Prosjektbeskrivelse landstrøm (obligatorisk vedlegg som skal lastes opp i elektronisk søknad) (Skriv kort. Legg ved vedlegg dersom behov, men beskriv likevel kort punktet det gjelder i skjemaet.) Søknadsfrist 15.09.16. Levert revidert 10.11.2016. Tildeling kunngjøres desember 2016. Presentasjon av søker Kort beskrivelse av selskapets beliggenhet, antall ansatte, selskapsstruktur, markedssituasjon, historikk, økonomi, nøkkeltall og bakgrunn for prosjektet. Årsrapport for 2015 inkl. noter med styre- og revisjonsberetning skal legges ved søknaden. Oslo Havn er Norges største gods- og passasjerhavn. Mellom 50 og 70 skip anløper Oslo Havn hver uke med gods og passasjerer. Oslo Havn KF er et kommunalt foretak som tilrettelegger for sjøtransport og tilbyr tjenester skipene trenger når de ligger til kai. Årlig håndteres mer enn 5 millioner tonn gods, og nesten 7 millioner passasjerer. Formål: Oslo Havn KFs hovedformål er å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift. I dette ligger det å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport og føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet. Oslo Havn KF skal også forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte. Historikk: Oslo havn har en strategisk beliggenhet innerst i Oslofjorden. Havna ligger naturlig beskyttet og har liten tidevannsforskjell, ± 30 cm. Her ble byen etablert. Fra å være et enkelt havneanlegg innunder Ekebergåsen, har havna utviklet seg til å dekke store deler av byens sentrale sjøside. I havna foregår et mangfold av ulike aktiviteter tett innpå hverandre. Varer og mennesker kommer og drar, alt skal foregå raskt, til rett tid, økonomisk effektivt og med vekt på sikkerhet for passasjerer og gods. Havna har gjennomlevd mange faser, fra seil til damp til forbrenningsmotor, med tilhørende endringer på landsiden. Omlastingen har utviklet seg fra simpel håndkraft via intrikate tekniske systemer til dagens lo-lo- og ro-rohåndtering. Allerede i 1735 kom den første lovreguleringen av havnevirksomheten i Norge. På denne tiden dreide havneoppgavene seg om å sørge for tilstrekkelig dybde ved hjelp av mudring, tilstrekkelig med fortøyningsinnretninger og å holde oppsyn i havna. I 1842 kom en ny lov, like etter at det kommunale selvstyret var innført. I denne loven ble det fastslått at byens havnevesen skulle være et kommunalt anliggende, men med sin egen økonomi og under statens overoppsyn. Oslo Havn KF har i dag ca. 90 ansatte og omsetning i 2015 var 284 MNOK. Vi er en offentlig havn og følger Havne- og farvannsloven. Vi har derfor mottaksplikt og er slik pålagt å ta imot et hvert skip som ønsker å legge til kai, så sant vi har plass og kapasitet til det. Oslo Havn KF ønsker med dette å søke om 100 % støtte til å bygge en landstrømløsning til terminalen for utenlandsferger på Utstikker II. Denne terminalen benyttes per i dag av to fergeselskaper, DFDS og Stena Line. Stena Line ligger ved kai på terminalen kun 1 time 6 dager i uken, mens DFDS ligger 6-7 timer i gjennomsnitt hver dag hele året med unntak ved årlige dokkingsperioder (se vedlegg liggetid og antall anløp).
DFDS har fraktet passasjerer mellom København og Oslo i mer enn 150 år. DFDS har installert katalysatorer på hjelpemotorene og reduserer slik opp mot 80 prosent av NOx-utslippene når de ligger til kai. Selskapet har satset på denne teknologien i sine skip siden 2007. Oslo Havn KF ønsker å bidra til en positiv utvikling for mer miljøteknologi innenfor sjøtransporten og søker herved om en fleksibel løsning i terminalen slik at den skal kunne brukes av flere skip. Løsningen skal være langsiktig og må slik ta høyde for eventuelt nye skip og nye fergelinjer. Det gjør at løsningen blir dyrere enn om den skal tilpasses helt konkret skip. Oslo Havn KF vil gjerne bidra til at aktørene i markedet skal bli med på å finne den beste løsningen og vi vurderer å kjøre en innovativ anskaffelse spesielt med tanke på løsningen på kaia, for å finne en robust og fleksibel løsning for passasjerferger av denne typen. Det kan ta litt lenger tid, men det kan også være banebrytende i forhold til å utruste flere kaier til utenlandsferger med en fleksibel løsning for å dulte rederiene i retning av å installere landstrøm og eventuelt hybridløsninger ombord i skipene. Kort beskrivelse av landstrømanlegget (som kan offentliggjøres ved evt. vedtak om støtte) Stikkord: lokasjon, antall tilkoblingspunkt, spenning, frekvens og hvilke typer fartøy som kan benytte seg av anlegget/anleggene. Utstikker II på Vippetangen i Oslo Havn Et tilkoblingspunkt for skip, men vi ønsker også å utrede for mulig hybridløsninger til framtidens skip, og se nærmere på hvordan eventuelt denne infrastrukturen kan brukes til annen elektrifisering i, eller i nær tilknytning til, havnebyen Oslo. Spenning: 11 kw Frekvens: 50 Hz Utenlandsferger (ro/pax) først og fremst. Generelt trenger ferger av den størrelsen som nå ankommer Utstikker II 2,5 til 3 MVA når de ligger til kai når det tas hensyn til spissbelastning. Det gir: 3 MVA *0,9 * 1 000 = 2700 kw De fergene som i dag benytter terminalen er eldre med lavere virkningsgrad på bunkers enn nyere skip når elektrisk kraft produseres med hjelpemotorer og det anslås til ca. 35 prosent energieffekt, mens elektrisk strøm har 100 prosent utnyttelse. Fergene har en effektbelastning på ca. 2000 kw ved bruk av landstrøm og forbruker bunkers tilsvarende 5714 kw når kraften produseres ombord. I gjennomsnitt bruker DFDS litt i overkant av to tonn drivstoff ved landligge hver dag. Aktivitet i havnen Beskriv kort antall skip, skipstyper og liggetid. Se ellers obligatorisk vedlegg "Beregning av kwh-potensial" som skal fylles ut og legges ved søknaden i tillegg til mer detaljert dokumentasjon av underlaget for beregning av kwh-potensial. Passasjerferger til utlandet har gått fra Oslo siden før 1970. De er definert som en del av stamnettet for transport i Norge, og vil fortsette å være en viktig transportåre til og fra Oslo i uoverskuelig framtid. Utstikker II er definert som en av to fergeterminaler i Oslo Havneplan for 2030, hvorav én allerede er utstyrt med landstrømanlegg. Oslo Havn jobber for å få en økning på
40 prosent i antall passasjerer innen 2030. Denne veksten kan kreve nye linjer og nye skip (s.24 i Havneplanen 2013-2030). Antall fartøy som anløper Utstikker II: DFDS Pearl, DFDS Crown, Stena Saga Antall anløp i 2015: Pearl = 182, Crown = 172, Stena Saga = 316 Effektbehov per skip når de ligger til kai: Pearl og Crown = 2 MW, Stena Saga = 2,2 MW Liggetid timer i 2015: Pearl = 182 * 6,5 timer, Crown = 172 * 6,5 timer, Stena Saga = 316 * 0,5 timer Teknisk anlegg Beskriv kort den tekniske løsningen knyttet til landstrømsystemet (omformer, container, trafo, kontrollsystem), kabel og plugg til fartøy (inkl. evt. trommelløsning), kabel og fremføring i havn i og evt. behov for økt kapasitet i hhv. eget og overliggende nett (kontakt med lokal nettleverandør skal i så fall dokumenteres). Legg ved kart som viser lokasjoner inkl. tilkoblingspunkter. For hvert tilkoblingspunkt skal det angis spenning(er), frekvens(er), makseffekt og hvilke typer fartøy som kan benytte seg av tilkoblingspunktet. Landstrøm løsningen på Utstikker II skal levere 11kW i henhold til ISO standard. Nettleverandør leverer 11 kw fra egen trafo til trafo for landstrømanlegget. Bryteranlegget med tilhørende måler blir plassert på Vippetangen. Kabler trekkes ut til kaikant med løfteanordning og plugg iht ISO standard. Dette er utredet i samarbeid med nettleverandør (Hafslund Nett). Løsningen har vært utredet og kabler er trukket til Vippetangen, men må graves og trekkes ut til terminalen og videre ut til kaikant. Under viser vi noen utdrag fra utredningen som Civitas gjorde for oss i 2008. Prinsippet er det samme for å en enkel landstrømløsning til utenlandsfergene.
Prosjektkostnader Beskriv investeringskostnadene knyttet til prosjektet: innkjøp og montasje av landstrømanlegg (omformer, container, trafo, kontrollsystem, bygg), kabel og plugg til fartøy (inkl. evt. trommelløsning), kabel og framføring innenfor havn, anleggsbidrag til nettselskap, samt kostnader til prosjektering og prosjektoppfølging/byggeledelse. Evt. andre kostnadsposter må beskrives. Alle tall skal oppgis ekskl. mva. Kun kostnader som påløper etter søknadstidspunkt kan tas med, og kostnadene skal kun være merkostnader ved å etablere landstrømanlegget. Beskriv evt. egeninnsats ved bruk av eget personell i form av antall timer og en timesats. Det skal oppgis hvordan tallene er fremkommet (tilbud, estimater, erfaringstall e.l.) og kopi av evt. tilbud skal legges ved søknaden. Hvis det skal gjennomføres en anbudsprosess skal denne kort beskrives her. Estimerte kostnader for landstrømløsning til passasjerferger på Utstikker II Disse estimatene er basert på tidligere utredninger, kunnskap om infrastruktur i området, dialog med ulike relevante parter, og nye vurderinger vi har gjort i henhold til utlysningen av landstrøm konkurransen. Dersom vi går for å bygge en enkel landstrømløsning til utenlandsfergene på Utstikker II, kan den ferdig prosjekteres og legges ut på anbud i 2017. Det vi ikke har lagt inn i prosjektkostnader er de kostnadene vi ikke vet noe om. Dersom vi skal gå for en bredere løsning som inkluderer tilrettelegging for hybridskip og annen bruk av den elektriske infrastrukturen når skip ikke ligger til kai, så må dette utredes først. Og kanskje krever det en mer innovativ anskaffelse for å komme fram til mulige løsninger. Dette kan hende kan ivaretas bedre gjennom annen støtte i Enova, siden det vil kreve mer forarbeid og utredninger før anskaffelsen kan settes i gang. Enova søknad - estimert budsjett Prosjektering 1 000 000 Prosjektoppfølging og byggeledelse 1 000 000 Maskiner og utstyr Kabelframføring og oppgradering ellers 500 000 Etablering av nødvendig transformator 2 000 000 Inkluderer fleksibel løsning på kaikant for å sørve flere skip i framtiden 3 000 000 Kjøp og montering av utstyr til landstrømanlegget (anskaffelse og bygging) 500 000 Nettstasjon HAV, målere, brytere og styring av anlegg 1 000 000 Fram til Hafslund nettstasjon på Vippetangen 1 000 000 Søknadssum 10 000 000
Prosjektfinansiering Beskriv hvordan prosjektet skal finansieres (inkl. omsøkt støtte fra Enova). Dette kan f.eks. bestå av egenkapital, egeninnsats og/eller lån. Hvis det er søkt om støtte fra andre statlige ordninger eller NOx-fondet skal dette oppgis her. Oslo Havn KF søker om 100 prosent støtte fra Enova Oslo Havn KF har jobbet med landstrøm i mer enn ti år. Oslo havn KF har satt av kr 1,000 mill i budsjettet for 2016 og tilsvarende beløp i 2017 for utredning og planlegging av landstrøm på Vippetangen. Det er også satt av kr 1,000 mill i året i økonomiplanperioden frem til 2020 til dette formål. I tillegg er det gjort investeringer i høyspentkabler. Dette er omtalt på neste side. Oslo Havn KF har investert i å kartlegge luftutslipp, hente inn nødvendig spisskompetanse og foreta utredninger på landstrøm løsninger i henhold til standardene. Det betyr at det ikke er satt av nok penger til en fiks ferdig landstrømløsning til passasjerferger på Utstikker II. Ingen av kundene som benytter denne kaia per i dag etterspør landstrøm. Havner er selvfinansierende og bygger det som skal til for å gi de tjenester kunder etterspør. Støtte fra Enova på dette området er derfor nødvendig for at en landstrømløsning skal stå klar innen kort tid. Oslo Havn KF syns det er bra at Enova er tydelige og klare på at dere ønsker å bidra til å få infrastrukturen på plass, selv om vi i utgangspunktet syns det bør være opp til partene som skal anvende løsningene å velge type teknologi. Prinsippene om å ha miljøeffekt i fokus, for så å finne rett teknlogi er beskrevet i Oslo Havn KFs landstrøm policy (se vedlagt landstrøm policy i Oslo Havn KF). Vi søker derfor om å få fullfinansiert en ferdig landstrømløsning på kaia, for å se om vi sammen kan dulte eller «nudge» selskapene til å kartlegge og vurdere landstrøm/hybdrid som en framtidig løsning. Prosjektorganisering Gi en kort oversikt over prosjektorganisering, inkl. underleverandører og evt. prosjektpartnere. Organisering for gjennomføring av prosjektet Oslo Havn KF har hatt et team på tre personer som har jobbet med utredninger og hatt en dialog med kunder og andre parter som skal til for at prosjektet skal lykkes. Dersom vi får støtte fra Enova vil det bli opprettet en prosjektgruppe med den rette komptansen. Det betyr at prosjektet vil gå over i fasen for prosjektering og utbygging. Det blir Utbyggingssekjonen, under Eiendomsdirektør, Åsa Nes, i Oslo Havn KF som trer inn i arbeidet. Prosjektering og bygging vil bli utført med innleid ekstern kompetanse i samarbeid med Utbyggingsseksjonen i Eiendomsavdelingen i Oslo Havn. De har lang erfaring og vil slik bidra til å sikre en profesjonell oppfølging. Underleverandører og prosjektpartnere blir først avklart etter en anskaffelsesprosess er gjennomført.
Framdriftsplan Beskriv kort viktige faser og milepæler i prosjektet. 2016 Desember dersom tilsagn om støtte fra Enova. Vurdere om prosjektet bør settes i gang og se på detaljer for mulig framdrift for 2017 til juli 2018. Første halvår 2017 Avklare behov for flere utredninger, prosjektere ferdig løsning, og sette i gang anskaffelsen for den konkrete løsningen som velges. Andre halvår 2017 Fullføre anskaffelsen og signere kontrakter. Starte graving og legging av kabler i lavsesongen for fergeselskapene og når de ligger i dokk (sen høst og vinter) Første halvår 2018 Fullføre byggingen av løsningen og gjøre klart et tilkoblingspunkt på kaikant Utstikker II som i følge krav fra Enova skal være klart i juli 2018. Risikovurderinger Er det spesielle risiko elementer i prosjektet? Gi en kort beskrivelse av prosjektets risiko og risikoavlastende tiltak. (Stikkord: virksomhet, investeringer, drift og teknisk risiko, miljørisiko.) Fordeler og utfordringer med landstrøm til passasjerfergene i Oslo Havn Oslo Havn KF er inne i en endringsprosess. Vi reduserer antall ansatte og vil jobbe enda mer effektivt. Etter planen blir vi færre ansatte ute på kaia som kan ta seg av drift og vedlikehold. Tjenester vil bli kjøpt inn. Oslo Havn KF har derfor vært opptatt av at landstrømanlegget helst bør forvaltes og vedlikeholdes av brukeren. Det tilsvarer den løsningen vi har i dag med Color Line, som selv leier inn driftsleder og vedlikeholder landstrømløsningen på kaia. Denne modellen er å betrakte som best for alle parter i et langsiktig perspektiv. Det er vel viktig at fergeselskapet er kunde både hos nettselskapet og kraftleverandør for å unngå problematikk rundt salg av kraft. Enova ønsker å bidra til at vi får flere landstrømbrukere i Norge ved at infrastrukturen skal stå klar til bruk på kaia. Det kan bety at havner skal bygge, drifte og vedlikeholde landstrømanleggene selv, eller kjøpe inn denne tjenesten. Det at havnene selv står for drift og vedlikehold av anleggene kan bli mer relevant på containerterminalen på Sjursøya, der flere ulike skip anløper, enn på kaiene til passasjerfergene som har faste skip i rute. Landstrømløsningen til utenlandsfergene, som vi nå søker støtte til, brukes kun av to passasjerferger. Den ene har relevant liggetid for landstrøm, den andre har for kort liggetid for å investere i landstrøm. Fra Oslo Havn KF sin side er det ønskelig at fergeselskapet selv tar over drift og vedlikehold av anlegget på sikt, og derfor vil løsningen som velges være i tett dialog med dagens brukere får og sikre en løsning som er tilrettelagt for mulige nybygg i framtiden. Fordeler: Strømkabler og kapasitet er tilrettelagt nær Utstikker II. Oslo Havn KF har allerede brukt
nærmere 6 millioner til utredning og dratt kabler til området for ca. 4 millioner kr. Enova har støttet nåværende landstrømprosjekt med ca. 1,5 million kr. Kabler må skjøtes og trekkes ut til terminalen. Det gjenstår en konkret prosjektering til et ferdig landstrømanlegg. Støtte fra Enova er helt avgjørende for om det blir bygd en landstrømløsning her innen kort tid, som kanskje ikke blir tatt i bruk med det aller først. Hafslund har en nettstasjon nær Utstikker II der anlegget kan kobles til, med målere og brytere. Oslo Havn KF og Hafslund har en god dialog om løsninger og pris for å løse oppgaven. Terminalbygget har plass til eget bryteranlegg. Bygget eier Oslo Havn KF. Vi vurderer også en løsning for å trekke landstrømanlegget ut på kaia innenfor ISPS sonen. Dette vil sikre tilgjengelighet for brukerne, og samtidig lette sikkerhetsrutiner knyttet til høyspent anlegg. Kaia på Utstikker II er en blokkmurskai med bakenforliggende fyllmasser, dvs det er slik lite armering og andre hindre for å få trukket kabler helt ut til kaikant. Det koster å grave grøfter og legge kabler, men få hindre reduserer risiko for utsettelser og uforutsette problemer i prosjektet. Løsningen er delvis utredet og prosjektert, men fleksibel løsning på kaia mangler. For å finne den beste løsningen vil vi vurdere å benytte metoden innovativ anskaffelse for å åpne for ulike løsninger og ulike samarbeid leverandører i mellom. Vi beskriver behov og får inn ulike løsninger som vurderes i samarbeid med rederi. Trenger ikke omformer vi tilbyr kun 50 Hz. Det er ikke behov for 60 Hz på dagens ferger. Det reduserer kostnadene. Vi tror heller ikke det blir et behov for 60 Hz på framtidens passasjer- og ro/ro ferger som denne kaia skal brukes til. Daglige anløp hele året. Faste skip i fast rute. Det er lite tid for andre skip å benytte landstrøm på denne kaia. I så måte kan det være smartere å tilpasse løsningen til akkurat de skipene som går eller skal gå akkurat her i perioden 2020-2030, og slik redusere kostnaden knyttet til den fleksible løsningen på kaia. Kan dette kombineres med lokale ferger som trenger lading over natten er uvisst, men verdt å ta med i betraktningene. Ulike løsninger vil bli vurdert. En ferdig landstrømløsning på kaia i Oslo kan dulte (nudge) kunder og andre havner til å velge landstrøm som løsning i skip og ved oppgradering av kaianlegg til passasjerferger. Landstrøm er et effektivt tiltak for å redusere CO2 utslippene i Oslo havn. Utenlandsfergene står for den største andelen av CO2 utslipp i Oslo havn (31 %). Det er flere tiltak som kan redusere potensielt helseskadelige luftutslipp fra havn og sjøtransport, men landstrøm er svært effektivt for å redusere klimagassutslipp. Utfordringer: Fleksibel løsning på kaia koster mer. Det koster mer for å ha mulighet til å tilby landstrøm og eventuelt ladestrøm til ulike skip. En mobil løsning på kaia er estimert til 2,5-3 millioner kr. Det vil koste mer enn en fiks ferdig løsning til ett eller to skip. Dette må prosjekteres og vurderes før løsning velges. Kundene har ikke inngått noen intensjonsavtale, men vi har en god dialog med selskapene. Med full støtte fra Enova kan Oslo Havn bygge en løsning, uten å måtte belaste kunden for denne investeringen, samtidig som en landstrømløsning for rederiene blir billigere. Oslo Havn har hele tiden sagt at vi gir støtte til andre passasjerferger på lik linje som vi har gjort for Color Line (2 millioner kr.), resten må brukeren selv bekoste. Med støtte fra Enova kan vi endre dette til å bidra med mer og få i gang dialogen om en
faktisk løsning på kaia. Oslo Havn KF har mottatt noe støtte fra Enova til landstrøm allerede. Vi har allerede brukt 6 millioner kr. til utredninger og kabler til landstrøm på Vippetangen. Løsningen skulle kunne tilby to cruiseskip og en passasjerferge landstrøm. Enova har støttet det prosjektet med ca. 1,5 millioner kr. Det kan komme nye skip og eller nye linjer, som gjør det vanskelig å velge riktig landstrøm løsning akkurat nå. De skip som går i linjen i dag er henholdsvis 27 og 22 år gamle. Det er derfor grunn til å anta at de vil bli erstattet i løpet av noen år. Oslo Havn fortsetter å ha en tett dialog med kundene, slik at prosessen med å bygge riktig løsning for framtiden skal kunne avklares underveis i prosjektet. Det bygges ingen landstrøm løsning på Utstikker II i nær framtiden uten Enova støtte. Dialogen vi har med kundene viser at de har ingen umiddelbare planer om å installere landstrøm. Det betyr at fristen Enova har satt om ferdigstilling juli 2018 ikke er den meste hensiktsmessige for å sikre bruk, men det vil kunne bidra til å bevege ulike aktører. Håpet er at med mye støtte fra Enova kan vi sammen dulte kundene i retning av å velge denne teknologien og kanskje fremskynde prosessen for å få nye skip med landstrøm. Forventede driftskostnader av landstrømanlegget for Oslo Havn KF Dette er et viktig punkt for Oslo Havn KF å få belyst, også med tanke på at anlegget kan bli stående i tre år etter ferdigstilling uten bruker og skal likevel driftes og vedlikeholdes selv om det ikke skulle komme skip som kobler seg på. Dette er et usikkerhetsmoment som vi ønsker å kartlegge bedre som en del av prosjekteringen. Hvem som skal være driftsleder for anlegget må vurderes nærmere før vi tar en beslutning på dette. Obligatoriske vedlegg til søknaden Vedl.nr. Prosjektbeskrivelse iht. mal 1 Beregning av kwh-potensial iht. mal 2 Dokumentasjon av kwh-potensial (Civitas rapport 2008, 3 sendes i egen epost) Årsrapport for 2015 inkl. noter med styre- og 4 revisjonsberetning Andre vedlegg Kart fra Hafslund Nett (kabler på Vippetangen) 5 Vesentlig manglende dokumentasjon eller opplysninger vil føre til at søknaden avvises.