Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen/prosjektleder ITH Vestfold Hilde Heimli, seniorrådgiver, dr. philos Helsedirektoratet 1
Skavlan, Dagbladet 6. januar 2011
Variasjon hvorfor følge med ULM, 25. mai 2010 3
Tilsynsrapport Helsetilsynet 2010/11: Sårbare pasienter utrygg tilrettelegging: For lite tid for legen til å gå gjennom legemiddelbehandling av pasient For liten tid/kompetanse hos pleiepersonell til å følge opp legemiddelbehandling Uklart hvordan lege og pleiepersonell skal samarbeide om legemiddelbehandling Mangelfull journalføring av legemiddelbehandling Indikasjoner for legemiddelbehandlingen er ikke alltid kjent for personalet
Årsaker til legemiddelfeil Mange forskrivere Ulike journalsystem Samme legemiddel - ulike navn Uklar dokumentasjon og informasjonsoverføring Symptombehandling Lite/dårlige personalresurser Uklare/dårlige rutiner Ofte behovsmedisinering Reseptfrie legemiddel og naturlegemiddel Telefonordinasjon Må kjenne til de vanligste interaksjonene, og slå opp de man ikke husker! Bruk interaksjonsdatabasene. 5
Et anekdote fra virkeligheten: Legemiddelinnkjøp totalt for et sykehjem i Oslo over tid, i DDD og kroner per 100 ld 600 500 400 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 ddd/100 liggedøgn kr/100 liggedøgn
Må vi gjøre noe? Tilsynsrapporter Forskning Undersøkelser Studier Enkelthendelser Kunnskapsoppsummeringer Avisoppslag 7
Nasjonal pasientsikkerhetskampanje 2011-1013 I trygge hender er en nasjonal kampanje for åforbedre pasientsikkerheten i Norge og redusere pasientskader.
Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader 2. Bygge varige systemer og kompetanseinnen pasientsikkerhetsarbeid 3. Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenestene Side 9
Hvordan? Kampanjen tilbyr pakker med konkrete tiltak som er enkle å iverksette Tiltakene er i størst mulig grad kunnskapsbaserte og har kjent effekt Pakkene inneholder de 3-4 viktigste tiltak for å unngå pasientskade
Modell for forbedring Mål Måling Utprøving av forbedringer Langley, Nolan, et.al. The Improvement Guide: A Practical Approach to Enhancing Organizational Performance. Jossey-Bass. Sa Francisco, CA. 1996.
Tiltakspakker på innsatsområdet legemidler Samstemming av legemiddellister (nasjonal spredning iverksatt, og ny prosess for endelig ferdigstillelse av tiltakspakken) Riktig legemiddelbruk i sykehjem (spredning pågår) Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenester (pilotprosjekter høsten 2012, nasjonal spredning fra januar 2013) Side 12
beskriver en systematisk fremgangsmåte for å gjennomføre legemiddelgjennomganger er aktuell for alle helseprofesjoner, uavhengig av omsorgsnivå gir anbefalinger om hvordan arbeidet med legemiddelgjennomganger kan gjennomføres rutinene som utarbeides vil utgjøre en del av behandlingsstedets internkontrollsystem. 13
Tiltakspakken sykehjem Side 14
Identifisere pasient med behov for legemiddelgjennomgang - Samtale med pasient/pårørende Side 15
Forberedelser Kartlegging av: Sirkulasjon/respirasjon Eliminasjon Ernæring Fysisk funksjonsnivå /fallrisiko? Søvn Hud Smerter Psykisk funksjon Kognitiv funksjon Funksjonsnivå i forhold til inntak av legemidler Aktuelle lab. prøver Sjekklisten er under revisjon Side 16
Strukturert legemiddelgjennomgang i tverrfaglig team Samstemt legemiddelliste Journalopplysninger Data fra sjekklisten og lab.svar Pasientens/pårørendes preferanser Side 17
Spørsmål til legemiddelisten Gjennomgår samstemt legemiddelliste for faste og behovs legemidler med følgende spørsmål til hvert legemiddel: Legemiddelvalg: Er det indikasjon for legemiddelet? Er det behov for andre legemidler?er det legemidler pasienten ikke tåler? Dosering: Er doseringen passende og i samsvar med pasientens nåværende situasjon? Bivirkninger: Tolerer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? Er det observert uheldige bivirkninger? Interaksjoner: Er det uønskede interaksjoner av klinisk betydning? Avvikende legemiddelbruk:håndterer pasienten legemiddelet slik angitt i kurve/journal? Er det praktiske håndteringsproblemer? Manglende monitorering: Mangler det monitorering med hensyn til legemiddeloppfølgingen? Andre problemstillinger:har pasienten funksjonssvikt som gir grunnlag for enderinger? Er det behov for å søke råd hos farmasøyt eller geriater? Side 18
Noen resultater fra piloten I gjennomsnitt to legemiddelrelaterte problemer per pasient Endringer i legemiddelbehandlingen ble gjort hos 76 % av pasientene (endringer av dose, nytt legemiddel, seponering) Indikasjon bak forskrivning økte fra 58,9 til 88,5 % 56,7 % av diagnoselistene ble endret Antall legemidler ble redusert fra 6,4 per pasient til 6,1 Les hele rapporten på: www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 19
Tiltakspakken for sykehjem 1. Tverrfaglige legemiddelgjennomganger ved innkomst, halvårs- og årskontroller, og etter sykehusopphold samt der det er behov for ekstra oppfølging 2. Opprette registreringstype legemiddelgjennomgang i pasientjournal 3. Pleieplan med observasjoner og rapporter innen 24 timer i henhold til oppfølging av forskrivning 4. Tverrfaglige undervisnings- og case-møter i avdelingene - alle teamene registrerer antall LMG, antall legemidler, indikasjon oppført bak forskriving og oppfølgingsplaner (Extranet) hver måned 20
Spredning i Norge av riktig legemiddelbruk i sykehjem Tiltak Læringsnettverk for alle Utviklingssenter for sykehjem. Tre samlinger, 26 og 27. mars, 13. juni og 17. oktober. Veiledning og oppfølging av sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen Utviklingssentra sprer videre til kommuner i eget fylke Side 21
Takk for oss!
Eksempel på ikke-medikamentelt tiltak.. Wulff og Morgenthaler, www.wumo.no
Et eksempel Demensliknende tilstand Bivirkning koblet til 11 års antieleptisk medisinering Språkløs og fullt pleietrengende levende død Terminal: seponering av medisiner Nå: Kognitivt fungerer hun bra, spiser selv og har igjen begynt å lese bøker. 24