Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet. Kostholdets betydning. Å bli eldre...
|
|
|
- Rolf Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet Avd. for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus, 2004 Kostholdets betydning God ernæring: styrker immunforsvaret tåler behandlingen bedre nødvendig for gjenoppbygging av skadet vev kortere rekonvalesenstid økt trivsel Å bli eldre... Energibehovet reduseres Bibeholdt behov av vitaminer og mineraler Maten smaker mindre Tørstfølelsen er nedsatt Munntørrhet 1
2 Energibehov hos eldre Basalmetabolism: BMB 20 kcal/kg/døgn Miniminivå: BMB x 1,2 24 kcal/kg/døgn Sengeliggende: BMB x 1,3 26 kcal/kg/døgn Oppegående: BMB x 1,5 30 kcal/kg/døgn Høy fysisk aktivitet eller återoppbyggingsfas: BMB x 1,8 36 kcal/kg/døgn BMI < 24: behov x 1,1 BMI >29: behov x 0,9 For hver grad temperaturstigning: behov x 1,1 BMI Normal BMI over 75 år er BMI over det ugunstig mest om det forhindrer aktivitet Hold vekten... men forandre kroppssammensetningen: Mer fett og mindre muskler til mindre fett og mer muskler, ved hjelp av: Mat Trening Proteintilskudd (?) 2
3 Det står skrivet! Tilstrekkelig næring (mat og drikke) Variert og helsefremmende kosthold Rimelig valgfrihet i forhold til mat Tilpasset hjelp ved måltid og nok tid og ro til å spise Foreskrift og retningslinjer om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Sosial- og helsedepartementet, 1997 KOSTSIRKELEN Energifordeling Friske Syke Eldre Protein (E%) Fett (E%) Karbohydrat (E%)
4 Næringsstoffer eldre kan få mangel på Energi Vitamin D Jern Hvor mye mat er nok? Minimum 1 porsjon middag 2 frukt 2 glass melk/yoghurt 6 brødskiver m/pålegg tran/trankapsler Næringstett kost Små og hyppige måltider: frokost, lunsj, middag og kvelds mellommåltider: Små/middels porsjoner, tilby påfyll Bruk fete varianter av melk/melkeprodukter og kjøtt/kjøttprodukter Tilsett fløte/rømme/smør i sauser, supper, grøter og lignende 4
5 Næringstett kost Tilsett berikningspulver (eks. Semper Energi, Afi-nutrin) i sauser, supper, grøter i varm og kald drikke (eks. saft, vann, kaffe, te) Bruk rikelig med smør og pålegg på brødet f.eks 2 forskjellige påleggssorter på brødskivene samtidig: ost og kjøttpålegg, ost og syltetøy Bruk mer av desserter som kompotter, puddinger, riskrem, pannekaker, iskrem etc. Kosttilskudd: tran + multivitamin-mineraltablett Energirike matvarer (kcal/100 g) Tran 900 olivenolje 900 div. nøtter smør/margarin 746 avocado 185 oliven 120 daddel 314 Fløte 362 rømme/creme fr. 330 fløteis 194 vaniljesaus, Piano 149 kakao m/h-melk 70 yoghurt m/1 ts olje145 fruktyoghurt 100 salatdressing 423 Proteinrike matvarer (g/100 g) tørrmelk 35 laks/fet fisk 20 hvitost H30 31 torsk/mager fisk18 hvitost F45 28 fiskekaker 9 brunost 11 mandler/nøtter/peanøtter eggedosis 9.7 tunfisk 25 yoghurt 3 kalkun/høne/kylling 28 melk 3.3 kjøtt 22 fløteis 3 kjøttkaker 12 sjok.pudding 3.2 5
6 Væskebehov 30 ml/kg/dag Eksempel: En person på 70 kg har et væskebehov på 30 x 70 = 2100 ml Det er mye drikke i god mat vanninnhold (g/100 g) Biola 90 Biola sviskeyoghurt 80 saftis 81 gelè 80 nypesuppe 86 agurk 96 gulrot 89 tomat 94 appelsin/ananas/eple 86 fersken/clementin 89 melon 92 hermetisk frukt 87 Gode kilder til D-vitamin Fet fisk Tran Rognleverpostei Smør og margariner Sollys 6
7 D-vitamin D-vitamin til alle! >60 år -10µg/dag >60 år og spiser lite - vitamin- og mineraltablett Institusjonskosten 4 næringsrike måltider/dag ved behov: berike måltidene (olje, fløte, rømme, næringsdrikk, berikningspulver,etc.) mellommåltider hvis små hovedmåltider Vitamintilskudd Tilstrekkelig væske Målsetninger for matstellet Maksimalt 12 timer mellom siste måltid om kvelden og frokost. Beboerne bør kunne velge tidspunkt for frokost og kveldsmat. Beboerne bør få smøre sin egen mat dersom de er i stand til det. Beboerne bør oppmuntres til å delta i middagsplanlegging, ved matlaging og tilordning av måltid. 7
8 Målsetninger for matstellet Det bør alltid være personale tilstede under måltidene. Aktivitør/fysioterapeut kan bruke måltid til trening og rehabilitering. Kapasitet til å lage middag til hjemmeboende eldre, eller ta imot middagsgjester? Appetittmangel Depresjon, angst, ensomhet Medikamenter Kvalme Smerter Kreft, kronisk sykdom Infeksjoner Omgivelsene Inaktivitet Nedsatt evne til å spise og drikke Dårlig tannstatus Sår eller infeksjon i munn Svelgeproblemer Forsnevringer i spiserør Munnlås Findelt mat Moset mat Geleringskost Flytende kost 8
9 Rosenlundsstudien Intervensjonsgruppen: Kostråd ved hjemgang og i hjemmet, telefonkontakt x3 næringsdrikker og vitamintilskudd Kontrollgruppen: Skriftlig informasjon om energiberiket kost Resultat: Kontrollgruppen gikk ned i vekt Hvordan bruke næringstilskudd? - dersom det øker det totale næringsinntaket - dersom det ikke konkurrerer med vanlig mat - tas på slutten av et måltid, eller som mellommåltid Forstoppelse Regelmessige måltider fremmer regelmessige toalettvaner Spis fiberrikt grovt brød, knekkebrød, kjeks havregryn og kornblandinger grønnsaker, belgfrukter, poteter, naturris frisk, hermetisk og tørket frukt kli og frø(lin-, solsikke-, sesam-) i grøt, yoghurt og bakst Drikk rikelig! (2-3 liter/dag) 9
10 Forstoppelse forts. Syrnet melk og syrnede meieriprodukter Kefir, kulturmelk, Biola, Cultura, yoghurt Forsiktig med stoppende mat/drikke loff, lyse rundstykker/kjeks, hveteboller, pasta, polert ris søtmelk og melkemat basert på søtmelk (grøt, pannekaker, vafler), te, cola Daglig mosjon OBS! Forstoppelse hos eldre kan også bero på medisiner! 10
11 Mat og drikke som kan gi fordøyelsesbesvær Røkt eller sterkt saltet mat Fet mat Sterkt krydder Sure matvarer Gassdannende grønnsaker Brød med hele korn eller mye kli Kaffe og sterk te Alkoholholdige drikker Lettfordøyelig kost Spis regelmessig Unngå store måltider. Spis heller ofte og lite. Ha tid og ro rundt måltidene. Tygg maten godt. mager mat kokte grønnsaker kokt/hermetisk/moden frukt unngå gassdannende matvarer Mat og drikke som vanligvis tåles godt BRØD: Kneipp lyst grovbrød, knekkebrød, flatbrød PÅLEGG: Hvitost, brunost, smøreost, kokt skinke, servelat, leverpostei, kokt egg, reker, fiskepudding, syltetøy, honning MIDDAGSMAT: Mager og mellomfet fisk (torsk, sei, lyr, hyse, flyndre, kveite, steinbit, laks, ørret). Kokt fisk (fersk, lettsaltet). Ovnsbakt fisk. Fiskeboller, -pudding, - kaker, -grateng. Kokt/stekt, mørt kjøtt hvor synlig fett er fjernet. Kjøttkaker, -boller, - pudding, lettpølser. Milde og magre sauser, lettrømme Kokte poteter, potetmos, ris, pasta Kokte grønnsaker, finrevet gulrot, bladsalat FRUKT: Kokt/hermetisk/moden frukt DRIKKE: Melk, kakao, Avd. svak for klinisk te, ernæring, buljong, Haukeland saft, vann, U.S brus (litt doven) 11
12 Mat som er gassdannende Hodekål (blomkål, broccoli) Løk, hvitløk Erter, bønner Asparges Krydrede retter Kullsyreholdig drikke Tyggegummi Sorbitol Osteoporose Risikofaktorer fysisk inaktivitet undervekt røyking høyt alkoholforbruk tidlig menopause kortikosteroider arv Osteoporose Kalsium: 1000 mg/dag (800 mg/dag > 20 år) Vitamin D: 20 µg/dag ( 7,5-10 µg/dag < 60 år) (10 µg/dag > 60 år) - opptak av kalsium 12
13 Gode kalsiumkilder Melk og melkeprodukter Sardiner, ansjos Spinat, grønnkål Sesamfrø, mandler Enkle råd Hygg deg med maten Ha faste måltider Velg næringsrik mat Spis mer brød (grovt), poteter, frukt, grønnsaker, fisk Drikk rikelig med vann Være fysisk aktiv Være ute i dagslys regelmessig 13
MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
Spis for livet Underernæring. Grunnleggende behov. Underernæring er vanlig
Spis for livet Underernæring Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus Grunnleggende behov Tilstrekkelig næring (mat og drikke) Variert og helsefremmende kosthold Rimelig valgfrihet i
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
Mat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
Huntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
Vanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser
Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.
Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
Velge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
Ingredienslister for beregnete produkter og retter
Matvaretabellen 2006: Oppskrifter Side 1 av 7 Ingredienslister for beregnete produkter og retter Egg: Retter av egg Eggerøre, stekt i fett (02.008) 220 g egg, 50 g vann, 3 g gressløk, 22 g uspesifisert
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
Mat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
Mange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
Kostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
Kostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år
Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen
Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.
Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
Energi til bevegelse!
Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning
Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid
Byåsen barnehager Retningslinjer for mat og måltid Revidert 19.06.2015 MÅLTIDER Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Vi spiser
Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.
Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige
Ukesmeny med 1900 kcal daglig
Ukesmeny med 1900 kcal daglig Dag 1 FROKOST - SMOOTHIE Banan 2 stk Eplejuice 5 dl En pose frosne bær - jordbær har vi valgt Ett glass melk ved siden av :-) Det kan være at du ikke klarer alt til frokost.
En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll
En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes
Blakli barnehager. Kostholdsplan
Blakli barnehager Kostholdsplan Blakli barnehager ønsker i samarbeid med foreldre og barn å opplyse, tilby og tilberede god, sunn og fristende mat i barnehagen. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra
Egne notater: Flere oppskrifter
Flytende kost Referansegruppen i ernæring innen onkologi, REO Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet 2. utgave desember 2006 Flere oppskrifter Flere oppskrifter på næringsdrikker
Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
Sandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom
Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne
Fysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
Dagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
Når vi er sjuke, aukar kroppens behov for energi og protein. Protein er kroppens byggjesteinar. Foto: Kristin Støylen
1 MAT ER GOD MEDISIN I samband med sjukdom og opphald på sjukehus er det ikkje uvanleg å ha lita matlyst og å gå ned i vekt. Vekttap i samband med sjukdom er uheldig, også om ein er overvektig. Ved vekttap
Kostholdsplan Hammerdalen barnehage
Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?
PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere
ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING
ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første
Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering
Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering Ernæringsråd for å redusere tap av muskelmasse og fremme tilhelingsprosessen I rehabiliteringsperioden etter en skade må man som regel trene annerledes
Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter.
Flytende kost Flytende kost er mat som er flytende eller smelter i munnhulen. Flytende kost blir ofte brukt ved forsnevringer eller trange partier i spiserøret, tyggeproblemer, sårhet i munnhule og svelg,
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer
Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på
HJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider
HJEMMEBOENDE Arendal Kommune tilbyr hjemmeboende middag som leveres hjem på døren. Maten kjøres ut kald 1 gang i uken, mandag eller onsdag kl 08.00-15.00. Kunden bestemmer selv hvor mange middager som
Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.
Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)
ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE
ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE UNDER- OG FEILERNÆRING HOS ELDRE. UTFORDRINGER I NORSKE SYKEHJEM NSH 170206 Liv Berven DET GJELDER MANGE 40 % av den norske befolkning dør på sykehjem Vi har en mor eller en
Når matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
Næringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
Sunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.
Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner
Spis for livet Om karbohydrater
Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og
Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe
SMARTE KOSTRÅD NÅR MATINNTAKET ER ET STREV Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe Hva er sunt? Dato: 5. august 2011 Dato: 27. august 2011 Hva er sunt? Dato: 22. november 2009 Dato: 6. januar 2010
God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK SLEEVE RESEKSJON. En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital
RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK SLEEVE RESEKSJON En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital Vedlegg til Versjon 1.1 Side 1 av 9 Mat etter operasjonen Generelt Etter gastrisk sleeve reseksjon
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
for bedre helse FAKTAARK
FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK BYPASS En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital
RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK BYPASS En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital Side 1 av 8 Mat etter operasjonen Etter Gastrisk Bypass må du venne deg til et annet spisemønster og et
Kosthold for bueskyttere
Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets
Kosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune
Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse
Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner
RESOURCE BERIKNINGSPULVER NÅR VANLIG MAT IKKE ER NOK PRODUKTINFORMASJON OG ENKLE, GODE OPPSKRIFTER
RESOURCE BERIKNINGSPULVER NÅR VANLIG MAT IKKE ER NOK PRODUKTINFORMASJON OG ENKLE, GODE OPPSKRIFTER For måltider med mer energi Bruk berikningspulver fra Nestlé Health Science Når den vanlige maten ikke
Spørreskjema 6-1 Når barnet er 30 måneder
1 Spørreskjema 6-1 Når barnet er 30 måneder Skjemaet skal leses maskinelt. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for det
Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter
mmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2
MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT
Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,
Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling
28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr
Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre
Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser
OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U
Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus
Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede