Realkompetansevurdering av voksne på andre språk enn norsk og samisk - høring om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven

Transkript

1 Frist for uttalelse 10. oktober 2019 Publisert dato 10. juli 2019 Vår referanse 2019/8600 Realkompetansevurdering av voksne på andre språk enn norsk og samisk - høring om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Ingen merknader til høringen 1. Innledning Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring forslag om endringer i forskrift til opplæringsloven om realkompetansevurdering av voksne i grunnskolen og videregående opplæring på andre språk enn norsk og samisk. Vi foreslår endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 4 og 6. Vi tar sikte på at en eventuell endring skal tre i kraft Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss. 2. Bakgrunn for forslaget I tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet for 2017 kk vi i oppdrag å sende på høring forslag om å endre forskrift til opplæringsloven slik at realkompetansevurderingen skal kunne foregå på et annet språk enn norsk og samisk. Oppdraget bygger på tiltak i Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse. I meldingen fremkommer det blant annet; "Bestemmelsen om at realkompetansevurdering i videregående opplæring skal gjennomføres 1/8

2 på norsk eller samisk, innebærer utfordringer, både for den enkelte innvandrer og for kvali seringsarbeidet med innvandrere. Sett i lys av økningen i antall yktninger som kommer til landet, vil kartlegging og avklaring av realkompetanse i en tidlig fase være et viktig virkemiddel for bedre og mer målrettede kvali seringsløp, og raskere overgang til arbeid eller utdanning." I meldingen er det understreket ere steder at det er viktig å ta i bruk ressursene innvandrere bringer med seg til landet, og sørge for at innvandreres kompetanse raskt kommer til nytte i arbeidslivet. Gode muligheter for kvali sering, opplæring og rask godkjenning av medbrakt kompetanse er sentrale faktorer for å lykkes med integreringsarbeidet. Realkompetansevurdering er et viktig virkemiddel inn i dette, og kan bidra til at voksne raskere når sine mål og kan komme seg i arbeid. 3. Kort om realkompetansevurdering Realkompetansevurdering har som formål å anerkjenne en persons kompetanse vurdert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet/ervervet. Gjennom vurderingen får den voksne dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Dette innebærer en annen metodisk tilnærming enn det som er vanlig i ordinær vurderingspraksis. Formålet er å nne ut av hva den voksne kan og å dokumentere dette. Realkompetansevurderingen fastslår om voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som grunnskoleopplæring/videregående opplæring gir. Godkjent realkompetanse kan gi den voksne dokumentasjon på godkjent kompetanse i fag, dvs. en dokumentasjon som er likeverdig med andre sluttvurderinger avkortet og tilpasset opplæringstilbud 4. Gjeldende rett Vi nner bestemmelsene om realkompetansevurdering (heretter forkortet til rkv) i opplæringsloven kapittel 4A om opplæring spesielt organisert for voksne, forskrift til opplæringsloven (heretter forkortet forskriften) kap. 4 om individuell vurdering for voksne og kapittel 6 om inntak til videregående opplæring. Bestemmelsene må ses i sammenheng. Som hjelp til å forstå regelverket om rkv har Utdanningsdirektoratet utgitt nasjonale retningslinjer for rkv av voksne i grunnskoleopplæringen og i videregående opplæring. I retningslinjene har vi tydeliggjort hvordan rkv skal gjennomføres innenfor de rammene som er fastsatt i regelverket. Voksnes rett til grunnskoleopplæring er regulert i opplæringsloven 4A-1. Retten til rkv i grunnskolen følger av forskriften 4-13 og 6-13, og vil gjelde for voksne som omfattes av 4A-1. Rkv for voksne i videregående opplæring er regulert i opplæringsloven 4A-3 og i forskriften 4-13 og For å bli realkompetansevurdert 2/8

3 etter bestemmelsene her, er det et vilkår at vedkommende fyller 25 år i løpet av året. (Det er to unntak fra det. For det første kan ungdom i særskilte tilfeller tas inn til videregående opplæring som er særskilt organisert for voksne dersom de oppfyller vilkårene i 3-1 tiende ledd. Disse skal ha et inntaksvedtak etter 6-48 og har rett til å bli realkompetansevurdert. For det andre kan ungdom som har brukt opp retten til videregående opplæring, og som søker om inntak til en friskole godkjent). I forskriften 6-46, som gjelder videregående opplæring, er det også fastsatt hvilket språk rkv skal gjennomføres på, norsk eller samisk. For grunnskolen kommer ikke dette frem verken i loven, forskriften eller retningslinjene. Gjennomføring av realkompetansevurdering Forskriften 4-13 oppstiller krav til hvordan rkv skal gjennomføres. Vurderingen av rkv til den voksne skal gjøres opp mot kompetansemålene i læreplanen for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og vurderingen skal vise om realkompetansen er likeverdig med kompetansen som er oppnådd gjennom grunnskoleopplæringen eller videregående opplæring. Det er kommunen som har ansvaret for at rkv i grunnskolen gjennomføres på en forsvarlig måte og innen rimelig tid. Tilsvarende ansvar har fylkeskommunen for gjennomføring av rkv i videregående opplæring. For voksne med rett til grunnskoleopplæring etter 4A-1 og videregående opplæring etter 4A-3, er vurderingen gratis. 5. Våre vurderinger Formålet med forslaget er å gi kommunene og fylkeskommunene en mulighet til å vurdere voksne minoritetsspråklige deltakeres kompetanse, når disse har lav kompetanse i norsk/samisk. Når det per i dag ikke er hjemmel til å bli realkompetansevurdert på andre språk enn norsk og samisk innebærer det at innvandrere ikke kan benytte seg av ordningen før de har tilegnet seg tilstrekkelig norskferdigheter. På den måten kan man gå glipp av ressursene som ligger i innvandreres kompetanse. Når det er sagt, er det viktig å merke seg at forslaget med å rkv på andre språk enn norsk og samisk ikke endrer noe i kravene som stilles til gjennomføringen av rkv i opplæringsloven med forskrifter og i forvaltningsloven. Ikke en individuell rettighet, men et tilbud som kommunen og fylkeskommunen kan velge å gi 3/8

4 Vi foreslår at det åpnes for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby rkv på et annet språk enn norsk og samisk dersom forholdene ligger til rette for det. Vi foreslår med andre ord ikke en individuell rettighet for den enkelte voksne, men et tilbud som kommunen og fylkeskommunen kan velge å gi. Det vil være et spørsmål om hva kommunen og fylkeskommunen kan tilby ut ifra rammefaktorer som økonomi og tilgang på språk- og fagkompetanse. 6. Krav til fagpersonene Krav til læreplankompetanse hos den/de som vurderer er like viktig når rkv skjer ved hjelp av andre språk som ved rkv på norsk eller samisk. Fagpersoner som gjennomfører en rkv må kunne beherske både fremmedspråket og norsk/samisk. Det innebærer at fagpersonen må kunne forstå fagterminologien både på fremmedspråket og på norsk/samisk. Det vil være av stor betydning at fagpersonen kan se sammenhengen mellom den kompetansen den voksne innehar (ev. i samtale, dokumentasjon) og kravene til kompetanse i læreplanen. Formålet må fortsatt være å sikre god kvalitet på rkv og lik praksis slik at ordningen har tillit og legitimitet, og at den voksnes rettsikkerhet ivaretas. Hvilke krav bør stilles til fagpersonen mht kompetanse i fremmedspråket? I forbindelse med en rkv kan det være slik at den voksne ikke kan norsk eller samisk godt nok til å uttrykke sin kompetanse i faget, og det kan derfor være hensiktsmessig at den voksne kan uttrykke seg på sitt eget morsmål, eventuelt om han eller hun veksler mellom norsk/samisk og det andre språket. I den forbindelse er det et spørsmål om den voksne kan få godkjent et helt fag gjennom en rkv dersom han eller hun ikke kan uttrykke seg på norsk eller samisk i det hele tatt. For eksempel er det et kompetansekrav i Vg3-læreplanen i ske og fangst under hovedområdet sikkerhet og miljø, at kandidaten skal kunne informere, rapportere og dokumentere arbeidsoppgaver og situasjoner på engelsk og norsk. Under hovedområdet drift er det et krav at kandidaten skal kunne utføre vakthold og utkikkstjeneste i henhold til instruks, og motta rorkommando på norsk og engelsk. Her er det eksplisitte språkkrav på norsk og engelsk som er ufravikelige ut i fra sikkerhetsbestemmelser. Er dere enige i at det åpnes for realkompetansevurdering på andre språk enn norsk og samisk? Helt enig D l i i 4/8

5 Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Legg til kommentar Bør man kunne godkjenne hele fag i de tilfellene kandidaten Velg ett eller ere alternativ ikke kan uttrykke seg på norsk/samisk? ikke kjenner til norsk fagterminologi (for eksempel «bærekraftig utvikling»)? Legg til kommentar 7. Økonomiske og administrative konsekvenser Fylkeskommunen og kommunen har det økonomiske ansvaret for gjennomføringen av henholdsvis videregående opplæring og grunnskoleopplæringen, jf. opplæringsloven 13-1, 13-3 og Forslaget har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det vises til at dette skal være en frivillig ordning for fylkeskommunene og kommunene. Hensikten med forslaget er at kommunene og fylkeskommunene, ut ifra den enkeltes kommunes/fylkeskommunes rammebetingelser og ressurser, kan legge til rette for et tilbud om rkv på et annet språk der det er behov. Er dere enige i at forslaget til endring ikke har vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser? Helt enig 5/8

6 Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Legg til kommentar 8. Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Paragraf 4-13 foreslås å lyde slik (endringer i kursiv): Realkompetansevurdering Vurderinga av realkompetansen til den vaksne skal gjerast i forhold til kompetansemåla i læreplanen for fag i læreplanverket. Vurderinga skal vise at realkompetanse er likeverdig med kompetansen som er oppnådd gjennom grunnskoleopplæringa eller vidaregåande opplæring. Det er ikkje mogleg å få godkjend fag i Vg3 i yrkesfaglege utdanningsprogram gjennom ei vurdering av realkompetansen som sluttvurdering. Vurderinga skal vere godkjend eller ikkje godkjend realkompetanse i heile eller delar av faget. Kommunen har ansvaret for vurderinga av realkompetanse i grunnskolen. Fylkeskommunen har ansvaret for vurderinga av realkompetanse i vidaregåande 6/8

7 opplæring. Kommunen og fylkeskommunen kan velje å gjennomføre vurderinga på andre språk enn norsk og samisk. Vurderinga skal utføras på forsvarleg grunnlag og utan ugrunna opphald. Realkompetansevurderinga er eit enkeltvedtak og kan påklagast til Fylkesmannen, jf Bruk av realkompetansevurdering til å avklare kva slags opplæring den vaksne har behov for er regulert i opplæringslova 4A-3 og forskrift til opplæringslova 6-46 og Paragraf 6-46 andre ledd siste punktum oppheves. 9. Merknader til forslag til endringer Merknad til 4-13: Tidligere tredje og fjerde ledd er slått sammen i et nytt tredje ledd. Det innebærer at kommunens og fylkeskommunens ansvar omhandles i første, andre og fjerde punktum. Det er ingen realitetsendring. I nytt tredje ledd tredje punktum er det fastsatt at kommunen og fylkeskommunen kan velge å gjennomføre vurderingen på andre språk enn norsk og samisk. Det betyr at norsk og samisk fortsatt er hovedspråket det skal realkompetansevurderes på, men at det åpnes for å gjennomføre rkv på andre språk. Dersom det realkompetansevurderes på andre språk enn norsk og samisk skal det ut ifra minstekravene i forskriften gjøres en forsvarlig vurdering av den voksnes 7/8

8 realkompetanse. Tidligere femte og sjette ledd er nye fjerde og femte ledd. Merknad til 6-46 andre ledd siste punktum: Som følge av endringen i tredje ledd oppheves denne delen av bestemmelsen. Lagre og send inn Lagre utkast Videresend utkast Om Utdanningsdirektoratet Kontaktinformasjon Tlf: post@udir.no Bruk av informasjonskapsler 8/8