Parkinsons sykdom. Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat
|
|
- Bente Ask
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Parkinsons sykdom Marton Skog Steinberger König kst overlege, stipendiat
2 Hva er PD? aldersavhengig, nevrodegenerativ bevegelsesforstyrrelse 1-2% over 60år som regel sporadisk, 5-10% arvelig
3 PD bradykinesi (langsomme bevegelser) + muskel rigiditet (stivhet) 4-6 Hz hviletremor postural instabilitet (ustøhet) Maskelignende ansikt, monoton stemme. ekslusjonskriterier: f.eks. gjennomgått slag støttende kriterier ensidig, progressiv, assymetrisk bra respons på L-Dopa (>5år), L-Dopa dyskinesi utvikling, sykdomsforløp > 10år
4 non-motoriske plager anosmi REM-søvn atferdsforstyrrelse depresjon forstoppelse demens autonom dysfunksjon
5
6 Lewy-legemer
7 Hva er grunnen? ukjent miljøfaktorer vs. genetiske faktorer alder (øker betydelig) mann (øker) jordbruk (øker) røyking (redusererer)
8
9 tale UPDRS III ansiktsmimikk hviletremor aksjons-/postural tremor i hendene rigiditet finger tapping håndbevegelser raske, vekslende bevegelser i armen oppreisning fra en stol med armene på brystet holdning gange postural stabilitet kropps bradykinesi og hypokinesi
10 behandling
11 L-DOPA Sinemet, Stalevo, Madopar den beste behandlingen i dag ADL, uavhengighet, jobb, overlevelse best opplevd effekt ved tidlig PD sammen med DOPA-D inhibitor perifer-d: kvalme, oppkast og hypot. domperidon kan brukes
12 Dopamin agonist ropinirole (Ropinirol, Requip) / pramipexole (Sifrol) rotigotine (Neupro plaster) mindre bivirkninger (dyskinesi) forsinker debut av dyskinesier kontra L-Dopa alene mindre effekt mot motoriske symptomer som regel behov for L-Dopa etter 5 år flere bivirkninger enn L-Dopa kvalme, hallusinasjoner, perifere ødemer, somnolens OBS: gambling, hypersexualitet, OCD, handling, spising
13 MAO-B inhibitor selegilin / rasagilin (Azilect) mild symptomatisk effekt ved tidlig PD kun som "start" terapi (måneder-få år) de forbedrer langtidsutsiktene, selv etter oppstart med annen preparat
14 andre prepapater amantadine opprinnelig antiviral medikament ukjent mekanisme beta-blokkere evt. mot tremor anticholinerg behandling trihexyphenidyl (benzhexol) og orphenadrine hos unge og mot alvorlig tremor ikke med nedsatte kognitive funksjoner
15 kontinuerlig D tilførsel levodopa til duodenum subcutan apomorphin (psyk) jevnere tilførsel, invasiv metode
16 ikke-medikametell behandling fyisoterapi gange, balanse, flexibilitet, sikkerhet ergoterapeut (OT) bidrar til å kunne opprettholde ADL og "familieroller" Parkinsonsykepleier fortløpende observasjon, medikamentjusteringer, opplysninger og nyttig kontaktpunkt logoped starte og fullføre ord, setninger
17
18 "neuroprotection" "a process in which a treatment beneficially affects the underlying pathology" MAO-B inhibitorer og DA Co-enzyme Q10 og Vitamin E foreløpig ingen evidens
19 når starte behandlingen? helhetsvurdering med pasienten "functional disability" fysioterapi, Parkinson-sykepleier, forening "there is no single drug of choice in the initial pharmacotherapy of early PD" sykdom, forløp, forventninger, alder, tilgjengelighet
20 forløp 1. effektiv behandling til å begynne med wearing off 3. motoriske komplikasjoner 4. dyskinesier 5. senere komplekse fluktuasjoner / svingninger 80% av alle L-Dopa brukere innen 5-10år risikofaktorer: unge, alvorlig PD, høye doser, langtkommen PD
21
22 tiltak mot wearing-off catechol-o-methytransferase (COMT) inhibitor til hver dose av L-Dopa entacapone (Stalevo) / tolcapone (Tasmar) kortere intervaller mellom hver dose legg til en DA bytte til "sustained release": Sinemet CR lavere tilgjengelighet, større doser trengs fører til lengre "on" fase, men kan forverre dyskinesier og psykoser, samt føre til mer uttalte senekomplikasjoner (M)
23 tidlige komplikasjoner
24 tidlige komplikasjoner on/off dyskinesier choreiforme bevegelser: ansikt, nakke, ekstremiteter evt. ballistiske, myoklonier, stereotypier difasisk dyskinesi på begynnelsen og slutten av klinisk L-Dopa effekt DID off-dystoni oftest smertefulle dystonier i tærne, gjennom natten eller i off-fase (OBS: stress og angst forverrer)
25 tiltak mot dyskinesier fastslå hva slags dyskinesi er det snakk om forløp, dagbok og observasjon se gjennom medikamenter selegiline, anticholinergika, SR levodopa, COMT-I redusere totaldosen hvor det er fortsatt bra motorisk effekt med mindre bivirkninger amantadin forsøksvis 300mg/døgn (NMDA-R) varer kun i ca. 5 mnd. og kan føre til rebound dyskinesi kontinuerlig dopamin tilførsel
26 sene komplikasjoner terapeutisk vindu blir smalere og smalere vanskelig å finne vinduet dyskinesi terskel flytter seg, uforutsigbare on/off faser frekvensen av dosene økes flere feil forsinkelser i absorpsjon og reaksjon oftest om ettermiddagene og tidlig kveld
27 komplexe fluktuasjoner on/off, yo-yo-ing uforutsigbare off faser ADL faller raskt pasienten kan bli fanget i en situasjon angst for å være alene
28 tiltak unngå SR preparater (lavere biotilgjengelighet) legg til COMT-inhibitor bytte dopamin agonist diett: redusert kapasitet for å lagre dopamin sentralt mer utsatt for svingninger i transport bedre å innta dagens proteindoser i ett, da blir reaksjonen bedre en annen gang på dagen kontinuerlig infusjon av levodopa/apomorphin DBS
29 tiltak mot freezing off: doseøkning on: dosereduksjon, bytte av medikament visuell og auditiv stimulering fysioterapi behandling mot angst, bryte en ond sirkel
30 kirurgisk behandling tverrfaglig samarbeid / multidisciplinary team nevrokirurg nevrolog nevropsykolog nevropsykiater spesialsykepleier nevroradiolog nevrofysiolog
31 hvem kan behandles? idiopatisk PD refrakter på medikamenter behandlet i minst fem år uttalte bivirkninger av behandlingen dyskinesier on/off fluktuasjoner minst 30% effekt av Dopa-challenge
32 preoperativ utredning nevrologisk undersøkelse, helst med videoopptak UPDRS og Hoehn Yahr skala dyskinesi skala (PDQ-39) Dopa-challenge test DatScan psykiatrisk/psykologisk utredning kirurgisk og anestesi vurdering
33 effektivitet mindre behov for L-Dopa mindre tremor, rigiditet og bradykinesi
34 DBS vs. medikamenter signifikant bedring på UPDRS-III og PDQ-39 ved kirurgi alvorlige komplikasjoner var vanligere ved kirurgi komplikasjonenes frekvens var økt ved medikamenter
35 PD-SURG
36
37 DBS: hva skal vi stimulere? thalamus (VIM-subN): best mot tremor dominant PD GPi og STN: best mot kardinale motoriske plager ved PD pasientene krever signifikant mindre medikasjon senere OBS: psykiatrisk morbiditet! anatomisk vs. fysiologisk
38
39
40
41 stereotaxy test stimulering og klinisk vurdering impedanse måling mikroelektrode måling areal potensial måling
42
43
44 komplikasjoner pre-operative f.eks. dårlig utvalg operative blødning, infarkt, dødsfall (ca. 1%) infeksjon (2-10%) hardware breakage (10%) kirurg, kirurg, kirurg postoperative infeksjon DVT tetthet/sramhet
45
46 Ernæring riktig ernæring er viktig, men kan ikke kurere PD, kan heller ikke motvirke progresjonen PD kan føre til ernæringsmessige utfordringer kan medvirke til dårlig ernæringsstatus
47 utfordringer ved PD svelgvansker økt transporttid fra svelg til magesekk motoriske utfordringer ved måltider svekket luktesans munntørrhet forstoppelse økt muskeltonus > økt energiforbruk redusert effekt av medisiner pga proteiner i maten
48 dårlig ernæringsstatus alt dette fører til underernæring redusert matglede
49 underernæring mange med PD opplever vektnedgang underernæring gir redusert appetitt kan forverre svelgvansker og gi dårligere immunforsvar mindre ork, mindre fysisk aktivitet, mindre effekt av fysioterapi riktig ernæring > bedre livskvalitet
50 råd ved vektnedgang velg energitett mat mer fett mindre viktig å være forsiktig med sukker vitaminer, mineraler og sporstoffer OBS! næringsdrikker ved behov underernæring er lettere å korrigere tidlig forebygging er enklere følg med på vekten sondeernæring hvis vekttap ikke kan begrenses
51 svelgvansker / dysfagi flere «triks» konsistens på maten bør tilpasses individuelt fortykningsmidler sooftmeals.no næringsdrikker i 4 ulike konsistenser ro rundt måltidet for best konsentrasjon og minst mulig stress
52 motoriske utfordringer ved måltider spesialtilpassede spiseredskaper best mulig sittestilling, kort rekkevidde, halve glass ergoterapeut gjøre måltidene hyggelige og rolige
53 svekket luktesans synsinntrykk betyr mer bruke krydder, utrer, løk, hvitløk, saus, sitron, sennep, parmesan sinkmangel kan svekke smakssans varm mat lukter og smaker mer, gir også økt kontroll på maten ved svelgvansker
54 forstoppelse nok væske? tilstrekkelig med fiber i maten? mer aktivitet apotek: visiblin, movicol, laktulose svisker og linfrø i vann
55 løs mage bivirkning av medisin? skånsomme kilder til fiber havre, banan, kokte grønnsaker «stoppemat» kokt ris, potetmos, gulrotpurè, hvitost, loff forsiktig med frukt og juice viktig å erstatte væsketap! rehydreringsvæske fra apotek, hjemmelaget sukker/ saltløsning, havresuppe, risvann, farris
56 munntørrhet bløt mat supper, kokt laks, fiskeboller, egg, kjøttkaker, potetmos, banan, ost, puddinger, osv. ekstra saus fløte, sky, smør, majones, dressing, krem, rømme ekstra drikke vann, saft, sportsdrikker, næringsdrikker, mineralvann, te, melk, buljong, brus munnpleie munnskyll, puss tenner før og etter måltid, kunstig spytt/gel, sukkerfrie drops, tyggegummi, isbiter, saftis, frosne bær
57 proteiner L-dopas konkurrent i maten, om å bli tatt opp fra tarm til blodbanen og videre til hjerneceller noen opplever dårligere medikamenteffekt på dagtid pga dette medisinene bør tas minutter før måltid, forstoppelse må forebygges / behandles forsøke å spise det meste av proteinbehovet etter kl 17 helst maks 7-10g protein før kl 17 hvis man trenger mer enn 2 brødskiver på formiddagen, bør man velge proteinredusert brød
58 proteiner utfordingen er å få i seg nok energi ila dagen og nok protein på kvelden utprøvning bør skje systematisk og i samarbeid med helsepersonell og bør unngås i tilfelle dårlig ernæringsstatus klinisk ernæringsfysiolog
59 proteiner mat inneholder protein, fett og karbohydrat energigivende næringsstoffer ulike mengder animalsk mat inneholder oftest mer protein enn vegetabilsk mat kjøtt fisk, fjørfe, egg, skalldyr, hvitost % melk - 3,3% brød - 9% kokte bønner - 9% gulrot - 0,7% appelsin - 0,9% havregrøt (kokt med vann) - 5% smør, margarin og olje inneholder kun fett og vann sukker inneholder kun karbohydrater
60 proteinbehov byggestoff særlig til muskelmasse, immunstoffer, hormoner og andre signalstoffer et normalt behov ligger på ca 1,1-1,4g per kg kroppsvekt (min. 0,8g/kg kroppsvekt) de fleste spiser mer enn nok i Norge for å nyttiggjøre seg proteinet best mulig må energibehov nås først, hvis ikke brukes mye til energiproduksjon i stedet for byggestoff
61 kvinne på 70 kg behov: g protein/døgn 1 kylligfilet på 150g inneholder 36g 3 brødskiver inneholder 11g hvitost på 2 skiver og skinke på en skive: 16g 1 Skyr: 16g = 79g protein
62 eksempel ved PD (maks 7-10g P før kl 17) frokost havregrøt laget på vann 1-2 brødskiver m/margarin og proteinfattig pålegg vann, juice, saft, kaffe, te, osv. lunsj: samme som frokost mellommåltid frukt, fruktjuice eller smoothie (uten meieriprodukter) og/eller grønnsaker middag (fra kl 17) 1 porsjon fisk, kjøtt, fjærkre poteter, pasta eller ris gjerne dessert med meieriprodukter og egg: vaniljesaus, vaniljekrem, sjokoladepudding, osv. kveldsmat brødskiver med proteinrikt pålegg melk, surmelk, yoghurt snacks yoghurt, skyr, ost, skinke, kesam
63 andre proteinfattige måltider suppe (u/ kjøtt og fisk) og rundstykke med smør salat med grønnsaker, ris/potet, olje eller dressing stekt ris eller potet med tomatsaus tomatsuppe med makaroni frukt- eller bærkompott med en kremdott fruktsalat med sukkerlake (sukker, vann, balsamicoeddik) bruk gjerne olje, margarin, smør for å få opp energiinholdet
64 proteinrike snacks/småmåltider smoothie/milkshake med kesam, melk, yoghurt, skyr, egg, rømme, cottage cheese, iskrem, proteinpulver, osv.
65 pålegg proteinfattig syltetøy, gelè, marmelade, honning, majones, frukt, grønnsaker proteinrik alle typer ost, særlig gpida, parmesan og primulaost (kavlioster) kjøttpålegg, fiskepålegg generelt for ost og kjøtt: jo mer fett, jo mindre protein
66 oppsummert proteinomfordeling kan hos noen gi jevnere og bedre virkning av medisiner - bør evt. testes ut i samarbeid med helsepersonell, men anbefales ikke ved vektnedgang god og tilstrekkelig næring avhenger av riktige tiltak og verktøy - til riktig tid dette gir lavere risiko for både underernæringsrelaterte komplikasjoner og livsstilssykdommer, samt mer matglede og bedre livskvalitet
67
68 Braak H et al. Stages in the development of Parkinson's disease-related pathology. Cell Tissue Res 2004; 318: Chaudhuri KR, Healy DG, Schapira AH. Non-motor symptoms of Parkinson's disease: diagnosis and management. Lancet Neurol 2006; 5: Cookson MR. The role of leucine-rich repeat kinase 2 in Parkinson's disease. Nat Rev Neurosci 2010;11: Hughes AJ, Daniel SE, Kilford L, Lees AJ. Accuracy of clinical diagnosis of idiopathic Parkinson's disease. A clinico-pathological study of 100 cases. JNNP 1992;55: Lin MT, Beal MF. Mitochondrial dysfunction and oxidative stress in neurodegenerative diseases. Nature 2006; 443: Orr, CF, Rowe DB, Mizuno Y, Mori H, Halliday GM. A possible role for humoral immunity in the pathogenesis of Parkinson's disease. Brain 2005; 128: Brice A, Durr A, Lucking C. Parkin type of juvenile Parkinson's disease. In: Pagon RA et al. editors. GeneReviews [Internet] Seattle [updated 2007]. Practice parameter: treatment of Parkinson disease with motor fluctuations and dyskinesias (an evidence based review). Report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology 2006, 66: National clinical guidelines for management of Parkinson's disease. Krack et al. Five-year follow-up of bilateral stimulation of the subthalamic nucleus in advanced Parkinson's disease. N Engl J Med. 2003;349(20): Ashkan et al. Deep brain stimulation of the subthalamic nucleus in Parkinson's disease : where are we 10 years on? Br J Neurosurg. 2004;18(1): Deuschl et al. A Randomized Trial of Deep-Brain Stimulation for Parkinson's Disease. N Engl J Med 2006;355: Ashkan et al. Variability of the subthalamic nucleus: the case for direct MRI guided targeting. Br J Neurosurg. 2007;21(2): Follett et al. Pallidal versus subthalamic deep brain stimulation for Parkinson's disease. N Engl J Med 2010;362: Williams et al. Deep brain stimulation plus best medical therapy versus best medical therapy alone for advanced Parkinson's disease (PD SURG trial): a randomised, open-label trial. Lancet Neurol 2010;9: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet 2009) Major Nutritional Issues in the Management of Parkinson s disease. Barichella et al. Mov Disord. 2009;24:13 What Are the Primary Nutritional Issues for a Patient with Parkinson s Disease? Marcason. J Am Diet Assoc Kost vid Parkinsons sjukdom. Håglin og Selander. Tidsskr Nor Lægeforen Kosthold ved Parkinsons sykdom. Høisæther EA. TROA-konferansen 2014.
Kosthold ved Parkinsons sykdom
Kosthold ved Parkinsons sykdom TROA-konferansen Januar 2014 Elisabeth Adolfsen Høisæther Klinisk ernæringsfysiolog Ernæring Riktig ernæring kan ikke begrense progresjon av eller kurere Parkinson Hvorfor
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerParkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves
Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)
DetaljerEnergi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerRotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
DetaljerGuidelines Ernæringscreening
Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerErnæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom
Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerKosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer
Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerVelg sunnere på idrettsarenaen
Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerRetningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser
Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerRetningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerRetningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering
Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering Ernæringsråd for å redusere tap av muskelmasse og fremme tilhelingsprosessen I rehabiliteringsperioden etter en skade må man som regel trene annerledes
DetaljerParkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene
Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
DetaljerDu får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.
Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerADHD & DÅRLIG MATLYST
ADHD & DÅRLIG MATLYST BEHANDLES BARNET DITT MED ADHD-MEDISINER? OG ER DÅRLIG MATLYST ET PROBLEM? NEDSATT MATLYST & VEKTTAP KAN BEHANDLES PÅ FLERE MÅTER Som foreldre er det normalt å bekymre seg for barna
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerKlinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe
SMARTE KOSTRÅD NÅR MATINNTAKET ER ET STREV Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe Hva er sunt? Dato: 5. august 2011 Dato: 27. august 2011 Hva er sunt? Dato: 22. november 2009 Dato: 6. januar 2010
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerMed 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerErnæring av eldre - Det handler om livskvalitet. Kostholdets betydning. Å bli eldre...
Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet Avd. for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus, 2004 Kostholdets betydning God ernæring: styrker immunforsvaret tåler behandlingen bedre nødvendig
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerEnergi til bevegelse!
Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerErnæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
DetaljerElevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser
OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerHJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING
HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING DET ER VIKTIG Å BEVARE KREFTENE Å opprettholde styrken så lenge som mulig, er svært viktig. En sterk kropp hjelper deg til å holde deg
DetaljerNasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
DetaljerELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING
ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerSpiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse
Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner
DetaljerHvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn
Hvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn AGENDA Hvilken rolle spiller klubben? TRENEREN Måltidsrytme Mat før - under - etter trening, og i forbindelse med cup Viktigheten
DetaljerTrening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007
Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
DetaljerMari Manger Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr
DetaljerUtfordringer med kiloene:
Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerSmart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland
Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening
DetaljerEmnekurs i nevrologi for fasleger. Høst 2016
Emnekurs i nevrologi for fasleger Høst 2016 Bevegelsesfortyrrelser Konst. overlege Stephen J. Ryan Nevrologisk avdeling Sykehuset Østfold Definisjonen Samlebetegnelse for sykdommer i sentralnervesystemet
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerTrening øker behovet. Temakveld Lillehammer 2010. Hva skaper en god utøver? Hvorfor bør du som idrettsutøver være opptatt av kosthold?
Prestasjonsernæring Hva skaper en god utøver? Kosthold, restitusjon og prestasjon Anbefalinger for kostholdet Kostråd for dagligkosten Kostråd for trening og konkurranse Væskebalanse og prestasjon Talent
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerVerktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune
Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerErnæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom
Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerÅ spise riktig gir deg en bedre dag! atch?v=m_wl0divcdi
1 Å spise riktig gir deg en bedre dag! https://www.youtube.com/w atch?v=m_wl0divcdi 2 Mat på idrettsarenaen Hva spiste du sist du var på idrettsarrangement? TINE balanserapport Norstat januar 2018. 1000
DetaljerKursbeskrivelse. ParkinsonNet grunnkurs for Oslo januar 2018
Kursbeskrivelse ParkinsonNet grunnkurs for Oslo 16. 18. januar 2018 1 ParkinsonNet har som mål å optimalisere oppfølgingen av personer med Parkinsons sykdom. ParkinsonNet er en ideell stiftelse ved Radboud
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerKosthold og forberedelser til konkurranse
Kosthold og forberedelser til konkurranse Kosthold, trening, restitusjon Kosthold dagene før konkurranse Kosthold under konkurranse Av Heidi Holmlund OLT Kostholdets betydning 1 Stort glykogenlager øker
DetaljerEn sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll
En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes
DetaljerSPIS SMART VEKST OG UTVIKLING. Utviklingstrappa SUNN IDRETTS MÅL: Samarbeidsprosjektet Sunn Idrett. Hva skaper en god utøver?
Samarbeidsprosjektet Sunn Idrett SPIS SMART Sunn Idrett SUNN IDRETTS MÅL: Være trygg på hvilke råd som er riktig innen idrettsernæring. Vite hva slags mat som kreves for å tåle mye trening. Være selvstendig
DetaljerÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016
ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: 1 skoletime(45 min) annenhver uke. Mnd Hver måned Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne
DetaljerUkesmeny med 1900 kcal daglig
Ukesmeny med 1900 kcal daglig Dag 1 FROKOST - SMOOTHIE Banan 2 stk Eplejuice 5 dl En pose frosne bær - jordbær har vi valgt Ett glass melk ved siden av :-) Det kan være at du ikke klarer alt til frokost.
DetaljerHjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år
Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen
Detaljer