opplæring i bedrift Kvalitet i videregående opplæring

Like dokumenter
Læreplanverket for Kunnskapsløftet

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Veileder for lærebedrifter i Agder

Bokas innhold er fritt tilgjengelig på under Opplæring i bedrift.

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

Om lærlinger og lærlingordningen

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

1.1 Tilsetting av lærling

Lærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune

Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

INFORMASJONSHEFTE TIL LÆREBEDRIFT

Det nye KRL-faget fra 2005*

Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen

Lærlingstrategi for Sarpsborg kommune

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

Lærling og lærekandidat

Verdier og mål i rammeplanene

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit

VEILEDER FOR LÆREBEDRIFTER I AGDER MARS 2016

Slik blir du lærekandidat

UKEPLANLEGGER. for lærere på ungdomstrinnet. Navn:

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

Dette er en underside

Slik blir du lærekandidat

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid

Gjennomføring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER

Lærlingeperm fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

Strategiplan for grunnskolen

til Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid

Den viktige overgangen. «Det 4-årige løpet»

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRETIDEN

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Innhold: Versjon 5 oktober

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Yrkesfagleg Grunnutdanning

TIPS OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

YRKESOPPLÆRINGS- NEMNDA HANDLINGSPROGRAM

Lærebedriftundersøkelsen

Hva vil det si å være lærebedrift?

Å være lærebedrift roller og oppgaver Tema 1

YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg2 Kjøretøy/Lakk/skade/Karosseri

Oslostandard Lærlingordningen i Oslo kommune

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Å være lærebedrift roller og oppgaver

HANDLINGSPLAN. Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder

Virksomhetsplan

Lærling i Rælingen kommune

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter

Vedtekter for. Opplæringskontoret Nord-Helgeland

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

HANDLINGSPLAN/ÅRSHJUL SOA 2018 HANDLINGSPLAN / ÅRSHJUL 2018

Pedagogisk plattform

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Overordnet del og fagfornyelsen

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

MUF konferansen Fagopplæringssjef Gunnar Pedersen

Prosjektplan. Vandreboka Mappevurdering som lim i et fireårig yrkesfaglig løp

Informasjon om Lærekandidatordninga. Bedrift. Elev. Skule

Transkript:

opplæring i bedrift Kvalitet i videregående opplæring Utdanningsavdelingen

11 12 01 10 02 09 03 08 04 07 06 05 ( ]

Kvalitet i videregående opplæring - opplæring i bedrift Som et bidrag i arbeidet med å tilrettelegge for god fagopplæring for lærlinger og lærekandidater er dette kvalitetsdokument utarbeidet. Dokumentet skal være et verktøy i arbeidet med å vurdere eget læringsmiljø. I forskriften til Opplæringslovas 2 1, Verksemdbasert vurdering er det bestemmelse om at: Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Kvalitetsdokumentet skal være et supplement til det arbeid som fagopplæringskontoret utfører overfor lærebedriftene og i sine kurs. Dokumentet gir noen generelle opplysninger, men trekker spesielt fram områder til bruk ved vurdering, jmf. 4-5 i forskriften til opplæringslova. Dette for å få en best mulig kvalitet på opplæringa ut fra yrkesopplæringsnemndas visjon om at arbeidslivet i Nordland skal ha fagarbeidere i verdensklasse. Reform 94 medvirket til flere kvalitative løft innenfor videregående opplæring. Denne reform er avløst av Kunnskapsløftet, en reform for hele grunnopplæringa som ble iverksatt fra 2006. Vi oppfordrer til å søke mer informasjon ved å lese Opplæringsposten, delta ved våre kurs, møter eller følg med på nettsiden vår www.nfk.no/utdanning Vi ønsker lykke til. Hilsen Yrkesopplæringsnemnda i Nordland [ )

Kvalitetsdokumentet er inndelt i tre deler: Kvalitetsområder som beskriver hoveddelene av opplæringen som bedriften gjennomgår med en lærling. Kvalitetskjennetegn som konkretiserer kvalitetsområdene. Målepunkter som kan brukes som kjennetegn på om lærebedriften har en god nok kvalitet innen de forskjellige kvalitetsområdene. Lærling skal i fortsettelsen leses som lærling og lærekandidat*. *Lærekandidat får begrenset opplæring med en sluttkompetanse som gir grunnlag for varig arbeid. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn Målepunkter Samarbeid skole og næringsliv. Elevene er utplassert i bedrift i VG1 og VG2 (prosjekt til fordypning). Det er inngått partnerskapsavtale mellom skole og bedrift. Skole og bedrift har i samarbeid utarbeidet en plan for utplassering, og planen følges opp. Utplassering vurderes av bedriften i samarbeid med faglærer mht. frammøte, utnyttelse av arbeidstiden, orden og oppførsel, initiativ, kommunikasjon og pauser. Skolen/faglæreren evaluerer prosjektperioden. Bedriftens arbeid med rekruttering, mottak og introduksjon av nye lærlinger. Bedriften markedsfører seg selv, yrkesfagene og sine egne lærefag. Bedriftens system for intervju av lærlinger. Bedriftens system for mottak/introduksjon av nye lærlinger. Bedriften deltar på skolebesøk i ungdomsskolen og i videregående skoler. Bedriften legger til rette for besøk av både elever, lærere og foreldre. Bedriften gjennomfører intervjuene ut fra egen samtaleguide. Bedriften tydeliggjør gjennom intervjuene hvilke forventninger som stilles til lærlingen. Bedriften sørger for at elevens attester, mappe, sertifikater og annen dokumentasjon av faglig karakter framlegges i intervjuene. Bedriften har en skriftlig plan for mottak/introduksjon av ny/e lærling/er, og den følges i praksis. Det er en navngitt ansatt i bedriften (faglig leder) som har ansvar for mottak/introduksjon for den enkelte lærling. Lærlingen er tilfreds med hvordan han/hun ble tatt imot i bedriften. Lærlingen kjenner til regler og rutiner og lønns- og arbeidsforhold som gjelder for lærestedet. Lærlingens informasjon er samlet i egen opplæringsperm. Ansvarspersoners kompetanse og lærlingordningens f orankring i bedriften Lærekontrakt inngås og lærlingens/ lærebedriftens ansvar tydeliggjøres. Ansvarlig leder har inngående kjennskap til lover og regler for fagopplæring, og har gode systemer/rutiner i egen bedrift. Lærekontrakt er inngått og sendt fylkeskommunen i løpet av 3 uker etter oppstart av læreforholdet. Lærlingen blir kjent med alle ansvarspersoner, faglig leder, instruktør, tilsynsrepresentant i løpet av oppstartsperioden. Lærlingen mottar en grov plan for sin opplæring ved oppstart av læreforholdet. Ansvarlig leder kan vise til og slå opp i lov og forskrifter om fagopplæring. Ansvarlig leder kjenner til de administrative rutinene for fagopplæring i bedriften. Ansvarlig leder i større bedrifter legger til rette for samarbeidsarenaer for faglige ledere, instruktører og tilsynsvalgte. ( 4 ]

Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn Målepunkter Faglig leder, instruktør og tilsynsrepresentant kjenner til innholdet i læreplanene. Faglig leder og instruktør er flinke til å forklare, vise og veilede. Instruktør er tilgjengelig for lærling Faglig leder kjenner lov- og forskriftsbestemmelsene for videregående opplæring i bedrift. Instruktøren gir uttrykk for at faglig leder tar ansvar for *lærlingenes helhetlige opplæringsløp. Faglig leder, instruktør og tilsynsrepresentant er faglig dyktige. Faglig leder, instruktør og tilsynsvalgt har deltatt på fylkeskommunens kurs Lærlingen gir uttrykk for at faglig leder og instruktør er flinke til å forklare, vise og veilede. Lærlingen gir uttrykk for at faglig leder, instruktørveileder og tilsynsrepresentant er faglig dyktige. Faglig leder og instruktør har deltatt på kurs. Lærlingen gir uttrykk for at instruktøren er tilgjengelig. Faglig leder og instruktør har evne til å få kontakt og kan kommunisere med ungdommen Bedriften har en synlig tilsynsrepresentant (lære-bedrifter med mer enn 4 ansatte). Lærlingen gir uttrykk for at det er lett og prate med faglig leder og instruktør. Tilsynsrepresentanten kjenner sitt ansvarsområde. Tilsynsrepresentanten utfører bedriftens interne tilsyn i samarbeid med faglig leder. Lærlingen har en konkret opplevelse av at tilsynsrepresentanten har utført sitt arbeid. Planlegging av opplæringen Gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen. Lærlingens motivasjon og engasjement. Bedriften planlegger sin samlede opplæringsvirksomhet. Lærling og instruktør vurderer jevnlig hvordan opplæringen fungerer. Lærlingsamtaler minimum hvert halvår Bedriftens system for å vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i læreplanen (Bedriftsbasert vurdering). Lærlingens kjennskap til målene i læreplanen. Bedriften har plan for sin samlede opplæringsvirksomhet, og planen følges. Lærlingen gir uttrykk for tilfredshet med instruksjon, rådgiving og veiledning. Lærlingen gir uttrykk for god kommunikasjon med instruktør om hvordan opplæringen fungerer. Instruktør gir uttrykk for god kommunikasjon med lærling om hvordan opplæringen fungerer. Bedriften gjennomfører ½-årige lærlingsamtaler. Bedriften har mal for ½-årige samtaler og følger denne i praksis www.nfk.no/utdanning Bedriften fører skriftlig referat fra den ½-årige lærlingsamtalen. Referat undertegnes også av lærlingen. Lærlingen gir uttrykk for tilfredshet med samarbeidet med andre i lærebedriften. Bedriften har et system for lærebedriftsbasert vurdering, jmf. 2-1 i forskriften til opplæringslova. Bedriften kan dokumentere at de følger systemet i praksis. Bedriften dokumenterer at resultatene fra den lærebedriftsbaserte vurdering følges opp med forbedringstiltak. Bedriften har inngått avtale med fagopplæringskontoret om bruk av nye vurderingsformer - mappemodellen Lærlingen gir uttrykk for kjennskap til hva som skal læres. Lærlingen fører opplæringsbok / logg [ 5 )

Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn Målepunkter Forberedelse til kompetanseprøve, fag-/svenneprøve. Utstyr / hjelpemidler Resultat av opplæringen Lærlingen som fagarbeider. Lærlingens trivsel i bedriften. Lærlingen er motivert for å lære. Oppmelding til fag-/svenneprøve (Kompetanseprøve for lærekandidater). Bedriften har utstyr og hjelpemidler i tråd med læreplanens og bransjens krav. Lærekontrakten heves eller endres ved behov. Lærlingens evne til å fungere som fagarbeider. Lærlingen gir uttrykk for trivsel. Lærlingen har lite fravær. Instruktør gir uttrykk for at lærlingen tar initiativ. Lærlingen er tilfreds med sin egen evne til å ta initiativ. Instruktør er tilfreds med lærlingens arbeidsinnsats. Lærlingen er tilfreds med egen arbeidsinnsats. Preutfylt oppmeldingsskjema fra fagopplæringskontoret returneres i utfylt stand om lag 2 måneder før utstått læretid. For lærlinger som har fulgt mappemodellen vedlegges samleskjema. Lærebedriften planlegger/avklarer den praktiske prøven sammen med prøvenemnda. Faglig leder er tilfreds med utstyret og hjelpemidler. Instruktør er tilfreds med utstyret og hjelpemidler. Lærling er tilfreds med utstyr og hjelpemidler. Faglig leder vurdere lærlingens progresjon og følger eventuelt opp med nødvendige endringer i lærekontrakten (evt. fra/til opplæringskontakt). Andel lærekontrakter som heves er lav. Andel som ikke består fag-/svenneprøven er lav. Andelen som har bestått/bestått meget godt er stor. Lærlingen bidrar vesentlig til bedriftens verdiskaping. Lærlingen har lite fravær. Lærlingen forholder seg til arbeidsreglementet. En lærebedrift som lykkes er den som: Tidlig velger ut sin lærling. Har gode introduksjons- og mottaksrutiner. Orienterer fra første dag om sine mål for opplæringen og forventningene til lærlingen. Fremstår som tydelige ledere og som gode forbilder. Gjør nødvendige grep hvis lærlingen ikke er egnet for faget. Tar tak i og avklarer eventuelle problemstillinger. Involverer lærlingen på lik linje med øvrige ansatte. Smarte lærebedrifter gir god fagopplæring Lærebedriftens ansvar er å gi opplæring i samsvar med målene i læreplanen. Faglig leder har det faglige ansvaret for at opplæringen planlegges, vurderes og dokumenteres. Opplæringen foregår på den måten at lærlingen øser av fagarbeidernes kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Fagarbeideren er lærlingens faglige- og sosiale forbilde! Opplæringen skal gi best mulig faglig og økonomisk utvikling i bedriften. Derfor er det viktig at de med ansvar og de som skal være forbilder, får innsyn i hva som er lurt og ikke. Instruktøropplæringen har som mål å bidra til at bedriftene utvikler sin opplæringskompetanse til beste for alle parter. Den gamle holdningen; vi har alltid drevet med opplæring og at lærlingene består fagprøven, er ut. Det er smart å utvikle bedriften til en lærende organisasjon som fokuserer på å bli enda bedre! God opplæring gir gode og selvstendige fagarbeidere som utvikler egne ferdigheter og bedriftens kompetansebase på viktige og avgjørende områder. Lærlinger som får god opplæring bidrar raskere til utvikling og verdiskapning. Nordland Fylkeskommune tilbyr gratis instruktørkurs, med formål å stimulere til god fagopplæring i et næringsliv i utvikling og konkurranse. Tilbudet presenteres på vår hjemmeside: www.nfk.no/utdanning/opplæring i bedrift/kurstilbud. Vel møtt! ( 6 ]

Læringsplakaten Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som skal gjelde for alle skoler og øvrige opplæringssteder. Skolen og lærebedriften skal: 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. [ )

11 12 01 10 02 09 03 08 04 07 06 05 For mer informasjon: Telefon 75 65 02 00 E-post: nordland.fylkeskommune@nfk.no www.nfk.no/utdanning Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Grafisk produksjon: Lundblad Media Bodø AS.