Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER

Transkript

1 Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER REVIDERT UTGAVE 17. MAI 2017

2 R apport : 2 Oppdragsgiver: Naturvernforbundet i Østfold Kontaktperson: Trine Strømme Utførende institusjoner: WK Naturkart Kontaktperson: Trine Strømme Dato: 17. mai 2017 Referanse: Naturvernforbundet i Østfold Grisehogst. Hvordan påvise og klage en veileder. Naturvernforbundet i Østfold rapport : 12 s. + vedlegg. Referat: Naturvernforbundet i Østfold har engasjert Wergeland Krog Naturkart til å lage en veileder for avdekking og påklage av tømmerhogst som er i strid med Skogloven, Bærekraftforskriften og Norsk PEFC Skogstandard. Veilederen tar for seg de vanligste bruddene på regelverket og gir veiledning i hvordan en klage kan utformes og hvor den bør sendes. Veilederen er ikke utfyllende og tar ikke for seg alle mulige avvik på standarden. Emneord: Grisehogst Regelverk Veileder Klage

3 INNHOLD FORORD INNLEDNING LOVER OG REGLER Loven og standarden Sertifisering DE VANLIGSTE BRUDDENE PÅ STANDARDEN Kjøreskader Ødelagte kantsoner Manglende livsløpstrær Hogst i nøkkelbiotoper og rødlisteforekomster Miljøskadelig avfall Kulturminner og kulturmiljøer Hogstform Friluftsliv HVORDAN ANMELDE / PÅKLAGE AVVIK Oppfølging VEDLEGG

4 FORORD Naturvernforbundet i Østfold satser relativt store ressurser, både i omsøkte midler, og ikke minst i frivillig innsats for å avdekke og påklage skogsdrifter som ikke er i tråd med gjeldende standarder. Dessverre ser det ut som skogbrukets internkontroll i ganske liten grad avdekker brudd på egen miljøstandard. Denne påstanden bygges på at vi ved våre kontroller avdekker langt fler avvik enn skogbrukets kontrollsystemer avdekker. Naturvernforbundet i Østfold ser behovet for at samfunnet følger med på hva som foregår i skogene våre i dag. Det handler om å skjøtte vårt felles landskap til beste for både skogeier og samfunnet. Vi håper at denne veilederen kan bli et nyttig verktøy i dette frivillige og viktige arbeidet. Sarpsborg 17. mai 2017 Leder i Naturvernforbundet i Østfold Trine Strømme 4

5 Naturvernforbundet i Østfold Grisehogst Hvordan påvise og påklage en veileder. 1 INNLEDNING Skogbruket i Norge blir stadig mer effektivt og i dette effektivitetsjaget er naturmangfold, artsmangfold og friluftslivet den tapende part. I Norge er kun cirka 2,4 prosent skikkelig gammelskog; altså skog som er 160 år eller mer. I Norge regnes gammelskogen som truet. Gammelskog er en svært viktig miljøfaktor, spesielt for karbonbinding. Gammelskogen er viktig for det biologiske mangfoldet og et svært viktig habitat for mange arter, som sopp, lav, karplanter, fugler og pattedyr. For omtrent halvparten av rødlisteartene i Norge er skogbruket den viktigste trusselen. Skogbruket i Norge har de siste tiårene gått fra å være en viktig industrivirksomhet i Norge, med mange arbeidsplasser, til å bli en råvareeksportør med relativt liten innenlands verdiskapning. På grunn av skogbrukets historiske tradisjon som viktig industrivirksomhet, har skogbruket fått utforme sitt eget system for kartlegging av nøkkelbiotoper (MiS), samt kursing av sine egne kartleggere i bruken av systemet. Nøkkelbiotoper i skog, som er kartlagt av skogbiologer etter Miljødirektoratets håndbok i naturtypekartlegging (DN-håndbok ), som er utarbeidet av biologer i samarbeid med forvaltningen, har imidlertid liten eller ingen funksjon eller status i skogbrukets miljøarbeid. Skogbrukets nøkkelbiotoper offentliggjøres heller ikke i den statlige Naturbasen, men blir i stedet presentert i et eget system (Kilden) med svak faglig dokumentasjon. Som råvareleverandør i et land med høye lønninger, er skogbruket i dag avhengig av subsidier fra det offentlige. Listen med tilskuddsordninger til skogbruket er lang (se figur 1.), og dessverre er flere av disse tilskuddene direkte miljø-negative. Tilskudd til drift i bratt terreng, til gjødsling av skog, til nybygging av skogsveier, mfl. er eksempler på tiltak som i varierende grad truer natur- og artsmangfoldet samt friluftslivsinteressene. Tilskuddet til drift i bratt terreng står i en særstilling, da det er i slike bratte og uveisomme Figur 1. Skogbruket har gått fra å være en viktig industri i Norge til å bli en subsidieavhengig råvareleverandør. områder at vi som oftest finner de siste restene av urskogsnære skoger i Norge. Tilskudd til skogsveibygging har mange steder den samme effekten som drift i bratt terreng. Spesielt bygging av skogsbilveier i bratte fjellsider utgjør en trussel mot naturmangfoldet og mot vårt felles landskap. I tillegg kommer skjult subsidiering ved at tømmerbiler kan laste 60 tonn i stedet for de vanlige 50, samt at de kan være 24 m lange. Kombineres dette med at tømmerbilene også kjører på de smaleste og dårligste veiene så representerer dette en stor og ukjent utgift for samfunnet i form av veislitasje og skader på veilegemet. 5

6 Naturvernforbundet i Østfold Grisehogst Hvordan påvise og påklage en veileder. Miljøsertifisering av skogbruket er i Norge i dag en forutsetning for å kunne selge tømmer til seriøse tømmerkjøpere. Det er i dag to standarder for miljøsertifisering i skogbruket, PEFC og FEC. Norsk PEFC Skogstandard er den eneste som er anerkjent av norsk lov, men det arbeides med å lage FSC-standarder tilpasset Norge. Også Norsk PEFC Skogstandard er et produkt av den særstillingen skogbruket innehar i Norge ingen miljøorganisasjoner har anerkjent denne miljøstandarden! Standarden er ikke spesielt godt egnet for å ivareta det biologiske mangfoldet i skog, særlig fordi den ikke tar hensyn til behovet for skoglig kontinuitet. Et skogbruk basert på flatehogst vil aldri være tilfredsstillende for en lang rekke spesialiserte arter som har behov for lang skoglig kontinuitet. Men standarden setter noen viktige krav og siden dette er den eneste godkjente og gjeldende standarden så er det viktig at den blir overholdt. Denne veilederen omhandler derfor kun tømmerdrifter som er gjennomført etter Norsk PEFC Skogstandard. 2 LOVER OG REGLER 2.1 Loven og standarden Norsk PEFC Skogstandard er hjemlet i Forskrift om berekraftig skogbruk, som igjen er hjemlet i Lov om skogbruk. Bærekraftsforskriftens 5 henviser til kravene som er nedfelt i Norsk PEFC Skogstandard, og mange av kravene i bærekraftforskriften gjentas dessuten i skogstandarden. Flere av kravene i bærekraftforskriften er også innskjerpet i PEFC standarden. Eksempelvis krever forskriften minimum 5 livsløpstrær pr haa mens PEFC Skogstandard krever minst 10 livsløpstrær pr haa. Andre former for miljøsertifisering, som f.eks. FSC, tilfredsstiller derfor ikke kravet i bærekraftforskriften. 2.2 Sertifisering 5.Miljøomsyn ved skogbrukstiltak Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Norsk PEFC Skogstandard. For å kunne selge tømmer til seriøse tømmerkjøpere i dag, må de ansvarlige for hogsten inneha de nødvendige sertifikater. De som står for hogsten i dag er vanligvis skogeierforeningene. Disse har da status som sertifikatholdere. De som har myndighet til å sertifisere sertifikatholderne kalles sertifikatgivere. I Norge i dag er det kun Det Norske Veritas (DNV) som har status som sertifikatgiver, men det er adgang til å benytte sertifikatgivere fra andre land. Norsk Akkreditering (NA) er en upartisk og uavhengig organisasjon, etablert som forvaltningsorgan under Nærings- og fiskeridepartementet. De har som oppgave å utføre teknisk akkreditering, dvs. godkjenne sertifikatgiveren. Det er viktig å holde NA orientert om hva som foregår i bransjen og det bør derfor alltid sendes en kopi av eventuelle klager til NA. 6

7 Naturvernforbundet i Østfold Grisehogst Hvordan påvise og påklage en veileder. 3 DE VANLIGSTE BRUDDENE PÅ STANDARDEN Nedenfor følger en opplisting av de vanligste bruddene på skogstandarden. Vær klar over at standarden inneholder langt flere krav enn de som er listet opp her. 3.1 Kjøreskader Kjøreskader er et økende problem da maskiner og drifter stadig blir større, press på prisene fører til at det kjøres uansett værforhold og ofte i mørket, noe som vanskeliggjør gode trasévalg. Flere skogeierforeninger betaler i dag også høyere pris på tømmeret dersom skogeier tillater helårsdrift og drift uansett værforhold. Kjøreskader er enkle å dokumentere da det har blitt etablert en standard i bransjen om at spor dypere enn 30cm over en lengre strekning enn 10 m skal utbedres snarest mulig etter hogst. Nedenfor vises eksempler på kjøreskader. Kjøreskader. Venstre: Parallelle kjørespor viser dårlig planlegging av drifta. Midten: Små terskler i kjøresporene regnes med når kjøresporlengden måles. Høyre: Mangelfull utbedring av kjørespor kan føre til alvorlig erosjon. Foto: Naturvernforbundet i Østfold. 3.2 Ødelagte kantsoner Mot vann og vassdrag, myr og annen mark skal det bevares og/eller utvikles en kantsone som er bred nok til å bevare kantsonens økologiske funksjon. Skogstandarden inneholder en ganske klar beskrivelse av hvordan en kantsone skal bevares ved hogst. Den vanligste feilen er kantsonen er snauhogd eller at det kun er spart ei trerekke. Ei trerekke ikke er nok til å opprettholde kantsonens økologiske funksjon, slik forskriften krever; sitat: Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på. Merk at det også skal etableres kantsoner mot annen mark enn skogsmark, f.eks. mot myr og Kantsone. Eksempel på en liten bekk i en skog i Sarpsborg. Selv om bekken er mindre enn 2 m skulle en kantsone ha blitt bevart samt at kvisten skulle ha blitt ryddet bort. Foto: Naturvernforbundet i Østfold. kulturlandskap. Bekker bredere enn 2 m skal ha flersjiktet kantsone, men også smalere bekker skal ha en kantsone men den kan bestå av mindre trær og busker. Merk at det ikke er krav om etablering av kantsoner mot myrer mindre enn 2 daa. 7

8 Naturvernforbundet i Østfold Grisehogst Hvordan påvise og påklage en veileder. Kantsoner. Venstre: Kantsone mot myr denne er for smal. Midt: Bekk over 2 m hvor kantsonen er snauhogd. Høyre: Kantsone mot vann hvor det i tillegg ligger mye kvist i vannet. Her var bare kantsonen hogd og grunneier ble av kommunen pålagt å anlegge en kantsone på minst 30 m samt å fjerne kvisten i vannet. Foto: Naturvernforbundet i Østfold. 3.3 Manglende livsløpstrær Livsløpstrær er trær som settes igjen ved hogst der det brukes åpen hogstform. Når de dør skal de bli igjen i skogen til de er helt nedbrutt. Livsløpstrær skal velges blant de eldste trærne i bestandet. I følge standarden kan livsløpstrærne settes igjen i nabobestand dersom disse er en del av et driftsområde som skal hogges i løpet av ett år. Dette gjør det vanskelig å kontrollere om det er satt igjen livsløpstrær. Livsløpstrær tilhørende gjennomført hogst skal kunne identifiseres, også når livsløpstrærne er plassert utenfor hogstfeltet. De må altså direkte merkes, eller de kan kartfestes. Livsløpstrær som blir plassert utenfor hogstfeltet skal kartfestes og dokumenteres. Der flere trær står i gruppe er det ikke krav til kartfesting av hvert enkelt tre. Skogbruket har ikke opprettet noe nettsted for Figur 2. Livsløpstrær skal velges registrering av livsløpstrær, slik de burde gjort for blant de eldste og mest lenge siden. For å kontrollere at det er satt igjen stormsterke trærne i bestandet. livsløpstrær, og for å kunne kontrollere status for disse etter noen år, anbefales det å kreve å få tilsendt et kart over livsløpstrærne. 3.4 Hogst i nøkkelbiotoper og rødlisteforekomster Registrerte nøkkelbiotoper (MIS- figurer) skal spares ved hogst. Om dette er gjort kan kontrolleres ved å sjekke forekomst av MIS-figurer på Kilden. Ved planlegging av hogst skal eksterne kilder for miljøinformasjon i databasene Artskart og Naturbase være konsultert. Sjekk derfor også Naturbase og Artskart. Der skogbrukstiltakene vil kunne berøre kjente forekomster av truete arter, truete naturtyper eller nasjonalt viktige naturtyper (A-verdi), skal person med skogbiologisk kompetanse vurdere om det bør etableres en eller flere nøkkelbiotoper i området. Nøkkelbiotoper /MIS-figurer er vanligvis svært små og selv små inngrep kan være skadelig for nøkkelbiotopens verdi. På tross av dette gis det i standarden aksept for feilhogst og det 8

9 Naturvernforbundet i Østfold Grisehogst Hvordan påvise og påklage en veileder. anses først å være et brudd på kravpunktet dersom det hogges mer enn 10 meter inn i den avgrensete nøkkelbiotopen eller hvis nøkkelbiotopens areal blir redusert. Det betyr at om det er hogd 10 m inn i nøkkelbiotopen på en side så må dette kompenseres ved å utvide grensen til nøkkelbiotopen med et tilsvarende areal et annet sted. Nøkkelbiotoper. Bildet til venstre viser en nøkkelbiotop (MIS-figur) som har blitt skadet av hogst. Bildet til høyre viser en nøkkelbiotop som er helt snauhogd. Bruk av flybilder til kontroll av nøkkelbiotoper er effektivt. Flybilder kan også brukes til å avdekke store kjørespor. Kilde: Miljøskadelig avfall Ikke sjelden ligger det igjen avfall etter en hogst. Oljekanner, bensinkanner, fettpatroner, dekk og kasserte maskindeler. Ikke sjelden er det sølt ut olje i terrenget og det ligger oljefilm på vannpytter i kjøresporene. Vær imidlertid klar over at naturlige humussyrer også danner oljelignende film på overflaten og det er vanskelig å se forskjell. Ved å gni belegget mellom fingrene så kjenner en som oftest om det er olje. Ta bilder av avfall. Ved mistanke om oljesøl bør det tas med prøver. Er maskinene fortsatt i området indikerer slitne og oljetilsølte maskiner indikere et slett forhold til forurensing. Avfall. Bildet til venstre viser en fettpatron. Bildet til høyre viser et brukt oljefilter som lå igjen i terrenget etter hogst. Foto: Naturvernforbundet i Østfold. 9

10 Naturvernforbundet i Østfold Grisehogst Hvordan påvise og påklage en veileder. 3.6 Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Automatisk fredede kulturminner finnes det relativt lite av i skog og det er dessuten sjelden at de som er kjent blir ødelagt. Verre er det med de lokale, ikke fredede kulturminnene. Disse finnes sjelden på digitale kart og har heller ikke noe lovfestet vern. Vernet for lokale kulturminner som husmannsplasser, stier og veier, sag- og møllefundamenter o.l., ligger derfor først og fremst i standarden. De vanligste avvikene er istykkerkjøring av gamle stier og veier. Tilplanting av arealer med gammel kulturmark mindre enn 5 daa er også å anse som avvik. Ødeleggelse av kulturminner i skogen skal påklages. 3.7 Hogstform Kulturminner. Her er tunet på en forlatt husmannsplass plantet til med gran. Skogbrukssjefen påla i dette tilfellet grunneier å fjerne plantene. Foto: Naturvernforbundet i Østfold. Kravpunktet skal sikre at det brukes hogstformer og foryngelsesmetoder som balanserer hensyn til skogeiers økonomi, friluftslivets interesser, biologisk mangfold og andre miljøverdier. Dessverre er det i dag i utstrakt grad skogeierforeningens og entreprenørens økonomi som først og fremst blir vektlagt. Det foregår dessuten en utstrakt kryss-subsidiering ved at lite lønnsomme hogstfelt med lang kjørevei, subsidieres av hogstfelt med stort volum og nærme vei. Dette lønner seg for tømmerkjøper, men ikke alltid for skogeier. Det er liten tvil om at lukkede hogstformer vil vært mye bedre for artsmangfoldet enn flatehogst og det er et håp om at skogbruket vil tilstrebe hogstformer som bevarer et skoglig miljø etter hogst i mye større grad enn i dag. Alternativ hogstform til flatehogst skal vurderes uansett skogtype. Vurderinger av om en lukket hogstform kunne vært benyttet er imidlertid svært vanskelig når en står ved ei hogstflate. Unntaket er edelløvskog, hvor det kun er anledning til lukket hogstform. Furuskog skal normalt forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst, dvs. min 15 trær pr daa. Dette bør kontrolleres og om det ikke står igjen frøtrestilling på en furu-hogstflate så bør en be om en forklaring på dette. Standarden legger vekt på at mindre trær, som det ikke er økonomisk å hogge, skal spares. Veldig ofte blir omtrent alle trær hogd, selv om det for skogeier hadde vært lønnsomt at de ble stående. Både fordi han ofte må betale for at de blir kjørt ut, men også fordi småtrærne vil kunne bli framtidig kvalitetsvirke. 10

11 Naturvernforbundet i Østfold Grisehogst Hvordan påvise og påklage en veileder. 3.8 Friluftsliv Ved skogbrukstiltak skal det, i følge standardens kravpkt. 5, legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og skiløyper. Store flatehogster helt inntil stier og løyper anses ikke å være forenlig med å ivareta opplevelseskvalitetene. Kravet styrkes i kravpunkt 7 hvor det står: Skogbruket skal gjennomføres slik at areal tilgjengelig for friluftsliv ikke blir redusert eller vesentlig svekket i kvalitet. Disse kravene blir ofte ikke hensyntatt. Det samme gjelder kravet om at hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier og skiløyper etter avsluttet hogst, samt at det (mens hogsten pågår) skal ryddes i stier og skiløyper så snart det er praktisk mulig. 4 HVORDAN PÅKLAGE / ANMELDE BRUDD ELLER AVVIK Kommunen har primæransvaret for å føre tilsyn med at kravene forskrift om bærekraftig skogbruk samt Norsk PEFC Skogstandard overholdes ( 15). Brudd på forskrift eller standard påklages derfor til skogbrukssjefen i den angjeldende kommunen med kopi til grunneier, skogeierforening, sertifikatgiver samt Norsk Akkreditering. Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Siden skogstandarden er hjemlet i forskrift, som igjen er hjemlet i lov, kan brudd på skogstandarden også anmeldes til politiet (se vedlegg). Dette bør vurderes ved svært alvorlige saker. Politianmeldelse kan inngis til lokalt politi eller til Økokrim uavhengig av om saken også meldes til kommunen, det er altså ikke enten/eller. Forut for en klage bør det foretas en feltkontroll. Ta bilder av alt som det skal varsles om og bruk GPS for å dokumentere hvor bildene er tatt. Ved ferske hogster kan det være vanskelig å finne hogstfeltet på flybilder da skogen ikke er hogd da bildet ble tatt. Identifiser sertifikatholder (vanligvis skogeierforeninger, som Viken, Glommen, Nortømmer), samt grunneier. Skogbrukssjefen i kommunen kan gi deg disse opplysningene. Informasjon om eiendommen som gårds- og bruksnummer (gnr/bnr), eiendommens navn, hvem som er grunneier, mm., kan du finne på nettstedet seeiendom.no. Vanligvis vil klagen bli sendt digitalt, e-postadressen til grunneier kan være vanskelig å finne. I så tilfelle kan man be sertifikatholder (skogeierforeningen) om å oversende klagen til grunneier. En eventuell klage på brudd på Skogstandarden eller Berekraftforskriften bør inneholde hva det klages på, dokumentasjon for påstandene - helst med bilder. Redegjørelse for lov, forskrift samt hvilket brudd på standarden det klages på. Kommunen har ansvar for å påse at lover og forskrifter overholdes. Klager på brudd rettes derfor til kommunen som førsteinstans. Pass på å sende kopi av klagen til grunneier, entreprenør/sertifikatholder, Fylkesmann, samt Norsk akkreditering. Dersom kommunen ikke tar saken, eller svaret ikke er tilfredsstillende, sendes klagen til Fylkesmannen som er andre klageinstans. I graverende tilfeller kan det være aktuelt å anmelde brudd på forskriften til politiet. Dette kan i så fall gjøres parallelt med klagen til kommunen. 11

12 Naturvernforbundet i Østfold Grisehogst Hvordan påvise og påklage en veileder. Flere eksempler på klagebrev kan du finne på websiden til Naturvernforbundet i Østfold: Oppfølging Det er viktig at en klage følges opp. Kommunen plikter å besvare en henvendelse innen rimelig tid (Forvaltningslova 11a). Pass på at henvendelsen blir fulgt opp, men det gjør heller ikke noe om en sak drar ut i tid, bare pass på den ikke blir glemt. Det er ingen foreldelse av brudd på Norsk PEFC Skogstandard. Lykke til i arbeidet med å passe på vårt felles landskap! Vedlegg 1. Bærekraftforskriften. Forskrift om berekraftig skogbruk (FOR nr 593) 2. Norsk PEFC Skogstandard (tidl. Levende skog standarden) 3. Landbruk og matdepartementets avklaring om Norsk PEFC Skogstandard og forholdet til lovverket. 4. Eksempel på klage på hogst i Halden. 5. Kommunens svar på klagen. 12

13 Forskrift om berekraftig skogbruk Lovdata Forskrift om berekraftig skogbruk Dato FOR Departement Landbruks og matdepartementet Publisert I 2006 hefte 8 Ikrafttredelse Sist endret FOR Endrer FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , FOR Kunngjort Korttittel Forskrift om berekraftig skogbruk Kapitteloversikt: Kapittel 1. Innleiande føresegner ( 1 2) Kapittel 2. Miljøomsyn ( 3 5) Kapittel 3. Forynging etter hogst ( 6 8) Kapittel 4. Tiltak mot skadar på skog ( 9 14) Kapittel 5. Avsluttande føresegner ( 15 20) Hjemmel: Fastsett av Landbruks og matdepartementet 7. juni 2006 med heimel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) 4, 6, 9 og 20 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 18, jf. 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Endringar: Endra ved forskrifter 2 feb 2015 nr. 88, 1 okt 2015 nr Kapittel 1. Innleiande føresegner 1. Formål Formålet med denne forskrifta er å fremme eit berekraftig skogbruk som sikrar miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog, og god helsetilstand i skogen, jf. 1 i skogbrukslova. 2. Virkeområde Forskrifta gjeld for all skog og skogmark, jf. 2 i skogbrukslova. Kapittel 2. Miljøomsyn 3. Plikta til å ta miljøomsyn Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sjå til at det blir teke nødvendige omsyn til biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og kulturverdiar i samsvar med føresegnene i skogbrukslova ?q=berekraft 1/5

14 Forskrift om berekraftig skogbruk Lovdata Skogeigar skal sjå til at også dei som gjer arbeid i skogen tek slike omsyn. 4. Miljødokumentasjon og miljøregistreringar Skogeigar skal kunne gjere greie for dei miljøomsyn som ligg til grunn for planlagde eller utførte tiltak i skogen, jf. lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Hogst kan normalt berre skje i område der det er gjennomført miljøregistreringar, jf. forskrift 4. februar 2004 nr. 449 om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Ved hogst i område der slike registreringar enno ikkje er gjennomførte, skal dei føre var tiltaka som er nedfelte i Norsk PEFC Skogstandard leggjast til grunn. 0 Endra ved forskrift 2 feb 2015 nr Miljøomsyn ved skogbrukstiltak Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Norsk PEFC Skogstandard. Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå bekkar, elver og vatn, og frå vanleg brukte stiger, løyper og andre ferdselsårer der det er til unødig hindring for ferdsel. Køyreskadar etter skogbrukstiltak må utbetrast snarast råd etter avslutta drift, slik at det ikkje oppstår unødig hindring for ferdsel i vanleg brukte stigar, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp. Ved hogst skal det setjast igjen minst 5 stormsterke tre pr. hektar som livsløpstre, helst i grupper. Livsløpstrea skal primært veljast blant dei eldste trea. Hogstar skal tilpassast landskapet. Der forholda biologisk, økonomisk og teknisk ligg til rette for det skal det brukast lukka hogstar, dersom ein kan oppnå god stabilitet for gjenståande tre og tilfredsstillande forynging på veksestaden. Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på. I forynging av barskog skal ein tilstreve eit minimum på 10% lauvtre. Med unntak av skifte av treslag i eikeskog på låg og middels bonitet, kan skifte av treslag i edellauvskog berre skje etter godkjenning frå kommunen. Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbode. Skogreising på snaumark og skifte av treslag på samanhengande areal over 100 dekar krev melding til kommunen. Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå da meldinga kom fram til kommunen, kan det meldte tiltaket setjast i verk. Om kommunen treng meir tid for å ta stilling til tiltaket, kan fristen forlengjast med inntil 14 dagar. Bruk av utanlandske treslag til skogproduksjon kan berre skje etter godkjenning frå kommunen. Ved avgjerda skal kommunen leggje vekt på å unngå ukontrollert spreiing av slike treslag ved naturleg forynging. 4). Ved skogbrukstiltak skal det takast omsyn til kulturminne (jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 0 Endra ved forskrift 2 feb 2015 nr. 88. Kapittel 3. Forynging etter hogst 6. Plikta til å forynge Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sjå til at det er samanheng mellom hogstform og metode for forynging, jf. 6 i skogbrukslova ?q=berekraft 2/5

15 Forskrift om berekraftig skogbruk Lovdata Gran og/eller lauvdominert skog Furudominert skog 7. Krav til forynging G26 G20 G17 G14 G11 G6 F20 F17 F14 F11 F8 F6 Skogeigar skal gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillande forynging innan tre år etter hogst. Dersom forynginga skal skje ved planting skal ho vere gjennomført innan tre år etter hogsten. Kommunen kan etter søknad gi utsetjing med denne fristen når det ut frå klimatiske og lokale forhold er nødvendig. Den nye fristen skal ikkje vere lenger enn 5 år etter hogsten. 8. Tilfredsstillande forynging Ved etablering av ny skog etter hogst skal tala i tabellen nedanfor leggjast til grunn. Tabellen gjeld både naturforynging og planting. Tilrådd plantetal pr. dekar Minste lovlege plantetal pr. dekar Gran og/eller lauvdominert skog Furudominert skog G26 G20 G17 G14 G11 G6 F20 F17 F14 F11 F8 F Det skal takast omsyn til at det i perioden fram til forynginga er etablert, kan skje både avgang og oppslag av nye planter. Forynginga er etablert når konkurransen frå annan vegetasjon minkar og konkurransen mellom planter av ønskja treslag gjer seg gjeldande. Dersom kommunen finn at forynginga ikkje er tilfredsstillande må kommunen vurdere om det er nødvendig å påleggje tiltak for å få til tilfredsstillande forynging. Kommunen kan berre gi pålegg om å forynge med treslag som naturleg høyrer heime i området. Kapittel 4. Tiltak mot skadar på skog 9. Hovudprinsipp Skogeigar er ansvarleg for at hogst, framdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomførte på ein slik måte at det ikkje oppstår fare for insektskadar eller andre skadar på skog. Føresegnene i dette kapittel gjeld også for skog og tre i område som er utanfor virkefeltet i 2 i skogbrukslova, og for plassar og terminalar der virke blir samla eller lagra. 10. Overvaking av skogens helsetilstand Kommunen skal overvake skogen av omsyn til fare for ulike skogskadar. I denne samanheng kan departementet påleggje kommunen å utarbeide oversikter og rapportar om skogen sin helsetilstand, og om resultata av dei tiltaka som blir sette i verk i medhald av denne forskrifta. Departementet eller den det gir fullmakt kan gi nærare regler for spesielle oppgåver knytt til overvaking av skog. 11. Førebyggjande tiltak Når ein skogeigar har fått varsel om at det er risiko for sverming av skadeinsekt i eit område, skal ungskogpleie og tynningshogster gjennomførast etter at svermeperioden er avslutta. I ein slik situasjon skal også ferskt bartrevirke som bult, stammer og grove toppar transporterast ut av skogen eller gjerast uegna som ynglemateriale for insekt som kan skade skog. Når skog er skada som følgje av storm, tørke, skogbrann, snøbrekk o.l. og det er gitt varsel om at det er risiko for insektsverming eller soppangrep, skal skogeigarar i vedkommande område sørgje for at nødvendige hogstar og oppryddingstiltak mv. blir gjennomførte så raskt som mogleg ?q=berekraft 3/5

16 Forskrift om berekraftig skogbruk Lovdata Terminalar med tømmer kan bli kravd overvaka med tanke på risiko for spreiing av skadegjerarar. Eigaren av tømmeret er ansvarleg for slik overvaking. Fylkesmannen kan fastsetje fristar og nærare reglar for det som er nemnd i ledd. 12. Transport og behandling av virke Bartrevirke som skal transporterast bort frå skogen og staden for levering av virke (jf. 11, 2. og 3. ledd), må transporterast ut før insekt som kan gjere skade på skog klekkjast. Gran hogd før 1. juli skal være transportert bort frå staden for levering innan 15. juli, og furu hogd før 1. juni skal være transportert bort innan 1. juli. Gran som blir hogd i juli og furu som blir hogd i juni, skal transporterast bort innan 4 veker. Fylkesmannen kan gi nærare reglar med m.a. konkrete fristar for uttransport av virke innafor heile eller delar av fylket. 13. Førebyggjande behandling av virke Virke som blir behandla eller lagra slik at det blir uegna som ynglemateriale for insekt som kan gjere skade på skog, er unnteke frå 12, dersom eitt eller fleire av følgjande tiltak er sett i verk: 1. Barking. 2. Lagring i vatn. Ved bunting må den delen av virket som ligg over vatn overrislast. 3. Overrisling. 4. Tildekking av velter. Granvirke kan lagrast såframt dei 3 øvste virkeslaga er dekt med f.eks. plastduk før insektsverming. 5. Veltesskrelling. Granvirke kan lagrast såframt dei 3 øvste virkeslaga blir kjørt bort eller barka etter insektsverming, men før 15. juli. 6. Behandling med godkjende preparat (insekticider). Godkjende preparat skal berre brukast i unntakstilfelle, og må ikkje påførast virke som skal fløytast, overrislast, lagrast i vatn eller trommelbarkast. Virke hogd før 1. mai må vere behandla innan denne dato. Seinare hogd virke må behandlast innan ei veke. 14. Pålegg om tiltak Kommunen kan påleggje skogeigar eller eigar av tømmer å gjennomføre hogst, utdrift, behandling av virke eller andre tiltak for å hindre omfattande skogskadar. Når det er nødvendig for samordninga av tiltak i fleire kommunar eller fylke kan departementet eller den det gir fullmakt gi pålegg etter denne føresegna. Omsynet til biologisk mangfald, landskap og friluftsliv skal vurderast før eventuelle pålegg blir gitt, og ved gjennomføring av tiltak mot skogskadar. Kjøparar av det virket som skogbruksstyresmakta har pålagt hogd, skal sørgje for at dette blir prioritert ved transport inn til industri og virkesterminal dersom behandling av virke etter 13, ikkje er utført. Kapittel 5. Avsluttande føresegner 15. Tilsyn og opprettande tiltak Kommunen skal føre tilsyn med at føresegnene i denne forskrifta og vedtak fatta med heimel i den blir følgt. Kommunen skal ved stikkprøver kontrollere om nødvendige foryngingstiltak er gjennomførde og om forynginga er tilfredsstillande etablert, jf. 7 og 8. Fylkesmannen kan gi utfyllande retningsliner for slik kontroll. Dersom eit skogbrukstiltak har ført med seg vesentlege skadar for naturmiljøet eller friluftslivet, kan kommunen påleggje skogeigaren å utføre opprettande tiltak ?q=berekraft 4/5

17 Forskrift om berekraftig skogbruk Lovdata 16. Dispensasjon Kommunen kan dispensere frå føresegnene i forskrifta dersom særlege skog eller miljømessige omsyn tilseier det. Kommunen kan setje vilkår for dispensasjonen. 17. Klage Vedtak kommunen gjer etter denne forskrifta kan påklagast til Fylkesmannen. 18. Straff Den som forsettleg eller aktlaust bryt føresegnene i denne forskrifta blir straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år, jf. 22 i skogbrukslova. 0 Endra ved forskrift 1 okt 2015 nr Tvangsmulkt For å sikre at føresegnene i forskrifta blir følgt, og pålegg gitt med heimel i forskrifta blir gjennomførte, kan kommunen påleggje skogeigarar tvangsmulkt slik det er fastsett i 23 i skogbrukslova. 20. Iverksetjing Forskrifta tek til å gjelde frå 1. juli Frå same tid held forskrift 7. april 1997 nr om tiltak mot insektskader m.v. på skog, opp å gjelde ?q=berekraft 5/5

18 PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain of Custody for forest based products - requirements PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC ST 2003:2012 Certification Body Requirements - Chain of Custody PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering PEFC ST 2001:2008 Logo usage rules PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorgan PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

19 Forord: Revisjon av PEFC Norges skogsertifiseringssystem PEFC skogsertifiseringssystemet skal revideres hvert 5.år og PEFC Norge startet revisjonsprosessen 13.mai 2013 med åpen invitasjon for innspill til prosessen og deltakelse i en arbeidskomite. Arbeidskomiteen har i perioden oktober 2013 til januar 2015 revidert Norsk PEFC Skogstandard og øvrige standarder som inngår i systemet. Arbeidskomiteen har bestått av representanter fra følgende organisasjoner: Fellesforbundet Friluftsrådenes Landsforbund Maskinentreprenørenes Forbund Norges Skogeierforbund NORSKOG Statskog SF Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien I tillegg har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vært representert med observatører i arbeidskomiteen. Oslo, 27.januar 2015 Copyright notice PEFC Norge 2015 Dette dokument er copyright beskyttet av PEFC Norge. Dokumentet er fritt tilgjengelig på PEFC Norge s hjemmeside eller ved henvendelse til PEFC Norge. Det er ikke tillatt å gjøre endringer eller tilføyelser i dokumentet, og det er heller ikke tillatt å reprodusere eller kopiere dokumentet for kommersiell bruk uten tillatelse fra PEFC Norge. Den offisielle versjonen av dokumentet er Norsk, men er også oversatt til engelsk. I tvilstilfeller er det den norske versjonen som er gjeldende. Dokumentets tittel: Norsk PEFC Skogstandard Dokument nummer: PEFC N 02 Godkjent av: PEFC Norge Dato: Godkjent av: PEFC Council Dato: Publisert: , med endringer Overgangsperiode: 1 år fra standarden er offisielt godkjent av PEFC Council

20 Innhold Forord:... 2 Norsk PEFC Skogstandard... 1 Forvalteransvar og planlegging... 2 Kravpunkt 1. Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale... 2 Kravpunkt 2. Arbeidskraft og sikkerhet... 3 Kravpunkt 3. Planlegging i skogbruket... 3 Kravpunkt 4. Skogsveger... 6 Kravpunkt 5. Friluftsliv... 6 Kravpunkt 6. Samiske rettigheter... 7 Kravpunkt 7. Bevaring av skogarealet... 7 Kravpunkt 8. Genbevaring skogstrær... 8 Kravpunkt 9. Åpenhet om miljøinformasjon... 8 Hogst og skogbrukstiltak... 9 Kravpunkt 10. Hogst... 9 Kravpunkt 11. Avfall og forurensning Kravpunkt 12. Livløpstrær og døde trær Kravpunkt 13. Terrengtransport Kravpunkt 14. Langsiktig virkesproduksjon Kravpunkt 15. Markberedning Kravpunkt 16. Treslagsfordeling Kravpunkt 17. Bruk av plantevernmidler Kravpunkt 18. Gjødsling og næringsbalanse Kravpunkt 19: Bruk av utenlandske treslag Kravpunkt 20. Skogreising og treslagsskifte Særskilte miljøverdier Kravpunkt 21. Nøkkelbiotoper Kravpunkt 22: Hensyn til rovfugler og ugler Kravpunkt 23. Hensyn til tiurleik Kravpunkt 24. Vannbeskyttelse Kravpunkt 25. Myr og sumpskog Kravpunkt 26. Brannpåvirket skog Kravpunkt 27. Kulturminner og kulturmiljøer Forklaringer... 24

21 Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard for bærekraftig norsk skogbruk har 27 kravpunkter. Kravpunktene Hvert kravpunkt har en kort beskrivelse av hva man ønsker å oppnå. Videre har kravpunktene beskrivelser av konkrete krav. Kravpunktene er beskrivelse av hva skogeier må oppfylle for å nå målene om bærekraftig forvaltning. Krav kan være presisering av lovpålagte plikter knyttet til forvaltning av skogeiendommen generelt. Det kan også være krav til planlegging eller dokumentasjon på eiendomsnivå og konkrete krav som skal følges ved gjennomføring av hogst og skogbehandling. Kravene gjelder for hele skogeiendommen det er inngått sertifiseringsavtale for. Gjennomgang av kravpunktene Kravpunktene presenteres under disse hovedtemaene: Forvalteransvar og planlegging Gjennomføringen av bærekraftig skogbruk etter kravpunkter i Norsk PEFC Skogstandard skjer best når man har en godt oppdatert skogbruksplan og gode planrutiner. Stadig færre skogeiere gjennomfører de praktiske tiltakene på eiendommen selv like fullt har skogeier ansvaret for at tiltakene blir utført på best mulig måte, både for skogeier selv og for storsamfunnet. Kravpunktene knyttet til forvalteransvar og planlegging har fokus på ansvar og planlegging som gjelder langsiktig forvaltning av skogeiendommen. Hogst og skogbrukstiltak Alle tiltak knyttet til hogst og stell av skogen krever et bevisst forhold til gjennomføring og hensyn til andre interesser. Kravpunktene knyttet til hogst og skogbrukstiltak er knyttet til planlegging og gjennomføring der arbeidet skal gjøres. Særskilte miljøverdier Samtidig som man gjennom skogbehandlingen sikrer at framtidsskogen er i god hevd, skal man ivareta hensyn til biologisk mangfold, kulturhistoriske verdier og verdier knyttet til friluftsliv og opplevelse. Det er for sent å tenke seg om når et tre eller ett helt bestand er hogd! I mange tilfeller må man kjenne konsekvenser av tiltak ut over selve driftsområdet. Kravpunktene knyttet til særskilte miljøverdier skal ivareta at skogeier planlegger og tar hensyn der en etter dagens kunnskap vet at det har størst effekt. I tillegg til selve kravpunktene er det i vedlegg til selve skogstandarden, gitt noen forklaringer for å unngå uklarhet og feilaktig tolkning av kravpunktene. 1

22 Forvalteransvar og planlegging Kravpunkt 1. Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale Kravpunktet skal sikre at skogeier planlegger og gjennomfører skogbrukstiltak i samsvar med lovverket og at salg av tømmer til PEFC sertifisert tømmerkjøper gjennomføres i samsvar med undertegnet avtale. Krav: Forvalteransvar Skogen skal forvaltes bærekraftig, slik at den gir økonomisk avkastning til skogeier, lokal og nasjonal verdiskaping og et positivt klimabidrag, samtidig som hensynet til friluftsliv og miljøverdier ivaretas. Skogeier som etter Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) har eiendomsrett til skogen er ansvarlig for at planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak skjer i samsvar med lover og forskrifter som regulerer skogbruk og Norsk PEFC Skogstandard. Skogeier er også ansvarlig for at den som utfører arbeid i skogen har kunnskap om skogens kjente miljøverdier. Også der det er meldeplikt eller søknadsplikt for hogst eller skogbrukstiltak skal skogeier planlegge tiltakene slik at de er i samsvar med kravene i Norsk PEFC Skogstandard. Gjennomføringen av tiltakene skal i tillegg være i tråd med eventuelle krav satt av skogbruksmyndighetene ved behandlingen av meldingen/søknaden. Der det ikke er meldeplikt for hogst eller skogbrukstiltak har skogeier plikt til å ha oversikt over miljøverdier og å ta hensyn, om nødvendig ved å avstå fra hogst. Skogeiers ansvar og kunnskapsplikt gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Skogeiers ansvar er begrenset til de opplysningene som er tilgjengelige i offentlige registre eller er av en slik art at det er naturlig at skogeier er kjent med opplysningene. Skogeier skal forvalte skogen ut i fra relevante vitenskapelige forskningsresultater og der det er hensiktsmessig å bruke lokal kunnskap og erfaring om skogbruk og skogbehandling. Skogeier har plikt til å bidra til finansiering av fellestiltak for kunnskapsutvikling i skogbruket, jf. gjeldende FoU-avgift. Skogsertifiseringsavtale Før salg av tømmer kan skje, skal det ved gruppesertifisering foreligge underskrevet skogsertifiseringsavtale som regulerer plikter og ansvar knyttet til etterlevelse av Norsk PEFC Skogstandard. 2

23 Kravpunkt 2. Arbeidskraft og sikkerhet Kravpunktet skal sikre at skogbrukstiltak i skogeiers egen regi og som bestilling utføres iht. gjeldende lover og forskrifter om arbeidsmiljø og sikkerhetsbestemmelser. Krav Skogeier som utfører hogst eller andre skogbrukstiltak i egen skog skal ha relevant kunnskap om arbeidsteknikk, sikker bruk av anvendt utstyr og offentlige bestemmelser om vern av helse, miljø og sikkerhet. Skogeier skal påse at skogbrukstiltak utført som bestilling dokumenteres i forhold til offentlige bestemmelser om vern av helse, miljø og sikkerhet og i samsvar med inngåtte avtaler og tariffbestemmelser for norske lønns- og arbeidsvilkår. Avtale om skogbrukstiltak skal normalt skje skriftlig mellom partene. Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse. Kompetansen hos egne ansatte og innleid arbeidskraft skal fortrinnsvis være på nivå med relevante kompetansemål for det aktuelle arbeidsfeltet i fag- og yrkesutdanningen for skogfaget. For praktiske oppgaver vil Aktivt Skogbruks-kurs eller tilsvarende være dekkende. Kravpunkt 3. Planlegging i skogbruket Kravpunktet skal sikre at både den langsiktige og operative planleggingen i skogbruket ivaretar de krav som er stilt til bærekraftig forvaltning av skogressursene. Krav Mål for planleggingen Planleggingen skal sikre at eiendommen på kort og lang sikt forvaltes i tråd med de krav som er satt i Norsk PEFC Skogstandard. Planlegging og gjennomføring av skogbruksaktivitet på eiendommen skal være basert på et mål om å drive et langsiktig og bærekraftig skogbruk som ivaretar hensynene til: skogeiers økonomiske avkastning langsiktig skogproduksjon framtidige avvirkningsmuligheter skogens bidrag til opptak og lagring av karbon biologisk mangfold friluftsliv kulturminner erosjon- og rasfare vannressurser Gjennom planleggingen skal skogeier avklare om det er spesielle langsiktige mål for skogeiendommen utover dette. 3

24 Langsiktig, strategisk planlegging Skogeier med større skogareal enn 100 dekar skal ha en skogbruksplan eller tilsvarende tilpasset eiendommens størrelse og bruk av skogarealet. Dette innebærer: Sammenhengende teiger over dekar produktiv skog skal ha landskapsplan, som skal revideres hvert 10. år Mindre eiendommer skal enten ha: - en skogbruksplan med miljøregistreringer, jf. kravene i forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging, som revideres fortløpende eller hvert år, eller - en miljøplan, jf. kravpunkt 21, som sammen med kontinuerlig oppdaterte data fra ulike databaser legges til grunn for den langsiktige planleggingen av eiendommen. Krav om revisjon av miljøplanen følger av kravpunkt 21. Følgende skal være tilgjengelig for den langsiktige, strategiske planleggingen i skogbruket: Kart som viser eiendomsgrenser, topografi, veinett i skogen, bonitet og treslag. Opplysninger om alder og stående volum. Opplysninger om områder med spesielle restriksjoner (vernskog, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, naturreservatet m.m.). Nøkkelbiotoper kartfestet på eiendommen Angivelse av mulig gjennomsnittlig hogstkvantum de neste 30 årene. Planleggingen skal bidra til kontinuerlig forbedring i skogbruket, bl.a. for å unngå eller redusere negative konsekvenser. Operativ planlegging For den operative planleggingen skal i tillegg følgende være tilgjengelig: Opplysninger fra offentlig miljødatabaser der truete arter, truete naturtyper, nasjonalt viktige naturtyper (A-verdi) etter DN Håndbok 13 og kulturminner er stedfestet. Opplysninger om kjente tiurleiker og reirplasser for rovfugler og ugler. Rutinene for konsultasjon av eksterne kilder for miljøinformasjon ved planlegging av hogst, skogreising og treslagsskifte og markberedning er beskrevet i de aktuelle kravpunktene. Nærmere om landskapsplan For sammenhengende teiger med over dekar produktiv skog, skal det være utarbeidet en egen landskapsplan som viser hvordan bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen. Eksisterende landskapsplaner skal være oppdatert i samsvar med standarden innen utgangen av 2017, og deretter revideres minst hvert 10. år. I tillegg til mest mulig oppdaterte data om skogen, skal planleggingen ta utgangspunkt i en vurdering av utviklingen av skogen i forrige planperiode, erfaringer knyttet til skogbehandling og oppfølging av planen i perioden, samt nytt regelverk og ny kunnskap. 4

25 Hovedformålet med planen er å klargjøre utfordringer, muligheter og interessekonflikter mellom ulike brukerinteresser, og å utarbeide en langsiktig strategi for forvaltning av teigen som sikrer en bærekraftig ressursforvaltning og et positivt klimabidrag. Planen skal vise eller omtale: Avgrensningen av teigen Skogressursene Skogsveier Mye brukte stier Spesielt viktige områder for friluftslivet Områder med spesielle restriksjoner (vernskog, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, naturreservater m.m.) Nøkkelbiotoper Forekomster av truete arter Viktige viltbiotoper Truete naturtyper, og nasjonalt viktige naturtyper (A-verdi) etter DN Håndbok 13 Viktige kulturminner Områder med spesiell fare for erosjon og ras Områder med spesiell betydning for beskyttelse av vannressurser. De ulike verdiene skal beskrives i planen og det skal utarbeides en strategi for forvaltning av teigen som sikrer at de ulike interessene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Herunder skal det utarbeides: En avvirkningsstrategi, inkl. et beregnet mulig gjennomsnittlig hogstkvantum i planperioden. En investeringsstrategi som sikrer en tilfredsstillende infrastruktur i skogen, en langsiktig bærekraftig ressursforvaltning og et positivt klimabidrag. Retningslinjer for gjennomføring av ulike skogbrukstiltak. Disse skal bl.a. omfatte retningslinjer for valg av hogstform, og en avklaring av eventuelle arealer egnet for lukket hogst eller som ved bevisst stell kan bli egnet for det. I planene skal det dokumenteres at minst 5 % av det produktive skogarealet forvaltes som biologisk viktige områder. I tillegg til nøkkelbiotoper og skog vernet som naturreservat eller nasjonalparker, kan skogeier velge blant arealer av følgende skogtyper for å oppfylle arealkravet: Gammel skog /gammel naturskog Kalkskog, også yngre kalkskog, der den forvaltes planmessig for å ta vare på artsmangfold Sumpskog / myrskog Edellauvskog Hagemarkskog Kystgranskog / kystfuruskog Brannpåvirket skog Kantsoner Tresatt impediment innenfor eller inntil biologisk viktige områder (maksimalt 25 % av arealet) Arealer med prioriterte arter 5

26 Utvalgte naturtyper eller truete naturtyper Tiurleiker og andre viktige viltbiotoper Hekkelokaliteter for rovfugl og ugler Viktige naturtyper Kravet om kartfesting av minst 5 % av det produktive skogarealet er knyttet til landskapsplanen. For øvrig dokumenteres dette gjennom fylkesvis statistikk. I landskapsplanen skal det avklares eventuelle behov for å gjennomføre skjøtselstiltak for å utvikle verdiene i de biologisk viktige områdene. Et sammendrag eller et utdrag av landskapsplanen skal være offentlig tilgjengelig. Opplysninger av konfidensiell art kan utelates, jf. miljøinformasjonsloven. Kravpunkt 4. Skogsveger Kravpunktet skal sikre at skogsveger bygges på en slik måte at det gis gode skogbruksmessige løsninger samtidig som miljømessige forhold ivaretas. Krav Ved planlegging og bygging av skogsveger skal hensyn til friluftsliv, miljøverdier og fare for flom, erosjon og løsmasseskred vektlegges, i tillegg til de rent skogbruksmessige og annen næringsmessig arealbruk. Det skal ikke bygges veg i nøkkelbiotoper uten at det på forhånd er avklart at det kan gjøres, jf rutinene for endring av nøkkelbiotoper i kravpunkt 21 «Nøkkelbiotoper». Trasévalg og vegstandard skal planlegges slik at naturinngrepene blir minst mulig. Linjeføringen skal i størst mulig grad tilpasses landskapet og vegen skal bygges lett i terrenget. Ved planlegging av nye veganlegg skal skogeier dokumentere at veibygging over områder med registrerte spesielle miljøverdier unngås. I større sammenhengende skogarealer som har spesielle verdier for miljøvern eller friluftsliv og lite omfang av tekniske inngrep, skal nye veganlegg søkes unngått. I marginale skogstrøk hvor annen bruk av arealene enn rent skogbruk er av vesentlig betydning, skal enkle vegløsninger som traktorveger og vinterbilveger prioriteres. Kravpunkt 5. Friluftsliv Naturopplevelse er en vesentlig del av friluftslivet. Kravpunktet skal bidra til å sikre mulighetene til ferdsel og naturopplevelse i skog. Krav Ved skogbrukstiltak skal det legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og skiløyper. Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merket, som framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. 6

27 Friluftsinteressene skal tillegges særlig vekt i by- og tettstedsnære skogområder blant annet ved valg av hogstform og flatestørrelse, og ved å unngå kjøreskader på stier. Der hogst berører preparerte skiløyper skal skiløpere varsles om dette gjennom skilting. Allmennheten har rett til fri ferdsel, samt rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av Friluftsloven og annet lovverk. Næringsutøvelse på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsretten opprettholdes. Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser o.l. og for uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Dette endrer ikke rettighetsforholdene etter friluftsloven. Kravpunktet «Vannbeskyttelse» er ikke til hinder for at det tilrettelegges fiskeplasser, rasteplasser og utsiktsplasser der dette ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Kravpunkt 6. Samiske rettigheter Kravpunktet skal sikre at samiske rettigheter ivaretas der det drives skogbruk. Krav Skogeier skal respektere og ta hensyn til samiske rettigheter, jf. reindriftslovens bestemmelser. Finnes samiske rettigheter på eiendommen, skal de ivaretas. Kravpunkt 7. Bevaring av skogarealet Kravpunktet skal sikre at eiendomsforvaltningen bidrar til å opprettholde skogareal tilgjengelig for skogproduksjon, karbonbinding, friluftsliv, biologisk mangfold og andre miljøverdier. Krav: Det skal ikke gjennomføres skogbrukstiltak som forringer skogens framtidige produksjon og muligheter for foryngelse. Skogbruket skal gjennomføres slik at areal tilgjengelig for friluftsliv ikke blir redusert eller vesentlig svekket i kvalitet. Denne standard er ikke til hinder for lovlig omdisponering av skogarealer til annet formål. Virke fra hogst på areal omregulert til utbyggingsformål eller omdisponert til annet formål som betinger at skogen må avvirkes, kan selges som sertifisert, så fremt avvirkningen gjennomføres i samsvar med norsk lov. 7

28 Kravpunkt 8. Genbevaring skogstrær Kravpunktet skal sikre naturlig genetisk variasjon hos skogstrær. Krav Skogstrærnes naturlige genetiske variasjon skal ivaretas. Genmodifisert plantemateriale skal ikke brukes. Reglene for bruk av frø og planter i Forskrift om skogfrø og skogplanter legges til grunn. Kravpunkt 9. Åpenhet om miljøinformasjon Kravpunktet skal sikre åpenhet om beslutningsgrunnlaget og praktiseringen av Norsk PEFC Skogstandard. Krav Krav om miljøinformasjon etter Miljøinformasjonsloven om data fra miljøregistreringer eller annen type miljøinformasjon knyttet til forvaltningen av skogressursene på eiendommen skal gis når det blir krevd. Informasjon skal utleveres snarest mulig og senest innen en måned etter at kravet er mottatt (jf. Miljøinformasjonsloven 18). 8

29 Hogst og skogbrukstiltak Kravpunkt 10. Hogst Kravpunktet skal sikre at det brukes hogstformer og foryngelsesmetoder som balanserer hensyn til skogeiers økonomi, friluftslivets interesser, biologisk mangfold og andre miljøverdier. Krav Avvirkningsmulighetene skal utnyttes innenfor de rammer hensynet til økonomi, friluftsliv, biologisk mangfold, andre miljøverdier og lovverk setter. I områder definert som vernskog etter skogbruksloven og i andre områder der hogst er regulert med egne forskrifter eller bestemmelser, skal de regler som gjelder for slik skog følges. Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses forholdene på stedet, slik at stabiliteten ivaretas i berørte og omkringliggende bestand, områdets miljøkvaliteter bevares, landskapshensyn ivaretas og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet. I grandominert skog skal lukket hogst brukes der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det. Grandominert skog forynges imidlertid normalt med flatehogst og planting, da dette vanligvis vil gi best økonomi og høyest skogproduksjon. Forutsetningen for bruk av lukkete hogstformer i grandominert skog på fastmark er at det kan oppnås god stabilitet hos gjenstående trær, og at hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse slik forholdene er på voksestedet. I mye brukte friluftsområder skal det legges spesiell vekt på utnytte mulighetene for bruk av lukkete hogster, gjerne kombinert med småflatehogst. Furuskog skal normalt forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst eller andre hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. Ved treslagsskifte og når det kan oppnås en vesentlig produksjonsgevinst, kan det plantes eller såes. I fjellskog skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg. Ved hogst skal det derfor i størst mulig utstrekning brukes lukket hogstform (fjellskoghogst) i grandominert skog, og småflatehogst og mindre frøtrestillinger i furudominert skog. I edellauvskog skal det brukes lukket hogstform, unntatt på vegetasjonstypen blåbær-eikeskog på lav og middels bonitet. Størrelse og arrondering av flatehogster og frøtrestillingshogster skal tilpasses landskapets former og linjer. I mye brukte friluftslivsområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesflatene. På hogstfelt vil det ofte være mindre trær som det ikke er økonomisk interessant å hogge. Det skal legges vekt på å spare slike trær. Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier og skiløyper. Dersom ikke særskilte forhold tilsier noe annet, skal rydding foretas omgående etter avsluttet hogst. Mens hogsten pågår, skal det, for å unngå unødvendige hindringer for allmenn ferdsel, ryddes i stier og skiløyper så snart det er praktisk mulig. 9

30 Kravpunkt 11. Avfall og forurensning Kravpunktet skal sikre innsamling og forsvarlig håndtering av alle typer avfall. Dette for å unngå forurensning av det ytre miljø ved gjennomføring av skogbrukstiltak. Krav Skogeier har ansvar for at minst mulig avfall oppstår samt å påse at innsamlet avfall håndteres forsvarlig og anbringes når det stilles krav til godkjent mottak. Alle typer avfall fra både manuelle og maskinelle skogbrukstiltak skal være fjernet etter endt arbeid. Farlig avfall som oljer, væsker, batterier, drivstoffbeholdere og lignende skal leveres godkjent mottak. Beste tilgjengelige teknologi (BAT) skal foretrekkes ved valg av utstyr og maskiner ved gjennomføring av skogbrukstiltak der dette er relevant ut fra risiko for forurensning og andre alvorlige miljøfeil Skogsmaskiner med større mengder olje under høyt trykk skal ha utstyr som begrenser utslipp til et minimum dersom brekkasje oppstår. Oljelekkasjer skal umiddelbart tettes dersom dette oppstår. Det skal utføres forskriftsmessig vedlikehold og forsvarlig renhold på alle maskinelle enheter. Større utslipp skal varsles til brannsjefen i kommunen. Drivstoff skal sikres mot utilsiktede hendelser og lagres på godkjente og låsbare tanker. Drivstoff kan kun lagres med anbefalt minsteavstand 50 meter til nærmeste drikkevannsforekomst dersom ikke annet er bestemt. Kravpunkt 12. Livløpstrær og døde trær Kravpunktet skal sikre levesteder for arter knyttet til gamle grove trær og døde trær. Krav Døde trær Stående døde lauvtrær, grov død furu, naturlige høgstubber av alle treslag og liggende døde trær (læger) eldre enn 5 år skal som regel spares ved hogst. Gjensetting av livsløpstrær Ved foryngelsehogst (flatehogst, frøtrestillingshogst og slutthogst av skjermstillinger) skal det settes igjen minst 10 stormsterke trær pr. hektar som livsløpstrær, gjerne i grupper. Kravet om 10 livsløpstrær pr. hektar gjelder som gjennomsnitt for et definert driftsområde. Et driftsområde kan bestå av flere hogstfelt som hogges i løpet av ett år, med tilstøtende kantsoner og nabobestand. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne i driftsområdet. Både dominerende treslag og eventuelt sjeldne/uvanlige treslag skal være representert blant livsløpstrærne. Der det er fare for stormfelling, kan livsløpstrær av gran og osp kappes til høgstubbe (tre som kappes høyere enn 3 10

31 meter). For å finne stormsterke grantrær som kan fungere som livsløpstrær, kan også undertrykte trær med en diameter ned til ca. 20 cm brukes. Stående død gran kan dessuten inngå med inntil halvparten av antall livsløpstrær Når det på hogstfeltet finnes trær med stor visuell verdi, trær med reirfunksjon eller hakkespetthull, gamle grove ospetrær, gamle styva / lauva lauvtrær, edellauvtrær og treslag som er uvanlige i området, skal disse prioriteres ved utvelgelse av livsløpstrær. Ved gjensetting av gruppe på hogstfeltet kan trær ned til 20 cm i brysthøydediameter telle med som livsløpstrær. For treslag som sjelden blir så store, kan kravet til diameter reduseres ytterligere. Det skal ikke settes igjen livsløpstrær av utenlandske treslag. Det samme gjelder utenlandske provenienser som åpenbart ikke er tilpasset forholdene på voksestedet. I skogreisingsstrøk er det heller ikke krav om å sette igjen gran som livsløpstre på arealer der det er foretatt treslagsskifte eller skogreising. Forvaltning av livsløpstrær Livsløpstrær tilhørende gjennomført hogst skal kunne identifiseres, også når livsløpstrærne er plassert utenfor hogstfeltet. Livsløpstrær plassert utenfor hogstfeltet må, der det er risiko for at de kan bli avvirket ved en senere drift, kartfestes og dokumenteres. Der flere trær står i gruppe er det ikke krav til kartfesting av hvert enkelt tre. Livsløpstrær som dør skal forbli i skogen. Bare helt unntaksvis vil dette kunne komme i konflikt med bestemmelsene om skoghygiene i forskrift om bærekraftig skogbruk. Skal standardens krav settes til side, må det være gitt et skriftlig pålegg fra skogbruksmyndighetene om at slike trær skal fjernes. Døde trær og livsløpstrær kan fjernes av hensyn til ferdselen i stier og skiløyper, veier og annen infrastruktur og der det vurderes som farlig for barns leik. Kravpunkt 13. Terrengtransport Kravpunktet skal sikre at terrengskader begrenses og at utbedring skjer så raskt som mulig for å ivareta hensynet til stier og løyper og for å unngå erosjon og vannavrenning. Krav Ved terrengtransport skal en legge vekt på å unngå terrengskader som er skjemmende, som vanskeliggjør ferdsel og som kan forårsake vannavrenning og erosjon. Ved kryssing av elver og bekker med skogsmaskiner skal det legges vekt på å unngå kjørespor som fører til erosjon ut i elva/bekken. I mye brukte friluftsområder skal avbøtende tiltak eller stopp av drifter vurderes når skadene blir betydelige. I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark. Det skal ikke skje terrengtransport i områder som er avsatt som nøkkelbiotoper hvis dette skader de biologiske verdiene. 11

32 Stier og løyper, samt veger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrasé der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper som er lagt i allerede opparbeidede kjøretraseer for skogsdrift. Også for å unngå dobbelttraseer og alternative utdriftstraseer som vil ha større negative konsekvenser for miljøet og friluftslivet, kan det gjøres unntak fra hovedregelen. Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen. Kravpunkt 14. Langsiktig virkesproduksjon Kravpunktet skal sikre at skogarealenes mulighet for produksjon av trevirke, verdiskaping og lagring av karbon utnyttes på en tilfredsstillende måte. Krav Minste alder for hogst Flatehogst og frøtrestillingshogst skal ikke skje i yngre tilfredsstillende bartredominert skog. Minste bestandsalder for slik hogst er: Bonitet H40 Nedre aldersgrense for hogst (totalalder) år år år år år år 8 85 år 6 95 år Hogst av yngre skog kan imidlertid skje dersom hogsten skjer som følge av en lovlig omdisponering av arealet til annet formål, bestandstettheten er utilfredsstillende, eksisterende treslag ikke utnytter arealenes produksjonsevne på en tilfredsstillende måte eller hvis verditilveksten er liten eller negativ som følge av svekket sunnhet eller andre årsaker. Det kan hogges mindre arealer med yngre tilfredsstillende tett skog for å få god arrondering av større hogstfelt. Foryngelse etter hogst Ved planlegging av hogst skal foryngelsesmetode og behovet for markberedning vurderes. Valget skal dokumenteres. På arealer der en har planlagt naturlig foryngelse etter hogst, må det hogges på en slik måte at foryngelse kan etableres raskest mulig. Hvis en ikke lykkes med naturlig foryngelse, skal skogkulturtiltak settes i verk. 12

33 På arealer der en har planlagt planting eller såing etter hogst, skal det plantes eller såes så snart det er forsvarlig og praktisk mulig og senest innen 3 år, gitt at det ikke er gitt dispensasjon fra myndighetene. Ungskogpleie Når ungskogpleie gjøres skal det legges vekt på å utnytte arealenes muligheter for kvalitetsproduksjon, skape stabile bestand, og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og foryngelsesmetoder. Kravpunkt 15. Markberedning Kravpunktet skal sikre at markberedning bidrar til å sikre en tilfredsstillende foryngelse etter hogst og at tiltaket gjennomføres på en mest mulig skånsom måte i forhold til friluftsliv og miljø. Krav Både ved planting og tilrettelegging for naturlig foryngelse vil markberedning på de aller fleste arealtypene bedre forholdene for foryngelse av arealet. Markberedning skal gjennomføres slik at tiltaket bidrar til å sikre tilfredsstillende foryngelse etter hogst, samtidig som det tas hensyn til biologisk viktige områder, stier, bekker, erosjonsfare og kulturminner. Ved markberedning skal sammenhengende furer unngås. Brutte striper oppnås med naturlig oppløft som følge av at aggregatet passerer over stubber og steiner eller ved mekanisk oppløft. I terreng med erosjonsfare skal furene ikke overstige 10 meter. Furene skal normalt ikke være dypere enn 20 cm. Stein som dras opp kan imidlertid gjøre furene stedvis dypere. I områder med tykk humus kan det også være nødvendig med dypere furer for å komme ned i mineraljorda. Det skal ikke markberedes: I myrskog, sumpskog og kildeskog I kalkskog I høgstaudeskog På lavmark med humusdekke tynnere enn 3 cm På arealer avsatt til kantsoner Nærmere enn 5 m fra bekk med årssikker vannføring Nærmere enn 5 m fra kulturminnets ytre kant Innenfor kulturmiljøer Nærmere enn 2,5 m fra mye brukte stier 13

34 Kravpunkt 16. Treslagsfordeling Kravpunktet skal sikre at treslagssammensetningen ivaretar både økonomiske og miljømessige forhold. Krav Treslagssammensetningen skal tilpasses voksestedets egenskaper. Der klimatiske og jordbunnsmessige forhold ligger til rette for det, skal det tilstrebes et betydelig lauvtreinnslag med egne lauvtrebestand, lauvtrær i grupper og som enkelttrær, herunder gamle, grove lauvtrær. Der forholdene ligger til rette for det, skal det tilstrebes en blanding av gran og furu. Norske treslag som er sjeldne i området, skal ivaretas og/eller fremmes ved skogbrukstiltak. Kravpunkt 17. Bruk av plantevernmidler Kravpunktet skal sikre at sprøyting som et skogkulturtiltak bare brukes der det er klart mer effektivt enn mekaniske metoder, at hensynet til landskapskvaliteter og opplevelsesverdier ivaretas, og at det ikke brukes skadelige plantevernmidler i skogbruket. Krav Ut fra et føre var-prinsipp skal sprøyting av skog som et skogkulturtiltak underlegges en streng praksis. Behovet skal reduseres i størst mulig grad ved variert bruk av ulike hogstformer og skogkulturmetoder. Der dette ikke fører til ønsket resultat, kan sprøyting skje når dette er klart mer effektivt enn mekaniske metoder for å hindre oppslag av gras-, urte- og lauvvegetasjon som hindrer ønsket foryngelse. Sprøyting skal ikke skje på vegetasjon som i gjennomsnitt er mer enn 2 meter høy. I mye brukte friluftslivsområder skal det legges vekt på at landskapskvalitetene og opplevelsesverdiene knyttet til et variert lauvtreinnslag ikke reduseres vesentlig av tiltaket. Plantevernmidler som brukes må være godkjent av Mattilsynet for det aktuelle formål. Bruk av svært giftige eller skadelige plantevernmidler i skogbruket skal unngås. Brukere av plantevernmidler i skogbruket må ha sprøytesertifikat (autorisasjonsbevis). Ved bruk av plantevernmidler skal riktig utstyr brukes og de instrukser som er gitt av produsentene av midlene følges. Kravpunkt 18. Gjødsling og næringsbalanse Kravpunktet skal sikre at gjødsling gir økt skogproduksjon og økt karbonbinding, samtidig som det skjer på en forsvarlig måte slik at næringstap og næringslekkasje blir minst mulig. Krav Skogbruk skal drives slik at markas naturlige prosesser og langsiktige produksjonsevne opprettholdes. Næringstap og næringslekkasje skal være minst mulig. Områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles eller påvirkes av gjødsling eller askespredning. 14

35 For å øke virkesproduksjonen, kan det gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene blokkebærskog, bærlyngskog, blåbærskog, småbregneskog og storbregneskog. Torvmark med allerede etablert foryngelse kan gjødsles. Ved gjødsling i skog skal det settes igjen en gjødslingsfri sone på 25 meter mot vann, elver og bekker (gjelder bekker med helårs vannføring) for å unngå avrenning. Gjødsling skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig - for øvrig tilpasses gjødslingstidspunktet slik at risikoen for næringslekkasje blir minst mulig. Eventuell askespredning i skog skal skje i samsvar med forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Kravpunkt 19: Bruk av utenlandske treslag Kravpunktet skal sikre at bruk og spredning av utenlandske treslag holdes under kontroll. Krav Ved skogreising og foryngelse etter hogst skal norske treslag benyttes. Der det er problemer med å etablere foryngelse med tilfredsstillende produksjon kan utenlandske treslag benyttes. Utenlandske treslag kan også benyttes i mindre omfang for produksjon av spesialkvaliteter. Bruk av utenlandske treslag forutsetter at tiltaket er forhåndsgodkjent etter forskrift om bruk av utenlandske treslag hjemlet i naturmangfoldloven. Muligheten for bruk av utenlandske treslag er begrenset til bruk av sitkagran, lutzgran og lerk i kyststrøk fra Vest-Agder til Troms. I tillegg kan contortafuru brukes i høyereliggende strøk (over 450 m.o.h.) i Nord-Gudbrandsdalen og i Østerdalen hvor det er store vanskeligheter med å få opp furuforyngelse p.g.a. snøskytte og elgbeite. Spredning av utenlandske treslag skal holdes under kontroll gjennom skogbehandlingen. Kravpunkt 20. Skogreising og treslagsskifte Kravpunktet skal sikre at skogreising og treslagsskifte i skogreisingsstrøk gjennomføres slik at tiltakene gir klimagevinst og skaper grunnlag for framtidig verdiskaping, samtidig som hensynet til andre miljøverdier ivaretas. Krav Skogreising og treslagsskifte skal gi grunnlag for et langsiktig lønnsomt skogbruk. Tiltakene skal ikke gjennomføres i områder uten eksisterende eller framtidige lønnsomme driftstekniske løsninger. På øyer og langs fjordarmer i ytre kyststrøk skal det ikke skje skogreising eller treslagsskifte i områder uten innslag av gamle plantinger. Utforming av plantefeltene skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på å skape myke overganger mellom granskogen og områdene rundt. På eiendommer der det er grunnlag for en betydelig lauvskogandel skal en sikre minimum 20 % lauvinnslag på eiendommen. 15

36 Ved skogreising skal det tas hensyn til mye brukte stier og løyper slik at opplevelsesverdien knyttet til bruken av stien/løypa opprettholdes. Det skal ikke plantes nærmere enn 2,5 meter fra slike stier og skiløyper. Videre skal det ikke skje: Skogreising på åpen røsslynghei. Treslagsskifte på furumyrskog på Vestlandet. Treslagsskifte i sumpskog. Treslagsskifte i edellauvskog, med unntak på vegetasjonstypen blåbær-eikeskog på lav og middels bonitet. Treslagsskifte i flommarkskog nord for Saltfjellet. Treslagsskifte nord for Saltfjellet i rik og fuktig høgstaudebjørkeskog med tilnærmet heldekkende undervegetasjon av høye urter og bregner. Treslagsskifte i de mest kalkrike skogene. Databasene Artskart og Naturbase skal være konsultert før skogreising eller treslagsskifte skjer. Tiltaket kan ikke gjennomføres hvis tiltaket skader livsmiljøet for en truet art eller skader truet naturtype eller verdiene i en registrert naturtype kartlagt med kategori nasjonalt viktig (A-verdi) etter DN Håndbok 13. Eventuell skogreising eller treslagsskifte i livsmiljøet for truet art eller innenfor registrert nasjonalt viktig naturtype (A-verdi) forutsetter at person med skogbiologisk kompetanse har vurdert at tiltaket kan gjennomføres uten å forårsake skade av betydning for miljøverdiene. I utvalgte naturtyper og i økologiske funksjonsområder for prioriterte arter skal det ikke skje skogreising eller treslagsskifte med mindre myndighetene har åpnet for dette. Arealer som myndighetene har godkjent for planting som klimatiltak kan tilplantes. Formålet med kravpunktet anses da som oppnådd. 16

37 Særskilte miljøverdier Kravpunkt 21. Nøkkelbiotoper Nøkkelbiotoper skal sikre livsmiljøer for arter vurdert som truet på den norske rødlisten. Krav: Etablering og forvaltning av nøkkelbiotoper Nøkkelbiotoper skal kartfestes på eiendommer større enn 100 dekar produktivt, økonomisk drivbart areal. Nøkkelbiotopene skal dokumenteres i skogbruksplan eller miljøoversikt. Der skjøtselstiltak kan gjennomføres, skal det være beskrevet i skogbruksplanen eller miljøoversikten. Metoden Miljøregistrering i Skog (MiS) skal brukes ved kartlegging av livsmiljøer og utvelgelse av nye nøkkelbiotoper. Ved kartlegging av livsmiljøer og utvelgelse av nøkkelbiotoper skal det benyttes skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Ønsker skogeier å endre avgrensningen av en nøkkelbiotop eller å bytte en avsatt nøkkelbiotop med en ny nøkkelbiotop, må dette dokumenteres i skogbruksplanen eller miljøoversikten og godkjennes av sertifikatholder. Nøkkelbiotopene skal rapporteres til databasen Kilden. Det samme skal gjøres ved eventuell endring av eller flytting av nøkkelbiotop. Nøkkelbiotopene skal settes av urørt eller forvaltes på en måte som ikke forringer, eller som forbedrer, forholdene for det biologiske mangfoldet. Der nøkkelbiotoper forvaltes på annen måte enn urørt, skal skjøtselstiltak utarbeides i samråd med person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Nøkkelbiotoper kan ikke omdisponeres til andre formål hvis det ikke foreligger et offentlig vedtak som tillater slik omdisponering. Hvis det blir dokumentert at kvaliteten på eksisterende nøkkelbiotoper i et område ikke er av tilfredsstillende kvalitet, og det blir bestemt at det skal gjennomføres ny kartlegging eller revisjon, er alle sertifiserte skogeiere pliktige til å delta. Mulighetene for bruk av føre-var-rutine. På eiendommer med mindre enn 100 dekar produktiv, økonomisk drivbart areal, skal det ved planlegging av hogst og skogbrukstiltak brukes føre-var rutine for å klargjøre om det finnes livsmiljøer etter MiS-instruksen. Kartlagte kvaliteter skal ivaretas, om nødvendig ved å avstå fra å hogge eller ved å ta nødvendig hensyn. Føre-var rutinen skal være godkjent av sertifisert tømmerkjøper. Når det er krav om kartfesting av nøkkelbiotoper, kan hogst og tynning ikke gjennomføres før slik kartfesting er gjort. Dersom det foreligger plan om områdetakst med miljøregistrering i nær framtid kan det gis dispensasjon til å utføre kartleggingen når det skjer. I slike tilfeller brukes føre-varrutinen. I skogreisningsstrøk er det ikke krav til kartfesting av nøkkelbiotoper der det bare skal hogges gran eller utenlandske treslag. Kravet om kartfesting av nøkkelbiotoper gjelder før hogst i furuskog og lauvskog på eiendommer med mer enn 100 dekar produktiv, økonomisk drivbar furu- og lauvskog. Der terrengtransport av tømmer fra granskog skal skje gjennom furuskog og lauvskog skal føre-var rutinen brukes. 17

38 Konsultasjon med miljødatabaser Ved planlegging av hogst skal eksterne kilder for miljøinformasjon i databasene Artskart og Naturbase være konsultert. Der skogbrukstiltakene vil kunne berøre kjente forekomster av truete arter, truete naturtyper eller nasjonalt viktige naturtyper (A-verdi) etter DN Håndbok 13, og informasjonen om artene/naturtypene ikke tidligere er vurdert i forbindelse med utvelgelse av nøkkelbiotoper, skal person med skogbiologisk kompetanse vurdere om det bør etableres en eller flere nøkkelbiotoper i området. Vurdering av behovet for å etablere nøkkelbiotoper baseres på MiSmetodikken. Kommunen og fylkesmannen skal informeres om eventuelle nye nøkkelbiotoper. Nye nøkkelbiotoper rapporteres til databasen Kilden. Eventuell skogbruksaktivitet i utvalgte naturtyper og på arealer med forekomst av prioriterte arter skal skje etter reglene i naturmangfoldloven. 18

39 Kravpunkt 22: Hensyn til rovfugler og ugler Kravpunktet skal sikre at hekkeplasser for rovfugler og ugler kan opprettholdes over tid og at en unngår forstyrrelse i hekketida. Krav Før hogst skal skogeier sjekke med offentlig database, kommune eller sertifisert tømmerkjøper for å få kunnskap om hekkende rovfugler og ugler som krever spesielle hensyn, jf. tabellen under. Har skogeier fått informasjon som ikke ligger i en offentlig database skal det tas hensyn til denne. Hekkeplass for rovfugler og ugler skal ha et hensynsområde der det ikke skal gjennomføres flatehogst eller frøtrestillingshogst (se tabellen nedenfor). Ved hogst inn mot en hekkeplass skal det legges vekt på å unngå at hekkeplassen settes igjen som en «øy» i landskapet. I tillegg skal det være et område uten skogbruksforstyrrelse i hekketiden (se tabellen nedenfor). Person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifisert tømmerkjøper kan gjøre endring av hensynssone og tidsperiode uten forstyrrelse fra skogbruk. Art Hensynsområde og hensynstid Område og tidsperiode uten skogbruksforstyrrelse Hubro Kongeørn Havørn Vepsevåk Hønsehauk Fiskeørn Vandrefalk Fjellvåk Slagugle Flatt og kupert terreng; radius 100 meter. Bergvegg og terreng brattere enn 60 grader; 100 m til hver side og 50 m fra fot bergvegg/det bratte terrenget. Hensyn skal tas uavhengig av tid der det er kjent og synlig hekkeplass. Flatt og kupert terreng; radius 50 m. Bergvegg og terreng brattere enn 60 grader; 50 m til hver side og 25 m fra fot bergvegg/det bratte terrenget. Hensyn skal tas i 5 år etter siste hekking. Radius 400 m fra hekkeplass. 1.januar til 31. juli Radius 200 m fra hekkeplass eller reir i bruk. 1.mars til 31.juli Lappugle Musvåk Radius 25 m. Hensyn i 5 år etter siste hekking. Radius 50 m fra hekkeplass. 1.mars til 31.juli 19

40 Kravpunkt 23. Hensyn til tiurleik Kravpunktet skal sikre at det tas hensyn til storfuglens spillplass eller tiurleik. Krav En tiurleik har minst to spillende tiurer. Leiker med ca. 5 aktive tiurer er normalt inn til ca. 50 dekar store. Større tiurleiker kan være opptil 100 dekar store, i enkelte tilfeller større. Før hogst skal skogeier sjekke med offentlig database, kommune eller sertifisert tømmerkjøper for å få kunnskap om tiurleiker. Har skogeier fått informasjon som ikke ligger i en offentlig database skal det tas hensyn til denne. Uavhengig av eiendomsstørrelse og eiendomsgrenser skal en tiurleik forvaltes slik at den kan fungere lengst mulig. Det kan gjennomføres hogst når det gjøres på en måte som ikke forringer forholdene på leiken. Vurdering av om det kan hogges og planlegging av hogsten skal gjøres i samarbeid med skogbiolog eller annen kvalifisert person godkjent av sertifisert tømmerkjøper. Avhengig av skogtype bør forvaltning av tiurleiken gjennomføres ut i fra følgende: I glissen furu- eller barblandingsskog på låg bonitet. Hogst bør normalt ikke utføres. I furu- eller barblandingsskog på middels bonitet hvor skogen har vokst seg tett og skygger ut buskvegetasjon som gir skjul. Her kan hogst som bedrer forholdene utføres. I granskog på middels og høg bonitet hvor skogen har vokst seg tett og skygger ut buskvegetasjon som gir skjul. Hogst kan gjennomføres der det kan brukes lukket hogstform. I skog hvor det ikke kan brukes lukket hogstform skal skogen overholdes inn til den får svekket helse eller tiurene slutter å bruke leiken. Ved hogst inn mot leiken, skal det legges vekt på å unngå at leiken settes igjen som en «øy» i landskapet. Der skogeier gjennom tynning tilrettelegger for etablering av ny tiurleik, og storfuglen tar arealet i bruk, kan det etter avtale med sertifisert tømmerkjøper gjennomføres hogst av den gamle tiurleiken. Kravpunkt 24. Vannbeskyttelse Kravpunktet skal sikre vannkvaliteten i vann og vassdrag og skape levesteder for arter som har naturlig tilhold ved eller i vassdraget. Krav Kantsoner langs vann og vassdrag Det skal bevares eller utvikles et vegetasjonsbelte mot vann, elver og bekker med årssikker vannføring. Ved vann og langs elver og bekker bredere enn to meter, er det viktig å skape stabile flersjiktete kantsoner. Langs bekker smalere enn to meter skal buskvegetasjon og mindre trær spares for å sikre et vegetasjonsbelte langs bekken. 20

41 Bredden på kantsonene må tilpasses forholdene på stedet og kan variere innen én og samme kantsone. Bare unntaksvis vil det være behov for kantsoner med bredde på mer enn en trehøyde. Vegetasjonstypene og terrengformen skal være retningsgivende for kantsonenes bredde. Med utgangspunkt i en kantsonebredde på meter bør det justeres for følgende: Edellauv-, høgstaude-, storbregne- og sumpskog vesentlig bredere (25-30 meter) Sumpskog mot vassdraget - bredere kantsone. Tørr vegetasjon og tørt terreng mot vassdraget - smalere kantsone. Énsjikta furuskog - smalere kantsone. Tett sjikta lauvskog mot vassdraget - smalere kantsone. For å fange opp de spesielle forholdene som oppstår i periodevis oversvømte arealer, skal alt oversvømmingsareal inngå i kantsonen. Hogst og pleie i kantsonen skal skje med sikte på å skape et stabilt, vekstkraftig og flersjiktet vegetasjonsbelte langs vann og vassdrag. Lauvtrær skal prioriteres i kantsonen. Ensjikta ustabil eldre grandominert skog kan hogges for å etablere en sjiktet kantsone. Eventuelle lauvtrær og mindre trær spares. Slik hogst skal dokumenteres. I annen énsjikta skog bør det ved tynning legges vekt på å etablere en fullverdig kantsone. Av hensyn til friluftsliv, kulturlandskap og trafikksikkerhet kan kantsonene stedvis åpnes. Andre hensyn til vann Følgende krav skal ivareta hensynet til vannressursene: Ved planlegging i skogbruket skal det legges vekt på å ivareta hensynet til vannressursene, jfr. kravpunkt 3 «Planlegging i skogbruket». Det skal legges vekt på å unngå forurensing av vann og vassdrag, jfr. kravpunkt 11 «Avfall og forurensning». Drivstoff skal f.eks. ikke lagres nærmere 50 meter fra vannkilde. Ved gjødsling i skog skal det legges vekt på å unngå avrenning mot vassdrag bl.a. ved å sette igjen en gjødslingsfri sone på 25 meter mot vann, elver og bekker, jfr. kravpunkt 18 «Gjødsling og næringsbalanse». Markberedning skal skje skånsomt måte og ikke nærmere enn 5 meter fra bekk med årssikker vannføring, jfr. kravpunkt 15 «Markberedning» Ved grøfterensk og suppleringsgrøfting skal vannet ikke ledes rett ut i bekker, elver og vann, jfr. kravpunkt 25 «Myr og sumpskog» Det skal legges vekt på å unngå og eventuelt utbedre hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon. Ved kryssing av elver og bekker med skogsmaskiner skal det legges vekt på å unngå kjørespor som fører til erosjon ut i elva/bekken, jfr. kravpunkt 13 «Terrengtransport». Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver og vann, jfr. kravpunkt 10 «Hogst» 21

42 Kravpunkt 25. Myr og sumpskog Kravpunktet skal sikre at økologiske funksjoner til myr, myrskog og sumpskog ivaretas ved skogbrukstiltak. Krav Grøfting Nygrøfting av myr og sumpskog skal ikke skje. Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av nøkkelbiotoper på denne marktypen på eiendommen. Når det gjennomføres grøfterensk/suppleringsgrøfting på et areal, skal vannet ikke ledes rett ut i bekker, elver og vann. Hogst Så langt det er mulig av hensyn til stabilitet og foryngelse av tilstedeværende treslag, skal lukkede hogster brukes i sumpskog og myrskog og i overgangssonen mot fastmark. Der ordinær lukket hogst ikke er mulig kan småflatehogst benyttes. Det skal ved skogbehandling legges vekt på å ivareta de økologiske funksjonene til alle myrer og sumpskoger, uavhengig av størrelse. Buskvegetasjonen er særlig viktig. Det er ikke krav om tilpasninger av hogstform for myrer og sumpskoger mindre enn 2 dekar. Kantsone mot myr Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet kantsone langs myrer. Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i kantsonen. Kantsone skal stå på fastmark, men trær på myra kan tas med i vurderingen mht. kantsonens økologiske funksjon. Det er viktig å skape stabile kantsoner. Bredden må tilpasses forholdene på stedet og kan variere innen en og samme kantsone. Bare unntaksvis vil det være behov for kantsoner med bredde på mer enn én trehøyde. Mot myrer skal vegetasjonstypene og terrengform være retningsgivende for kantsonenes bredde. Med utgangspunkt i en kantsonebredde på m bør en justere for følgende: Edellauv-, høgstaude-, storbregne- og sumpskog vesentlig bredere (25-30 meter). Bratt terreng mot myr - smalere kantsone. Tørr vegetasjon og tørt terreng mot myr - smalere kantsone. Énsjikta furuskog - smalere kantsone. Tett sjikta lauvskog mot myr - smalere kantsone. Énsjikta granskog - svært smal kantsone. Mindre myrer - ned mot 5 meter. Det er ikke krav om etablering av kantsoner mot myrer mindre enn 2 dekar. Det kan hogges ut enkelttrær i kantsonen, men ikke mer enn at kantsonen opprettholder sin funksjon. Alle stedegne treslag, sjiktning og nøkkelelementer i en kantsone skal være tilstede også etter eventuelt utplukk av enkelttrær. Kantsoner bør etableres og utvikles mest mulig naturlig. 22

43 Kravpunkt 26. Brannpåvirket skog Kravpunktet skal sikre livsbetingelser for arter som er mer eller mindre avhengige av brent skog som livsmiljø. Krav Ved skogbranner i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket, skal 5 dekar pr. eiendom settes igjen urørt i 10 år. Ved skogbranner i eldre skog på arealer mindre enn 5 dekar settes hele arealet igjen urørt i 10 år. Avsatt brent skogareal skal i løpet av 10-årsperioden for avsetning vurderes i forhold til kravpunkt 21 - Nøkkelbiotoper. Ved skogbranner større enn 100 dekar skal avsetning av arealer vurderes av skogbiologisk fagkompetanse og være faglig begrunnet. Kravpunkt 27. Kulturminner og kulturmiljøer Kravpunktet skal sikre at det tas hensyn til kulturminner og til jordbrukets kulturlandskap. Krav Kulturminner Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jfr. kulturminneloven. I tillegg skal det også tas hensyn til andre kjente og verdifulle kulturminner. Det er skogeiers ansvar å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i skogen, jfr. databasene Askeladden eller Kulturminnesøk, og ta hensyn ved hogst og skogbehandling. Regional kulturminnemyndighet skal konsulteres hvis hogst eller andre skogbrukstiltak kan komme i konflikt med fredet kulturminne. Normalt kan skog avvirkes på eller ved kulturminner. Størst risiko for ødeleggelse av kulturminner er ved terrengkjøring med lastetraktor/stor skogstraktor. Slik kjøring bør ikke gjøres nærmere kjent kulturminne enn 5 meter. Det skal ikke markberedes nærmere enn 5 m fra ytre kant av kulturminnet og innenfor registrerte kulturmiljøer, jfr. kravpunktet om kulturminner og kulturmiljøer. Kulturmiljøer Det skal ikke aktivt etableres ny skog på kulturmarker mindre enn 5 dekar i skoglandskapet. Unntaksvis kan det etableres skog der omdisponering er godkjent av kommunen etter 9 i Jordloven, forutsatt at det ikke er i strid med hensyn til verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer. 23

44 Forklaringer Hensikten med forklaringene er å unngå uklarhet rundt eller feilaktig tolkning av kravpunktene, bl.a ved å definere toleransegrenser ved etterlevelse av enkelte av kravpunktene. Det er forklaringer knyttet til følgende kravpunkter: Kravpunkt 1. Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale Det er i kravpunktet satt krav om at det skal foreligge en underskrevet skogsertifiseringsavtale som regulerer plikter og ansvar for å etterleve Norsk PEFC Skogstandard. Kravet til innholdet i en slik avtale er beskrevet i PEFC N 03. Plikten til å bidra til finansiering av fellestiltak for kunnskapsutvikling i skogbruket er i dag oppfylt ved å betale den lovpålagte FoU-avgiften. Dersom denne erstattes av en ikke lovpålagt ordning, vil skogeier være pliktig til å bidra med finansiering av denne. Kravpunkt 3. Planlegging i skogbruket I kravpunktet er det lagt til grunn at planlegging og gjennomføring av skogbruksaktivitet på eiendommen skal være basert på et mål om å drive et langsiktig og bærekraftig skogbruk som ivaretar hensynet til skogeiers økonomiske avkastning. Dette forutsetter at det tas utgangspunkt i markedsmulighetene på kort og lang sikt. Dagens markedssituasjon for ulike sortimenter og tilgjengelige markedsanalyser knyttet til etterspørsel etter ulike sortimenter og nye markedsmuligheter legges derfor til grunn for planleggingen i skogbruket. Planleggingen må også ta hensyn til annen økonomisk aktivitet skogeier har på arealene, som f.eks utmarksturisme. For skogeiere som har en tradisjonell skogbruksplan, vil det være naturlig å bruke de skogfaglige opplysningene i denne både ved operativ og langsiktig planlegging i skogbruket. For skogeiere som ikke har slik plan, vil de skogfaglige dataene som ligger i databasene Gårdskart og Kilden (spesielt SAT-SKOG data) være tilstrekkelig til å dekke kravet om opplysninger om skogressursene. Også de nødvendige opplysningene om miljøverdier vil i all hovedsak være tilgjengelig i offentlige databaser. Unntaket er tiurleiker og reirplasser for rovfugler og ugler der skogeier vil kunne måtte innhente opplysninger på annen måte, jf kravpunktene 22 og23. Kravpunkt 4. Skogsveger Det er et krav at nye veganlegg skal søkes unngått i større sammenhengende skogarealer som har spesielle verdier for miljøvern eller friluftsliv og lite omfang av tekniske inngrep. Uttrykket «søkes unngått» innebærer at det i slike områder settes større krav til å dokumentere behovet for veier enn i andre områder, i forhold til miljøverdier og friluftsliv. I de tilfeller det bygges vei i slike områder, skal det legges spesiell stor vekt på miljøtilpasning i form av bl.a. vegstandard, trasevalg og linjeføring. Kravpunkt 10. Hogst Hensynet til stier og skiløyper gjelder stier og skiløyper som er merket, framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. 24

45 Kravpunkt 11. Avfall og forurensing Det er egner regler for bruk av mobile drivstofftanker større enn 1000 liter og for merking av tanker. Kravpunkt 12. Livsløpstrær og døde trær Ved gjensetting av livsløpstrærne i grupper eller holt på hogstfeltet kan også trær av enkelte treslag telle med som livsløpstre selv om de er mindre enn 20 cm i brysthøydediameter. Edellauvtrær, gråor, selje og rogn kan være ned til 15 cm i brysthøyde. Kravpunkt 13. Terrengtransport Det er svært viktig at hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon og kjøreskader i stier og løyper utbedres så raskt som mulig. Også andre vesentlige skader skal utbedres, men ved vurdering av om hjulsporet er av en slik karakter bør det legges avgjørende vekt på om hjulsporene vil kunne skape reaksjoner hos allmennheten. Kravpunkt 14. Langsiktig virkesproduksjon Kun når det er finnes kunnskap om når et areal er plantet, vil en kunne vite nøyaktig hvor gammel skogen er. Det skal ikke være nødvendig med omfattende målinger for å bestemme skogens alder, jf kravet om minstealder for hogst. Det er åpnet for at det kan hogges mindre arealer med yngre skog for å få til god arrondering av større hogstfelt. Normalt bør likevel ikke den yngre skogen utgjøre mer enn 5 dekar på hogstfelt mindre enn 25 dekar. For større hogstfelt bør ikke den yngre skogen utgjøre mer enn 20 % av arealet. Det er satt som krav at valg av foryngelsesmetode skal dokumenteres ved planlegging av hogst. Dette er nødvendig for at gruppesertifikatholder skal kunne etablere rutiner som sikrer at planlagt planting faktisk blir utført. Rutinene skal tilpasses utfordringene i området, jf. bl.a resultatene fra myndighetenes resultatkontoll. Målet er å sikre at planting også blir gjort når det ikke er inngått kontrakt om planting når det hogges. Kravpunkt 15. Markberedning Ved markberedning mot bekk og sti er det en toleranse på hhv. 1,0 og 0,5 meter i forhold til den minimumsavstand som er satt. Kravpunkt 17. Bruk av plantevernmidler Normalt er kravet om at det ikke skal brukes svært giftige eller skadelige plantevernmidler sikret så lenge man bare bruker plantevernmidler som er godkjent av Mattilsynet for det spesifikke formålet. Anvendelse av klorerte hydrokarboner er uansett ikke tillatt. Det samme gjelder for WHO type 1A og 1B plantevernmidler, med mindre det ikke finnes andre tilgjengelige alternativer. Kravpunkt 18. Gjødsling og næringsbalanse Det er et krav om en gjødslingsfri sone på 25 meter mot vann, elver og bekker. Det er en toleranse på 10 meter knyttet til denne sonen. 25

46 Kravpunkt 20. Skogreising og treslagsskifte Kulepunkt 6 i kravpunktet: Kravpunktet beskriver at det er den rike og fuktige delen av høgstaudebjørkeskogen, med tilnærmet heldekkende undervegetasjon av høye urter og bregner, som skal unntas fra skogreising og treslagsskifte. Dette er bjørkeskog som miljømessig (rik og fuktig) ligger nærmest rik sumpskog og flommarksskog. Det er aktuelt å definere denne delen av høgstaudeskogen og skogtypen «de mest kalkrike skogene» nærmere med utgangspunkt i NiN-systemet (Naturtyper i Norge), når dette systemet er utviklet videre. Kravpunkt 21. Nøkkelbiotoper Metoden Det er i standarden forutsatt at framtidig utvelgelse av nøkkelbiotoper baseres på metoden Miljøregistrering i Skog (MiS). Denne metoden innebærer at definerte livsmiljøer blir registrert og at det med utgangspunkt i denne registreringen foretas en utvelgelse og avgrensing av nøkkelbiotoper. Avgrensning og toleranse Det er ikke krav til at nøkkelbiotoper skal merkes med fastpunkter i skogen. Det medfører at det ikke vil foreligge noen eksakt grense i skogen, bortsett fra der den følger bekk, vei eller lignende. Grensen vil være avgrensningen på et kart. Det skal legges avgjørende vekt på å unngå ikke tillatte hogstinngrep i nøkkelbiotopene der en også tar utgangspunkt i normal nøyaktighet ved bruk av GPS. Det anses imidlertid først å være et brudd på kravpunktet dersom slik hogst skjer mer enn 10 meter innenfor den avgrensete nøkkelbiotopen eller nøkkelbiotopens areal blir redusert Dersom det viser seg at nøkkelbiotopens avgrensning på kart er feilaktig, skal dette rettes opp før hogst skjer. Flyttingen skal være godkjent av sertifikatholder. Nøkkelbiotop avgrenset mot veg er ikke til hinder for normalt vegvedlikehold. Konsultasjon med miljødatabaser Konsultasjonen med databasene Artskart og Naturbase har som hensikt å avklare om en planlagt hogsten kan berøre: Utvalgte naturtyper eller forekomster av prioriterte arter Truete arter eller naturtyper etter den norske rødlista, eller myndighetenes registrerte naturtyper av nasjonal verdi/a-områder. Eventuell skogbruksaktivitet i utvalgte naturtyper og på arealer med forekomst av prioriterte arter skal skje etter reglene i naturmangfoldloven. Registrering av truete arter, truete naturtyper, og naturtyper av nasjonalverdi (A-områder) skal brukes til å avklare om det er behov for å etablere nye nøkkelbiotoper i området. 26

47 Revisjon av nøkkelbiotoper Ved krav om ny kartlegging av livsmiljøer etter MiS-metoden og/eller revisjon av nøkkelbiotoper i et område, skal det foreligge dokumentasjon på at det er nødvendig. Analysen som dokumenterer behovet for revisjon skal være basert på gjeldende instruks for registrering, rangering og utvelgelse av livsmiljøer etter MiS-metodikken, og skal omfatte et geografisk avgrenset område. Kravpunkt 22. Hensyn til rovfugler og ugler Hensynene er knyttet til «naturlige» hekkeplasser, ikke reir bygd av mennesker. Hensynsområder og områder uten skogbruksforstyrrelse er definert som radius fra hekkeplass. Disse meterangivelsene er ikke ment å være absolutte. Det kan tas hensyn til terrengforhold og arrondering av hogstarealet ved vurdering av hvor disse grensene går. Slik tilpasning skal være dokumentert. Totalarealet skal imidlertid ikke reduseres. Større tilpasninger i avgrensningen av hensynsområdene (mer enn 20 % i forhold til den angitte radiusen) må imidlertid gjøres av person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder. Det er ikke nødvendig med nøyaktig oppmåling av områdene. Bruk av GPS er tilstrekkelig. I områder uten skogbruksforstyrrelse kan det ikke gjennomføres skogsdrift, markberedning eller motormanuell ungskogpleie i den angitte tidsperioden. Kravpunktet er ikke til hinder for bruk av veier og velteplasser i området. Kravpunkt 23. Hensyn til tiurleiker Hensynene gjelder selve tiurleiken. Det er likevel i kravpunktet satt som krav at det ved hogst inn mot leiken skal legges vekt på å unngå at leiken settes igjen som en «øy» i landskapet. Unntaket her er hvis leiken er omgitt av hogstflater og ensaldret granskog som ikke kan overholdes år fram i tid. Kravpunkt 24. Vannbeskyttelse Det er i kravpunktet henvist til en rekke andre kravpunkt hvor det er krav som skal ivareta hensynet til vannressursene. Det er ordlyden i disse kravpunktene som gjelder som krav. Kravpunkt 27. Kulturminner og kulturmiljøer Det er nulltoleranse mot terrengkjøring og markberedning nærmere enn 5 m mot fredete kulturminner, med mindre dette er forhåndsavklart med kulturminnemyndighet. 27

48 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Organisasjon Skogsertifisering Sporbarhet og Logobruk Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk PEFC ST 2002:2013 Chain of Custody for forest based products - requirements PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC ST 2003:2012 Certification Body Requirements - Chain of Custody PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering PEFC ST 2001:2008 Logo usage rules PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorgan PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

49 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 2 av 27 Forord Revisjon av PEFC Norges skogsertifiseringssystem PEFC skogsertifiseringssystemet skal revideres hvert 5.år og PEFC Norge startet revisjonsprosessen 13.mai 2013 med åpen invitasjon for innspill til prosessen og deltakelse i en arbeidskomite. Arbeidskomiteen har i perioden oktober 2013 til september 2014 revidert Norsk PEFC Skogstandard og øvrige standarder som inngår i systemet, og det foreligger nå forslag til reviderte standarder. Arbeidskomiteen har bestått av representanter fra følgende organisasjoner: Fellesforbundet Friluftsrådenes Landsforbund Maskinentreprenørenes Forbund Norges Skogeierforbund NORSKOG Statskog SF Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien I tillegg har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vært representert med observatører i arbeidskomiteen. Oslo, 27. januar 2015 Copyright notice PEFC Norge 2015 Dette dokument er copyright beskyttet av PEFC Norge. Dokumentet er fritt tilgjengelig på PEFC Norge s hjemmeside eller ved henvendelse til PEFC Norge. Det er ikke tillatt å gjøre endringer eller tilføyelser i dokumentet, og det er heller ikke tillatt å reprodusere eller kopiere dokumentet for kommersiell bruk uten tillatelse fra PEFC Norge. Den offisielle versjonen av dokumentet er Norsk, men er også oversatt til engelsk. I tvilstilfeller er det den norske versjonen som er gjeldende. Dokumentets tittel: Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Dokument nummer: PEFC N 01 Godkjent av: PEFC Norge Dato: Godkjent av: PEFC Council Dato: Publisert: , med endringer Overgangsperiode: 1 år fra standarden er offisielt godkjent av PEFC Council

50 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 3 av 27 Innhold Forord Innledning Skogsertifiseringens historie i Norge Skogen i Norge Skogens betydning i klimasammenheng Skogen som grunnlag for verdiskaping Norsk Skogpolitikk Organisering av Norsk PEFC skogsertifisering Dokumentstruktur Sporbarhetssertifisering Bruk av PEFC logo PEFC Norges krav til styringssystem Behandling av klager på sertifiseringen Tvistespørsmål Presisering av rutiner og kravpunkt Offentlighet Målene for Norsk PEFC Skogstandard Utvikling i skogen siden skogsertifiseringen ble introdusert Endring av kravpunktene i skogstandarden Overvåking Skogbruksplaner Forholdet mellom lover og sertifiseringskrav Oversikt over relevante lover og forskrifter for et bærekraftig skogbruk

51 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 4 av Innledning Norsk skogbruk drives etter internasjonale konvensjoner, nasjonalt lovverk, etterprøvbar kunnskap og erfaringer. I PEFC Norge sin skogsertifisering er dette konkretisert i Norsk PEFC Skogstandard og det kontrolleres at skogeiere og tømmerkjøpere etterlever den ved hogst og skogbrukstiltak. Skogindustrien som kjøper sertifisert tømmer dokumenterer det gjennom PEFC Norge sin sporbarhetssertifisering, slik at kundene som kjøper produkter laget av trær kan være trygge på at skogene tømmeret kommer fra forvaltes i samsvar med bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling ble lansert av Brundtlandkomisjonen 1987 i sluttrapporten Vår felles framtid. Hovedbudskapet i rapporten er at bærekraftig bruk og utvikling skal innrettes slik at dagens bruk av natur ikke må gå på bekostning av framtidige generasjoners behov. Det skal gjøres ved at miljø, økonomi og sosial utvikling skal balanseres. Dagens praktiske forståelse av bærekraftig skogbruk er at nødvendige hensyn til miljø, friluftsliv og klima planlegges og gjennomføres slik at skogeier og samfunnet får størst mulig økonomisk utbytte der det hogges. Norsk PEFC Skogstandard og tilhørende sertifiseringssystem skal sikre at skogeier handler bærekraftig der det gjennomføres hogst eller andre skogbrukstiltak. 2. Skogsertifiseringens historie i Norge Det internasjonale markedet har de siste tiårene etterspurt produkter laget av tømmer fra miljøsertifisert skogbruk. Norske sagbruk, papirfabrikker og treforedlingsbedrifter fikk tidlig på 1990-tallet de første henvendelsene fra utlandet om å dokumentere at det ble tatt miljøhensyn. Det førte til at skogbruket og skogindustrien i 1995 i fellesskap etablerte et prosjekt med mål å bidra til et bærekraftig norsk skogbruk og utvikle miljøstandarder. Prosjektet fikk navnet Levende Skog og ble avsluttet i Som en del av prosjektet ble «Levende Skog-standarden for et bærekraftig norsk skogbruk» utviklet av en arbeidsgruppe med representanter for skogbruket, skogindustrien, naturvernorganisasjonene, friluftslivsorganisasjonene, Landsorganisasjonen i Norge og Forbrukerrådet. Prosessen var støttet av Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. Partene ble 27. mars 1998 enige om Levende Skog-standarden for et bærekraftig skogbruk. PEFC Norge ble etablert 21. juni 1999 og PEFC Norge har fra 24. mai 2000 hatt godkjenning fra PEFC Council til å bruke Levende Skog-standarden ved sertifisering av bærekraftig skogbruk i Norge. Høsten 2006 ble standarden revidert. Standarden av 2006 konkretiserte 25 kravpunkt som ble lagt til grunn for PEFC sin skogsertifisering i Norge. Sommeren 2010 trakk naturvernorganisasjonene og friluftslivorganisasjonene seg fra samarbeidet og enigheten om Levende Skog-standarden. Bakgrunnen var at det ikke lykkes å bli enige om revisjon av kravene om skogreising og treslagsskifte og bruk av utenlandske treslag. PEFC Norge vedtok i desember 2011 å ende navnet på Levende Skog-standarden til Norsk PEFC Skogstandard for et bærekraftig skogbruk. Nåværende internasjonale godkjenning fra PEFC Council til bruk av Norsk PEFC skogstandard i PEFC Norges skogsertifisering er gyldig fram til 5. november PEFC skogsertifisering er det klart dominerende sertifiseringssystemet i norsk skogbruk, og tilnærmet hele det norske skogbruk er PEFC sertifisert. Når det gjelder sporbarhetssertifisering i verdikjeden så er tilnærmet hele treforedlingsindustrien og

52 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 5 av 27 trelastproduksjonen i Norge PEFC sporbarhetssertifisert. Totalt er det registrert i overkant av 50 sporbarhetssertifikater i Norge. Det er en økende etterspørsel etter sporbarhetssertifisering videre utover i verdikjeden. 3. Skogen i Norge Skog og annet trebevokst areal er om lag 14 mill. hektar, eller 43 prosent av landarealet i Norge. Av detter er 8,6 mill. hektar produktiv skog, det vil si skogareal som over tid kan produsere mer enn en kubikkmeter trevirke pr hektar og år. Med dagens priser på tømmer og kostnader for å hogge brukes om lag 6 mill. hektar av det produktive arealet til skogbruk. I løpet av de siste årene har det vært en jevn økning i den årlige tilveksten. I denne perioden har den økt fra ca. 10 til ca. 25 mill. kubikkmeter pr år. Forskjellen mellom hogst og tilvekst har ført til at stående kubikkmasse i samme periode har økt fra ca. 300 til ca. 900 mill. kubikkmeter uten bark. Økningen i tilvekst og stående volum skyldes innføringen av bestandsskogbruk med systematisk skogbehandling og planting. I takt med at tilveksten har økt mer enn hogsten har det siden starten på Landskogtakseringen på 1920-tallet vært en økning på antall trær med diameter over 30 cm i brysthøyde fra ca. 50 mill. trær til 270 mill. trær i Det er mer enn femdobling. I 1990 passerte antall grove furutrær antall grove grantrær. Av det totale skogarealet i Norge er vel 6 % vernet innenfor ulike vernekategorier. Ca. 4 % av skogarealet er vernet som nasjonalpark eller naturreservat, hvorav 2,8 % av den produktive skogen er vernet. Vernet skogareal har økt betydelig siden 1990 og det har vært en stor økning siden ordningen med «frivillig vern av skog» ble etablert tidlig på 2000-tallet etter forslag fra Norges Skogeierforbund. Frivillig vern av skog er en ordning hvor skogeier som har verneverdig skog frivillig tilbyr arealer mot økonomisk erstatning der det etableres naturreservat. I den norske rødlista for arter fra 2010 er 1845 skoglevende arter vurdert som truet eller nær truet. Insekter og sopp utgjør den største gruppen. Andelen arter som er rødlistet er om lag 20 %. Dette tallet har vært noenlunde stabilt fra den første rødlisten som kom i Rødlisten for arter sier på den måten derfor ikke så mye konkret om noen arter reelt er mer truet nå enn før, sett i forhold til at det er satt i verk en rekke tiltak i skogen for å ta hensyn. For eksempel er det som ledd i skogsertifiseringen nå satt av fler enn nøkkelbiotoper med et samlet areal på ca hektar. Nøkkelbiotopene er viktige livsmiljøer i skogen som forskning har vist er viktige for arter på rødlisten. I den norske skogen er det nå ca. 100 mill. kubikkmeter død ved hvorav ca. 93 mill. finnes i produktiv skog. Økningen pr år er på ca. 3 mill. kubikkmeter. Dette er en betydelig økning og med stor sikkerhet årsaken til at hakkespettartene for tiden har stabile populasjoner og er tatt ut av rødlisten. Skogen er viktig arena for friluftsliv og har derfor stor betydning for folks trivsel og helse. Fotturer i skog og mark utøves av 2 av 3 nordmenn minst en gang i måneden, og er den desidert største folkeaktiviteten i Norge (MMI/Norsk monitor). Det har vært økt fokus på folkehelse og bruk av nærturområder de siste årene. Jakt og fiske, bær- og sopplukking er også verdifulle friluftsaktiviteter i skogsområder.

53 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 6 av Skogens betydning i klimasammenheng Den norske skogen binder årlig millioner tonn CO2. Det tilsvarer mer enn halvparten av de norske utslippene. Bindingen er et resultat av et målrettet arbeid for å bygge opp skogressursene de siste 80 årene. I tillegg leverer norsk skogbruk omtrent 10 millioner m3 fornybart trevirke. Dette reduserer behovet for bruk av fossile ressurser. Ved bruk av tre i stedet for alternative materialer reduseres nettoutslippet i gjennomsnitt med 1,6 tonn CO2 pr. m3 trelast. Bruken av norsk trelast reduserer dermed klimagassutslippene med omtrent 4 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer 40 % av utslippene fra norsk veitrafikk. Det er også betydelige klimagevinster ved bruk av trevirke som bioenergi, enten direkte som skogsflis eller som avfall. Også mange av de produkter som produseres i Borregaards bioraffineri (biodrivstoff, ulike biokjemikalier og biomaterialer) erstatter bruk av produkter som ellers ville vært basert på olje. Skogproduksjonen er avgjørende for den norske skogens betydning i klimasammenheng. Bedre foryngelsesarbeid, økte investeringer i skogreising og treslagsskifte, økt satsing på skogplanteforedling og gjødsling vil kunne gi en betydelig klimagevinst. Dette vil samtidig gi grunnlag for økt grønn verdiskaping i framtida. Det er også viktig at norske skogprodukter i økende grad kan erstatte produkter basert på olje og klimabelastende materialer som stål, aluminium og betong. I klimasammenheng er det derfor viktig at norsk skogindustri lykkes med å omstille seg til grønne, klimavennlige produkter. 5. Skogen som grunnlag for verdiskaping Avvirkningen de siste årene har ligget omtrent på dagens nivå som er ca. 10 millioner kubikkmeter, hvorav ca 8 mill. m3 har vært levert industri. Tilveksten har i samme periode økt fra omtrent 10 mill. m3 til omtrent 25 mill. m3. Selv om tilvekst (økt stående kubikkmasse i skogen) og tømmervolum ikke er direkte sammenliknbare størrelser, viser dette at det ressursmessig er grunnlag for en betydelig økning i hogsten i Norge. Innenfor miljømessige forsvarlige rammer kan hogsten øke fra dagens nivå på 10 mill. m3 til 15 mill. m3 i året. En betydelig del av potensialet er knyttet til kyststrøkene, til vanskelig terreng og områder langt fra vei. Potensialet er størst for lauv og furu, mindre for gran. Mesteparten av den norske skogen er privateid. Kun 12 % er eid av stat, fylkeskommuner og kommuner. Den private skogen er i stor grad eid av enkeltpersoner. Det er vanlig at disse både eier jord- og skogbruksareal, men bare 27 % av skogeiendommene drives nå i kombinasjon med næringsinntekt fra jordbruk. Det er registrert hele eiendommer med mer enn 2,5 hektar produktiv skog. Eiendommene med under 10 hektar (34 % av antallet) eier imidlertid ikke mer enn 3,5 % av det totale produktive skogarealet, mens de eiendommene med over 100 hektar (10 % av antallet) eier 62 % av arealet. Eiendomsstrukturen har vært svært stabil over tid. Eiendommene har derfor stadig blitt mindre i økonomisk forstand. Mens tømmerhogst tidligere også ga arbeidsinntekt til skogeier, blir nå arbeidet i all hovedsak utført maskinelt av entreprenører. For de aller fleste skogeierne gir dermed skogen bare et bidrag til den totale husholdningsinntekten. Den totale verdiskapingen i skogbruket er likevel omtrent 5 milliarder kr pr. år. Verdiskaping i foredlingsleddet er imidlertid større. Skognæringens samlete verdiskaping er omtrent 20 milliarder kr. I tillegg kommer betydelige ringvirkninger i andre sektorer.

54 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 7 av 27 Skognæringens verdiskaping har vært relativ stabil i mange år. Betydningen for norsk økonomi har dermed blitt redusert. Skognæringen bidrag til BNP er nå omtrent 1 %. Verdiskapingen har falt de aller siste årene som følge av betydelig nedlegging av treforedlingsbedrifter. Dette skyldes et særnorsk høyt kostnadsnivå, dårligere rammevilkår enn i viktige konkurrentland og at industrien i stort grad har vært innrettet mot fallende markeder (trykkpapir). Aktiviteten i norsk skogbruk er likevel opprettholdt. Norge har gått fra å være netto importør av tømmer til å bli en betydelig netto eksportør. Både hos politikere og i næringen er det imidlertid en klar erkjennelse av behovet for å vitalisere skognæringen. For skogbruket er det avgjørende å kunne levere konkurransedyktig tømmer. Industrien må omstilles til nye produkter samtidig som eksisterende industri revitaliseres. Både i skogbruket og i resten av verdikjedene er det avgjørende å redusere kostnadene. Norge bør ha både de skogressursene, den kompetansen og den kapitalen som er nødvendig for at skognæringen skal bli en viktig norsk framtidsnæring Sysselsettingen i skogbruket har blitt sterkt redusert de siste 50 årene. Det utføres nå i underkant av årsverk i skogbruket. Sysselsettingen i hele skognæringen er omtrent årsverk. 6. Norsk Skogpolitikk Det er et mål i norsk skogpolitikk å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål. Dette forutsetter et lønnsomt og bærekraftig drevet skogbruk, bedre tilgjengelighet til skogressursene og konkurransedyktige verdikjeder. Det skal legges til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse, og økt oppbygging av skog. Dette skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Gjennomføringen av norsk skogpolitikk er basert på en rekke tiltak og virkemidler. Disse omfatter lovgiving, skattepolitikk, økonomiske støtteordninger, forskning og veiledning. Norske forpliktelser gjennom internasjonale avtaler er også tatt inn i norsk regelverk, blant annet kriterier for et bærekraftig skogbruk fremforhandlet i et europeisk skogsamarbeid. Formålet med skogbruksloven er å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre biologisk mangfold, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. Skogbruksloven gjelder for all skog uansett eierskap. Loven med tilhørende forskrifter gir klare rammer for hvordan skogbruket skal drives. Innenfor disse rammene har skogeier frihet til selv å bestemme hvordan han/hun vil forvalte sin skog. Det er imidlertid krav om tillatelse ved bygging av skogsveier, sprøyting som et skogkulturtiltak, bruk av utenlandske treslag og hogst i spesielle områder. Ressursoversiktene som utarbeides av Landsskogtakseringen for hvert fylke med jevne mellomrom, har vært et viktig grunnlag for utformingen av skogpolitikken siden tidlig i forrige århundre. Skogfondsordningen er etablert for å sikre finansiering av en bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skogfondsmidlene er en tvungen fondsavsetning der midlene blant annet kan brukes til skogkultur, bygging og vedlikehold av skogsveger, skogbruksplanlegging og miljøtiltak. Skogbruksloven krever at skogeierne setter av mellom 4 og 40 prosent av brutto salgsverdi av tømmer og ved på en egen skogfondskonto. Skogeierne stimuleres til å bruke

55 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 8 av 27 skogfondsordningen aktivt ved at kun en del av de midlene som investeres i eiendommen blir inntektsbeskattet. Tilskudd til nærings- og miljøtiltak omfatter blant annet tilskudd til skogkultur, skogsvegbygging og miljøtiltak i skog. Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er det grunnleggende virkemiddelet for å sikre at skogbruket gjennomføres innenfor riktige ressurs- og miljørammer. Skogens rolle i norsk klimapolitikk er vektlagt sterkere i de seinere årene. Det ble ved Stortingets behandling av norsk klimapolitikk i 2011 signalisert at det vil bli satset på en rekke skogtiltak.. Dette er fulgt opp gjennom utredninger (koordinert av Miljødirektoratet) om etablering av skog på nye arealer som klimatiltak og om målrettet gjødsling av skog som klimatiltak. Utredningene konkluderte med at det er mulig å tilplante minst 1 million dekar, med akseptable konsekvenser for naturmangfold og andre miljøverdier, og at det er et potensiale for å gjødsle dekar i året. 7. Organisering av Norsk PEFC skogsertifisering PEFC Norge PEFC Norge er organisert som en registrert organisasjon med årsmøte og styre. PEFC Norge er som systemeier av sertifiseringssystemet ansvarlig for utvikling og drift av systemet. Revisjon og utvikling av standarder skal følge prosedyrene som er angitt i PEFC N 06. Medlemmer Årsmøte Rådet Sekretatiat Figur 7.1: Organisering av PEFC Norge Akkrediteringsorgan PEFC er basert på uavhengig system for akkreditering og sertifisering. Sertifiseringsorganer som utfører skog- eller sporbarhetssertifisering skal være akkreditert av en internasjonalt

56 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 9 av 27 godkjent akkrediteringsorganisasjon. Det vil si at akkrediteringsorganet skal være medlem av European Cooperation for Accreditation (EA) og/eller det internasjonale akkrediterings forum (IAF). Akkrediteringsorganet skal videre ha implementert prosedyrer beskrevet i ISO/IEC 17011:2004 og andre dokumenter som er anerkjent av EA og IAF. Norsk Akkreditering er det offisielle akkrediteringsorganet i Norge. Kravene til akkrediteringsorganer fremgår av PEFC N 04. Sertifiseringsorganer Uavhengige sertifiseringsorganer som er akkreditert og notifisert av PEFC Norge i henhold til PEFC N 04 og PEFC N 07 er godkjent for å sertifisere og utstede sertifikater. Sertifiseringsorganer kan ikke delta i arbeidet med utforming av standardene som inngår i sertifiseringssystemet. Kravene til sertifiseringsorganer fremgår av PEFC N 04. Sertifikatholdere Det norske PEFC sertifiseringssystemet har to muligheter for sertifisering av skogforvaltningen: Individuell sertifisering og gruppesertifisering Individuell sertifisering Ved individuell sertifisering av skogeiendommer sertifiseres den enkelte skogeiendom direkte av sertifiseringsorgan og får utstedt sitt eget sertifikat. Individuelle skogforvaltningssertifikater utstedes på bakgrunn av kravene i PEFC N 02 - Norsk PEFC Skogstandard samt krav til styringssystem angitt i kapittel 11. I tillegg gjelder følgende angitt i PEFC N 03; - Formelle krav til sertifikatholder, kapittel 5.1, pkt Rutiner og dokumentasjon for etterlevelse av Norsk PEFC Skogstandard, kapittel Krav til internkontrollsystem, kapittel 7.3 Gruppesertifikatholder Gruppesertifikatholder er en organisasjon som organiserer og administrerer gruppesertifisering av skogeiere i henhold til PEFC Norge sitt sertifiseringssystem. Gruppesertifikatholder representerer alle medlemmene i gruppen over for sertifiseringsorganet og er ansvarlig for å sikre at kravene i den norske PEFC ordningen overholdes. Formålet med gruppesertifisering er å fordele kostnadene ved sertifisering på en gruppe av skogeiere. Skogeierne blir sertifisert under ett felles sertifikat som forvaltes av en gruppesertifikatholder. I tillegg til å dele på kostnadene ved sertifisering blir skogeierne del av et fellesskap for informasjon og rådgivning knyttet til sertifiseringen. Alle skogeiere under en gruppesertifikatholder skal oppfylle kravene i Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02. For å kunne administrere gruppesertifisering av skogeiere søker en gruppeleder om sertifisering av sin virksomhet. Gruppeleder benevnes gruppesertifikatholder. Sertifisering av gruppeledere skjer etter PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering samt krav til styringssystem som angitt i kapittel 9 i dette dokument.

57 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 10 av 27 PEFC Norge årsavgift Alle sertifiserte bedrifter (skogforvaltning- og/eller CoC-sertifisert) skal betale årlig sertifiseringsavgift til PEFC Norge. Tariffene fastsettes av Rådet for PEFC Norge. Den til enhver tid gjeldende tariff er tilgjengelig på PEFC Norges hjemmesider. 8. Dokumentstruktur PEFC Norges sertifiseringssystem er bygd av en rekke dokumenter som definerer kravene til skog- og sporbarhetssertifisering. Dokumentstrukturen fremgår i figur 8.1. Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain of Custody for forest based products - requirements PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC ST 2003:2012 Certification Body Requirements - Chain of Custody PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering PEFC ST 2001:2008 Logo usage rules PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorgan PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Figur 8.1: Dokumentstruktur i PEFC Norges sertifiseringssystem 9. Sporbarhetssertifisering Sporbarhetssertifisering (Chain of Custody) innenfor rammen av Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk utføres i tråd med kravene i PEFC s

58 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 11 av 27 internasjonale standard; PEFC ST 2002:2013 Chain of custody for forest based products requirements. 10. Bruk av PEFC logo All bruk av PEFC s logo, varemerke eller andre merker forbundet med sertifisering av bærekraftig norsk skogbruk skal være i overensstemmelse med PEFC ST 2001:2008 v2 Logo usage rules. PEFC logolisenser utstedes av PEFC Norge på vegne av og underlagt kontrakt inngått med PEFC Council. Sertifiseringsorganene kontrollerer bruken av logo som del av de normale revisjonene. 11. PEFC Norges krav til styringssystem PEFC Norge har krav til at bedrifter som skal godkjennes som gruppesertifikatholder og skogeiendommer som er direktesertifisert skal være sertifisert etter miljøstyringssystemet ISO For sporbarhetssertifisering er kravene til styringssystem definert i PEFC ST 2002:2013 Chain of Custody for forest based products, kapittel Behandling av klager på sertifiseringen Mottar skogeier eller sertifikatholder klage på hogst eller skogbrukstiltak skal klagen først vurderes av sertifikatholder for å avklare om det kan være avvik i rutiner eller gjennomføring av skogbrukstiltak eller hensyn beskrevet i kravpunkt i Norsk PEFC Skogstandard. Klager skal som prinsipp behandles og søkes løst på lavest mulig nivå. Gruppesertifikatholder skal ha rutiner i samsvar med krav i ISO for å motta klager og behandle disse. Se PEFC N 03. Sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer skal ha slike rutiner. Se PEFC N Tvistespørsmål Tvistespørsmål knyttet til sertifisering etter Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk skal behandles av sertifiseringsorganene i samsvar med ISO og de standarder de er akkrediterte etter for å kunne gjennomføre sertifisering i samsvar med PEFC tekniske dokumenter for internasjonal skogsertifisering. Klage på etterlevelse av Norsk PEFC Skogstandard hos skogeier med gruppesertifiseringsavtale skal behandles av gruppesertifikatholder, og sertifiseringsorgan der det vurderes som alvorlig avvik. Se kapittel 7.4 i PEFC N 03 «Retningslinjer for behandling av sertifiseringsavvik hos skogeiere med gruppesertifiseringsavtale».

59 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 12 av 27 Skogeier kan bringe tvist knyttet til suspensjon eller oppsigelse av sertifiseringsavtale som fører til at skogeier mister retten til å levere sertifisert tømmer i Norge, inn for PEFC Norge. Det vises til PEFC N 03, kapittel 5.4 og 7.4. PEFC Norge skal behandle tvistespørsmål på følgende måte: a. Kvittere for at klagen er mottatt. b. Samle inn og etterprøve de nødvendige opplysninger, validere opplysningene og foreta en upartisk vurdering før det foretas en beslutning i form av vedtak. c. Vedtak knyttet til klagen gjøres av styret i PEFC Norge; 1. Konsensusvedtak; Resultatet meddeles partene som grunnlag for eventuelle reaksjoner fra sertifikatholder, sertifiseringsorgan eller akkrediteringsorgan. 2. Ved uenighet eller tvist mellom organisasjonene i PEFC Norge, opprettes det en frivillig voldgiftsnemd. Vedtak i frivillig voldgift meddeles partene som grunnlag for eventuelle reaksjoner fra sertifikatholder, sertifiseringsorgan eller akkrediteringsorgan. d. Formelt meddele resultatet av klagen og klageprosessen til påklageren. e. Basert på resultatene, iverksette egnede korrigerende og/eller forebyggende tiltak. Avgjørelser på tvister og klager skal etterleves av samtlige som er omfattet av PEFC Norges sertifiseringssystem. Om tvistevedtaket krever presisering av rutiner og kravpunkt behandles det av PEFC Norge etter kapittel 14 i dette dokumentet. Feil som oppdages av andre enn skogeier og gruppesertifikatholder og meddeles som klage skal behandles etter samme rutiner. Klager knyttet til PEFC Norges forvaltning av sertifiseringssystemet skal behandles på tilsvarende måte som ved behandling av tvistespørsmål. 14. Presisering av rutiner og kravpunkt En presisering er mindre endring, tydeliggjøring eller beskrivelse av toleransegrenser for rutiner eller kravpunkt i PEFC Norges dokumenter for skogsertifisering eller sporbarhetssertifisering. Vedtak om presisering av rutiner og kravpunkt i PEFC Norges dokumenter for skogsertifisering og sporbarhetssertifisering gjøres av PEFC Norge. Vedtak om presisering vedtas av Styret i PEFC Norge. Presisering av kravpunkt i Norsk PEFC Skogstandard (PEFC N 02) skal før vedtak høres av partene i arbeidskomiteen som sto for utarbeiding av standarden. Vedtatte presiseringer skal legges fram for PEFC Council til godkjenning. En presisering skal i vedtaket alltid ha bestemt dato den skal gjelde fra. Datoen skal være fram i tid, slik at gruppesertifikatholdere har tilstrekkelig tid til å orientere gruppesertifikatmedlemmer og etablere nødvendige rutiner. Spørsmål om presisering kan tas opp av styret i PEFC Norge, gruppesertifikatholdere, eiendommer med individuell sertifisering, sertifiseringsorganer, akkrediteringsorganer og

60 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 13 av 27 deltakende organisasjoner i arbeidskomiteen som sto for utarbeiding av PEFC Norges skogsertifiseringssystem. Spørsmål fra allmenheten om presisering må tas opp via en av overnevnte bedrifter eller organisasjoner. 15. Offentlighet PEFC Norge støtter prinsippet om offentlighet knyttet til informasjon som er av interesse for allmenheten. Det skal legges vekt på å gi riktig informasjon i samsvar med bestemmelser i lover og forskrifter som regulerer hvilke typer informasjon som skal være offentlig. I Norge er retten til miljøinformasjon del av Grunnloven (Grl. 110b). Dette er en oppfølging av at Norge i 2003 ratifiserte Århuskonvensjonen (The Convention on Access to Information, Public Participation in Decision-making and Access to Justice in Environmental Matters). Århuskonvensjonen er i Norge lagt til grunn for Miljøinformasjonsloven som i Norge likestiller at offentlig og privat virksomhet skal gi miljøinformasjon til allmenheten. I privat virksomhet begrenses plikten til at det må gjelde miljøinformasjon som virksomhet har kunnskapsplikt om. Offentliggjøring av informasjon fra sertifiserte skogeiere Skogeier skal etter Kravpunkt 9 Åpenhet om miljøinformasjon gi miljøinformasjon til allmenheten i samsvar med Miljøinformasjonsloven. Skogbrukslovens bestemmelse om skogregistrering og skogbruksplan slår fast at oversikter over miljøverdiene som kommer fram gjennom skogbruksplanleggingen skal være offentlig tilgjengelige, og henviser også til miljøinformasjonsloven. I forskriften om bærekraftig skogbruk er dette også regulert gjennom bestemmelsen om miljødokumentasjon og miljøregistreringer i 4, som pålegger skogeier å gjøre greie for de miljøhensynene som ligger til grunn for planlagte eller utførte tiltak i skogen. Plikten til å gi opplysninger om miljø knyttet til hogst inntrer senest når det er skrevet kontrakt med sertifisert tømmerkjøper om å selge tømmer. Hvor det er hogd og hvor det skal hogges er miljøinformasjon. Data om skogens kubikkmasse og virkeskvalitet er ikke miljøinformasjon. Alle opplysningene om miljødata i en skogbruksplan/landskapsplan eller miljøplan er miljøinformasjon. Ved forespørsel om miljøinformasjon fra allmenhet skal skogeier gi slik informasjon fra skogbruksplanen. Der opplysningene finnes i offentlig tilgjengelige databaser som f.eks. Kilden, kan skogeier vise til den. Offentliggjøring av informasjon fra sertifiserte organisasjoner Etter hver sertifisering, resertifisering og oppfølgingsrevisjoner skal det utarbeides og offentliggjøres et sammendrag av sertifiseringsorganets revisjonsrapport. Sammendraget skal utarbeides av sertifiseringsorganet og inneholde: a. Beskrivelse av hvilken organisasjon og hvilken virksomhet som er sertifisert. b. Omfang og dato for den gjennomførte revisjonen. c. En generell beskrivelse av konklusjoner og forbedringspunkter.

61 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 14 av 27 d. En oversikt over avvik og observasjoner knyttet til praktiseringen av Norsk PEFC Skogstandard for et bærekraftig skogbruk. e. En beskrivelse av hvordan relevant informasjon fra eksterne parter er håndtert. f. Sammendraget skal ikke inneholde oppgaver av intern natur eller av betydning for den sertifiserte organisasjonens forretningsvirksomhet. Sertifikatholder skal gjøre sammendraget offentlig tilgjengelig, legge det ut på hjemmesider, hvis de har slike. Sertifiseringsorganet eller sertifikatholder skal sende sammendraget til PEFC-Norge for offentliggjøring på PEFCs hjemmesider. Se også PEFC N 04, kapittel Målene for Norsk PEFC Skogstandard Et bærekraftig skogbruk innebærer at både økonomiske, økologiske og sosiale hensyn skal ivaretas ved forvaltningen av skogressursene. For å oppnå dette, ble det foretatt en avveining mellom interessene da kravpunktene i Norsk PEFC Skogstandard ble fastsatt. Kravpunktene er fastsatt på grunnlag av dagens kunnskap, og gjenspeiler hvilke utfordringer en for tiden mener er de viktigste. Kravpunktene i Norsk PEFC Skogstandard skal ikke være til hinder for forsøksfelt og testing i forbindelse med norsk skogforskning. Norsk PEFC Skogstandard skal ivareta følgende: Økonomiske interesser Standarden skal gi grunnlag for en aktiv utnyttelse av skogressursene og for at lønnsomheten og verdiskapingen i næringen opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Den skal dessuten bidra til å sikre avsetning av norske skogprodukter på det internasjonale markedet. Kravpunktene i standarden skal også sikre at framtidige generasjoner får et minst like godt ressursgrunnlag som i dag og dessuten gi mulighet for en fortsatt oppbygging av ressursgrunnlaget med hensyn til både volum og virkeskvalitet. Økologiske/miljømessige interesser Kravpunktene i standarden skal generelt sett ivareta skogens kvaliteter og sikre mangfoldet av økosystemer og arter i norske skoger. Kravpunktene skal dessuten sikre at skogen i Norge, på kort og lang sikt, gir grunnlag for levedyktige populasjoner av arter som er naturlig hjemmehørende i landet. Kravpunktene skal sikre at skogens betydning i klimasammenheng opprettholdes, og dessuten gi mulighet for å øke skogens bidrag i klimasammenheng. Kravpunktene skal også sikre at forurensninger fra skogbruket blir redusert. Standardens kravpunkter skal dessuten bidra til å bevare kulturminner og til å bevare og utvikle kulturlandskapet. Sosiale interesser Kravpunktene skal sikre mulighetene til å opprettholde og videreutvikle skogbrukets bidrag til levende bygder, og sikre at skogen i Norge gir grunnlag for et variert friluftsliv med rike naturopplevelser. Kravpunktene skal også bidra til at de som arbeider i næringen, har et arbeidsmiljø hvor helse og sikkerhet blir ivaretatt, samt å ivareta forbrukernes interesser.

62 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 15 av Utvikling i skogen siden skogsertifiseringen ble introdusert Prosjekt Levende Skog ( ) utredet grunnlaget for enigheten om «Levende Skogstandarden» som ble vedtatt 27. mars Utredningene ble publisert i Levende Skog rapportene 9 A, B, C og D, Standardutredninger fra Levende Skog. Rapportene beskriver bl.a utvikling i skogtilstand og grunnlaget for valg av nivå for å ta hensyn eller gjennomføre tiltak. Som ledd i arbeidet med revisjon av «Levende Skog-standarden» ( ), som vedtatt høsten 2006, gjennomførte Norsk institutt for skog og landskap en evaluering av følgende «standarder» for å belyse status og eventuelle endringer: Biologisk viktige områder Gamle grove trær og død ved Hogstformer Myr og sumpskog Vannbeskyttelse Evalueringen viste at det var stabile eller økende mengder av de kvalitetene standardene skulle ivareta. Kilde: Hobbelstad, K., Godbakken, T. og Swärd, J. Evaluering av Levende Skog, Tilstand og utvikling i norsk skog vurdert i forhold til enkelte standarder. Nijos Rapport 19/04. Ved revisjon av Norsk PEFC Skogstandard har Norsk institutt for skog og landskap på oppdrag for Norges Skogeierforbund og NORSKOG utredet «Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper» basert på data fra Landsskogtakseringen og årlig resultatkontroll skogbruk/miljø. Døde trær i skogen er ikke vurdert da det er utredet i andre prosjekter. Tilstand og utvikling som dokumenteres i rapporten er i de fleste sammenstillingene produktiv skog som ikke er vernet etter Naturmangfoldloven, det vil si de arealene der norsk skogbruk forvaltes etter Skogbruksloven og Norsk PEFC Skogstandard. For de fleste egenskapene vises utviklingstrekk for forskjellige landsdeler, vegetasjonssoner, vegetasjonstyper, bonitetsklasser og hogstklasser. Arealet av gammel skog er jevnt økende på landsbasis gjennom hele perioden for to aldersklasser ( år, 160 år eller eldre). Den samme tendensen gjelder for de fleste undergrupper, men enkelte undergrupper har en stabil andel gammel skog gjennom tidsperioden. Parallelt med denne utviklingen har det vært en kraftig vekst i stående volum. Dette gjelder alle treslag og diameterklasser; størst relativ vekst har funnet sted for diameterklassen «over 40 cm». Antall livsløpstrær som settes igjen ved foryngelseshogst har økt gjennom hele perioden, spesielt for treslaget furu og trær med diameter over 40 cm. Det benyttes forskjellige typer hogstform ved foryngelseshogst, med flatehogst og frøtrestillingshogst som de to vanligste. Anvendelsen av de ulike hogstformene har vært relativt stabil gjennom hele tidsperioden, men med en tendens at flatehogst har gått noe ned og frøtrestillingshogst har økt noe. Arealfordeling av ulike hogstklasser reflekterer hvordan skogen utnyttes for uttak av trevirke, og gir samtidig et bilde av areal gammel skog (som finnes i hogstmoden skog). Arealandelen av hogstmoden skog har økt gjennom hele tidsperioden mest på lav bonitet, noe på middels bonitet, og marginalt på god bonitet.

63 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 16 av 27 Kantsoner mot myr, vann og vassdrag (bekker, elver) blir dokumentert for en bredde på 10 meter. Slike kantsoner utgjør til sammen 6,7 % av det produktive skogarealet og varierer noe i omfang mellom ulike landsdeler, med størst andel i Trøndelag. I kantsoner mot myr har andelen hogstmoden skog økt noe og andelen nylig avvirket skog har gått betydelig ned. En lignende tendens synes å ha funnet sted langs vann og vassdrag, men et endret arealgrunnlag gjennom tidsperioden gir en viss usikkerhet. Hensyn til kantsoner ved foryngelseshogster innebærer å la det skal stå igjen en kantsone med skog som er minst fem meter bred. Slike hensyn har økt i betydelig grad i kantsoner mot myr. Det har også vært økende hensyn i kantsoner mot vann og vassdrag, men i mindre grad sammenlignet med kantsoner mot myr. Eldre skog er vurdert med hensyn til tetthet (lysåpen-skyggefull, og potensialet for halvskyggeplanter som gir «grønn» skogbunn), sjikting, og innblanding av lauvtrær. Blåbær er benyttet som en indikatorart for halvskyggeplanter og potensialet for denne har vært stabilt, eventuelt svakt forbedret, gjennom tidsperioden. Graden av sjikting (en-, to-, fler-etasjet) er dokumentert for ulike skogtyper og viser størst grad av sjikting i edellauvskoger og sumpskoger, og minst grad av sjikting i lavfuruskog. Innblandingen av lauvtrær (fra 0 til over 50 %) varierer i betydelig grad mellom geografiske regioner, vegetasjonssoner og lokale voksestedsforhold (vegetasjonstype, bonitet), noe som skyldes naturbetingede forhold, men trolig også skogskjøtsel. Treslaget eik har vist en markant volumøkning i løpet av en periode på 55 år og i størst grad for diameterklassen «over 30 cm». Treslaget osp har vist en lignende volumøkning i samme tidsrom, men med en avflatet tendens etter Volumøkningen har vært stabil for diameterklassen «over 30 cm». Biologisk viktige områder, i henhold til definisjoner utviklet ved revisjon av Levende Skog i 2007, viser at disse utgjorde 17,1 prosent av den produktive skogen i 2010 med en variasjon fra 6,7 til 30,1 prosent mellom fylker. Kilde: Stokland, J N., Eriksen, R., Granhus, A Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/ Endring av kravpunktene i skogstandarden Revidert Norsk PEFC Skogstandard 2015 har 27 kravpunkt. I dette kapitlet omtales hvorfor to kravpunkt er tatt ut og fire nye er tatt inn. Kravpunkt tatt ut Kravpunktet Fjellskog er tatt ut, men kravet om helst å bruke lukket hogstform i fjellskog er flyttet til kravpunktet Hogst. Kravpunktet Fjellskog hadde fokus på å opprettholde skogareal med preg av gammel skog og bruke hogstformen «fjellskoghogst», småflatehogst eller frøtrestillingshogst i størst mulig grad. Det er generelt lite skogbruksaktivitet i fjellskogen og data fra Oppdragsrapport 03/14 fra Skog og landskap viser at andelen skog eldre enn 120 år i nordboreal vegetasjonssone har økt fra 21,1 % til 24,4 % av det produktive arealet i perioden 1996 til Av dette utgjør skog eldre enn 160 år 2,5 %, som er en økning fra 1,9 % i Landskogtakseringen 2002 viste at prosentandel skog i hogstklasse 4 og 5 i nordboreal vegetasjonssone var i 69 %. For landsskogperioden 2009 til 2013 er den økt til 72,7 %. Tar en med at Landsskogtakseringen nå omfatter all fjellskog og Finnmark er andelen skog i hogstklasse 4 og 5 hele 74,5 %.

64 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 17 av 27 Formål og fokus på bruk av luket hogstform er videreført i kravpunktet Hogst. Overvåkning av punktet videreføres. Se kapittel 17. Kravpunktet Skogstruktur er tatt ut. Kravpunktet gjaldt overvåkning og var ikke direkte krav til skogeier. Kravpunktet skulle overvåke utviklingen på skogens struktur, det vil si tetthet og sjiktning. Data fra landsskogtakseringen presentert i Oppdragsrapport 03/14 fra Skog og landskap om blåbærdekning på vegetasjonstypene bærlyng og blåbærskog og skogstruktur i form av to- og fleretasjet skog viser at mer enn 50 % av skogen i hogstklasse 4 og 5 er toeller fleretasjet og at arealet med blåbær er stabilt selv om skogen har blitt noe tettere. Her viser dataene at tidligere svært glissen skog har blitt litt tettere og gitt bedre forhold for blåbær. Overvåkningen av punktet skal videreføres, se kapittel 17. Kravpunkt tatt inn Kravpunkt 1 Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale er nytt og tatt inn i standarden for å tydeliggjøre at skogeier er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak og at det gjøres i samsvar med lovverk som regulerer skogbruk. Videre er det krav at salg av tømmer til PEFC sertifisert tømmerkjøper må skje i samsvar med underskrevet avtale. Deler av dette er krav i Norsk PEFC Skogstandard Andre deler av dette kravpunktet er videreført i kravpunkt 2 Arbeidskraft og sikkerhet. Kravpunkt 3 Bruk av utenlandske treslag er nytt kravpunkt. I Norsk PEFC Skogstandard 2006 er bruk av utenlandske treslag del av kravpunktet Skogreising og treslagsskifte. Kravpunkt 22 Hensyn til rovfugler og ugler og kravpunkt 23 Hensyn til tiurleik er nye kravpunkt. Hensyn til rovfugler, ugler og tiurleiker er del av kravpunktet Landskapsplan i Norsk PEFC Skogstandard Konkretisering av hvordan hensynene bør tas har vært råd som hver enkelt sertifisert tømmerkjøper har tydeliggjort som del av sine rutiner etter ISO For å få mere lik praktisering av hensynene er de i Norsk PEFC Skogstandard 2015 tatt inn som egne kravpunkt. 19. Overvåking På en del områder er det behov for å overvåke utviklingen for å forsikre seg om at den er akseptabel. Overvåkningsresultatene skal gi grunnlag for å vurdere behovet for endringer i skogstandarden ved neste revisjon av standarden. Kravpunkt 3. Planlegging i skogbruket Minst 5% av det produktive skogarealet skal forvaltes som biologisk viktige områder. Det er imidlertid kun krav om at 5 % biologisk viktige områder avsettes på eiendommer som skal utarbeide en egen landskapsplan. For øvrig skal det dokumenteres ved hjelp av fylkesvis statistikk at minst 5 % av produktivt areal forvaltes som biologisk viktige områder. PEFC Norge skal framskaffe denne statistikken. Dersom statistikken viser at det er fare for at målet om at 5 % av arealet forvaltes som biologisk viktige områder ikke vil oppnås, skal behovet for endring av skogstandarden vurderes ved neste revisjon av standarden. Den samme metodikk som ble brukt ved fastsetting av gjeldende skogstandard, skal legges til grunn for den fylkesvise statistikken.

65 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 18 av 27 Kravpunkt 11. Hogst Gammelskogandel i fjellskog Minst 50 % av fjellskogen skal ha et gammelskogpreg. PEFC Norge skal overvåke utviklingen av gammelskogandelen. Dette skal tas utgangspunkt i det datagrunnlaget som foreligger fra Landsskogtakseringen for det enkelte fylket. Gammelskogandelen måles som skog i hogstklasse 4 og 5. Alt areal avsatt som nøkkelbiotoper og skogarealer vernet etter naturmangfoldloven regnes med som gammelskog. Hvis overvåkningen viser en utvikling som truer målet om gammelskogandel, skal behovet for endring av skogstandarden vurderes spesielt ved neste revisjon av standarden. Skogstruktur Det er viktig å opprettholde en skogstruktur med et vesentlig innslag av to- eller fleretasjet skog og at en vesentlig del av den aktuelle skogen har en tetthet som er egnet for blåbær. PEFC Norge skal derfor overvåke utviklingen av To- og fleretasjet skog i hogstklasse 4 og 5 Tetthet i bærlyng- og blåbærskog i hogstklasse 3-5 egnet for blåbær Kravpunkt 16. Treslagsfordeling. Det er i kravpunktet ikke et krav om en bestemt lauvskogandel på eiendomsnivå. Lauvskogandelen vil måtte variere i svært stor grad med de naturgitte forholdene. Lauvskogandelen generelt synes nå å være på et tilfredsstillende nivå. PEFC Norge skal imidlertid overvåke utviklingen, slik at en skal ha et grunnlag for å vurdere behovet for endring av kravpunktet ved kommende revisjoner av skogstandarden. Kravpunkt 19. Bruk av utenlandske treslag Det er et mål at bruken av utenlandske treslag er begrenset og at spredning av utenlandske treslag holdes under kontroll. Rådet for PEFC Norge skal derfor overvåke utviklingen i bruk av utenlandske treslag for skogbruksformål. Bruken av utenlandske treslag og skogreising/treslagsskifte berører svært aktuelle problemstillinger, bl.a. knyttet til klimautfordringen. Betydningen av økt tilvekst, faren for nye skadegjørere og forandrete forutsetninger for økosystemene kan endre forutsetningene for bruk av utenlandske treslag og skogreising/treslagsskifte. Kravpunktene «Bruk av utenlandske treslag» og «Skogreising og treslagsskifte skal derfor tas opp til særlig vurdering ved neste revisjon med utgangspunkt i ny kunnskap. Kravpunkt 20 Skogreising og trelagsskifte Det vises til kravpunkt 19. Bruk av utenlandske treslag. 20. Skogbruksplaner Skogbruksplanlegging har lange tradisjoner i Norge. Fra 1954 det vært en prioritert oppgave å gi alle skogeiere tilbud om skogbruksplan. Fra og med 1973 har det blitt gitt statstilskudd til arbeidet med å utarbeide skogbruksplaner. Mange skogeier har revidert skogbruksplanen flere ganger.

66 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 19 av 27 I perioden fra 2001 til og med 2014 har ca skogeiere med et samlet skogareal på 52 mill. dekar fått utarbeidet nye skogbruksplaner. Sett i sammenheng med at det i Norge er skogeiendommer med større skogareal enn 100 dekar og at en for tiden bruker ca. 60 mill. dekar produktiv skog til skogbruk er det svært høy dekning på eiendommer og areal med oppdatert skogbruksplan. Kilde: Tomter, S. M. og Dalen, L. S. (Red.) Bærekraftig skogbruk i Norge. Det er ikke offentlig krav i Norge om å ha skogbruksplan. I Norsk PEFC Skogstandard er det krav om at eiendomsteiger større enn dekar skal ha landskapsplan og at det for eiendommer større en 100 dekar skal være utarbeidet en miljøplan før det kan hogges og selges tømmer via sertifisert tømmerkjøper. Skogbruksplanleggingen i Norge ligger langt framme teknisk. Det brukes i stor grad fjernmåling og en ser nå at flere og flere skogeiere får tilrettelagt sin skogbruksplan på lesebrett og mobiltelefon. Det offentlige får kopi av skogbruksplandata der det er gitt statstilskudd og alle miljørelaterte data fra skogbruksplanene som er offentlig miljøinformasjon gjøres tilgjengelig i åpen database. Se Kilden. I tillegg til at svært mange skogeier har oppdaterte skogbruksplaner har Norge årlige målinger av skogtilstanden gjennom Landsskogtakseringen. Den har pågått side 1919 og er nå inne i det som kalles 10 landsskogtakst. Fra og med 7. landsskogtakst skjer datainnsamlingen på samme takstflate. Det gir svært gode data for utviklingen i skogen. Data landsskogtakseringen og andre databaser om bonitet, alder, treslag, kubikkmasse og livsmiljøer /nøkkelbiotoper sammen med eiendomsgrenser er nå tilgjengelig for skogeier og allmenhet i databasen Kilden. Svært god dekning på skogbruksplaner og at alle eiendommer større enn dekar har oppdatert lanskapsplan, pluss at alle relevante data for bærekraftig forvaltning er tilgjengelige i offentlig database gjør at alle skogeiere kan oppfylle krav til bærekraftig skogforvaltning. Databasene Kilden og Gårdskart har kart over skogeiendommer og oversikt over bonitet, treslag og alder. Videre finnes enkel beregning av kubikkmasse tilgjengelig i SAT SKOG som er del av Kilden. I samme database finnes også kobling til kulturminner, artsopplysninger og arealer som forvaltes etter Naturmangfoldloven. Det er egne databaser for skredfare og geologi til bruk i veg- og hogstplanlegging. 21. Forholdet mellom lover og sertifiseringskrav Norsk PEFC Skogstandard bygger på lover og forskrifter som regulerer næringsvirksomhet i skogen. Der lover og forskrifter regulerer næringsvirksomhet i skog, gjelder myndighetspålagte bestemmelser foran Norsk PEFC Skogstandard. Lover og forskrifter er bindende for alle som har sitt virke i skogen. Myndighetene har ansvaret for å kontrollere at lovverket blir fulgt. Følger man Norsk PEFC Skogstandard, er man trygg på å drive et bærekraftig skogbruk. Legges kravpunktene i standarden til grunn ved gjennomføring skogbrukstiltak, er man også på trygg grunn i forhold til lovverket. Kravpunktene setter imidlertid ikke lovverket til side. Selv om de følges, er det f. eks. fortsatt nødvendig med kommunal godkjenning av nye skogsveger, hogst i vernskog og liknende. Skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk Skogbruksloven (lov av 27. mai 2005 nr 31 om skogbruk) er en næringslov som regulerer skogbruksaktivitet. Ved behandling av loven i Stortinget var det bred politisk enighet om at skogbruksloven skulle være en næringslov og at den skulle videreføre prinsippet om frihet under ansvar.

67 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 20 av 27 Formålet Både skogbruksloven og forskriften om bærekraftig skogbruk har som formål å fremme et bærekraftig skogbruk. Dette innebærer at både skogfaglige og miljøfaglige verdier i skogen skal ivaretas ved skogbrukstiltak. I Norsk PEFC Skogstandard gjenspeiles dette i flere konkrete kravpunkter som i sum skal sikre at skogbruk utføres på en bærekraftig måte. Kravpunktene har krav og regler for skogbrukstiltak som enkeltvis eller sammen kan sikre ressursgrunnlaget, det biologiske mangfoldet og i tillegg tar hensyn til landskapsbildet, friluftsinteressene og kulturverdiene i skog. Det kan synes å være konflikt mellom forskriften om bærekraftig skogbruk sitt kapittel om tiltak mot skader på skog og kravpunkter med regler om å sette igjen trær og skog for fri utvikling, f. eks. kravpunktene Nøkkelbiotoper og Livsløpstrær og død ved. Det er imidlertid i forskriften forutsatt at man skal ta hensyn til det biologiske mangfoldet. Kravpunktene bryter dermed ikke med de generelle reglene i forskriften om hogst og opprydding i skadet skog. Men blir det gitt konkrete pålegg etter forskriften om opprydding på et bestemt areal, går dette pålegget foran krav om gjensetting av trær og skog. Skogeierens forvalteransvar Skogbrukslovens 4 slår fast at det er skogeiers ansvar at det som blir gjort i skogen er i samsvar med lovverket. Paragrafen konkretiserer begrepet frihet under ansvar ved å si at skogeier fritt kan forvalte skogen ut fra de rammene som loven setter. Samtidig pålegges skogeier et kunnskapskrav ved at man plikter å ha oversikt over miljøverdiene i skogen og at de blir tatt hensyn til ved gjennomføring av skogbrukstiltak. Det er også et krav om at man om nødvendig skal avstå fra å hogge om det er nødvendig for å sikre biologisk mangfold. Miljøhensyn I skogbrukslovens 4 ligger også fullmakten til etablering av forskriften om bærekraftig skogbruk som konkretiserer miljøhensyn, krav til aktiv forynging og oppbygging av ny skog og god helsetilstand i skogen. Kapittel 2 i forskriften omtaler miljøhensynene, og særlig forskriftens 5 konkretiserer de miljøhensyn man er forpliktet til å ta ved gjennomføring av tiltak i skogen. Forskriften knyttes direkte opp mot Norsk PEFC Skogstandards kravpunkt om nøkkelbiotoper. Skogregistrering og skogbruksplan Skogbrukslovens bestemmelse om skogregistrering og skogbruksplan slår fast at oversikter over miljøverdiene som kommer fram gjennom skogbruksplanleggingen skal være offentlig tilgjengelige, og henviser også til miljøinformasjonsloven. I forskriften om bærekraftig skogbruk er dette også regulert gjennom bestemmelsen om miljødokumentasjon og miljøregistreringer i 4, som pålegger skogeier å gjøre greie for de miljøhensynene som ligger til grunn for planlagte eller utførte tiltak i skogen. Den samme bestemmelsen i forskriften sier at hogst normalt bare kan skje i områder der det er gjennomført miljøregistreringer. Ved hogst i områder der slike registreringer ennå ikke er gjennomført, skal de føre-var-tiltakene som er nedfelt i Norsk PEFC Skogstandard legges til

68 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 21 av 27 grunn. Foryngelse, stell og hogst av skog Skogbruksloven slår fast at man ved hogst skal ta hensyn til skogens framtidige produksjon og foryngelse, samtidig som man tar miljøhensyn ( 8). Betydningen av tilfredsstillende foryngelse blir videre understreket i skogbrukslovens 6 og i forskriftens kapittel 3. Vegbygging i skog Skogbruksloven slår fast at bygging av skogsveger bare kan gjøres etter tillatelse fra kommunen. Det finnes egne forskrifter om planlegging, godkjenning og bygging av skogsveger. I skogbruksloven krever myndighetene at planlegging, bygging og ombygging skal skje på en måte som tar hensyn til viktige miljøverdier. Samtidig skal slike tiltak gjennomføres på en slik måte at det sikrer landbruksfaglige helhetsløsninger, hvor det skal legges vekt på å oppnå et rasjonelt vegsystem. Norsk PEFC Skogstandard har et eget kravpunkt om skogsveger. Naturmangfoldloven Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven, lov av 19.juni 2009 nr. 100) skal virke parallelt med sektorlover som skogbruksloven. Det vil si at der det drives skogbruk i samsvar med skogbruksloven med forskriftet gjelder også naturmangfoldloven med forskrifter. Loven har alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk hvor det er et mål at mangfoldet av naturtyper, artsmangfold og økologiske prosesser skal ivaretas så langt det anses rimelig. For å oppnå det gjelder en generell aktsomhetsplikt om at enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Naturmangfoldloven har bestemmelse om at arter og naturtyper som trenger spesiell beskyttelse, kan velges til prioritert art, 23, og at naturtyper kan velges ut, 52, og forvaltes etter egne forskrifter. Der det er vedtatt forskrift for prioritert art eller utvalgt naturtype gjelder reglene til forvaltning foran forskrifter etter skogbruksloven. Loven har egne paragrafer for vern av skog i reservat, landskapsvernområder og nasjonalparker. 22. Oversikt over relevante lover og forskrifter for et bærekraftig skogbruk. Nedenfor er det satt opp en oversikt over de aktuelle lover og forskrifter som er av betydning for et bærekraftig skogbruk. Lovene er sortert i: a) Lover og forskrifter som er aktuelle i forhold til skogbruk og hensyn til ivaretakelse av miljøhensyn. b) Lover og forskrifter som er aktuelle for andre forhold knyttet til utøvelse av skogbruk, for alle eller for enkelte med spesielle behov. Alle lover og forskrifter er tilgjengelig på Lovdata ( og kan lastes ned eller skrives ut herifra. Aktuelle elektroniske kilder ut over Lovdata er Miljødirektoratet

69 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 22 av 27 ( ), Arbeidstilsynets ( og ) og Landbruks- og matdepartementets hjemmeside ( Følgende lover med tilhørende forskrifter er aktuelle i forhold til et bærekraftig skogbruk i forhold til ivaretakelse av miljøhensyn: Lov Virkeområde Aktuelle forskrifter. Lov om skogbruk av 27. mai (Skogbruksloven) Gjelder fra Lov om friluftsliv av 28. juni (Friluftsloven) Sist endret Lov om kulturminner av 9. juni (Kulturminneloven) (Sist endret ) Beskriver hovedlinjer og rammer skogbruket skal drives innenfor, med skogeiers ansvar og rettigheter. Loven gir hjemmelsgrunnlag for bl.a. skogoppsyn, ev. miljøforskrift og skogfond. Omtaler allemannsretten knyttet til fri ferdsel, plukking av bær og sopp i utmark, samt gir regelverket for motorferdsel i utmark. Plantefelt er ikke lenger inkludert som innmark, men ferdsel der kan forbys om det er egnet til å gjøre vesentlig skade. Sikring og vern av kulturminner og kulturmiljøer, herunder automatisk fredete kulturminner, jfr. 4. Regulerer bl.a. mulighetene for markberedning i umiddelbar nærhet til fornminner. Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål ( ). Forskrift om tiltak mot insektsskader ( ) Forskrift om skogfrø og skogplanter ( ). Forskrift om skogbehandling og skogsdrift for skogområder i Oslo og nærliggende områder.(markaforskriften) ( ) Forskrift om skogfond (2006). Forskrift om bærekraftig skogbruk (2006) Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (2004) Forskrift om tilskudd til planlegging med miljøregistrering (2004)

70 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 23 av 27 Lov Virkeområde Aktuelle forskrifter. Lov om viltet av 29. mai (Viltloven) Sist endret Lov om laksefisk og innlandsfisk mv., av 15. mai (Innlandsfiskeloven) Sist endret Lov om vern mot forurensninger og om avfall, av 13. mars (Forurensingsloven) Sist endret Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester, av 11. juni (Produktkontrolloven) Sist endret Forvaltning av vilt og viltets leveområder, så vel jaktbart som annet vilt. Hjemmelsgrunnlag for den offentlige viltforvaltning. Vern av viltbiotoper og ferdselsregulering i utmark. Loven gir hjemmel for sentrale og lokale forskrifter. Beskriver bl. a. forvaltning av vann og vassdrag i forhold til fiske (kap.1 og 2), rettigheter til fiske (kap.4) og vern og utvikling av fiskestammer og biotoper (kap.3). Beskriver også grunneiers fiskerett, så vel som allmennhetens rett til fiske herunder barns rett til fritt fiske. Loven gir hjemmel til sentrale og lokale forskrifter. Loven er i siste utgave endret noe gjennom hele lovteksten. Omtaler bl. a. regler om å etterlate søppel og annet avfall i naturen 28, håndtering av spesialavfall 31, og behandling av akutt forurensing/utslipp i naturen 39. Formål å forebygge at et produkt medfører helseskade eller miljøforstyrrelser. Loven legger ansvar bl.a. på den som bruker et produkt, i forhold til å treffe tiltak for å unngå at produktet fører til miljøforstyrrelser, samt krav til aktsomhet ( 2, og 3). Forskrift om forvaltning av rovvilt. (2012) Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. (2002). Forskrift om utøvelse av jakt og fangst (2002). Forskrift om jakt og fangsttider..(2012). Forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om sammenslåing av eiendommer til felles viltområde i viltlovens 37.(1984) Forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om sammenslåing for å oppnå minsteareal for hjorteviltjakt i viltlovens 38 (1984) Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag (2004) Innlandsfiskeforskriften (2009) Forskrift om fisketider (2012) Forskrift om internkontroll (1996) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften) (2008) Forskrift om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften) (2004). Forskrift om varsling av akutt forurensing (1992) Forskrift om blyhagl (2001) Avfallsforskriften (2004). Forurensingsforskriften (2004).

71 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 24 av 27 Lov Virkeområde Aktuelle forskrifter. Lov om miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet, av (Miljøinformasjons-loven) Sist endret Lov om vassdrag og grunnvann. Av 24. november (Vannressursloven) Sist endret Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, av 10. juni (Motorferdselsloven) Sist endret Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av Sist endret Beskriver allmenhetens rett til miljøinformasjon fra offentlige og private virksomheter ( 1) Den som får kravet om informasjon kan selv avgjøre på hvilken form informasjonen kan gjøres tilgjengelig. ( 18) Omtaler blant annet krav til kantsoner ( 11) og varig vernede vassdrag (kap. 5), allemannsretter i og på vann ( 16) og rett til vedlikehold av grøfter i jord og skogbruk ( 12). Angir også ansvar for oppfølging og vedlikehold av dammer. Siste endring gjelder særlig vannkraft. Regulering av motorferdsel i utmark med hensikt å fremme naturmiljø og trivsel. Omfatter kjøretøy, båter og landinger med fly. Begrenser ikke motorferdsel knyttet til utøvelse av skogbruksnæring. ( 4) Kommunen har tillatelsesmyndighet. ( 5 og 6) Grunneier kan nekte. ( 10) Loven regulerer offentlig og privat arealplanlegging og byggesaksbehandling. Loven gir blant annet hjemmel for ekspropriasjon og for kommunale vedtak om spesielle restriksjoner på næringsutøvelsen i spesielle områder, som kan berøre skogbruk. Loven har krav om konsekvensutredning av alle større naturinngrep. Skogsbilveianlegg ut over 15 km omfattes av dette kravet. Siste endring gjelder særlig reguleringsplaner. Forskrift om klagenemd for miljøinformasjon (2003) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften)(2006). Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) (2009) Forskrift om interkontroll (2011) Kommunale forskrifter. Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (1988). Forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig vei (2001). Kommunale forskrifter med basis i Rikspolitiske retningslinjer for varig vernede vassdrag, knyttet til soneinndeling av 100m-beltet langs disse vassdrag Kommunale forskrifter med basis i Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområdene i Oslofjordregionen. Forskrift om konsekvensutredninger (2009). Aktuell bl. a. for større skogsbilveianlegg) Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994)

72 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 25 av 27 Lov Virkeområde Aktuelle forskrifter. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av Sist endret Lov om matproduksjon og mattrygghet mv., av (Matloven) Sist endret Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) Av Erstatter naturvernloven fra Omtaler Vern av naturverdier i form av nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og naturminner og utvalgte naturtyper, artsfredning av planter og dyr, samt bærekraftig bruk. Hjemmelsgrunnlag for naturoppsyn. Siste endring gjelder særlig utsetting av nye arter 30, og tilsvarende forskrift om utenlandske treslag. Relevant for skogbruk i forhold til drikkevannskilder samt forsiktighetsregler knyttet til bruk av plantevernmidler, med krav til både midler som anvendes og personer som skal bruke midlene. Beskriver regler for forvaltning av areal innenfor markagrensen, med sterke restriksjon på omdisponering av areal. Gir hjemmel for vern av skog til friluftlivsformål. Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps. (innlandsfiskeforskriften) (2009) Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer (1993). Forskrifter om prioriterte arter (dragehode, dverggås, elvesandjeger, eremitt, honningblom, klippeblåvinge, rød skogfrue og svarthalespove) (2011) Forskrift om utvalgte naturtyper (2011). Forskrift om fredning av truete arter (2012) Forskrift om utsetting av utenlandske treslag (2012) Forskrift om vannforsyning og drikkevann.(2001) (Gir hjemmel for restriksjoner på skogbruksaktivitet i nærområdet til drikkevann) Forskrift om spredning av plantevernmidler i skog ( ). Forskrift om plantevernmidler (2004)

73 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 26 av 27 Følgende lover med tilhørende forskrifter er i tillegg aktuelle i forhold til et bærekraftig skogbruk for alle eller enkelte eiendomskategorier som følge av aktivitetsområde, beliggenhet, eiendomsforhold eller annet forhold. Lov Virkeområde Aktuelle forskrifter. Lov om bygdeallmenninger av 19. juni (Allmenningsloven.) Sist endret Regulerer drift, forvaltning og eiendomstransaksjoner for bygdeallmenninger, herunder bruksretter, virkesretter, jakt, fiske og skogsdrift. Lov om skytevåpen og ammunisjon, av 9. juni Gir regler om erverv ogoppbevaring av jaktvåpen og ammunisjon. Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon (Våpenforskriften) (2009) (Våpenloven). Sist endret Lov om jord av 12. mai (Jordloven). Sist endret Lov om skatt på formue og inntekt av 26. mars (Skatteloven) Sist endret Lov om odelsretten og åsetesretten, av 28. juni (Odelsloven.) Sist endret Beskriver hovedlinjene for jordbruket, og som til en viss grad det samlede landbruk må drives innenfor. Relevant for skogbruket blant annet i forhold til bestemmelser om deling av eiendom, og eiendomsutvikling, og omdisponering av arealer til bl. a. skog. Hjemmelsgrunnlag for vesentlige deler av det norske skattesystem, hvor skogbruk blir en svært begrenset del av virkeområdet. Regulerer salg og annen overdragelse av landbrukseiendommer innenfor familie, og ut av familie. Herunder bl.a. vilkår for odelsrett, odelsrekkefølge, bo og driveplikt, odelsfrigjøring og verdsetting. Forskrift om skogfond (2006)

74 PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Side 27 av 27 Lov Virkeområde Aktuelle forskrifter. Lov om ved erverv av fast eiendom, av 28. november (Konsesjonsloven). Sist endret Lov om arbeidsmiljø og stillingsvern, av 17. juni (Arbeidsmiljøloven) Sist endret Regulerer all omsetning utenfor nær familie av blant annet skogarealer større enn 5 dekar. Herunder prisfastsetting, krav til kjøpers kvalifikasjoner, boplikt og forkjøpsrett. Loven inneholder krav til konsekvensutredning av alle større anlegg, som vil omfatte skogsbilveianlegg på 15 km. eller større. Sikring av arbeidsmiljø og arbeiderrettigheter, arbeidsgivers og arbeidstakers plikter. Loven gjelder for enhver virksomhet som sysselsetter en arbeidstaker. Endring fra forrige oversikt: Endring i 3 m.fl. om solidaransvar for oppdragsgiver med hensyn til lønn til innleiet arbeidskraft. Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, (Rundskriv Landbruksdepartementet (2002). Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv (2003). Forskrift om internkontroll (1996). Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker (1986). Forskrift om førervern på traktor (1966 og 1994). Forskrift om bruk av personlig verneutstyr (1993). Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg (1977). Forskrift om tungt og ensformig arbeid (1995). Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen (2006). Forskrift om kvilekoier (1978). Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) (2001)

75 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain of Custody for forest based products - requirements PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC ST 2003:2012 Certification Body Requirements - Chain of Custody PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering PEFC ST 2001:2008 Logo usage rules PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorgan PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

76 Forord: Revisjon av PEFC Norges skogsertifiseringssystem PEFC skogsertifiseringssystemet skal revideres hvert 5.år og PEFC Norge startet revisjonsprosessen 13.mai 2013 med åpen invitasjon for innspill til prosessen og deltakelse i en arbeidskomite. Arbeidskomiteen har i perioden oktober 2013 til januar 2015 revidert Norsk PEFC Skogstandard og øvrige standarder som inngår i systemet. Arbeidskomiteen har bestått av representanter fra følgende organisasjoner: Fellesforbundet Friluftsrådenes Landsforbund Maskinentreprenørenes Forbund Norges Skogeierforbund NORSKOG Statskog SF Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien I tillegg har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vært representert med observatører i arbeidskomiteen. Oslo, 27.januar 2015 Copyright notice PEFC Norge 2015 Dette dokument er copyright beskyttet av PEFC Norge. Dokumentet er fritt tilgjengelig på PEFC Norge s hjemmeside eller ved henvendelse til PEFC Norge. Det er ikke tillatt å gjøre endringer eller tilføyelser i dokumentet, og det er heller ikke tillatt å reprodusere eller kopiere dokumentet for kommersiell bruk uten tillatelse fra PEFC Norge. Den offisielle versjonen av dokumentet er Norsk, men er også oversatt til engelsk. I tvilstilfeller er det den norske versjonen som er gjeldende. Dokumentets tittel: Krav ved gruppesertifisering Dokument nummer: PEFC N 03 Godkjent av: PEFC Norge Dato: Godkjent av: PEFC Council Dato: Publisert: , med endringer Overgangsperiode: 1 år fra standarden er offisielt godkjent av PEFC Council

77 Innhold Forord: Innledning Omfang Referanser Definisjoner Krav til gruppesertifikatholder Formelle krav til gruppesertifikatholder Gruppesertifikatholders ansvar Vilkår for avtale om deltakelse i gruppesertifisering Suspendering og tilbaketrekning av avtale om deltakelse i gruppesertifisering og skogsertifiseringsbevis Krav til gruppemedlemmer som inngår i gruppesertifisering Oppsigelse av avtale Klage på suspendering og tilbaketrekning av avtale Gruppesertifikatholder ansvar og forpliktelser Organisasjonsstruktur Rutiner og dokumentasjon for etterlevelse av Norsk PEFC Skogstandard Gruppesertifikatholders egenkontroll og intern revisjon Retningslinjer for behandling av sertifiseringsavvik hos skogeiere med gruppesertifiseringsavtale Krav til kompetanse hos skogeier, entreprenører /skogsarbeider, funksjonær og ledelse 13

78 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 4 av 15 1 Innledning Dette dokumentet er en del av PEFC Norge sitt sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. Kravene er normative for gruppesertifikatholdere som administrerer gruppesertifisering av skogeiere i Norge. Gruppesertifisering innebærer at skogeiere blir sertifisert under ett felles sertifikat, som forvaltes av en gruppesertifikatholder. Gjennom en slik organisering kan gruppen dele på kostnadene ved sertifisering, samt ta del i et felleskap for informasjon og rådgivning knyttet til ordningen. Eiendomsstrukturen i Norge, med stor variasjon i eiendomsstørrelse, og stor bruk av entreprenører gjør gruppesertifisering til en fornuftig og rasjonell metode for å organisere skogsertifiseringen. Gruppesertifisering har vært dominerende sertifiseringsform siden PEFC Norge etablerte skogsertifiseringssystemet og fikk systemet godkjent første gang 24. mai Omfang Dette dokumentet definerer kravene til gruppesertifikatholdere og tilsluttede medlemmer av gruppesertifikatet. Kravene skal være oppfylt for å kunne sertifisere skogeiere under ett felles gruppesertifikat. Direkte PEFC sertifisering av enkelteiendommer kan skje etter PEFC Norges tekniske dokumenter og godkjenning av PEFC Norge. Kravene til egenkontroll og intern revisjon som er angitt i kapittel 7.2 gjelder også skogeiendommer som er direktesertifisert. 3 Referanser Følgende styringsdokumenter inngår i tillegg som referanse for gruppesertifisering: - Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem PEFC N 01 - Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 - Ordliste og definisjoner PEFC N 05 4 Definisjoner Definisjoner brukt i dette dokumentet er beskrevet i dokumentet PEFC N 05 - Ordliste og definisjoner. Her beskrives kun følgende: Gruppesertifikatholder: Organisasjon som organiserer og administrerer gruppesertifisering av skogeiere i henhold til PEFC Norge sitt sertifiseringssystem. Gruppesertifikatholder representerer alle medlemmene i gruppen over for sertifiseringsorganet og er ansvarlig for å sikre at kravene i den norske PEFC ordningen overholdes. Gruppe organisering: En gruppe av deltakere som er representert gjennom gruppesertifikatholder med det formål å implementere sertifiseringssystem for bærekraftig skogforvaltning. Gruppemedlemmer: Skogeiere som har inngått avtale med en gruppesertifikatholder om deltakelse i gruppesertifisering. Gjennom avtalen forplikter skogeierne seg til å forvalte eiendommen i henhold til kravene i det PEFC Norge sitt sertifiseringssystem.

79 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 5 av 15 Gruppesertifikat: Et dokument som bekrefter at gruppesertifikatholder oppfyller kravene til bærekraftig skogforvaltning og øvrige krav i sertifiseringssystemet. Sertifisert areal: Samlet skogareal hos alle gruppemedlemmene som inngår i et gruppesertifikat. 5 Krav til gruppesertifikatholder 5.1 Formelle krav til gruppesertifikatholder For at en organisasjon/bedrift skal kunne være gruppesertifikatholder må den: 1. Være registrert som juridisk enhet. 2. Ha et ansvarlig styre og en daglig ledelse. 3. Alle ledd i organisasjonsstrukturen knyttet til skogforvaltning og tømmeromsetning skal omfattes av sertifikatet. 4. Ha avtale med akkreditert og notifisert sertifiseringsorgan om sertifisering og årlig revisjon. 5. Ha gyldig PEFC-sertifikat utstedt av sertifiseringsorgan og tilhørende gyldig styringssystem i samsvar med PEFC N 01, kapittel Ha gyldig PEFC kontrakt og tilhørende PEFC-logolisens utstedt av PEFC Norge. 7. På vegne av sertifiseringsgruppen, forplikte seg til å handle i samsvar med kravene i standardene som Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk består av. 5.2 Gruppesertifikatholders ansvar Skogeiere som sertifiseres via gruppesertifikatet skal være tilsluttet gruppesertifikatholder gjennom en skriftlig skogsertifiseringsavtale. Avtalen forplikter skogeierne til å forvalte skogen i henhold til kravene i Norsk PEFC Skogstandard. Avtalen skal være i samsvar med PEFC Norge sine krav til vilkår mellom skogeier og gruppesertifikatholder, som er beskrevet i kapittel 5.3 og kapittel 6. Ny avtale kan ikke inngås med suspendert skogeier, jf kapittel 5.4. Gruppesertifikatholder har ansvar for å: 1. Inngå avtale med skogeier om skogsertifisering gjennom tilslutning til gruppesertifikatet. Avtalen er skogeiers bevis på tilslutning til sertifiseringen. Avtale kan inngås i tilknytning til virkeskontrakt eller som en selvstendig skogsertifiseringsavtale. 2. Ha oversikt/register over sertifiserte skogeiendommer med følgende opplysninger om hvert medlem i gruppen: a. Skogeiendommens gårds- og bruksnummer. b. Navn og adresse på skogeier c. Sertifisert skogareal (produktivt skogareal + uproduktivt skogareal). Opplysningene kan hentes fra skogbruksplanen eller fra databasen Gårdskart. Se

80 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 6 av 15 d. Skogeiere som har avvik under behandling og som skal gjennomføre korrigerende eller forebyggende tiltak som er pålagt av gruppesertifikatholder. 3. Innrapportere statistikk fra registeret til PEFC Norge. 4. Sørge for at gruppemedlemmene får nødvendig informasjon og veiledning for å oppfylle kravene i Norsk PEFC Skogstandard. 5. Løpende informere gruppemedlemmene om endringer i Norsk PEFC Skogstandard. 6. Kontrollere at gruppens medlemmer oppfyller kravene i sertifiseringssystemet. Se kapittel 7.3 for utfyllende krav til kontroll og revisjon. 7. Ha rutiner for avvik- og klagebehandling. 8. Iverksette korrigerende og/eller forebyggende tiltak ved avvik hos sertifiserte skogeiere eller i gruppesertifikatholders administrative rutiner. Effekten av iverksatte tiltak skal evalueres i ettertid. 9. Offentliggjøre sammendraget av sertifiseringsorganets revisjonsrapport som utarbeides i forbindelse med sertifisering, oppfølgingsrevisjon og resertifisering. 10. Foreta en gjennomgang og lage en årlig rapport om oppfyllelse sertifiseringskravene, herunder resultatene fra internrevisjoner og eksterne revisjoner, og om effekten av forebyggende og/eller korrigerende tiltak. 11. Gi sannferdige og dokumenterbare opplysninger til PEFC Norge etter de regler som er fastlagt av PEFC, inkludert grunnlag for å beregne sertifiseringsavgift. 12. Følge PEFC Norges retningslinjer for offentlighet i samsvar med PEFC N 01. I tillegg kan: 13. Gruppesertifiseringen organiseres slik at skogeier kan selge tømmer til andre enn gruppesertifikatholder. Dette forutsetter at skogeiers avtale om sertifisering tydeliggjør at gruppesertifikatholder har kontrollansvar. 14. Gruppesertifikatholder stille ytterligere krav for deltakelse i gruppen enn det som er fastsatt i dette dokumentet og i Norsk PEFC Skogstandard. 5.3 Vilkår for avtale om deltakelse i gruppesertifisering Avtalen med hvert enkelt gruppemedlem skal være skriftlig og følgende punkter skal inngå som vilkår: 1. Avtalen kan være en frittstående skogsertifiseringsavtale eller være del av en virkeskontrakt mellom skogeier og gruppesertifikatholder. Når sertifiseringsavtalen inngår i virkeskontrakten, skal dette fremgå i overskriften at det er en virkeskontrakt med sertifiseringsavtale. 2. Avtalen skal underskrives av skogeier eller representant med fullmakt fra skogeier. 3. Avtalen skal beskrive at gruppemedlemmet forplikter seg til å følge norsk lovgivning som er relevant for skogforvaltningen, Norsk PEFC Skogstandard og gruppesertifikatholders øvrige anvisninger for å opprettholde medlemskap i gruppen. 4. Avtalen skal beskrive rettigheter for gruppesertifikatholder til å implementere eventuelle korrigerende eller preventive tiltak, og til å suspendere eller ekskludere medlemmer av gruppen ved alvorlige avvik fra Norsk PEFC Skogstandard. Se kapittel 5.4.

81 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 7 av Avtalen skal beskrive at gruppemedlemmet aksepterer 3. parts kontroll og revisjon. 6. PEFC Norge kan konkretisere nærmere hva avtalen skal inneholde. 5.4 Suspendering og tilbaketrekning av avtale om deltakelse i gruppesertifisering og skogsertifiseringsbevis Gruppesertifikatholder kan suspendere eller si opp avtalen om deltakelse i gruppesertifisering dersom det påvises at skogsertifiseringsbeviset misbrukes eller hvis det avdekkes alvorlige avvik fra Norsk PECF Skogstandard som ikke følges opp. Se kapittel 7.4. Suspensjon eller tilbaketrekning av avtalen meddeles gruppemedlemmet skriftlig. Gruppesertifikatholder skal omgående opplyse sertifiseringsorganet og PEFC Norge om suspenderte og tilbaketrukne skogsertifiseringsbevis. Suspenderte skogeiere registreres hos PEFC Norge og kan ikke inngå ny sertifiseringsavtale før avvik er lukket, jf. kapittel Krav til gruppemedlemmer som inngår i gruppesertifisering Alle skogeiere kan sertifiseres gjennom deltakelse i gruppesertifisering under en gruppesertifikatholder, såfremt de oppfyller gruppesertifikatholders krav til å delta i gruppen. Det skal inngås skriftlig avtale om gruppesertifisering, enten gjennom en frittstående skogsertifiseringsavtale eller gjennom virkeskontrakt med sertifiseringsavtale. Gruppemedlemmene forplikter seg ved avtalen med gruppesertifikatholder til å: 1. Følge norsk lovgivning relevant for skogforvaltning og Norsk PEFC Skogstandard for all aktivitet på skogeiendommen. 2. Skaffe seg kompetanse om Norsk PEFC Skogstandard eller benytte andre som har slik kompetanse ved planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak på eiendommen. 3. Sørge for at all relevant informasjon blir meddelt oppdragstaker eller entreprenør. 4. Følge sertifikatholders krav og rutiner i forbindelse med oppfølging av sertifiseringen. Hogst og andre skogbrukstiltak i nøkkelbiotoper skal godkjennes på forhånd av sertifikatholder. 5. Melde avvik på skogeiendommene til øvrige sertifikatholdere dersom skogeier er tilsluttet mer enn ett gruppesertifikat. 6. Opplyse om åpne avvik ved skifte til ny gruppesertifikatholder. 7. Bidra til å lukke avvik som oppstår på eiendommen. 8. Samarbeide og bistå ved gjennomføring av internkontroll, internrevisjon og eksternrevisjon. Herunder svare på alle forespørsler om relevante data/informasjon fra sertifikatholder eller sertifiseringsorgan. 9. Sørge for å gjennomføre korrigerende og forebyggende tiltak som pålegges fra sertifikatholder. 10. Følge PEFC Norges retningslinjer for offentlighet i henhold til PEFC N Dokumentere hogst og andre tiltak i samsvar med sertifikatholders krav.

82 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 8 av Oppsigelse av avtale Ved oppsigelse av sertifiseringsavtalen opprettholdes gruppesertifikatholders ansvar og rettighet til å kontrollere eiendommen i inntil 1 år etter oppsigelse. Gruppemedlemmets forpliktelse til å samarbeide, ved gjennomføring av kontroll og revisjon og lukking av eventuelle avvik, opprettholdes på tilsvarende måte i 1 år. 6.2 Klage på suspendering og tilbaketrekning av avtale Skogeiere som har fått sin avtale suspendert eller tilbaketrukket kan klage til sertifiseringsorganet med begjæring om å få oppsigelsen vurdert. 7. Gruppesertifikatholder ansvar og forpliktelser 7.1. Organisasjonsstruktur Gruppesertifikatholder skal ha beskrevet sin organisasjonsstruktur i forhold til sin virksomhet som gruppeadministrator, f.eks. gjennom et organisasjonskart. Gruppesertifikatholder skal definere og kommunisere roller, prosedyrer, rettigheter og plikter i arbeidet som gruppesertifikatholder. Ledelsen skal sørge for tilstrekkelige ressurser til forsvarlig gjennomføring av dette arbeidet. Det vises for øvrig til kravene i miljøstyringssystemet, ISO Gruppesertifikatholder Tilsluttet gruppemedlem Tilsluttet gruppemedlem Figur 7.1: Illustrasjon av gruppesertifisering 7.2 Rutiner og dokumentasjon for etterlevelse av Norsk PEFC Skogstandard Sertifikatholder skal etablere og holde ved like et dokumentasjonssystem som ivaretar følgende retningslinjer: 1. Sertifikatholder skal ha rutiner for å sikre at skogeier har etterlevd kravpunkt i Norsk PEFC Skogstandard. Gruppemedlemmenes oppfyllelse av kravene skal være sentralt administrert og kontrolleres av gruppesertifikatholder.

83 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 9 av Sertifikatholder skal ha et internkontrollsystem som er tilpasset hvordan alle kravpunktene i Norsk PEFC Skogstandard til sammen dekker krav til bærekraftig skogbruk, og alle gruppemedlemmer skal inngå i dette systemet. Se kapittel 7.3. For kravpunkt knyttet til hogst og skogbrukstiltak kan sertifikatholder ha rutiner og beskrivelse for korrigerende skogbrukstiltak som del av skogeiers forpliktelser ved mislighold. 3. Dersom forhold ved eiendommen gjør det nødvendig å foreta tilpasninger til lokale forhold, skal det leggs fram for PEFC Norge til godkjenning. Det samme gjelder dersom det kan være tvil om hvordan Norsk PEFC Skogstandard er etterlevd. 4. Viktige opplysninger og vurderinger ved hogst av minst 100 kubikkmeter skal dokumenteres. Gruppesertifikatholder skal ha rutiner for oppfølging av dette. 5. Skogeier som hogger/administrerer skogsdrift selv skal oppbevare dokumentasjon om driften, slik at den kan forevises ved forespørsel. 6. Dokumentasjonen skal oppbevares i minimum 10 år. 7. Sertifikatholder skal sende inn en årlig oversikt over klager og behandling av disse til PEFC Norge. 8. Sertifikatholder skal sørge for at informasjon om praktisering av Norsk PEFC skogstandard gjøres tilgjengelig for allmennheten og aktuelle interesseorganisasjoner, og at forholdene legges til rette slik at berørte organisasjoner skal kunne bli hørt dersom de har faglige innspill eller synspunkter knyttet til den sertifiserte virksomheten. Alle henvendelser eller klager knyttet til den sertifiserte virksomhet skal dokumenteres og besvares i tråd med ISO og kravpunkt 9 i PEFC N Sertifikatholder skal utarbeide en plan med retningslinjer for bruk av ulike skogbrukstiltak. Retningslinjene skal vurderes og eventuelt revideres årlig, med utgangspunkt i en vurdering av erfaringer med retningslinjene, statistikk for gjennomførte tiltak, offentlig resultatkontroll av skogbrukstiltak, og utviklingen i skogen regionalt basert på resultatene fra Landskogtakseringen. Retningslinjene skal være offentlig tilgjengelig. 7.3 Gruppesertifikatholders internkontrollsystem Gruppesertifikatholder skal implementere et internkontrollsystem for kontroll av hele gruppens samsvar med Norsk PEFC Skogstandard, PEFC N 02. Formål Formålet med det interne kontrollsystemet skal være: 1. Å sikre at krav og aktiviteter blir gjennomført på riktig måte 2. Å sikre at det blir en tilstrekkelig stor sjanse for å forebygge og oppdage feil 3. Å gi et dekkende bilde av situasjonen 4. Å gi et grunnlag for forbedringstiltak Egenkontrollens hovedoppgave er knyttet til mål 1. Den interne kontrollen vil kunne bidra til å oppfylle alle målene. Den interne revisjonen vil på sin side kunne bidra til å oppfylle de 3 siste målene, men vil være spesielt viktig i forhold til mål 4. Egenkontroll Egenkontroll er den enkelte skogeier, skogsarbeider eller entreprenørs kontroll av eget arbeid. Intern kontroll

84 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 10 av 15 Intern kontroll i denne sammenheng er den interne kvalitetskontroll som utføres av den ansvarlige for den enkelte oppgave, som han/hun har ansvaret for. Intern revisjon Intern revisjon gjennomføres av sertifikatholder, men skal utføres av personer som ikke har vært direkte involvert i den arbeidsoppgaven som revideres. Resultatet av intern revisjon skal være et tema på ledelsens gjennomgåelse. Oppfølging av underleverandører I forbindelse med oppfølging av underleverandører, som f.eks. skogsentreprenører, sier ISO at organisasjonen skal etablere og iverksette prosedyrer i tilknytning til de identifiserte vesentlige miljøaspektene forbundet med varer og tjenester som organisasjonen bruker. Videre skal gruppesertifikatholder kommunisere aktuelle prosedyrer og krav til leverandører, inklusive kontraktspartnere. Kontrollsystem Det samlede kontrollsystem kan beskrives gjennom følgende matrise: Kontrollform Objekt Ansvarlig Hyppighet Egenkontroll (Driftskontroll) De konkrete tiltak i skogen den enkelte selv har gjennomført Utførende person, entreprenør eller skogsarbeider Alle tiltak Intern kontroll (Tilsyn) Utført egenkontroll og gjennomførte skogbrukstiltak som den enkelte er ansvarlig for selv, ved egne ansatte eller underleverandører Oppdragsgiver som skog-funksjonær, driftsleder, skogeier m.v. Tilstrekkelig hyppig til å ha oversikt over eget ansvarsområde. Der egenkontrollen er usikker eller lite dokumentert økes hyppigheten tilsvarende. Intern revisjon Utført egenkontroll og intern kontroll. Gjennomførte skogbrukstiltak. Miljøstyringssystemet slik det fungerer for den aktuelle lokalitet. Eget personell eller spesielt innleide personer med skolering innenfor miljørevisjon, skogbruk og miljø. Utvalgsbasert, med hyppighet tilpasset antatt risiko for feil, og tilstrekkelig til å gi et dekkende bilde av virksomheten. Det er viktig å understreke betydningen av at hver enkelt organisasjon selv har et eierforhold til det kontrollsystem som blir fulgt, og har et ansvar for å tilpasse det til egen virksomhet. Det er derfor verken mulig eller hensiktsmessig å gi detaljerte regler for hvordan kontrollsystemet skal bygges opp. Det er likevel grunn til å klargjøre målene for kontrollvirksomheten og gi en del konkrete retningslinjer. Ulikhetene mellom organisasjonene som er sertifisert gjør at den interne kontrollen vil måtte organiseres på

85 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 11 av 15 forskjellige måter. Mens skogbrukslederne vil være en viktig ressurs i skogeierandelslagene, vil skogeierne eller representanter for disse gjerne være de som utfører den interne kontrollen i andre organisasjoner. Egenkontrollen vil også måtte bli forskjellig etter hvilke grupper som utfører arbeidet. Intern kontroll og interne revisjoner skal alltid dokumenteres. For å sikre at egenkontrollen gjennomføres forsvarlig må den også dokumenteres. Ved vurdering av kontrollhyppighet, må hele det samlede interne kontrollsystemet vurderes under ett. Omfang av intern revisjon må vurderes ut fra kvalitet og omfang på rutinene for intern kontroll. Den interne kontrollen sammen med interne revisjoner er en måte å kontrollere/vurdere om eiendommene/sertifikatholder utfører oppdragene i henhold til oppsatte mål og intensjoner. Dersom det oppdages feil eller uklarheter i forbindelse med interne revisjoner, vil dette rapporteres som avvik/observasjoner eller kommentarer. En slik rapporteringsprosedyre har to effekter: 1. Siden eventuelle avvik/observasjoner avdekket under intern revisjon blir fremlagt under ledelsens gjennomgang, er dette ledelsens måte å være oppdatert på systemets status og eventuelle svake sider i organisasjonen. 2. Avvik/observasjoner avdekket under intern revisjon vil redusere risiko for gjentak av uheldig praksis hos den enkelte ansatte/skogeier. Interne revisjoner må også gi et grunnlag for å dokumentere utviklingen i organisasjonen over tid. Det er i den sammenheng viktig å få frem både de positive og negative sidene som avdekkes under interne revisjoner. Krav til intern revisjon Krav til planlegging av revisjonen Kravet til intern revisjon framgår av ISO kapittel Nivå som skal inngå i intern revisjon Den interne revisjonen ved skogsertifisering består både av en kontroll av systemet i organisasjonen og en stikkprøvekontroll i skogen med fokus på om Norsk PEFC Skogstandard er fulgt. Systemdelen av revisjonen må legges opp slik at alle avdelinger/ distriktsenheter blir revidert i løpet av en viss tid. Kunnskap og forståelse for Norsk PEFC Skogstandard og de rutiner som er etablert for å implementere disse, må stå sentralt. Antall stikkprøver må være stort nok til å gi et rimelig dekkende bilde av hvordan Norsk PEFC Skogstandard er oppfylt og hvor problemene er størst. Både systemdelen av intern revisjon og den interne kontrollen bidrar til å gi dette bildet. Behovet for stikkprøver ved intern revisjon må derfor sees i sammenheng med disse kontrollene, samt kvalitet og innhold i dokumentasjonen fra disse. Utgangspunktet for revisjonen er etterlevelse av Norsk PEFC Skogstandard. Ved utforming av kontrollopplegget skal det prioriteres tiltak som er viktige og som skal vektlegges. Gjennomføringen av skogsdrifter og oppfølging av etablering av ny skog blir på dette grunnlag normalt et viktig kontrollelement, men er vanligvis ikke tilstrekkelig alene.

86 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 12 av 15 Omfanget av stikkprøvekontroll må ligge på minimum 2 % av antall leverandører. I samråd med sertifiseringsorgan kan stikkprøvekontroll rettes inn mot spesielle deler av virksomheten. For at intern revisjon skal gi et så korrekt bilde av organisasjonen som mulig, skal utvalget i begynnelsen i stor grad være basert på tilfeldig utvalg (volumbasert). Etter hvert som man får et grunnlag å vurdere aktiviteten/organisasjonen mot, skal intern revisjon i økende grad fokuseres mot spesielle aktiviteter, tidligere registrerte avvik (som berører hele organisasjonen), problemområder osv. Personell som benyttes til intern revisjon må ha god innsikt i standarden og systemet. Uavhengighet i forhold til den utførte oppgave som revideres er sentralt ved interne revisjoner. Intern revisjon skiller seg fra intern kontroll på dette punkt. Oppfølging av skogeiere som administrerer skogbrukstiltak selv Ved gruppesertifisering kommer skogeiere som ikke bruker organisasjonens driftsapparat i en ren underleverandørrolle. Det er en forutsetning at kravene som skal oppfylles er klargjort på en entydig måte overfor disse skogeierne. Stikkprøvene som utføres i forbindelse med de interne revisjonene må også omfatte denne type eiendommer. Når skogeier er ansvarlig for drift eller driftsadministrasjon og skogeier ikke har egne rutiner for intern kontroll/ stikkprøvekontroll, må det forventes en større usikkerhet med hensyn til kvaliteten på resultatene. Det må derfor gjennomføres en høyere stikkprøvefrekvens enn på oppdrag utført av organisasjonens driftsapparat. Omfanget av stikkprøvekontroller må når skogeier selv har driftslederansvaret, ligge på minimum 5 % av antall leverandører. Stikkprøvekontrollen skal legges opp slik at den fanger opp sider ved skogbrukstiltak der kontroll tidligere har avdekket avvik. Skogeier er ansvarlig for sine underleverandører. 7.4 Retningslinjer for behandling av sertifiseringsavvik hos skogeiere med gruppesertifiseringsavtale Retningslinjene beskriver hvordan gruppesertifikatholder skal vurdere og behandle sertifiseringsavvik hos skogeiere som har gruppesertifiseringsavtale. Retningslinjene er normative og skal bidra til mest mulig lik behandling av sertifiseringsavvik hos gruppesertifikatholderne. Gruppesertifikatholder skal ha rutiner for å kontrollere og avdekke mulige sertifiseringsavvik, se kapittel 7.2 og 7.3, og skogeier skal rette feil se kapittel 6. Skogeier kan klage på eventuell suspendering eller oppsigelse av sertifiseringsavtalen se kapittel 6.2. Feil som oppdages av andre enn skogeier og gruppesertifikatholder og meddeles som klage skal behandles etter samme rutiner. Typer avvik Avvik deles inn i tre kategorier: Mindre avvik Vesentlig avvik Alvorlig avvik Mindre avvik: Dette er avvik som ikke fører til betydelig risiko for negativ påvirkning på skogproduksjon, miljø- og friluftskvaliteter det skal tas hensyn til eller til forurensning. Gruppesertifikatholder skal beskrive hvordan skogeier skal rette opp avviket. Skogeier kan innen kort tid rette opp mindre avvik, eventuelt med avbøtende tiltak, innen frist som settes av

87 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 13 av 15 gruppesertifikatholder. Fristen skal ikke være lengre enn hva som etter årstid er nødvendig for å rette den. Tømmer fra siste kontrakt med skogeier kan kjøpes og omsettes som sertifisert. Gjentakelse av flere mindre feil eller manglende oppretting kan føre til vesentlig avvik. Vesentlig avvik: Dette kan være gjentakelse av flere mindre avvik eller at mindre avvik ikke rettes i samsvar med gruppesertifikatholders krav eller innen frist. Videre er det feil som fører til betydelig risiko for negativ påvirkning på skogproduksjon, miljø- og friluftskvaliteter det skal tas hensyn til eller til forurensning. Avviket må rettes opp etter gruppesertifikatholders anvisning og frist og det må gjennomføres kontroll på at avviket er lukket før det kan inngås ny avtale om kjøp av tømmer. Vesentlig avvik kan rettes opp med avbøtende tiltak. Videre må skogeier gjennomføre kurs om Norsk PEFC skogstandard. Mangelfull lukking eller gjentakelse av vesentlig avvik kan føre til alvorlig avvik. Alvorlig avvik: Dette kan være gjentakelse av flere vesentlige avvik eller at vesentlige avvik ikke rettes i samsvar med gruppesertifikatholders krav eller innen frist. Videre er det feil som har ført til betydelig negativ påvirkning på skogproduksjon, miljø- og friluftskvaliteter og kulturminner det skal tas hensyn til eller til forurensning. Dette er feil som også kan være lovbrudd eller i strid med godkjent forvaltning, f.eks; hogst i økologisk funksjonsområde for prioritert art, utvalgt naturtype, naturreservat, nasjonalpark eller hogst i eller av nøkkelbiotop eller skading av vernet kulturminne. I slike saker skal gruppesertifikatholder melde mulig lovbrudd til offentlig myndighet samt varsle sertifiseringsorgan. Ved alvorlig avvik skal skogeier suspenderes fra å kunne selge tømmer inn til avviket er lukket og eventuelle straffbare forhold avklart. Tømmer fra kontrakt der det er alvorlig avvik skal ikke omsettes som sertifisert. Alvorlig avvik kan lukkes med avbøtende tiltak. Slike tiltak må ha minst samme kostnad som opprinnelig hensyn. Når avviket er lukket og avbøtende tiltak gjennomført kan suspensjonen oppheves og tømmer fra gjeldende kontrakt kan selges som sertifisert. Der alvorlig avvik ikke lukkes innen frist eller det konkluderes med at skogeier er direkte ansvarlig for alvorlig avvik skal gruppesertifiseringsavtalen trekkes tilbake. Tømmer fra hogst med alvorlige avvik som ikke blir lukket kan ikke omsettes som sertifisert. Klage Skogeier som er suspendert eller har fått sin gruppesertifiseringsavtale trukket tilbake kan etter PEFC N 03 kapittel 6.2 klage. Gruppesertifikatholder skal ha rutine for å behandle slik klage. Tvist om tolking av standarder og kravpunkt kan bringes inn for PEFC Norge, jf. PEFC N 01 kapittel 11. Ny gruppesertifiseringsavtale Alle avvik påpekt av den gruppesertifikatholder som sa opp avtalen må være lukket før samme eller ny kan gruppesertifikatholder kan inngå ny gruppesertifiseringsavtale. 8 Krav til kompetanse hos skogeier, entreprenører /skogsarbeider, funksjonær og ledelse Gruppesertifikatholder skal ha rutiner for å sikre at det er tilstrekkelig kompetanse i alle ledd i organisasjonen. Målgrupper:

88 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 14 av 15 Etter krav og regler i PEFC Norges skogsertifiseringssystem, ISO og Norsk PEFC Skogstandard er det følgende målgrupper for kompetanse: 1. Skogeier 2. Entreprenør/skogsarbeider 3. Funksjonær 4. Miljøansvarlig ledelse/skogbiologisk kompetanse Målgruppene har ulike roller i forhold til administrative og praktiske funksjoner, men kan fra hvert sitt ståsted bryte regler og Norsk PEFC Skogstandard hvis de ikke har nødvendig kompetanse. Ved avvik fra krav og regler og Norsk PEFC Skogstandard skal behovet for opplæring vurderes. Krav til kompetanse og oppfølging Skogeiere Skogeier skal ha den kompetansen om Norsk PEFC Skogstandard som er nødvendig for å kunne planlegge og å gjennomføre de aktuelle skogtiltakene i samsvar med kravene. Ved å gjennomføre kurs i Norsk PEFC Skogstandard, vil skogeier normalt få dekket dette kompetansebehovet. Dersom skogeier ikke har nødvendig fagkompetanse skal beslutninger vedrørende tiltaket i skogen bistås av personer med kompetanse. Gruppesertifikatholder skal kunne tilby skogeier tilfredsstillende opplæring i Norsk PEFC Skogstandard. Funksjonærer Krav til denne målgruppen er at de har minimum bachelor utdannelse eller tilsvarende innen skogbruk. Tilsvarende kan være relevant erfaring. Kurs i Norsk PEFC Skogstandard skal være gjennomført. De skal ha grunnleggende kjennskap til rutinene og prosedyrene rundt miljøstyringssystemet og til sin rolle og sitt ansvar. Det kan stilles krav til sertifikatholder om årlig oppfølging av denne gruppen, Entreprenør og skogsarbeider I forhold til denne målgruppen stiller sertifikatholder krav til gjennomførte kurs og kjennskap til sin rolle og sitt ansvar i miljøstyringssystemet overfor samarbeidende målgruppe. Erfaring eller annen relevant utdanning kan erstatte de krav som stilles. Det finnes i dag tilbud om kurs som gir fagbrev og tilbud på kortere mer fagrettede kurs for skogsarbeidere og maskinførere. Gruppesertifikatholder skal ut fra status på kompetansen i målgruppa utarbeide nødvendig opplæringsplan for å tilfredsstille de krav organisasjonen stiller. Hvis målgruppa driver med avvirkning, skal kurs i Norsk PEFC Skogstandard være gjennomført uavhengig av volum.

89 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Side 15 av 15 Helårs arbeidere med selvstendig ansvar skal ha gjennomført fagbrev. Erfaring eller annen relevant utdanning kan erstatte fagbrev. En slik vurdering skal kunne dokumenteres. Der kravene ikke er tilfredsstilt skal opplæringsplanen synliggjøre når dette vil skje. Krav til opplæring overfor målgruppa skal skille på arbeidets art (hogst, kjøring, markberedning, planting og ungskogspleie) og hvor stort kvantum som blir handtert av den enkelte. Lassbærerkjørere, markberedere og sesongbetonte skogsarbeidere skal ha kunnskap om Norsk PEFC Skogstandard på de felter hvor deres arbeid berører kravpunkt. Skogsarbeidere som utfører arbeidsledelse og administrative oppgaver tilknyttet skogbruk i tillegg til ordinært skogsarbeid, skal ha fagbrev eller tilsvarende kompetanse. Miljøansvarlig ledelse/skogbiologisk kompetanse Miljøansvarlig hos gruppesertifikatholder skal ha inngående kjennskap til PEFC Norges sertifiseringssystem angitt i dokumentene PEFC N 01-06, ISO standarden samt norsk skogbruks- og miljølovgivning. Miljøansvarlig skal i tillegg ha kunnskap om hvordan miljøarbeidet fungerer i egen organisasjon, samt norsk skogbruk for øvrig, og bidra til samordnet praktisering internt og eksternt. Person med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder som brukes ved etterlevelse av kravpunktene nøkkelbiotoper, hensyn til rovfugler og ugler og hensyn til tiurleik i Norsk PEFC Standard, skal ha relevant biologisk bakgrunn og erfaring og ha inngående kjennskap til Norsk PEFC Skogstandard.

90 PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain of Custody for forest based products - requirements PEFC ST 2003:2012 Certification Body Requirements - Chain of Custody PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering PEFC ST 2001:2008 Logo usage rules PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorgan PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

91 Forord: Revisjon av PEFC Norges skogsertifiseringssystem PEFC skogsertifiseringssystemet skal revideres hvert 5.år og PEFC Norge startet revisjonsprosessen 13.mai 2013 med åpen invitasjon for innspill til prosessen og deltakelse i en arbeidskomite. Arbeidskomiteen har i perioden oktober 2013 til januar 2015 revidert Norsk PEFC Skogstandard og øvrige standarder som inngår i systemet. Arbeidskomiteen har bestått av representanter fra følgende organisasjoner: Fellesforbundet Friluftsrådenes Landsforbund Maskinentreprenørenes Forbund Norges Skogeierforbund NORSKOG Statskog SF Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien I tillegg har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vært representert med observatører i arbeidskomiteen. Oslo, 27.januar Copyright notice PEFC Norge 2015 Dette dokument er copyright beskyttet av PEFC Norge. Dokumentet er fritt tilgjengelig på PEFC Norge s hjemmeside eller ved henvendelse til PEFC Norge. Det er ikke tillatt å gjøre endringer eller tilføyelser i dokumentet, og det er heller ikke tillatt å reprodusere eller kopiere dokumentet for kommersiell bruk uten tillatelse fra PEFC Norge. Den offisielle versjonen av dokumentet er Norsk, men er også oversatt til engelsk. I tvilstilfeller er det den norske versjonen som er gjeldende. Dokumentets tittel: Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer Dokument nummer: PEFC N 04 Godkjent av: PEFC Norge Dato: Godkjent av: PEFC Council Dato: Publisert: , med endringer Overgangsperiode: 1 år fra standarden er offisielt godkjent av PEFC Council

92 Innhold Forord: Innledning Omfang Referanser Definisjoner Krav til sertifiseringsorgan Akkreditering PEFC Notifisering Sertifisering av bærekraftig skogbruk, herunder gruppesertifisering Oppsigelse av sertifikater Suspendering og tilbaketrekning av sertifikater Krav til revisorer Sertifiserings- og revisjonsprosedyrer Omfang og opplegg for sertifiseringsorganisasjonens revisjon ved førstegangs sertifisering Frekvens og omfang av sertifiseringsorganets oppfølging Sertifiseringsrapport Sertifikatets tekst Referanser på sertifikatet Kriterier for reaksjoner ved alvorlige feil og mangler Suspensjon av sertifikat Tilbaketrekking av sertifikat Krav til akkrediteringsorganer... 10

93 PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer Side 4 av 10 1 Innledning Dette dokument er en del av PEFC Norge sitt sertifiseringssystem for bærekraftig skogforvaltning. PEFC sertifisering og revisjon skal gjennomføres av en objektiv og uavhengig tredjepart. Sertifiseringsorganisasjoner kan ikke være involvert i standardsettingsprosesser som ansvarlig for prosessen eller for beslutninger knyttet til disse prosessene. Kravene er normative for sertifiseringsorganisasjoner som utfører sertifisering av bærekraftig skogforvaltning på enkelteiendommer og/eller gjennom gruppesertifisering. For sertifisering av skogforvaltning i samsvar med PEFC Norge sitt sertifiseringssystem gjelder dokumentene PEFC N 01, PEFC N 02, PEFC N 03 og PEFC N04. For PEFC sporbarhetssertifisering i Norge etter PEFCs internasjonale krav til sporbarhetssertifisering gjelder de internasjonale kravene standarden PEFC ST 2003:2012 Certification Bodies Requirements Chain of Custody. 2 Omfang Dette dokument beskriver krav til sertifiseringsorganisasjoner som sertifiserer og kontrollerer PEFC skogsertifisering i Norge. Dokumentet definerer også krav til sertifiserings- og akkrediteringsprosedyrer. Dette dokumentet skal brukes i overensstemmelse med PEFC Norge sitt sertifiseringssystem for: a. Sertifisering av bærekraftig skogforvaltning etter Norsk PEFC Skogstandard, PEFC N 02. b. Gruppesertifisering av bærekraftig skogbruk etter PEFC Norges krav til gruppesertifisering, PEFC N 03. c. Logoanvendelse i overensstemmelse med den internasjonale standard PEFC ST 2001:2008 Logo Usage Rules Requirements. 3 Referanser Følgende styringsdokumenter inngår som referanser for krav til sertifiseringsorganisasjoner: a. Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk PEFC N 01 b. Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 c. PEFC Norges krav til gruppesertifisering av bærekraftig skogbruk PEFC N 03 d. PEFC Norges krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer PEFC N 04 e. PEFC Norges veiledning til PEFC notifikasjon av sertifiseringsorganer PEFC N 07 f. Ordliste og definisjoner PEFC N 05 g. PEFC Logo Usage Rules requirements PEFC ST 2001:2008 h. NS/EN ISO/IEC 17021:2011: Overensstemmelsesvurdering - Krav til organer som tilbyr revisjon og sertifisering av styringssystemer

94 PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer Side 5 av 10 i. IAF MD 1:2007: IAF Mandatory Document for the Certification of Multiple Sites Based on Sampling j. IAF MD 2:2007: IAF Mandatory Document for the Transfer of Accredited Certification of Management Systems 4 Definisjoner I dette dokumentet brukes definisjoner som er beskrevet i PEFC N 05 Ordliste og definisjoner. 5 Krav til sertifiseringsorgan 5.1 Akkreditering Sertifiseringsorganer som utfører skogsertifisering skal være akkreditert for dette. Akkreditering utstedes av Norsk Akkreditering eller av tilsvarende akkrediteringsorgan som inngår i IAFs (International Accreditation Forum) og/eller i EAs (European cooperation for Accreditation) avtale om gjensidig anerkjennelse. 5.2 PEFC Notifisering Sertifiseringsorganer som utfører skogsertifisering i Norge etter PEFC Norges skogsertifisering skal være notifisert av PEFC Norge i henhold til PEFC N 07 Veiledning for notifikasjon av sertifiseringsorganer. 5.3 Sertifisering av bærekraftig skogbruk, herunder gruppesertifisering Kriteriene som kvalifiserer sertifiseringsorganer til å kunne utøve skogsertifisering er basert på generelle normer for kvalitet- og miljøsertifisering samt relevant skog- og miljøfaglig kompetanse. Sertifiseringsorganet skal: a. Oppfylle de generelle kriteriene for sertifiseringsorganer definert i NS-EN ISO/IEC samt supplerende krav definert i denne standard. b. Ha god kjennskap til og forståelse av PEFC Norges sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. c. Ha relevant kompetanse om skogforvaltning som omfatter både økonomiske, sosiale og miljømessige aspektene og effektene av skogbruk. Profesjonell skog- og miljøfaglig kompetanse dokumenteres ved at sertifiseringsorganet har erfaring innen området og/eller har personale som gjennom utdanning og relevant erfaring besitter denne kompetansen Oppsigelse av sertifikater Sertifikatholder kan skriftlig si opp sertifikatet i gyldighetsperioden. Oppsigelsen har effekt fra det tidspunkt sertifiseringsorganisasjonen mottar skriftlig oppsigelse eller fra dato som partene er forlikt om.

95 PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer Side 6 av Suspendering og tilbaketrekning av sertifikater Ved suspendering eller tilbaketrekning av et enkelteiendomssertifikat eller gruppesertifikat, skal sertifiseringsorganisasjonen omgående opplyse PEFC Norge om dette. 6 Krav til revisorer Sertifiseringsorganisasjonen er ansvarlig for at det benyttes kompetente revisorer som har relevant kunnskap om sertifiseringsprosessen og forhold knyttet til skogsertifisering. Sertifiseringsorganisasjonen skal ha prosedyrer for utvelgelse av revisorer. Kompetansen til revisorer skal være i samsvar med ISO 17021, kapittel 7 og den/de skal ha oppdaterte og tilfredsstillende kunnskaper om Norsk PEFC Skogstandard. Revisorene skal: a. Oppfylle kravene som stilles innenfor rammen for akkreditert sertifisering av styringssystem under ISO/IEC samt de kravene til revisjon av styringssystemer som er fastsatt i standarden NS-EN ISO b. Beherske innholdet i PEFC Norge sitt sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. c. Ha relevant kompetanse om skogforvaltning som omfatter både de økonomiske, sosiale og miljømessige aspektene og effektene knyttet til aktivt skogbruk. Det anses også som viktig at kompetansen inkluderer kunnskaper om geografisk variasjon. Kompetanse og erfaring er viktig fordi arbeidet medfører et stort element av skjønn. For å kunne kontrollere etterlevelse av Norsk PEFC Skogstandard skal revisor ha grundig kjennskap til skogbruk og skogbrukets påvirkning på miljøet. Ved revisjon skal person(er) med kvalifisert og relevant skog- og miljøfaglig kompetanse brukes ved kontroll av etterlevelse av Norsk PEFC Skogstandard. Kvalifisert kompetanse om skogfag vil si minst bachelor i skogbruk samt 4 år relevant praksis fra skogbruk eller miljøforvaltning knyttet til skog. Kvalifisert kompetanse om miljøfag vil si minst bachelor i skogøkologi/skogbiologi og 4 år relevant praksis fra skogbruk eller miljøforvaltning knyttet til skog. 7 Sertifiserings- og revisjonsprosedyrer Sertifiseringsorganene skal etablere interne prosedyrer for gjennomføring av sertifisering og revisjon av bærekraftig skogbruk, herunder gruppesertifisering av bærekraftig skogbruk. Prosedyrene skal oppfylle kravene i NS-EN ISO/IEC 17021:2011 samt de kravene til revisjon av styringssystemer som er fastsatt i standarden NS-EN ISO Sertifiseringsorganene skal inkludere relevant informasjon fra eksterne parter (f.eks. offentlige etater, organisasjoner etc.) som del av revisjonsbevisene.

96 PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer Side 7 av Omfang og opplegg for sertifiseringsorganisasjonens revisjon ved førstegangs sertifisering Framgangsmåten for revisjoner avhenger av hvordan sertifikatholder er organisert og hva som inkluderes i sertifikatet. Det forutsettes at hele sertifikatholders organisasjon knyttet til skogforvaltning og tømmeromsetning omfattes av sertifikatet. Sertifikatholder må i sine planer for intern revisjon inkludere alle deler av organisasjonen som omfattes av sertifikatet og må etablere en ordning med oppfølging av arbeid utført av underleverandører som sikrer at tømmerleverandører følger kravene i Norsk PEFC Skogstandard. Sertifiseringsorganisasjonen må ved sin førstegangsrevisjon verifisere at miljøstyringssystemet er implementert og at det inkluderer de forhold som det stilles krav til i PEFC og Norsk PEFC Skogstandard. Det må også vurderes om ordninger med oppfølging av tømmerleverandører er tilstrekkelig. I den forbindelse er det viktig å verifisere at kunnskaper om skogsdrift i forhold til ISO og Norsk PEFC Skogstandard formidles til den enkelte leverandør. Det må også være mulig å verifisere at skogbrukstiltak etter Norsk PEFC Skogstandard er foretatt i samsvar med etablerte krav før det eventuelt utstedes sertifikat. Slike verifiseringer må foregå på stikkprøvebasis i felt og være tilstrekkelig til å gi tillit til at sertifikatholders system fungerer på en tilfredsstillende måte. Følgende forhold må tas i betraktning ved utvelgelse av stikkprøver: a. Antall distriktskontorer. Ved flere enn 3 kan ordningen for multisite-bedrifter (multilokaliserte bedrifter) som beskrevet i IAF MD 1 benyttes. b. Geografiske variasjoner. Sikre et representativt utvalg av ulike geografiske variasjoner som forekommer hos sertifikatholderen. c. Vanskelig geografiske områder, veier, adkomst etc. d. Variasjoner dersom det er ulike parter som er ansvarlig for skogbehandlingen. e. Variasjoner i typer av skogbehandling. f. Antall drifter og størrelse. g. Sertifiseringsorganets erfaring med tidligere sertifiseringer og forekomst av feil. Sertifiseringsorganet må beskrive hvordan ovennevnte forhold ivaretas. 7.2 Frekvens og omfang av sertifiseringsorganets oppfølging Sertifiseringsorganet skal årlig, og med maksimalt 12 måneders intervall, gjennomføre oppfølgingsrevisjoner. Maksimal periode for resertifiseringsrevisjon er 5 år. ISO 17021, kapittel beskriver detaljert hvilke forhold som normalt vil være gjenstand for verifisering ved oppfølgingsrevisjoner. Tilsvarende er kravene til resertifisering beskrevet i kapittel 9.4. Også oppfølgingsrevisjoner skal baseres på de krav som er stilt i Norsk PEFC Skogstandard og den avveining som er gjort mellom økonomiske, økologiske og sosiale mål i hvert enkelt kravpunkt.

97 PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer Side 8 av 10 I følge kravene til oppfølging er det i ISO 17021, kapittel presisert at oppfølgingsrevisjoner skal gjennomføres minst en gang i året og at dato for den første oppfølgingsrevisjonen etter førstegangs sertifisering skal være innen 12 måneder fra siste dag av revisjonen på trinn 2. Det forutsettes at sertifiseringsorganet iverksetter tiltak i forbindelse med klager rettet til sertifiseringsorganet på virksomheten som utøves av den sertifiserte. Slike tiltak kan være nytt besøk, dokumentgjennomgang, og eventuelt i neste omgang suspensjon og/eller tilbaketrekking. Dersom klageren ikke får saken tilfredsstillende behandlet i sertifiseringsorganet, kan han gå videre med klagen til sertifiseringsorganets akkrediteringsorgan.. Sertifiseringsorganet er også forpliktet til å påse at sertifiserte organisasjoner har registreringer av alle henvendelser relatert til ISO 14001, og at nødvendige tiltak er iverksatt (ref. ISO 17021, 9.8.4). I forhold til Norsk PEFC Skogstandard må sertifiseringsorganene ved sin oppfølging gjennomføre på stikkprøvebasis verifiseringer av skogbrukstiltak i et tilstrekkelig stort omfang. Blant skogbrukstiltakene som skal verifiseres må det også velges ut steder der sertifikatholder selv har foretatt verifiseringer for å se at dette arbeidet er gjennomført på en tilfredsstillende måte. Dette kommer i tillegg til vanlig revisjon av om styringssystemet vedlikeholdes og fungerer etter sin hensikt. Tabellen under angir minimum antall stikkprøver ved oppfølgingsrevisjoner. Årlig avvirkning (1000 m3): < > Min. stikkprøver ved oppfølgingsrevisjon: Oppfølgingsrevisjoner må også ta med verifisering av hvordan forvaltning av skogområder foregår i ulike stadier mellom to hogster for å se om dette er i samsvar med kravene i Norsk PEFC Skogstandard. 7.3 Offentlig sertifiseringsrapport Etter hver sertifisering, resertifisering og oppfølgingsrevisjoner skal det utarbeides og offentliggjøres et sammendrag av sertifiseringsorganets revisjonsrapport. Sammendraget skal utarbeides av sertifiseringsorganet og inneholde: a. Beskrivelse av hvilken organisasjon og hvilken virksomhet som er sertifisert. b. Omfang og dato for den gjennomførte revisjonen. c. En generell beskrivelse av konklusjoner og forbedringspunkter. d. En oversikt over avvik og observasjoner knyttet til praktiseringen av Norsk PEFC Skogstandard for et bærekraftig skogbruk. e. En beskrivelse av hvordan relevant informasjon fra eksterne parter er håndtert. f. Sammendraget skal ikke inneholde oppgaver av intern natur eller av betydning for den sertifiserte organisasjonens forretningsvirksomhet.

98 PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer Side 9 av 10 Sertifikatholder skal gjøre sammendraget offentlig tilgjengelig, legge det ut på hjemmesider, hvis de har slike. Sertifiseringsorganet eller sertifikatholder skal sende sammendraget til PEFC-Norge for offentliggjøring på PEFCs hjemmesider. 8 Sertifikatets tekst Sertifikater som utstedes skal klart beskrive hvilke aktiviteter som inkluderes i sertifiseringen og hvem det omfatter. Det skal refereres til de angitte standarder som angitt i kap.8.1. Følgende skal framkomme på sertifikatet: Skogforvaltning i samsvar med Norsk PEFC Skogstandard for bærekraftig skogbruk 8.1 Referanser på sertifikatet Følgende referanser skal benyttes på sertifikatet: Ved individuell skogsertifisering: Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Ved gruppesertifisering: Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 og Krav ved gruppesertifisering PEFC N 03 I tillegg skal det i begge tilfeller angis referanse til NS-EN ISO 14001:2004. Det skal framgå at sertifiseringen er utført i tråd med Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. Akkrediteringssymbolet til det aktuelle akkrediteringsorgan skal fremkomme på sertifikatet. 9 Kriterier for reaksjoner ved alvorlige feil og mangler Sertifiseringsorganet skal ha rutiner for å informere PEFC Norge om alle nye sertifikater, endring i sertifikater, suspendering og tilbaketrekking av sertifikater. Sertifiseringsorganets kriterier for reaksjoner ved alvorlige feil og mangler er regulert i ISO 17021, kapittel 9.6 for systemsertifisering. Sertifiseringsorganet skal ha rutine for suspensjon, tilbaketrekking og endring av gyldigheten til sertifikatet. Sertifiseringsorganet skal sørge for at sertifikatholder er kjent med kriterier for reaksjoner ved alvorlige feil og mangler, og holde sertifikatholder løpende orientert om funn som kan ha betydning for sertifikatets gyldighet. Dersom det oppstår uenighet om tolkning av standarder og kravpunkter kan dette bringes inn for PEFC Norge, se PEFC N 01 kapittel 11. Dersom revisjoner eller annen informasjon avdekker vedvarende og alvorlige brudd på kravene til skogforvaltningssystemet, tross skriftlig informasjon fra sertifiseringsorganet, vil sertifiseringsorganene foreta en vurdering av alvorlighetsgrad, samt omfanget av avviket og på bakgrunn av dette eventuelt iverksette ett av følgende tiltak: Suspensjon av sertifikat Tilbaketrekking av sertifikat Sertifikatholder skal motta skriftlig varsel om tiltaket og der det gir mening, med mulighet for å rette opp i mangelen før suspensjon eller tilbaketrekking iverksettes. Begge tiltak innebærer at sertifikatholder ikke lenger har gyldig sertifikat.

99 PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer Side 10 av 10 Det vises forøvrig til kapittel 7.4 i PEFC N 03 (Krav ved gruppesertifisering) som beskriver retningslinjer for behandling av sertifiseringsavvik hos skogeiere med gruppesertifiseringsavtale Suspensjon av sertifikat Sertifikatet kan suspenderes, det vil si gjøres ugyldig i en begrenset periode, vanligvis opp til 3 måneder. Det er to hovedgrunner for suspensjon: 1. Tilfredsstillende korrigerende tiltak for gitte avvik i forhold til styrende dokumenter er ikke gjennomført innen gitte frister; 2. Direkte som følge av vedvarende mindre brudd eller grovt enkeltbrudd på lovbestemte krav i den sertifiserte enheten. Det må ved vurdering av om sertifikatet skal suspenderes skilles på om grove enkeltbrudd på lovbestemte krav skyldes åpenbare mangler i sertifikatholders rutiner og oppfølging av disse, eller rene menneskelige feil fra skogeier, entreprenør eller ansatt. I det siste tilfellet skal reaksjonene rettes mot de ansvarlige for det grove bruddet på lovbestemte krav. Suspensjon oppheves når sertifikatholder har gjennomført tilfredsstillende korrigerende tiltak og det er bekreftet ved revisjon av sertifiseringsorganet. Suspensjon og opphevelse av suspensjon skal umiddelbart rapporteres til PEFC Norge og gjøres offentlig tilgjengelig Tilbaketrekking av sertifikat Sertifikatet kan trekkes tilbake når eksempelvis nødvendige korrigerende tiltak ved suspensjon ikke gjøres innen gitte tidsfrister, når vesentlige kravelementer i standardene ikke lenger praktiseres eller ofte fravikes i den sertifiserte enhet, og ved gjentakelse av grove brudd på lovbestemte krav i den sertifiserte enheten. Skriftlig varsel oversendes med krav om tilbakesending av alle eksemplarene av sertifikater. Sertifiseringsforholdet opphører og melding om tilbaketrukket sertifikat sendes straks til PEFC Norge og aktuelle databaser. Ønsker organisasjonen nytt sertifikat, må sertifiseringsprosessen gjennomføres som for førstegangs sertifisering. 10 Krav til akkrediteringsorganer Akkrediteringsorganet skal være medlem av European Cooperation for Accreditation (EA) og/eller det internasjonale akkrediterings forum (IAF). Akkrediteringsorganet skal videre ha implementert prosedyrer beskrevet i ISO/IEC 17011:2004 og andre dokumenter som er anerkjent av EA og IAF.

100 PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain of Custody for forest based products - requirements PEFC ST 2003:2012 Certification Body Requirements - Chain of Custody PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering PEFC ST 2001:2008 Logo usage rules PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorgan PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

101 Forord: Revisjon av PEFC Norges skogsertifiseringssystem PEFC skogsertifiseringssystemet skal revideres hvert 5.år og PEFC Norge startet revisjonsprosessen 13.mai 2013 med åpen invitasjon for innspill til prosessen og deltakelse i en arbeidskomite. Arbeidskomiteen har i perioden oktober 2013 til januar 2015 revidert Norsk PEFC Skogstandard og øvrige standarder som inngår i systemet. Arbeidskomiteen har bestått av representanter fra følgende organisasjoner: Fellesforbundet Friluftsrådenes Landsforbund Maskinentreprenørenes Forbund Norges Skogeierforbund NORSKOG Statskog SF Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien I tillegg har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vært representert med observatører i arbeidskomiteen. Oslo, 27.januar 2015 Copyright notice PEFC Norge 2015 Dette dokument er copyright beskyttet av PEFC Norge. Dokumentet er fritt tilgjengelig på PEFC Norge s hjemmeside eller ved henvendelse til PEFC Norge. Det er ikke tillatt å gjøre endringer eller tilføyelser i dokumentet, og det er heller ikke tillatt å reprodusere eller kopiere dokumentet for kommersiell bruk uten tillatelse fra PEFC Norge. Den offisielle versjonen av dokumentet er Norsk, men er også oversatt til engelsk. I tvilstilfeller er det den norske versjonen som er gjeldende. Dokumentets tittel: Ordliste og definisjoner Dokument nummer: PEFC N 05 Godkjent av: PEFC Norge Dato: Godkjent av: PEFC Council Dato: Publisert: , med endringer Overgangsperiode: 1 år fra standarden er offisielt godkjent av PEFC Council

102 Innhold Forord: Innledning Ordliste og definisjoner... 4

103 PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Side 4 av 9 1 Innledning Dette dokument er en del av det norske PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. Dokumentet inneholder ordliste som forklarer og definerer enkelte av begrepene som brukes i de andre dokumentene. Definisjonene er primært norske oversettelser av engelske definisjoner som finnes i PEFC Councils tekniske dokument, annex 1 PEFC Terms and definition. Disse definisjonene er i stor grad basert på eksisterende referanser innen det internasjonale arbeidet med standardisering og sertifisering. Utover disse er det tilføyd flere norske definisjoner av ord og begrep som brukes i sertifiseringssystemet. 2 Ordliste og definisjoner Akkreditering er en prosedyre for godkjenning av et autorisert (sertifiserings) organ og prosedyrer for etterprøving av om et organ eller person er kompetent til at utføre spesifiserte oppgaver etter nærmere angitte retningslinjer eller standarder. Akkrediteringsorgan er et organ som utfører og administrerer et akkrediteringssystem og utsteder akkreditering. Norsk Akkreditering er akkrediteringsorgan i Norge. Artskart finnes i kartportalen til Artsdatabanken, som er nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold i Norge. Artsdatabankens oppgave er å gi samfunnet oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om naturtyper, arter og populasjoner (genetisk variasjon). Avvik er forhold som ikke er i overensstemmelse med beskrevne krav. I sertifiseringssammenheng er avvik feil som fører til utredning av årsak og tiltak for å unngå nye feil. Alvorlige avvik kan føre til at sertifisert tømmerkjøper ikke kjøper tømmeret fra skogeier eller at sertifisert tømmerkjøper blir suspendert eller får inndratt sertifikatet. Avvirkning er betegnelse på hogst av trær eller skogbestand. Bestand er et skogområde på minst 2 dekar med en viss jevnhet i opprinnelse, alder, tetthet, bonitet og treslag/treslagsblanding. Biologisk mangfold eller biodiversitet er summen av naturtyper, artsmangfold og genetisk mangfold i et skogområde. Biologisk viktige områder er et samlebegrep for nøkkelbiotoper og andre arealer som kan inngå i 5 % areal avsatt til hensyn. Bonitet er det samme som produksjonsevne, et uttrykk for markas evne til å produsere trær med et treslag som passer for vekstforholdene på vedkommende voksested. Brysthøydediameter er diameteren på et tre målt 1,3 meter over gjennomsnittlig bakkenivå. Skrives også; DBH eller D 1,3. Brukes i all praktisk skogmåling for å unngå at den sterke diameterøkningen nær rota påvirker resultatet ved volumberegning. Edellauvtrær er varmekjære lauvtrær som alm, ask, bøk, eik, lind, spisslønn og svartor. Egenkontroll er kontrollrutiner som gjøres av den enkelte selv for å kartlegge om det gjøres feil i forhold til krav i en standard.

104 PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Side 5 av 9 Eldre skog er skog i hogstklasse 4 og 5. Ensjikta skog er skog hvor stort sett alle trærne forekommer i samme høydesjikt, og hvor avvirkning av hogstmodne trær som oftest fører til at det blir etablert en hogstflate eller en frøtrestilling. Erosjon er den stadige nedbrytingen som foregår på jordoverflaten. Det vil si når ytre geologiske krefter, som for eksempel elver og rennende vann drar med seg og gnager av steinpartikler og forflytter materiale fra ett sted til et annet. Fjellskog er høyereliggende skog hvor temperaturen er en sterkt begrensende faktor for vekst og frømodning. Grensen mellom fjellskog og annen skog er ikke konkret definert, men vernskoggrensen kan brukes som grunnlag for lokalt å avklare hvor den går. Fjellskoghogst er en kombinasjon av småflatehogst og gjennomhogst som kan brukes i fjellskog for å ivareta hensyn til gammelskogpreg og regler for hogst i vernskog. Flatehogst er den vanligste hogstformen i granskog. Det innebærer at alle trærne i et hogstområde, unntatt livsløpstrærne avvirkes. Foryngelsesareal er hogstområdet som er avvirket og hvor det aktivt etableres ny skog ved planting, eller at det forventes at dette skal skje ved naturlig spredning av frø fra frøtrær eller nabobestand. Frøtrestillingshogst er en hogstform som ofte brukes der det tas sikte på naturlig foryngelse av furu. Det settes igjen fra 3 til 15 trær per dekar for å skaffe nok frø. Gammel skog er skog i hogstklasse 5. Gammel naturskog er skog i hogstklasse 5 som er uten mange tydelige spor av tidligere flatehogst. Gruppe organisering: En gruppe av deltakere som er representert gjennom gruppesertifikatholder med det formål å implementere sertifiseringssystem for bærekraftig skogforvaltning. Gruppemedlem er skogeiere som har inngått avtale med en gruppesertifikatholder om deltakelse i gruppesertifisering. Gjennom avtalen forplikter skogeierne seg til å forvalte eiendommen i henhold til kravene i PEFC Norge sitt sertifiseringssystem. Gruppesertifikat: Et dokument som bekrefter at gruppesertifikatholder oppfyller kravene til bærekraftig skogforvaltning og øvrige krav i sertifiseringssystemet. Gruppesertifikatholder er en bedrift/organisasjon som administrerer gruppesertifisering av skogeiere i henhold til PEFC Norge sitt sertifiseringssystem. Gruppesertifikatholder representerer alle medlemmene i gruppen over for sertifiseringsorganet og er ansvarlig for å sikre at kravene i den norske PEFC ordningen overholdes. Grøfterensk er vedlikehold av grøfter i skogen for å opprettholde produksjonsforbedringen av opprinnelig grøfting. Hogstavfall er tretopper og kvister fra hogde trær. Hogstform er måter hogsten gjennomføres på. Det kan være åpen hogstform, som f.eks. flatehogst eller frøtrestillingshogst, eller lukket hogstform som gjennomhogst eller fjellskoghogst hvor det står igjen nok trær pr dekar til at det fortsatt kan defineres som eldre skog. Hogstklasse beskriver et bestands utviklingstrinn med hensyn på alder sett i forhold til boniteten: Hogstklasse 1 skog under forynging

105 PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Side 6 av 9 Hogstklasse 2 foryngelse og ungskog Hogstklasse 3 yngre produksjonsskog Hogstklasse 4 eldre produksjonsskog Hogstklasse 5 hogstmoden skog Internkontroll er kontrollrutiner som gjøres i egen organisasjon av egne ansatte for å kartlegge om det gjøres feil i forhold til krav i en standard. Intern revisjon er systematisk og dokumentert intern revisjon for å kartlegge og avklare i hvilken grad bedriften/organisasjonen (sertifikatholder) etterlever kravene i sertifiseringssystemet. Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Landskapsplan er en plan hvor landskapsøkologiske og landskapsovergripende hensyn er vektlagt i forvaltningen av skogen. Landskapsøkologi er læren om hvordan mengde og fordeling av ulike biotoper i et landskap, både i størrelse, avstander mellom dem og tid de finnes, er styrende prosesser for artenes reproduksjon, spredning, etablering og predasjon. Livsløpstrær er trær som settes igjen ved hogst der det brukes åpen hogstform. Når de dør skal de bli igjen i skogen til de er helt nedbrutt. Lukket hogstform er en samlebetegnelse for hogstformene skjermstillingshogst, bledningshogst, gjennomhogst og fjellskoghogst hvor det står igjen minst 15 trær per dekar. Låg er et liggende dødt tre (flertall; læger). Markberedning er mekanisk blottlegging av mineraljorda for å øke spire- og etableringsmulighetene for småplanter. Meldeplikt etter skogbrukslovens 12 er å gi opplysninger om planene skogeier har for hogst eller tiltak. Meldinga skal sendes til kommunen senest 3 veker før hogsten eller tiltaket skal settes i verk. Meldeplikt gjelder i vernskog eller andre steder kommunen har bestemt. Miljødatabaser er i skogsertifiseringssammenheng databaser som skal sjekkes før hogst eller skogbrukstiltak gjennomføres for å få kunnskap om det må tas hensyn. Myr er økosystem der omdanningen av dødt organisk materiale, planterester, går så langsomt at det dannes et lag torv som er minst 30 cm tykt. Myr med stor fuktighet er uten trær. Der det er litt tørrere vokser ofte spredt bjørk. På den tørreste delen av myra vokser ofte furu og vi får vegetasjonstypen furumyrskog. Naturlig foryngelse er ny skog av frøspredning fra gjensatte frøtrær på hogstflata eller trær i nabobestand. Naturtype i Norsk PEFC Skogstandard sammenheng er kartlagte områder etter DN Håndbok 13.

106 PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Side 7 av 9 Normativt dokument er et dokument som definerer kriterier, regler og retningslinjer for aktiviteter eller resultatet av disse. Dette dekker dokumenter som standarder, tekniske spesifikasjoner, anbefalt praksis og reguleringer. Nøkkelbiotop er et område i skogen hvor det er kartlagt ett eller flere livsmiljø som er svært viktige for bevaring av biologisk mangfold, fordi de inneholder, eller forventes å kunne inneholde, sjeldne eller truede arter eller naturtyper. Overgangsperiode er perioden de sertifiserte bedriftene har for å implementere nye krav, rutiner og kontroller i forbindelse med at ny eller revidert standard er godkjent av PEFC Council. Innen samme periode skal sertifiseringsorganene ha gjennomført oppfølgingsrevisjon og utstedt oppdatert sertifikat. Plantevernmidler er kjemiske preparater som brukes mot skadegjørere som f. eks soppsykdom eller insekter og mot konkurrerende vegetasjon, f. eks lauvtrær der gran gir større produksjon. Prioritert art er arter som forvaltes gjennom forskrift opprettet i medhold av naturmangfoldlovens 23. Produktivt skogareal er skogsmark som i gjennomsnitt kan produsere minst en kubikkmeter trevirke, inkludert bark, per hektar og år (0,1 kubikkmeter per dekar og år). Revisjon er en systematisk, dokumentert og objektiv bedømmelse av hvordan kravpunkt i standarder og rutiner knyttet til sertifiseringen etterleves. Revisjon utføres av en eller flere personer som er uavhengige av den organisasjon som revideres. Revisor er person som har kvalifikasjoner til å gjennomføre revisjoner. Sertifikat er dokument utstedt i henhold til reglene i et sertifiseringssystem. Det bekrefter at et produkt, en prosess eller en tjeneste er i overenstemmelse med en standard eller et kravdokument. Sertifisering benyttes i flere ulike sammenhenger, og innebærer at noen bevitner at et produkt produseres eller behandles i samsvar med en definert standard. Skogsertifisering omfatter forvaltning av skogen og innebærer en kontroll mot på forhånd bestemte kravpunkt i en standard for bærekraftig skogbruk. Det vil si et skogbruk hvor det er lagt vekt på balanserte hensyn til økonomiske, økologiske og sosiale forhold. Sertifiseringsrapport er en rapport om observasjoner knyttet til sertifikatholders etterlevelse av kriteriene de er sertifisert i henhold til. Rapporten utarbeides av sertifiseringsorgan etter eksterne revisjoner og legger vekt på informasjon om eventuelle uoverensstemmelser. Sertifisert areal: Samlet skogareal hos alle gruppemedlemmene som inngår i et gruppesertifikat. Skjermstillingshogst er en lukket hogstform der det settes igjen mellom ca. 16 og 40 trær per dekar. Skjermstillingshogst brukes i granskog. Skjermtrærne skal produsere frø og redusere konkurrerende vegetasjonen, slik at naturlig foryngelse bli etablert. Skogsveger er skogsbilveger og traktorveger som gjør det mulig å transportere tømmer til industrien. Både skogsbilveger og traktorveger bygges i samsvar med normaler fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Enkle driftsveger i hogstområdet, hvor en over korte strekninger endrer terrenget mindre enn en 1 meter fra opprinnelig terrengnivå, regnes som terrengtransport. Skogkultur er etablering av ny skog etter hogst og stell av ungskog. Skogreisingsstrøk er områder i kyststrøk hvor skogen gjennom flere hundreår ble hogd uten tiltak for å etablere ny skog. Siden midten på nittenhundretallet er dette områder hvor det er

107 PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Side 8 av 9 plantet gran for å få ny skog. Områdene finnes fra Vest-Agder og langs hele kysten opp til Nord-Norge. Skogsertifiseringsavtale er avtale skogeiere inngår med gruppesertifikatholder. Avtalen beskriver forpliktelser som skal etterleves for å inngå i gruppesertifisering. Gjennom avtalen forplikter skogeierne seg til å forvalte eiendommen i henhold til kravene til PEFC Norge sitt sertifiseringssystem. Skogskjøtsel er fellesbetegnelse for forskjellige typer stell av skogen, slik som planting, ungskogpleie og tynning. Skogskjøtsel gjøres med tanke på skogens framtidige produksjon og kvalitet. Småflatehogst er flatehogst av areal fra to til fem dekar, med utforming slik at det kan forynges naturlig fra kantene. Flater mindre enn to dekar regnes som åpninger i eldre skog eller del av gjennomhogst. Standard er en teknisk beskrivelse av hvordan ulike krav eller objekter er definert på en entydig måte for å beskrive arbeidsmetoder eller resultat etter tiltak, for eksempel kvalitetsstyring i en bedrift. Styringssystem er system for å bestemme mål og plan for å oppnå målene. Suppleringsgrøfting er nygrøfting i tilknytning til grøfterensk. Suppleringsgrøfting skal ikke føre til tørrlegging av tidligere upåvirket upåvirket myrareal. Suspensjon betyr at et sertifikat mister sin gyldighet for en nærmere definert periode. Terrengtransport er transport av tømmer fra skogen og fram til skogsbilveg eller veg hvor lastebil kan sørge for transporten videre. Som regel brukes en lastetraktor når tømmeret kjøres i terrenget fra hogstområdet til skogsbilvegen. Treslagsfordeling er fordelingen av ulike treslag eller treslagsgrupper innenfor et definert skogareal, vanligvis angitt som andel av stående volum eller som andel av kronedekning. Treslagsskifte er hogst av eksisterende treslag og planting av nye treslag som utnytter markas produksjonsevne bedre. Truet art er art som er etter Norsk Rødliste for arter er kategorisert i klassene; sårbar (VU), sterkt truet (EN) eller kritisk truet (CR). Truet naturtype er naturtype som er etter Norsk Rødliste for naturtyper er kategorisert i klassene; sårbar (VU), sterkt truet (EN) eller kritisk truet (CR). Ungskogpleie er fellesbetegnelse på alle skogbrukstiltak knyttet til hogstklasse 2. F. eks. ugrasrydding, regulering mellom treslag eller avstandsregulering. Utenlandske treslag er treslag som opprinnelig ikke finnes i landet og som er introdusert ved planting. Utvalgte naturtyper er naturtyper som forvaltes gjennom egne forskrifter opprettet i medhold av naturmangfoldlovens 52. Vegetasjonstype er beskrivelse av plantesamfunn som oppfyller fellestrekk, som igjen er karakterisert av artssammensetningen og mengdefordelingen mellom artene. F. eks. er vegetasjonstypen lavskog karakterisert av dominans av reinlaver. Vernskog er skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Vernskog er også områder opp mot fjellet eller ut mot havet der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Hva som er vernskog fastsettes i samsvar med 12 i skogbruksloven.

108 PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Side 9 av 9 Åpen hogstform er en samlebetegnelse for hogstformene flatehogst og frøtrestillingshogst. Ved flatehogst skal det settes igjen livsløpstrær og ved frøtrestillingshogst skal det settes igjen inn til ca. 15 frøtrær og livsløpstrær.

109 PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Sporbarhet og logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain of Custody for forest based products - requirements PEFC ST 2003:2012 Certification Body Requirements - Chain of Custody PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering PEFC ST 2001:2008 Logo usage rules PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorgan PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

110 Forord: Revisjon av PEFC Norges skogsertifiseringssystem PEFC skogsertifiseringssystemet skal revideres hvert 5.år og PEFC Norge startet revisjonsprosessen 13.mai 2013 med åpen invitasjon for innspill til prosessen og deltakelse i en arbeidskomite. Arbeidskomiteen har i perioden oktober 2013 til januar 2015 revidert Norsk PEFC Skogstandard og øvrige standarder som inngår i systemet. Arbeidskomiteen har bestått av representanter fra følgende organisasjoner: Fellesforbundet Friluftsrådenes Landsforbund Maskinentreprenørenes Forbund Norges Skogeierforbund NORSKOG Statskog SF Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien I tillegg har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vært representert med observatører i arbeidskomiteen. Oslo, 27.januar 2015 Copyright notice PEFC Norge 2013 Dette dokument er copyright beskyttet av PEFC Norge. Dokumentet er fritt tilgjengelig på PEFC Norge s hjemmeside eller ved henvendelse til PEFC Norge. Det er ikke tillatt å gjøre endringer eller tilføyelser i dokumentet, og det er heller ikke tillatt å reprodusere eller kopiere dokumentet for kommersiell bruk uten tillatelse fra PEFC Norge. Den offisielle versjonen av dokumentet er Norsk, men er også oversatt til engelsk. I tvilstilfeller er det den norske versjonen som er gjeldende. Dokumentets tittel: Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem Dokument nummer: PEFC N 06 Godkjent av: PEFC Norge Dato: Godkjent av: PEFC Council Dato: Publisert: , med endringer Overgangsperiode: 1 år fra standarden er offisielt godkjent av PEFC Council

111 Innhold Forord: Innledning Anvendelsesområde Referanser Ansvar for utvikling og revisjon Etablering av arbeidskomiteen Organisering av arbeidet og beslutningsprosedyrer i arbeidskomiteen Høring Pilotforsøk Dokumentasjon Klagemekanisme Implementering av reviderte standarder/normative dokumenter... 8

112 PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem Side 4 av 8 1. Innledning PEFC Council stiller i PEFC ST 1001:2010: Standard setting requirements krav om at det fastsettes skrevne prosedyrer for utvikling og revisjon av standardene som inngår i det norske PEFC sertifiseringssystemet. Prosedyrene skal som minimum oppfylle PEFC Councils krav beskrevet i PEFC ST 1001:2010: Standard setting requirements. 2. Anvendelsesområde Dokumentet beskriver prosedyrene for utvikling og revisjon av standarder som inngår i det norske PEFC sertifiseringssystem. Prosedyrene skal brukes ved de 5-årige revisjoner og ved utvikling av nye standarder i det norske systemet. 3. Referanser Annex 1 til PEFC Council s TD: Terms and definitions. PEFC ST 1001:2010: Standard setting - requirements. 4. Ansvar for utvikling og revisjon PEFC Norge er ansvarlig for utvikling og vedlikehold av det norske PEFC sertifiseringssystem. Rådet for PEFC Norge skal ved simpelt flertall i rådet godkjenne utviklede og reviderte standarder. Det norske PEFC system skal minimum revideres hvert 5. år. Rådet skal initiere oppstart av revisjonsprosessen og skal opprette en temporær arbeidskomite i forbindelse med revisjonsarbeidet. For å sikre tilstrekkelig tid til revisjonen og den internasjonale godkjennelsesprosessen skal revisjonsprosessen for de 5-årige revisjonene startes minimum 2 år før utløpet av den foregående 5-års periode. Oppstart av utvikling av nye standarder og/eller revisjon av sertifiseringssystemet skal kommuniseres til offentligheten på en egnet og passende måte (via hjemmeside, nyhetsbrev mm.). 5. Etablering av arbeidskomiteen Alle organisasjoner med interesse for bærekraftig skogbruk og skogsertifisering inviteres til å delta i utvikling av standarder og i de 5 årige revisjonene av det norske PEFC sertifiseringssystemet. Det er ikke et krav at partene skal være medlem av PEFC Norge. Interessenter skal gis minst en måneds frist til å nominere personer til arbeidskomiteen.

113 PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem Side 5 av 8 Invitasjonen skal inneholde: formål, innhold og prosedyre for revisjonen/utvikling av standarder en tidsplan for prosessen informasjon om muligheten til å delta i prosessen oppfordring til sentrale interessenter om å nominere en representant til arbeidskomiteen oppfordring til å kommentere på innholdet og prosedyrene for revisjonen/utviklingen av standarden referanse til de offentlig tilgjengelige prosedyrene for revisjon og utvikling av det norske PEFC sertifiseringssystem De interesserte parter skal representere forskjellige interesser for bærekraftig skogbruk og kan f.eks. omfatte representanter for: skogeiere, skogindustri, miljøorganisasjoner, friluftslivorganisasjoner, handelsorganisasjoner, forskning, arbeidstakerorganisasjoner, entreprenører, sosiale organisasjoner, varehandel og andre relevante organisasjoner på nasjonalt eller regionalt nivå. Før utsendelse av invitasjonen skal Rådet for PEFC Norge foreta en kartlegging av aktuelle interessenter. Kartleggingen skal identifisere sektorene som er relevante, sannsynlige nøkkelspørsmål innen hver sektor og hvem som er aktuelle interessenter innen hver sektor. Det skal også vurderes hvilket kommunikasjonsmiddel som er best egnet med tanke å sende interessentene invitasjonen. Kartleggingen skal også avdekke eventuelle vanskeligstilte interessenter og dersom det identifiseres slike skal Rådet for PEFC Norge aktivt søke å fjerne hindre for deres deltakelse i prosessen og proaktivt legge forholdene til rette for deres deltakelse i revisjons- /utviklingsprosessen. Arbeidskomiteen skal så langt det lar seg gjøre ha en balansert representasjon av interessenter fra de forskjellige relevante sektorene. Arbeidskomiteen skal omfatte interessenter: med ekspertise som er relevant for den/de standard(er) som skal utvikles eller revideres, som blir direkte påvirket av standarden, som kan påvirke implementeringen av standarden Interessenter som blir direkte påvirket av endringene i standarden som behandles skal utgjøre en meningsfylt andel av komiteens medlemmer. Det kan i tillegg inviteres spesialister (forskere og andre eksperter) til å delta i arbeidet og bidra med sin kunnskap inn til arbeidskomiteen. Rådet for PEFC Norge skal revurdere de fremlagte prosedyrer for revisjonen på bakgrunn av eventuelle innspill fra interessentene. Rådet skal på bakgrunn av nominasjoner fra de inviterte interessentene sette sammen arbeidskomiteen. Aksept eller avslag av nominasjoner til arbeidskomiteen skal begrunnes ut fra kravet om balansert representasjon i komiteen og ut fra tilgjengelige ressurser til arbeidet. Komiteens medlemmer konstituerer arbeidskomiteen. Komiteens valg av leder godkjennes formelt av Rådet for PEFC Norge. Lederens rolle er å sørge for styring av prosessen samt sikre at beslutningsprosedyrene for arbeidskomiteen, beskrevet i kapittel 6, følges.

114 PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem Side 6 av 8 6. Organisering av arbeidet og beslutningsprosedyrer i arbeidskomiteen Arbeidet i arbeidskomiteen skal baseres på åpen dialog og forståelse, og tilrettelegges slik at: Alle utkast og andre papirer relevante for revisjonsarbeidet er tilgjengelige for alle medlemmene i komiteen Alle medlemmer av komiteen skal gis mulighet til å bidra til arbeidet i komiteen samt kunne sende inn innspill og kommentarer til utkastene Alle kommentarer og innspill fra arbeidskomiteens medlemmer skal registreres og vurderes på en åpen og transparent måte. Det skal oppnås konsensus om innholdet i de endelige utkastene fra arbeidskomiteen, før de kan godkjennes av Rådet for PEFC Norge. Konsensus forutsetter ikke enstemmighet, men ifølge PEFC Councils definisjon (pkt. 3.1 i PEFC ST 1001:2010) av konsensus må det ikke være vedvarende motstand fra vesentlige interesseparter på betydelige punkter og man skal i prosessen søke å ta alle partenes synspunkter med i betraktning, samt forsøke å løse eventuelle motstridende synspunkter. For å avdekke om det er vedvarende motstand fra vesentlige interesseparter på betydelige punkter skal arbeidskomiteen ta i bruk en eller en kombinasjon av følgende muligheter: et fysisk møte i arbeidskomiteen med muntlig ja/nei avstemming, håndsopprekning for ja/nei; en erklæring om enighet fra lederen hvor ingen avvikende oppfatninger meddeles (muntlig eller ved håndsopprekning); en formell avstemmingsprosess, etc. et telefonmøte med verbal ja/nei avstemming e-post korrespondanse innen arbeidskomiteen, der det gis en anmodning om godkjennelse eller innsigelser som medlemmene avgir et skriftlig svar på. Ingen enkelt interessent kan dominere prosessen og ingen organisasjon kan nedlegge veto. Ved vedvarende motstand fra vesentlige interesseparter på betydelige punkter skal motstanden være begrunnet og det/de aktuelle konfliktpunktene skal søkes løst gjennom: a) Diskusjon og forhandling i arbeidskomiteen med tanke på å finne et kompromiss b) Direkte forhandling mellom interessenter som fremsetter motstanden og interessenter med motstridende synspunkter med tanke på å kommer fram til et kompromiss c) Klagemekanisme beskrevet i punkt Høring Oppstart av revisjonen annonseres på PEFC Norges hjemmeside. I forbindelse med oppstarten av revisjonen skal det sendes ut en åpen invitasjon til å delta i prosessen, samt mulighet for å kommentere på innholdet og prosedyrene for revisjonen/utviklingen av standarden. Gjennomarbeidede utkast til nye eller reviderte standarder sendes ut på offentlig høring på passende vis (via hjemmeside, nyhetsbrev mv.) i minimum 60 dager. Orientering om høringen sendes direkte til alle interessenter identifisert som relevante ved revisjonens/utviklingens oppstart. Eventuelt vanskeligstilte interessenter og identifiserte sentrale interessenter skal søkes å nås på den måte Rådet for PEFC Norge har definert som hensiktsmessig i forbindelse

115 PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem Side 7 av 8 med interessentkartleggingen. Alle høringssvar skal presenteres for arbeidskomiteen, diskuteres og relevante kommentarer skal innarbeides. En oppsummering av mottatte kommentarer og innspill samt arbeidskomiteens behandling av disse skal offentliggjøres på PEFC Norges hjemmeside. Informasjon om denne oppsummeringen skal sendes direkte til de parter som har bidratt med høringssvar. 8. Pilotforsøk Ved utvikling av nye standarder skal standarden testes gjennom pilotforsøk før de sendes til godkjennelse hos PEFC Council. Ved revisjon av standarder skal vesentlige nye elementer testes i felt, såfremt arbeidskomiteen vurderer at tidligere erfaringer fra sertifisering tilsier at man ikke har behov for ytterligere testing. Resultater fra pilotforsøk og feltforsøk skal offentliggjøres på PEFC Norges hjemmeside. Erfaringene fra pilotforsøk og feltforsøk skal innarbeides i de endelige standardene. 9. Dokumentasjon For at sikre at prosessen er transparent skal: Det løpende utarbeides en rapport som beskriver revisjonsprosessen for å dokumentere at prosedyrene er fulgt, Alle ferdige utkast og de endelige dokumenter som godkjennes av Rådet for PEFC Norge inklusive rapporten som beskriver revisjonsprosessen skal publiseres på PEFC Norges hjemmeside i god tid. Alle dokumenter skal arkiveres i 5 år og skal utleveres ved forespørsel 10. Klagemekanisme I forbindelse med revisjon og utvikling av standarder under det norske PEFC sertifiseringssystem skal PEFC Norge utnevne en kontaktperson for alle henvendelser som angår standardutviklingen/revisjonen. Kontaktpersonen skal gjøres lett tilgjengelig via PEFC Norges hjemmeside. Klager over prosessuelle eller substansielle forhold i forbindelse med utvikling eller revisjon skal sendes skriftlig til kontaktpersonen som videreformidler klagen til Rådet for PEFC Norge. Klagen skal være begrunnet. Ved mottakelse av klagen skal Rådet for PEFC Norge: Kvittere at klagen er mottatt Samle inn og etterprøve opplysningene for å validere klagen Nedsette en klageinstans med den nødvendige ekspertise for objektivt og upartisk å vurdere klagen, som innen en måned etter den er nedsatt skal komme med en anbefalt løsning til Rådet. På bakgrunn av innstilling fra klageinstansen treffe beslutning vedrørende klagen Formelt meddele resultatet av klagen og informasjon om klageprosessen til påklageren

116 PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem Side 8 av Implementering av reviderte standarder/normative dokumenter Når arbeidskomiteen har avsluttet sitt arbeid skal komiteen formidle de omforente standardene/normative dokumenter til Rådet for PEFC Norge for godkjenning og påfølgende behandling i PEFC-systemet. De formelt godkjente standarder/normative dokumenter skal publiseres på en hensiktsmessig måte og gjøres offentlig tilgjengelig. Rådet for PEFC Norge skal bestemme søknadsdato og dato for overgangsperioden til de reviderte standarder/normative dokumenter. Perioden fra publisering av standardene frem til søknadsdato skal ikke overstige ett år. Denne perioden er nødvendig for godkjenning av de reviderte standarder/normative dokumenter, for å introdusere endringene og for informasjonsformidling og opplæring. Overgangsperioden skal ikke overstige ett år, bortsett fra i begrunnede unntakstilfeller hvor implementering av de reviderte standarder/normative dokumenter krever en lengre periode.

117 PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifiseringssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain of Custody for forest based products - requirements PEFC ST 2003:2012 Certification Body Requirements - Chain of Custody PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering PEFC ST 2001:2008 Logo usage rules PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorgan PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

118 Forord: Revisjon av PEFC Norges skogsertifiseringssystem PEFC skogsertifiseringssystemet skal revideres hvert 5.år og PEFC Norge startet revisjonsprosessen 13.mai 2013 med åpen invitasjon for innspill til prosessen og deltakelse i en arbeidskomite. Arbeidskomiteen har i perioden oktober 2013 til januar 2015 revidert Norsk PEFC Skogstandard og øvrige standarder som inngår i systemet. Arbeidskomiteen har bestått av representanter fra følgende organisasjoner: Fellesforbundet Friluftsrådenes Landsforbund Maskinentreprenørenes Forbund Norges Skogeierforbund NORSKOG Statskog SF Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien I tillegg har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vært representert med observatører i arbeidskomiteen. Oslo, 27.januar Copyright notice PEFC Norge 2015 Dette dokument er copyright beskyttet av PEFC Norge. Dokumentet er fritt tilgjengelig på PEFC Norge s hjemmeside eller ved henvendelse til PEFC Norge. Det er ikke tillatt å gjøre endringer eller tilføyelser i dokumentet, og det er heller ikke tillatt å reprodusere eller kopiere dokumentet for kommersiell bruk uten tillatelse fra PEFC Norge. Den offisielle versjonen av dokumentet er Norsk, men er også oversatt til engelsk. I tvilstilfeller er det den norske versjonen som er gjeldende. Dokumentets tittel: Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer Dokument nummer: PEFC N 07 Godkjent av: PEFC Norge Dato: Godkjent av: PEFC Council Dato: Publisert: , med endringer Overgangsperiode: 1 år fra standarden er offisielt godkjent av PEFC Council

119 Innhold Forord: Innledning Omfang Betingelser for notifisering Prosedyre for søknad om og utstedelse av PEFC notifisering Sertifiseringsorganets forpliktelser Notifiseringens gyldighet... 5 Vedlegg 1 PEFC Notifiseringskontrakt... 6 Vedlegg 2 Søknadsskjema for PEFC notifisering... 6 Vedlegg 3 PEFC Notifiseringsavgift, tariffer... 6

120 PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer Side 4 av 6 1 Innledning Veiledningen beskriver reglene for PEFC notifisering av sertifiseringsorganer som utfører PEFC sertifisering i Norge. 2 Omfang Veiledningen er basert på bestemmelsene i PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorgan, hvor det stilles krav til at sertifiseringsorgan som utfører PEFC skogsertifisering skal være notifisert av PEFC Norge. Veiledningen dekker PEFC notifiserte sertifiseringsorganer som: a. utfører sertifisering av bærekraftig skogbruk og/eller b. sertifisering av gruppesertifikatholdere og/eller c. sertifisering av sporbarhet i Norge etter det PEFC Norges sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. 3 Betingelser for notifisering Sertifiseringsorganet som søker om PEFC notifikasjon fra PEFC Norge skal: a. Være registrert som juridisk enhet. b. Være innforstått med å bli registrert på PEFC Councils offentlig tilgjengelige database. c. Ha en gyldig akkreditering utstedt av et nasjonalt akkrediteringsorgan som er medlem av European Cooperation for Accreditation, (EA) og/eller det internasjonale akkrediteringsforum (IAF). Akkrediteringen skal for skogsertifisering være utstedt etter NS/EN ISO/IEC 17021:2011 samt supplerende krav definert av PEFC Norge i PEFC N 04 krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorgan. For sporbarhetssertifisering skal akkrediteringen være utstedt etter NS/EN ISO/IEC og PEFC ST 2003:2012 Requirements for certification bodies operating certification against the PEFC International Chain of Custody Standard. d. Oppfylle kravene spesifisert i Annex 6 Certification and Accreditation Procedures og PEFC ST 2003:2012 Requirements for certification bodies operating certification against the PEFC International Chain of Custody Standard. e. Akkrediteringen skal omfatte Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 og/eller PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering og/eller sporbarhetssertifisering, PEFC ST 2002:2013 Chain of Custody of Forest Based Products Requirements. f. Underskrive en PEFC notifikasjonskontrakt med PEFC Norge (vedlegg 1)

121 PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer Side 5 av 6 4 Prosedyre for søknad om og utstedelse av PEFC notifisering Sertifiseringsorganet sender utfylt søknadsskjema til PEFC Norge PEFC Norges sekretariat vurderer søknaden og beslutter om PEFC notifikasjon kan utstedes. Positiv Negativ Søker kan klage til PEFC Norges styre og be om at styret revurderer beslutningen. Styrets beslutning er endelig. Sertifiseringsorganet og PEFC Norge underskriver kontrakten for PEFC notifikasjon Positiv 5 Sertifiseringsorganets forpliktelser PEFC notifiserte sertifiseringsorgan skal: a. Utføre sertifisering av bærekraftig skogbruk og/eller sertifisering av gruppesertifikatholdere og/eller sertifisering av sporbarhet i Norge etter PEFC Norges sertifiseringssystem og innenfor det anvendelsesområde som er angitt i akkrediteringen. b. Informere PEFC Norge om endringer i anvendelsesområdet for akkrediteringen som dekker sertifisering av bærekraftig skogbruk og/eller sertifisering av gruppesertifikatholdere og/eller sporbarhetssertifisering i Norge. c. Uten forsinkelse sende opplysninger om alle utstedte sertifikater i Norge samt endringer på disse til PEFC Norge. Omfanget av opplysningene som skal innberettes fastsettes av PEFC Norge. d. Betale PEFC Norgeårlig PEFC notifikasjonsavgift. Se vedlegg 3 for tariff for PEFC notifikasjonsavgift. Tariffene fastsettes av Rådet for PEFC Norge. Sertifiseringsorganet er også ansvarlig for å påse at sertifikatholder har betalt årlig sertifiseringsavgift til PEFC Norge. e. Kontrollere at sertifikatholderes bruk av PEFC-logo er i tråd med reglene for bruk av logo, jf. PEFC N 01 kapittel 10. Regler for logobruk er gitt i PEFC ST 2001:2008 v2 PEFC Logo Usage Rules. 6 Notifiseringens gyldighet PEFC notifikasjonene er gyldig i henhold til gyldighetsperioden for akkrediteringen. PEFC notifikasjonen kan oppheves eller suspenderes av PEFC Norge dersom kontrakten

122 PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer Side 6 av 6 misligholdes, dersom vilkårene for akkrediteringen ikke lenger er gjeldende eller dersom kontrakten mellom PEFC Council og PEFC Norge termineres Vedlegg 1 PEFC Notifiseringskontrakt Vedlegg 2 Søknadsskjema for PEFC notifisering Vedlegg 3 PEFC Notifiseringsavgift, tariffer

123 Naturvernforbundet i Østfold Ola Wergeland Krog Postboks SARPSBORG Deres ref Vår ref Dato 12/ Svar på spørsmål om lov om skogbruk - Norsk PEFC Skogstandard og bærekraftforskriften Landbruks- og matdepartementet viser til brev datert fra Naturvernforbundet i Østfold med spørsmål om forskrift om bærekraftig skogbruk og Norsk PEFC Skogstandard. Naturvernforbundet i Østfold vil ha avklart om brudd på skogstandarden må anses som brudd på loven og av det følger at overtredelse ikke skal meldes til kommunen men til politiet. Naturvernforbundet har fått svar fra Økokrim datert om at politianmeldelse kan inngis til lokalt politi uavhengig av om saken også meldes til kommunen. Økokrim har videre henvist Naturvernforbundet i Østfold til Landbruks- og matdepartementet med spørsmålet de stiller om brudd på skogstandarden må anses som brudd på loven. Koblingen mellom skogbrukets skogstandard, slik denne ble utviklet i samarbeidsprosjektet Levende Skog, og myndighetenes forskrift om berekraftig skogbruk fastsatt 7. juni 2006 er en direkte konsekvens av politiske signaler fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 28 ( ) om ny skogbrukslov. I denne forbindelse understreket Stortinget at de skogeiere som fulgte Levende Skogstandarden også etterlevde bærekraftforskriften. Reglene i forskriften skulle fungere som et sikkerhetsnett. Postadresse Besøksadresse Telefon Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Beate Løken 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

124 Dette innebærer også at brudd på sertifiseringsreglene vil være brudd på bærekraftforskriften, jf. 5 første ledd i bærekraftforskriften: Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Levende Skog. Hvorvidt slike brudd gir grunnlag for enten forvaltningsmessig eller strafferettslig forfølgelse må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Departementet vil peke på at en del livsmiljøer er utvalgt for ikke-hogst, og deretter har eierne av disse mottatt tilskudd fra det offentlige for å ivareta disse områdene urørt. Om det for eksempel bevisst eller ubevisst er hogd innenfor grensene i slike områder er dette brudd på vilkårene for nevnte tilskudd og det kan bli aktuelt å kreve tilskuddet tilbakebetalt. Med hilsen Knut Øistad (e.f.) avdelingsdirektør Beate Løken seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

125 Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest for Grågåstjern i Halden kommune. Hogsten ble foretatt ved påsketider Det ble påvist kjørespor som skulle vært utbedret, utilstrekkelig kantsone mot myr, feil hogstform, hogst av trær med små dimensjoner samt antatt mangel på gjensatte livsløpstrær. Hogstområdet Hogstområdet ligger på eiendommen Buer gnr/bnr 213/15 i Halden kommune og omfatter et areal på ca. 30 daa som grenser til Grågstjern i øst (figur 1). Figur 1. Hogstområdet vest for Grågåstjern på gnr/bnr 213/15 er vist med gul strek. Kjøreskader Driftsområdet har kjøreskader som skulle vært rettet opp da flere av disse kan forårsake vannavrenning og erosjon. I henhold til levende gjeldende standard skal det dessuten sitat: «legges avgjørende vekt på om hjulsporene vil kunne skape reaksjoner hos allmennheten.», noe som her er tilfelle da hogstfeltet ligger inntil et større hyttefelt. Vi vil påpeke at det har vært rikelig med tid og gode forhold siden hogsten ble foretatt. Se eksempler på kjøreskader i figur 2.

126 Figur 2. Eksempler på kjøreskader som skulle vært rettet opp Kjøreskadene er stedvis svært omfattende og lett dokumenterbare vha. ortofoto. Utilstrekkelig kantsone Kantsonen mot myra og Grågåstjern i den sørøstre delen av hogstfeltet er ikke en fungerende kantsone men heller en spredt trerekke. Vi er klar over at det her er anbefalinger i standarden som tilsier at kantsonen i det aktuelle området kan gjøres smalere enn den anbefalte bredden på m (bratt terreng mot myra og tørr vegetasjon), men en spredt rekke med trær er ikke en «flersjiktet kanstonse med økologisk funksjon» som standarden legger opp til (figur 3).

127 Figur 3. En glissen rekke med myrfuru er ingen fungerende kantsone. Grågåstjern i bakgrunnen. Feil valgt hogstform Hogstfeltet består hovedsakelig av en østvendt helling ned mot myr. Hellingen var bevokst med lav til middels bonitet furuskog. Hogstfeltet ligger rett nord for et større hyttefelt. Hele hogstfeltet er snauhogd og med unntak for noen få tørr-raker står det knapt et tre igjen på feltet, til og med de få einerne som har stått her er kjørt ned (figur 4). Valget av hogstform er ikke i henhold til retningslinjene i gjeldende standard og vi vil peke på følgende retningslinjer som bør gjelde for dette hogstfeltet: Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses forholdene på stedet, slik at stabiliteten ivaretas i berørte og omkringliggende bestand, områdets miljøkvaliteter bevares, landskapshensyn ivaretas og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet. (PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard, kravpkt. 10) Furuskog skal normalt forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst eller andre hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. (PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard, kravpkt. 10). I mye brukte friluftsområder skal det legges spesiell vekt på utnytte mulighetene for bruk av lukkete hogster, gjerne kombinert med småflatehogst. (PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard, kravpkt. 10). Furuskog skal normalt forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst eller andre hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. (PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard, kravpkt. 10).

128 Frøtrestillingshogst er en hogstform som ofte brukes der det tas sikte på naturlig foryngelse av furu. Det settes igjen fra 3 til 15 trær per dekar for å skaffe nok frø (PEFC N 05 Ordliste og definisjoner). Figur 4. Flatehogst uten annet enn noen få tørrtrær igjen er feil valg av hogstform for dette hogstfeltet. Hogst av trær med små dimensjoner Total snauhogst av et hogstfelt vil som oftest bety at det blir hogd mange små trær som burde få stå av hensyn til friluftslivet, skogøkologien og i mange tilfeller også for skogeierens økonomi. Små trær vil dessuten være viktig for å ta opp den næringen som vil bli frigjort fra røtter og hogstavfall etter en hogst. Dette er noen av årsakene til at følgende ble tatt inn i siste utgave av standarden: På hogstfelt vil det ofte være mindre trær som det ikke er økonomisk interessant å hogge. Det skal legges vekt på å spare slike trær (PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard, kravpkt. 10). Det ble i dette hogstfeltet påvist stubber etter småfuruer som som det er en sjanse for at skogeieren må betale for å kjøre ut av skogen (figur 5). Naturvernforbundet imøteser en forklaring på hvorfor det i dette hogstfeltet ble valgt å hogge alle små trær uansett dimensjon. Figur 5. Hogst av så små dimensjoner som dette er i utgangspunktet i strid med standardens kravpunkt 10.

129 Livsløpstrær Det aktuelle hogstfeltet er på ca. 30 daa. Dvs. at det her skal settes igjen minimum 30 livsløpstrær som fortrinnsvis skal velges blant de eldste og mest stormsterke trærne i bestandet. Det står i dag ikke noen trær igjen i hogstfeltet og dermed heller ingen livsløpstrær. Et driftsområde kan bestå av flere hogstfelt som hogges i løpet av ett år, med tilstøtende kantsoner og nabobestand (PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard, kravpkt. 12). Det er mulig at livsløpstrærne er tenkt gjensatt i et tilgrensende hogstfelt, men vi har imidlertid vanskelig for å se at det er rasjonelt å hogge mer i dette området innenfor det året som standarden setter som grense for å kunne avsette livsløpstrær i nabofelt. Vi konstaterer at hogstfeltet ligger vendt mot nordøst (se figur 1) og at trærne her er godt beskyttet mot sørvestlige vinder som er fremherskende og vanligvis de kraftigste her i fylket. Det hadde derfor vært gunstig å sette igjen livsløpstrærne i hogstfeltet fortrinnsvis litt ned i skråningen mot myra slik at de kom i le for sørvesten. For å kunne vurdere og følge med på utviklingen av livsløpstrærne ber vi om at Glommen Skog AS / grunneier oversender et kart slik at disse kan identifiseres. Naturvernforbundet vil be om å holdes informert om videre saksgang. Naturvernforbundet anmoder også kommunen om å informere grunneier om denne klagen. Sarpsborg 30. sept Med hilsen Naturvernforbundet i Østfold sign Trine Strømme (leder) Ola Wergland Krog (konsulent) Kopi: Glommen Skog AS (firmapost@glommen.skog.no) Intertek Certification AB (info-sweden@intertek.com) Swedac (registrator@swedac.se) Norsk Akkreditering (akkreditert@akkreditert.no) Dette dokumentet vil kun bli sendt ut digitalt

130 Halden kommune Miljar og landbruk NATURVERNFORBUNDET I 0STFOLD Postboks SARPSBORG -- Deres ref: Var ref: Arkivkode: V73 Dato: Saksbehandler: Torbj0rn Fosser, Svar pa klage pa hogst ved Gragastjern i Halden kommune Halden kommune har mottatt klage fra Naturvernforbundet i 0stfold pa skogsdrift ved Gragastjern i Halden. Klagen er datert 30. september Hogsten ble gjennomf~rti mars Kommunen befarte hogstfeltet sammen med skogeier fredag 2. desember. Ifnrlge Glommen Skog ble hogsten u t f ~ retter t Norsk PEFC Skogstandard. Glommen Skog har i lnrpet av fmste halvar i 2016 har gjennomfmt opplming i ny revidert standard, og revidert Norsk PEFC Skogstandard vil bli implementert fra Of Kjsreskader Kjiareskadene ved velteplassen, utkjmingsveien og pa selve hogstfeltet er na tilfredsstillende rettet opp. Glommen Skog hadde satt frist for oppretting av kjmeskadene til 01. november i ar. Dette er etter kommunens vurdering en for lang frist, da hogstfeltet ligger inntil et hyttefelt og fungerer som turomrade for hyttefolket. Kjnrreskadene burde vaxt rettet opp sa snart fuktighetsforholdenela til rette for det, det vil si i bpet av forsommeren Kantsone Etter kommunens vurdering er kantsonen godt ivaretatt. Den er pa flere steder bredere enn kravet pa meter, og kantsonens sjiktning er ivaretatt. Pa et punkt i kantsonen er det langt mellom t r ~ r n e(figur 3 i klagen). Her var det i utgangspunktet en glissen tresetting, og det er ikke hogd trzr i kantsonen i dette omradet. Hogstform Det er satt igjen for E f r 0 t r ~pa r hogstfeltet. Pa lav bonitets funiskog som i dette hogstfeltet, bar det settes igjen minimum 3 f r 0 t r ~pr r dekar. Furu forynges lett pa denne type mager mark, og det er dermed mulig at hogstfeltet kan fa en tilfredsstillende foryngelse selv med for E frnrtr~r.om foryngelsesplikten vil bli oppfylt, ma kontrolleres om 2-3 ar. Skogeier vurderer a plante gran nordost pa hogstfeltet, der boniteten er noe bedre. Postadresse: Postboks 150, 1751 HALDEN E-post: postmottak@halden.kommune.no Beseksadresse: Storgt. 7 Internett: Telefon: O0 Telefaks: Bank: rg.nr:

131 Hogst av trar med sma dimensjoner Det er satt igjen noen mindre trm i et fuktig sa&, mens de sma tr~rne pa hogstflata er avvirket. Etter kommunens vurdering er dette ikke i strid med bserekraftforskriften eller PEFC skogstandard. Livslepstrar Det er satt igjen et tilstrekkelig antall livsl~pstr~r mot eiendomsgrenselmyr i smmt og i kantsonen mot myra. Konklusjon Etter Halden kommunes oppfatning er det to forhold som er kritikkverdige for hogsten ved Gragastjern. Kjmeskadene ble ikke utbedret innen rimelig tid og det er satt igjen for f"a fi-0trm pa hogstflata. Kjmeskadene er na tilfredsstillende utbedret og de fmte ikke til omfattende erosjon, og foryngelsesplikten innen 3 ar kan oppfjdles selv med for fa frarser. Halden kommune ser derfor ikke at det er grunnlag for noen form for sanksjoner overfor skogeier. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og signert av Harald N~ding 0stvik enhetsleder Milj~ og landbruk Torbjmn Fosser fagkoordinator skog Kopi til: GLOMMEN SKOG Postboks 1329 Vestad 2405 ELVERUM Ufordeltlsendt tilbake AS til arkiv Jon Thorleif Buer Buergatene Halden Ufordeltlsendt tilbake til arkiv Side 2 av 2