Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN MERKNADER TIL HRINGEN 1. KORT OM HRINGEN Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet på høring. Utdanningsdirektoratet foreslår endringer i faget utdanningsvalg når det gjelder formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurderingsordningen. Endringene skal etter planen tre i kraft fra 1.8.2015 og vil gjelde fra og med opplæringsåret 2015-2016. Høringsfristen er 23. januar 2015 2. BAKGRUNN FOR ENDRINGER Utdanningsvalg ble etablert som obligatorisk fag på ungdomstrinnet i 2008. Faget erstattet det tidligere programfag til valg som ble midlertidig innført i Kunnskapsløftet 2006, og som det var frivillig for skolene å innføre. Flere evalueringer de senere år har vist at det er noen særlige utfordringer med faget. En oppsummering fra evalueringene viser: Lærere både fra ungdomstrinnet og videregående opplæring er usikre på om faget gjør elevene bedre forberedt på videregående opplæring. Elevene er usikre på om faget er nyttig, og de er usikre på innholdet i faget. 30.10.201
Side 2 av 7 Sammenhengen mellom individuell rådgivning og faget utdanningsvalg bør utnyttes bedre. Det er store variasjoner mellom kommuner og skoler i hvordan denne sammenhengen praktiseres. Faget har store differensieringsutfordringer. Kunnskapsdepartementet har tatt opp ulike sider ved faget utdanningsvalg i Meld. St. 20 På rett vei (2012-13). Her blir det konkludert med at det skal tas en gjennomgang av læreplanen for utdanningsvalg med sikte på å tydeliggjøre fagets egenart og å gi elevene bedre innsikt i arbeidslivet og krav til utdanning. I tillegg skal det legges vekt på informasjon om muligheter for utradisjonelle fag- og yrkesutvalg knyttet til kjønn. Videre skal utdanningsvalg ha et faglig innhold som skal bidra til at elevene foretar valg som er riktige for dem. Utdanningsdirektoratet fikk oppdraget med å endre faget utdanningsvalg i 2013. Etter en gjennomgang av læreplanen for utdanningsvalg foreligger det nå et revidert utkast, der det er tatt hensyn til føringene fra departementet. 3. KORT OM DAGENS LÆREPLAN I formålsbeskrivelsen av gjeldende læreplan for utdanningsvalg står det at faget skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Videre skal elevene prøve ut egne interesser og bli bevisste på egne evner og anlegg som kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap. Faget er inndelt i tre hovedområder, og det er en vekting mellom disse i prosenter: Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Elever som på ungdomstrinnet får anledning til å ta fag fra videregående opplæring, kan disponere timer fra hovedområdet om utprøving av utdanningsprogram til å arbeide med fag fra videregående opplæring. Dette kan elevene gjøre dersom det ikke er mulig å frigjøre nok timer fra det tilsvarende grunnskolefaget. Sluttvurderingen i faget er deltatt eller ikke deltatt.. DIREKTORATETS VURDERINGER OG FORSLAG.1. FORMÅLET De endringer som er gjort i det reviderte utkastet som sendes på høring, har hatt som mål å få fram kunnskap om betydningen av utdanning og deltakelse i arbeidslivet. I utkastet til revidert læreplan har vi foretatt faglige endringer fra dagens læreplan som har stort fokus på kunnskap om og forberedelse til valg av videregående opplæring, til større fokus på valg i et livslangt perspektiv. 30.10.201
Side 3 av 7 I utkast til ny læreplan skal elevene gjøre undersøkelser. Dette som en aktivitet i faget der eleven kan lære om hvordan egne ønsker og forutsetninger passer i ulike utdanninger og yrker, på skoler, arbeidsplasser eller andre relevante arenaer. Samarbeid med videregående skoler, høyere utdanningsinstitusjoner og bedrifter kan være bidragsytere i faget. Videre er det foretatt en tydeligere beskrivelse av sammenhengen mellom formål, hovedområder og kompetansemålene i den reviderte læreplanen. Det er også lagt vekt på elevens individuelle rådgiving skal bli bedre med utdanningsvalg. Det å gi elevene kompetanse til å ta egne valg vedrørende utdanning og yrke er styrket i læreplanen. Legger endringene i læreplanen bedre til rette for en bedre individuell rådgiving for elevene.2. HOVEDOMRÅDER Endringene i hovedområdene bygger på forskning og evaluering og er gjort for å synliggjøre fagets egenart, jf. føringer i Meld. St. 20 På rett vei (2012-2013). Hovedområdene i læreplanen skal ses i sammenheng. En prosentvis vekting av hovedområdene, slik det er i gjeldende læreplan, kan være et hinder for dette. Vi foreslår derfor å fjerne vektingen av hovedområdene og mener dette vil gi skolene mulighet til økt fleksibilitet og differensiering i opplæringen. Dette vil også imøtekomme utfordringene som forskerne omtaler som «differensieringsutfordringer» ved at elever som allerede har bestemt seg for en utdanningsretning, kan konsentrere seg om andre sider ved utdanningsvalg. Det er i dag mulig for grunnskoleelever å ta fag i videregående opplæring ved å benytte inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg. Utdanningsdirektoratet ønsker å se nærmere på denne ordningen, jf. våre vurderinger i kap..6..3. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Teksten om grunnleggende ferdigheter er endret. Endringene er gjort med bakgrunn i rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen... KOMPETANSEMÅL Kompetansemålene i det reviderte utkastet har i større grad lagt vekt på elevenes individuelle karrierevalg og læring i et livslangt perspektiv. Informasjon om muligheter for 30.10.201
Side av 7 kjønnsutradisjonelle yrkesvalg er tatt inn som et nytt element i utkastet. Det er lagt mindre vekt på at elevene kun skal lære strukturen i videregående opplæring. Er omfanget på kompetansemålene realistisk ut fra timetallet i faget Er kompetansemålene utformet slik at de legger til rette for praktisk aktivitet HELT ENIG DELVIS ENIG HVERKEN ELLER DELVIS UENIG HELT UENIG.5. VURDERINGSORDNING Vurderingsordningen for utdanningsvalg er i dag en standpunktvurdering som kun gir informasjon om at eleven har deltatt eller ikke deltatt i faget. Direktoratet mener at det å innføre vurdering med standpunktkarakter på en skala fra 1 til 6 kan tydeliggjøre hvilken kompetanse eleven har oppnådd i faget. Innføring av tallkarakterer kan bidra til at elevene vil yte mer for å oppnå en god karakter, noe som igjen gir økt kompetanse i faget. Elevene kan gjennom utdanningsvalg bli mer bevisste på hva de vil studere videre, og oppdager dermed at de kanskje må gjøre en større innsats i andre fag for å oppnå det de ønsker. Dette kan være nyttig for videre studier og karriere. Imidlertid er det også slik at å innføre vurdering med karakter kan føre til at elevene ikke vil tørre å utfordre seg selv av frykt for at det kan føre til en lav tallkarakter. Vurdering av måloppnåelse der elevene skal reflektere over egne interesser og forutsetninger for å kunne vurdere videre valg av utdanning og yrke, vil avhenge av den enkelte elevs modningsnivå. Dette kan være utfordrende å vurdere med tallkarakter. Et av forholdene som skal vurderes i høringen, er om elever skal få fortsatt mulighet til å bruke 60 % av timene i faget utdanningsvalg til å følge undervisning i videregående opplæring (se kapittel.6). Vi understreker at vurderingsgrunnlaget er de samlede kompetansemålene i læreplanen i utdanningsvalg, jf. 3-3. Dersom det skal være mulig for eleven å bruke 60 % av fagets timer til å ta fag fra videregående, kan det bli utfordrende for faglæreren å få et godt nok grunnlag til å vurdere elevene i samsvar med læreplanen i utdanningsvalg. Er standpunktvurdering med karakterskalaen 1-6 egnet sett i lys av kompetansemålene og formålet med faget og en ev. mulighet til å bruke 60 % av tiden til å ta fag fra videregående 30.10.201
Side 5 av 7.6. OM Å TA FAG FRA VIDEREGÅENDE NIVÅ I faget utdanningsvalg er det mulig å bruke inntil 60 % av timene (66 klokketimer) til å ta fag på videregående nivå. Med innføring av ordningen med valgfag på ungdomstrinnet er det åpnet for at elever kan ta fag på videregående nivå i stedet for valgfag. Valgfagene har et omfang på 57 årstimer per år, totalt 171 årstimer. I tillegg er det fra skoleåret 2012/2013 innført en fleksibel fag- og timefordeling på grunnskolen hvor inntil 5 % av timene i enkelte fag kan omdisponeres. Disse timene kan også benyttes til å ta fag på videregående nivå. Med utgangspunkt i de nye ordningene med å ta fag på videregående nivå vurderer Utdanningsdirektoratet om hele faget utdanningsvalg bør bli obligatorisk for alle elever. Forskning viser at skoleledere i grunnskolen mener at faget vil bidra til å redusere feilvalg og frafall. Skoleledere i videregående opplæring og fylkeskommunene er mer forbeholdne. De har en viss tillit til at faget vil føre til redusert frafall og en mer entydig tillit til at faget reduserer feilvalg. Vi ser at ordningen med å ta fag på videregående nivå i utdanningsvalg fungerer godt og er organisert på en god måte på mange skoler. Ved å beholde ordningen i utdanningsvalg ser vi at elever i tillegg til å ta fag på videregående nivå også kan tilbys valgfag. Vi ber høringsinstansene gi oss innspill på om ordningen skal beholdes eller fjernes. Er du enig å fjerne muligheten til å bruke timer fra dette faget til å ta fag på videregående nivå 5. ANDRE SPRSMÅL TIL HRINGSINSTANSENE Er de foreslåtte endringene i læreplanen i samsvar med bakgrunnen for endringene 30.10.201
Side 6 av 7 HELT ENIG DELVIS ENIG HVERKEN ELLER DELVIS UENIG HELT UENIG Er det sammenheng mellom de ulike delene av læreplanen Har du forslag til nytt navn på faget Andre kommentarer 6. KONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Forslaget vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser. Vennlig hilsen Erik Bolstad Pettersen divisjonsdirektør Eli Karin Flagtvedt avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. VEDLEGG: a Utkast til revidert læreplan for utdanningsvalg på ungdomstrinnet.docx a Høringsinstanser.xlsx 30.10.201
Side 7 av 7 J GENERELT POSITIV / HVERKEN ELLER j GENERELT NEGATIV LEGG TIL GENERELL KOMMENTAR LAGRE OG SEND INN LAGRE UTKAST s VIDERESEND T»Om direktoratet»kontaktinformasjon» Tlf: 23 30 12 00» post@utdanningsdirektoratet.no»bruk av informasjonskapsler Ansvarlig redaktør: Helge Lund 30.10.201