Emnekurs i nevrologi for fasleger. Høst 2016

Like dokumenter
Parkinsons sykdom. Stavanger Guido Alves

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinson s sykdom. Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV

PARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom- ikke bare skjelving. Natasha Demic Lege i spesialisering, nevrologi Nevrologisk avdeling Sykehus i Vestfold HF

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Program alle faggrupper/inviterte 12 mars 2019 OUS HF lokalisasjon Rikshospitalet grønt aud 1

Parkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi

Den lille parkinsonboken

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse

Erfaring med utredningsprogram

Den lille parkinsonboken

Nyhetsbulletin. Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom

KJENNER DU PARKINSON?

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

illustrasjonsfoto RIKTIG DOSE TIL RIKTIG TID

Huntingtons sykdom Fjernundervisning

Nyhetsbulletin. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom

Refusjonsrapport rasagilin (Azilect) til behandling av Parkinsons sykdom

Hva er klasehodepine?

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

hva virker og hva virker ikke?

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

MEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Farmakologisk behandling ved demens

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Alderspsykiatri.

Handlingsplan for dystoni

Rapport: Fange i egen kropp befrielsen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Introduksjon. Kan angripe alle deler av sentralnervesystemet. Men har en «forkjærlighet» for

MOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose

Petra Vadset Overlege geriatrisk seksjon Ålesund sykehus

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Oslo, NSH Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO

Pasientsikkerhetskampanjen

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

MUPS. Hodepine PMU

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

ParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene

LEGEUNDERSØKELSE AV BARN

SØVN OG PARKINSONS SYKDOM

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

2 mg depottablett: Rosa, bikonveks, oval tablett (lengde 15,1 mm, bredde: ca. 8,1 mm, tykkelse: ca. 6,0 mm)

Depresjonsbehandling i sykehjem

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

Forfattere: Arnulf Hestnes, overlege PhD, spesialist i nevrologi Antonie Beiske, nevrolog PhD, spesialist i nevrologi

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Nyhetsbulletin. Interessegruppen for Parkinsons sykdom i Norge Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser.

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom

Normal aldring og myter om aldring - med et fokus på risiko for fall

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Parkinsons sykdom. Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat

Tema Bevegelsesforstyrrelser

APATI, DEPRESJON OG FATIGUE

Refusjonsrapport Neupro (rotigotin) til behandling av Parkinson i senere stadier

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Doseberegningsveileder. Veiledning ved overgang fra peroral antiparkinson behandling til levodopa/karbidopa intestinal gel (LCIG)/Duodopa.

Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310

Sluttrapport 2016/RB83296 Smertelig klar over det

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Ashkan Kourdalipour, Jørgensen Kristian Samdal

Delirium hos kreftpasienter

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Demensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut:

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Demens med Lewylegemer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)


Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

«Når sjela plager kroppen»

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca personer demente. I 2040 vil det være nesten !

Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning Oppløsningen er klar og fargeløs eller nesten fargeløs til svakt gul, uten synlige partikler ph 3,0 4,0.

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Transkript:

Emnekurs i nevrologi for fasleger Høst 2016

Bevegelsesfortyrrelser Konst. overlege Stephen J. Ryan Nevrologisk avdeling Sykehuset Østfold

Definisjonen Samlebetegnelse for sykdommer i sentralnervesystemet som gir svekket kontroll over viljestyrte bevegelser og/eller ufrivillige bevegelser

Medisinstudiet Tør timen Phen o men ology Film film og mer film Det som kommer gående inn døra Dette skjedde!

Anatomi bak bevegelse Motorisk cortex og venner Medulla Basalganglia Cerebellum

Motorisk Cortex Primær, premotor, supplementary motor area, posterior parietal cortex Gyrus precentralis Pyramidal baner Upper and Lower motor neurone Viljestyrt bevegelse

Basalganglia Subcortikal nuclei Motorisk kontrol Motorisk læring Eksekutive funksjoner Atferd Emosjoner

Cerebellum Bakre skallegrop Hjernestammen Info inn og info ut Kontroll og koordinasjon Tonus og balanse Motorisk læring

Historie 10. år hundred før kristus Galen 129 AD Lege, anatom, filosof Påvirket flere disipliner Observasjoner 1817 James Parkinson

Phenomenology Hyperkinetisk Hypokinetisk Annet og ataxia

Hyperkinetisk Tremor Myoclonus Dystonia Chorea Hemiballismus Tic Athetosis Dyskinesia

Tremor Hviletremor Aksjonstremor Postural tremor Kinetisk tremor Intensjons tremor Functional tremor

Hypokinetisk Parkinson s Sykdom Parkinsonisme Parkinson s pluss Catatonia Stiff person syndrom

Ataxia og annet Ataxia Restless leg syndrome Periodic leg movements of sleep Paroxysmal dyskinesias

Sykdommer dere treffer Essensiell tremor og andre type tremor Parkinson s sykdom Atypisk parkinsonisme Tardive syndromer Dystoni Restless leg syndrome Funksjonelle bevegelsesforstyrrelser

Essensiell tremor Prevalensen i området 0,4 3,9 % Postural og/eller kinetisk Overekstremitetene 30% hodet AD arvemønster Enkel empirisk test? Behandling Nei til kaffe Vekt Medikamentell Botulinumtoksin DBS

Medikamenter Propranolol trappes gradvis opp fra 40 mg/dag delt på 2 4 doser. Øke med 20 mg hver 7.dag til en døgndose på 80 160 mg. Propal Retard startes med 80 mgx1. Om nødvendig kan dosen både for Pranolol og Propal Retard økes videre til 320 mg/dag (reduserer amplituden med gjennomsnittlig 50%, men ser ikke ut til å påvirke frekvensen1). Hvit resept. Primidon: Uregistrert i Norge. Starte med en lav dose (12,5 25 mg X1) og trappe forsiktig opp med 12.5 25mg hver uke. Døgndosen kan deles på 1 3 doseringer. Dosen vil avhenge av effekt og bivirkninger, men en dose på 250 mg/dag er ikke uvanlig, og ved behov kan døgndoser på inntil 750 mg forsøkes Alprazolam (inntil 3 mg/dag), gabapentin (1 200 3600 mg/dag), topiramat (opptil 400 mg/dag), klonazepam (0,5 6 mg/dag) og andre betablokkere som atenolol.

Parkinson s Sykdom 110 av 100.000 innbyggere i Norge Substantia nigra Dopamin Progredierende bevegelsessykdom Ekstrapyrimidale systemet Kontrol og tilpassing

Symptomer Motoriske ikke motoriske Hviletremor Pill rolling tremor Rigiditet Bradykinesi Subbete gange Flekktert kroppsholdning Hypo/anosmi REM søvn adferdsforstyrelse Depresjon og angst Apati Ukritiskhet Psykoser Hallusinasjoner Søvn fragmentering Smerter Sikling Dysfagi Obstipasjon Ortostatisme

Utredning Klinisk diagnose Essentielle kriterier Bradykinesi Rigiditet Hviletremor Klinisk sikker Parkinsons Absolutte ekslusjonskriterier Støttende kriterier Rød flag

Supplerende undersøkelser Blodprøver Genetisk testing Parkin, LRRK, SNCA Autonome tester Olfaktorisk testing MR Caput DaTscan Transkraniell ultralyd Medikamentelle tester Nevropsykologiske tester

Behandling Lever, nyre, B vit og homocystein Ekg og orto BT Når skal man starte? Forventninger God informasjon

Level A evidens13 Fordeler Ulemper/bivirkninger Levodopa (Sinemet (N04B A02))/(Madopar (N04B A02)) (level A) Dopaminagonister Mest potent Tolereres godt Høyest risiko for motoriske komplikasjoner etter noen år. Polynevropati. Vitamin B12 mangel. Pramipexole - (Sifrol (N04B C05)) Ropinirole - (Requip (N04B C04)) Liten risiko for motoriske komplikasjoner. Perifere ødemer, somnolens, hallusinasjoner v/kognitiv svikt, impulsreguleringsforstyrrelser; spillegalskap etc. Rotigotine - (Neupro (N04B C09)) plaster Enkel administrasjon. Ofte lokalreaksjon. Bivirkninger som de øvrige dopaminaonistene, men gir kanskje mindre impulsreguleringsforstyrrelser enn de andre14. Kabergoline - (Cabaser (N04B C06)) Liten risiko for motoriske komplikasjoner. Hjerteklaffefibrose/ lungefibrose brukes derfor lite, må kontrolleres med ekkocor og rtg thoraks. Ellers som de øvrige dopaminagonistene. MAO B hemmere Selegeline - (Eldepryl (N04B D01)) Tolereres godt. Muligens sykdomsmodifiserende Liten risiko for motoriske komplikasjoner. Lite potent. Kan gi hallusinasjoner ved kognitiv svikt. Kan gi søvnløshet. Rasagilin - (Azilect (N04B D02)) Tolereres godt. Muligens sykdomsmodifiserende. Liten risiko for motoriske komplikasjoner. Lite potent. Kan gi hallusinasjoner ved kognitiv svikt. Ikke refusjonsberettiget som monoterapi Safinamid - (Xadago (N04B D03)) Øker on-tid. Registrert i 2016 med indikasjon tilleggsbehandling hos pasienter med fluktuasjoner. Må søkes individuell refusjon. Level B Antikolinergika - Biperidenhydroklorid (Akineton (N04A A02)) Har muligens god effekt på tremor Mye kognitive og nevropsykiatriske bivirkninger

Valg av medikament Ingen faste regler Alder spiler en rolle Terapeutisk vindu Sykdomsmodulerende Behandle ikke motoriske symptomer

Tips om levodopa Begynne lavt Lite/ingen response? Absorbasjon Intervaller Monoterapi Svelgvansker Motoriske fluktuasjoner Dyskinesier UPDRS

Andre behandlinger/tiltak Informasjon Fysioterapi Logoped DBS Duodopa og apomorfin

Restless leg syndrom Kronisk tilstand Prevelans 5 10 % Bevegelsestrang Årsaken? Primær og sekundær

Diagnose Obligatoriske kriterier Trang for å bevege beina Hvile og inaktivitet Bevegelse lindrer Verst og kvelden/natten Støttende faktorer Andre i familien? Respons på behandling Periodiske bevegelser Søvnproblemer Vanlig nevro status

Behandling God søvnhygiene Unngå visse legemidler Nei til kaffe Behandle årsak Dopaminagonist Augmentasjon Gabapentin IV jern Opiater