Om piloten Sikker legemiddelbehandling i sykehjem

Transkript

1 Agenda Om piloten Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Bakgrunn for innsatsområdet Forankring og organisering Gjennomføring Resultater og status Kvalitetsutvikling og standardisering av praksis Status for spredning av piloten Side 1

2 Hva er pasientsikkerhet i sykehjemog på hvilke områder er den truet? Side 2 Foto Richard Hauglin, copyright Fredrikstad kommune

3 Rapport fra Helsetilsynet, 7/2010 uklare ansvarsforhold legetjenesten for lite tid for legen til gode gjennomganger av legemiddelbehandlingen for lite tid og kompetanse hos pleiepersonellet til å følge opp

4 Helsetilsynet, forts. Uklare roller mellom lege og pleiepersonell ift observasjon og rapportering mangelfull journalføring av nødvendige og viktige opplysninger uklart hvor viktige opplysninger finnes- kombinerte elektroniske og papirbaserte journaler separat elektronisk journalsystem for legen uten lesetilgang for øvrig helsepersonell Rapport fra Helsetilsynet 7/2010. Sårbare pasientar utrygg tilrettelegging. Funn ved tilsyn med legemiddelbehandling i sjukeheimar Side 4

5 Rapport fra Helsedirektoratet, 02/11, IS Hensiktsmessig rollefordeling og kunnskap om ansvar Teamarbeid mellom ulike helsepersonellgrupper Bruke tilgjengelige anbefalinger/verktøy om legemiddelbehandling til eldre Øke fagkompetanse om eldre og geriatri blant helsepersonell Kommunikasjon og videreformidling av dokumentasjon Øke kompetanse om ikkemedikamentell behandling Side 5

6 HOD- I trygge hender

7 Bakgrunn for valg av innsatsområder Side 7

8 Innsatsområdet er vurdert i forhold til følgende kriterier: 1. Områder med stort potensial for klinisk forbedring i Norge 2. Tiltak som er dokumentert effektive 3. Gode data og metoder for å evaluere effekt av tiltak 4. Støtte i norske fagmiljøer Side 8

9 Ekspertgruppe legemidler Side 9

10 Prosess i ekspertgruppene for innsatsområdene 1. Konkretisering av innsatsområder Populasjon / avgrensning Problemstilling 2. Tiltak på ulike problemområder 3. Måling og registrering på ulike nivå 4. Oppsummering og lansering - veien videre Side 10

11 Hvordan? Kampanjen tilbyr pakker med konkrete tiltak som er enkle å iverksette Tiltakene er i størst mulig grad kunnskapsbaserte og har kjent effekt Pakkene inneholder de 3-4 viktigste tiltak for å unngå pasientskade

12 Helsedirektoratet - ny veileder 2012 Legemiddelgjennomgang- med praktiske verktøy Hensikten med veilederen Veilederen skal beskrive metode for legemiddelgjennomganger, bruk av tverrfaglige team og systematiske vurderingsverktøy MERK: Veilederen skal ikke beskrive oppgave/ oppdrag/ansvar knyttet til legemiddelbehandling for de ulike helseprofesjonene Side 12

13 Andersen & Bøhm

14 Kampanjen i pressen Side 14

15 Pilot for Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Side 15

16 I TRYGGE HENDER PÅ NYGÅRD Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Pilotprosjekt

17 Forankring og organisering av piloten Prosjektgruppen Prosjektorganisering Sykehjemsleger Sykepleiere Avdelingsledere Høgskolelektor fra HiVe Tilsynsfarmasøyt Fagkonsulent Prosjektkoordinator USHT Kunnskapssenteret Helsedirektoratet Veiledning/rådgivning Prosjektgruppen Etasjeteam Pådriver Virksomhetsleder Avdelingsledere Ansvarlige Styringsgruppen Virksomhetsleder og avdelingsledere Pilot avdeling F Avdelingsteam Utøvende Pilot avdeling C Avdelingsteam Utøvende Side 17

18 Forbedringsteam Side 18

19 Ressurser i piloten Prosjektleder i 30 % stilling i 12 mnd. Tverrfaglige møter for forbedringsteamet x to i mnd. Et møte lokalt og ett møte med Kunnskapssenteret. Totalt 10 møter av ca to timer hver. Møter i avdelingsledergruppen før, under og etter gjennomføring av piloten. Total møtetid ca en time. Medisinkvarteret, 15 minutter undervisning av farmasøyt i to pilotavdelinger. Tilsammen 6 undervisninger. Økonomi: Møtedeltakelse og gjennomføring av LMG i avdelingene ble gjort innenfor ordinært driftsbudsjett. Apotek1 bisto med ressurser i piloten til LMG i avdelingene Side 19

20 Fokus i piloten Forankring og involvering Roller og ansvarsfordeling Teamutvikling Kompetanse Rutiner og prosedyrer Metoder og verktøy Dokumentasjon i EPJ Side 20

21 Pilotens målsettinger Optimal legemiddelbehandling av pasienter på Nygård sykehjem ved å: gjøre strukturerte legemiddelgjennomganger ved innkomst, og ved videre oppfølging ved halvårs - og årskontroller redusere legemiddelbruk ved sykehjemmet med 20 % innen utgangen av 2011 alle legemidler på pasientenes legemiddellister har oppført indikasjon bak forskrivning innen utgangen av 2011

22 Legemiddelgjennomgang defineres slik (LMG): En legemiddelgjennomgang er en systematisk og planlagt metode der pasientens legemidler gjennomgås i tverrfaglige team som er sammensatt av ulike helsepersonellgrupper. Ref: Det foreligger ingen endelig definisjon, men er under utarbeidelse i forbindelse med nasjonal veileder

23 Legemiddelrelaterte problemer (LRP) defineres slik: En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandlingen, og som reelt eller potensielt interfererer med ønsket helseeffekt Ref: Ruths mfl(2007) Oversatt fra PCNE Classification for drugrelated problems.

24 Modell for forbedring Mål Måling Utprøving av forbedringer Langley, Nolan, et.al. The Improvement Guide: A Practical Approach to Enhancing Organizational Performance. Jossey-Bass. Sa Francisco, CA

25 Planlegg Forberede og planlegge (januar mars) Forankring og organisering av prosjektet i samråd med linjeledelsen Gjennomgang av eksisterende praksis sett i lys av nasjonale anbefalinger Peke ut konkrete forbedringsområder i legemiddelbehandlingen Utvikling av rutinebeskrivelse/prosedyre for LMG Utvikling av sjekkliste og rutine for legemiddelgjennomgang Utvikling av driverdiagram med drivere og målekart (jmf modell fra den Skotske pasientsikkerhetskampanjen) Side 25

26 Sikker legemiddelbehandling i sykehjem 1.a LMG ved innkomst, halvårs- og årskontroller 1. Bruker perspektivet 1.b Sette ny dato for evaluering og videre oppfølging 1.c Veiledning og undervisning av pasient og pårørende 2.a Medisinkvarteret og tverrfaglige casemøter Optimal legemiddelbehandling av langtidspasienter i sykehjem 2. Medarbeider perspektivet 2.b Veiledende maler for dokumentasjon av LMG 2.C Egen registreringstype for LMG i legejournal 2.e Legemiddelrelatert pleieplan med observasjon og rapporter innen 24 timer etter endret forskrivning av legemidler 3. System perspektivet 3.a Involvere ledelsen i pasientsikkerhet 3.b Prosedyre i Kvalitetssystemet og innføring av retningslinjer 3.c Innføre standard protokoller og verktøy som START, STOPP etc. 3.d Styrke samarbeid med farmasøyt om LMG i sykehjem Side 26

27 Utfør Utføre (mars- juni) brukermedvirkning og samarbeid med pårørende informasjon i avdelingene utprøving av rutine for strukturerte legemiddelgjennomganger i tverrfaglige team medisinkvarteret og og tverrfaglige casemøter med fokus på indikatorlegemidler workshop for prosjektgruppen og nøkkelpersoner i virksomheten med fokus på metoder og verktøy i kvalitetsforbedringsprosesser Side 27

28 LMG hjulet Avtale LMG Dokumentere og evaluere Fylle ut sjekklisten Observasjoner Blodprøver Identifisere LRP og ev. justere LB Tverrfaglig møte Bruk av verktøy Side 28

29 Samarbeid med pasient og pårørende Side 29

30 Tverrfaglige møterlegemiddelgjennomgang Side 30

31 Hvordan gjorde vi det? Vi har benyttet følgende hjelpemidler i LMG: Sjekkliste fylt ut før LMG STOPP-kriteriene (Screening Tool of Older People s inappropriate Prescriptions) START-kriteriene (Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment) Kjente kategoriseringer av legemiddelrelaterteproblemer hos eldre interaksjoner.no (Druid-databasen) Side 31

32 Sjekkliste før LMG Kartlegging av: Sirkulasjon/respirasjon Eliminasjon Ernæring Fysisk funksjonsnivå /fallrisiko? Søvn Smerter Psykisk funksjon Kognitiv funksjon Funksjonsnivå i forhold til inntak av legemidler Aktuelle lab. prøver Sjekklisten er under revisjon Side 32

33 Viktige observasjoner Side 33

34 Tilgjengelig opplysninger Samstemt legemiddelliste Journalopplysninger Data fra sjekklisten Lab.svar Pasientens preferanser Side 34

35

36 Spørsmål til hvert enkelt legemiddel Gjennomgår samstemt legemiddelliste for faste og behovs legemidler med følgende spørsmål til hvert legemiddel: Er det indikasjon for legemiddelet? Er det behov for andre legemidler? Er doseringen passende? Er det observert uheldige eller risiko for bivirkninger? Er det legemidler pasienten ikke tåler? (oppdatere CAVElisten). Er det uønskede interaksjoner? Er det ev. funksjonssvikt som gir grunnlag for endringer? Er det behov for å søke råd hos farmasøyt eller geriater? Side 36

37 Dokumentasjon av funn og konklusjoner, samt behov for oppfølging Side 37

38 Åpenhet rundt resultater Side 38

39 Eksempler på dokumentasjon fra Utviklingssenteret Journalsystem: Cos Doc Etablert ny registreringstype i legejournal for LMG Arbeider med å forbedre kommunikasjon mellom legejournal og sykepleiejournal ( struktur og innhold) Noen eksempler fra praksis (eks. fra journalsystemet er tatt ut av denne presentasjonen) Veien videre: Utvikling av veiledende pleieplaner Side 39

40 Studer Kontrollere tilstrekkelig forbedring? (juni juli) Oppsummering av resultater er endringer en forbedring? Oppsummering av erfaringer og anbefalinger fra avdelingene ved lege, sykepleier og farmasøyt Anbefalinger for implementering og spredning lokalt, fylkesvis, regionalt og nasjonalt Side 40

41 Status, resultater og tilbakemelding fra praksis Side 41

42 Noen resultater fra piloten, per Endringer i legemiddelbehandlingen er gjort hos 76 % av pasientene ( 23 av 30 pasienter er det gjort endringer) Indikasjon bak forskrivning har økt fra 58,9 til 88,5 %, dvs økt med 29, 6 % 56,7 % av diagnoselister er endret Antall legemidler er redusert fra 6,4 per pasient til 6, Side 42

43 Tiltakspakken 1. Tverrfaglige legemiddelgjennomganger ved innkomst, halvårs- og årskontroller, og etter sykehusopphold samt der det er behov for ekstra oppfølging 2. Opprette registreringstype legemiddelgjennomgang i pasientjournal 3. Pleieplan med observasjoner og rapporter innen 24 timer i henhold til oppfølging av forskrivning 4. Tverrfaglige undervisnings- og case-møter i avdelingene 5. Registrere antall LMG, antall legemidler, indikasjon oppført bak forskriving og oppfølgingsplaner (Extranett)

44 Prosjektgruppens konklusjon Bruk av LMG gir helt klart en bedre pasientsikkerhet LMG for langtidspasienter skal det være prosedyre for i Kvalitetssystemet Deler av denne arbeidsmetoden vil også brukes til korttidspasienter metoden må utvikles i samråd med fastleger og hjemmetjenestene Det anbefales at en del av farmasøytressursene i kommunene brukes til LMG i sykehjem Side 44

45 Endre/lære Standardisere og følge opp (august desember) Utviklingssenteret gir innspill til lokal, fylkesvis,regional og nasjonal spredning av piloten. Utarbeider planer for arbeidet lokalt. Reviderer og ferdigstiller prosedyre som implementeres i Kvalitetssystemet i Utviklingssenteret. Utvikler interkommunal prosedyre på nivå 1 vedrørende LMG i samarbeid med sykehjemsteam som deltar i læringsnettverket i Vestfold Side 45

46 Resultater 1 år etter oppstart status i praksis? Utviklingssenterets vertskommune: Sandefjord spredning fra 2 avdelinger til hele sykehjemmet (7 avd.) spredning til Kamfjordhjemmet spredning til Lunden senter for demensomsorg Utviklingssenterets målgruppe: Vestfold Skriftlig samarbeidsavtale inngått med rådmenn og PLO-ledere 11 av 14 kommuner deltar i spredningsprosjekt Tilsammen 19 forbedringsteam Side 46

47 Spredningsprosjekt i Utviklingssenteret Side 47

48 Organisering av spredningsprosjektet i Utviklingssenteret Avdelingsledergruppen Ansvarlig Etasjeteam Team for den enkelte sykehjem/institusjon Pådrivere Avdelingsvise Team på Nygård Utfører Team Lunden Utfører Team Kamfjord Utfører Side 48

49 Resultater Utviklingssenteret Side 49

50 100 % med legemiddellister med oppført indikasjon hvor langt unna er vi målet? Side 50

51 Fra 6,93 til 6,57 = gj.snitt svak nedgang- har vi nådd målet? Side 51

52 I TRYGGE HENDER I VESTFOLD

53 Modell for spredning av piloten Side 53

54 Samarbeidsavtale med kommunene på overordnet nivå Side 54

55 Spredningsmodell i Vestfold Spredningsmodell i Vestfold Læringsnettverk for alle sykehjem, tre samlinger i perioden Ambulerende veiledergruppe som bistår med rådgivning/undervisning i LMG (i regi av Utviklingssenteret, foreløpig for ) Med tilskuddsmidler fra: Fylkesmannen i Vestfold, Helsedirektoratet og Norsk Sykepleierforbund Side 55

56 Læringsnettverk - Samlingsrekke for å komme i gang med kampanjen - Deltakere jobber med tiltakene lokalt mellom samlingene - Får veiledning, metoder og verktøy - Møteplass for fagmiljøer, erfaringsutveksling

57 Faglig ekspertgruppe Læringsnettverk i Vestfold Piloter tiltakspakker veiledergruppe Klinisk Team 19 team Ledelsesforankring Forbedring, målinger, involvering, spredning, læring og deling A LS P S D LS Veiledning og rådgivning: Personlig kontakt E-post Telefon A Prosessveiledere P S D LS Måloppnåelse Drift

58 Målinger Extranett hvem måler hva? Kode Type måling 1.01 Andel langtidspasienter som har hatt LMG siste halvår 1.02 Andel legemidler med indikasjon 1.03 Andel pasienter med plan for oppfølging av legemiddelbehandlingen 1.04 Gj.snittlig antall faste legemidler med ATC-kode 1.05 Gj.snittlig antall preparater uten ATC-kode 1.06 Gj.snittlig antall behovslegemidler Side 58

59 Ønsker ditt sykehjem veiledning i legemiddelgjennomganger av prosjektgruppen fra Utviklingssenteret? Foto: Vibeke Bostrøm

60 Sykepleiestudenter er en ressursse intervju Side 60

61 LN1- innføring i piloten- egen fremdriftsplan og målsetting Side 61

62 Eksempler fra deltakende team i læringsnettverket Vestfold Side 62

63 LN2 erfaringsutveksling og nye fremdriftsplaner Side 63

64 Side 64

65 Sett inn noen plakater fra LN2 Sett inn bilde av noen plakater for å vise hvordan de gjør nå dette til deres Side 65

66 Spredning i Norge av Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Tiltak Læringsnettverk for alle USHT med tre samlinger starter i mars og 27. mars, 13. juni og 17. oktober, Thon Hotel Gardermoen Veiledning og oppfølging av sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen Side 66

67 Kom i gang med kampanjen

68 Takk for meg!

69 Kontaktinformasjon for piloten Dersom du/dere har spørsmål, og ønsker veiledning og/eller besøk ta kontakt med: Vibeke Bostrøm Prosjektkoordinator, USHT Vestfold E-post: Prosjektgruppen: Bjørn Schreiner, sykehjemslege Ragnhild Bøhm, sykehjemslege Raheleh A. Hamedi, sykehjemslege Gunn- Heidi Schrøder, sykepleier Kjersti Hisdal, sykepleier Jorun Andersen, sykepleier Solfrid Lie, sykepleier May-Lisbeth Graff, avdelingsleder Henriette Ruud, avdelingsleder Gro Næss, lektor/forsker Alfhild Hov, tilsynsfarmasøyt Apotek 1 Unni Stensvold, fagkonsulent IBD Vibeke Bostrøm, USHT koordinator Side 69

70 Referanseliste Bakke T., Bruvik M., de Vibe M., Konsmo T., Nyen B., Udness E., Vege A. (2011). Modell for kvalitetsforbedring. Revidert utgave. Tilgjengelig fra: ( ) Barry PJ, Gallagher P, Ryan C et al (2007) START (Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment) an Evidencebased screening tool to detect prescribing omissions in elderly patients. Age Ageing; 36: Drug Information Database (DRUID). Tilgjengelig fra: Fritzøe T., Yddal Bakke E., Holm J., Liljebäck N. (2007).En analyse av dokumentasjon i hjemmetjenesten i Sandefjord kommune. UiA. Rapport. Gallagher P, Ryan C, Byrne S et al (2008) STOPP (Screening Tool of Older Person s Prescriptions) and START (Screening Tool to Alert doctors to Right Treatment). Consensus validation. Int J Clin Pharmacol Ther.; 46: Gjennombruddsprosjektet, ( ) Tilgjengelig fra: Halvorsen KH., Ruths S., Granas AG, Viktil KK. (2010). Multidisciplinary intervention to identify and resolve drug-related problems in Norwegian nursing homes. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 28: k (2011). KOST, Kvalitetssikring og Oppføling av Standard for Tjenester i sykehjem. Tilgjengelig fra: ( ) Kirkevold O, Engedal K (2009) Is covert medication in Norwegian nursing homes still a problem? A crossectional study. Drugs Aging. 26: LOV Legemiddelloven 2. Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven). ( ) Langley, Nolan, et.al. (1996). The Improvement Guide: A Practical Approach to Enhancing Organizational Performance. Jossey-Bass. Sa Francisco, CA. Næss,G. (2011) Hvilke behov for helsehjelp har skrøpelige hjemmeboende gamle? Rapport 3/2011. Høgskolen i Vestfold. For prosjektet Bedre samhandling om multisyke eldre som nå er ferdig, vil den også publiseres i skriftserien, som rapport nr 2/2011. Ruths S., Bakken MS (2011). Adekvat legemiddelbehandling i sykehjem. Demens & Alderspsykiatri. Vol 15, nr 2. Ruths S., Viktil KK., Blix HS. (2007) Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer. Tidsskr Nor Lægeforen nr 23; 127: Side 70