbiotoper fortløpende og innen utgangen av PEFC-Norge har registrert at dette kravet praktiseres ulikt av sertifiserte bedrifter. I tillegg er det uklart hvilke krav som skal gjelde i områder der skogeier ikke vil ha fått tilbud innen utgangen av 2012 om kartlegging og dokumentasjon av nøkkelbiotoper i samsvar med forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer.

59 PEFC-Norge presiserer derfor følgende: PEFC-Norge 1. Unntaket fra kravet om registrering og dokumentasjon av nøkkelbiotoper på eiendomsnivå, begrenses til eiendommer med mindre enn 100 dekar produktiv skog. På slike eiendommer kan det dermed fortsatt legges til grunn et føre var-prinsipp for bevaring av verdiene i sannsynlige nøkkelbiotoper. Slik registrering skal foretas av faglig kompetent personell godkjent av sertifikatholder og omfatte hogstområdet inklusive utkjøringsveg. Det skal brukes føre-var -skjema godkjent av sertifikatholder. 2. Fra 1. januar 2012 kan ikke føre-var-prosedyren, jf. pkt 1, lengre brukes på eiendommer mellom 100 og 250 dekar produktiv skog når det gitt tilbud om kartlegging og dokumentasjon av nøkkelbiotoper. Nøkkelbiotoper på eiendommens økonomisk drivverdige areal skal være dokumentert før hogst kan utføres. 3. I de kommuner eller områder der skogeier med eiendom større enn 100 dekar produktiv skog ikke er gitt tilbud om kartlegging og dokumentasjon av nøkkelbiotoper innen utgangen av 2012, kan det gis dispensasjon fra kravet til kartlegging på hele arealet slik at føre-var-prosedyren, jf pkt 1, fortsatt kan brukes. Dispensasjon kan gis av PEFC Norge for perioden fram til det bli lagt til rette for miljøregistrering i samsvar med forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer, men ikke for mer enn 3 år. C. Presisering av plikten til konsultasjon med miljødatabaser før hogst Rådet for Levende Skog vedtok før bruddet i Levende Skog følgende presisering: Sertifikatholder skal ha rutiner for konsultering av eksterne kilder for miljøinformasjon i kilder som Artskart og Naturbase ved planlegging av hogst. Der det fremkommer informasjon om naturverdier som ikke ble vurdert i forbindelse med utvalget av nøkkelbiotopene, skal personer med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder vurdere disse naturverdienes relevans i forhold til miljøoversikten og miljøbehov på eiendommen. Med informasjon om naturverdier menes forekomst av truete arter (rødlistekategori VU, EN, CR eller EX) og områder med viktige naturtyper. Denne presiseringen gjelder for all PEFC-sertifisering. PEFC-Norge vil i tillegg presisere følgende for å klargjøre hvordan plikten til å konsultere miljødatabaser skal praktiseres: 1. Konsultasjonsplikten gjelder også kulturminnedatabasen og eventuelle statlige registreringer gjort som grunnlag for frivillige skogvernprosesser så lenge vernespørsmålet ikke er avklart. 2. Med viktige naturtyper menes utvalgte naturtyper, truete naturtyper etter den norske rødlista for naturtyper og naturtyper av nasjonal verdi etter den kommunale kartleggingen.

60 - 4 - PEFC-Norge 3. Forekomst av truete arter (VU, EN, CR eller RE) innebærer at det ikke kan gjennomføres skogbrukstiltak som vil forringe livsmiljøet for arten. Forekomst av truete arter som er knyttet til livsmiljøer gitt av den aktuelle skogtilstanden, vil normalt innebære at livsmiljøet sikres som nøkkelbiotop. Eventuell hogst nær forekomst av truete arter skal planlegges av person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Ved tvil om hogsten vil kunne forringe livsmiljøet for den truete arten, skal fylkesmannen eller kommunen konsulteres før hogst gjennomføres 4. Eventuell hogst i viktige naturtyper: - Hogst i utvalgte naturtyper skal skje etter reglene i naturmangfoldloven - Hogst i kjente arealer med en truet naturtype skal ikke forringe verdien av naturtypen. Eventuell hogst skal planlegges av person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Ved tvil om hogst vil kunne føre til forringelse, bør hogsten skje i samråd med kommunen eller fylkesmannen. - Hogst der verdiene i naturtyper av nasjonal verdi ikke er vurdert ved utvelgelse av nøkkelbiotoper, skal vurderes for dette av person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Fylkesmann eller kommune skal konsulteres før eventuell hogst gjennomføres. 5. Det er temavis gjennomført kartlegging av enkelte skogtyper som grunnlag for frivillige skogvernprosesser (p.t. gjelder dette bekkekløfter og edellauvskog). Når slike registreringer er gjort tilgjengelig gjennom naturbasen eller ved at skogeier/sertifikatholder har fått direkte informasjon, skal det ikke gjennomføres hogst innenfor områdene inntil spørsmålet om frivillig vern er avgjort, med mindre hogsten på forhånd er avklart med fylkesmannen. D. Presisering for å sikre oppdatert oversikt over skogeiere i de sertifiserte gruppene. Det er et krav at de sertifiserte bedriftene holder oversikt over skogeiere som omfattes av gruppesertifiseringen. Det er imidlertid en fare for at skogeiere som er fratatt retten til å levere PEFC-sertifisert virke til en sertifisert bedrift, kan levere det til en annen. For å unngå dette vil PEFC gjøre følgende presisering: Sertifikatholder skal rapportere skogeiere som for kortere eller lengre tid er fratatt retten til å levere PEFC-sertifisert trevirke til PEFC-Norge

61 Naturvernforbundet i Østfold Postboks Sarpsborg Rakkestad kommune v/skogbrukssjef Knut Østby Rådhuset 1890 Rakkestad Klage på hogst ved Sandvannet i Rakkestad kommune Naturvernforbundet i Østfold har mottatt klager fra brukere av friluftsområdene ved Sandvannet i Degernesfjella, Rakkestad kommune på at det har blitt hogd i kantsonen langs store deler av Sandvannet. Ved hogsten har hogstavfall blitt liggende igjen på isen og nå har det drevet hogstavfall (grot) inn på sandstrendene, strendene ved rasteplasser og ei brygge. Nærmere redegjørelse av følger nedenfor. Mangelfull kvistrydding Store mengder greiner og topper fra hogsten i kantsonen har blitt liggende igjen på isen og har nå havnet i vannet. I ettertid har kvist og topp drevet omkring og strandet foran rasteplasser, strender og badeplasser langs vannet. Sandvannet er også et populært fiskevann og all kvisten langs strendene og ute i vannet er nå til stort hinder for fisket i vannet. Det ligger også kvist i stien langs vestsiden av vannet. Skogbruksleder Thor-Åge Jensen i Havass skal ha blitt kontaktet om forholdet og dette har medført at noe av kvisten i stien har blitt ryddet. Men fortsatt er det mye kvist i stien lenger sørover langs vestsiden. Skogbruksleder fra Havass hadde imidlertid informert om at det ikke var noe hjemmel for å kreve at kvisten i vannet skulle fjernes. Figur 1. Kvist i vannet langs strendene etter hogst av kantsonen langs Sandvannet i Degernes, Rakkestad kommune. Naturvernforbundet finner det derfor nødvendig å vise til Norsk PEFC Skogstandard kravpunkt 11. Hogstformer. Sitat: Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier og skiløyper etter avsluttet hogst. Dersom ikke særskilte forhold tilsier noe annet, skal rydding foretas omgående avsluttet hogst. Mens hogsten pågår, skal det, for å unngå unødvendige hindringer for allmenn ferdsel, ryddes i stier og skiløyper så snart det er praktisk mulig. Naturvernforbundet finner det påfallende at skogbruksledere i Havass ikke kjenner til viktige punkter i Skogstandarden og anbefaler Havass om å pålegge sine skogbruksledere å lære seg Skogstandardens kravpunkter. Naturvernforbundet vil også minne skogeier om Norsk PEFC Skogstandards kravpunkt 1 som legger ansvaret på skogeieres for sitat: Den som utfører arbeidet skal ha kunnskap om god og bærekraftig skogbehandling. Naturvernforbundet forventer at kvisten i vannet og langs stitraséen fjernes snarest. 1

62 Naturvernforbundet i Østfold Postboks Sarpsborg Hogst i kantsonen Det er hogsten av kantsonen langs Sandvannet som her forårsaket all kvisten ut i vannet. Norsk PEFC Skogstandard åpner opp for at det kan hogges ut enkelttrær i kantsonen, men ikke mer enn at kantsonen opprettholder sin økologiske funksjon. Langs Sandvannet er kantsonen stedvis snauhogd og den eneste grunnen til at det ikke ser verre ut enn det gjør er at det bare er kantsonen som er hogd og ikke noe innenfor. Småbjørk og svartor har også blitt hogd i kantsonen. Løvtrær langs vannet er spesielt viktige for kantsonens økologiske funksjon og disse burde heller ikke vært hogd. Figur 2. Kvist i vannet langs strendene etter hogst av kantsonen langs Sandvannet i Degernes, Rakkestad kommune. Naturvernforbundet henviser til Norsk PEFC Skogstandards kravpunkt og påpeker brudd på denne. Siden skogen innenfor kantsonen ikke er hogd krever Naturvernforbundet at det båndlegges en kantsone på minst en trehøyde innenfor den kantsonen som nå er hogd inntil kantsonen langs vannet har blitt reetablert. Flere bilder av kvist i vann og hogst i kantsonen i vedlegg 1. Naturvernforbundet i Østfold forventer at det blir satt i verk reaksjoner overfor skogeierforening og grunneiere. I skjerpende retning viser vi til at Havass BA ikke har nok kunnskap om regelverk og standarder for et bærekraftig skogbruk og heller ikke ser ut til å klare å forbedre sine rutiner. Sarpsborg 24. mai 2013 Figur 3. Svartor og bjørk i kantsonen er også hogd. Med hilsen Naturvernforbundet i Østfold Øyvind Enger (leder) Kopi: Grunneiere: Hans Solberg Hansen, Stamsås, 1892 Degernes og Tore Haug, Haug, 1892 Degernes Havass Skog BA Det Norske Veritas Norsk Akkreditering Med unntak for brev til grunneierne vil dette dokumentet kun bli sendt ut digitalt 2

63 Naturvernforbundet i Østfold Postboks Sarpsborg Vedlegg 1 Bilder fra befaringen av Sandvannet i Rakkestad 15. mai

64

65

66